Sakskart - Lier kommune

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

INNKALLING TIL MØTE I 

Planutvalget 

Tirsdag 22.09.2009 Kl 18:00 på Glitra 

BEFARING: 

Frammøte kl. 16.00 v/felt J Utsikten (sak 99/2009) 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

For rådmannen møter: kommunalsjef Einar Heitmann 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE: 

Saksnr 

93/2009 Godkjenning av protokoll 

94/2009 Meldinger 

26/2009 Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av delegering. 

27/2009 Melding - Igangsetting av utbygging på Nordal 

95/2009 Sluttbehandling reguleringsplan for Lille Valle Vest 

96/2009 Sluttbehandling - reguleringsplan for Drammensveien 269 - Del av N5 - 

Lierskogen 

97/2009 Sluttbehandling av reguleringsplan for 161/5 - Drammensveien, Lierskogen (Del 

av N5) 

98/2009 Førstegangsbehandling av reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug 

99/2009 Førstegangsbehandling reguleringsplan for felt J på Utsikten/Bråtan 

100/2009 Førstegangsbehandling Reguleringsplan for Reistadsenteret 

101/2009 Fastsettelse av planprogram - Reguleringsplan for Espedal Gartnerier 

102/2009 Fastsettelse av planprogram - Endring av reguleringsplan for Lierbyen - kulturhus 

103/2009 Søknad om rammetillatelse for riving av bygg A. Gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. 

Tiltakshaver: Sykehuset Buskerud HF 

104/2009 Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for riving av Bygg E. Gnr. 

95 bnr. 131, Lier sykehus. Søker: Sykehuset Buskerud HF 

105/2009 

106/2009 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av nytt 

lager/kontor bygg på eiendommen gnr. 159 bnr. 46, Gamle Drammensvei 152 på 

Lierskogen. Søker Martin Rønning AS v/Stark Rød-Knutsen arkitekter AS 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens areald for bruksendring av del av 

driftsbygning til kontor/spiserom samt verksted. Gnr. 74 bnr. 57. Merengata 2. 

Søker: Kåre Tøfte. 

107/2009 Dispensasjon fra reguleringsplan for Lierskogen Pukkverk A/S for overskridelse 

av uttaksgrense. Gnr. 124 bnr. 131. Tiltakshaver: Franzefoss AS. 

108/2009 

2. tertialrapport 2009 

(Dokument i egen forsendelse)

93/2009 Godkjenning av protokoll

94/2009 Meldinger


MELDING 

Saksmappe nr: 

2009/26 

Saksbehandler: 

Solveig Hennum 

Eriksen 

26/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av 

delegering. 

SØKNAD OM DELING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 63, 69 OG 93: 

Gnr. 193, bnr. 18, Skjæret 

Hjemmelshaver: Thomas Røed 

Søknad om deling av eiendom. 

Godkjent 

SØKNAD OM UTSLIPP ETTER FORURENSNINGSLOVEN: 

Gnr. 21, bnr. 87, St. Hallvardsvei 34 

Tiltakshaver: Amund Huseby 

Tiltakets art: Rehab. av eksisterende infiltrasjonsanlegg. 

Gnr. 57, bnr. 2, Bergflødtveien 61 

Tiltakshaver: Karianne B. Paulsen 

Tiltakets art: Biologisk /kjemisk minirenseanlegg – Bolig. 

Godkjent 

Godkjent 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE/BYGGETILLATELSE I HHT. PLAN- OG 

BYGNINGSLOVENS § 7, 93 OG 95 A OG B: 

Gnr. 14, bnr. 222, Nøsteveien 13 

Tiltakshaver: Sverre Jan Sørensen 

Tiltakets art: Rep./utskifting stikkledn. for vann. 

Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 24, bnr. 58, St. Hallvardsvei 12 

Tiltakshaver: Per Osmund Espedal 

Tiltakets art: Ny stikkledning for vann. Bygn.type: Godsterminal. 

Gnr. 48, bnr. 163, Mellomenga 32 

Tiltakshaver: Tommy Eilertsen 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Garasje. 

(Melding endret til søknad om tillat.til tiltak.) 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent

Gnr. 50, bnr. 1, Heggveien 4 

Tiltakshaver: Lier Kommune 

Tiltakets art: Utbedring/endring. Bygn.type: Grunnskole. 

Rammetillat. av 25.05.2009. 

Gnr. 50, bnr. 183, Nedre Frognerlia 16 

Tiltakshaver: Asle Kristiansen 

Tiltakets art: Nye stikkledninger. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 50, bnr. 203, Kirkestien 6 

Tiltakshaver: Svein Opsal 

Tiltakets art: Nye stikkledninger. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 50, bnr. 253, Fruktveien 

Tiltakshaver: KA Lager Lier AS 

Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Kjøle- og fryselager. 

Gnr. 50, bnr. 272, Ringeriksveien 109 

Tiltakshaver: Findus Norge AS avd. Lier 

Tiltakets art: Ny stikkledning for vann. 

Bygn.type: Safttapperi/eplepakkeri. 

Gnr. 52, bnr. 158, Østre Eikenga 2 

Tiltakshaver: Pål Hegsbro 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Garasje. 

Gnr. 50, bnr. 185, Nedre Frognerlia 20 

Tiltakshaver: Ann-Kristin Dybvik og Kjell Indrelid 

Tiltakets art: Utskift. av stikkledninger. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 82, bnr. 10, Baneveien 224 

Tiltakshaver: Carina Larsen og Thor Kristian Ask 

Tiltakets art: Ny stikkledning for spillvann. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 112, bnr. 23, Linnesstranda 69 

Tiltaketshaver: Lier Kommune 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Støyskjerm. 

Gnr. 147, bnr. 11, Haugerbråtan 4 

Tiltakshaver: Bjørn-Einar Kippe 

Tiltakets art: Oppdeling av eksist. bolig til bolig m/sokkelleilighet. 

Gnr. 152, bnr. 84, Heiaveien 

Tiltakshaver: Lier Kommune, Anlegg og eiendom 

Tiltakets art: Riving / Nybygg. Bygn.type: Bru. 

Gnr. 163, bnr. 11, Østre Kjennervei 44 

Tiltakshaver: Geir Gulliksen 

Tiltakets art: Ny stikkledning vann og avløp. Bygn.type: Bolig. 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent

MELDING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 70, 81, 84 OG 85 A OG B: 

Gnr. 15, bnr. 359, Bachesvei 73 

Tiltakshaver: Astrid Hægstad 

Arb.art: Mont.av skillevegger mellom seksjoner 1. etg. 

Bygn.art: Terrassehus. 

Gnr. 40, bnr. 17, Årkvislaveien 46 

Tiltakshaver: Arne Skorpen 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Garasje. 

(Disp. for oppføring i LNF-område.) 

Gnr. 52, bnr. 150, Haugestadbakken 22 

Tiltakshaver: Kari Andrea Sørum 

Arb.art: Innsett. av heve/skyvedør. Bygn.art: Rekkehus. 

Gnr. 83, bnr. 21, Oddevallveien 10 

Tiltakshaver: Lier Kommune, Kultur og fritid 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Ballbinge. 

Gnr. 83, bnr. 43, Oddevallveien 26 

Tiltakshaver: Tore Johansen 

Arb.art: Utvid.av terrasse + tak over. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 93, bnr. 28, Haskollveien 3 

Tiltakshaver: Lars Vik 

Arb.art: Riving / tilbygg. Bygn.art: Bod / eksist. bolig. 

Gnr. 101, bnr. 10, Haslumveien 22 

Tiltakshaver: Gert Nygårdshaug 


Gnr. 112, bnr. 23, Linnesstranda 69 

Tiltakshaver: Lier Kommune, Kultur og fritid 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Ballbinge. 

Gnr. 112, bnr. 114, Øvre Linneslia 28 

Tiltakshaver: Per Ulrikson 

Arb.art: Tak over eksist. terrasse. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 112, bnr. 133, Nedre Linneslia 10 

Tiltakshaver: Morten Wike 

Arb.art: Fasadeendring, takoverbygg. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 117, bnr. 7, Bergliveien 7 

Tiltakshaver: Bjarne H. Nyheim 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Bolig. 

Godkejnt 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent

Gnr. 131, bnr. 15, Trollerudveien 12 

Tiltakshaver: Rami AS 

Arb.art: Fasadeendring. Bygn.art: Låve. 

Gnr. 138, bnr. 27, Langgata 18 

Tiltakshaver: Arild K. Sunde 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 145, bnr. 4, Ringveien 

Tiltakshaver: Lier Kommune, Lier Drift 

Arb.art: Nyanlegg – Støyskjerm. 

Gnr. 145, bnr. 473, Slåttebråtan 13 

Tiltakshaver: Liv Kjulstad 

Arb.art: Innbygg. av del veranda. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 148, bnr. 224, Hallingstadveien 20 

Tiltakshaver: Bente Knutsen 


Gnr. 152, bnr. 174, Vestre Onstadvei 5 

Tiltakshaver: Sylvia Stålesen Rudolph 


Gnr. 159, bnr. 23, Gamle Drammensvei 

Tiltakshaver: Lier Kirkelige Fellesråd 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Kirke, kapell. 

Gnr. 173, bnr. 98, Svanglia 18 

Tiltakshaver: Astrid Wåler 

Arb.art: Bruksendring av kjeller fra tilleggsdel til hoveddel. 

Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 181, bnr. 21, Røineveien 14 

Tiltakshaver: Kari Gro Solberg 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Carport. 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent


SAKSFREMLEGG Sak nr. 95 

Saksmappe nr: 

2005/1170 

Arkiv: 

L12/02/HØ32 


Jan Petter Vad 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 

95/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Kommunestyret 

Sluttbehandling reguleringsplan for Lille Valle Vest 

Rådmannens forslag til vedtak: 

Forslag til reguleringsplan for Lille Valle Vest med tilhørende bestemmelser datert 31.08.09, 

godkjennes i henhold til planog bygningslovens (1985) § 27-2, med følgende endringer: 

• Planområdet avgrenses slik at det nå samsvarer med forslag som ligger inne til 

kommende kommuneplan. 

• Adkomsten til området legges om. 

• Følgende bestemmelser legges til under § 3.1 

”Innenfor formålet kan interne veier og parkering tillates etablert utenfor 

byggegrensen”. 

”På området tillates kun virksomhet tilknyttet videreforedling av landbruksprodukter” 

Rådmannens saksutredning: 

Sammendrag: 

Forslag til reguleringsplan har ligget ute til offentlig ettersyn, og det kom innsigelser til 

planforslaget. Utbygger har endret plankartet, slik at det nå samsvarer med forslag som ligger 

inne til kommuneplanen. Innsigelsene har dermed blitt trekt, og reguleringsplanen kan vedtas 

før kommuneplanen blir endelig vedtatt. 

Vedlegg: 

1. Forslag til reguleringsplan for Lille Valle Vest, datert 31.08.2009 

2. Planbestemmelser, datert 31.08.2009 

3. Planbeskrivelse, 31.08.2009

Utredning: 

1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSE 

Forslag til reguleringsplan for Lille Valle Vest ble førstegangsbehandlet 28.04.09. Under 

offentlig ettersyn kom det innsigelser mot planforslaget. Utbygger har etter dette endret 

plankartet, slik at planområdet nå ikke krysser Kattingbekken, noe som medfører at det ikke 

lenger er aktuelt med lukking av bekken. Arealet blir endret fra 19,6 daa til 13,9 daa, derav 

11,4 daa Industri/Lager/Kontor. Adkomsten til planområdet er også endret, slik at det nå er i 

tråd med merknader fra Drammen og Omegn Rideklubb. 

2. MERKNADER OG KOMMENTARER 

Forslag til reguleringsplan for Lille Valle Vest har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden: 

10.06.09 – 27.07.09. Følgende merknader kom inn: 

1. Statens vegvesen, brev 30.06.09: 

Ingen merknad til planforslaget. 

2. Drammen og Omegn Rideklubb, e-post 14.07.09: 

Den foreslåtte veitrase for innkjøring til området vil være helt umulig for hestesportsenteret å 

leve med. Den foreslåtte veien vil nærmest blokkere adkomsten til rideklubben. Hester og 

ryttere vil dermed måtte krysse innkjøringen, noe som kan bli problematisk under 

arrangement der det kanskje kan være 400 hester på området. Til daglig vil det være 70-80 

hester i aktivitet. De kommer med et konkret forslag til ny kryssløsning. 

3. Fylkesmannen i Buskerud, brev 27.07.09: 

Miljø: Er skeptisk til lukking av vassdrag, og støtter seg til kommunens vurdering om at 

dersom vassdraget lukkes bør det stilles krav om tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdraget. 

Dette fordi lukking av vassdrag vil redusere selvrensingseffekten i vassdragene. 

De gjør oppmerksom på at renseparker i vassdrag krever tillatelse fra Fylkesmannen, og 

forutsetter at detaljerte planer for renseparken blir oversendt. De ber også om at det utarbeides 

en egen rekkefølgebestemmelse med krav om at rensetiltak for vassdraget skal være ferdigstilt 

før den kan igangsettes anleggsarbeider på industriområdet. De forutsetter an 

anleggsarbeidene gjennomføres slik at en unngår uheldig avrenning og tilslamming av 

bekken. 

Landbruk: Landbruks- og næringsavdelingen har innsigelse til omdisponering av viktige 

jordbruksareal, og at det ikke er presentert alternative lokaliseringer for virksomheten. I 

tillegg er reguleringsforslaget i strid med gjeldende kommuneplan. 

4. NVE, brev 09.07.09: 

Har innsigelse til planene om lukking av bekkestrekningen innenfor planområdet. De mener 

at i prinsippet bør bekker være åpne. De skaper variasjon i landskapet, og åpne bekker er 

mindre ømfintlige for flomskader og det er lettere å ha oversikt over avrenningsforholdene i 

ekstreme værsituasjoner. Det bør sees på muligheter for å legge om bekken slik at den kan 

forbli åpen. De har også innsigelse til planforslaget fordi det ikke går fram av planen at ny 

bebyggelse vil ha en sikkerhet tilsvarende en 200-årsflom. Det bør reguleres inn en sone på 

hver side av vassdraget der det ikke kan plasseres ny bebyggelse. De mener det er svært 

uheldig at det plasseres rensedammer på bekkestrekninger som har et naturlig løp.

5. NVE, brev 03.09.09: 

De har mottatt oppdatert planmateriale, og de ser på det som svært positivt at arealbruken i 

området nå ikke medfører lukking av Kattingbekken. De understreker viktigheten av å bevare 

kantsonen langs bekken, og anbefaler at bevaring av denne taes med i bestemmelsene til 

planen. De mener også at behovet for en rensepark nedstrøms planområdet nå må vurderes, 

ettersom det er svært uheldig å etablere en slik rensepark på en del av bekkeløpet der bekken 

går tilnærmet naturlig. De trekker innsigelsen til planforslaget. 

3. VURDERING 

Lukking av bekken 

NVE hadde innsigelse til planene om lukking av Kattingbekken. Utbygger har nå endret 

planforslaget, slik at planområdet nå strekker seg ned til eiendomsgrensa rett nord for bekken. 

Dette medfører at lukking av bekken ikke lenger er aktuelt. NVE har fått det oppdaterte 

planforslaget til høring, og de trekker innsigelsene. 

Dyrka mark 

Det oppdaterte planforslaget er nå i tråd med forslag som ligger inne til kommende 

kommuneplan. Utbygger har vært i møte med Fylkesmannen, og de presenterte det oppdaterte 

planforslaget. Fylkeslandbruksstyret hadde møte 03.09.09, og konkluderte med at innsigelsen 

mot reguleringsplanen trekkes. Ettersom det nå er samsvar mellom reguleringsplanen og 

forslag til kommende kommuneplan, så kan reguleringsplanen nå vedtas, selv om dette skjer 

før den nye kommuneplanen er endelig vedtatt. 

Trafikk 

Adkomsten til området har blitt endret slik at det nå samsvarer med merknad fra Drammen og 

Omegn Rideklubb. Dette gir en bedre trafikkløsning, ettersom en nå ikke får to kryss rett etter 

hverandre, og trafikksikkerheten i forhold til aktiviteten på ridesenteret bedres i forhold til 

opprinnelig planforslag. 

Rensepark 

Ettersom lukking av Kattingbekken ikke lenger er aktuelt og bekken opprettholder sin 

selvrensende effekt, så vil det heller ikke være nødvendig med noen rensepark. Dette støttes 

under av NVE, som mener en slik rensepark er uheldig i et slikt område der bekken har et 

naturlig løp. 

4. KONKLUSJON 

Planforslaget er endret etter førstegangsbehandling, og innsigelsene har blitt trukket. 

Rådmannen mener at planen kan godkjennes.

LILLE VALLE VEST, LIER KOMMUNE 

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 

Dato for siste revisjon av plankartet 31.08.09 

Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 08.09.09 

Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen: 06.09.09 

§ 1. Planens hensikt 

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for å utvikle område mellom 

eksisterende industriområde og Rideskolen til byggeformål industri, lager, 

kontor. 

§ 2. Reguleringsformål 

Bestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense 

på plankartet. 

Området reguleres til: 

Byggeområde 

(PBL §25, 1. ledd nr 1) 

Spesialområder 

(PBL §25, 1. ledd nr 6) 

Fellesområder 

(PBL §25, 1. ledd nr 7) 

- I/L/K Industri, lager, kontor 

- Pa Parkområde i industristrøk 

- FA Felles Adkomst 

I tillegg til bestemmelsene for de enkelte områdene kommer 

fellesbestemmelser som gjelder hele planområdet. 

§ 3 BYGGEOMRÅDE 

§ 3.1 Område for industri, lager, kontor – I/L/K 

Områdene kan bebygges med industri- og/eller lagerbygg. 

I området tillates ikke anlegg som etter kommunen skjønn kan virke 

sjenerende for tilgrensende områder ved lukt, røyk eller støy. 

Ved søknadspliktige tiltak som krever tillatelse skal det utarbeides 

utomhusplan. Kommunen kan også kreve dokumentasjon av prosjektets 

fjernvirkning, herunder også oppriss av fasaderekke, verdifull vegetasjon, 

perspektiver/ fotomontasjer samt redegjørelse for forutsatte estetiske tiltak 

og eventuelle særskilte sikringstiltak i byggeperioden.

Maks. tillatt bebygget areal, BYA = 50%. 

Gjennomsnittlig gesimshøyde skal ikke overstige 7m. 

Lille Valle gnr 50 bnr 250 gis rett til atkomst over området fra vei til 

ridesenter og industriområde i punkter som anmerket på plankartet. 

Innenfor formålet kan interne veier og parkering tillates etablert utenfor 

byggegrensen. 

På området tillates kun virksomhet tilknyttet videreforedling av 

landbruksprodukter. 

§ 4 SPESIALOMRÅDE 

§ 4.1 Parkbelte i industristrøk - Pa 

Området skal opparbeides før brukstillatelse for bygg på industriområdet 

gis. 

Plan for beplantning og skal være godkjent av kommunen før 

opparbeidingen av parkbeltet tar til. 

§ 5 FELLES ADKOMST – FA 

§5.1 Felles Adkomst – FA1 

Felles adkomstvei for eiendommene: 24/3, 28/2, 28/9, 29/16, 29/5, 38/1, 

50/2, 50/68, 50/78, 50/111, 50/171, 50/250, 50/253, 50/272. 

§5.2 Felles Adkomst – FA2 

Felles adkomstvei for område I/ L/ K del av eiendommen 50/2 samt del av 

Lille Valle, eiendommen 50/250. 

§ 6 FELLESBESTEMMELSER 

Endelig sokkelhøyde på nybygg bestemmes av kommunen ved utstikking i 

hvert enkelt tilfelle. 

Fasader skal ha avdempede farger og matt overflate. 

Antall garasje- og biloppstillingsplasser og dimensjonering av 

parkeringsareal skal være i henhold til kommunens gjeldende veinormaler. 

Innenfor områdene er massedeponering og dumping ikke tillatt. 

Transformatorkiosk som ikke er integrert i bebyggelsen skal tilpasses 

nabobebyggelsen i materialbruk og farge. 

Belysning av trafikkområder som er åpne for alminnelig ferdsel, skal inngå i 

utomhusplan og ferdigstilles samtidig med denne. 

Både belysning, armaturer og stolper skal tilpasses miljø og fargesetting.

Ved kryss og avkjørsler skal det mellom frisiktlinje og veiformål være fri sikt 

i en høyde av 0,8 m over tilstøtende veiers planum. 

Frisiktsonene skal opparbeides samtidig med veianlegget. 

Skilt og reklame er kun tillatt innenfor rammene av den kommunale 

skiltvedtekt.

LILLE VALLE VEST, LIER KOMMUNE 

FORSLAG TIL PLANBESKRIVELSE 

Dato for siste revisjon av plankartet: 31.08.09 

Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.09.09 

Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen: 06.09.09 

ENDRINGER i planforslaget etter behandling i planutvalget 28.4.09 og påfølgende offentlige 

ettersyn: 

• Planområdet er redusert fra 19,6 daa til 13,9daa (herav 11,4 daa til Industri/ Lager/ 

Kontor.) 

• Det mest verdifulle landbruksområdet og bekkedraget med Kattingbekken er tatt ut av 

planen. 

• Eksisterende ridebane/gressbane berøres ikke, og forblir NLF-område (dyrket mark). 

• Det er utarbeidet en plan for rensepark i Kattingbekken 

• Adkomsten til planområdet er endret i tråd med høringsuttalelse fra rideklubben. 

1. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 

1.1. Bakgrunn 

Hensikten med planarbeidet er å nyttiggjøre seg området mellom eksisterende industriområde, Lille 

Valle, og Linnesvollen Hestesportsenter til byggeformål industri, kontor og lager, i forbindelse med at 

Lier Fruktlager har opsjon på å kjøpe grunn av Anders Hafskjold (50/2). 

Industriområdet ved Lille Valle har hatt behov for ekspansjon i flere etapper. I de siste årene har det 

vært byggeaktivitet i form av nybygg og tilbygg. Kommunen fremsatte krav om utarbeiding av 

reguleringsplan for området. Reguleringsplan for Lille Valle ble stadfestet 07.11.00 (omregulering av del 

av Lille Valle, stadfestet 24.06.08) og regulerer forhold som rekkefølge på utbygging i forhold til 

etablering av ny atkomst, organisering av framtidig bebyggelse, utnyttingsgrad, byggehøyder, 

materialbruk, og krav til uteområdene: materialer, grøntarealer, beplanting og trafikkforhold. 

Det er behov for ytterligere utvidelse av dagens virksomhet, og det er oppført lagerbygg med midlertidig 

tillatelse på området. Det foreligger også konkrete planer for å etablere et nytt fellespakkeri for frukt og 

grønnsaker på deler av området. Forslag til utvidelse av reguleringsplan for Lille Valle har avventet 

prosessen knyttet til Statens Veivesens utredning Hovedveisystemet i ytre Lier. Det synes nå klart at en 

regulering til byggeområde ikke vil være i konflikt med aktuelle traseer.

1.2. Gjeldende planstatus 

Kommuneplanens arealdel 

De aktuelle områdene er i gjeldende kommuneplan avsatt som LNF-sone 3. 

Reguleringsmessig status 

Største del av planområdet er i dag uregulert. En mindre del er regulert til fellesområde; kjørevei, og 

fellesområde; turvei/ridesti i reguleringsplan for Lille Valle, IKRAFT: 07.11.2000. Omregulering Lille 

Valle Felt N2, I1 IKRAFT: 24.06.2008. 

Forhold til gjeldende overordnede planer 

Arealet som i kommuneplanen er avsatt som LNF-sone 3, er i planforslaget regulert til byggeområde 

industri/ kontor/lager. 

1.3. Områdebeskrivelse 

Planområdet ligger mellom eksisterende industriområde med funksjoner som lager, kontor, produksjon 

samt forretning og Linnesvollen Hestesportsenter. I omkringliggende omland ligger det varierte idretts-, 

natur- og jordbruksområder og gårdsanlegg. Bekkefar og kupert naturområde mot syd og vei mot nord 

skiller området fra jorder som drives i dag. Nordre del har vært benyttet til parkering inntil det ble gitt 

tillatelse til midlertidig oppføring av lagerbygninger. 

Beliggenhet, størrelse og avgrensning 

Området ligger syd for Lierbyen, nær Ringeriksveien (Rv285), nord for Kjellstad. 

Planområdet er på 13,9da. Det avgrenses mot Linnesvollen Hestesportsenter og jorder tilhørende 

Grette gård (gbnr 50/2) mot vest, bekkedrag i sør (Kattingbekken) og eksisterende industriområde mot 

nord og øst. Avgrensing mot syd i eksisterende jordekant.

Eksisterende bebyggelse 

Nordre del av planområdet har vært benyttet til parkering inntil det ble gitt tillatelse til midlertidig 

oppføring av lagerbygninger. På tilstøtende industriområde består bygningsmassen i hovedsak av 2-3 

etasjes kubiske former med lyse grå fasader. Enkelte bygg har saltak med grå tekking. 

Bygningsmassen er fordelt på fire ulike bedrifter og har utviklet seg over lang tid. Annen bebyggelse i 

området er ulike bygninger i varierte størrelser tilknyttet gårdsanlegg, Linnesvollen 

Hestesportsenter samt småhusbebyggelse. 

Topografi 

Terrenget heller svakt mot syd. 

Geotekniske forhold 

Geotekniske forhold er vurdert i egen rapport. Rapporten beskriver topografi og grunnforholdene i 

området samt vurderinger av stabilitets og fundamenteringsforhold. 

Konklusjonen i rapporten er: ”Vi ser ingen problemer i form av flom eller ras i forbindelse med 

utarbeidelsen av den aktuelle reguleringsplanen” 

Vegetasjon 

I nordre del er grunnen asfaltert. Trær i 2-5 meter høyde vokser i områdets søndre del nær bekken. Det 

øvrige arealet er bevokst med gress. 

Landbruk 

Deler av planområdet har i sin tid vært dyrket mark og er i dag ikke dyrket. De delene som ikke benyttes 

til lagervirksomhet fremstår i dag som for det meste gjengrodd. 

Solforhold 

Landskapet er relativt flatt og har derved mye sol, med unntak av arealet nærmeste bekken 

(skygge fra vegetasjon). 

Trafikkforhold 

Området har god tilknytning til Ringeriksveien og nylig anlagt atkomstvei har kapasitet til større 

trafikkmengder enn dagens nivå. I stadfestet plan for Lille Valle er det regulert innsvingefelt i RV285 i 

tilslutning til avkjørselen ut på RV285. Disse er ikke opparbeidet. Ved økning av trafikkmengden til 

området vil en etablering av disse innsvingefeltene kunne avhjelpe en evt. oppstuving av kø for kryssing 

av vei. 

