20.04.2014 Views

Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

VARI<strong>AS</strong>JON I SURHETSNIVÅ<br />

ÅRSVARI<strong>AS</strong>JON I SURHET<br />

Surhetsnivået i vassdragene er vanligvis ikke konstant gjennom året. De fleste steder varierer pH noe<br />

gjennom året, og enkelte steder kan disse svingningene være på flere pH-enheter. Variasjonens forløp<br />

skyldes flere forhold, som mengde sure tilførsler, og hvordan nedbøren renner til vassdragene.<br />

Årsvariasjonen i surhetsnivå i et vassdrag er ofte relativt likt for hvert år. Langs kysten, der nedslagsfeltene<br />

ligger lavt, er det vanligvis lavest verdier om vinteren og høyest om sommeren. Lenger inne i landet, der<br />

nedslagsfeltene ligger høyere, er det ofte våren og forsommeren som er den sureste perioden i de nedre<br />

deler av vassdragene. I høyfjellet blir det også observert sure perioder seinhøstes (figur 12).<br />

Forskjellen mellom indre og ytre strøk i tid for denne sureste perioden, skyldes hovedsakelig forskjell i<br />

tidspunkt for snøsmelting. Ved snøsmelting og avrenning på frossen mark, vil bare en liten del av<br />

nedbøren komme i kontakt med jordsmonnet, slik at overflatevannet da er mer direkte preget av<br />

nedbørens kvalitet av enn jordsmonnets bufrende egenskaper.<br />

Langs kysten vil dette kunne skje også gjennom hele vinteren, både når været veksler hyppig mellom<br />

"vinter" og "vår" og nedbøren faller på frossen mark. Lenger inne i landet og i fjellet vil snøsmeltingen i<br />

hovedsak komme om våren. Jo høyere over havet og lenger øst en kommer i fylket, jo senere vil dette<br />

finne sted. Østover i fylket,- og til fjells, opplever man derfor at den sure perioden kan vare helt fram til mai<br />

og begynnelsen av juni (figur 12).<br />

FIGUR 12: Teoretisk årsvariasjon i surhet<br />

i vestlige, lavtliggende områder og i de<br />

østlige høyfjellsområdene i <strong>Hordaland</strong>.<br />

Kurvene baserer seg på månedlige<br />

gjennomsnittsmålinger for alle drikkevann<br />

i Bergen kommune og i spredte serier fra<br />

høyfjells-områdene i sør og øst i fylket.<br />

5.8<br />

5.7<br />

5.6<br />

5.5<br />

5.4<br />

5.3<br />

I vestlige<br />

områder<br />

5.2<br />

J F M A M J J A S O N D<br />

Måned<br />

I østlige<br />

områder<br />

På høsten vil en i fjellet kunne oppleve nedbør på frossen mark allerede fra oktober og november, slik at<br />

en skal vente en tilsvarende sur periode fram mot vinteren. Dess høyere til fjells, jo tidligere inntrer denne<br />

sure perioden. Hvorvidt denne perioden varer helt til snøsmeltingen, er vanskelig å avgjøre generelt.<br />

Ettersom nedbøren vinterstid faller som snø, vil grunnvannstilsig til vassdragene i enkelte områder kunne<br />

utgjøre en vesentlig del av den moderate vannføringen vinterstid. Grunnvann har generelt en vesentlig<br />

høyere pH-verdi enn overflatevannet.<br />

I hovedsak vil årsvariasjonen ha dette beskrevne forløpet for alle vannkilder i fylket, men i de blå og røde<br />

områdene på kartet i figur 11 vil variasjonen vanligvis være liten. Det er i de "gule" områdene at denne<br />

årsvariasjonen er mest markert.<br />

De siste årene har vintrene vært særlig milde og nedbørsrike, og dette har ført til hyppig snøsmelting og<br />

stor avrenning også litt lengre innover i landet, i områder med middels høytliggende nedslagsfelt. I 1992<br />

og 1993 hadde en slike episoder i januar, med mildt vær og mye nedbør som førte til stor avsmelting helt<br />

20

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!