28.04.2014 Views

TYSK MINIGRAMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS - Minskole.no

TYSK MINIGRAMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS - Minskole.no

TYSK MINIGRAMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS - Minskole.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>TYSK</strong> <strong>MINIGRAMATIKK</strong> <strong>OG</strong> <strong>ENKLE</strong> <strong>SPRÅKTIPS</strong><br />

Substantiv<br />

Artikler<br />

Adjektiv<br />

Pro<strong>no</strong>men<br />

Verb<br />

Preposisjoner<br />

Tallene<br />

Alfabetet<br />

Klokken<br />

Dagene<br />

Noen viktige tyske forkortelser<br />

Nye tyske rettskrivningsregler<br />

Alle ord som har fått endret skrivemåte i henhold til de nye tyske rettskrivningsreglene er markert med blått.<br />

SUBSTANTIV<br />

Tyske substantiv skrives alltid med stor forbokstav. De har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn, intetkjønn. Det grammatiske kjønn - genus -<br />

stemmer ikke alltid overens med det naturlige kjønn - sexus. Det heter for eksempel der Vater, die Mutter og das Kind, mens en pike heter<br />

das Mädchen.<br />

Når en skal finne ut hvilket kjønn et tysk substantiv har, finnes det <strong>no</strong>en regler som kan være til hjelp, selv om det også finnes unntak fra<br />

reglene. Vi tar utgangspunkt i endelsene - suffiksene:<br />

Hankjønn<br />

Substantiv som ender på:<br />

Fremmedord som ender på:<br />

-el der Löffel -ant der Fabrikant<br />

-er (avledet av verb) der Wecker* -ast der Palast


-ich der Teppich -eur/-ör der Friseur, Frisör<br />

-ing der Hering -ier der Kavalier<br />

-ling der Frühling -ismus der Realismus<br />

-s der Schnaps -ist der Humanist<br />

-or<br />

der Humor<br />

*Unntak: bl.a. die Mutter, die Schwester, die Tochter, die Steuer<br />

Hunkjønn<br />

Substantiv som ender på:<br />

Fremmedord som ender på:<br />

-e die Lage, die Hilfe* -a die Kamera<br />

-ei die Bäckerei -ade die Serenade<br />

-heit die Dummheit -age die Garage<br />

-keit die Tapferkeit -anz die Allianz<br />

-in die Reiterin -enz die Konkurrenz<br />

-schaft die Eigenschaft -ie die Linie<br />

-ung die Achtung -ik die Politik<br />

-t (avledet av verb) die Geburt, die Fahrt -ion die Religion, die Nation<br />

-ur<br />

die Zensur<br />

*Unntak: bl.a. der Buchstabe, der Friede, der Funke, der Gedanke, der Name, der Same, der Wille, der Junge<br />

Intetkjønn<br />

Substantiv som ender på:<br />

Fremmedord som ender på:<br />

-chen das Blümchen -ett das Duett<br />

-lein das Fräulein -in das La<strong>no</strong>lin<br />

-tum das Eigentum* -ol das Menthol<br />

Substantiv som begynner på: -ma das Komma**<br />

Ge- das Getreide -ment das Sakrament<br />

-(i)um<br />

das Datum, Territorium


-tum das Faktum<br />

Substantivert infinitiv,<br />

adjektiv, pro<strong>no</strong>men og partikler<br />

das Schreiben<br />

das Wahre, das Ich,<br />

das Aber<br />

*Unntak: bl.a. der Reichtum, der Irrtum<br />

**Unntak: bl.a. die Firma<br />

Både hunkjønn og intetkjønn<br />

Substantiv som ender på:<br />

-nis<br />

die Finsternis, die Erkenntnis, die Wildnis,<br />

das Ereignis, das Verständnis, das Gedächtnis, das Verhältnis<br />

-sal<br />

die Trübsal, das Schicksal<br />

Vær oppmerksom på at man på tysk ofte danner en hunkjønnsform<br />

av typen:<br />

der Lehrer<br />

der Freund<br />

der Norweger<br />

der Journalist<br />

der Erbe<br />

der Zeuge<br />

der Gefährte<br />

der Gehilfe<br />

der Jurist<br />

der Pianist<br />

die Lehrerin<br />

die Freundin<br />

die Norwegerin<br />

die Journalistin<br />

die Erbin<br />

die Zeugin<br />

die Gefährtin<br />

die Gehilfin<br />

die Juristin<br />

die Pianistin


der Dozent<br />

die Dozentin<br />

Er både hun og han leger, er han på tysk der Arzt, mens hun er die Ärztin.<br />

Substantivets bøyning<br />

Tyske substantiver har i regelen entall og flertall. På tysk er det flere måter å danne flertall på:<br />

•€€€€€€€€ Ved forskjellige endelser:<br />

-en<br />

die Frau - die Frauen, der Mensch - die Menschen<br />

-n der Bote - die Boten, die Nadel - die Nadeln<br />

-e der Tag - die Tage, das Brot - die Brote<br />

-e + omlyd die Nacht - die Nächte, der Sohn - die Söhne<br />

ingen endelse<br />

omlyd<br />

-er<br />

-er + omlyd<br />

der Zettel - die Zettel, der Maler - die Maler<br />

der Vogel - die Vögel, der Garten - die Gärten<br />

das Bild - die Bilder, das Feld - die Felder<br />

der Mann - die Männer, das Haus - die Häuser<br />

-s das Auto - die Autos, der Scheck - die Schecks<br />

Noen ganger blir flertallsendelsen kombinert med en endring av vokalen i substantivet (omlyd). Det er vanlig å<br />

markere omlyden med en liten stjerne: der Sohn /-e* (les: die Söhne), der Vogel /-* (les: die Vögel). I tysk-<strong>no</strong>rsk<br />

del i foreliggende utgave er disse flertallsformene skrevet helt ut, eventuelt siste ledd i ordet, der Sohn/die<br />

Söhne.<br />

•€€€€€€€€ Noen ganger kan flertall bare uttrykkes ved sammensatte ord:<br />

das Fleisch - die Fleischsorten, der Regen - die Regenfälle


•€€€€€€€€ Noen substantiver forekommer bare i flertall:<br />

die Lebensmittel, die Kosten, die Ferien<br />

•€€€€€€€€ Noen substantiver forekommer bare i entall:<br />

das Glück, die Hitze, die Kälte<br />

•€€€€€€€€ Noen få substantiver har dobbelt flertallsform som angir forskjellig betydning:<br />

die Bank - Bänke benk, die Bank - Banken bank<br />

ARTIKLER<br />

Artiklene står alltid til et substantiv. De betegner deres kjønn og kasus, og om det er entall eller flertall. Tysk har tre kjønn og fire kasus.<br />

Bestemt artikkel<br />

Ubestemt artikkel<br />

Entall Flertall Entall<br />

Hankjønn der die ein<br />

Hunkjønn die eine<br />

Intetkjønn das ein<br />

Den bestemte artikkel bøyes slik:


Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall<br />

Nom. der die das die<br />

Akk. den die das die<br />

Dat. dem der dem den<br />

Gen. des der des der<br />

Den ubestemte artikkel bøyes slik:<br />

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn<br />

Nom. ein eine ein<br />

Akk. einen eine ein<br />

Dat. einem einer einem<br />

Gen. eines einer eines<br />

Noen substantiv står likevel ofte uten artikkel:<br />

Widerstand leisten<br />

Wein trinken<br />

bei Tisch sitzen<br />

Frieden schließen<br />

yte motstand<br />

drikke vin<br />

sitte til bords<br />

slutte fred<br />

ADJEKTIV<br />

Adjektivbøyningen


Adjektivet blir alltid bøyd når det står foran et substantiv.<br />

Oversikt over endelsene<br />

etter den bestemte artikkel,<br />

påpekende pro<strong>no</strong>mener og<br />

jeder, welcher, aller<br />

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn<br />

ent. <strong>no</strong>m. -e -e -e<br />

akk. -en -e -e<br />

dat. -en -en -en<br />

gen. -en -en -en<br />

flt. <strong>no</strong>m.<br />

akk.<br />

-en<br />

dat.<br />

gen.


etter den ubestemte artikkel,<br />

eiendomspro<strong>no</strong>men og<br />

kein<br />

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn<br />

ent. <strong>no</strong>m. -er -e -es<br />

akk. -en -e -es<br />

dat. -en -en -en<br />

gen. -en -en -en<br />

flt.<br />

<strong>no</strong>m.<br />

akk.<br />

-en<br />

dat.<br />

gen.<br />

når adjektivet står alene foran et substantiv og<br />

når adjektivet står etter et ubøyd bestemmelsesord<br />

(eks.: etwas, nichts, viel, wenig, all, zwei, drei osv.)


Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn<br />

ent. <strong>no</strong>m. -er -e -es<br />

akk. -en -e -es<br />

dat. -em -er -em<br />

gen. -en -er -en<br />

flt. <strong>no</strong>m. -e -e -e<br />

akk. -e -e -e<br />

dat. -en -en -en<br />

gen. -er -er -er<br />

Substantivert adjektiv<br />

Adjektiv (evt. partisipp) som substantiv har adjektivisk bøyning:<br />

<strong>no</strong>m. der Alte (Mann) die Alte (Frau) das Alte (Ding) die Alten (Leute)<br />

akk. den Alten die Alte das Alte die Alten<br />

dat. dem Alten der Alten dem Alten den Alten<br />

gen. des Alten der Alten des Alten der Alten<br />

<strong>no</strong>m. ein Alter (Mann) eine Alte (Frau) ein Altes (Ding) Alte (Leute)<br />

akk. einen Alten eine Alte ein Altes Alte<br />

dat. einem Alten einer Alten einem Alten Alten<br />

gen. eines Alten einer Alten eines Alten Alter


Adjektivets gradbøyning<br />

Positiv Komparativ Superlativ<br />

1. billig billig-er- billig-stweit<br />

weit-er- weit-est-<br />

2. dunkel dunkl-er- dunkel-stteuer<br />

teur-er- teuer-st -<br />

3. alt ält-er- ält-estjung<br />

jüng-er- jüng-stlang<br />

läng-er- läng-st-<br />

•€€€€€€€€€ Komparativ dannes med endelsen -er<br />

•€€€€€€€€€ Superlativ med endelsen -st eller -est<br />

•€€€€€€€€€ Adjektiv på -el og -er mister i komparativ den «siste e» (pkt. 2)<br />

•€€€€€€€€€ De fleste enstavelses adjektiv har i komparativ og superlativ omlyd (pkt. 3)<br />

•€€€€€€€€€ Noen få adjektiv har uregelmessig bøyning:<br />

groß größer größthoch<br />

höher höchst-


nah(e) näher nächstgut<br />

besser bestviel<br />

mehr meist-<br />

I tillegg til gradbøyningen følger alltid den vanlige adjektivbøyningen:<br />

der läng-er-e Fluss ein läng-er-er Fluss der läng-st-e Fluss<br />

Merk:<br />

Superlativ har to former: der billigste og am billigsten. am-formen brukes ved sammenligning med seg selv:<br />

Sie ist am kleinsten (hun er minst), og ved sammenligning mellom forskjellige slag: Wein ist billig, Kaffee ist billiger, Wasser<br />

ist am billigsten.<br />

Merk også:<br />

På tysk brukes ikke mehr og meist ved gradbøyning slik vi gjør på <strong>no</strong>rsk:<br />

<strong>no</strong>rsk: interessant - mer interessant - den mest interessante boken<br />

tysk: interessant - interessanter - das interessanteste Buch<br />

PRONOMEN<br />

Personlige pro<strong>no</strong>men<br />

Personlige pro<strong>no</strong>men betegner den som snakker (1. pers.), den det snakkes til (2. pers.) og den man snakker om (3. pers.).<br />

Entall<br />

Flertall<br />

1. pers. 2. pers. 3. pers. 1. pers. 2. pers. 3. pers<br />

Nom. ich du er, sie, es wir ihr sie/Sie<br />

Akk. mich dich ihn, sie, es uns euch sie/Sie


Dat. mir dir ihm, ihr, ihm uns euch ihnen/Ihnen<br />

Gen. meiner deiner seiner, ihrer, seiner unser euer ihrer/Ihrer<br />

Det er bare 3. pers. entall/flertall som på tysk kan stå istedenfor et substantiv:<br />

Wo ist der Bleistift? Liegt er hier? Nein, dann habe ich ihn verloren.<br />

Hvor er blyanten? Ligger den her? Nei, da har jeg mistet den.<br />

Refleksivpro<strong>no</strong>men<br />

Refleksivpro<strong>no</strong>men henviser vanligvis til subjektet i setningen og stemmer overens med det i person og tall. Bare<br />

3. person (er, sie, es og flertall sie) har et eget refleksivpro<strong>no</strong>men sich som er likt i entall og flertall. For 1. og 2.<br />

person brukes de tilsvarende former av det personlige pro<strong>no</strong>men.<br />

Sie hat sich erkältet. Er arbeitet sich müde. Ich langweile mich. Wir feiern bei uns. Damit schadet er sich nur.<br />

Men: Damit schadest du dir nur.<br />

Eiendomspro<strong>no</strong>men<br />

Eiendomspro<strong>no</strong>men angir et eiendomsforhold og uttrykker også tilhørighet. Det kan stå sammen med - eller<br />

istedenfor - et substantiv.<br />

Eiendomspro<strong>no</strong>menet er i 1. person, entall/flertall: mein/unser.<br />

i 2. person "<br />

: dein/euer<br />

i 3. person " : sein, ihr, sein/ihr-Ihr


Bøyningsendelsene stemmer overens med det substantiv det står foran i tall, kjønn og kasus:<br />

Entall<br />

Nom. mein Bruder mein-e Schwester mein Kind<br />

Akk. mein-en Bruder mein-e Schwester mein Kind<br />

Dat. mein-em Bruder mein-er Schwester mein-em Kind(e)<br />

Gen. mein-es Bruders mein-er Schwester mein-es Kindes<br />

Flertall<br />

mein-e Brüder/Schwestern/Kinder<br />

mein-e Brüder/Schwestern/Kinder<br />

mein-en Brüdern/Schwestern/Kindern<br />

mein-er Brüder/Schwestern/Kinder<br />

Står et eiendomspro<strong>no</strong>men i stedet for et substantiv, har hankjønn <strong>no</strong>minativ entall endelsen -er (meiner),<br />

intetkjønn <strong>no</strong>minativ og akkusativ entall endelsen -(e)s (mein(e)s):<br />

Hier ist mein Geld. Wo ist deines? Ist das Roberts Schirm? Nein, das ist meiner, dort<br />

hängt seiner.<br />

Formen retter seg etter den person det viser til. Merk 3. pers.:<br />

ihr viser til et ord i hunkjønn entall, eller et ord i flertall<br />

sein viser til et ord i hankjønn eller intetkjønn entall<br />

die Frau liebt ihren Mann (ihr viser til hunkjønnsordet Frau)<br />

der Mann liebt seine Frau (sein viser til hankjønnsordet Mann)<br />

die Eltern lieben ihre Kinder (ihr viser til flertallsordet Eltern)


Påpekende pro<strong>no</strong>men<br />

Påpekende (demonstrativt) pro<strong>no</strong>men viser til <strong>no</strong>e som nettopp er kjent eller som skal bestemmes. Det retter seg<br />

i kjønn, tall og kasus etter substantivet det står til, eller som det står i stedet for.<br />

•€€€€€€€€ Denne heter dieser og bøyes slik:<br />

Entall<br />

Flertall<br />

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn<br />

Nom. dies-er dies-e dies(-es) dies-e<br />

Akk. dies-en dies-e dies(-es) dies-e<br />

Dat. dies-em dies-er dies-em dies-en<br />

Gen. dies-es dies-er dies-es dies-er<br />

•€€€€€€€€ Sterkere betont den, det heter der, die, das og bøyes som den bestemte artikkelen når det står til et<br />

substantiv. Når det står i stedet for et substantiv, bøyes det slik:<br />

Nom. der die das die<br />

Akk. den die das die<br />

Dat. dem der dem denen<br />

Gen. dessen deren/derer dessen deren/derer<br />

Merk genitivformene og dativ flertall:<br />

dessen viser tilbake på et ord i hankjønn eller intetkjønn<br />

deren viser tilbake på et ord i hunkjønn eller flertall


Mit denen habe ich gar nicht gesprochen. Dem har jeg ikke snakket med i det hele tatt.<br />

Ich erinnere mich dessen nicht. Det der kan jeg ikke huske.<br />

Das ist die Meinung derer, die uns kennen. Det er meningen til dem som kjenner oss.<br />

•€€€€€€€€ Jener (den der) og solcher (en slik) bøyes som dieser.<br />

•€€€€€€€€ derjenige (den) og derselbe (den samme): der- bøyes som den bestemte artikkel, -jenige og -selbe<br />

som et svakt adjektiv.<br />

•€€€€€€€€ selbst og selber (selv) blir aldri bøyd.<br />

Spørrepro<strong>no</strong>men<br />

Spørrepro<strong>no</strong>men står i stedet for et substantiv og blir bare brukt i entall.<br />

•€€€€€€€€ wer - was<br />

wer (hvem) spør etter personer<br />

was (hva) spør etter ting og begreper<br />

bøyes bare i kasus bøyes ikke<br />

Nom. wer was<br />

Akk. wen was<br />

Dat.<br />

Gen.<br />

wem<br />

wessen<br />

Merk: wie (spørreadverb, hva) brukes ved heißen, nennen (i betydningen hete, kalle) og Name.<br />

Wie heißt du? Wie ist dein Name? Hva heter du?<br />

Men: Was heißt das? Hva skal det bety?