Hovedveisystemet i ytre Lier: 

Statens Vegvesen har i brev til forslagsstiller 11.10.2006 uttalt: 

I januar 2005 la Statens vegvesen Region sør melding med forslag til utredningsprogram for prosjektet 

Rv. 23 Linnes-E18 ut til offentlig ettersyn. I tillegg til rv. 23 omfattet prosjektet også blant annet rv. 285 

mellom Kjellstad og Heggtoppen. Vegvesenet foreslo den gang å utrede ulike veitrasèer for rv. 285 

mellom Kjellstad og Heggtoppen. Lier kommune var imidlertid ikke enig i dette, og 26. april 2005 vedtok

kommunestyret at de kun ønsket rv. 285 på denne strekningen utredet som en tofelts-vei i eksisterende 

trasé. Statens vegvesen etterkom dette ønsket. Statens vegvesen kan derfor ikke se at en utbedring av 

riksvegen i eksisterende trasé, slik det er forutsatt i prosjektet Hovedvegsystemet i ytre Lier, vil berøre 

dette området. 

1.4. Foreslått arealbruk 

For å kunne imøtekomme behovet for forbedrede lagermuligheter og etablering av nytt fellespakkeri for 

landbruksprodukter, foreslås området regulert til byggeområde industri/ kontor/ lager. Det vises til 

planutvalgets vedtak i sak 64/2005: ”Formålet endres til Industri/ kontor/ lager”. 

For byggeområde foreslås maks. tillatt bebygget areal, BYA = 50%. Gjennomsnittlig gesimshøyde 

maks. 7 meter. 

Konsekvenser 

Planforslaget vil bidra til gode rammer og vilkår for næringsvirksomheten i området. Arealet ligger i 

tilknytning til eksisterende industriområde og en regulering til byggeområde representerer i praksis liten 

endring i funksjonell bruk sett i forhold til dagens situasjon. Slik planforslaget er utformet, vil det gi 

mulighet for å etablere et nytt fellespakkeri for frukt, bær og grønnsaker i tilknytning til eksisterende KAlager 

for langtidslagring av grønnsaker på tilstøtende eiendom. 

Kjørevei mot nord og vest, Linnesvollen Hestesportsenter og eksisterende jordekant mot Kattingbekken 

mot syd, avgrenser området fra dyrket mark. Området ligger mot eksisterende industriområde (Lille 

Valle) i øst og grenser mot Linnesvollen Hestesportsenter sine byggeområder i vest. 

Felles avkjørsel i omreguleringsplan for ”Lille Valle”, reguleres i planforslaget til industriformål. Atkomst 

til område for industriformål i ”Lille Valle” sikres i dette planforslaget planen gjennom planbestemmelser, 

byggegrenser og atkomstmarkering på plankartet. 

Gang og sykkelvei i reguleringsplan for Lille Valle (ikrafttreden 7.11.2000), blir ved planforslaget stoppet 

ved krysset. Som konsekvens av planforslaget bør gang- og sykkelvei legges på vestside av krysset. 

Dette er forutsatt løst i forslag til reguleringsplan for ridesenteret. 

En del av planområdet som tidligere har vært dyrket mark, er nå delvis gjengrodd og delvis midlertidig 

tatt i bruk som lagerområde. Slik dette området fremstår i dag vil en omregulering av området ha svært 

begrensede landbruksmessige konsekvenser. I forbindelse med planutvalgets behandling i 2005 av 

forløperen til denne sak, uttalte fylkesmannen i Buskerud (landbruks-avdelingen/miljøvernavdelingen) 

bl.a.: "Pr. i dag har det konkrete arealet noe begrenset verdi som tradisjonelt jordbruksområde." (jmfr. 

planutvalgets sak 64/2005) 

Etablering av nytt Fellespakkeri vil medføre nye arbeidsplasser. Det vil på kort sikt utgjøre ca 5 faste 

stillinger i tillegg til sesongarbeidsplasser. 

Tiltaket vil medføre noe økning av trafikkmengden. Eksisterende atkomst har god kapasitet. Dagens 

erfaringer med trafikken i området tilsier at T-kryss mot Ringeriksveien har god kapasitet til å håndtere 

forventet trafikkøkning. Atkomst til Lille Valle søndre del vil skje gjennom planområdet og er sikret 

atkomst gjennom planbestemmelse om dette. 

Bekkedalen med Kattingbekken vil ikke bli berørt. 

Virksomhetene på området vil ikke forurense miljøet. Fellespakkeriet SA forventer ikke andre utslipp 

enn vann som benyttes i enkelte sorteringsmaskiner for å sikre skånsom behandling av produktene. 

Dette er ikke forurenset og vil gå i offentlig avløp. I tillegg forventes det utslipp av vann etter periodisk

vasking og skylling av maskiner, utstyr og lokaler. Dette foretas med rengjøringsmidler som er godkjent 

til bruk i næringsmiddelindustrien, dvs. midler som ikke forurenser spiselige produkter som skal gå i 

gjennom anlegget etter renholdet. Også dette vannet vil gå i offentlig avløp. Det forventes en mindre 

mengde organisk avfall fra anlegget. Dette vil bli håndtert gjennom levering til offentlig 

renovasjonsording eller til annen godkjent mottaker av slikt avfall. Kjøleanlegg etc. inneholder 

kjølemedier som ved lekkasje kan medføre fare for forurensing. Slike lekkasjer unngås ved regelmessig 

service og vedlikehold på anleggene. Dette er noe virksomheten vil pålegge seg selv fordi en driftsstans 

på kjøleanlegget pga. uforutsette hendelser, kan være fatalt. 

Landbruket har behov for ytterligere arealer til lagring, sortering, pakking og foredling av sine produkter. 

Dette hensynet må vurderes opp mot en evt. forringelse av områdets kvaliteter som naturområde. 

Landbruksnæringen i Lier kommune er stor og svært viktig. Gjennomføringen av planen vil legge til rette 

for en fortsatt samlet og effektiv drift av landbruksnæringens aktiviteter på Lille Valle. 

Innspill og merknader 

Oppsummering av innkomne merknader før andre gangs behandling: 

Planen ble førstegangsbehandlet i planutvalget 28.4.09, sak nr. 54. og lagt ut til offentlig ettersyn med 

høringsfrist 27/7-09. 

Fylkesmannen i Buskerud påpeker at planforslaget innebærer at deler av Kattingbekken skal lukkes, og 

ber om at det iverksettes rensetiltak i bekken. 

Kommentar fra forslagsstiller: Justeringen av planforslaget innebærer at Kattingbekken ikke vil bli berørt 

. 

Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling fremmer innsigelse til planforslaget på vegne 

av Buskerud fylkeslandbruksstyret da planforslaget innebærer omdisponering av viktige arealer dyrka 

mark. Reguleringsplanen er også i strid med gjeldende kommuneplan for Lier. Fylkesmannen mener det 

dreier seg om ”vesentlige” og ”viktige” landbruksarealer. 

Kommentar fra forslagsstiller: Det justerte planforslaget legger mindre beslag på dyrket mark i det 

planområdet er redusert fra ca. 19,6 dekar til 11,4. dekar. Det mest verdifulle landbruksområdet er tatt ut 

av planen. LNF-området som fortsatt er med, er delvis asfaltert og brukt som lagerplass med påstående 

plasthall, og delvis gjengrodd med vegetasjon som har blitt opptil 5 meter høy. Det nye Fellespakkeriet 

vil være av svært stor betydning for jord- og hagebruket i regionen. Dagligvarehandelens og 

forbrukernes ønsker og krav gjør det helt nødvendig å videreforedle råvarer på denne måten for å 

opprettholde økonomien i frukt-, bær- og grøntproduksjonen. Det er viktig for totaløkonomien i 

produksjonen at en størst mulig del av denne økte verdiskapningen beholdes på produsenthånd, og den 

mest effektive måten er gjennom fellestiltak. Det planlagte Fellespakkeriet er en viktig forutsetning for 

videre drift på en rekke gårdsbruk i regionen. Ett alternativ til et slikt felles anlegg er at hver enkelt 

produsent etablerer sitt eget anlegg hjemme på gården, med de konsekvenser det kan få i forhold til 

søknader om arealbruk i LNF-områder. Et annet alternativ dersom et fellesanlegg ikke blir en realitet, er 

at flere produsenter ser seg nødt til å strekke våpen for moderne teknologiske krav og legge ned sin 

produksjon. Dette kan øke presset i retning av alternativ bruk av svært produktive landbruksområder. 

Beliggenheten i tilknytning til Lille Valle er valgt fordi det gjør det mulig å utnytte ledig kapasitet på 

allerede etablerte lagerbygg på nabotomter (KA-lager for grønnsaker), samt eplepresseriet på Lier 

konservesfabrikk som i dag drives av Findus. Begge deler vil bli liggende nærmest vegg i vegg med det 

planlagte fellespakkeriet. Lokalisering nær etablerte virksomheter som er tilknyttet samme produksjon, 

vil gi en etterlengtet styrking av fagmiljøet og gi muligheter for synergieffekter mellom virksomhetene på 

området.

Drammen og Omegn Rideklubb (DOR) påpeker at trafikken til senteret vil bli vanskeliggjort og at den 

foreslåtte veien vil nærmest blokkere for adkomsten. 

Kommentar fra forslagsstiller: I det justerte planforslaget er atkomsten endret i tråd med rideklubbens 

innspill til kryssløsning. 

Statens Vegvesen: Vegvesenet har ikke merknader til planforslaget. 

Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) skriver: Tiltaket vil medføre at bekken gjennom 

planområdet lukkes. Dette er et sidevassdrag til Sandakerelva som er et ørretførende vassdrag. Vi viser 

til vår uttalelse til reguleringsplanen for Lille Valle N5 og Il, der vi kommenterte spesielt at det er svært 

uheldig å tillate å lukke bekker. I Lier foregår det stadig lukking av mindre elvestrekninger. Det er svært 

uheldig at vassdragene blir lukket bit for bit. NVE mener at bekker i prinsippet bør være åpne. 

Kommentar fra forslagsstiller: I det justerte planforslaget blir Kattingbekken ikke berørt. 

Buskerud fylkeskommune: ber om at følgende uttalelse innarbeides ved et eventuelt vedtak: 

"Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks 

stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminneloven §8, 2. ledd" 

Kommentar fra forslagsstiller: Vil bli etterfulgt. 

2. GJENNOMFØRINGSBESKRIVELSE 

2.1. Organisatoriske forhold 

Oppdragsgiver/ tiltakshaver Lier Fruktlager har opsjon på å kjøpe delen av området som ligger 

på grunnen til Hafskjold (50/2) 

2.2. Tekniske løsninger 

Industriområdet er ikke tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. 

2.3. Utbyggingsavtaler 

Det synes ikke aktuelt med utbyggingsavtaler. Det vil imidlertid bli inngått intern avtale mellom 

Fellespakkeriet og Lier Fruktlager om bruk av arealet 

2.4. Refusjon 

Det synes ikke aktuelt å kreve refusjon for opparbeiding av vei eller vann- og avløpsledninger. 

2.5. Eiendomsrettslige forhold 

Planforslaget ligger på gnr. 50 bnr. 2, grunneier Jan Auen Hafskjold (ca 13,1 da) og på gnr. 50 

bnr 250 grunneier Konservesfabrikken AL (ca 0,8 da)



Saksmappe nr: 

2007/2899 

Arkiv: 

L12/08/LI35 


Eldbjørg 

Henriksen 



96/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Kommunestyret 

Sluttbehandling - reguleringsplan for Drammensveien 269 - Del av N5 - 

Lierskogen 


1. Reguleringsplan for Drammensveien 269 - Del av N5 - Lierskogen, som vist på 

plankart datert 13.05.09, med tilhørende bestemmelser datert 14.05.09, godkjennes i 

henhold til planog bygningslovens (LOV 1985-06-14 nr. 77) § 27-2, forutsatt at: 

2. § 2, tillegg til punkt 2: Adkomst med fortau til området skal utarbeides i tråd med 

kommunens veinorm. 

3. § 2, nytt punkt: Bussholdeplass med fortau opparbeides i tråd med statens vegvesens 

veinorm. 

4. § 2, nytt punkt: Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete 

kulturminner, må arbeidet stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, 

jmf. Kulturminneloven § 8, 2. ledd”. 

5. Reguleringsbestemmelsenes § 4 pkt 4 erstattes med følgende tekst: Gjennomsnittlig 

gesimshøyde eller mønehøyde må ikke overskride 9,0 meter, målt fra gjennomsnittlig 

planert terrengnivå. 

6. Reguleringsbestemmelsenes § 4, nytt pkt: Formålet forretning må ikke overstige 3000 

m 2 BRA (tillatt bruksareal). 

7. Reguleringsbestemmelsenes § 4, nytt pkt: Det er kun tillatt med handel med 

plasskrevende varer. 

8. § 5, nytt punkt: Adkomst med fortau skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse 

til bygning i utbyggingsområdet. 

9. Friluftsområde (på land) utvides til 6 meter. 

10. Frisiktssone i atkomst/kryss med Drammensveien (Fv. 16), må justeres/utvides i tråd 

med vegnormalenes krav. Frisiktssonene skal inngå i reguleringsplanen.

11. Formålet Felles avkjørsel endres til Offentlige trafikkområder – Kjøreveg/gate med 

fortau. 


Vedlegg: 

1. Oversiktskart 

2. Forslag til plankart, datert 13.05.2009 

3. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 14.05.2009 

4. Utdrag av merknader til planen 

5. Brev fra Statens vegvesen, datert 27.08.2009 

6. Brev fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 04.08.2009 

7. Førstegangsbehandling sak 70/2009 

1. SAMMENDRAG 

Eiendommen foreslås regulert til Forretning/kontor/industri/lager. Hovedutfordringen i denne 

saken har vært forretningsformålet, hva som kan tillates av type forretninger og størrelse på 

forretningsbygget, i tillegg til bredde på vegetasjonsbeltet langs Grobruelva og vegvesenets 

krav om gang- og sykkelvei langs Drammensveien (Fv. 16). 


Eiendommen er uregulert. Det står en plasthall og en brakke på området i dag. Arealet er 

avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. 

Arkitektgruppen Drammen AS har på vegne av grunneier, fremmet forslag om 

reguleringsplan med ønske om å legge til rette for oppføring av næringsbygg for forretning, 

kontor, service- og håndtverksbedrifter og lettere industri, med tilhørende anlegg og lager. 

Adkomst foreslås via Avstikkeren, som er dagens adkomst til eiendommen. Tillatt bebygd 

areal (BYA) foreslås satt til 50%. 

Saken ble førstegangsbehandlet 28. april 2009 (sak 70/2009) og vedtatt lagt ut til offentlig 

ettersyn. 

2.1 INNKOMNE MERKNADER 

I forbindelse med offentlig ettersyn i perioden 28. mai – 25. juni 2009, har det kommet inn 3 

merknader (se vedlegg 4, utdrag av merknader til planen). 

Nedenfor er det foretatt en nærmere vurdering av innkomne merknader og andre elementer 

som har betydning for reguleringen av området.

3. VURDERINGER 

3.1 INNSIGELSE FRA STATENS VEGVESEN 

Vegvesenet har fremmet innsigelse til planen og krever at atskilt gang- og sykkelveg langs 

Drammensveien (Fv. 16) skal tas inn i planen (nord for Drammensveien). 

Gang- og sykkelvei fra Liertoppen er regulert på nordsiden av Drammensveien fram til 

statoilstasjonen på Lierskogen (reguleringsplan for Gjellebekk – Lierskogen, datert 

24.10.1989). Her krysser den over til bussholdeplassen på sørsiden av veien, og fortsetter 

fram til Bråtaveien. I gjeldende- og forslag til ny kommuneplan for Lier, er gang- sykkelveien 

planlagt herfra mot Askers grense på sørsiden av Drammensveien. Kommunen har også 

godkjent reguleringsplan for del av strekket mot Asker, med gang- og sykkelvei på sørsiden 

av Drammensveien (Reguleringsplan for Poverud – Ulven golfsenter, datert 15.12.2003). 

I Lier kommunes planer er det lagt opp til at fremtidig gang- og sykkelvei skal ligge på 

sørsiden av Drammensveien. Også med tanke på å unngå konflikt med påkjøringsrampen til 

E-18 (nord for Drammensveien) i området. Lier kommune er i kontakt med Asker kommune 

og skal møte vegvesenet i høst for å se på muligheten for å få opparbeidet resterende gang- og 

sykkelvei mot Askers grense. 

Kommunens administrasjon har vært i kontakt med vegvesenet og avklart overnevnte forhold. 

På bakgrunn av dette trekker veivesenet sin innsigelse til saken (vedlegg 5). 

3.2. INNSIGELSE FRA FYLKESMANNENS MILJØVERNAVDELING 

I høringsuttalelsen, datert 11.06.09 har fylkesmannen innsigelse til manglende bestemmelser 

som hindrer etablering av kjøpesenter i strid med regionale og nasjonale føringer. 

Fylkesmannen har også innsigelse til mangelfull ivaretakelse av vassdragshensyn og ber om 

at bredden på grøntdraget langs Grobruelva økes. 

Forretningsformål 

For å hindre at forretningsformålet kommer i konflikt med fylkesdelplan og overordnete 

føringer for etablering av kjøpesentre, vil rådmannen anbefale nytt punkt i 

reguleringbestemmelsene som sikrer at et eventuelt forretningsbygg ikke overstiger 

grenseverdien på 3000 m 2 BRA (tillatt bruksareal). 

Kommuneplan og reguleringsplan for Lierskogen legger opp til at sentrumsområdet med 

forretninger skal være på nordsiden av E-18. Forretninger med detaljhandel bør derfor 

lokaliseres til sentrum av tettstedet. Dette kommer ikke klart nok fram i planmaterialet og 

rådmannen anbefaler derfor nytt punkt til § 4 om at det kun er tillatt med handel med 

plasskrevende varer. Denne begrensningen er også satt for reguleringsplanen for naboarealet. 

Vegetasjonsbeltet 

Kommunen har igangsatt prosjektet Skjøtselsplan for Grobruelva. I forbindelse med 

skjøtselsplanen er det behov for å etablere en sti/tråkk for vedlikehold og opprenskning langs 

Grobruelva. Det legges ikke opp til fullverdig turvei, men kun en liten sti/tråkk. Det er nå 

avklart at stien/tråkket skal ligge på andre siden av elva, mot E-18. Det er derfor ikke noe krav 

om stiforbindelse på den aktuelle næringseiendommens side. Men rådmannen anbefaler at det 

i reguleringsbestemmelsene legges opp til mulighet for etablering av sti/tråkk på denne siden 

også.

Det skal være tilstrekkelig med 5 meter kantvegetasjon fram til skråningen ned mot elva. I 

planforslaget er hele sonen inklusiv skråningen ned til elvestrengen 5 meter. Rådmannen vil 

derfor anbefale at vegetasjonssonen (Friluftsområde på land) utvides til 6 meter for å få med 

elveskråningen. Vegetasjonsbeltet vil da bli bestående som i dag. 

Kommunens administrasjon har vært i kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling og 

avklart overnevnte forhold. På bakgrunn av dette trekker fylkesmannen sin innsigelse til 

saken (vedlegg 6). 

PLANOMRÅDET 

Vegvesenet og fylkeskommunen mener planområdet bør slås sammen med tilsvarende 

reguleringssak for nærliggende eiendom (reguleringsplan for 161/5 – Drammensveien, 

Lierskogen (del av N5), som behandles samtidig som denne. Rådmannen er enig i at det ville 

vært den mest ideelle løsningen. Forslagsstiller har vært i kontakt med grunneierne av 

mellomliggende eiendommer for utarbeidelse av felles reguleringsplan, men det har ikke vært 

interesse i å inngå i planarbeidet. 

FORMÅL 

Frisiktssone 

I følge Statens vegvesen, må frisiktsonen i atkomstveien justeres/utvides for å ivareta krav 

etter vegnormalene til frisikt mot gang- og sykkelvei. Rådmannen anbefaler at dette rettes 

opp. I tillegg må plangrensen utvides til å omfatte siktsoner i begge retningene i atkomst/kryss 

med fylkesveien. 

Adkomst med Fortau 

Fortau langs Felles adkomstvei (Avstikkeren) skal overtas, driftes og vedlikeholdes av 

kommunen. Det er derfor naturlig at både fortau og adkomstvei endres til offentlige 

trafikkområder – kjøreveg/gate med fortau. Fortau må ikke komme i konflikt med 

eksisterende bygninger. Adkomst med fortau skal opparbeides i tråd med kommunens 

veinorm. Rådmannen anbefaler at dette rettes opp på plankartet og i bestemmelsene. 

For å sikre opparbeidelse av adkomst med fortau er det nødvendig å ha en 

rekkefølgebestemmelse på dette. Rådmannen anbefaler derfor et nytt punkt i 

rekkefølgebestemmelsene som ivaretar dette. 

FJERNVARME 

Fylkesmannen ber om at kommune og tiltakshaver prøver å tilrettelegge for fjernvarme eller 

bioenergi. Så lenge kommunen ikke kan tilby levering av fjernvarme eller bioenergi til 

området, kan man ikke pålegge utbygger dette. Kommunen kan derfor bare oppfordre 

utbygger om å være miljøbevisst i sine valg i forbindelse med utbyggingen. 

REGULERINGSBESTEMMELSER 

Gesimshøyde/mønehøyde 

Reguleringsbestemmelsenes § 4, pkt. 4 regulerer gesimshøyden (7,5 m) for bygg som skal 

settes opp. Det er ikke sagt noe om mønehøyden. Rådmannen anbefaler derfor at 

gjennomsnittlig mønehøyde settes til 9 meter, som er i tråd med kommunens standardoppsett 

for reguleringsbestemmelser. Gesimshøyden kan i mange tilfeller være den samme som

mønehøyden (flate tak). For naboplanen med samme formål, er gesimshøyden foreslått satt lik 

mønehøyden til 9 meter. Rådmannen foreslår derfor samme bestemmelse for denne planen og 

foreslår at pkt 4 erstattes med følgende tekst: Gjennomsnittlig gesimshøyde eller mønehøyde 

må ikke overskride 9,0 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. 

Bussholdeplass 

Det er avsatt bussholdeplass med fortau på plankartet. Det må også knyttes bestemmelser til 

bussholdeplassen. Rådmannen foreslår følgende nytt punkt til § 2 Felles bestemmelser: 

Bussholdeplass med fortau skal opparbeides i tråd med statens vegvesens veinorm. 

Kulturminner 

Fylkeskommunen ber om at følgende tekst legges inn som eget punkt i bestemmelsene: 

”Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet 

stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven § 8, 2. 

ledd”. Rådmannen anbefaler at punktet legges inn under § 2 Felles bestemmelser. 

4 KONKLUSJON 

Rådmannen viser til vurderingene ovenfor og tilrår at reguleringsplanen godkjennes og 

fremmes for sluttbehandling i kommunestyret

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DEL AV LIERSKOGEN SENTRUM 

161 / 3 - DRAMMENSVEIEN 269 - DEL AV N5 - LIER KOMMUNE 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Formålet med reguleringen er : 

FORMÅL 

1) Legge til rette for ny næringsvirksomhet på tomten. 

2) Sikre gjenværende kvaliteter langs Grobruelva. 

3) Sikre miljømessige og arkitektoniske kvaliteter i planområdet. 

§ 1 GENERELT 

1) Reguleringsbestemmelsene gjelder for området vist med reguleringsgrense på plankart, datert 

13.05.2009. 

2) Området er regulert til følgende formål : 

OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 

OT 1 Kjørevei. 

GS Gang/sykkelvei. 

SPESIALOMRÅDER 

FO Friluftsområde (på land) 

FOSV Friluftsområde i sjø og vassdrag. 

Frisiktssone ved vei. 

FELLESOMRÅDER 

FA 1 Felles avkjørsel 

KOMBINERTE FORMÅL 

FKI Forretning / kontor / industri /lager 

§ 2 FELLES BESTEMMELSER 

1) Bebyggelsens form og materialbruk. 

Bebyggelsen skal ha en god form og materialbruk. Bygninger som det er naturlig å se i 

sammenheng skal ha en enhetlig og harmonisk utførelse når det gjelder plassering, 

hovedform , farge og takform. 

2) Adkomst og parkering. 

Byggeområdet skal selv sørge for tilstrekkelig parkeringsareal. Antall parkeringsplasser 

innenfor reguleringsområdet skal beregnes etter Lier kommunes standard for 

parkering. Parkeringsareal skal medregnes i grad av utnytting, også biloppstillingsplasser 

utendørs.

Side 2 

3) Den ubebygde del av tomta. 

Den ubebygde del av tomta skal gis en tiltalende utforming og behandling. Eksisterende 

vegetasjon av varig verdi for det regulerte området skal ikke fjernes uten kommunens 

samtykke. 

Det skal utarbeides en utomhusplan. Denne skal utføres i h.h.t. kommunens standard, i tillegg 

til å inneholde eget punkt om overflatevannshåndtering i anleggsperioden. 

Planen skal være godkjent av kommunen før byggetillatelse gis og være gjennomført innen 

ett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt. 

Kommunen kan forby skjemmende lagring. 

4) Vei- og ledningsanlegg. 

Alle kabler som føres inn på tomten skal føres frem som jordkabler. Eventuelt traforom skal 

innlemmes i ny bebyggelse. 

5) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), 

skal gjelde ved utbygging av området. Ny arealbruk og nye tiltak, inklusive vifter/ 

ventilasjonsstøy etc. i planområdet, skal ikke påføre eksisterende bebyggelse og utearealer 

støy over grensene i retningslinjen. 

§ 3 SPESIALOMRÅDER , PARKBELTE, M.V. 

1) Skjermingsbeltet skal bestå av tett og sammenhengende naturpreget, stedegen vegetasjon. 

2) Det er ikke tillatt å lukke bekken eller gjøre utfyllinger i dette området. 

3) Det er tillatt med oppføring av pumpestasjon for vann og avløp. 

4) Det kan etableres en enkel sti (tråkk) i området. 

§ 4 BLANDET FORMÅL , FORRETNING/KONTOR/INDUSTRI/LAGER (FKIL). 

1) I FKIL – områdene kan det oppføres bygninger med forretning , kontor, service- og 

håndverksbedrifter og lettere industri, med tilhørende anlegg og lager 

2) Det tillates ikke etablering av dagligvareforretning. 

3) Maksimalt tillatt bebygd areal, BYA = 50%. 

4) Gjennomsnittlig gesimshøyde må ikke overskride 7,5m. 

5) Bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper for omgivelsene kan henvises til andre 

industriområder.

Side 3 

6) På nybygg/tilbygg skal gulv i 1. etasje ikke ligge lavere enn 195,5 meter over havet. 

7) Innenfor formålet kan interne veier og parkering tillates etablert utenfor byggegrensen. 

