Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

FORSURINGSTILSTANDEN I HORDALAND
Hordaland er ett av de fylkene i landet som har store områder der virkningen av den sure nedbøren har
gitt kraftige utslag. Rundt 20% av fylkets arealer er i dag sterkt forsuret, med pH-verdier jevnt rundt eller
under 5.0. Rundt 30% av fylket har vassdrag som er moderat forsuret. I disse områdene er vanligvis pH
mellom 5,3 og 6,0, men ustabil med perioder ned rundt 5,0. Halvparten av fylket er ikke særlig preget av
forsuring, og har pH-verdier vanligvis godt over 6.0.
Kartet på neste side (figur 10) viser forsuringstilstanden i Hordaland, basert på omtrent 800 målepunkt.
På grunnlag av de presenterte måleresultatene og det tidligere presenterte naturgrunnlaget i Hordaland,
er det foretatt en regionalisering av fylket basert på graden av forsuring (figur 11).
DE SURE OMRÅDENE
De sureste områdene i Hordaland omfatter fire regioner: 1) Høyfjellsområdene på grensen mot Rogaland,-
i Etne og Odda kommuner, 2) deler av Bergensbuene i Bergen og Nordhordland, 3) øyene ytterst langs
kysten,- Askøy, Sotra, Øygarden og Fedje, og 4) grunnfjellsområdene i nord, bestående av Masfjorden,
Modalen og deler av Osterøy. Disse områdene hadde i utgangspunktet lav tålegrense for tilførsler av
forsurende stoffer, og er naturlig surere enn de øvrige delene av fylket (Henriksen mfl. 1992). Ved økende
tilførsler av sur nedbør de siste 150 årene, ble de tidlig videre forsuret. På kartet i figur 11 vises disse
regionene med rød skravering.
1) Høyfjellsområdene på grensen mot Rogaland.
Dette området omfatter Etnefjellene og søre deler av Odda kommune. I de høyestliggende delene består
berggrunnen av harde, overskjøvne bergarter som gir en vannkvalitet som er lett påvirkelig av sur nedbør.
Innsjøene her er sure, med pH-verdier rundt og under 5.0 det meste av året. Det er utført nokså grundige
undersøkelser av både innsjøene i Etnefjellene rundt Stordalsvassdraget og Litledals-vassdraget (bl.a.
Bjerknes mfl. 1992; Kambestad & Johnsen 1993), og i Fjæravassdraget innerst i Åkrafjorden (Bjørklund
mfl. 1992). Området har også mottatt kalkingsmidler de seinere årene, og det er utarbeidet en samlet
kalkingsplan for Litledalsvassdraget (Kambestad & Johnsen 1993). I 1985 ble det gjennomført en
omfattende punktundersøkelse av vannkvalitet i Sunnhordland (Bjerknes mfl. 1988).
2) Deler av Bergensbuene.
Harde og sure bergarter dominerer blant annet i de høyereliggende delene av Bergensbuene, slik at
byfjellene i Bergen utgjør noen av de sureste områdene i fylket. Her ligger også noen av
drikkevannskildene til Bergen sentrum, noe som gjør at en har gode måleserier fra disse områdene. Den
geologiske strukturen "Bergensbuene" strekker seg også videre nordover hele Nordhordland, og dekker
kommunene Meland, Radøy, Lindås og Austrheim, som alle har noen vanndrag som er meget sure. I
Bergen er det foretatt en detaljert studie av forsuringssituasjonen (Bjørklund & Johnsen 1994), og det
foretas årlig undersøkelse av en del innsjøer rundt Mongstad (Traaen 1992).
3) Øyene ytterst mot kysten
Grunnfjell med lite løsmasser dominerer kommunene Askøy, Sund, Fjell, Øygarden og Fedje, og her finner
vi noen av de aller sureste områdene i fylket. pH-verdiene i disse områdene kan gå helt ned i 4.3 på det
mest ekstreme, og de aller sureste områdene finner en på Askøy. Askøy er den antatt sureste kommunen
i hele fylket, med stabilt lave pH-verdier i mange av drikkevannkildene på rundt 4.7 og lavere. I de
lavtliggende innsjøene i denne regionen finner en imidlertid ofte skjellavsetninger og skjellsand, som kan
gi meget gode bufferegenskaper og stabil og høy pH. For Sund, Fjell og Øygarden er det utarbeidet en
detaljert pH-oversikt (Johnsen & Bjørklund 1993), og den årlige undersøkelse av en del innsjøer rundt
Mongstad (Traaen 1992) dekker også en del av dette området.
15