•€€€€€€€€ welcher, welche, welches bøyes som dieser<br />

•€€€€€€€€ was für ein (flertall was für); was er ubøyd, für har ingen innflytelse på ein(er) som bøyes som<br />

ubestemt artikkel.<br />

Relativpro<strong>no</strong>men<br />

Relativpro<strong>no</strong>men innleder en leddsetning (relativsetning). Det må aldri utelates på tysk. I kjønn og tall<br />

bestemmes det av det ordet det viser tilbake på i hovedsetningen. Kasus bestemmes av verb eller preposisjon,<br />

dvs. den funksjon det har i relativsetningen.<br />

•€€€€€€€€ ..., der (som) bøyes som det påpekende pro<strong>no</strong>menet der med formene dessen og deren i genitiv entall<br />

og flertall og denen i dativ flertall.<br />

Der Junge, der da steht, ist mein Bruder. Gutten som står der, er min bror.<br />

Das sind Leute, denen alles gelingt. Det er mennesker som alt lykkes for.<br />

Das ist der Mann, mit dem ich gesprochen habe. Det er mannen jeg snakket med.<br />

•€€€€€€€€ ..., welcher / ..., welche / ..., welches brukes sjelden og bøyes som dieser.<br />

•€€€€€€€€ wer (den som), was (det som) bøyes som spørrepro<strong>no</strong>menet.<br />

wer brukes bare om personer og bare i entall.<br />

Wer einmal lügt, dem glaubt man nicht. Den som en gang lyver, tror man ikke.<br />

Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand. Den Gud gir et embete, gir han<br />

også forstand.<br />

Das ist das wenigste, was du tun kannst. Det er det minste du kan gjøre.


Ubestemte pro<strong>no</strong>men<br />

Ubestemte pro<strong>no</strong>men betegner personer eller gjenstander, ting og fakta på en helt ubestemt måte. Det blir dels<br />

brukt substantivisk, dels adjektivisk.<br />

Til disse hører: alle, beide, einer, einige, etwas, jeder, jedermann, jemand, keiner, man, manche, mehrere,<br />

nichts, niemand, viele, wenige.<br />

•€€€€€€€€ alle, viele, wenige, einige brukes om personer i flertall og bøyes slik:<br />

Nom. alle viele wenige einige<br />

Akk. alle viele wenige einige<br />

Dat. allen vielen wenigen einigen<br />

Gen. aller vieler weniger einiger<br />

•€€€€€€€€ einer (keiner) brukes om ukjent person. Bøyes som dieser.<br />

•€€€€€€€€ welcher brukes oftest i flertall. Bøyes som dieser.<br />

•€€€€€€€€ jeder, jedermann brukes om enhver uten unntak og brukes bare i entall. Bøyes som dieser. Jedermann<br />

får bare endelsen -s i gen.: jedermanns.<br />

•€€€€€€€€ jemand (niemand) betegner en bestemt, men ukjent person eller persongruppe. Brukes bare i entall.<br />

Nom.<br />

Akk.<br />

Dat.<br />

Gen.<br />

jemand<br />

jemand(en)<br />

jemand(em)<br />

jemand(e)s


•€€€€€€€€ man brukes om en person eller persongruppe. Det er bare subjekt, bøyes ikke og har ikke flertall.<br />

•€€€€€€€€ manche, mehrere, einige betegner et ubestemt antall og blir vanligvis bøyd som dieser.<br />

•€€€€€€€€ etwas og nichts er ubøyelige.<br />

•€€€€€€€€ beide bøyes som et adjektiv, sterkt eller svakt.<br />

VERB<br />

Svake verb<br />

Sterke verb<br />

Presens<br />

ich stell-e arbeit-e komm-e nehm-e schlafe<br />

lauf-e<br />

du stell-st arbeit-est komm-st nimm-st schläf-st läuf-st<br />

er,sie,es stell-t arbeit-et komm-t nimm-t schläf-<br />

läuf-t<br />

t<br />

wir stell-en arbeit-en komm-en nehm-en schlafen<br />

lauf-en<br />

ihr stell-t arbeit-et komm-t nehm-t schlaf-<br />

lauf-t<br />

t<br />

sie/Sie stell-en arbeit-en komm-en nehm-en schlaf-en<br />

lauf-en<br />

Preteritum<br />

ich stell-t-e arbeit-et-e kam nahm<br />

schlief<br />

lief<br />

du stell-t-est arbeit-et-est kam-st nahm-st schlief-st<br />

lief-st


er,sie,es stell-t-e arbeit-et-e kam nahm<br />

schlief<br />

lief<br />

wir stell-t-en arbeit-et-en kam-en nahm-en schliefen<br />

lief-en<br />

ihr stell-t-et arbeit-et-et kam-t nahm-t schlief-<br />

lief-t<br />

t<br />

sie,Sie stell-t-en arbeit-et-en kam-en nahm-en schliefen<br />

lief-en<br />

Perfektum<br />

ich habe osv. gestellt gearbeitet ge<strong>no</strong>mmen geschlafen<br />

ich bin osv. gekommen gelaufen<br />

Verb hvor stammen ender på d eller t, får skutt inn en e før endelsene: du arbeit-e-st, arbeitet-e-st.<br />

Uregelmessig bøyning av sein<br />

Perfektum<br />

Infinitiv Presens Preteritum Konjunktiv partisipp<br />

sein ich bin war sei wäre gewesen<br />

du bist warst sei(e)st wärest<br />

er, sie, es ist war sei wäre<br />

wir sind waren seien wären<br />

ihr seid wart seiet wär(e)t<br />

sie sind waren seien wären


Presens partisipp: seiend<br />

Sammensatte former:<br />

Imperativ:<br />

ich bin gewesen<br />

ich war gewesen Entall: sei!<br />

ich wäre gewesen<br />

ich werde sein<br />

ich würde sein Flertall: seid!<br />

ich werde, würde gewesen sein<br />

seien Sie! (høflig form)<br />

Modale hjelpeverb (Modalverben) + wissen<br />

dürfen. können, mögen, müssen, sollen, wollen + wissen<br />

Presens<br />

ich darf kann mag muss soll will weiß<br />

du darfst kannst magst musst sollst willst weißt<br />

er, sie, es darf kann mag muss soll will weiß<br />

wir dürfen können mögen müssen sollen wollen wissen<br />

ihr dürft könnt mögt müsst sollt wollt wisst<br />

sie dürfen können mögen müssen sollen wollen wissen<br />

Preteritum


ich durfte konnte mochte musste sollte wollte wusste<br />

du durftest konntest mochtest musstest solltest wolltest wusstest<br />

er, sie, es durfte konnte mochte musste sollte wollte wusste<br />

wir durften konnten mochten mussten sollten wollten wussten<br />

ihr durftet konntet mochtet musstet solltet wolltet wusstet<br />

sie durften konnten mochten mussten sollten wollten wussten<br />

Perfektum<br />

ich habe osv. gedurft gekonnt gemocht gemusst gesollt gewollt gewusst<br />

PREPOSISJONER<br />

med akkusativ og dativ<br />

AKKUSATIV på spørsmålet hvorhen (bevegelse)<br />

DATIV på spørsmålet hvor (ro)<br />

an, in, vor, zwischen<br />

MED DATIV (om tid)