§ 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 

1) Det skal foreligge dokumentasjon på geoteknisk undersøkelse og anbefalt fundamenteringsmetode 

av fagkompetent personell, før byggetillatelse kan gis for området. 

------------------------------- 

Drammen , 14.05.09.

INNKOMNE MERKNADER 

Det er kommet inn følgende merknader i forbindelse med offentlig ettersyn i perioden 28. mai 

- 25. juni 2009: 

Statens vegvesen, datert 04.06.09 

- Har innsigelse og krever atskilt gang- og sykkelveg i full bredde langs fylkesveien. 

- Kommunen bør utvide planområdet langs fylkesveien i øst for å få sammenheng med 

reguleringsplan for 161/5 – Drammensveien, Lierskogen (del av N5), som også er til 

behandling. 

- Frisiktssone i atkomsten må justeres/utvides for å ivareta krav etter vegnormalene til frisikt 

mot gang/sykkelveg. 

Fylkesmannen i Buskerud, datert 11.06.09 

- Innsigelse ut fra manglende bestemmelser som hindrer etablering av kjøpesenter i strid med 

regionale og nasjonale føringer. Dersom tillatt utnyttingsgrad åpner for opp til 3000 m 2 

bruksareal, bes det om at det innarbeides en bestemmelse som ikke tillater etablering av 

kjøpesenter, eventuelt at det settes en øvre grense for forretningsarealet som hindrer slik 

etablering. 

- Innsigelse til mangelfull ivaretakelse av vassdragshensyn og ber om at bredden på 

grøntdraget langs Grobruelva økes. Viser til Grobruelvas betydning for biologisk mangfold, 

blant annet som gyte- og oppvekstområde for ørret. Dersom sti skal etableres, må total bredde 

på grøntsonen økes slik at tilstrekkelig bredde på kantvegetasjonen sikres. 

- Positivt at det er bestemmelser som ivaretar de støymessige forhold i tråd med MDs 

retningslinjer. 

- Ber om at kommune og tiltakshaver prøver å tilrettelegge for fjernvarme eller bioenergi. 

Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, datert 26.06.09 

- Planen bør inneholde bestemmelser som gjør det klart at det ikke ønskes 

kjøpesenteretablering i dette området. Riktig beslutning å unngå spredning av detaljhandel i 

området. 

- De to atskilte planene burde ha vært slått sammen til en reguleringsplan, slik at endret 

arealbruk og avkjørsler ble sett under ett. 

- Positivt at det er lagt inn vegetasjonssone mot Grobruelva. Det må ikke foretas inngrep i 

sonen som kan ha konsekvenser for Grobruelva. 

- Kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner på stedet, men ber om at følgende uttalelse 

innarbeides: ” Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, 

må arbeide straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. 

Kulturminneloven § 8, 2. ledd.”



Saksmappe nr: 

2008/2950 

Arkiv: 

L12/08/LI36 


Eldbjørg 

Henriksen 



97/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Kommunestyret 

Sluttbehandling av reguleringsplan for 161/5 - Drammensveien, Lierskogen 

(Del av N5) 


1. Reguleringsplan for 161/5 - Drammensveien, Lierskogen (Del av N5), som vist på 

plankart datert 24.04.2009, med tilhørende bestemmelser datert 24.04.2009, godkjennes i 

henhold til planog bygningslovens (LOV 1985-06-14 nr. 77) § 27-2, forutsatt at: 

2. Reguleringsbestemmelsenes § 3, punkt 2, utvides med: Adkomst skal opparbeides i tråd 

med kommunens veinorm. 

3. Reguleringsbestemmelsenes § 4, pkt 3 Endres til: Det kan etableres enkel sti/tråkk i 

området. 

4. Reguleringsbestemmelsenes § 5, pkt. 2 endres til: Det tillates ikke etablering av 

dagligvareforretning. 

5. Reguleringsbestemmelsenes § 5 pkt. 5 og 7 slås sammen med følgende tekst: 

Gjennomsnittlig gesimshøyde eller mønehøyde må ikke overskride 9,0 meter, målt fra 

gjennomsnittlig planert terrengnivå. 

6. Reguleringsbestemmelsenes § 5, nytt pkt: Formålet forretning må ikke overstige 3000 m 2 

BRA (tillatt bruksareal). 

7. Reguleringsbestemmelsenes § 6, nytt punkt: Adkomst skal være opparbeidet før det gis 

brukstillatelse til bygning i utbyggingsområdet. 

8. Frisiktssone i atkomst/kryss med Drammensveien (Fv. 16) til begge sider, må inngå i 

reguleringsplanen. 

9. Friluftsområde (på land) utvides til 6 meter.


Vedlegg: 

8. Oversiktskart 

9. Forslag til plankart, datert 24.04.2009 

10. Forslag til Illustrasjonsplan, datert 24.04.2009 

11. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 24.04.2009 

12. Utdrag av merknader til planen 

13. Brev fra Statens vegvesen, datert 27.08.2009 

14. Førstegangsbehandling sak 35/2009 

1. SAMMENDRAG 

Eiendommen foreslås regulert til Forretning/kontor/industri/lager. Hovedutfordringen i denne 

saken har vært forretningsformålet, hva som kan tillates av type forretninger og størrelse på 

forretningsbygget, i tillegg til bredde på vegetasjonsbeltet langs Grobruelva og vegvesenets 

krav om gang- og sykkelvei langs Drammensveien (Fv. 16). 


Eiendommen er uregulert, ubebygd og benyttes i dag som dyrka mark. Arealet er avsatt til 

næring i kommuneplanens arealdel. 

Multiconsult har på vegne av grunneier, fremmet forslag om reguleringsplan med ønske om å 

legge til rette for oppføring av næringsbygg for forretning, kontor, industri og lager. 

Adkomst foreslås slik den er i dag, fra Drammensveien, via felles adkomstvei. Tillatt bebygd 

areal (BYA) foreslås satt til 50%. 

Saken ble førstegangsbehandlet 24. mars 2009 (sak 35/2009) og vedtatt lagt ut til offentlig 

ettersyn. 

2.1 INNKOMNE MERKNADER 

I forbindelse med offentlig ettersyn i perioden 6. mai – 3. juni 2009, har vi mottatt 4 

merknader (se vedlegg 5, utdrag av merknader til planen). 

Nedenfor er det foretatt en nærmere vurdering av innkomne merknader og andre elementer 

som har betydning for reguleringen av området. 


3.1 INNSIGELSE FRA STATENS VEGVESEN 

Vegvesenet har fremmet innsigelse til planen og krever at atskilt gang- og sykkelveg langs 

Drammensveien (Fv. 16) skal tas inn i planen (nord for Drammensveien). 

Gang- og sykkelvei fra Liertoppen er regulert på nordsiden av Drammensveien fram til 

statoilstasjonen på Lierskogen (reguleringsplan for Gjellebekk – Lierskogen, datert 

24.10.1989). Her krysser den over til bussholdeplassen på sørsiden av veien, og fortsetter 

fram til Bråtaveien. I gjeldende- og forslag til ny kommuneplan for Lier, er gang- sykkelveien 

planlagt herfra mot Askers grense på sørsiden av Drammensveien. Kommunen har også 

godkjent reguleringsplan for del av strekket mot Asker, med gang- og sykkelvei på sørsiden 

av Drammensveien (Reguleringsplan for Poverud – Ulven golfsenter, datert 15.12.2003).

I Lier kommunes planer er det lagt opp til at fremtidig gang- og sykkelvei skal ligge på 

sørsiden av Drammensveien. Også med tanke på å unngå konflikt med påkjøringsrampen til 

E-18 (nord for Drammensveien) som kommer rett etter passering av eiendommen som nå 

foreslås regulert. Lier kommune er i kontakt med Asker kommune og vegvesenet for å se på 

muligheten for å få opparbeidet resterende gang- og sykkelvei mot Askers grense. 

Kommunens administrasjon har vært i kontakt med vegvesenet og avklart overnevnte forhold. 

På bakgrunn av dette trekker veivesenet sin innsigelse til saken (vedlegg 6). 

3.2 STØYBEREGNING 

For støy er det vist til Statens vegvesens støykartlegging (des 2007) for området. Deler av 

planområdet er innenfor rød sone, det vil si et gjennomsnittlig støynivå (L den ) på 65-69 dB 

(trafikkstøy). Buskerud fylkeskommune mener det i tillegg bør foretas støyberegninger for 

området. 

Dersom planforslaget inneholdt støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, 

pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) ville rådmannen vært enig i at det burde foreligge 

støyutredning for området. Næringsbygg er ikke kategorisert som støyømfintlig bebyggelse. 

Rådmannen mener derfor at Teknisk forskrift, Miløverndepartementets støyretningslinje (T- 

1442) og reguleringsbestemmelsenes § 3 pkt 5. om støy, ivaretar støykravene for næringsbygg 

på en tilfredsstillende måte. 

3.3. FORMÅL 

Forretningsformål 

Grunneier har i sin merknad til planen bedt om en revurdering av formulering i 

reguleringsbestemmelsenes § 5 pkt. 2, ved at "forretning som i hovedsak selger 

egenproduserte varer" erstattes med "Det er ikke tillatt med dagligvareforretning". 

Bestemmelsen medfører vanskelige og snevre rammebetingelser i følge grunneier. 

Reguleringsplan for naboeiendommen (Drammensveien 269) har vært ute til offentlig ettersyn 

i samme tidsrom. Planutvalget har for denne saken vedtatt forretningsformål, men tillater ikke 

dagligvareforretning. Disse to sakene er svært like, ligger i samme område og har de samme 

problemstillingene. I forhold til likhetsprinsippet mener rådmannen det er naturlig at de 

behandles og vurderes likt. Rådmannen anbefaler at reguleringsbestemmelsene endres til 

aksept for forretningsformål, forutsatt at det ikke tillates dagligvareforretning. 

For å hindre at forretningsformålet kommer i konflikt med fylkesdelplan og overordnete 

føringer for etablering av kjøpesentre, vil rådmannen anbefale nytt punkt i 

reguleringbestemmelsene som sikrer at et eventuelt forretningsbygg ikke overstiger 

grenseverdien på 3000 m 2 BRA (tillatt bruksareal). 

Reguleringsbestemmelsenes § 5, pkt 7 hører mer naturlig inn under pkt 5 og rådmannen 

foreslår at pkt 5 endres med følgende tekst: Gjennomsnittlig gesimshøyde eller mønehøyde 

må ikke overskride 9,0 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. 

Spesialområde

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det i reguleringsbestemmelsenes § 2 er vist til et formål 

(spesialområde parkbelte i industristrøk) som ikke fremkommer av plankartet. I forbindelse 

med endring av formål er denne paragrafen oversett. Reguleringsbestemmelsenes § 2 

SPESIALOMRÅDER første strekpunkt erstattes med: Friluftsområde (på land). 

Parkeringsareal 

Fylkeskommunen mener parkeringsareal bør reguleres med eget formål. Det foreligger ingen 

konkrete planer om bygningens utforming på dette tidspunkt. Rådmannen mener det derfor er 

uheldig å binde parkeringen arealmessig uten å se den i sammenheng med fremtidig bygg. 

Rådmannen mener det i dette tilfellet er en mer fleksibel løsning at parkeringsarealet ikke 

fremstår med eget formål, men inngår i kombinert formål F/K/I/L. 

Frisiktssone 

I følge Statens vegvesen, må plangrensen utvides til å omfatte siktsoner i begge retningene i 

atkomst/kryss med fylkesveien. 

Adkomst 

Adkomst skal opparbeides i tråd med kommunens veinorm. For å sikre opparbeidelse av 

adkomsten er det nødvendig å ha en rekkefølgebestemmelse på dette. Rådmannen anbefaler at 

dette tas inn i reguleringsbestemmelsene. 

3.4 VEGETASJONSBELTET 

Fylkesmannen har bemerket at det bør avsettes et noe bredere grøntdrag langs Grobruelva. 

Dette også sett i forhold til at det skal legges til rette for å etablere sti langs elva. 

Kommunen har igangsatt prosjektet Skjøtselsplan for Grobruelva. I forbindelse med 

skjøtselsplanen er det behov for å etablere en sti/tråkk for vedlikehold og opprenskning langs 

Grobruelva. Det legges ikke opp til fullverdig turvei, men kun en liten sti/tråkk. Det er nå 

avklart at stien/tråkket skal ligge på andre siden av elva, mot E-18. Det er derfor ikke noe krav 

om stiforbindelse på den aktuelle næringseiendommens side. Men rådmannen anbefaler at det 

i reguleringsbestemmelsene legges opp til mulighet for etablering av sti/tråkk på denne siden 

også. 

Det skal være tilstrekkelig med 5 meter kantvegetasjon fram til skråningen ned mot elva. I 

planforslaget er hele sonen innklusive skråningen ned til elvestrengen 5 meter. Rådmannen vil 

derfor anbefale at vegetasjonssonen (Friluftsområde på land) utvides til 6 meter for å få med 

elveskråningen. Vegetasjonsbeltet vil da bli bestående som i dag, og stort sett kant i kant med 

eiendomsgrensen til 161/5. 

4 KONKLUSJON 

Rådmannen viser til vurderingene ovenfor og tilrår at reguleringsplanen godkjennes og 

fremmes for sluttbehandling i kommunestyret

REGULERINGSBESTEMMELSER 

Datert: 23.02.09. Revidert: 24.04.2009 

Formålet med reguleringen er: 

§ 1 FORMÅL 

1) Legge til rette for næringsvirksomhet på hele tomten. 

2) Sikre gjenværende kvaliteter langs Grobruelva. 

3) Sikre miljømessige og arkitektoniske kvaliteter i planområdet. 

§ 2 GENERELT 

1) Reguleringsbestemmelsene gjelder for området med reguleringsgrense på plankartet, i 

målestokk 1:500. 

2) Området regulert til følgende formål: 

OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 

- Kjørevei/ gate (K1) 

- Annen veggrunn (AV1) 

SPESIALOMRÅDER 

- Parkbelte i industristrøk (PI) 

- Friluftsområde i sjø og vassdrag (FSV) 

- Frisiktssone (FS) 

FELLESOMRÅDE 

- Felles avkjørsel (FA) 

BLANDET FORMÅL 

- Forretning/ kontor/ industri/ lager (FKIL) 

§ 3 FELLES BESTEMMELSER 

1) Bebyggelsens form og materialbruk 

Bebyggelsen skal ha god form og materialbruk. Bygninger som det er naturlig å se i 

sammenheng skal ha en enhetlig og harmonisk utførelse når det gjelder plassering, 

hovedform, farge og takform. 

2) Atkomst og parkering 

Byggeområdet skal selv sørge for tilstrekkelig parkeringsareal. Antall 

parkeringsplasser innenfor reguleringsområdet skal beregnes etter Lier kommune sine 

standarder for parkering. Parkeringsareal skal medregnes i grad av utnytting, også 

biloppstillingsplasser utendørs.

3) Den ubebygde del av tomten 

Den ubebygde del av tomten skal gis en tiltalende utforming og behandling. 

Eksisterende vegetasjon av varig verdi for det regulerte området skal ikke fjernes uten 

kommunens samtykke. 

Kommunen kan forby skjemmende lagring utendørs. 

4) Vei- og ledningsanlegg 

Alle kabler som føres inn på tomten skal føres frem som jordkabler. Eventuelt trafo 

skal innlemmes i ny bebyggelse. 

5) Støy 

Miljøverndepartementets veileder (T-1442) for støy skal legges til grunn i byggesaken. 

Ny arealbruk og nye tiltak, inklusive vifter/ventilasjonsanlegg etc. i planområdet, skal 

ikke påføre eksisterende bebyggelse og utearealer støy ut over grenseverdiene i 

retningslinjen. 

§ 4 SPESIALOMRÅDER 

Friluftsområde på land (FL): 

1) Skjermingsbeltet skal bestå av tett og sammenhengende naturpreget, stedegen 

vegetasjon. 

2) Det er tillatt med oppføring av pumpestasjon for vann og avløp. 

3) Det er tillatt å anlegge en stiforbindelse i friluftsområdet langs bekken. 

4) Det er ikke tillatt med utfyllinger i dette området. 

Friluftsområde i sjø og vassdrag (FSV): 

5) Det er ikke tillatt å lukke bekken eller gjøre utfyllinger i dette området. 

Frisiktssone (FS1): 

6) Det er ikke tillatt med sikthindrende vegetasjon eller installasjoner som er høyere enn 

0.5 meter over vegens planum. 

§ 5 KOMBINERT FORMÅL – 

FORRETNING/ KONTOR/ INDUSTRI/ LAGER 

1) I FKIL- områdene kan det oppføres bygninger for forretning, kontor, service- og 

håndverksbedrifter, samt lettere industri med tilhørende anlegg og lager. 

2) Det tillates forretning som i hovedsak selger egenproduserte varer. 

3) Det er kun tillatt med handel med plasskrevende varer (F/K/I/L). 

4) Maksimalt tillatt bebygd areal; BYA = 50 %. 

5) Gjennomsnittlig gesimshøyde må ikke overskride 9,0 meter målt fra gjennomsnittlig 

planert terrengnivå. 

6) På nybygg/tilbygg skal gulv i 1. etasje ikke ligge lavere enn 195,5 meter over havet. 

7) Bygget kan maksimalt oppføres med total byggehøyde 9,0 meter målt fra 

gjennomsnittlig planert terrengnivå. 

8) Bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper for omgivelsene kan henvises til 

andre industriområder. 

9) Innenfor formålet kan interne veier og parkering tillates etablert utenfor byggegrenen.

§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 

1) Det skal utarbeides en utomhusplan (landskapsplan). Denne skal utføres i henhold til 

kommunens standard, i tillegg til å inneholde eget punkt om overflatevannshåndtering 

i anleggsperioden. Planen skal være godkjent av kommunen før byggetillatelse gis og 

være gjennomført innen ett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt. 

2) Det skal foreligge dokumentasjon på at fundamenteringsmetode og eventuelle 

flomsikringstiltak er tilfredsstillende og kan aksepteres av fagkompetent personell, før 

byggetillatelse kan gis for området. 

3) Vannledning mellom kum 3688 og 39240, må oppgraderes før det kan gis 

byggetillatelse for området.

INNKOMNE MERKNADER 

Det er kommet inn følgende merknader i forbindelse med offentlig ettersyn i perioden 6. mai - 

3. juni 2009: 

Lars-Wiggo Stabæk, datert 19. 04.09 

Forretning som i hovedsak selger egenproduserte varer er en bestemmelse som medfører 

vanskelige og snevre rammebetingelser for utbygger, i forhold til etablering av virksomhet i 

området. Ber om at bestemmelsen endres med følgende ordlyd: ”Det er ikke tillatt med 

dagligvareforretning i området.” 


- Innsigelse og krever atskilt gang- og sykkelveg i full bredde langs fylkesveien. 

- Planen må også utvides til å omfatte/regulere siktsoner i begge retninger i atkomst/kryss 

med fylkesveien. 


- Viser til Grobruelvas betydning for biologisk mangfold, blant annet som gyte- og 

oppvekstområde for ørret. Anbefaler at det avsettes et noe bredere grøntdrag langs elva. 

- Dersom sti skal etableres, må total bredde på grøntsonen økes slik at tilstrekkelig bredde på 

kantvegetasjonen sikres. 

- Anser at bestemmelsene i tilstrekkelig grad sikrer at en eventuell forretningsvirksomhet vil 

være i tråd med fylkesdelplan for handel, service- og senterstruktur. 

- Positivt at det er bestemmelser som ivaretar de støymessige forhold i tråd med MDs 

retningslinjer. 

- Positivt at det skal satses på bruk av vannbåren varme og fornybare energiløsninger. 

- Gjør oppmerksom på at i § 2 er det vist til et formål (spesialområde parkbelte i industristrøk) 

som ikke fremkommer av plankartet 

- ingen landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter er vesentlig berørt. 

Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, datert 26.06.09 

- Forslagsstiller viser til støykartlegging foretatt av Statens vegvesen, men det bør foretas 

egen støyberegning. Dette vil være grunnlag for konkrete støyskjermingstiltak. 

- Det bør komme klart fram at det ikke tillates detaljhandel i dette området, i tråd med 

fylkesdelplanen. Det er ikke ønskelig å legge mer press på veisystemet med mer trafikk og 

mange svingbevegelser i forhold til på- og avkjøring av fylkesveien. 

- Arkeologiske undersøkelser er foretatt, og det er ikke registrerte automatisk fredete 

kulturminner i området. 

- Parkeringsareal bør reguleres til felles parkering 

- Positivt at det legges opp til vannbåren varme med fornybar energi.



Saksmappe nr: 

2007/3319 

Arkiv: 

L12/09 


Gunhild Løken 

Dragsund 



25/2009 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 02.06.2009 

74/2009 Planutvalget 09.06.2009 

40/2009 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 16.09.2009 

98/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Førstegangsbehandling av reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug 


Forslag til reguleringsplan for ny rundkjøring Gullaug sentrum, som vist på plankart datert 

28.02.2008 og med bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i henhold til planog 

bygningslovens § 27-1. 

1) ”Før planen legges ut til offentlig ettersyn skal det reguleres inn støyskjerming og en 

rekkefølgebestemmelse skal sikre at støyskjermingstiltaket skal opparbeides samtidig 

med veianlegget.” 

2) ”Kulturminneregistreringer må være gjennomført før planen legges fram for 

sluttbehandling.” 

Planutvalgets vedtak: 

Saken utsettes for befaring i august etter ønske for fellesbefaring med Fagutvalget for 

landbruk, vilt og innlandsfiske. 

Planutvalgets behandling: 

Aud H. Kolberg (AP) fremmet følgende omforente forslag som ble enstemmig vedtatt: 

Saken utsettes for befaring i august etter ønske for fellesbefaring med Fagutvalget for 

landbruk, vilt og innlandsfiske.

Sammendrag: 

Forslag til reguleringsplan for rundkjøringen fremmes for å legge til rette for at 

trafikksituasjonen på Gullaug kan forbedres. Planforslaget beslaglegger dyrka mark og noe 

boligareal. Forslaget er i samsvar med kommunedelplan for Ytre Lier. 

Vedlegg: 

1. Forslag til Reguleringsplan for rundkjøring på Gullaug, datert 28.02.2008 

2. Forslag til reguleringsbestemmelser 

3. Planbeskrivelse, datert 03.04.2009 

Gjeldene regulerings- og bebyggelsesplaner ligger på hjemmesiden til kommunen. Du finner disse ved å åpne 

karttjenesten (menyvalget Kart), søke opp eiendom eller område og krysse av for plandata. Her er det vist omriss 

av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner samt arealbruksformål i kommuneplanen (kommuneplanbestemmelsene 

ligger under menyvalget Politikk og organisasjon). Ved å klikke innenfor omrisset av en plan vil 

du få opp linker til plantegninger, bestemmelser m.v. 

Utredning: 


Bakgrunn 

Forslag til reguleringsplan for rundkjøringen fremmes for å legge til rette for at 

trafikksituasjonen på Gullaug kan forbedres. Arealet innenfor planen reguleres hovedsakelig 

til offentlig trafikkområde. Det er Ramböll Norge AS som fremmer planen på vegne av 

Kirkeng Eiendom AS. Statens vegvesen er positive til planen og ser at den vil forbedre 

trafikksikkerhet og framkommelighet langs en problemfylt strekning. 

Beskrivelse 

Rundkjøringen skal betjene forretningsområdene, renseanlegget, boligområdene i Gullauglia 

og arealene som i kommunedelplan for ytre Lier er avsatt til nytt sykehus. 


Det er gjennomført varsel om oppstart, informasjonsmøte for berørte og en begrenset 

forhåndshøring av planforslaget. Innspill og merknader er behandlet av forslagstilleren i 

planbeskrivelsen. 

3. PROBLEMAVKLARING, ALTERNATIVER OG VURDERINGER 

Jordvern 

Landbrukskontoret har kommentert at reguleringsforslaget beslaglegger ca 1,8 daa dyrka jord, 

men at det i realiteten blir hele jordet på 4,2 daa som beslaglegges. Forslagstiller ble 

oppfordret til å vise en alternativ utforming av krysset, hvor dyrka mark ikke beslaglegges. Et 

slikt alternativ er vist i planbeskrivelsen. I henhold til nasjonal areal- og landbrukspolitikk 

skal ikke dyrka mark omdisponeres. Likevel mener rådmannen at i denne saken bør

trafikkfaglige vurderinger avgjøre hvilken utforming som er mest tjenelig. En flytting av 

rundkjøringen bort fra dyrka mark, vil gi dårligere avbøyninger på veiarmene inn mot 

rundkjøringen. Planforslaget ligger innenfor de områdene som er båndlagt eller skal 

båndlegges innenfor kommunedelplan for Ytre Lier. Saksframlegget legges fram for 

fagutvalg for landbruk, fisk og vilt for anledning til uttalelse i forkant av planutvalgets 

behandling. 

Berørte eiendommer 

Eierne av en av de berørte eiendommene (gnr 112, bnr 258) har gitt forhåndsuttalelse om at 

det er uakseptabelt at rundkjøringen skal beslaglegge deres tomt. Deler av denne tomta er 

utnyttet til gang- og sykkelvei og det gjenstående arealet beregnes til ca 600m 2 . Deler av dette 

arealet er innenfor regulert byggegrense fra Rv23. Det er ikke dokumentert om tomta er 

bebyggbar. En byggesak fra 2000, ble avbrutt etter spørsmål om dispensasjon. Hvordan det 

foreslåtte beslaglagte arealet skal erstattes, ønsker tiltakshaver å avvente offentlig ettersyn 

med å avklare. 

Støyskjerming 

Det er utført støyberegninger av eksisterende og ny situasjon i området. De viser at 

støysituasjonen ikke endres med rundkjøring og omlegging av Kvernbakken. Likevel mener 

rådmannen i samsvar med Fylkesmannens uttalelse til planen at støydemping kan være et 

tilskudd til området og et avbøtende tiltak for de beslag veiomleggingen vil føre med seg. 

Rådmannen mener det bør reguleres inn støyskjerming i denne reguleringsplanen. Forslag til 

vedtak er: ”Før planen legges ut til offentlig ettersyn skal det reguleres inn støyskjerming og 

en rekkefølgebestemmelse skal sikre at støyskjermingstiltaket skal opparbeides samtidig med 

veianlegget.” 

ROS 

Planen vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten i Gullaug sentrum. 

I planbeskrivelsen vurderes grunnforholdene på bakgrunn av flere tidligere utarbeidete 

rapporter. Forslagstiller konkluderer med at terrenginngrep som følger av planen er beskjedne 

og vil være uproblematiske. 

Kulturminneregistrering 

Buskerud fylkeskommune har stilt krav om at området undersøkes med hensyn til automatisk 

fredete kulturminner. Det er ikke gjennomført da grunneieren ikke har tillatt gjennomføring 

av hensyn til jordbruksdriften. Rådmannen mener følgende bør vedtas ved 

førstegangsbehandling: ”Kulturminneregistreringer må være gjennomført før planen legges 

fram for sluttbehandling.” 

