Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

SAMMENDRAG
))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
Hordaland er ett av de fylkene i landet der virkningen av den sure nedbøren har gitt kraftige utslag. Rundt
20% av fylkets arealer er i dag sterkt forsuret. Vassdragene i disse områdene har mistet så godt som all
bufferkapasitet, og har vanligvis stabile pH-verdier et sted mellom 4,7 og 5,3. Rundt 30% av fylket er
moderat forsuret, med lav bufferkapasitet og ofte ustabile pH-verdier mellom 5,0 og 6,0. Halvparten av
fylket er ikke særlig preget av forsuring, og har vanligvis pH-verdier på godt over 6.0.
Denne surhetsstatusen bygger på pH-målinger fra omtrent 800 målepunkter og aluminiumsmålinger fra
rundt 200 steder i Hordaland. Sammen med en gjennomgang av naturgrunnlaget i fylket, danner disse
måleresultatene grunnlaget for en klassifisering av surhetstilstanden i de forskjellige deler av fylket.
DE SURE OMRÅDENE
Det er fire områder i Hordaland som faller inn under sureste kategori: 1) Høyfjellsområdene på grensen
mot Rogaland,- i Etne og Odda kommuner, 2) deler av Bergensbuene i Bergen og Nordhordland, 3) øyene
langs kysten,- Askøy, Sotra, Øygarden og Fedje, og 4) grunnfjellsområdene i nord, bestående av
Masfjorden, Modalen og deler av Osterøy.
Vassdragene i disse områdene har i utgangspunktet lav tålegrense for tilførsler av forsurende stoffer, og
er naturlig surere enn de øvrige delene av fylket. Ved økende tilførsler av sur nedbør de siste 150 årene,
ble de tidlig videre forsuret. På kartet i figur 11 vises disse regionene med rød skravering. Askøy virker
å være den kommunen som er verst stilt, med mange innsjøer med pH ned rundt 4,5. Vassdragene har
også til dels svært høye konsentrasjoner av aluminium, med målte konsentrasjoner over 200 :g total
aluminium pr. liter mange steder i de sureste delene av Bergensområdet og Nordhordland.
DE VARIABLE OMRÅDENE
I store områder er surhetsnivået svært variabelt, både i tid og geografisk. Variasjoner i tilførsler av
forsurende stoffer og lokale forhold i nedslagsfeltene spiller en vesentlig rolle i disse områdene. Dette
gjelder særlig tre regioner: 5) Folgefonnhalvøyen med deler av Etne, Kvinnherad, Jondal og deler av
Odda, 6) de høyereliggende områdene nord i Samnanger, deler av Kvam, Vaksdal og Voss, og 7) deler
av Bergensbuene i Os, Bergen og Nordhordland.
I disse områdene finner vi vanligvis pH-verdier mellom 5,3 og 6,0, men i perioder ned mot eller under 5.0.
Det er i disse områdene det er særlig fare for at en kan oppleve surstøt og fiskedød i perioder med
ekstreme tilførsler av forsurende stoffer eller ved sjøsaltpåvirkning. På kartet i figur 11 vises disse
regionene med gul skravering. Mange av disse områdene langs kysten har over 100 :g total aluminium
pr. liter. Innover i fylket er konsentrasjonene generelt noe lavere, men også her høye nok til at det i
ekstremperioder kan gi problemer for fisk.
DE LITE SURE OMRÅDENE
I store deler av Hordaland er forsuringssituasjonen fremdeles god, med høye pH-verdier og relativt god
motstandskraft mot sure tilførsler. Dette kan skyldes både naturgrunnlaget og at omfanget av de sure
tilførslene er noe lavere enn de øvrige deler av fylket. Disse områdene strekker seg som en kile fra sørvest
i fylket og nordøstover, og omfatter i hovedsak tre områder: 8) Ytre Sunnhordland med mestedelen av
Sveio, Ølen, Bømlo og Stord, 9) Midthordland med Tysnes, Fusa, deler av Samnanger og Kvam, og 10)
Indre Hardanger med Ullensvang, Granvin, Ulvik og Eidfjord med deler av Hardanger-vidda. Høye
aluminiumskonsentrasjoner finnes i de kystnære områdene, men innover i fylket er det i disse områdene
en finner de laveste aluminiumskonsentrasjonene, med under 20 :g total aluminium pr. liter.
5