an dem = am in dem = im<br />

an das = ans<br />

in das = ins<br />

Ill. fra DER SPRACH-BROCKHAUS. © F.A. Brockhaus, Wiesbaden 1976<br />

TALLENE<br />

Grundzahlen<br />

Grunntall<br />

0 null null<br />

1 eins en - ett<br />

2 zwei to<br />

3 drei tre<br />

4 vier fire<br />

5 fünf fem<br />

6 sechs seks<br />

7 sieben sju<br />

8 acht åtte<br />

9 neun ni<br />

10 zehn ti<br />

11 elf elleve<br />

12 zwölf tolv<br />

13 dreizehn tretten<br />

14 vierzehn fjorten<br />

15 fünfzehn femten


16 sechzehn<br />

seksten<br />

17 siebzehn sytten<br />

18 achtzehn atten<br />

19 neunzehn nitten<br />

20 zwanzig tjue<br />

21 einundzwanzig tjueen<br />

22 zweiundzwanzig tjueto osv. til<br />

30 dreißig tretti<br />

40 vierzig førti<br />

50 fünfzig femti<br />

60 sechzig seksti<br />

70 siebzig sytti<br />

80 achtzig åtti<br />

90 neunzig nitti<br />

100 hundert hundre<br />

101 hundert(und)eins etthundreogen/-ett<br />

102 hundert(und)zwei etthundreogto osv.<br />

200 zweihundert tohundre<br />

300 dreihundert trehundre osv.<br />

1000 tausend tusen<br />

1101 tausendeinhundert(und)eins ett-tusenetthundreogen/-ett<br />

2000 zweitausend totusen<br />

1 000 000 eine Million en million<br />

2 000 000 zwei Millionen to millioner


Ordenstall – Ordnungszahlen/Ordinalzahlen<br />

1. erste, der, die, das erste.<br />

2. zweite, der, die, das zweite.<br />

3. dritte, der, die, das dritte.<br />

4. vierte, der, die, das vierte osv. til<br />

19. neunzehnte, der, die, das neunzehnte.<br />

20. zwanzigste, der, die, das zwanzigste.<br />

21. einundzwanzigste, der, die, das einundzwanzigste osv. til<br />

100. hundertste, der, die, das hundertste.<br />

101. hundert(und)erste, der, die, das hundert(und)erste.<br />

102. hundert(und)zweite, der, die, das hundert(und)zweite osv.<br />

Ordenstallene dannes slik:<br />

4.-9. = grunntall + te<br />

fra 20. = grunntall + ste<br />

Ordenstallene bøyes som adjektiv. Alt etter forutgående artikkel bøyes de svakt eller sterkt. De kan brukes adjektivisk og<br />

substantivisk:<br />

der erste Kuss<br />

als Erster<br />

der Erste von rechts<br />

ein zweites Spiel<br />

zum dritten Mal<br />

Brøk - Bruchzahlen


1/1 ein Ganzes, ein Eintel<br />

1/2 ein halb<br />

1/3 ein drittel<br />

1/4 ein viertel<br />

Desimalbrøk - Dezimalbrüche<br />

0,1 nullkommaeins, ein zehntel<br />

0,01 nullkommanulleins, ein hundertstel<br />

Ganger - Vervielfachungszahlen<br />

en gang<br />

to ganger<br />

tre ganger<br />

fire ganger<br />

1mal einmal<br />

2mal zweimal<br />

3ma1 dreimal<br />

4mal viermal osv.<br />

ALFABETET<br />

Tegn Uttales<br />

A,Ä<br />

[a:], [ε:]


B<br />

[be:]<br />

C<br />

[tse:]<br />

D<br />

[de:]<br />

E<br />

[e:]<br />

F<br />

[εf]<br />

G<br />

[ge:]<br />

H<br />

[ha:]<br />

I<br />

[i:]<br />

J<br />

[jOt]<br />

K<br />

[ka:]<br />

L<br />

[εl]<br />

M<br />

[εm]<br />

Tegn Uttales<br />

N<br />

[εn]<br />

O,Ö<br />

[o:], [ø:]<br />

P<br />

[pe:]<br />

Q<br />

[ku:]<br />

R<br />

[εr]<br />

S,ß<br />

[εs], [εs'tsεt]<br />

T<br />

[te:]<br />

U,Ü<br />

[u:], [y:]<br />

V<br />

[fau]<br />

W<br />

[ve:]<br />

X<br />

[iks]<br />

Y<br />

['ypsilOn]<br />

Z<br />

[tsεt]


KLOKKEN<br />

03.25 drei Uhr fünfundzwanzig (Minuten) tre tjuefem<br />

fünf (Minuten) vor halb vier (Uhr)<br />

fem på halv fire<br />

03.45 drei Uhr fünfundvierzig (Minuten) tre førtifem<br />

dreiviertel (auf) vier (Uhr)<br />

Viertel vor vier (Uhr)<br />

kvart på fire<br />

04.00 vier Uhr fire<br />

Punkt vier<br />

akkurat fire<br />

Schlag vier<br />

mit dem Schlage vier<br />

på slaget fire<br />

um vier (Uhr)


12.00 zwölf Uhr tolv<br />

Mittag<br />

16.10 sechzehn Uhr zehn (Minuten) seksten ti<br />

zehn (Minuten) nach vier (Uhr)<br />

ti over fire (om ettermiddagen)<br />

16.15 sechzehn Uhr fünfzehn (Minuten) seksten femten<br />

Viertel nach vier (Uhr)<br />

kvart over fire (om ettermiddagen)<br />

16.30 sechzehn Uhr dreißig (Minuten) seksten tretti<br />

halb fünf (Uhr)<br />

halv fem (om ettermiddagen)<br />

24.00 vierundzwanzig Uhr tjuefire<br />

Mitteruacht<br />

null Uhr<br />

midnatt<br />

tolv (om natten)<br />

Om tiden:<br />

en time<br />

eine Stunde


tre timer<br />

en halvtime<br />

et kvarter<br />

drei Stunden<br />

eine halbe Stunde<br />

eine Viertelstunde<br />

Legg også merke til:<br />

Die Uhr geht richtig<br />

Die Uhr geht nach<br />

Die Uhr geht vor<br />

Klokken går riktig<br />

Klokken går for sakte<br />

Klokken går for fort<br />

DAGENE<br />

Die Werktage sind:<br />

Montag<br />

Dienstag<br />

Mittwoch<br />

Donnerstag<br />

Freitag<br />

Sonnabend/Samstag<br />

Sonntag ist Ruhetag<br />

Virkedagene er:<br />

mandag<br />

tirsdag<br />

onsdag<br />

torsdag<br />

fredag<br />

lørdag<br />

søndag er hviledag


NOEN VIKTIGE <strong>TYSK</strong>E FORKORTELSER<br />

Denne listen er ikke på <strong>no</strong>en måte ment å være altomfattende, blant annet er en hel del forkortelser som er like på <strong>no</strong>rsk og<br />

tysk, ikke tatt med. En rekke forkortelser finnes også i bokas alfabetiske deler, enten som eget oppslagsord, eller som<br />

tilleggsopplysning til den fullstendige betegnelsen. Forkortelser som er spesielt brukt i denne boka, kan du finne i en egen<br />

liste foran i boka.<br />

Forkortelser som består av bare store bokstaver (DB, CDU), forkortelser der ordets siste bokstav er med i forkortelsen (Bd)<br />

og forkortelser for mål, vekt og himmelretninger skrives uten punktum. I andre forkortelser er det vanlig – men som regel<br />

