Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

4) Områdene i nord.
Masfjorden, Modalen og de nordre delene av Osterøy består av grunnfjell, og har derfor meget sure
vassdrag. De aller fleste målingene fra områder uten store løsmasseavsetninger har pH-verdier på 5.0
og lavere. Disse områdene har alltid vært relativt sure, og har derfor særdeles lav tålegrense mot tilførsler
av forsurende stoffer (Henriksen mfl. 1992). Masfjorden er, etter Askøy, den nest sureste kommunen i
fylket. Frøysetvassdraget i Masfjorden kalkes i et omfattende prosjekt. Noen av de store vassdragene har
betydelige moreneavsetninger i de nedre deler og har derfor noe høyere pH-verdier. Det gjelder både
Modals- og Eksingedalsvassdragene, som begge overvåkes kontinuerlig av "Statlig program for
overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør" (Henriksen mfl. 1993), og også en del av de sure
områdene i denne regionen inngår i den årlige undersøkelsen av en del innsjøer rundt Mongstad (Traaen
1992).
DE VARIABLE OMRÅDENE
I storre områder i fylket er tilstanden svært variabel, der lokale forhold i nedslagsfeltene spiller en vesentlig
rolle. Dette gjelder særlig tre regioner: 5) Folgefonnhalvøyen med deler av Etne, Kvinnherad, Jondal og
deler av Odda, 6) de høyereliggende områdene nord i Samnanger, deler av Kvam, Vaksdal og Voss, og
7) deler av Bergensbuene i Os, Bergen og Nordhordland. I disse områdene finner vi pH-verdier under 6.0
med periodevis meget lave verdier ned mot 5.0. Det er i disse områdene det er særlig fare for at en kan
oppleve surstøt og fiskedød i perioder med ekstreme tilførsler av forsurende stoffer. På kartet i figur 11
vises disse regionene med gul skravering.
5) Folgefonnhalvøyen
På Folgefonnhalvøyen dominerer grunnfjellsbergartene gabbro og gneisser, noe som gir en variabel
vannkvalitet med stedvis og tidvis relativt sure vassdrag. Dette gjelder i Kvinnherad og de søre deler av
Odda. I mange av vassdragene varierer pH-verdiene mellom 6.0 og ned mot 5.0, og er generelt ofte i den
nedre del av denne skalaen. I disse områdene er det derfor stor fare for at ekstremperioder med store
tilførsler av forsurende stoffer kan gi fiskedød, noe en opplevde vinteren 1993 i blant annet Æneselva. De
lavtliggende og store vassdragene ligger ofte i områder med rike løsmasseavsetninger med
landbruksvirksomhet, og kan ha vesentlig høyere pH-verdier. I 1985 ble det gjennomført en omfattende
punktundersøkelse av vannkvalitet i deler av dette området (Bjerknes mfl. 1988).
6) Fjellene nord for Hardangerfjorden.
Berggrunnen i disse områdene består av overskjøvne, harde og lite forvitrelige bergarter av typene
granitter og gneisser. Dette gir dårlige bufferegenskaper og en moderat forsuret vannkvalitet. Vassdragene
i denne regionen har pH-verdier rundt 5.5, med enkelte områder ned mot 5.0. De sureste områdene finnes
på Gråsida og ned mot Hardangerfjorden. Her bør en søke å bedre informasjonsgrunnlaget med flere
gode pH-målinger.
18