Barn og unge 

Kommunen ga tilbakemelding på at mange barn og unge bruker Sollieveien til skolevei. 

Kommentaren er hensyn tatt med to fotgjengeroverganger over den nye delen av 

Kvernbakken. 

4. KONKLUSJON 

Rådmannen mener planen kan legges ut til offentlig ettersyn, med de forslag til endringer som 

kommer fram i saksfremstillingen ovenfor.

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR: 

NY RUNDKJØRING, RV23 – GULLAUG SENTRUM 

§ 1 FORMÅL 

Formålet med planen er å bedre trafikkavviklingen på rv. 23 ved å 

erstatte dagens t-kryss til med en 4-armet rundkjøring. 

§ 2 AVGRENSNING 

Det regulerte området er vist på plankart datert 28.02.2008. 

§ 3 FORMÅL 

Området reguleres til: 

Offentlig trafikkområde (Pbl § 25, 1. ledd nr.3) 

- Kjøreveg 

- Annen veggrunn 

- Gang-/sykkelveg 

Spesialområde (Pbl § 25, 1. ledd nr.6) 

- Frisiktsone ved veg 

Fellesområder (Pbl § 25, 1. ledd nr. 7) 

- Felles avkjørsel 

Kombinerte formål (Pbl § 25, 2. ledd) 

- Forretning/kontor 

§ 4 FELLESBESTEMMELSER 

Kulturminner 

Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet 

framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses 

og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner § 8. 

2.ledd. 

§ 5 FELLES AVKJØRSEL (FeA1) 

FeA1 er felles for gnr/bnr 112/244, 113/39, 113/40, 113/63, 113/114, 

113/117 og framtidige parseller av disse.

Planbeskrivelse 


Forslag til reguleringsplan for ny 

rundkjøring rv. 283 

Gullaug sentrum 

(Rev. 0) 

2009-04-03

Ny rundkjøring – Gullaug 

Forprosjekt ny rundkjøring Gullaug 

Oppdragsnr.: 2063171 

Oppdragsgiver: Kirkeng Eiendom AS 

Oppdragsgivers repr.: Jan Kirkeng 

Oppdragsleder Rambøll: Rune Westgaard 

Medarbeidere: Knut Iver Skøien 

Rev. 0 

Dato 2009-04-03 

Utarb. KISDRM 

Kontroll AKRDRM 

Godkjent KISDRM 

Antall 

sider: 

Rapport 124 

Vedlegg 3

Innhold 

Rambøll Norge AS 

Torgeir Vraas plass 4 

Pb 2394 Strømsø 

N-3003 DRAMMEN 

www.ramboll.no 

1. 

1.1 

Bakgrunn........................................................................................................... 45 

Formål............................................................................................................... 45 

1.2 Forhistorie .........................................................................................................45 

2. 

2.1 

Gjeldende planstatus......................................................................................... 45 

Kommuneplan ....................................................................................................45 

2.2 

2.3 

Kommunedelplan ................................................................................................46 

Reguleringsplaner ............................................................................................... 46 

3. Områdebeskrivelse............................................................................................ 48 

4. Planbeskrivelse ................................................................................................. 49 

4.1 Arealbruk...........................................................................................................50 

5. Innspill og merknader ....................................................................................... 51 

5.1 Oppstart av planarbeidet...................................................................................... 51 

5.2 Sammendrag av forhåndsuttalelser........................................................................ 51 

5.3 Møter med berørte parter ..................................................................................... 53 

5.4 Tilbakemelding fra kommunen .............................................................................. 53 

6. Konsekvenser.................................................................................................... 55 

B. Gjennomføringsbeskrivelse ........................................................................................ 60

Bakgrunn 

Formål 

Kirkeng Eiendom AS, som blant annet eier forretningseiendommen øst for planområdet, 

ønsker å forbedre trafikksituasjonen i Gullaugområdet ved å bygge en ny rundkjøring på 

rv.23. Arealet innenfor planområdet vil derfor i hovedsak bli regulert til offentlig 

trafikkområde. Det legges opp til å gjennomføre planen så raskt som mulig. 

Forhistorie 

I forbindelse med åpningen av Oslofjordforbindelsen inntraff det en vesentlig trafikkøkning 

på rv. 23. På Gullaug var årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2003 ca 14000 kjt/døgn, med 7 % 

tungtrafikk. 

Vedtatt kommunedelplan for ytre Lier (jf kap 0) innebærer ny rv.23 i tunnel mellom Linnes 

og Dagslett. En slik løsning vil avlaste nåværende riksveg forbi Gullaug betydelig. Dette 

gjelder selv om det etableres nytt sykehus og selv om det gjennomføres full boligutbygging på 

Engersand. 

Kommunedelplanen har avsatt areal til nytt sykehus på Dynos nedlagte industriområde på 

Gullaug. Adkomst til sykehuset er vist gjennom det krysset som omhandles i dette 

planforslaget. 

Gjeldende planstatus 

Kommuneplan 

I kommuneplanens arealdel 2002 – 2013 er området avsatt til forretning, LNF-område, 

boligområde og viktige ledd i kommunikasjonssystemet. 

Utsnitt av kommuneplanens arealdel

Kommunedelplan 

Kommunedelplan for ytre Lier omfatter vegtraseer for framtidig hovedvegsystem, 

kryssplasseringer og båndlagte områder. I tillegg er det vedtatt arealbruk på Gullaug med 

tanke på planene om nytt sykehus i dette området. 

Kommunedelplanen gjelder foran kommuneplan og reguleringsplaner hvis det er konflikt 

mellom planene. 

Kommunedelplan for ytre Lier 

Reguleringsplaner 

Området er regulert i reguleringsplanene: 

- Gullaug sentrum, vedtatt 18.03.1986 

- Gullauglia, vedtatt 15.04.1986 med senere endringer 

- Rv 23 Dagslett – Linnes, vedtatt 26.02.1991 med endring 18.03.2003 

Området er regulert til trafikkområder, byggeområder for forretning og kontor samt boliger, 

felles avkjørsel/parkering, spesialområde (kommunalteknisk anlegg) og landbruksområder.

Reguleringsplan for Gullaug sentrum 

Del av reguleringsplan for rv.23

Reguleringsplan for Gullauglia 

Områdebeskrivelse 

Planområdet ligger ved Gullaug langs riksveg 23, der eksisterende adkomst til bensinstasjon 

og dagligvarebutikk ligger. Det er også adkomst til Linnes renseanlegg her. Nord for rv.23 

omfatter planområdet en mindre del av et jordbruksområde. 

Flyfoto, rv. 23 med tilgrensende områder.

Skråfoto, planområdet. 

Planområdet, bensinstasjon og renseanlegg, sør for rv.23. 

Planområdet nord for rv.23 

Planbeskrivelse 

Det nye vegsystemet tar tak i eksisterende rv.23 ca 50 meter nordvest for eksisterende 

atkomst til Kiwi, bensinstasjon og Linnes renseanlegg. Fra dette angrepspunktet starter 

breddeutvidelsen inn mot en ny rundkjøring som plasseres på senterlinjen til rv.23 midt i

eksisterende atkomst. Denne plasseringen er valgt med tanke på de planer som pr dags dato 

foreligger for de fremtidige vegsystemene i ytre Lier, og den vil derfor i fremtiden kunne 

inngå som en del av det komplette vegsystemet i dette området. Rundkjøringen er også valgt 

med en slik dimensjon at det vil være mulig å knytte ny atkomst til et eventuelt sykehus på 

Gullaug til dette punktet. Ytre diameter er satt til 40 meter. Videre fra rundkjøringen i retning 

Røyken tilpasses veien eksisterende rv.23. Eksisterende bussholdeplass i retning Drammen 

integreres i det nye systemet. 

Når det gjelder sekundærvegene i området foreslås det en omlegging/forlengelse av 

Kvernbakken i sløyfe slik at denne danner en fjerde arm inn i rundkjøringen. Armen fra 

rundkjøringen og inn til Kiwi, bensinstasjon og Linnes renseanlegg tilpasses eksisterende veg. 

Av hensyn til en eventuell fremtidig fotgjengerkryssing vil atkomstene forskyves noe lenger 

vekk fra rundkjøringen i forhold til i dag. 

Omlagt gang- og sykkelveg øst for rv.23 vil bli tilpasset eksisterende system øst for ny 

rundkjøring, og inn mot Haragarn sør for ny rundkjøring med fotgjengerkryssing over omlagt 

Kvernbakken. I tillegg legges det til rette for at den mye benyttede Sollivegen fortsatt kan 

benyttes ved at det etableres ytterligere en fotgjengerkryssing over Kvernbakken. På denne 

måten opprettholdes dagens gang- og sykkelvegtilbud i planområdet. Det kan vurderes om 

denne forbindelsen også bør gjøres kjørbar og tillates brukt for kjøring til og fra eiendommene 

i Sollivegen. 

Forslag til reguleringsplan for ny rundkjøring på Gullaug 

Arealbruk 

Planområdet utgjør ca 6 daa hvor av ca 5,5 daa foreslås regulert til offentlig trafikkområde. 

Nødvendig areal til frisikt ut over trafikkområdet er regulert til kombinert formål 

forretning/kontor i henhold til reguleringsplan for Gullaug sentrum. 

Planforslaget omfatter følgende eiendommer:

EIENDOM AREAL GRUNNEIER 

Gnr/Bnr m 2 

112/1 1745 Ragnhild Eline Nærstad 

112/190 68 Lier kommune 


112/258 345 Guro Fjell, Tom Espen Fjell, 

Venke Fjell 


113/9 172 Birgitte Johannessen 

113/39 68 Mustang Norge Vest AS 




113/63 555 Mustang Norge Vest AS 


1282/1 1940 Statens vegvesen 

Totalt areal 6006 

Arealoversikt 

Det er utarbeidet detaljplan for prosjektet, der øvrige detaljer framgår. Planheftet følger 

vedlagt. 

Innspill og merknader 

Oppstart av planarbeidet 

Planarbeidet ble kunngjort 23.11.2007 i Drammens Tidende. Grunneiere, naboer og offentlige 

myndigheter ble varslet med brev av 20.11.2007. 

Sammendrag av forhåndsuttalelser 

Tom Fjell (29.11.2007) er eier av en berørt boligtomt, og ser det skisserte forslaget som 

uakseptabelt. Kommunens tidligere viste løsning for Solliveien, Kvernbakken og rundkjøring 

på rv.23 beslaglegger mindre areal fra boligeiendommen, og er bedre. 

Forslagsstillers kommentar: Den løsningen som er vist i ”Konsekvensutredning for 

vegsystemet i ytre Lier”, der rundkjøringens nordøstre arm knyttes til tverrvegen mellom 

Solliveien og Kvernveien, er lite hensiktsmessig (se utsnitt nedenfor). Den vil gi kryss i veg 

med stor stigning og tverrvegen er smal. Løsningen vil ikke tilfredsstille vanlige krav til 

vegstandard. Illustrasjonen er sannsynligvis ment å skulle vise et prinsipp, og ikke en optimal, 

bearbeidet løsning. Uttalelsen tas ikke til følge.

Utsnitt av illustrasjon fra Konsekvensutredning for vegsystemet i ytre Lier 

Statens vegvesen (29.11.2007) peker på generelle faglige krav til reguleringsplaner, herunder 

krav til detaljplan. 

Forslagsstillers kommentar: Kravene tas til følge. 

NVE (07.12.2007) påpeker at det ser ut til at vassdrag krysser planområdet og at det må tas 

hensyn til dette. Det opplyses at planområdet ligger på marin leire, og at dette krever 

kartlegging av kvikkleire og vurdering av skredfare. Det er påvist fare for kvikkleireskred i 

nærheten. 

Forslagsstillers kommentar: Det er ikke noe vassdrag i planområdet. Tiltaket medfører ikke 

vesentlige endringer i massebalansen som kan utløse skred. Uttalelsen tas til orientering. 

Buskerud fylkeskommune (10.12.2007) påpeker at planen er i strid med kommuneplanens 

arealdel, og at særlig omdisponering av LNF-område bør vurderes på overordnet plannivå. 

Behov for støyvurdering påpekes. Det kreves registrering av automatisk fredete kulturminner. 

Forslagsstillers kommentar: Selv om arealdisponeringen avviker noe fra kommuneplanen, er 

planen i samsvar med kommunedelplanen for ytre Lier, som er vedtatt senere, og dermed bør 

være retningsgivende. Rundkjøringen vil ikke bringe trafikken nærmere boligbebyggelse, og 

anses dermed ikke å få betydning for støy. Forslagsstiller har bestilt arkeologisk registrering 

hos Buskerud fylkeskommune, men grunneier har ikke tillatt gjennomføring av undersøkelsen 

av hensyn til jordbruksdriften. Det bør derfor eventuelt legges opp til å gjennomføre 

undersøkelsen i forbindelse med høring av planforslaget. Uttalelsen tas delvis til følge. 

Jan Erik Stenseth på vegne av Roger Sjøgren og Jan Erik Stenseth (10.12.2007) opplyser om 

at det er satt opp garasje i Solliveien 4, slik at vegen blir smal. Det påpekes at det blir 

vanskelig å komme opp Kverbakken fra en skarp sving fra Solliveien når det er glatt. Det 

foreslås to alternativer til plassering av rundkjøringen: Ett sørøst for butikken, med en arm inn 

i Haragarn og ett alternativ rett øst for bensinstasjonen med en arm rett inn i Kvernbakken. 

Det opplyses om mange ulykker og nestenulykker, og bes om at det tas hensyn til dette. 

Forslagsstillers kommentar: Den foreslåtte løsningen berøres ikke av den nye garasjen og 

sikrer at man ikke må begynne på bakken i Kvernveien med en skarp sving. De foreslåtte 

alternativene er vurdert, men på grunn av den dimensjonen en rundkjøring krever lar de seg

ikke gjennomføre. Trafikksikkerhet og bedre påkjøring til Rv 23 er vektlagt i prosjektet. 

Uttalelsen tas til etteretning. 

Advokat Halvor Storemoen på vegne av Ragnhild og Terje Nærstad (13.12.2007) redegjør for 

landbruksdriften ved Linnes gård, og at gården vil bli berørt ved gjennomføring av de vedtatte 

planene for ny rv.23 Linnes – Dagslett. Gården bruker jordbruksarealer på begge sider av 

rv.23, noe det bør tas hensyn til i planleggingen av det nye krysset. Det påpekes at 

anleggsdrift gir fare for skade på dreneringssystemer og jordstruktur og at dette kan gi nedsatt 

produktivitet. Den skisserte løsningen gir større arealbeslag enn løsningen som er skissert i 

forbindelse med kommunedelplanen. Den gir dessuten dårligere arrondering av restarealene. 

Eierne av gbnr 112/1 motsetter seg derfor den skisserte løsningen. 

Forslagsstillers kommentar: En ny rundkjøring vil gi bedre muligheter til å krysse rv.23 for 

kjøretøyer som er tillatt å kjøre på veg. Andre kryssingsmuligheter påvirkes ikke. Det må tas 

hensyn til dyrkingsjord og dreneringssystem ved gjennomføring av veganlegget. Dette må 

ivaretas i byggeplan og entreprenørkontrakt. Som nevnt over er den løsningen som er 

illustrert i konsekvensutredningen for kommunedelplanen lite hensiktsmessig og 

gjennomførbar. Det dyrkingsfeltet som ligger nordøst for rv.23 ved Linnes renseanlegg vil bli 

mer enn halvert som følge av vegtiltaket. Dette er en alvorlig negativ konsekvens, og vil 

redusere verdien som dyrkingsjord. Det bør vurderes om dette kan avbøtes ved å gi feltet 

lettere adkomst fra resten av jordet. Uttalelsen tas bare delvis til følge. 

Møter med berørte parter 

Åpent informasjonsmøte 

Det ble avholdt et åpent møte om prosjektet den 07.01.2008. Det møtte opp naboer, 

næringsdrivende og representant for Lier kommune. Det ble orientert om planen og vurderte 

løsninger. Eierne av gbnr 112/258 var imot planen fordi den ser ut til å legge begrensninger 

på tomtas bebyggbarhet. 

Tilbakemelding fra kommunen 

Kulturminneregistreringer 

Kommunen ønsker at det gjennomføres kulturminneregistreringer slik fylkeskommunen 

foreskriver. 

Kommentar: Forslagsstiller har bestilt arkeologisk registrering hos Buskerud fylkeskommune, 

men grunneier har ikke tillatt gjennomføring av undersøkelsen av hensyn til jordbruksdriften. 

Det bør legges opp til å gjennomføre undersøkelsen i forbindelse med høring av 

planforslaget. 

Berørte boligtomter 

Det bør vurderes innløsning og makeskifte i forbindelse med berørte boligtomter. 

Kommentar: W1-tegning i planhefte 2 viser nødvendig grunnerverv. Planforslaget berører 

flere eiendommer, og det må erverves grunn fra disse. Det anbefales at selve grunnervervet 

avventer offentlig ettersyn, i tilfelle endringer i planforslaget. 

Skoleveg 

Solliveien benyttes som skolevei. Det må vises hvordan skolebarn sikrest mulig kan krysse 

den nye strekningen av Kvernbakken.

Kommentar: Det er 3 måter å løse dette på: 

1. Solliveien kan stenges ved Kvernbakken, slik at gående og syklende må benytte 

Kvernbakken og Haragarn. Dette er den rimeligste løsningen, men vil gi en omveg på 

ca 90 m for gående og syklende i forhold til dagens løsning. 

2. Ny gang- og sykkelvegtrase på nordsiden av Kvernbakken. En slik løsning gir den 

korteste traseen og ingen kryssing av Kvernbakken, men vil føre til ytterligere inngrep 

i landbruksområdet. Denne løsningen gir tosidig gang- og sykkelveg langs den nye 

strekningen av Kvernbakken. Eventuelt kan gang- og sykkelveg på nordsiden erstatte 

gang- og sykkelveg på sørsiden av Kvernbakken. Det betyr igjen omveg for andre. 

3. Legge til rette for ytterligere en fotgjengerkryssing av Kvernbakken. 

Alternativ 3 anses som den totalt sett beste løsningen. Kvernbakken er atkomst til ca 90 

boliger, som gir en ÅDT på ca 450 kjt/døgn. Kryssing i plan er derfor en akseptabel løsning. 

Det er også god sikt i dette området. På reguleringsplanen er det illustrert en 

fotgjengerkryssing og regulert inn forbindelsen til gang- og sykkelvegen. 

Støy 

Det anbefales at det gjøres støyberegninger og at nødvendige støyskjermingstiltak reguleres 

inn. 

Kommentar: Det er utført støyberegning av eksisterende og ny situasjon. Rundkjøring og 

omlegging av Kvernbakken endrer ikke støysituasjonen i området. 

Landbruksareal 

Forslaget beslaglegger så stor del av landbruksarealet at det i realiteten betyr at hele jordet på 

4,2 daa beslaglegges. Det må vurderes å flytte krysset lengre sørvest av hensyn til jordvern. 

Kommentar: 

På flyfoto under er avgrensningslinjen for tiltaket illustrert. 

Ca avgrensningslinje, ny rundkjøring med g/s. 

Figuren under viser en forskjøvet plassering av rundkjøringen hvor dyrket mark ikke vil bli 

berørt av tiltaket.

Forslag til plassering av rundkjøring og en forskyvning av rundkjøring mot sørvest. 

En forskyvning av rundkjøringen vil gi en lite god vegløsning. Avbøyningen inn mot 

rundkjøringen blir dårligere (kjører rett gjennom i retning Drammen og stor fart inn i arm mot 

sør fra Drammen). Avviklingen av trafikken ved arm mot sør blir i tillegg vanskelig på grunn 

av veldig kort strekning å viderefordele trafikken på (til renseanlegget og bensinstasjon/Kiwi). 

Returpunktet må flyttes/omorganiseres. Da illustrasjonen kun er en enkel skisse er det ikke 

avklart om det lar seg gjøre å flytte riksveien uten at dette berører tekniske anlegg i 

tilknytning til bensinstasjonen. 

En forskyvning av rundkjøring mot sørvest kan ikke anbefales. 

Konsekvenser 

Forslag til reguleringsplan er i samsvar med kommunedelplan for ytre Lier, der arealet er 

avsatt til ”område som er båndlagt eller skal båndlegges (§20-4, 1. Ledd nr.4), der 

bestemmelsene sier at disse skal reguleres til vegformål. 

Støy 

Rv.23 har høy trafikk med ÅDT ca 14 000 og tungtrafikkandel 7%. Fartsgrensen er på 60 

km/t og vegen ligger nokså horisontalt. De nærmeste boligene ligger så nær vegen som 25 m, 

og har støynivå over anbefalte grenseverdier.

Støysonekart, dagens situasjon 

Ny rundkjøring ligger 80 m fra nærmeste bolig. Verken trafikken i rundkjøringen eller den 

omlagte atkomstvegen som skal føres inn i Kvernbakken vil gi noe utslag på støynivået ved 

nærmeste bolig, fordi støyen fra rv.23 vil være dominerende. (Summen av støynivå fra to 

støykilder blir bare større enn den sterkeste hvis de to kildene er forholdsvis like sterke.) 

Det er vanlig å anse at støy ved et vegkryss tilsvarer støyen ved en vegstrekning uten kryss. 

Fartsnivået ved krysset er lavere enn det er på vegstrekningen ellers, mens aksellerasjoner 

bidrar til å øke støyen. Disse faktorene utjevner hverandre. 

Tiltaket vil gi ubetydelig konsekvens for støyforhold.

Støysonekart, fremtidig situasjon 

Støy, dagens situasjon og med rundkjøring 

Naturmiljø og biologisk mangfold 

Vegtiltaket vil stort sett legge beslag på areal som allerede er veg, vegkant eller 

parkeringsplass. Dette er areal som har svært lav verdi med hensyn til biologisk mangfold. I 

den nordlige kvadranten av rundkjøringen er det imidlertid en liten gruppe løvtrær i ytterkant 

av jordet. Vegetasjonen ligger rundt et bekkedrag. Randvegetasjonen danner imidlertid ingen 

sterk sammenheng med andre områder med verdi for biologisk mangfold, og anses å ha lav 

verdi.

Tiltaket vil gi ubetydelig konsekvens for naturmiljø og biologisk mangfold. 

Landskap og estetikk 

Tiltaket vil ikke gi fjernvirkning av betydning. Rundkjøringen og den nye adkomstvegen vil 

gi økt vegareal, og forsterke det inntrykket som renseanlegget, bensinstasjonen og butikken 

med parkeringsplass gir av utflytende næringsbebyggelse i det grønne og rolige 

Lierlandskapet. 

Tiltaket vil gi en liten negativ konsekvens for landskap og estetikk. 

Kulturminner og kulturmiljøer 

Området er ikke undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Buskerud 

fylkeskommune har stilt krav om dette. Det området som blir aktuelt å undersøke er 

landbruksarealet nordøst for dagens vegkryss. 

Det er opplyst at det har ligget teglverk i området, men det finnes ikke synlige spor av den 

tidligere virksomheten. Ut over dette inneholder ikke området nyere tids kulturminner. 

Det må gjennomføres arkeologisk registrering i området før konsekvenser for kulturminner 

kan fastslås. Det anbefales at dette gjøres før 2. gangs behandling av planforslaget. 

Sannsynligvis blir konsekvensen ubetydelig eller liten. 

Grunnforhold 

Grunnforholdene i området er beskrevet i flere rapporter: 

Statens vegvesen: Undergang Gullaug, oktober 1976. 

Statens vegvesen: Undergang ved Linneskrysset, september 1976. 

NGI: Grunnundersøkelser for Linnes renseanlegg, tomtealternativ 1, november 1970. 

NGI: Grunnundersøkelser for Linnes renseanlegg, tomtealternativ 3, november 1970. 

NGI: Grunnundersøkelser for Linnes renseanlegg, tomtealternativ 3, mars 1971. 

NVK Terraplan: Kiwi Gullaug, september 2002. 

Grunnforholdene er generelt beskrevet som eventuell fylling over ca 1,0 m tørrskorpelag over 

siltig leire eller leirig stil. NGIs undersøkelse for tomtealternativ 1 viser bløt kvikkleire under 

tørrskorpelaget og ned til ca 9 m dybde. De andre undersøkelsene viser bløt til middels fast 

leirig/siltig leire med lav sensitivitet under tørrskorpelaget. Senterlinjen for planforslaget 

ligger i kanten av området som ble undersøkt i forbindelse med tomtealternativ 3. Denne 

undersøkelsen er derfor mest relevant. 

Planforslaget viser beskjedne terrenginngrep med største fyllingshøyde mindre enn 1,0 m. 

Basert på ovenstående opplysninger er terrenginngrepene uproblematiske. 

Beredskap og ulykkesrisiko 

Tiltaket vil påvirke trafikksikkerheten i vegsystemet. Generelt gir rundkjøringer en vesentlig 

reduksjon i antall personskadeulykker, sammenlignet med X-kryss og T-kryss. I dette tilfellet 

vil rundkjøringen erstatte tre T-kryss som ligger så nær hverandre at situasjonen er 

uoversiktlig. 

Gang- og sykkelvegkryssing av den nordøstre armen vil skje i plan, mens kryssing av rv.23 

går via undergang. Dette er tilsvarende dagens situasjon. 

Tiltaket vil gi stor reduksjon i ulykkesrisiko.

Konsekvenser for kommunen 

Konsekvensene for kommunen vil avhenge av om Lier kommune skal dekke 

investeringskostnader eller ikke. Dette er omtalt i kapittel B. Det kommunale vegarealet vil 

øke noe, men gir en ubetydelig endring i drifts- og vedlikeholdskostnad. Tiltaket kan indirekte 

få stor betydning ved at det legger til rette for framtidig utvikling av Dynoområdet på 

Gullaug.

B. Gjennomføringsbeskrivelse 

1 Organisatoriske forhold 

Det er ikke avklart hvem som skal være utbygger, men det er dialog mellom forslagsstiller, 

Statens vegvesen og Lier kommune om dette. 

Framtidig eier av vegareal og annen veggrunn for Rv 23 og gang- og sykkelvegen blir Statens 

vegvesen, mens Lier kommune vil eie atkomstvegen og veggrunn langs denne. Frisiktsonen 

sør for rundkjøringen vil eies av YX Energi AS som i dag. 

2. Tekniske løsninger 

Se detaljplan 

3. Kostnadsoverslag 

Se detaljplan. Totale kostnader er beregnet til 4,7 mill kr i 2007. 

4. Utbyggingsavtaler 

Det vil være aktuelt å inngå utbyggingsavtale med Statens vegvesen hvis det ikke blir Statens 

vegvesen som skal gjennomføre tiltaket (jf. pkt. 1). 