ikke obligatorisk – å bruke punktum.<br />

A<br />

AA<br />

a.a.O.<br />

Abf.<br />

Abk.<br />

ABM<br />

a.d.<br />

a.D.<br />

ADAC<br />

ADGB<br />

ADN<br />

Adr.<br />

AG<br />

AGV<br />

AKW<br />

allj.<br />

AOK<br />

APO, Apo<br />

AStA<br />

ASU<br />

Autobahn<br />

Auswärtige(s) Amt<br />

am angegebenen/angeführten Ort<br />

Abfahrt<br />

Abkürzung<br />

Arbeitsbeschaffungsmaßnahme<br />

an der<br />

außer Dienst<br />

Allgemeiner Deutscher Automobil-Club<br />

Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund<br />

Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst (DDR)<br />

Adresse<br />

Aktiengesellschaft; Atomgewicht<br />

Arbeitsgemeinschaft der Verbraucherverbände<br />

Atomkraftwerk<br />

alljährlich<br />

Allgemeine Ortskrankenkasse<br />

Außerparlamentarische Opposition<br />

Allgemeiner Studentenausschuss<br />

Arbeitsgemeinschaft Selbständiger Unternehmer; Abgassonderuntersuchung


AvD<br />

B<br />

BAföG, Bafög<br />

BAG<br />

BAT<br />

b.a.w.<br />

Bd<br />

bef.<br />

beil.<br />

Beitr.<br />

Betr., betr.<br />

bev.<br />

bez.<br />

BFM<br />

BG<br />

BGB<br />

BGH<br />

BGS<br />

Bhf,Bf<br />

bisw.<br />

BND<br />

BPA<br />

BRD<br />

Btx<br />

BV<br />

BVA<br />

BVG<br />

BW<br />

b.w.<br />

BWM<br />

Automobilclub von Deutschland<br />

Bundesstraße; Breite<br />

Bundesausbildungsförderungsgesetz (≈ studielån)<br />

Bundesarbeitsgericht<br />

Bundesangestelltentarif<br />

bis auf weiteres<br />

Band<br />

befugt<br />

beiliegend<br />

Beitrag<br />

Betreff; betreffend; betreffs<br />

bevollmächtigt<br />

bezahlt; beziehungsweise; bezüglich<br />

Bundesfinanzministerium<br />

Berufsge<strong>no</strong>ssenschaft<br />

Bürgerliches Gesetzbuch<br />

Bundesgerichtshof<br />

Bundesgrenzschutz<br />

Bahnhof<br />

bisweilen<br />

Bundesnachrichtendienst<br />

Bundespresse- und Informationsamt<br />

Bundesrepublik Deutschland<br />

Bildschirmtext<br />

Bundesverfassung<br />

Bundesverwaltungsamt<br />

Bundesverfassungsgericht<br />

Bundeswehr; Baden-Württemberg<br />

bitte wenden<br />

Bundeswirtschaftsministerium


zgl.<br />

bzw.<br />

CDU<br />

CSU<br />

CVJM<br />

d.Ä.<br />

DAG<br />

DAK<br />

DB<br />

DBP<br />

DDR<br />

DFB<br />

DGB<br />

dgl.<br />

d.h.<br />

d.i.<br />

d.J.<br />

DKP<br />

d.M.<br />

DM<br />

d.O.<br />

DP<br />

dpa, DPA<br />

DRK<br />

DSB<br />

d.U.<br />

Durchw.(-Nr.)<br />

DZug<br />

E<br />

EDV<br />

bezüglich<br />

beziehungsweise<br />

Christlich-Demokratische Union<br />

Christlich-Soziale Union<br />

Christlicher Verein Junger Männer<br />

der Ältere<br />

Deutsche Angestelltengewerkschaft<br />

Deutsche Angestelltenkrankenkasse<br />

Deutsche Bundesbahn, Deutsche Bahn<br />

Deutsche Bundespost<br />

Deutsche Demokratische Republik<br />

Deutscher Fuβball-Bund<br />

Deutscher Gewerkschaftsbund (=LO)<br />

dergleichen<br />

das heißt<br />

das ist<br />

der Jüngere; dieses Jahres<br />

Deutsche Kommunistische Partei<br />

dieses Monats<br />

Deutsche Mark<br />

der (el. die, el. das) Obige<br />

Deutsche Post<br />

Deutsche Presse-Agentur<br />

Deutsches Rotes Kreuz<br />

Deutscher Sportbund<br />

der Unterzeichnete<br />

Durchwahl(nummer)<br />

Durchgangszug<br />

Europastraße<br />

elektronische Datenverarbeitung


EG<br />

eGmbH<br />

EGKS<br />

e.h.<br />

einschl.<br />

Erdg.<br />

Essl.<br />

EU<br />

e.V.<br />

EWG<br />

EWR<br />

EWS<br />

EWU<br />

e.Wz.<br />

EZU<br />

E-Zug<br />

FB<br />

FD<br />

f.d.D<br />

F.D.P.<br />

FD-Zug<br />

ff.<br />

FKK<br />

FPÖ<br />

Fr.<br />

Frl.<br />

Gbf.<br />

geb.<br />

Gebr.<br />

gegr.<br />

Europäische Gemeinschaft<br />

eingetragene Ge<strong>no</strong>ssenschaft mit beschränkter Haftpflicht<br />

Europäische Gemeinschaft für Kohle und Stahl<br />

ehrenhalber<br />

einschließlich<br />

Erdgeschoss<br />

Esslöffel<br />

Europäische Union<br />

eingetragener Verein<br />

Europäische Wirtschaftsgemeinschaft<br />

Europäischer Wirtschaftsraum (EØS)<br />

Europäisches Währungssystem<br />

Europäische Währungsunion<br />

eingetragenes Warenzeichen<br />

Europäische Zahlungsunion<br />

Eilzug<br />

Fachbereich<br />

Ferndurchgangszug, Fernexpress<br />

für den Dienstgebrauch<br />

Freie Demokratische Partei<br />

Fern-D-Zug<br />

folgende Seiten<br />

Freikörperkultur<br />

Freiheitliche Partei Österreichs<br />

Frau, Fräulein; Freitag<br />

Fräulein<br />

Güterbahnhof<br />

geboren; gebunden<br />

Gebrüder<br />

gegründet


geh.<br />

gek.<br />

Gem.<br />

GEMA<br />

gesch.<br />

ges.gesch.<br />

Gew.<br />

gez.<br />

GG<br />

ggf.<br />

Ggs.<br />

ggT<br />

GmbH<br />

Hbf.<br />

Hg., Hrsg.<br />

HGB<br />

H.H.<br />

HP<br />

Hpt<br />

Hpst.<br />

i.A.<br />

i.Allg.<br />

i.B.<br />

IC<br />

ICE<br />

i.H.<br />

i.J.<br />

insbes<br />

IOK<br />

i.R.<br />

geheftet; geheim<br />

gekürzt<br />

Gemeinde<br />

Gesellschaft für musikalische Aufführungs- und mechanische Vervielfältigungsrechte (≈ TONO)<br />

