Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VARI<strong>AS</strong>JON I SURHETSNIVÅ<br />
ÅRSVARI<strong>AS</strong>JON I SURHET<br />
Surhetsnivået i vassdragene er vanligvis ikke konstant gjennom året. De fleste steder varierer pH noe<br />
gjennom året, og enkelte steder kan disse svingningene være på flere pH-enheter. Variasjonens forløp<br />
skyldes flere forhold, som mengde sure tilførsler, og hvordan nedbøren renner til vassdragene.<br />
Årsvariasjonen i surhetsnivå i et vassdrag er ofte relativt likt for hvert år. Langs kysten, der nedslagsfeltene<br />
ligger lavt, er det vanligvis lavest verdier om vinteren og høyest om sommeren. Lenger inne i landet, der<br />
nedslagsfeltene ligger høyere, er det ofte våren og forsommeren som er den sureste perioden i de nedre<br />
deler av vassdragene. I høyfjellet blir det også observert sure perioder seinhøstes (figur 12).<br />
Forskjellen mellom indre og ytre strøk i tid for denne sureste perioden, skyldes hovedsakelig forskjell i<br />
tidspunkt for snøsmelting. Ved snøsmelting og avrenning på frossen mark, vil bare en liten del av<br />
nedbøren komme i kontakt med jordsmonnet, slik at overflatevannet da er mer direkte preget av<br />
nedbørens kvalitet av enn jordsmonnets bufrende egenskaper.<br />
Langs kysten vil dette kunne skje også gjennom hele vinteren, både når været veksler hyppig mellom<br />
"vinter" og "vår" og nedbøren faller på frossen mark. Lenger inne i landet og i fjellet vil snøsmeltingen i<br />
hovedsak komme om våren. Jo høyere over havet og lenger øst en kommer i fylket, jo senere vil dette<br />
finne sted. Østover i fylket,- og til fjells, opplever man derfor at den sure perioden kan vare helt fram til mai<br />
og begynnelsen av juni (figur 12).<br />
FIGUR 12: Teoretisk årsvariasjon i surhet<br />
i vestlige, lavtliggende områder og i de<br />
østlige høyfjellsområdene i <strong>Hordaland</strong>.<br />
Kurvene baserer seg på månedlige<br />
gjennomsnittsmålinger for alle drikkevann<br />
i Bergen kommune og i spredte serier fra<br />
høyfjells-områdene i sør og øst i fylket.<br />
5.8<br />
5.7<br />
5.6<br />
5.5<br />
5.4<br />
5.3<br />
I vestlige<br />
områder<br />
5.2<br />
J F M A M J J A S O N D<br />
Måned<br />
I østlige<br />
områder<br />
På høsten vil en i fjellet kunne oppleve nedbør på frossen mark allerede fra oktober og november, slik at<br />
en skal vente en tilsvarende sur periode fram mot vinteren. Dess høyere til fjells, jo tidligere inntrer denne<br />
sure perioden. Hvorvidt denne perioden varer helt til snøsmeltingen, er vanskelig å avgjøre generelt.<br />
Ettersom nedbøren vinterstid faller som snø, vil grunnvannstilsig til vassdragene i enkelte områder kunne<br />
utgjøre en vesentlig del av den moderate vannføringen vinterstid. Grunnvann har generelt en vesentlig<br />
høyere pH-verdi enn overflatevannet.<br />
I hovedsak vil årsvariasjonen ha dette beskrevne forløpet for alle vannkilder i fylket, men i de blå og røde<br />
områdene på kartet i figur 11 vil variasjonen vanligvis være liten. Det er i de "gule" områdene at denne<br />
årsvariasjonen er mest markert.<br />
De siste årene har vintrene vært særlig milde og nedbørsrike, og dette har ført til hyppig snøsmelting og<br />
stor avrenning også litt lengre innover i landet, i områder med middels høytliggende nedslagsfelt. I 1992<br />
og 1993 hadde en slike episoder i januar, med mildt vær og mye nedbør som førte til stor avsmelting helt<br />
20