5. Refusjon 

Det er ikke aktuelt å kreve refusjon. 

6. Eiendomsrettslige forhold 

Planforslaget berører flere eiendommer, og det må erverves grunn fra disse. 

7. Framdriftsplan 

Det tas sikte på å gjennomføre planen så snart den er vedtatt og det er sikret finansiering.



Saksmappe nr: 

2008/2506 

Arkiv: 

L12/02/HE07 


Gunhild Løken 

Dragsund 



85/2009 Planutvalget 25.08.2009 

99/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Førstegangsbehandling reguleringsplan for felt J på Utsikten/Bråtan 


Reguleringsplan for Felt J, Utsikten Bråtan, som vist på plankart datert 11.03.09 og tilhørende 

bestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn etter planog bygningslovens §12 – 10, forutsatt 

at følgende endringer gjennomføres: 

a) Gangstien legges innenfor felt J. Og punkt om gangsti i bestemmelsenes §3 endres til 

”Gangstien, som er en del av turveisystemet, skal legges innenfor felt J og vises i 

utomhusplanen.” 

b) Følgende bestemmelsene tilføyes under Utomhusplan §3: ”Lekeplasser skal inngå i 

utomhusplanen og opparbeides etter kommunens standard.” Og i §4 settes en 

rekkefølgebestemmelse på at utomhusplanen skal være gjennomført innen ett år etter at 

midlertidig brukstillatelse er gitt. 

c) Planforslaget må endres i henhold til nye tegneregler. 

Planutvalgets vedtak: 

Saken utsettes og det foretas en befaring. 

Planutvalgets behandling: 

Olav Aasmundrud (H) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av H og AP som ble 

vedtatt enstemmig: 

Saken utsettes og det foretas en befaring.


Sammendrag: 

Selvaagbygg AS fremmer forslag til reguleringsplan for Felt J. Utnyttelsesgraden foreslås økt 

til 28% BYA, fra 18% BYA i gjeldende plan. Innenfor planområdet legges det opp til 

lavblokker i to etasjer, med felles parkeringsanlegg. 

Vedlegg: 

4. Forslag til reguleringsplan Utsikten felt J, 11.03.09 

5. Forslag til reguleringsbestemmelser 

6. Planbeskrivelse 

7. Illustrasjonsplan 

8. Reguleringsplan for Utsikten Bråtan, 30.05.03. Som oversiktskart, viser felt J. 

Gjeldene regulerings- og bebyggelsesplaner ligger på hjemmesiden til kommunen. Du finner disse ved å åpne 

karttjenesten (menyvalget Kart), søke opp eiendom eller område og krysse av for plandata. Her er det vist omriss 

av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner samt arealbruksformål i kommuneplanen. Ved å klikke innenfor 

omrisset av en plan vil du få opp linker til plantegninger, bestemmelser m.v. 

Utredning: 


Reguleringsplan for Utsikten Bråtan ble vedtatt av kommunestyret 2. september 2003. For felt 

J er det krav om bebyggelsesplan. I reguleringsplanen er utnyttelsen for dette feltet satt til 

18% BYA. I dagens måte å beregne utnyttelse på skal parkering inkluderes i beregningen. For 

å imøtekomme den riktige beregningsmåten, er det foreslått en økning av BYA%. I 

planarbeidet med reguleringsplanen var felt J tenkt til eneboligtomter. Forslaget til 

reguleringsplan viser to boligblokker med felles parkeringsanlegg. 

Det er Selvaagbygg AS som står som er eier av området og er forslagstiller for planen. 


I forbindelse med planoppstart har forslagstiller mottatt merknader fra Buskerud 

fylkeskommune og fra naboer til planområdet. 

3. PROBLEMAVKLARING, ALTERNATIVER OG VURDERINGER 

Utnyttelsesgrad 

Planforslaget innebærer en økning i utnyttelsesgraden fra BYA 18% til BYA 28%. Økningen 

begrunnes i at beregningsmetoden er endret siden reguleringsplanen ble vedtatt, ved at 

parkeringsarealet skal inngå i beregningsgrunnlaget. Til sammenligning ble utnyttelsesgraden 

satt til BYA 25% i bebyggelsesplanen for G-feltet. Bebyggelsesplan for G-feltet ble vedtatt 

17. oktober 2006, og la til rette for eneboligtomter. Rådmannen mener utnyttelsesgraden for 

felt J kan settes til 28%, da det her foreslås leilighetsbygg. Dekning med utomhusareal vil 

være godt dekket i forhold til reguleringsplanens bestemmelser og kommunens standard.

Boligtype 

Forslagstiller har mottatt kommentarer på at leilighetsbygg ikke er ønsket av nabo til feltet (i 

G-feltet). Flere naboer i har uttrykt at de ikke ønsker at utsikten deres forringes. 

Forslagstiller viser med snitt gjennom planområdet at den planlagte bebyggelsen ikke vil 

forringe utsikten nevneverdig mer enn bebyggelse i eneboliger. Høyden på husene tillates 

ikke høyere enn det ville vært ved eneboliger, tilsvarende to etasjer. Det at det på området 

som ligger høyeste på feltet legges opp til parkeringsareal kan være fordelaktig med tanke på 

utsikten for beboerne i G-feltet. Rådmannen anser ikke endringene i den foreslåtte planen å 

være mer til ulempe for omgivelsene enn det som lå til grunn i reguleringsplanen fra 2003. 

Terreng (tilpassing) 

Planområdet er forholdsvis bratt og det er en terrengmessig utfordring å anlegge en 

parkeringsplass med 40 plasser. For nabofeltet G er det bestemmelse på at skjæring og fylling 

skal begrenses til 1,5m. Naboene har uttalt at dette også bør gjelde for utbyggingen av J-feltet. 

Rådmannen mener at en slik bestemmelse ikke er så nødvendig når feltet skal bygges ut under 

ett og av en byggherre. 

Gangsti 

I reguleringsplan for Utsikten Bråtan, vedtatt 02. september 2003, er det vist at en gangsti skal 

gå gjennom felt J. I planarbeidet med reguleringsplanen var det en intensjon å åpne for en 

gjennomgang i grønne fellesområder gjennom hele feltet uavhengig av boligveiene. Denne er 

i forslag til reguleringsplan lagt til FA4, en boligvei, utenfor men langs feltet. Det kunne nok 

vurderes om et lite stykke av denne gangveien kunne vært lagt til en boligvei. Men det er 

store høydeforskjeller i dette området og ved å følge boligveien vil de gående tape mange 

høydemeter på vei opp gjennom planområdet. Rådmannen mener det er viktig å holde fast på 

at gangstien skal gå gjennom felt J og foreslår at følgende vedtak: Før planen legges ut til 

offentlig ettersyn skal gangstien legges innenfor felt J. Og punkt om gangsti i bestemmelsenes 

§3 endres til ”Gangstien, som er en del av turveisystemet, skal legges innenfor felt J og vises i 

utomhusplanen.” 

Universell utforming 

Planområdet er bratt og terrenget gir utfordringer for framkommelighet. Halvparten av 

leilighetene planlegges med inngang på bakkenivå. 

Avkjørsler 

Planforslaget viser tre avkjørsler til planområdet. Dette begrunnes i at terrengforskjellene i 

området er det nødvendig med avkjørsel inn til planområdet på flere steder. 

Hovedavkjørselen, til parkeringsarealet, er på planområdets høyeste punkt. Det to øvrige 

avkjørslene vil gi adkomst til boligene, dette synes viktig med tanke på varelevering, 

tilgjengelighet for handikappede og for utrykkingskjøretøy. Det bør ikke legges opp til 

parkering i forbindelse med disse avkjørslene. Rådmannen vurderer at trafikken i to av 

avkjørslene blir begrenset og mener det er mer hensiktsmessig å legge opp til disse tre 

avkjøringene, enn en intern vei parallelt med boligveien. 

Barn og unge 

Det må opparbeides lekeplass etter kommunens standard. Fylkeskommunen kommenterer 

lekeplasser og fellesareal i sin uttalelse. Rådmannen mener opparbeiding av lekeplasser, 

fellesanlegg og fellesområder bør inngå rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene. 

Rådmannen foreslår at følgende tas inn i bestemmelsene til planen: ”Lekeplasser skal inngå i 

utomhusplanen og opparbeides etter kommunens standard.” under Utomhusplan i §3. I §4 er

ekkefølgebestemmelse på at utomhusplanen skal være gjennomført innen ett år etter at 

midlertidig brukstillatelse er gitt. 

ROS 

Det er utført geoteknisk vurdering av planområdet. 

I bestemmelsene inngår krav om at det skal gjennomføres tiltak mot radongass i boligene. 

Ny planog bygningslov 

I overgangsbestemmelser til ny planog bygningslover det sagt at planer som legges ut til 

offentlig ettersyn etter 1.juli 2009 skal være utformet og behandles etter den nye loven. 

Formål, tegnforklaring og bestemmelser må omarbeides etter paragrafer og begrep som 

brukes i gjeldene planog bygningslov. 

4. KONKLUSJON 

Rådmannen mener planforslaget kan legges ut på offentlig ettersyn, forutsatt at de beskrevne 

endringer gjennomføres.



Saksmappe nr: 

2008/4175 

Arkiv: 


Jan Petter Vad 



100/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Førstegangsbehandling Reguleringsplan for Reistadsenteret 


Forslag til reguleringsplan for Reistadsenteret blir lagt ut til offentlig ettersyn etter § 12-10 i 

planog bygningsloven, med følgende tillegg: 

• Før planen kan legges ut til offentlig ettersyn må den endres slik at den tilfredsstiller 

de nye tegnereglene i den nye planog bygningsloven 


Sammendrag: 

Dagens situasjon samsvarer dårlig med eksisterende reguleringsplan, derfor ønskes 

omregulering. Geotekniske undersøkelser påkrevd før eventuell ny bebyggelse. 

Trafikkforholdene må utbedres hvis det kommer ny bebyggelse som overstiger dagens 

bruksareal. Planen må endres i samsvar med nye tegneregler etter ny planog bygningslov. 

Vedlegg: 

4. Forslag til reguleringsplan for Reistadsenteret 

5. Bestemmelser til reguleringsplan for Reistadsenteret 

6. Planbeskrivelse 

Utredning: 


Arkitektfirmaet Hindhamar AS søker på vegne av grunneier Carl H. Svensen om at forslag til 

reguleringsplan for Reistadsenteret for gnr/bnr 104/7, 104/27 og 103/5 blir lagt ut til offentlig 

ettersyn.

Området er satt av til ”industri” og ”forretning” i reguleringsplan for Reistad/Utsikten, datert 

20.06.1989. I gjeldende arealdel av kommuneplanen er området satt av til 

”Forretning/industri”, med unntak av området på gnr/bnr 103/5 lengst nord i planområdet som 

er satt av til LNF. Slik det er i dag stemmer ikke eksisterende reguleringsplan helt med den 

reelle situasjonen, og dette ønskes det nå å ryddes opp i. 

Området er avgrenset av vei mot nord og øst, dyrket mark mot nordvest og mot den gamle 

jernbanelinja i sørvest. 


Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut 17.11.2008, og det kom inn følgende 

merknader: 

1. Buskerud fylkeskommune, brev 18.12.2008: 

Mener at området ikke bør bygges ut med stor grad av detaljhandel som skaper mye trafikk, 

og at Brastadveien bør reguleres til felles adkomst. 

2. NVE, brev 12.12.2008: 

Påpeker at det trolig går et vassdrag som er lukket gjennom planområdet, og mener at den 

videre planprosessen bør se på muligheten for å legge om bekken, slik at den dermed kan 

holdes åpen. Det må dokumenteres at området ikke er utsatt for flom- og skredfare, og hvis 

det avdekkes kvikkleire i området må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, 

stabiliteten og nødvendige sikringstiltak. 

3. Ingrid Løkkeberg og Vigdis Løkkeberg Sandbo, brev 10.12.2008: 

Påpeker at dagens bygningsmasse ved Reistadsenteret er stor nok som den er, og flere bygg 

vil sjenere deres eiendom ytterligere. De mener også at hvis planene medfører mer trafikk på 

Brastadveien, så må den oppgraderes, og informerer i den sammenheng om at det er mye 

blåleire i grunnen. De forventer også at veien sikres mot deres eiendom og at de blir holdt 

orientert om videre endringer/planer. 

4. Fylkesmannen i Buskerud, brev 03.12.2008 

Viser til rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, som blant annet skal styrke eksisterende 

by- og tettstedssentre og bidra til en mer effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. 

Dette gjelder for kjøpesentre med over 3000 m 2 bruksareal eller utvidelse av eksisterende 

sentre slik at denne grensen overskrides. De viser også til Fylkesdelplan for handel, service og 

senterstruktur i Buskerud fastsetter at nye kjøpesentre ikke kan lokaliseres utenfor de 

definerte sentrumsområdene. Utvidelse av eksisterende kjøpesentre utenfor 

sentrumsområdene kan kun skje innenfor et lokalt marked. De ber om at videre 

reguleringsplanarbeid skjer i tråd med ovennevnte føringer. 

5. Statens vegvesen, brev 26.11.2008: 

Hvis planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller 

fylkesvegen må dette tas vare på i planarbeidet. Hensynet til gode løsninger for 

kollektivtrafikk og universell utforming bør avklares. Ved regulering der riks/fylkesveger 

inngår kreves detaljplan/konstruksjon av veggeometri og kryssløsninger som grunnlag for 

reguleringsplanen. De gjør oppmerksom på at plan for kryss mellom Brastadveien og Rv 282 

er bearbeidet i tidligere planarbeid for eiendommen Solstad nedenfor Reistadstadsenteret.

3. VURDERING 

Etablering av kjøpesenter 

Rikspolitiske retningslinjer har forbud mot etablering av kjøpesentre utenfor de definerte 

sentrumsområdene, men dette gjelder bare kjøpesentre som er større enn 3000 m 2 . Det er i 

bestemmelsene sikret at av totalt bruksareal kan ikke mer enn maksimalt 3000 m 2 brukes til 

forretning, og dermed unngår en dette forbudet. 

Trafikk 

Under utarbeidelse av reguleringsplan for Solstad, en eiendom vest for Reistadbygget, ble det 

utarbeidd en plan for krysset Rv 282/Brastadveien. Det er nå lagt inn en 

rekkefølgebestemmelse som sier at før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse som overstiger 

dagens bruksareal, skal krysset Rv 282/Brastadveien opparbeides i henhold til denne nevnte 

planen for ny kryssløsning, samt bussholdeplass sør for dette krysset. På denne måten sikrer 

en at hvis det kommer ny bebyggelse, som kan føre til økt trafikk, så blir trafikkforholdene 

utbedret. 

Geotekniske forhold 

Det går et vassdrag gjennom planområdet som er lukket under en av bygningene. Lukking av 

vassdrag er uheldig, ettersom et åpent vassdrag er mye mindre ømfintlig for flom og det er 

lettere å ha oversikt over avrenningsforholdene. Området er allerede bebygd, men ved en 

eventuell ny utbygging må de geotekniske forholdene utredes, og en bør også se på 

muligheter for å legge om vassdraget slik at dette kan åpnes. Dette blir ivaretatt gjennom 

bestemmelsene. 

Ny planog bygningslov 

01.07.2009 trådte den nye planog bygningsloven i kraft. Denne skiller seg fra forrige planog 

bygningslov blant annet ved at arealbruksformålene har andre betegnelser, og dermed 

andre tegneregler. Før planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn må det derfor endres 

slik at det tilfredsstiller disse nye reglene. 

Barn og unge 

Barn og unges talsmann har ikke merknader til planforslaget. 

4. KONKLUSJON 

Rådmannen mener planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn etter at det har blitt endret 

slik at det tilfredsstiller den nye planog bygningslovens tegneregler.



Saksmappe nr: 

2009/837 

Arkiv: 

L12/01/HØ10 


Eldbjørg 

Henriksen 



101/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Fastsettelse av planprogram - Reguleringsplan for Espedal Gartnerier 


Forslag til planprogram for reguleringsplan for Espedal Gartnerier, datert 04.09.09, fastsettes i 

henhold til planog bygningslovens § 12-9. 


Vedlegg: 

1) Forslag til revidert planprogram, datert 04.09.09 

2) Utdrag av merknader 

3) Forslagsstillers uttalelser til innkomne merknader, datert 25.06.09 

4) Forslag til planprogram utlagt til offentlig ettersyn, datert 28.04.09 

1. SAMMENDRAG 


Historikk 

Det har vært et ønske i lengre tid fra forslagsstiller/grunneier om å formalisere dagens bruk av 

gartnerianlegget. Det ble allerede i 2005 fremmet en prinsippvurdering om omdisponering av 

gamle veksthus til næring. På grunn av områdets størrelse og sakens prinsipielle karakter 

vedtok planutvalget at saken måtte tas opp i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 

Saken ble spilt inn i forbindelse med rullering av kommuneplanen 2009 – 2020. 

BAMA har etter dette fremmet ønske om lokalisering av sin framtidige virksomhet og 

videreutvikling på Espedals område. Det ble derfor fremmet ny prinsippvurdering for 

omdisponering av området til næring i januar 2009. Planutvalget vedtok denne gang at 

reguleringsplanarbeidet kunne igangsettes.

Krav om konsekvensutredning (KU) 

Omdisponering av landbruksarealer til næring er blant tiltakene som kan få vesentlige 

virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, og utløser krav om KU i planog 

bygningsloven (§§ 4-1 og 12-9) og Forskrift om KU (FOR 2009-06-26-855). I denne saken 

vil det også på området kunne føres opp industri/næringsbygg på til sammen over 15.000 m 2 . 

- § 2f – industri/næringsbygg på mer enn 15 000 m 2 . 

- § 4f – større omdisponering av landbruksområder. 

I følge planog bygningslovens § 12-9, skal det for planer som kan få vesentlige virkninger 

for miljø og samfunn, utarbeides et planprogram etter reglene i § 4-1, som første del av 

prosessen. 

Planprogrammets krav til innhold 

Planprogrammet skal minimum redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med 

frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og 

behovet for utredninger. Planprogrammet legger med andre ord føringer for den videre 

reguleringsplanprosessen. 

Prosess 

Etter loven og forskriften skal forslagstiller utarbeide forslag til planprogram. 

Administrasjonen avgjør når planprogrammet er godt nok til å legges ut til offentlig ettersyn 

(6 uker). Forslagsstiller kunngjør offentlig ettersyn av planprogrammet i avisen, samtidig med 

varsel om oppstart av reguleringsplanarbeide. Innkomne merknader vurderes og eventuelle 

nye temaer legges inn i planprogrammet. Planutvalget fastsetter planprogrammet etter dette. 

Med utgangspunkt i planprogrammet skal konsekvensene for tiltaket utredes og 

reguleringsplanforslag utarbeides. Reguleringsplan med KU kan etter dette 

førstegangsbehandles og legges ut på nytt offentlig ettersyn i 6 uker. Innkomne merknader 

vurderes på nytt og saken fremmes til sluttbehandling i planutvalg og deretter i 

kommunestyret. 

Ansvarlig myndighet 

Kommunen er etter forskriften ansvarlig myndighet for KU- arbeidet. 

Med virkning fra 1. juli 2009 (KS-sak 26/2009) ble planutvalget delegert myndighet til å fatte 

vedtak (fastsettelse) av planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø 

og samfunn. 

Valg av utredningstemaer 

Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område og foreslått tiltak er pr. i dag 

ikke i tråd med overordnede planer. Da skal i utgangspunktet alle aktuelle temaer utredes i 

KU’en på reguleringsplannivå. Kommuneplanen (2009 – 2020) er imidlertid under rullering 

og lagt ut til offentlig ettersyn, med det aktuelle område foreslått omdisponert til næring. 

Det er valgt å kjøre reguleringsplanprosessen parallelt med kommuneplanen, slik at 

reguleringsplanen vedtas på nyåret etter at kommuneplanen er vedtatt. KU’en for overordnede 

utredningstemaer blir derfor tatt på kommuneplannivå. 

- Overordnet Risiko- og sårbarhetsanalyse for området 

- omdisponering fra landbruksareal til industri/næring 

Utarbeidelse av planprogram

Forslag til planprogram ble utarbeidet av Arkitektkontoret K16, på vegne av grunneier, og 

oversendt kommunen i brev datert 28.04.09. Følgende utredningstemaer var foreslått: 

- Tiltakets innvirkning på landskap, nær- og fjernvirkning 

- Landbruksmessig utvikling 

- Trafikksituasjon og trafikksikkerhet (før/etter tiltaket) 

- Andre miljøforhold (støy, utslipp til vann, eventuell forurensning som følge av 

utbyggingen) 

- Konsekvenser i anleggsperioden 

Innkomne merknader 

Innsendt planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 29. april til 11. juni 2009. 

Samtidig ble det kunngjort oppstart om reguleringsarbeid og forhandling om 

utbyggingsavtale. 

I forbindelse med høringen har det kommet inn 6. merknader (se vedlegg 2). 


Innkomne merknader har i all hovedsak vært rettet mot de ulike utredningstemaene i forslaget 

til planprogram. Andre merknader er rettet til arbeidet med utformingen av selve 

reguleringsplanen, som utarbeides i etterkant av konsekvensutredningen. Nedenfor er 

merknadene samlet inn under ulike temaer og nærmere vurdert. 

Vegutredninger 

Flere av merknadene går på krav om veiutredning fra planlagt tiltak og ut til hovednettet, også 

sett i forhold til fremtidig utbygging av Lierstranda. Parallelt med reguleringsplanarbeidet 

pågår rulleringen av kommuneplan for Lier 2009 – 2020. Espedal-området ligger inne i 

kommuneplanen med forslag om omdisponering til næring. Den overordnede 

trafikkvurderingen i forhold til fremtidig utbygging vil tas i forbindelse med 

kommuneplanarbeidet. 

Statens vegvesen har merknad om at forholdene rundt miljø og trafikkstøy bør utredes. 

Punktet er tatt inn i planprogrammets kapittel om trafikkutredninger. 

Atkomstløsninger 

I bestemmelsene til ny kommuneplan er det foreslått rekkefølgekrav for Espedal-området. Før 

utbygging kan finne sted, skal tilstøtende kryss og veisystem være i samsvar med 

kommunedelplan for ytre Lier. Det vil si at rundkjøring i Ringeriksveien/St. Hallvards vei 

(Vestre Linnes Vei) må opparbeides og arm fra denne vil være adkomstvei til Espedalområdet. 

Denne rekkefølgebestemmelsen er tatt inn i planprogrammet og vil bli omtalt i 

konsekvensutredningen. 

Myke trafikanter/Barn og unge 

Flere merknader går på å utrede konsekvensene for myke trafikkanter og barn og unge i eget 

kapittel. St. Hallvardsvei er smal og er en del av sykkelrutenettet i Drammen og Lier. Det er 

viktig å få vurdert konsekvensene av trafikkøkning og avbøtende tiltak i forhold til myke 

trafikanter.

For barn- og unge er det også viktig å få en vurdering av tiltakets innvirkning i forhold til 

trafikksikker skolevei og tilgjengelighet til lekeområder. Barn- og unge er satt opp som eget 

utredningstema i planprogrammet. Myke trafikanter er satt opp som punkt under 

trafikkutredningen. 

Omdisponering av landbruksarealer 

Flere merknader går på krav om utredning av omdisponering av landbruksareal. I forbindelse 

med rullering av kommuneplanen blir de overordnede konsekvensene for omdisponeringen 

utredet der. Det er noen punkter som likevel bør omtales og utredes nærmere på 

reguleringsplannivå, og det er konsekvenser for øvrig landbruk, utbyggingspress på 

tilgrensende landbruksarealer, tilbakeføring til dyrkbar mark og landbruk Pluss. Punktene er 

tatt inn i planprogrammets kapittel 7.2 Landbruksmessig utvikling. 

Miljø, energi og utslipp av klimagasser 

Fra fylkesmannen bes det om at det må gjøres en samlet vurdering av temaet utslipp av 

klimagasser. I forslag til bestemmelser for ny kommuneplan er det krav i forhold til 

næringsbygg, om redegjørelse for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende 

energi- og klimagassbudsjett (plan for redusert klimabelastning). Planen skal klargjøre på 

hvilken måte utbyggingen bidrar til nasjonal målsetning om et klimanøytralt Norge innen 

2030 og Liers mål om å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Utslipp av klimagass er tatt 

inn som nytt punkt under utredningstemaet miljø og som skal utredes nærmere i 

konsekvensutredningen. 

I forslag til bestemmelser for ny kommuneplan er det tatt inn et punkt om tilknytningsplikt til 

fjernvarmeanlegg i Amtmannsvingen – Åby. Dette gjelder for nye bygninger med bruksareal 

(BRA) over 500 m 2 , eller eksisterende bygninger over 500 m 2 BRA som foretar 

hovedombygging i samsvar med planog bygningslovens § 31-2 første ledd. I spesielle 

tilfelle der krav om tilknytning ikke er hensiktsmessig, eller utbygger kan dokumentere at 

andre løsninger har miljømessige, energimessige, eller samfunnsøkonomiske fordeler, kan det 

gjøres unntak fra tilknytningsplikten. I planprogrammet for Espedal-området er det nevnt at 

det er under bygging et eget biobrenselanlegg som skal forsyne området med fornybar energi. 

Eget biobrenselanlegg i forhold til kravene i ny kommuneplan utredes derfor i eget punkt 

under kapitlet Miljø, energi og klimagasser. 

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 

I følge ny planog bygningslov skal det gjennomføres ROS-analyse for planområdet, for å 

forhindre at det gjennom arealdisponeringen skapes særlig risiko og at arealet er egnet til 

utbyggingsformål. ROS-analyse er gjort i forbindelse med rullering av kommuneplanen, men 

konsekvensutredningen må også belyse risiko- og sårbarhetsaspektet på 

reguleringsplannivået. Dette er tatt inn i planprogrammet som eget utredningspunkt. 

4. KONKLUSJON 

Forslag til planprogram for Espedal Gartnerier redegjør for de krav til planprogram som er 

satt i ny planog bygningslov (2008), og rådmannen tilrår at planprogrammet kan fastsettes.

INNKOMNE MERKNADER – Espedal gartnerier 

Det er kommet inn følgende merknader i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogram, 

og kunngjøring/forhåndshøring av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale i perioden 29. 

april – 11.juni 2009: 

1. Statens vegvesen, datert 04.06.2009 

PLANPROGRAM: 

- Forholdene miljø og trafikalstøy bør inkluderes i kap. 7.2. Det bør utarbeides prognoser for 

disse forholdene 

- Gående og syklende bør utredes som eget kapittel. Sankt Hallvards veg (Fv. 22) er en del av 

sykkelrutenettet i Drammen og Lier (konsekvenser ved trafikkøkning og avbøtende tiltak) 

- Savner alternative atkomstvurderinger, og mener ulike trafikkløsninger bør vurderes, særlig 

atkomst til planområdet fra Ringeriksveien (Rv. 23). Atkomst i rundkjøring fra Rv. 23 er en 

bedre løsning enn fra Fv.22. 