geschieden<br />

gesetzlich geschützt<br />

Gewerkschaft; Gewicht<br />

gezeichnet<br />

Grundgesetz<br />

gegebenenfalls<br />

Gegensatz<br />

größter gemeinsamer Teiler<br />

Gesellschaft mit beschränkter Haftung<br />

Hauptbahnhof<br />

Herausgeber<br />

Handelsgesetzbuch<br />

Handelshochschule<br />

Halbpension<br />

Haupt-<br />

Hauptstadt<br />

im Auftrag<br />

im Allgemeinen<br />

im Besonderen<br />

Intercity-Zug<br />

Intercity-Expresszug<br />

im Haus(e)<br />

im Jahre<br />

insbesondere<br />

Internationales Olympisches Komitee<br />

in Ruhestand


IRK<br />

i.V., I.V.<br />

Jahrh.<br />

Jg., Jgg.<br />

Jh.<br />

J.-Nr.<br />

KDV<br />

Kf.<br />

kfm.<br />

Kfm.<br />

Kfz.<br />

KG<br />

k.J.<br />

KKW<br />

Kl.<br />

km/h, km/st<br />

k.M.<br />

kn<br />

KP<br />

KPD<br />

KSZE<br />

KW<br />

KZ<br />

LAG<br />

landw.<br />

lfd.<br />

LG<br />

l.J.<br />

Lkw, LKW<br />

l.M.<br />

Internationales Rotes Kreuz<br />

in Vertretung; in Vollmacht<br />

Jahrhundert<br />

Jahrgang, Jahrgänge<br />

Jahrhundert<br />

Journalnummer<br />

Kriegsdienstverweigerer<br />

Kraftfahrer<br />

kaufmännisch<br />

Kaufmann<br />

Kraftfahrzeug<br />

Kommanditgesellschaft<br />

kommenden/künftigen Jahres<br />

Kernkraftwerk<br />

Klasse<br />

Kilometer je Stunde<br />

künftigen Monats<br />

K<strong>no</strong>ten<br />

Kommunistische Partei<br />

Kommunistische Partei Deutschlands<br />

Konferenz über Sicherheit und Zusammenarbeit in Europa<br />

Kurzwelle<br />

Konzentrationslager<br />

Lastenausgleichgesetz<br />

landwirtschaftlich<br />

laufend<br />

Landgericht<br />

laufenden Jahres<br />

Lastkraftwagen<br />

laufenden Monats


lösl.<br />

LSG<br />

LVA<br />

L-Zug<br />

LZB<br />

M<br />

MA<br />

m.a.W.<br />

mbH<br />

MdB, M.d.B.<br />

MdL, M.d.L.<br />

m.E.<br />

MG<br />

mhd.<br />

m.W.<br />

MwSt., MWSt.<br />

Mz<br />

Nachf.<br />

NDR<br />

n.J.<br />

n.M.<br />

NPD<br />

Nr.<br />

NS<br />

NWDR<br />

o.Ä.<br />

obh.<br />

od.<br />

o.dgl., o.drgl.<br />

OEZ<br />

löslich<br />

Landschaftsschutzgebiet, Landessozialgericht<br />

Landesversicherungsanstalt<br />

Luxuszug<br />

Landeszentralbank<br />

Mark; Meile; Mitglied; Monat<br />

Mittelalter<br />

mit anderen Worten<br />

mit beschränkter Haftung<br />

Mitglied des Bundestages<br />

Mitglied des Landtages<br />

meines Erachtens<br />

Maschinengewehr<br />

mittelhochdeutsch<br />

meines Wissens<br />

Mehrwertsteuer<br />

Mehrzahl<br />

Nachfolger (in)<br />

Norddeutscher Rundfunk<br />

nächsten Jahres<br />

nächsten Monats<br />

Nationaldemokratische Partei Deutschlands<br />

Nummer<br />

Nachschrift; Nationalsozialismus<br />

Nordwestdeutscher Rundfunk<br />

oder Ähnliches<br />

oberhalb<br />

oder<br />

oder dergleichen<br />

osteuropäische Zeit


OHG<br />

o.J.<br />

o.O.<br />

ORF<br />

OStA<br />

österr.<br />

OStR<br />

ÖTV<br />

o.v.<br />

ÖVP<br />

p.A.<br />

pers.<br />

Pf<br />

Pfd.<br />

Pkw, PKW<br />

Pl.<br />

PLZ<br />

Postf.<br />

PS<br />

RA<br />

RAB<br />

RAF<br />

rd.<br />

Reg.<br />

Reg.-Bez.<br />

Reg.-Präs.<br />

Rh.<br />

r.-k., röm.-kath.<br />

offene Handelsgesellschaft<br />

ohne Jahr<br />

ohne Ortsangabe<br />

Österreichischer Rundfunk<br />

Oberstaatsanwalt<br />

österreichisch<br />

Oberstudienrat<br />

Gewerkschaft Öffentliche Dienste, Transport und Verkehr<br />

ohne Verpflegung, ohne Verzögerung<br />

Österreichische Volkspartei<br />

per Adresse<br />

persönlich<br />

Pfennig<br />

Pfund<br />

Personenkraftwagen<br />

Platz; Plural<br />

Postleitzahl<br />

Postfach<br />

Pferdestärke<br />

Rechtsanwalt<br />

Reichsautobahn<br />

Rote-Armee-Fraktion<br />

rund (etwa)<br />

Regierung<br />

Regierungsbezirk<br />

Regierungspräsident<br />

Rhein<br />

römisch-katholisch<br />

s. siehe<br />

s.a.<br />

siehe auch


SB<br />

SBB<br />

Schw.<br />

s.d.<br />

SDR<br />

SED<br />

SFB<br />

sm<br />

SMV<br />

s.o.<br />

sog., sogen.<br />

SPD<br />

SPÖ<br />

SSD<br />

SSV<br />

StA<br />

staatl.<br />

Std, Stde, Stdn<br />

stellv.<br />

St.GB<br />

St.Nr.<br />

Str.<br />

StVO<br />

s.u.<br />

SV<br />

SWF<br />

tägl.<br />

teilw.<br />

TSV<br />

TU<br />

Selbstbedienung<br />

Schweizerische Bundesbahn<br />

Schwester<br />

siehe dies, siehe dort<br />

Süddeutscher Rundfunk<br />

Sozialistische Einheitspartei Deutschlands<br />

Sender Freies Berlin<br />

Seemeile<br />

Schülermitverwaltung<br />

siehe oben<br />

sogenannt<br />

Sozialdemokratische Partei Deutschlands<br />

Sozialdemokratische Partei Österreichs<br />

Staatssicherheitsdienst<br />

Sommerschlussverkauf<br />

Staatsanwalt; Stammaktie<br />

staatlich<br />

Stunde; Stunden<br />

stellvertretend<br />

Strafgesetzbuch<br />

Steuernummer<br />

Straße<br />

Straßenverkehrsordnung<br />

siehe unten<br />

Sportverein<br />

Südwestfunk<br />

täglich<br />

teilweise<br />

Turn- und Sportverein<br />

Technische Universität


TÜV<br />

Technischer Überwachungs-Verein<br />

u. und; unten; unter<br />

u.a.<br />

u.Ä.<br />

u.A.w.g.<br />

U-Bahn<br />

u.dgl.<br />

u.d.M.<br />

ü.d.M.<br />

u.e.a.<br />

u.E.<br />

U-Haft<br />

UKW<br />

ung.<br />

Uni<br />

usf.<br />

USt<br />

usw.<br />

u.U.<br />

u.v.a.<br />

u.W.<br />

u.zw.<br />

VDP<br />

vergl., vgl.<br />

verh.<br />

Verw.<br />

Verz.<br />

v.g.u.<br />

VHS<br />

v.J.<br />

und anderes; unter anderem<br />

und Ähnliches<br />

um Antwort wird gebeten<br />

Untergrundbahn<br />

und dergleichen<br />

unter dem Meeresspiegel<br />

über dem Meeresspiegel<br />

und einige andere<br />

unseres Erachtens<br />

Untersuchungshaft<br />

Ultrakurzwelle<br />

ungefähr<br />

Universität<br />

und so fort<br />

Umsatzsteuer<br />

und so weiter<br />

unter Umständen<br />

und viele andere<br />

unseres Wissens<br />

und zwar<br />

Verband Deutscher Presse<br />

vergleiche<br />

verheiratet<br />

Verwaltung<br />

Verzeichnis<br />

vorgelesen, genehmigt. unterschrieben<br />

Volkshochschule<br />

vorigen Jahres


v.M.<br />

v.o.<br />

Vopo<br />

vP<br />

v.u.<br />

WAA<br />

WDR<br />

weibl.<br />

WEZ<br />

WG<br />

w.o.<br />

WSV<br />

WUSt<br />

Wwe.<br />

Wz<br />

z.B.<br />

ZDF<br />

zgl.<br />

ZK<br />

z.T.<br />

Zt.<br />

zw.<br />

z.Z., z.Zt.<br />

vorigen Monats<br />

von oben<br />

Volkspolizei; Volkspolizist<br />

Vollpension<br />

vonunten<br />

Wiederaufbereitungsanlage<br />

Westdeutscher Rundfunk<br />

weiblich<br />

westeuropäische Zeit<br />

Wohngemeinschaft<br />

wie oben<br />

Winterschlussverkauf<br />

Warenumsatzsteuer<br />

Witwe<br />

Warenzeichen<br />

zum Beispiel<br />

Zweites Deutsches Fernsehen<br />

zugleich<br />

Zentralkomitee<br />

zum Teil<br />

Zeit<br />

zwischen<br />

zur Zeit<br />

NYE <strong>TYSK</strong>E RETTSKRIVNINGSREGLER


Den nye rettskrivningen fra 2006 representerer ikke <strong>no</strong>en dyptgripende endring i det tyske skriftbildet, slik det historisk er<br />

vokst frem gjen<strong>no</strong>m århundrene. Et av reformens viktigste mål er å sikre samme skrivemåte for ord med samme<br />

grunnstamme, eller som tilhører samme ordfamilie.<br />

A. TILORDNINGEN AV LYD <strong>OG</strong> BOKSTAVER<br />

Når vi skriver tysk, bruker vi en bokstavskrift hvor språklyd og bokstaver er tilpasset hverandre. Vanskeligheter i<br />

rettskrivningen kan oppstå særlig der hvor samme lyd blir gjengitt med forskjellige bokstaver.<br />

Enkelttilfeller med skrivning av omlyd<br />

gammel skrivemåte<br />

behende<br />

Bendel<br />

Stengel<br />

Schenke<br />

Wächte<br />

ny skrivemåte<br />

behände<br />

Bändel<br />

Stängel<br />

Schenke eller Schänke<br />

Wechte<br />

Men fremdeles Eltern (til tross for alt)<br />

Enkelttilfeller hvor konsonanten fordobles etter kort vokal<br />

gammel skrivemåte<br />

Karamel<br />

numerieren<br />

plazieren (placieren)<br />

ny skrivemåte<br />

Karamell<br />

nummerieren<br />

platzieren<br />

ss for ß etter kort vokal<br />

ss/ß etter kort vokal blir nå konsekvent skrevet ss, for eksempel müssen / er muss. Derimot opprettholdes ß i ord som Maß,<br />

Muße og Straße og brukes nå entydig for ustemt s-lyd etter en lang vokal eller en diftong, som i beißen.<br />

Ifølge regelen om at det skal stå ss etter en kort vokal, blir nå konjunksjonen daß skrevet dass. Derved opprettholdes<br />

forskjellen mellom den og artikkelen og relativpro<strong>no</strong>menet das.<br />

gammel skrivemåte<br />

ny skrivemåte<br />

küssen – Kuß, sie küßten sich küssen – Kuss, sie küssten sich


lassen – er läßt lassen – er lässt<br />

müssen – sie muß<br />

müssen – sie muss<br />

Sammenfall av tre like bokstaver<br />

Når tre like bokstaver følger etter hverandre i sammensatte ord, beholdes alle. Vi kan likevel skrive Ballett-Tänzer, Schiff-<br />

Fahrt for bedre lesbarhet.<br />

gammel skrivemåte<br />

Kaffeersatz<br />

Schiffahrt<br />

Brennessel<br />

ny skrivemåte<br />

Kaffeeersatz<br />

Schifffahrt<br />

Brennnessel<br />

men fremdeles: den<strong>no</strong>ch, Drittel, Mittag<br />

Se også under C. Bindestrek.<br />

Stammen beholdes<br />

Stammen av ordet beholdes selv om man får to like bokstaver etter hverandre. For eksempel beholdes h foran endelsen -heit:<br />

Rohheit (til roh), i stedet for som tidligere Roheit.<br />

gammel skrivemåte<br />

Roheit<br />

Zierat<br />

selbständig<br />

ny skrivemåte<br />

Rohheit<br />

Zierrat (som Vorrat)<br />

selbständig / selbstständig<br />

Mer enhetlig skrivemåte<br />

Skrivemåten av enkelte ord forandres, slik at den følger lignende ord.


