Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

Sunnhordland (Bjerknes mfl. 1988) ble samlet inn for mer enn åtte år siden. En kan muligens også anta
at situasjonen har vært mer stabil både i de blå og de røde områdene i Hordaland (figur 11). Overvåkingen
av områdene rundt Mongstad i Nordhordland viser således ingen vesentlig endring i årene etter 1988
(Traaen 1992).
FIGUR 18: Sammenheng mellom innhold
av aluminium og avstand fra kysten i 101
vannprøver tatt høsten 1985 i
Sunnhordland (Bjerknes 1988). R 2 =0,13,
og dette tilsier at 13 % av variasjonen i
aluminiumsinnhold kan forklares ut fra
avstand fra kysten alene.
Forsuring og fiskedød omtales gjerne sammen. Laksefisk er særlig ømfientlig for surt vann, og det er de
yngste stadiene som har minst toleranse. Ørret bør helst ha høyere pH enn 5.5 for å kunne reprodusere,
og ved pH-verdier under 5.0 er det stor fare for akutt dødelighet. Laks er enda mer ømfintlig for surhet,
og bør ha vann med en kvart pH-enhet høyere enn det ørret trenger. Det er imidlertid ikke det sure vannet
i seg selv som dreper fisken, men giftig aluminium som felles ut på fiskens gjeller. Ved synkende pHverdier
øker konsentrasjonen av aluminium,- og da særlig den giftige labile fraksjonen. Konsentrasjoner
over 40 :g per liter med labilt aluminium kan under gitte forhold være giftig for fisk (Rosseland mfl. 1992).
Det er god sammenheng mellom konsentrasjon av labilt aluminium og surhetsnivået (figur 20). Dette er
fordi den relative sammensetningen av aluminiumsfraksjoner i den komplekse aluminiumskjemien er
surhetsavhengig.
FIGUR 20: Sammenheng mellom innhold
av labilt aluminium og surhet i 69
overflatevannprøver fra fjellområdene på
grensen mellom Hordaland og Rogaland
(Bjørklund mfl. 1992). R 2 =0,49, og dette
tilsier at hele 49% av variasjonen i labilt
aluminium kan tilskrives variasjon i surhet
alene.
27