- Bør utrede alternativer som inkluderer tilstøtende vegsystemer, for å se på mulighetene for å 

samle disse til et parallellvegsystem 

- Utbygging av Lierstranda vil forandre trafikksituasjonen med behov for å føre trafikk 

mellom Lierstranda og hovedvegnettet på en tilfredsstillende måte. Det er ikke tatt høyde for 

dette i gjeldende kommuneplan og bør behandles i konsekvensutredningen. 

- Konsekvensutredningen må redegjøre for vegsystemet helt ut på overordnet vegnett. 

REGULERINGSPLAN 

- Viktig at nye utbyggingsområder er vurdert i større sammenheng (kommune(del)plan). 

- Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler. Forholdet til 

trafikksikre skoleveger bør avklares. 

- Nødvendige endringer av veg- eller trafikkforhold på riks- eller fylkesveger på grunn av 

tiltaket må gjennomføres før området kan tas i bruk 

- For endringer av riks- og fylkesveger i reguleringsplaner, kreves det utarbeidet detaljplan 

som grunnlag for reguleringsplanen 

- For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg, kreves støyforholdene 

dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen 

- Atkomst til området bør inkluderes i planavgrensningen. Gjennomføring av nødvendige 

vegtiltak helt ut på hovedvegnettet må dekkes av reguleringsplanen, også avbøtende tiltak. 

2. Fylkesmannen i Buskerud, datert 09.06.09 

PLANPROGRAM 

- Kap. 5.1 om nasjonale føringer bør nevne nasjonal målsetting om halvering av dagens 

omdisponeringstakt av de mest verdifulle jordbruksarealene innen 2010 

- Sannsynlighet for øket utbyggingspress på tilgrensende landbruksarealer og hvilke 

alternativer som finnes for å bringe veksthusarealene tilbake til dyrka mark i tråd med 

gjeldende kommuneplanstatus, må utredes 

- ønskelig med utredning av omdisponering av (gamle) veksthus til annen næringsvirksomhet 

- Ber om at punkt 5.1 suppleres med Den europeiske landskapskonvensjonen og 

Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 

- Ber om at utredningstema om trafikk, kollektivtransport og utslipp til luft, suppleres med 

utslipp av klimagasser. Ber om at det gjøres samlede vurderinger av dette temaet. 

- Viktig at støyretningslinje T-1442 legges til grunn for utredningene. Støy utredes fra selve 

bedriften og ut fra økt trafikk som genereres langs atkomstvegene

- Ber om at utredningstemaene om trafikksikkerhet og tilbud for myke trafikkanter blir 

vurdert spesielt opp mot barn og unges interesser, blant annet med tanke på trafikksikker 

skoleveg og tilgjengelighet til lekeområder 

REGULERINGSPLAN 

- varsler om innsigelse dersom eiendommen foreslås regulert til annet formål enn landbruk, 

uten at dette først er avklart gjennom kommuneplanen. 

- Dersom tiltaket fører til økt støybelastning over anbefalte grenseverdier for støyømfintlig 

bebyggelse, må avbøtende tiltak utredes og innarbeides i planforslaget. 

3. Buskerud fylkeskommune, datert 12.05.09 

Bør vurdere følgende: 

- virkninger av anlegget 

- endringer av området fra LNF til industri 

- i forhold til gjeldende landbrukspolitikk og landbruk pluss 

- virkning for samfunn (arbeidsplasser, sysselsetting etc.) 

- Riving og opparbeiding til dyrka mark (vurdering av 0-alternativet) 

- Arealbruksendring i dette området må ikke få føringer for samme arealbruksendringer i 

andre områder. 

- Ikke automatisk fredete kulturminner i området 

4. Amund Huseby, Hans-Albert Huseby og Thorleif Sørum, datert 08.06.09 

- innsigelse til reguleringsplanen pga mertrafikk på St. Hallvardsvei. Veien er overbelastet og 

ikke beregnet og bygd for dagens trafikk. Når to lastebiler møtes, må en stoppe. 

5. Naturvernforbundet i Lier, datert 10.06.09 

- finner parallellkjøring med fastsetting av arealbruk i kommuneplanen, svært betenkelig. 

Utfallet synes gitt forut for konsekvensutredningen 

- angitt formål ikke i samsvar med gjeldende planog bygningslov. 

- området er allerede i dag anstrengt trafikalt og tiltaket vil forverre situasjonen. Må følges 

opp med forpliktende begrensninger/mobilitetsplaner 

6. Buskerud og Omegn Gartnerforening, datert 02.06.09 

- Er imot omregulering av gjeldende areal fra jordbruk til næring og påpeker de alvorlige 

konsekvensene dette vil få for landbruket.



Saksmappe nr: 

2009/1980 

Arkiv: 

L12/02/HE 01 


Eldbjørg 

Henriksen 



102/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Fastsettelse av planprogram - Endring av reguleringsplan for Lierbyen 

sentrum - kulturhus 


Forslag til planprogram for endring av reguleringsplan for Lierbyen sentrum - kulturhus, 

datert 07.09.2009, fastsettes i henhold til planog bygningslovens § 12-9. 


Vedlegg: 

5) Forslag til revidert planprogram, datert 07.09.09 

6) Utdrag av merknader 

7) Forslag til planprogram utlagt til offentlig ettersyn, datert 13.05.09 

Utredning: 


Historikk 

Lier kommune ønsker å tilrettelegge for etablering av kulturhus/flerbrukshus i Lierbyen. 

Prosessen med kulturhusplanene har pågått over flere år. Etter at kulturaksen gjennom 

Lierbyen ble definert fra Haugestad til rådhuset ble lokaliseringen av kulturhuset naturlig i 

aksen mellom de to institusjonene. Prosjekt Lierbyen har vedtatt at et kulturhus i kulturaksen 

er prioritert som en viktig motor for utviklingen av Lierbyen. 

Formannskapet sluttet seg enstemmig til et forslag fra Samarbeidsforum for stedsutvikling i 

Lierbyen om å lyse ut en arkitektkonkurranse for Lierbyen. I vedtaket fra den 18.11.2005 står 

det: ” Utvikling av kulturaksen fra og med Haugestad til rådhuset med et flerbrukshus, blir et 

hovedelement i arkitektkonkurransen. Meierikvartalet AS og Lier kommune skal inngå en 

intensjonsavtale om å samarbeide om en helhetlig utvikling av området mellom Haugestad og 

Rådhuset”

Kommunestyret har vedtatt i møte 03.02.09, at det skal utarbeides konkurransegrunnlag for et 

offentlig/privat samarbeidsprosjekt (OPS) for bygging og teknisk drift av Kulturhus i 

Lierbyen. Opsjonsavtale for kjøp av Meierigården med eksisterende bygning og nødvendig 

grunn forutsettes inngått med dagens eiere før prosjektet videreføres. Avtalen er inngått. 

Formannskapet har etter dette vedtatt i møte 26.03.09 at Kulturhus-/flerbrukshus skal i 

henhold til kommunestyrets vedtak forprosjekteres som konkurransegrunnlag for en OPSleveranse. 

Planlegging/regulering av utenomhusarealer (bussterminal, trafikk-, parkerings- og 

grøntarealer) i forbindelse med flerbrukshuset, gjennomføres parallelt og samordnes med VAsanering 

i Lierbyen. 

Arbeidet med reguleringsplan er nå igangsatt. Lierbyen kulturhus planlegges etablert i 

tilknytning til Meierigården. Reguleringsplanen skal søke å finne løsninger blant annet for 

arealdisponering, parkering, bussholdeplass, trafikk og byrom. 

Krav om konsekvensutredning (KU) 

Etablering av nytt kulturhus vil få konsekvenser for parkering, bussterminal og trafikkbildet, 

også i forhold til eksisterende og tilgrensende boligområder i Lierbyen. Kulturhuset er tenkt 

oppført i et område med bevaringsverdig bebyggelse og bygningsmiljø (Meierigården, 

Stasjonsbygningene og Vinkelbygget). Tiltaket anses å få vesentlige virkninger for miljø og 

samfunn, og utløser krav om KU i planog bygningsloven (§§ 4-1 og 12-9) og Forskrift om 

KU (FOR 2009-06-26-855) §4a. 

I følge planog bygningslovens § 12-9, skal det for planer som kan få vesentlige virkninger 

for miljø og samfunn, utarbeides et planprogram etter reglene i § 4-1, som første del av 

prosessen. 

Planprogrammets krav til innhold 

Planprogrammet skal minimum redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med 

frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og 

behovet for utredninger. Planprogrammet legger med andre ord føringer for den videre 

reguleringsplanprosessen. 

Prosess 

Etter loven og forskriften skal forslagstiller utarbeide forslag til planprogram. 

Administrasjonen avgjør når planprogrammet er godt nok til å legges ut til offentlig ettersyn 

(6 uker). Forslagsstiller kunngjør offentlig ettersyn av planprogrammet i avisen, samtidig med 

varsel om oppstart av reguleringsplanarbeide. Innkomne merknader vurderes og eventuelle 

nye temaer legges inn i planprogrammet. Planutvalget fastsetter planprogrammet etter dette. 

Med utgangspunkt i planprogrammet skal konsekvensene for tiltaket utredes og 

reguleringsplanforslag utarbeides. Reguleringsplan med KU kan etter dette 

førstegangsbehandles og legges ut på nytt offentlig ettersyn i 6 uker. Innkomne merknader 

vurderes på nytt og saken fremmes til sluttbehandling i planutvalg og deretter i 

kommunestyret.

Ansvarlig myndighet 

Kommunen er etter forskriften ansvarlig myndighet for KU- arbeidet. 

Med virkning fra 1. juli 2009 (KS-sak 26/2009) ble planutvalget delegert myndighet til å fatte 

vedtak (fastsettelse) av planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø 

og samfunn. 

Utarbeidelse av planprogram 

Forslag til planprogram er utarbeidet av Asplan Viak, som bistår kommunen i planarbeidet. 

Følgende utredningstemaer er foreslått: 

- Trafikk og kollektivløsninger 

- Byrom og landskap 

- Næring 

- Miljø og energi 

- Kulturminner og kulturmiljø 

- ROS-analyse 

Innkomne merknader 

Innsendt planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 8. juni til 18. juli 2009. 

Samtidig ble det kunngjort oppstart om reguleringsarbeid og forhandling om 

utbyggingsavtale. 

I forbindelse med høringen har det kommet inn 4. merknader (se vedlegg 2). 


Innkomne merknader har i all hovedsak vært rettet mot de ulike utredningstemaene i forslaget 

til planprogram. Andre merknader er rettet til arbeidet med utformingen av selve 

reguleringsplanen, som utarbeides i etterkant av konsekvensutredningen. Nedenfor er 

merknadene samlet inn under ulike temaer og nærmere vurdert. 

Trafikale løsninger 

Statens vegvesen har merknader til forhold som trafikksikre skoleveger, veg- og 

kryssutforming, anlegg for kollektivtrafikk og myke trafikanter, og at dette må utredes 

spesielt. 

Trafikale løsninger vurderes i sammenheng med Lierbyen som helhet, særlig med hensyn til 

bussruter og biltrafikk gjennom Lierbyen. Skoleveger vurderes i forbindelse med utredning av 

barn- og unges interesser og søkes forbedret i planarbeidet. Det skal utarbeides veggeometri 

som grunnlag for endringer på infrastruktur. Dette vil bli benyttet som grunnlag for 

utarbeidelse av reguleringsplanen. Planbeskrivelsen til reguleringsplanen vil gjennomgå de 

trafikale løsningene og beskrive forholdet til trafikksikkerhet, støy, myke trafikanter og miljø 

spesielt. Reguleringsplanens avgrensning er satt ved hovedvegnettet. 

Støy 

Fylkesmannen ber om at støy utredes som eget tema, både i forhold til eksisterende 

boligområde og eksisterende tilgrensende bebyggelse utenfor planområdet. Fylkesmannen 

vurderer innsigelse til reguleringsplanen dersom støyforholdene ikke tilfredsstiller de 

nasjonale føringene i miljøverndepartementets retningslinje T-1442.

Støy er tatt inn i planprogrammet som eget utredningstema. Støykilder innenfor planområdet 

skal beskrives. Det skal også utarbeides støysonekart for normalsituasjon og støy ved 

arrangementer og maksimalt besøk, særlig i forhold til boligbebyggelsen. 

Barn og unge 

Fylkesmannen og kommunens barnetalsrepresentant har bemerket at kommunen må være 

tydelig på at nasjonale føringer for barn og unges interesser/oppvekstvilkår skal følges i 

forbindelse med planarbeidet. 

Barn og unges interesser/oppvekstvilkår vil bli utredet i eget punkt under temaet Byrom og 

landskap. Nasjonale føringer vil bli lagt til grunn for utredningen. Det er arrangert møte med 

Barnerepresentanten for å avklare hvilke forhold som er viktige å ta hensyn til i det videre 

planarbeidet. Referat fra møtet skal legges til grunn ved utarbeidelsen av 

konsekvensutredningen for temaet. 

Universell utforming 

Fylkesmannen anbefaler at ulike representanter fra ulike organisasjoner blir invitert til å møte 

i en referansegruppe, herunder funksjonshemmedes råd. I tillegg bes det om at 

reguleringsplanen utarbeides med bindende bestemmelser om universell utforming. 

Universell utforming skal vurderes under temaet for Byrom og landskap. Rådet for eldre og 

mennesker med nedsatt funksjonsevne er involvert i planprosessen, og har fått saken til 

behandling i forbindelse med kommunens interne høring. Rådet har ikke kommet med 

merknader til planarbeidet ennå. Rådet vil få reguleringssaken tilsendt i forbindelse med 

offentlig høring. I tillegg skal det gjennomføres møte med de aktuelle brukergrupper og 

organisasjoner for innspill til planarbeidet. 

Miljø og energi 

Fylkesmannen anbefaler at oppvarming av kulturhuset med bioenergi også bør inngå i 

utredningen av miljøvennlige energiløsninger. Likedan at det bør utredes bruk av tre som 

bygningsmateriale i og med at produksjonsprosessen medfører mindre utslipp. 

I utredningen av miljø og energi vil det vurderes både ulike energikilder og ulik materialbruk. 

Vassdrag, biologisk mangfold, friluftsinteresser og grøntstruktur 

Fylkesmannen påpeker at et område innenfor planavgrensningen er avsatt til LNF-område. I 

kommuneplan for Lier 2002-2013, ligger det omtalte LNF-området som et smalt belte langs 

Lierelva. Arealet ble regulert som friområde og spesialområde i vassdrag allerede i 1990 i 

reguleringsplan for Lierbyen sentrum. 

Både fylkesmannen og NVE påpeker viktigheten av å vurdere konsekvenser for området i 

forhold til biologisk mangfold, natur- og friluftsinteressene og avstand til vassdrag. Det 

varsles om innsigelse dersom reguleringsplanen ikke er i tråd med nasjonale føringer for disse 

temaene. 

Det er ikke planlagt tiltak i dette området langs vannstrengen (Lierelva), men området er tatt 

med for å få en hensiktsmessig planavgrensning mellom eksisterende planer og forslag til nye 

planer for området. Grøntstruktur utredes under tema for Byrom og landskap. 

Friluftslivsinteressene forbundet med vassdragsnatur vurderes i forbindelse med 

landskapsanalyse for området.

Flom og annen vassdragsrelatert fare, vil vurderes i planbeskrivelsen, men tas ikke inn i 

planprogrammet som eget utredningstema. Det samme gjelder for byggeavstand mot 

vassdrag. Det er tidligere gjennomført en undersøkelse av biologisk mangfold i forbindelse 

med elva. Data fra dette arbeidet legges ved planarbeidet og oppdateres etter behov. 

3. KONKLUSJON 

Forslag til planprogram for endring av reguleringsplan for Lierbyen sentrum - kulturhus 

redegjør for de krav til planprogram som er satt i ny planog bygningslov (2008), og 

rådmannen tilrår at planprogrammet kan fastsettes.

INNKOMNE MERKNADER – Endring av reguleringsplan for Lierbyen - kulturhus 

Det er kommet inn følgende merknader i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogram 

og kunngjøring/forhåndshøring av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale i perioden 8. 

juni – 18. juli 2009: 


- Støy ikke nevnt som aktuelt utredningstema. Reguleringsendringen vil føre til endringer i 

trafikkavvikling og kjøremønster, endrede parkeringsforhold og kollektivknutepunkt. 

Kommunen må dokumentere at støyforhold i planområdet og for tilgrensede boligbebyggelse 

utenfor planområdet er i tråd med nasjonale føringer. Vurderer innsigelse dersom 

støyforholdene ikke tilfredsstiller de nasjonale føringene i MDs retningslinje T-1442. 

- Planområdet er foreslått å dekke et grøntområde som i dag er avsatt til LNF-formål. Ikke 

beskrevet hva som planlegges i dette område. Viktig å vurdere konsekvenser for området i 

forhold til biologisk mangfold og natur- og friluftsinteresser. 

- Viser til arealpolitiske målsettinger for forvaltning av vassdragsområdene (St.meld. nr 26 

(2006-2007 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). Det må presiseres hvilke 

utfordringer kommunen ser for seg i vassdragsområdene og hvilke konsekvenser planen kan 

få for strandsonen. Vurderer innsigelse dersom planen ikke er i tråd med disse føringene. 

- Kommunen må være tydelig på at de vil følge nasjonale føringer for barn og unges 

interesser/oppvekstvilkår. 

- Anbefaler at oppvarming med bioenergi bør inngå i utredningen om miljøvennlige 

energiløsninger. 

- Det bør utredes bruk av tre som bygningsmateriale, da produksjonsprosessen medfører 

mindre utslipp. 

- Anbefaler at representanter fra ulike organisasjoner blir invitert til å møte i en 

referansegruppe, herunder også funksjonshemmedes råd. Ber om at det i planen utarbeides 

mål og juridisk bindende bestemmelser om universell utforming. 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 02.07.09 

- Plandokumentene må tydelig vise hvordan skred, flom og annen vassdragsrelatert fare er 

vurdert, selv om en kommer fram til at det ikke er noen fare. Dersom en konkluderer med at 

nye byggeområder kan være flom- eller skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som 

hensynsone. 

- Anbefaler at vassdrag reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. 

- Dersom det er spesielle bruks- og vernehensyn langs vassdraget bør formålet 

underspesifiseres. 

- I planen bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot 

vassdrag 

- Eventuelle inngrep og tiltak i selve vannstrengen må beskrives nærmere, som grunnlag for 

en eventuell vurdering etter vannressursloven 


- Trafikksikkerhet, gående og syklende, miljø og trafikal støy bør behandles i planprogram og 

konsekvensutredning 

- Ved regulering der riks- og fylkesveier inngår, kreves det detaljplan/konstruksjon av 

veggeometri og kryssløsninger som grunnlag for reguleringsplan 

- For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- og fylkesveg, kreves støyforholdene 

dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.

- Regulering må dekke gjennomføring av nødvendige tiltak og avbøtende tiltak helt ut på 

hovedvegnettet 

- viktig at de forhold som er avklart i gjeldende reguleringsplan, videreføres i 

reguleringsendringen. Dette gjelder særlig byggegrenser, siktsoner og arealer avsatt til 

offentlige trafikkområder. 

Lier e-verk, datert 12.06.09 

- Ønsker å delta i reguleringsplanprosessen, i og med at de vurderer å renovere infrastrukturen 

for deler av området og må tilpasse utbygging i forhold til planene.

Lierbyen Kulturhus og Flerbrukshus 

Forslag til utredningsprogram 

Tiltakshaver: Lier kommune 

13. mai 2009 

FORORD 

Lier kommune planlegger et kulturhus sentralt i Lierbyen. Det aktuelle tiltaket er vurdert å 

falle inn under ”Forskrift om konsekvensutredninger”, 01.04.2005. 

Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet av Asplan Viak AS på vegne av forslagsstiller 

Lier kommune. I henhold til forskriften er det utarbeidet utredningsprogram for arbeidet som 

sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn samtidig som planarbeidet 

varsles igangsatt. Formålet med utredningsprogrammet er å beskrive tiltaket som planen skal 

omhandle og å definere de problemstillinger konsekvensutredningen skal arbeide med.

Sandvika, 13. Mai 2009 

Asplan Viak AS 

Heidrun Kolstad

INNHOLD 

1 Bakgrunn og formål for utredningsprogram og planarbeid................................ 84 

2 Forslag til planprogram ..................................................................................... 85 

2.1 Beskrivelse av planforslaget.................................................................................. 85 

2.2 Beskrivelse av planområdet .................................................................................. 86 

3 Utredningstemaer og antatte problemstillinger................................................. 87 

3.1 Trafikk og kollektivløsninger ................................................................................. 87 

3.2 Byrom og landskap..............................................................................................88 

3.3 Næring 88 

3.4 Miljø og energi.................................................................................................... 89 

3.5 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................. 89 

3.6 ROS - analyse.....................................................................................................90 

4 Planforslagsdokumentasjon .............................................................................. 91 

5 Planprosess....................................................................................................... 91 

5.1 Stadier i reguleringsprosessen .............................................................................. 91 

5.2 Tidsplan 91 

6 Medvirkning og informasjon.............................................................................. 91

1 Bakgrunn og formål for utredningsprogram og planarbeid 

Lier kommune ønsker å tilrettelegge for etablering av kulturhus / flerbrukshus i Lierbyen. 

Kulturhuset skal kunne bli et møtested og en samlende arena for formidling av kultur. 

Kulturhuset skal gi utvidede og nye muligheter for formidling og arrangementer i Lier, samt 

være et samlende element i Lierbyen. Etableringen av kulturhus forutsettes å ha 

ringvirkninger i Lierbyen som sentrum, som en dynamisk by. 

Prosessen med kulturhusplanene har pågått over flere år. Etter at kulturaksen gjennom 

Lierbyen ble definert fra Haugestad til rådhuset ble lokaliseringen av kulturhuset naturlig i 

aksen mellom de to institusjonene. 

Formannskapet sluttet seg enstemmig til et forslag fra Samarbeidsforum for stedsutvikling i 

Lierbyen om å lyse ut en arkitektkonkurranse for Lierbyen. I vedtaket fra den 18.11.2005 står 

det: ” Utvikling av kulturaksen fra og med Haugestad til rådhuset med et flerbrukshus, blir et 

hovedelement i arkitektkonkurransen. Meierikvartalet AS og Lier kommune skal inngå en 

intensjonsavtale om å samarbeide om en helhetlig utvikling av området mellom Haugestad og 

Rådhuset” 

Kommunestyret har vedtatt i møte 03.02.09, at det skal utarbeides konkurransegrunnlag for et 

offentlig/privat samarbeidsprosjekt (OPS) for bygging og teknisk drift av Kulturhus i 

Lierbyen. Opsjonsavtale for kjøp av Meierigården med eksisterende bygning og nødvendig 

grunn forutsettes inngått med dagens eiere før prosjektet videreføres. 

Formannskapet har etter dette vedtatt i møte 26.03.09 at Kulturhus-/flerbrukshus skal i 

henhold til kommunestyrets vedtak forprosjekteres som konkurransegrunnlag for en OPSleveranse. 

Planlegging/regulering av utenomhusarealer (bussterminal, trafikk-, parkerings- og 

grøntarealer) i forbindelse med flerbrukshuset, gjennomføres parallelt og samordnes med VAsanering 

i Lierbyen. 

Arbeidet med reguleringsplan er nå igangsatt. Lierbyen kulturhus planlegges etablert i 

tilknytning til Meierigården. Biblioteket og hovedsalen kommer trolig der det i dag er 

bussholdeplass og drosje bod / kiosk. Også store deler av eksisterende Meierigården er tenkt 

benyttet til kulturformål. Reguleringsplanen skal søke å finne løsninger blant annet for 

arealdisponering, parkering, bussholdeplass, trafikk og byrom.

Planavgrensning (grønn) og kulturhustomten (rød) i kulturaksen mellom Haugestad og 

rådhuset 

2 Forslag til planprogram 

2.1 Beskrivelse av planforslaget 

Planene for kulturhuset er ikke endelig avgjort, men lokaliseringen er avklart i tilknytning til 

Meierigården. Planforslaget antas å ha konsekvenser for eksisterende parkeringssituasjon og 

bussholdeplass. Nye løsninger for trafikkavvikling, parkering og bussholdeplass gir 

ringvirkninger utover det avsatte arealet til kulturhus og utredningene knyttet til tiltaket tar 

derfor for seg et større areal for å dekke alle konsekvenser. 

Det planlegges at en rekke kommunale kulturvirksomheter flyttes fra eksisterende lokaliteter i 

Lierbyen og innarbeides i det nye Kulturhuset. Dette gjelder i hovedsak bibliotek, 

kulturskolens sentrale base, musikkverkstedet, Lier Frivillighetssentral og kulturkontoret. 

Plassering av voksenopplæring, kirkekontoret og hjelpemiddellageret er foreløpig ikke 

avklart. 

I utformingen av kulturhuset forutsettes det blant annet at kulturaksen mellom Haugestad og 

rådhuset bevares og forsterkes ved en åpen vestibyle gjennom kulturhuset som knytter 

sammen begge sider av bygget. 

Kulturhuset skal romme en storsal og en blackbox – sal (mindre sal for teater og dans). 

Storsalen er foreløpig skissert med plass til 450 mennesker. Servering / spisested i tilknytning 

til kulturaksen foreslås etablert. Øvrig detaljering av bygg og funksjoner fastsettes i 

forbindelse med videre planprosess og OPS. 

Tiltaket antas i hovedsak å få konsekvenser for trafikk, parkering og bussterminal. Byrom og 

forbindelseslinjer vil endres, og næringslivet vil kunne oppleve endrede forutsetninger både 

for eksisterende situasjon og for fremtidig etablering. Kulturhuset må ses i sammenheng med 

etablering av fjernvarmeanlegg og mulighetene for miljøvennlige energiløsninger bør belyses 

spesielt i planarbeidet.

2.2 Beskrivelse av planområdet 

Kulturhuset er planlagt etablert i tilknytning til Meierigården. Det innebærer at arealer som i 

dag benyttes til blant annet parkering, bussholdeplass og veg, vil endres til kulturformål. 

Meierigården ligger i en skråning hvor det er inngang i første etasje fra østsiden og i andre 

etasje fra vestsiden. Vest for aktuell lokalisering ligger kulturmiljøet ved Lier stasjon og 

Haugestad. Øst for tomten ligger rådhuset. 