gammel skrivemåte<br />

rauh<br />

Känguruh<br />

ny skrivemåte<br />

rau (som grau, schlau, blau osv.)<br />

Känguru (som Gnu, Kakadu, Emu osv.)<br />

Der hvor et substantiv på -anz og -enz ligger til grunn, blir skrivemåten med -z hovedform (essenziell). Skrivemåten med -t-<br />

(essentiel) beholdes som sideform.<br />

gammel skrivemåte<br />

essentiell<br />

Differential<br />

Potential<br />

potentiell<br />

ny skrivemåte<br />

essenziell (fra Essenz) / essentiell<br />

Differenzial (fra Differenz) / Differential<br />

Potenzial (fra Potenz) / Potential<br />

potenziell (fra Potenz) / potentiell<br />

Fremmedord<br />

Fremmedord kan ofte by på ortografiske problemer fordi de har en fremmed lydtilordning. Men i tysk har det alltid funnet<br />

sted en viss tilpasning i skrivemåte av ord med fremmed opprinnelse. Den nye skrivemåten er en valgfri sideform til den<br />

nåværende, men i en og samme tekst bør en tilstrebe en enhetlig skrivemåte. Her er <strong>no</strong>en eksempler fra de ti hovedgruppene.<br />

gammel skrivemåte<br />

ai<br />

Necessaire<br />

ny skrivemåte<br />

ai eller ä<br />

Necessaire / Nessessär<br />

(som Mohär, Sekretär, Militär, Majonäse osv.)<br />

ph<br />

Geographie<br />

Orthographie<br />

Megaphon<br />

Delphin<br />

ph eller f<br />

Geographie / Geografie (som Fotografie)<br />

Orthographie / Orthografie<br />

Megaphon / Megafon (som Mikrofon)<br />

Delphin / Delfin (som fantastisch)


gh<br />

Joghurt<br />

Spaghetti<br />

gh eller g<br />

Joghurt / Jogurt<br />

Spaghetti / Spagetti (som Getto)<br />

é og ée<br />

Bouclé<br />

Kommuniqué<br />

Varieté<br />

é/ée eller ee<br />

Bouclé / Buklee<br />

Kommuniqué / Kommunikee<br />

Varietee / Varieté<br />

(som Allee, Armee, Komitee, Resümee osv.)<br />

qu<br />

Kommuniqué<br />

k<br />

Kommuniqué, også Kommunikee<br />

(som allerede Etikett, Likör osv.)<br />

ou<br />

Bouclé<br />

ou eller u<br />

Bouclé / Buklee<br />

(som Nugat)<br />

ch<br />

Ketchup<br />

Chicorée<br />

ch eller sch<br />

Ketschup / Ketchup<br />

Chicorée / Schikoree (som Broschüre,<br />

retuschieren, Scheck, Sketsch osv.)<br />

rh<br />

Katarrh<br />

Hämorrhoiden<br />

rh eller r<br />

Katarrh / Katarr<br />

Hämorrhoiden / Hämorriden<br />

c<br />

c eller ss


Facette Facette / Fassette<br />

Necessaire<br />

Necessaire / Nessessär<br />

(som Fassade, Fasson, Rasse osv.)<br />

th<br />

Panther<br />

Thunfisch<br />

th eller t<br />

Panther / Panter<br />

Thunfisch / Tunfisch<br />

B. ORD SOM SKAL SKRIVES ATSKILT ELLER SAMMEN<br />

De viktigste forandringer gjelder følgende grupper:<br />

Forbindelser som radfahren blir i fremtiden skrevet atskilt<br />

gammel skrivemåte<br />

radfahren<br />

teppichklopfen / Teppich klopfen<br />

haltmachen<br />

ny skrivemåte<br />

Rad fahren<br />

Teppich klopfen<br />

Halt machen<br />

Konkret vs. overført bortfaller<br />

Forskjellen mellom konkret og overført betydning som kriterium for å skrive ord atskilt eller sammen, opphører (før skrev<br />

man auf dem Stuhl sitzen bleiben, bli sittende på stolen, men in der Schule sitzenbleiben, i betydningen «ikke bli flyttet opp»).<br />

Nå skal slike forbindelser skrives konsekvent atskilt.


gammel skrivemåte<br />

sitzenbleiben (in der Schule – abstrakt)<br />

sitzen bleiben (auf dem Stuhl – konkret)<br />

sitzen bleiben<br />

ny skrivemåte<br />

sitzen bleiben<br />

spazieren gehen<br />

stehen lassen<br />

kennen lernen<br />

abwärtsgehen (bli dårligere – abstrakt)<br />

abwärts gehen<br />

abwärts gehen (gå nedover – konkret)<br />

nahegehen (berøre, gå inn på – abstrakt)<br />

nahe gehen (näher gehen, sehr<br />

nahe gehen)<br />

(men fernsehen)<br />

nahe gehen (gå tett innpå – konkret)<br />

Forbindelser med verbet sein blir alltid skrevet atskilt<br />

gammel skrivemåte<br />

dasein<br />

dagewesen<br />

dabeisein<br />

ny skrivemåte<br />

da sein<br />

da gewesen<br />

dabei sein<br />

Mer enhetlig skrivemåte<br />

Følgende tilfeller blir skrevet atskilt, analogt med skrivemåter som allerede eksisterer.<br />

gammel skrivemåte<br />

gefangennehmen<br />

übrigbleiben<br />

soviel<br />

ny skrivemåte<br />

gefangen nehmen (som getrennt schreiben)<br />

übrig bleiben (som höflich grüßen)<br />

so viel (som so viele)


wieviel wie viel (som wie viele)<br />

Forbindelser med aneinander / auseinander / beieinander + verb skrives atskilt<br />

Dette har vært <strong>no</strong>kså vanlig, men ikke konsekvent gjen<strong>no</strong>mført.<br />

gammel skrivemåte<br />

aneinanderfügen<br />

ny skrivemåte<br />

aneinander fügen (som aneinander<br />

denken)<br />

zueinanderfinden<br />

zueinander finden (som zueinander<br />

passen)<br />

Partisippformer<br />

Skrivemåten av partisippformer retter seg alltid etter skrivemåten til de tilsvarende infinitivformene.<br />

gammel skrivemåte<br />

nahestehend<br />

laubtragende / Laub tragende (Bäume)<br />

ny skrivemåte<br />

nahe stehend pga. nahe stehen<br />

Laub tragende (Bäume) pga. Laub tragen<br />

Forbindelser med irgend


Alle forbindelser med irgend blir skrevet sammen, slik som irgendwer og irgendwohin har vært skrevet sammen til nå.<br />

gammel skrivemåte<br />

irgend etwas<br />

irgend jemand<br />

ny skrivemåte<br />

irgendetwas<br />

irgendjemand<br />

C. BINDESTREK FOR Å FREMHEVE<br />

Bindestreken gjør det mulig å ordne uoversiktlige sammenskrivninger, klargjøre evt. misforståelser og å fremstille<br />

ikke-forenlige bestanddeler som en enhet (3/4-Takt, das In-den-Tag-hinein-Träumen).<br />

gammel skrivemåte<br />

Ichform<br />

Ichsucht<br />

17jährig, 3tonner, 2pfünder<br />

100prozentig<br />

Zoorchester<br />

Ballettruppe<br />

Flußsand<br />

ny skrivemåte<br />

Ichform / Ich-Form<br />

Ichsucht / Ich-Sucht<br />

17-jährig, 3-Tonner, 2-Pfünder<br />

100-prozentig<br />

Zooorchester / Zoo-Orchester<br />

Balletttruppe / Ballett-Truppe<br />

Flusssand / Fluss-Sand<br />

Skrivingen med bindestrek brukes ved mange flerleddede anglisismer. Her gjelder like fullt de samme skriveregler som på<br />

tysk, det vil si som grunnprinsipp at ordene skrives sammen. Bruk av bindestrek kan likevel tydeliggjøre hovedordet i<br />

sammenstillingen.<br />

gammel skrivemåte<br />

Happy End<br />

Soft-Eis<br />

Software<br />

ny skrivemåte<br />

Happyend / Happy End<br />

Softeis<br />

Software


En bindestrek kan også settes inn hvis sammensetningen kan misforstås.<br />

gammel skrivemåte<br />

Altbauerhaltung<br />

Druckerzeugnis<br />

ny skrivemåte<br />

Altbauerhaltung / Altbau-Erhaltung<br />

a) Drucker-Zeugnis<br />

b) Druck-Erzeugnis<br />

Musikerleben<br />

a) Musiker-Leben<br />

b) Musik-Erleben<br />

D. STOR <strong>OG</strong> LITEN FORBOKSTAV<br />

Substantiver<br />

Substantiv skrives som før med stor forbokstav. Dessuten skal substantiver skrives med stor forbokstav i forbindelse med en<br />

