Forsuringsstatus i Hordaland 1993. - RÃ¥dgivende Biologer AS

FIGUR 4: Beregnet forurensningsgrad
med hensyn på virkning av
forsurende stoffer på 101
målestasjoner høsten 1985 i
Sunnhordland. Beregningene baseres
på målte verdier av sulfat, nitrat og
klorid i overflatevannprøver (Bjerknes
mfl. 1988). Grad 5 betegner en meget
sterkt forurenset tilstand, mens grad 1
betyr lite forurenset (SFT 1992).
Resultatet av en slik regional
oversikt over forurensningsgrad vil selvsagt variere avhengig av hvor mye nedbør områdene nettopp har
mottatt og hvor denne i så fall kom i fra. Det betyr at den beregnete forurensningsgrad vil kunne variere
noe over tid, slik at områder lenger inne i landet periodevis kan være mer forurenset enn det
situasjonsbildet i figur 4 viser. Samtidig vil en anta at forholdene kan ha endret seg noe i negativ retning
siden 1985. Men siden alle prøvene i denne undersøkelsen ble tatt i løpet av en meget kort periode, vil
mønsteret med avtagende forurensningsgrad innover i landet, være generell for Hordaland.
SJØSALTEPISODER
Kystnære områder mottar ofte sjøsalter med nedbøren,- særlig i perioder med kraftig vind. Store mengder
sjøsaltpåvirket nedbør kan føre til at vannet i vassdragene blir enda surere enn tilførslene fra den vanlige
nedbøren skulle tilsi.
Alle vassdragene i "Nasjonalt program for forurensningsovervåking",- unntatt innlandsstasjonene som lå
mer enn 100 km fra kysten, har grunnet ustabilt vær med sterk vind om vinteren hatt en markert økning
i sjøsalttilførsler fra nedbøren de siste årene (Henriksen mfl. 1993). Særlig de siste årenes
ekstremperioder med mye nedbør og sterk vind om vinteren har ført store mengder sjøsalter inn over
landet (Hindar mfl. 1993; Kroglund mfl. 1993), og har gitt opphav til surstøtepisoder i en del vassdrag.
Januar 1993 var ekstrem i så måte.
Ved tilførsler av nedbør som inneholder store mengder sjøvann vil natrium fra sjøvannet i nedbøren holdes
igjen i nedbørfeltet ved ionebytting med hydrogen og aluminium. Store mengder hydrogenioner blir
dermed tilført vassdragene med avrenningsvannet og vil, dersom alkaliteten i vassdraget ikke er i stand
til å bufre denne tilførselen av ekstra hydrogenioner, gi surt vann.
Noe natrium kommer også fra jordsmonnet, og denne andelen kan beregnes ved å foreta en
"sjøsaltkorrigering" av den observerte natriumkonsentrasjonen,- altså trekke fra den sjøsalttilførte delen
(Henriksen mfl. 1990). Sjøsaltepisoder vil være kjennetegnet ved at natrium holdes tilbake i jordsmonnet
ved ionebyttingsprosesser, slik at det observeres en "negativ" sjøsaltkorrigert natriumkonsentrasjon i
avrenningsvannet (figur 5).
11