Området for kulturhus er i gjeldende kommuneplan for Lier kommune avsatt til nåværende 

senterområde. Tiltaket vurderes i overensstemmelse med gjeldende kommuneplan. 

Utsnitt av gjeldende arealdel av kommuneplan for Lier. Omtrentlig avgrensning for 

kulturhuset vist med stiplet linje. Grønn linje viser omtrentlig avgrensning av aktuelt 

planområde. 

Planlegging av kulturhuset berører de gjeldende regulerings- og bebyggelsesplanene for 

området og omkringliggende arealer. 

• Reguleringsplan for Lierbyen sentrum, datert 30.10.1990 

(se eget kart på side 7) 

• Reguleringsplan for Lierbyen sentrum - Bruveien og Hegsbroveien 76, datert 

08.06.2004 

• Bebyggelsesplan for Meierikvartalet (BFK5) – Lierbyen, datert 24.03.2009 

Planlagt plassering av kulturhus vil være i konflikt med gjeldende reguleringsplaner i 

området. Arealet tiltenkt kulturhus er i dag foreslått regulert til bolig/forretning/kontor, 

kollektivanlegg og spesialområde bevaring av bygningsmasse. Det vil derfor være nødvendig 

med omregulering av reguleringsplanen for Lierbyen sentrum, datert 30.10.1990 og 

bebyggelsesplan for Meierikvartalet, for å gjennomføre regulering til kulturformål. Avhengig 

av plassering av bussholdeplass og løsninger for trafikk og parkering kan det også være 

aktuelt med en omregulering av reguleringsplan for Lierbyen sentrum – Bruveien og 

Hegsbroveien 76. 

Planen omfattes også av Gatebruksplan utarbeidet av Hindhamar AS i 1997, helhetsplanen for 

miljøgater i Lierbyen fra 2006 og parkeringsvurdering for hele Lierbyen. Disse vurderingene 

vil ligge til grunn for utredningsarbeidet og til grunn for løsninger og forslag til arealbruk.

Reguleringsplaner i området som forslag til kulturhus kan komme i konflikt med. 

Omregulering vil være aktuelt. 

3 Utredningstemaer og antatte problemstillinger 

I underkapittel 3.1 til og med 3.6 opplistes de tema som antas vesentlige å utrede i forbindelse 

med tiltaket. Temaene utredes i forhold til sammenligningsgrunnlaget, 0 – alternativet, som er 

dagens situasjon uten gjennomføring av tiltaket. For øvrig er følgende tema vurdert, men ikke 

funnet relevante å utrede ytterligere i forbindelse med planarbeidet: 

Grunnforhold: Det er avdekket ustabile grunnmasser utenfor Lierbyen sentrum. I forbindelse 

med legging av kabler for fjernvarme og nytt VA – anlegg gjennomføres også utredning av 

grunnforholdene. Utredning av tomten er bestilt og vil gjennomføres i mai 2009. 

Flomfare: Flomsonekart for Lierbyen foreligger på kommunens nettsider og gir et oversiktlig 

bilde av fare for flom. Arealet for kulturhus er ikke i faresonen for 200 – års flom og behovet 

for ytterlige undersøkelser anses ikke til stede. 

Biologisk mangfold: Det foreligger registreringer av biologisk mangfold langs elven. 

Muligheten for funn av trekkveier eller spesielle arter innenfor det avsatte området til 

kulturhus anses som liten på grunn av den store graden av urbanisering. 

Teknisk infrastruktur: Arbeidet med detaljprosjektering for fornyelse av alle lednings- og 

kabelanlegg samordnet med miljøgater og tilgrensende kommunale utomhusarealer i 

Lierbyen er nå igangsatt. Det meste av nødvendige registrerings- og analysearbeider er 

gjennomført. Valg av traséer, tekniske løsninger og utarbeidelse av tegninger, beskrivelser 

og anbudsgrunnlag starter til høsten. Arbeidet koordineres med reguleringsplanprosessen og 

det ansees ikke behov for yterligere utredninger av VA-forholdene 

3.1 Kollektivterminal, trafikk og parkering 

Tiltaket anses å få særlige konsekvenser for trafikk, parkering og løsning for 

kollektivterminal. Disse samferdselstemaene må vurderes under ett og vurderingene må ta for 

seg et tilstrekkelig stort areal slik at trafikken for Lierbyen vurderes under ett. 

Det er vurdert at Kulturhuset vil ha et samlet behov for ca. 130 parkeringsplasser. Det må 

sikres tilstrekkelig antall plasser og samtidig tas høyde for at mange av aktivitetene som skal

inn i Kulturhuset er i Lierbyen i dag, så det vil i praksis ikke generere vesentlig mer trafikk og 

parkering. Parkering må vurderes ut fra behov, kapasitet og intern trafikkløsning i forhold til 

soner for gående / kjørende. Parkeringsvurdering kan basere seg på tidligere 

parkeringsanalyse og tall derfra. Det legges til grunn prosjektet Miljøgater i Lierbyen 

realiseres. Vurdering av parkering skal ses i sammenheng med byrom- og landskapsanalysen 

og holdes opp mot vurdering av behov for torg og møteplasser og organisering av bilfrie gater 

/ gågater / miljøgater. Muligheter for sambruk vurderes spesielt. 

Det skal fortsatt være en sentral bussterminal i Lierbyen. Plassering og utforming av denne 

skal utredes ut fra behov, kapasitet, trafikksikkerhet, Lierbyens overordnede trafikale løsning 

og hensynet til ønsket om minst mulig tungtransport inn i sentrum av Lierbyen. Utredningen 

skal resultere i en prinsipiell anbefaling av både lokalisering og utformingsprinsipp. Den nye 

kollektivterminalen vil sannsynligvis få større trafikk enn dagens terminal, og følgende bør 

derfor utredes: 

• Kapasitet på terminalen, antall busser som kan stille opp samtidig 

• Tilgjengelighet til terminalen fra sentrum og fra omgivelsene 

• Tilgjengelighet mellom bussene, ved bytte av buss 

• Endret utforming av gatenettet / gatene i Lierbyen, som følge av ny bussterminal 

Den trafikale løsningen skal utredes både for tomten ved kulturhuset, men også for de 

omkringliggende arealer. Det vil være nødvendig å se på en løsning for Lierbyen som helhet 

og vurdere den interne løsningen ut fra denne. Prinsipielle løsninger skal anbefales som 

grunnlag for reguleringsplan. Det skal særlig vektlegges å belyse forholdet mellom biltrafikk, 

gående og sambruk / torg 

Tall fra Statens Vegvesen kan i stor grad benyttes som grunnlag for trafikkvurderinger, 

kapasitetsvurderinger og beregninger av fremtidig behov. Det foreligger tall fra 2008 for de 

omkringliggende veiene, inn mot rundkjøring fra Kjellstad, forbi sykehuset og fra fylkesvei 

21. 

3.2 Byrom og landskap 

Etablering av kulturhus vurderes i forhold til landskapsrom og byrom. I analysen vil det være 

spesielt viktig å se på rommet som danner seg mellom rådhuset og kulturhuset, og mellom 

kulturhuset og Haugestad /stasjonen. Her vurderes følgende: 

• Overordnet grønnstruktur, muligheter for tilknytning til eksisterende eller dannelse av 

nye grønne lunger og elementer som ønskes bevart (eksempelvis store trær) 

• Lokalklima, spesielle kaldluftstrømmer eller rom der luft blir liggende. Klimasoner som 

bør bevares? 

• Forbindelseslinjer, vurdering av eksisterende, bevaring - styrking eller nye. Spesielt 

fokus på kulturaksen 

• Fjern / nærvirkning, sol / skygge og synlighet for naboer 

• Universell utforming, er tiltaket forenelig med prinsippene for universell utforming? 

Hvilke utfordringer er sannsynlig å møte på? 

• Tiltakets konsekvenser for barn- og unges interesser/oppvekstvilkår 

Analysen skal inneholde en kort anbefaling i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og en 

beskrivelse av særlig verdifulle kvaliteter i området som bør bevares eller videreutvikles. 

3.3 Næring 

Det skal utredes hvilke virkninger etablering av kulturhus i Lierbyen har for eksisterende 

næring i Lierbyen og for fremtidig næring. Kulturfunksjoner planlegges omorganisert innad i 

Lierbyen fra dagens spredte bygg til en samling av funksjonene i kulturhuset. Kulturhuset kan 

få betydning både for lokalisering, dannelse av knutepunkter og næringsakser. Det utredes

virkninger av endrede næringsgrupperinger og betydning for fremtidig næringsliv i Lierbyen. 

Hvilke virkninger etablering av kulturhus har for Lierbyen som helhet, i et næringsperspektiv, 

skal beskrives. 

3.4 Miljø og energi 

Det gjennomføres en utredning av miljø- og energiaspektet ved etablering av kulturhuset. 

Tiltaket vurderes i et miljø og energi perspektiv ut fra lokalisering, arealbruk og 

bebyggelsesstruktur (må i hovedsak ses i forhold til eksiterende bygg), forventet 

transportbehov, energiforsyning, materialbruk og avfallshåndtering. I tillegg til å gjøre en 

vurdering av tiltaket skal det utarbeides en anbefaling for å gi føringer/miljømål for 

reguleringsplan og bebyggelsen. 

Kulturhuset skal 

vurderes spesielt i 

sammenheng med 

midlertidig 

fjernvarmeanlegg like 

utenfor sentrum av 

Lierbyen. Det ses særlig 

på energibruk og 

muligheter for sambruk, 

ulike energikilder – 

solvarme og lignende. 

Eksisterende 

bygningsmasse og 

skisser til nytt kulturhus 

benyttes som grunnlag. 

3.5 Kulturminner 

og kulturmiljø 

Fylkeskommunen har 

utarbeidet en rapport på 

oppdrag fra Lier 

kommune som et bidrag 

til det pågående arbeidet 

med kommuneplanens 

tema kulturminner og 

kulturmiljø. Rapporten 

trekker frem området 

ved meieriet/Lier stasjon 

som et kulturmiljø fra 

nyere tid med høy verdi. 

2 av byggene ved Lier 

stasjon, hovedbygget og pakhuset er registrert i SEFRAK registeret med høy vernekategori. 

Stasjonen og Meieriet med tilhørende bygninger er blitt en viktig del av Lierbyens identitet. 

Kulturmiljøet ved stasjonen har også funksjon som lokalt knutepunkt. Bygningsmiljøet er 

spesielt verdifullt i tillegg til at byggene har arkitektoniske kvaliteter og betydelig bruksverdi. 

Etablering av kulturhus må ses i sammenheng med kulturmiljøet ved stasjonen. 

Det gjennomføres en utredning av hvordan kulturhuset vil påvirke kulturmiljøet. Resultatet av 

utredningen skal resultere i en anbefaling med hensyn på hvordan eksisterende kulturmiljø og 

nytt kulturhus best mulig kan spille sammen uten å forringe kulturmiljøkvaliteter. Spesielle 

utfordringer samt forslag til løsninger skal beskrives.

Kart fra kulturmiljørapporten som viser kulturmiljøet ved stasjonen. Også arealet planlagt til 

kulturhus omfattes av kulturmiljøet med høy verneverdi. Til venstre på kartet viser 

kulturmiljøet ved Haugestad. 

3.6 ROS - analyse 

ROS – analysen benyttes for å avdekke spørsmål knyttet til risiko og sårbarhet. Analysen 

følger en egen metodikk. Mulige uønskede hendelser blir, ut fra en generell / teoretisk 

vurdering, sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og 

hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (konsekvenser for og konsekvenser av 

planen) 

Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt inn i: 

• Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede 

• Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse 

• Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig) 

• Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner / forhold, men 

det er en teoretisk sjanse 

Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i: 

1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 

2. Mindre alvorlig: Få/små personer – eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade 

dersom reservesystem ikke finnes 

3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av 

drift over lengre tid 

4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mèn; mange skadd; 

langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift. 

Oppsummering av temaer som skal konsekvensutredes: 

Kollektivterminal, trafikk og parkering 

Byrom og landskap 

Næring 

Miljø og energi 

Kulturminner og kulturmiljø 

ROS - analyse

4 Planforslagsdokumentasjon 

Planforslaget skal dokumenteres med kartfremstilling og illustrasjoner. Plankart skal 

utarbeides i SOSI – format. Ved behov utarbeides det temakart for å illustrere 

konsekvensutredningene. Særlig for byrom- og landskapsutredningene vil det være 

hensiktsmessig med temakart eller illustrasjoner som underbygger utredningene. 

5 Planprosess 

5.1 Stadier i reguleringsprosessen 

Prosessen vil følge vanlig prosedyre for planforslag med konsekvensutredning etter ny Planog 

bygningslov. 

Behandling av utredningsprogrammet og etterfølgende reguleringsplanforslag med 

konsekvensutredninger følger Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger 

av 1. april 2005. Utredningsprogrammet legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelser 

på 6 uker. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan de er hensyntatt og 

vurdert. Uttalelsene implementeres i utredningsprogrammet og kommunen fastsetter deretter 

endelig utredningsprogram. 

Konsekvensutredningen utarbeides på bakgrunn av utredningsprogram og sendes på høring 

sammen med forslag til reguleringsplan. 

5.2 Tidsplan 

Kunngjøring av oppstart og utleggelse av utredningsprogram 28.05.2009 

Frist for høringsuttalelser 18.07.2009 

Fastsetting av utredningsprogram i kommunen 22.09.2009 

Reguleringsplanforslag til kommunen for 1. gangs behandling 11.10.2009 

Første gangs behandling av reguleringsplanforslag oktober / november 09 

Åpent møte November 09 

Det tas høyde for endringer i fremdriftsplanen. 

6 Medvirkning og informasjon 

Offentligheten, berørte parter og myndigheter orienteres om tiltaket og planlagte utredninger i 

tilknytning til tiltaket gjennom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av forslag til 

utredningsprogram til offentlig ettersyn (annonser og direkte varsling per brev). 

Offentligheten og berørte parter gis anledning til å komme med innspill både til planprosessen 

og til utredningsprogrammet. Etter 1. gangs behandling av planforslaget blir planen med 

tilhørende konsekvensutredninger lagt ut til offentlig ettersyn. I løpet av høringsperioden for 

reguleringsplanen avholdes det et offentlig informasjonsmøte spesielt rettet mot berørte 

naboer, interessenter og næringsarenaen i kommunen. Møtet avholdes i forbindelse med 1. 

gangs behandling av reguleringsplan med KU. Det anses som hensiktsmessig å holde åpent 

møte på dette stadiet i planprosessen da utforming av planen vil være konkretisert og 

utredningene gjennomførte. På møtet gis det anledning til å komme med innspill og 

synspunkter, samt mulighet for å få informasjon om tiltaket. Hensikten er både å informere, 

og å åpne for innspill og spørsmål. Fokuset vil være knyttet mot løsninger og gjennomførte 

utredninger.



Saksmappe nr: 

2009/2082 

Arkiv: 

95/131 


Andre Braa 

Hotvedt 



103/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Søknad om rammetillatelse for riving av bygg A. Gnr. 95 bnr. 131, Lier 

sykehus. Tiltakshaver: Sykehuset Buskerud HF 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 91 tredje ledd avslås søknaden om rammetillatelse 

for riving av bygg A på gnr. 95 bnr. 131 (Lier sykehus) da det verken foreligger 

reguleringsplan for området eller igangsettingstillatelse for oppføring av ny bygning. 

Lier sykehus med bygninger og parkanlegg har stor verneverdi, og det er viktig å bevare en 

helhet for ettertida. Riving av bygg A innebærer at en av bygningstypene forsvinner, noe som 

er uheldig for et helhetlig vern av området. 


Sammendrag: 

CoNova AS har på vegne av Sykehuset Buskerud HF søkt om rammetillatelse for riving av 

bygg A på gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås, da 

bevaring av bygg A er viktig for et helhetlig vern av Lier sykehus. 

Vedlegg: 

1. Utfyllende begrunnelse for søknaden om riving, datert 28.05.2009 

2. Tillegg til søknaden om riving, datert 02.09.2009 

3. Tilstandsanalyse for bygg A 

4. Situasjonskart med oversikt over Lier sykehus (se saken om bygg E) 

5. Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus avd. Lier (se saken om bygg E) 

6. Rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid” (se saken om bygg 

E) 

Til grupperom: 

1. Fargefotografier vedlagt tilstandsanalysen 

2. Skråfoto og fotografier fra området

Utredning: 

1. FAKTUM I SAKEN 

Beskrivelse av søknaden og omsøkte bygg 

CoNova AS har på vegne av Sykehuset Buskerud HF søkt om rammetillatelse for riving av 

bygg A på gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. 

Bygg A ble oppført i 1927, og har samlet grunnflate på ca. 4115 m². Murbygningen består av 

tre etasjer i tillegg til kjeller og loft. Fasaden består av pusset tegl, etasjeskillene er i betong 

og tretaket er dekket med skifer. Bygningen har stått ubrukt og avstengt de siste 15-25 år, og 

er preget av langt framskredet forfall. Blant annet er det noen steder lekkasje i tretaket, i 

tillegg til omfattende skader på overflatene. Innvendige installasjoner må også skiftes ut. 

Bygningens grunnmur, yttervegger, bærevegger og etasjeskiller er imidlertid i grei stand, med 

unntak for overflatene. Det er ikke utført vedlikehold i perioden hvor bygningen har vært 

avstengt. 

Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. 

Sykehuset Buskerud HF har også søkt om riving av bygg E, mens bygg B ble godkjent revet 

av planutvalget i sak 80/2009. 

Administrasjonen har i brev av 10.03.2009 til Sykehuset Buskerud HF varsla at man vurderer 

å gi pålegg om riving eller utbedring av bygg A, B, E og F på Lier sykehus. Varselet tar ikke 

stilling til hvilket alternativ som er mest aktuelt. Bakgrunnen for kravet er at bygningene er 

preget av langvarig forfall og mangel på vedlikehold over en lang periode, noe som har 

medført at de er til fare og vesentlig ulempe for personer og eiendom. Bakgrunnen for varselet 

er blant annet et brev fra politiet hvor man ber kommunen pålegge Sykehuset Buskerud HF å 

sikre bygningene bedre. 

Beskrivelse av sykehuset og anleggets historie 

Lier sykehus er et representativt eksempel på psykiatrisk sykehus i første del av 20. århundre. 

Sykehuset er det siste psykiatriske fylkessykehuset som ble etablert, og har spilt en viktig 

rolle innen psykiatrien på sentrale deler av Østlandet. I tillegg har det vært av stor betydning 

for Liers historie. 

Anlegget ble oppført på 1920-tallet med åtte hovedbygg, bestående av fire bygningsmodeller 

som hver ble oppført i to eksemplarer: 

‣ Type 1: Bygg A og B, plassert øverst i skråningen mot Fosskollen. 

‣ Type 2: Bygg C og E, plassert i midten av eiendommen. 

‣ Type 3: Bygg F og G, plassert nederst på eiendommen. 

‣ Type 4: Økonomibygningene (bygg I), plassert parvis ved inngangen 

(bygningsnummer 8045593). 

I tillegg ble det oppført to mindre bygg: 

‣ Portnerboligen (Bygg K) 

‣ Kapellet (bårehus), ligger på gnr. 95 bnr. 120 (Smedhagan borettslag)

Bygg A, B, og E har vært fraflytta i 20-25 år. Det er ikke gjennomført vedlikehold på 

bygningene i denne perioden, og de er derfor preget av langt framskredet forfall. Bygg F har 

vært ute av bruk i kortere tid, og er i bedre stand enn de tre nevnte. Bygg C er fortsatt i bruk, 

og ble delvis oppussa i 1993 og 2000. Tilsvarende gjelder for bygg G, som ble ombygd og 

påbygd i 1970. 

Dagens bebyggelse på området består av: 

‣ Bygg A (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg B (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg C (i bruk) – oppført i 1927, delvis oppussa i 1993 og 2000 

‣ Bygg D (i bruk) – oppført i 1955 

‣ Bygg E (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg F (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg G (i bruk) – oppført i 1927, ombygd og påbygd i 1970 

‣ Bygg H (i bruk) – oppført i 1967 

‣ Økonomibygningene (bygg I) – oppført i 1927, bygd sammen og betydelig tilbygd 

‣ Portnerboligen (bygg K) – oppført i 1927 

‣ Undervisningsbygg – oppført i 1964 

Vernestatus på eksisterende bebyggelse 

Lier kommune har under arbeid en registrering og vurdering av kulturminner i kommunen. 

Arbeidet tar sikte på å avklare hvilke byggverk som har lokal betydning som viktige 

kulturminner, for så å danne grunnlaget for en mulig kommunedelplan for kulturminner og 

kulturmiljøer. Vurderinga i denne registreringa benytter tre bevaringsklasser, hvor bygninger i 

klasse A og B bør vernes: 

A 

B 

C 

Svært høy verneverdi. Umistelige kulturminner, viktige i et lokalt og regionalt 

perspektiv. 

Høy verneverdi. Viktige for lokal identitet og egenverdi uavhengig av miljø. 

Middels verneverdi. Viktige for helheten i et verneverdig miljø. 

Bebyggelsen på Lier sykehus og Foss gård med tilhørende park er i rapporten vurdert å være 

et kulturmiljø med svært høy verneverdi. De ulike bygningene er tillagt følgende vernestatus 

(kun bygninger som har vernestatus er nevnt): 

‣ Bygg A – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg B – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg C – Høy verveverdi (B) 

‣ Bygg E – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg F – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg G – Høy verneverdi (B) 

‣ Portnerboligen (bygg K) – Høy verneverdi (B) 

‣ Økonomibygningene (bygg I) – Middels verneverdi (C) 

Kulturminneregistreringa innebærer ikke noe formelt vern av bygningene, da det foreløpig 

kun er en registrering. Formelt vern vil først kunne foreligge ved vedtakelsen av en framtidig 

kommunedelplan for kulturminner. Registreringa er imidlertid et moment av betydning for 

kommunens skjønnsutøvelse i enkeltsaker.

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeida forslag til Landsvernplan for helsesektoren der 

det tas sikte på å velge ut og å få verna sykehusbygninger av nasjonal interesse. Planen er 

foreløpig ikke vedtatt, men Helse Sør-Øst RHF har ikke kommet med merknader til forslaget. 

Forslaget bør derfor vektlegges ved kommunens skjønnsutøvelse i denne saken. 

Bygg C er i høringsutkastet foreslått verna. Bygningen er plassert i verneklasse 2 (bevaring), 

og omfatter bygningens eksteriør. Hvis høringsutkastet vedtas, vil dette innebære at 

bygningen verken kan rives eller endres utvendig. Tilsvarende vern er foreslått for tidligere 

Foss gård barnehage med uthus, som ble fradelt som egen eiendom (gnr. 95 bnr. 134) i 2008 

og nå er solgt til private eiere. Det tidligere kapellet som ligger på gnr. 95 bnr. 120 er i den 

samme planen foreslått freda (verneklasse 1), noe som innebærer vern av både eksteriør og 

interiør med inventar i sin helhet. Øvrige bygninger på Lier sykehus er ikke foreslått vernet i 

Landsvernplanen for helsesektoren. 

Bygg E er den eneste bygningen som på nåværende tidspunkt har en formell vernestatus, da 

den er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan (se nedenfor under 

punkt 2). Reguleringsplanen omfatter kun utvendig vern. 

2. PLANSTATUS – GJELDENDE OG FRAMTIDIG 

Lier sykehus er i sin helhet avsatt til offentlig bebyggelse i kommuneplanens arealdel. Bygg 

A, B og C ligger på en uregulert del av eiendommen, og gjeldende planformål for disse er 

derfor offentlig bebyggelse. Riving av bygg A er ikke i strid med gjeldende kommuneplan. 

Øvrige deler av Lier sykehus omfattes av reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus avd. 

Lier (vedtatt 09.10.2001), og reguleringsplanen går ved motstrid foran kommuneplanens 

arealdel. Området er i hovedsak regulert til offentlig formål (sykehus), mens bygg E og 

arealet rundt er regulert til spesialområde bevaring. Planbestemmelsene tilsier at bygningens 

fasade og omkringliggende parkområde i størst mulig grad skal bevares. 

Store deler av Lier sykehus (ca. 105 dekar, dyrka mark er utelatt) er i ny kommuneplan 

foreslått lagt ut til framtidig område for bebyggelse og anlegg, noe som på sikt åpner for 

annen bruk enn sykehus. Hvis utkastet vedtas, vil gjeldende planformål for bygg A bli 

bebyggelse og anlegg. I henhold til planbestemmelsene vil det være krav til utarbeiding av 

reguleringsplan for gjennomføring av tiltak etter planog bygningsloven, deriblant riving. 

3. RETTSLIG UTGANGSPUNKT 

Plan- og bygningsloven er en såkalt ”ja-lov”, noe som innebærer at tiltak som er i samsvar 

med loven og bestemmelser gitt i medhold av den skal godkjennes. Riving av bygg A må 

derfor godkjennes, med mindre det finnes hjemmel for å avslå søknaden. 

Plan- og bygningslovens § 91 tredje ledd gjelder for søknader om riving: 

Kommunen kan avslå søknad om riving etter § 93 første ledd bokstav d inntil det 

foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan for eiendommen. Det kan i tillegg også 

kreves igangsettingstillatelse. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke 

forsvarets områder. 

Området hvor bygg A ligger er uregulert, og det foreligger heller ikke igangsettingstillatelse 

for oppføring av en ny bygning til erstatning for bygg A. Kommunen har derfor hjemmel for å 

avslå søknaden om riving.

4. TILTAKSHAVER SIN BEGRUNNELSE FOR RIVING 

I forhold til alternativene som Lier kommune har skissert i varselet om pålegg, ser Sykehuset 

Buskerud HF at det ikke vil være regningssvarende å gjennomføre utbedring og sikring. 

Riving gjenstår derfor som eneste realistiske mulighet. 

Bygningen er i en tilstand som gjør den ekstremt kostnadskrevende å sette i stand. Dertil 

kommer kostnadene ved å tilpasse bygget til dagens standard og framtidig bruk. Sykehuset 

Buskerud HF vil under ingen omstendighet ha midler til å gjennomføre en slik istandsetting, 

og vil heller ikke kunne nyttiggjøre seg bygningen. 

Da bygningen ligger tett inn på sykehusets akuttmottak, sikkerhetsenheter og øvrige 

psykiatriske tilbud er det også lite realistisk å skille ut byggene til annet bruk. De høye 

kostnadene ved istandsetting gjør også at det ville være vanskelig å få bærekraft i ett slikt 

prosjekt. 

Bygningen er meget hyppig utsatt for innbrudd av folk som bruker det til ulike aktiviteter. 