• preposisjon (for eksempel auf Grund)<br />

• et verb (for eksempel Tennis spielen)<br />

gammel skrivemåte<br />

in bezug auf<br />

radfahren<br />

ny skrivemåte<br />

in Bezug auf<br />

Rad fahren<br />

Bare i forbindelse med verbene sein, bleiben og werden skriver en Angst, Bange, Gram, Leid, Schuld og Pleite med liten<br />

forbokstav (Mir wird angst, men: Ich habe Angst. Sie ist schuld daran, men Sie hat Schuld.


gammel skrivemåte<br />

bange machen<br />

schuld geben<br />

pleite gehen<br />

ny skrivemåte<br />

Bange machen (som Bange haben)<br />

Schuld geben<br />

Pleite gehen<br />

men<br />

bange sein, gram bleiben, pleite werden<br />

Adjektiver<br />

Følgende blir skrevet med stor forbokstav:<br />

• Substantiverte adjektiv som ordenstall – der Erste und der Letzte, jeder Dritte.<br />

• Ubestemte talladjektiv som står nær ubestemte pro<strong>no</strong>men – alles Übrige.<br />

• Adjektiv i faste ordforbindelser – im Klaren, im Folgenden, des Näheren.<br />

• Adjektiv i konkrete og overførte betydninger – im Dunkeln tappen, im Trüben fischen.<br />

gammel skrivemåte<br />

der nächste, bitte<br />

nicht das geringste<br />

im großen und ganzen<br />

im allgemeinen<br />

es ist das beste (=am besten), wenn...<br />

auf dem trockenen sitzen<br />

ny skrivemåte<br />

der Nächste, bitte<br />

nicht das Geringste<br />

im Großen und Ganzen<br />

im Allgemeinen<br />

das Beste<br />

auf dem Trockenen sitzen<br />

Tid på dagen<br />

Stor forbokstav blir også brukt ved angivelser av tider på dagen


etter adverbene heute, (vor)gestern eller (über)morgen, f.eks. vorgestern Morgen,<br />

forbindelser av ukedag og tid på dagen, f.eks. am Sonntagabend.<br />

gammel skrivemåte<br />

heute mittag<br />

gestern abend<br />

am Sonntag abend<br />

Sonntag abends<br />

ny skrivemåte<br />

heute Mittag<br />

gestern Abend<br />

am Sonntagabend<br />

sonntagabends<br />

Farger og språk<br />

Betegnelser for farge og språk i forbindelse med preposisjoner skrives med stor forbokstav (for eksempel bei Grün; in<br />

Deutsch).<br />

gammel skrivemåte<br />

auf englisch<br />

in rot<br />

ny skrivemåte<br />

auf Englisch (som bei Grün)<br />

in Rot<br />

Ubøyde adjektiver for personer<br />

Ordpar med ubøyde adjektiv som betegnelse på personer skrives med stor forbokstav (som Arm und Reich hittil).<br />

gammel skrivemåte<br />

groß und klein<br />

jung und alt<br />

ny skrivemåte<br />

Groß und Klein<br />

Jung und Alt


Superlativer med aufs og auf das<br />

Superlativer med aufs eller auf das kan man skrive med stor eller liten bokstav.<br />

gammel skrivemåte<br />

aufs beste<br />

aufs herzlichste<br />

ny skrivemåte<br />

aufs beste / aufs Beste<br />

aufs herzlichste / aufs Herzlichste<br />

Adjektiver i faste forbindelser<br />

Ved faste forbindelser av adjektiv og substantiv skrives adjektivet nå med liten forbokstav.<br />

gammel skrivemåte<br />

das Schwarze Brett<br />

der Weiße Tod<br />

die Erste Hilfe<br />

ny skrivemåte<br />

das schwarze Brett<br />

der weiße Tod<br />

die erste Hilfe<br />

Likevel skrives følgende med stor forbokstav:<br />

• del av geografisk navn (for eksempel der Stille Ozean),<br />

• titler (for eksempel Regierender Bürgermeister),<br />

• klassifiserende betegnelser innen biologien (for eksempel Roter Milan),<br />

• spesielle kalenderdager (for eksempel Heiliger Abend) samt<br />

• historiske hendelser (for eksempel der Westfälische Friede).


Adjektiver avledet av personnavn<br />

Disse blir vanligvis skrevet med liten forbokstav, som for eksempel ohmsch, også når man mener den personlige ytelse: das<br />

ohmsche Gesetz. Et navn blir skrevet med stor forbokstav når navnets grunnform skal betones. Endelsen markeres da med en<br />

apostrof. Die Grimm'schen Märchen.<br />

gammel skrivemåte<br />

das Ohmsche Gesetz<br />

ny skrivemåte<br />

das ohmsche Gesetz<br />

(som der ohmsche Widerstand)<br />

Pro<strong>no</strong>mener<br />

De personlige pro<strong>no</strong>menene du og ihr og de tilhørende eiendomspro<strong>no</strong>menene dein og euer blir skrevet med liten forbokstav.<br />

Dette gjelder nå også i brev og skriftlige meddelelser. Høflighetsformene Sie og Ihr og de tilhørende bøyde formene skal<br />

fortsatt skrives med stor forbokstav.<br />

gammel skrivemåte<br />

Du, Dein, Dir<br />

Ihr, Euer, Euch (i fortrolig tiltale)<br />

ny skrivemåte<br />

du, dein, dir<br />

ihr, euer, euch osv.<br />

E. DELING AV ORD VED LINJESLUTT<br />

Deling av st<br />

Ifølge det nye regelverket kan st deles. Ord som Kas-ten deles på samme måte som Kas-ko.


gammel orddeling<br />

We-ste<br />

Mu-ster<br />

la-sten<br />

ny orddeling<br />

Wes-te<br />

Mus-ter<br />

las-ten<br />

Deling av ck<br />

Videre blir ck (Zucker) ikke lenger delt med kk (tidligere Zuk-ker). Man beholder ck og lar konsonantforbindelsen følge på<br />

neste linje, altså Zu-cker, på samme måte som ch og sch ved la-chen og wa-schen.<br />

gammel orddeling<br />

lek-ken<br />

Bak-ke<br />

ny orddeling<br />

le-cken<br />

Ba-cke<br />

Deling av fremmedord<br />

Fremmedord kan deles ifølge de gamle reglene, som tok hensyn til opphavsspråket (Chir-urg), eller ifølge de gjeldende tyske<br />

delingsregler: Chi-rurg (som Si-rup).<br />

gammel orddeling<br />

Si-gnal<br />

Päd-agogik<br />

par-allel<br />

Heliko-pter<br />

ny orddeling<br />

Si-gnal / Sig-nal<br />

Päd-agogik / Pä-dagogik<br />

par-allel / pa-rallel<br />

Heliko-pter / Helikop-ter<br />

Delingen skal ikke gjøre det vanskeligere


Når et ord begynner med en enkel vokal, kan det deles slik: A-der, ü-bel.<br />

gammel orddeling<br />

Ufer<br />

Ofen<br />

ny orddeling<br />

U-fer<br />

O-fen<br />

Å skille ut en enkel vokal ved slutten av et ord, gir ikke god mening. Delinger som gjør lesingen vanskelig, bør unngås (ikke<br />

Seeu-fer, men See-ufer; ikke Altbauer-haltung, men Altbau-erhaltung).<br />

F. TEGNSETTING<br />

Hovedsetninger bundet sammen med und og oder skal ikke lenger atskilles med komma.<br />

gammel skrivemåte<br />

Der Schnee schmolz dahin, und bald<br />

ließen sich die ersten Blumen sehen,<br />

und die Vögel stimmten ihr Lied an.<br />

ny skrivemåte<br />

Der Schnee schmolz dahin und bald<br />

ließen sich die ersten Blumen sehen<br />

und die Vögel stimmten ihr Lied an.<br />

Et utvidet infinitv med zu (infinitiv- eller partisippgruppe) kan atskilles ved komma for å gjøre setningsbygningen tydelig<br />

eller for å unngå misforståelser.<br />

1. Darüber, bald zu einem Erfolg zu kommen, dachte sie lange nach.<br />

2. Bald zu einem Erfolg zu kommen, das war ihr sehnlichster Wunsch.<br />

3. Sie, um bald zu einem Erfolg zu kommen, schritt alsbald zur Tat.<br />

Det kan være hensiktsmessig å bruke komma når man ønsker å gjøre leddene i en setning tydeligere eller for å forebygge<br />

misforståelser.


Wir empfehlen(,) ihm nichts zu sagen.<br />

Wir empfehlen ihm(,) nichts zu sagen.<br />

Alle andre regler for tegnsetting i disse gruppene bortfaller.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!