Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
opp i over 600 meters høyde. Dette var med på å gi rekordlav pH i mange vassdrag i den "gule"<br />
kategorien.<br />
VARIERENDE BUFFERKAP<strong>AS</strong>ITET<br />
I perioder der sure tilførsler i liten grad påvirkes av jordsmonnet, og avrenningsvannet går direkte til<br />
vassdragene, slik som ved snøsmelting og regn direkte på frossen mark, vil det kun være vannkildenes<br />
eget buffersystem som kan motstå denne sure tilførselen. Det er imidlertid stor variasjon i vannkildenes<br />
buffersystemer og deres evne til å motstå slike tilførsler. Dette fører til at noen steder kan surhetsnivået<br />
variere med opp til to pH-enheter fra det laveste til det høyeste, mens i andre vassdrag kan det være jevnt<br />
surt og atter andre steder jevnt bra gjennom det meste av året (figur 13).<br />
7,5<br />
7,0<br />
FIGUR 13: Månedlig variasjon i surhet i<br />
1991 i representanter for tre typiske<br />
innsjøer helt ute ved kysten: Storavatnet på<br />
Alvheim i Øygarden, Storavatnet på<br />
Tofterøy i Sund og Krokavatnet ved<br />
Telavåg i Sund. Figuren er basert på<br />
månedlige rutinemålinger av drikkevannet<br />
i 1991, utført av Næringsmiddeltilsynet for<br />
Bergen og omland (fra Johnsen &<br />
Bjørklund 1993).<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
4,5<br />
J F M A M J J A S O N D<br />
To forhold medvirker til å bufre slike sure tilførsler i innsjøene. Dersom en innsjø har et stort vannvolum<br />
i forhold til omfanget av de sure tilførslene, vil det ikke bli særlig stor variasjon i surhetsnivået. Heller ikke<br />
i innsjøer som fortsatt er relativt upåvirket av sur nedbør, vil variasjonen i pH være stor. Her utgjør<br />
bikarbonat oftest det viktigste buffersystemet, og dette hindrer effektivt variasjon i pH. Det betyr at i slike<br />
innsjøer, der pH vanligvis er høy, vil den også være relativt stabil til tross for periodevise tilførsler av sur<br />
nedbør (TYPE 1 i figur 14).<br />
I innsjøer som mottar store mengder sulfationer vil bikarbonatet helt eller delvis være erstattet av sulfat.<br />
Sulfationene kan ikke virke som buffer, og derfor blir slike vann meget følsomme for sure tilførsler. I<br />
innsjøer der bikarbonat og sulfat begge finnes i noenlunde balanse, vil pH jevnt over være lavere og<br />
variere mye, avhengig av tilførslenes karakter (TYPE 2). Når sulfat helt har erstattet bikarbonat-systemet,<br />
vil pH være svært lav og relativt stabil (TYPE 3 i figur 14) .<br />
21