Sykehuset har tross avsperringer i form av gjerder, lemmer og andre sikringstiltak ikke lykkes 

i å stanse denne trafikken. Kontinuerlig vakthold vil være kostnadsmessig umulig, i tillegg til 

at størrelsen på og beliggenheten til bygningen gjør det vanskelig å få til ett effektivt vakthold 

selv med vekter til stede på anlegget hele døgnet. Den uønskede aktiviteten er svært uheldig 

for pasientene, som er i en vanskelig livssituasjon. I tillegg er byggene i seg selv svært 

skjemmende og er med på å skape inntrykk av at pasientene behandles på ett område som er 

saneringsferdig. En opprydding av antall falleferdige bygg, slik at området fremstår som mer 

tiltalende, og uten okkult aktivitet, vil uten tvil øke kvaliteten på anlegget og slik bedre 

opplevelsen for pasientene. 

Sykehuset anser det også som uheldig at man ukentlig må bruke ressurser på å sikre byggene 

på nytt etter alle innbruddene. Dette krever ressurser som ellers kunne gått til å bedre 

forholdene for pasientene. 

Den nevnte aktivitet på området er en stor sikkerhetsrisiko i forhold til personskade. Både de 

som bevist bryter seg gjennom sperringene, og barn fra nærmiljøet som kommer inn gjennom 

alle inngangene som skapes ved innbruddene står i stor fare for å bli utsatt for fallende 

gjenstander, kuttskader og fallskader. Sykehuset ønsker ikke å eksponere nærmiljøet for slike 

farlige situasjoner. 

Ut fra intensjonene i forhåndsvarselet, de bygningsmessige forhold og sakens øvrige sider er 

sanering det eneste realistiske alternativ for Sykehuset Buskerud HF. 

Sykehuset Buskerud HF sitt ønske er å rive de øverste bygningene, mot at de som er plassert 

nederst på eiendommen bevares. 

5. HØRINGSUTTALELSE – BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 

Buskerud fylkeskommune 

Utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen viser til at de seks opprinnelige 

pasientbygningene, av tre ulike typer, er ført opp i verneklasse B (høy verneverdi) i 

kommunens registrering av kulturminner. Riksantikvaren vurderte i 1998 Lier sykehus som et

evaringsverdig miljø, og oppfordra kommunen til å regulere området til spesialområde 

bevaring. 

Bygningene som søkes revet vurderes av fylkeskommunen til å ha høy verneverdi som 

enkeltbygninger, i tillegg til at Lier sykehus som anlegg har høy verneverdi. På denne 

bakgrunn anbefaler man kommunen å avslå søknaden om dispensasjon og øvrige søknader 

om riving. Fylkeskommunen uttaler imidlertid at man som regional utviklingsaktør har 

forståelse for at sykehuset, i sin samlede forvaltning av området, har behov for å rydde opp i 

bygningsmassen. 

Fylkeskommunens kulturvernmyndighet har i møte med administrasjonen muntlig akseptert 

en løsning hvor bygg E rives, under forutsetning av at øvrige bygninger sikres vern i samsvar 

med det som er foreslått i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid”. 

Fylkesmannen i Buskerud 

Sykehusområdet er registrert som et regionalt viktig park- og hagelandskap med spesiell flora 

og mange gamle trær. Fylkesmannen forutsetter derfor at videre forvaltning av området 

ivaretar disse landskapsmessige og botaniske verdiene, og at dette også blir vektlagt i saken. 

Fylkesmannen er for øvrig av den oppfatning at denne saken ikke vil ha negative 

konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknytta deres ansvarsområder. Det 

er primært kommunens ansvar å ivareta lokale miljøverdier i området, og man har tillitt til at 

kommunen vurderer alle relevante forhold i saken. 

6. RÅDMANNENS VURDERINGER 

Generell vurdering av framtidig vern 

Lier sykehus har historisk sett hatt svært stor betydning for Lierbygda, i tillegg til at 

bygningene i seg selv har arkitektonisk verdi. Videre er parkanlegget registrert som et 

regionalt viktig park- og hagelandskap med spesiell flora og mange gamle trær. 

Sykehusområdet har utvilsomt stor verneverdi, og rådmannen anser det som klart at deler av 

området bør vernes. Dette må gjøres i form av en reguleringsplan hvor deler av området 

reguleres til spesialområde bevaring. Spørsmålet er ikke hvorvidt man bør regulere deler av 

eiendommen til bevaringsområde, men hvor omfattende bevaringsområdet skal være. 

For å kunne ta stilling til søknadene om riving av enkeltbygg, deriblant bygg A, må man først 

ta stilling til hvor omfattende vern kommunen ønsker av bygningsmassen på Lier sykehus. 

Når man har tatt stilling til dette, må man deretter vurdere om riving av den konkrete 

bygningen er i samsvar med det generelle utgangspunktet eller det foreligger andre konkrete 

hensyn som gjør at man bør fravike dette. På denne bakgrunn vil rådmannen først ta stilling 

vernets omfang på generelt grunnlag. Ved denne vurderinga er verneinteressene avgjørende, 

men man må også legge til rette for en framtidig utvikling av området i samsvar med 

høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. Hensynet til nåværende eiers økonomi og behov 

er imidlertid uten betydning ved denne vurderinga. 

Etter rådmannens oppfatning bør man bevare ett bygg av hver bygningstype i samsvar med 

anbefalinga i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid”. Med denne 

løsninga sikrer man et helhetlig bilde av historien for ettertida, samtidig som parkanlegget blir 

omslutta av den eldre bygningsmassen. Hvis man kun velger å bevare noen få bygninger, vil 

disse ved en framtidig utbygging framstå som enkeltbygg omkransa av nye og moderne bygg. 

Man vil heller ikke i like stor grad klare å bevare parkanlegget hvis man velger å bare ta vare

på noen få bygg. Sistnevnte løsning vil være uheldig ut fra verneinteressene, da området som 

helhet med bygninger og parkanlegg er bevaringsverdig. Rådmannens forslag innebærer at 

følgende bygninger på Lier sykehus sitt område blir regulert til bevaring i en framtidig 

reguleringsplan: 

‣ Bygg A (type 1) 

‣ Bygg C (type 2) 

‣ Bygg F (type 3) 

‣ Økonomibygningene, bygg I (type 4) 


Et framtidig vern av bygningsmassen vil kun omfatte fasadene, i tillegg til parkanlegget. Det 

vil med andre ord være full anledning til endra bruk og innvendig ombygging av samtlige 

bygg. I tillegg er bygningene godt egna til ombygging, med etasjeskiller i betong og stor 

takhøyde. Det er heller ingen setninger eller andre alvorlige konstruktive skader. 

Bevaring som foreslått foran vil berøre ca. 36 dekar av totalt 105 dekar som er avsatt til 

framtidig område for bebyggelse og anlegg i høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. I 

en framtidig reguleringsplan vil derfor store deler av området kunne reguleres for utbygging. 

Det vil med andre ord være betydelig rom for nybygging innenfor området. I tillegg vil man i 

en framtidig reguleringsplan kunne legge opp til en høyere utnyttelse enn normalt innenfor 

utbyggingsområdet som kompensasjon for den delen som reguleres til bevaringsområde. 

Videre vil eksisterende parkanlegg kunne fungere som uteområde også for ny bebyggelse, slik 

at kravet til opparbeiding av uteoppholdsarealer blir mindre enn det som er vanlig ved større 

utbygginger. Ved bevaring som foreslått vil bebyggelsen også få særdeles fine uteområder, 

atskillig bedre enn de som normalt opparbeides ved nye utbygginger. Dette vil være en helt 

spesiell kvalitet for dette utbyggingsområdet. Det er også en fordel for eventuell framtidig 

utbygging at bevaringsområdet er konsentrert om den ene delen av området. 

På denne bakgrunn mener rådmannen at løsninga som er foreslått i rapporten ”Lier sykehus. 

Bygninger og miljø – status og fremtid” både vil ivareta verneinteressene og legge til rette for 

en framtidig utvikling av området i tråd med høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. 

Rapporten bør derfor legges til grunn ved utarbeiding av en ny reguleringsplan for Lier 

sykehus som både tar sikte på bevaring og utbygging. 

Konkret vurdering av bygg A 

Hvis bygg A rives, så vil dette innebære at en av de opprinnelige bygningstypene forsvinner 

da bygg B allerede er godkjent revet. Dette vil undergrave det generelle utgangspunktet om 

bevaring av en av hver bygningstype, noe rådmannen mener vil være svært uheldig. 

Tilstandsanalysen utarbeida av CoNova viser at bygg A er i relativt dårlig forfatning, selv om 

det ikke foreligger alvorlige skader i konstruksjonene (med unntak for takkonstruksjonen). 

Rådmannen mener derfor at istandsetting og tilpasning til ny bruk bør kunne være økonomisk 

forsvarlig sammenlignet med nybygging. Spesielt hvis man ved en omregulering legger opp 

til høyere utnyttelse på de delene av eiendommen som ikke reguleres til bevaringsområde. 

Etter rådmannens oppfatning bør det ikke legges avgjørende vekt på at dagens eiere verken 

har behov for bygningsmassen eller midler til istandsetting. Det avgjørende for kommunens 

behandling av søknaden må være de offentlige hensyna som planog bygningsloven skal 

ivareta, deriblant vernehensyn, og en framtidig utvikling av området til ny bruk. Uansett vil 

kostnadene ved en istandsetting ikke bli så omfattende for dagens eiere som det framgår av 

CoNova sin tilstandsanalyse. Et eventuelt krav om utbedring vil kun omfatte tiltak som er

nødvendige for å stanse ytterligere forfall, og det er derfor ikke nødvendig med en fullstendig 

oppgradering av bygningen til dagens krav. Slik oppgradering kan avventes inntil bygningen 

en gang i framtida skal tilpasses ny bruk. En rekke av de kostnadene som framgår av 

rapporten vil derfor ikke være aktuelle for dagens eiere. 

En istandsetting av bygningen som nevnt, opprydding og fjerning av vegetasjon i området vil 

også bidra til å hindre uønska aktivitet. På denne måten vil hensynet til pasientene og videre 

sykehusdrift også bli ivaretatt. 

Etter rådmannens oppfatning er det sterkt kritikkverdig at tidligere eier Buskerud 

fylkeskommune og nåværende eier Sykehuset Buskerud HF har latt bygninger med så stor 

lokalhistorisk verdi forfalle slik man har gjort på Lier sykehus. Det vil være 

allmennpreventivt uheldig å legge avgjørende vekt på bygningens tilstand og kostnadene ved 

en istandsetting når dette utelukkende skyldes manglende vedlikehold over mange år. Hvis et 

rivingsvedtak begrunnes med slike hensyn, vil dette kunne gi signaler til andre eiere av 

bevaringsverdige bygninger om at rivingstillatelse vil kunne påregnes hvis man unnlater å 

vedlikeholde bygningene i lang nok tid. 

På denne bakgrunn mener rådmannen at bygningens tilstand og kostnadene ved eventuell 

istandsetting ikke bør tillegges avgjørende vekt ved vurderinga av søknaden om riving av 

bygg A. 

Området rundt bygg A, B og C er ikke omfatta av reguleringsplanen for Lier sykehus. 

Bakgrunnen er at det på reguleringstidspunktet forelå planer om utvikling av denne delen til 

boligområde, og man la til grunn at en slik endring av bruken måtte vurderes i forbindelse 

med rulleringa av kommuneplanens arealdel. Derfor er deler av eiendommen uregulert. Bygg 

A ligger i et område avsatt til offentlig bebyggelse i kommuneplanens arealdel, og riving kan 

derfor ikke sies å være i strid med intensjonen bak gjeldende plangrunnlag. 

Sykehuset Buskerud har også søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å rive 

bygg E, som er avsatt til spesialområde bevaring. For at det skal kunne gis dispensasjon, må 

det stilles vilkår om at andre bygninger bevares til erstatning for bygg E. 

Ved vurderinga av hvilke bygninger som skal bevares til erstatning for bygg E, mener 

rådmannen man må ta utgangspunkt i det generelle utgangspunktet fastslått ovenfor. De 

bygningene man skal bevare må sikres vern fram til en ny reguleringsplan foreligger, og dette 

kan gjøres ved å stille vilkår for en eventuell dispensasjon. 

På bakgrunn av høringsutkastet til Landsvernplan for helsesektoren er det naturlig å stille 

vilkår om bevaring av bygg C ved en eventuell dispensasjon for riving av bygg E. 

Bygningstypene er like, samtidig som bygg C er i vesentlig bedre stand da det fortsatt er i 

bruk. Hvis man skal velge å bevare en bygning av hver type, er bygg C derfor et naturlig valg 

til tross for at bygg E er verna i gjeldende reguleringsplan. Bygningen er fortsatt i bruk, og et 

vilkår om bevaring vil derfor ikke medføre økte kostnader for Sykehuset Buskerud HF. 

Rådmannen mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig å stille vilkår om bevaring av bygg C 

for å sikre det viktige kulturmiljøet på gamle Lier sykehus. Bygningen vil mest sannsynlig 

uansett få et vern gjennom den nevnte landsvernplanen. Hvis planen blir vedtatt som foreslått, 

vil situasjonen derfor være at både bygg C og E har en formell vernestatus. Man får med 

andre ord to bygninger som ikke kan rives, og derfor må vedlikeholdes. Ved å gi dispensasjon 

for riving av bygg E med vilkår om bevaring av bare bygg C, vil verneomfanget derfor bli 

mindre enn hvis bygg E bevares i samsvar med gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon på

dette grunnlaget vil derfor være i strid med intensjonen bak gjeldende reguleringsplan, da den 

vil medføre at verneomfanget blir mindre. Rådmannen mener derfor det også må stilles vilkår 

om bevaring av andre verneverdige bygninger ved en eventuell dispensasjon. 

Når det gjelder bygg A, så er tilstanden noenlunde tilsvarende som for bygg E. Ved å stille 

krav om bevaring av bygg A som betingelse for riving av bygg E, vil man derfor ikke pålegge 

eieren økte forpliktelser i forhold til det som allerede følger av dagens situasjon. Et slikt vilkår 

innebærer kun en endring av hvilken bygning som skal bevares, samtidig som det legger til 

rette for en framtidig utvikling av den søndre delen av området. Rådmannen mener derfor en 

løsning hvor bygg A bevares er en bedre løsning enn det som følger av gjeldende 

reguleringsplan. 

På denne bakgrunn mener rådmannen det ikke bør gis tillatelse til riving av bygg A. 

Framtidige prosesser 

Administrasjonen vil uansett utfall på søknadene om riving igangsette reguleringsarbeid for 

Lier sykehus med sikte på å regulere deler av eiendommen til bevaringsområde. 

Reguleringsplanen vil ta utgangspunkt i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status 

og fremtid”, med de endringer som nødvendigvis følger av hva som blir resultatet på 

søknadene om riving. Planen vil også legge til rette for utbygging i samsvar med utkastet til 

kommuneplanens arealdel. 

Rådmannen mener tilstanden til bygg A og E er slik at bygningene er til fare og vesentlig 

ulempe for både person og eiendom. Forholdet innebærer et brudd på vedlikeholdsplikten i 

planog bygningslovens § 89 første ledd, og kommunen kan derfor gi de pålegg som finnes 

nødvendig for å forebygge eller få brakt forholdet i orden. Hvis bygningene ikke rives, vil 

administrasjonen derfor gi Sykehuset Buskerud HF pålegg om utbedring. Omfanget av 

utbedringsplikten vil ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre at bygningene ikke 

lenger framstår som falleferdige og er utsatt for ytterligere forfall. Et eventuelt pålegg vil i 

hovedsak omfatte utvendig og ikke innvendig utbedring, og vil derfor ikke bli så kostbart som 

anslått i tilstandsanalysen fra CoNova. 

7. RÅDMANNENS KONKLUSJON 

Rådmannen konkluderer med at bygg A bør bevares og reguleres til spesialområde bevaring i 

en framtidig reguleringsplan. Søknaden om riving må derfor avslås. 

Hvis planutvalget allikevel mener søknaden bør innvilges, anbefaler rådmannen at følgende 

vedtakstekst benyttes: 

Med hjemmel i planog bygningslovens § 95a nr. 1 jfr. § 93 godkjennes søknaden om 

rammetillatelse for riving av bygg A på gnr. 95 bnr. 131 (Lier sykehus) på følgende 

vilkår: 

1. Tiltaket tillates ikke igangsatt før ansvarlig søker har søkt om og fått 

igangsettingstillatelse. 

2. Saksbehandlingsgebyr skal betales før igangsettingstillatelse gis. 

CoNova AS gis ansvarsrett som ansvarlig søker for hele tiltaket, og kontroll med tiltaket 

kan utføres som dokumentert egenkontroll.



Saksmappe nr: 

2009/2081 

Arkiv: 

95/131 


Andre Braa 

Hotvedt 



104/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for riving av Bygg 

E. Gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. Søker: Sykehuset Buskerud HF 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra gjeldende 

reguleringsplan for riving av bygg E på gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. Følgende vilkår 

gjelder: 

1. Bygg A, C, F, I og K med omkringliggende parkareal skal bevares. 

2. Bygg A og bygg F skal istandsettes i samsvar med antikvariske prinsipper for utvendig 

vern. 

3. Istandsettingen skal gjennomføres innen to år etter at bygg E er revet. 

Bevaring i samsvar med forslaget i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og 

fremtid” vil ivareta verneinteressene på en like god måte som gjeldende reguleringsplan. 

Løsningen innebærer at bevaringsområdet framstår som helhetlig, med bevaring av samtlige 

bygningstyper og omkringliggende parkanlegg. Samtidig vil løsningen legge til rette for en 

hensiktsmessig utvikling av øvrige deler av eiendommen, slik det er forutsatt i høringsutkastet 

til kommuneplanens arealdel. Behovet og økonomien til dagens eiere kan ikke tillegges 

avgjørende vekt på bekostning av de sterke offentlige verneinteressene som gjør seg 

gjeldende, og det må derfor stilles vilkår om bevaring av andre bygninger ved en 

dispensasjon. 


Sammendrag: 

Sykehuset Buskerud HF har søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for riving av 

bygg E på gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. Bygningen og omkringliggende areal er regulert til 

spesialområde bevaring. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges på vilkår om at bygg A,

C, F, I og K bevares. Slikt vern vil ivareta verneinteressene på en like god måte som 

gjeldende reguleringsplan, samtidig som løsningen legger til rette for utbygging av øvrige 

deler av eiendommen. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon fra Sykehuset Buskerud HF, datert 05.06.2009 

2. Tillegg til søknad om dispensasjon, datert 02.09.2009 

3. Utfyllende begrunnelse for søknaden om riving, datert 28.05.2009 

4. Tilstandsanalyse for bygg E 

5. Situasjonskart med oversikt over Lier sykehus 

6. Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus avd. Lier (plankart) 

7. Rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid” 

Til grupperom: 

1. Skråfoto fra 2007 

2. Fargefotografier vedlagt tilstandsanalysen 

Utredning: 


Beskrivelse av søknaden og omsøkte bygg 

Sykehuset Buskerud HF har søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for riving av 

bygg E på gnr. 95 bnr. 131, Lier sykehus. 

Bygg E ble oppført i 1927. Murbygningen består av tre etasjer i tillegg til kjeller, og har 

samlet grunnflate på ca. 3953 m². Fasaden består av pusset tegl, etasjeskillene er i betong og 

tretaket er dekket med skifer. Bygningen har stått ubrukt og avstengt de siste 15-25 år, og er 

preget av langt framskredet forfall. Blant annet er det lekkasje i tretaket, i tillegg til 

omfattende skader på overflatene. Innvendige installasjoner må også skiftes ut. Bygningens 

grunnmur, yttervegger, bærevegger og etasjeskiller er imidlertid i grei stand, med unntak for 

overflatene. Det er ikke utført vedlikehold i perioden hvor bygningen har vært avstengt. 


Sykehuset Buskerud HF har også søkt om riving av bygg A, mens bygg B ble godkjent revet 

av planutvalget i sak 80/2009. 

Administrasjonen har i brev av 10.03.2009 til Sykehuset Buskerud HF varsla at man vurderer 

å gi pålegg om riving eller utbedring av bygg A, B, E og F på Lier sykehus. Varselet tar ikke 

stilling til hvilket alternativ som er mest aktuelt. Bakgrunnen for kravet er at bygningene er 

preget av langvarig forfall og mangel på vedlikehold over en lang periode, noe som har 

medført at de er til fare og vesentlig ulempe for personer og eiendom. Bakgrunnen for varselet 

er blant annet et brev fra politiet hvor man ber kommunen pålegge Sykehuset Buskerud HF å 

sikre bygningene bedre.

Beskrivelse av sykehuset og anleggets historie 

Lier sykehus er et representativt eksempel på psykiatrisk sykehus i første del av 20. århundre. 

Sykehuset er det siste psykiatriske fylkessykehuset som ble etablert, og har spilt en viktig 

rolle innen psykiatrien på sentrale deler av Østlandet. I tillegg har det vært av stor betydning 

for Liers historie. 

Anlegget ble oppført på 1920-tallet med åtte hovedbygg, bestående av fire bygningsmodeller 

som hver ble oppført i to eksemplarer: 

‣ Type 1: Bygg A og B, plassert øverst i skråningen mot Fosskollen. 

‣ Type 2: Bygg C og E, plassert i midten av eiendommen. 

‣ Type 3: Bygg F og G, plassert nederst på eiendommen. 

‣ Type 4: Økonomibygningene (bygg I), plassert parvis ved inngangen 

(bygningsnummer 8045593). 

I tillegg ble det oppført to mindre bygg: 


‣ Kapellet (bårehus), ligger på gnr. 95 bnr. 120 (Smedhagan borettslag) 

Bygg A, B, og E har vært fraflytta i 20-25 år. Det er ikke gjennomført vedlikehold på 

bygningene i denne perioden, og de er derfor preget av langt framskredet forfall. Bygg F har 

vært ute av bruk i kortere tid, og er i bedre stand enn de tre nevnte. Bygg C er fortsatt i bruk, 

og ble delvis oppussa i 1993 og 2000. Tilsvarende gjelder for bygg G, som ble ombygd og 

påbygd i 1970. 

Dagens bebyggelse på området består av: 

‣ Bygg A (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg B (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg C (i bruk) – oppført i 1927, delvis oppussa i 1993 og 2000 

‣ Bygg D (i bruk) – oppført i 1955 

‣ Bygg E (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg F (avstengt) – oppført i 1927 

‣ Bygg G (i bruk) – oppført i 1927, ombygd og påbygd i 1970 

‣ Bygg H (i bruk) – oppført i 1967 

‣ Økonomibygningene (bygg I) – oppført i 1927, bygd sammen og betydelig tilbygd 

‣ Portnerboligen (bygg K) – oppført i 1927 

‣ Undervisningsbygg – oppført i 1964 

Vernestatus på eksisterende bebyggelse 

Lier kommune har under arbeid en registrering og vurdering av kulturminner i kommunen. 

Arbeidet tar sikte på å avklare hvilke byggverk som har lokal betydning som viktige 

kulturminner, for så å danne grunnlaget for en mulig kommunedelplan for kulturminner og 

kulturmiljøer. Vurderinga i denne registreringa benytter tre bevaringsklasser, hvor bygninger i 

klasse A og B bør vernes: 

A 

B 

Svært høy verneverdi. Umistelige kulturminner, viktige i et lokalt og regionalt 

perspektiv. 

Høy verneverdi. Viktige for lokal identitet og egenverdi uavhengig av miljø.

C 

Middels verneverdi. Viktige for helheten i et verneverdig miljø. 

Bebyggelsen på Lier sykehus og Foss gård med tilhørende park er i rapporten vurdert å være 

et kulturmiljø med svært høy verneverdi. De ulike bygningene er tillagt følgende vernestatus 

(kun bygninger som har vernestatus er nevnt): 

‣ Bygg A – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg B – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg C – Høy verveverdi (B) 

‣ Bygg E – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg F – Høy verneverdi (B) 

‣ Bygg G – Høy verneverdi (B) 

‣ Portnerboligen (bygg K) – Høy verneverdi (B) 

‣ Økonomibygningene (bygg I) – Middels verneverdi (C) 

Kulturminneregistreringa innebærer ikke noe formelt vern av bygningene, da det foreløpig 

kun er en registrering. Formelt vern vil først kunne foreligge ved vedtakelsen av en framtidig 

kommunedelplan for kulturminner. Registreringa er imidlertid et moment av betydning for 

kommunens skjønnsutøvelse i enkeltsaker. 

Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeida forslag til Landsvernplan for helsesektoren der 

det tas sikte på å velge ut og å få verna sykehusbygninger av nasjonal interesse. Planen er 

foreløpig ikke vedtatt, men Helse Sør-Øst RHF har ikke kommet med merknader til forslaget. 

Forslaget bør derfor vektlegges ved kommunens skjønnsutøvelse i denne saken. 

Bygg C er i høringsutkastet foreslått verna. Bygningen er plassert i verneklasse 2 (bevaring), 

og omfatter bygningens eksteriør. Hvis høringsutkastet vedtas, vil dette innebære at 

bygningen verken kan rives eller endres utvendig. Tilsvarende vern er foreslått for tidligere 

Foss gård barnehage med uthus, som ble fradelt som egen eiendom (gnr. 95 bnr. 134) i 2008 

og nå er solgt til private eiere. Det tidligere kapellet som ligger på gnr. 95 bnr. 120 er i den 

samme planen foreslått freda (verneklasse 1), noe som innebærer vern av både eksteriør og 

interiør med inventar i sin helhet. Øvrige bygninger på Lier sykehus er ikke foreslått vernet i 

Landsvernplanen for helsesektoren. 

Bygg E er den eneste bygningen som på nåværende tidspunkt har en formell vernestatus, da 

den er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan (se nedenfor under 

punkt 2). Reguleringsplanen omfatter kun utvendig vern. 

2. PLANSTATUS – GJELDENDE OG FRAMTIDIG 

Lier sykehus er i sin helhet avsatt til offentlig bebyggelse i kommuneplanens arealdel. Bygg 

A, B og C ligger på en uregulert del av eiendommen, og gjeldende planformål for disse er 

derfor offentlig bebyggelse. Riving av bygg A vil ikke være i strid med gjeldende 

kommuneplan. 

Øvrige deler av Lier sykehus omfattes av reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus avd. 

Lier (vedtatt 09.10.2001), og reguleringsplanen går ved motstrid foran kommuneplanens 

arealdel. Området er i hovedsak regulert til offentlig formål (sykehus), mens bygg E og 

arealet rundt er regulert til spesialområde bevaring. Reguleringsplanen har egne bestemmelser 

for bevaringsområdet i § 5.1:

Området skal nyttes til Sykehus. 

Bevaringsverdig bygning er særskilt avmerket på plankartet. Bebyggelsen reguleres 

med eksisterende gesims- og mønehøyder. 

Bygningen kan tillates om- eller påbygd under forutsetning av at eksteriøret holdes 

mest mulig uendret i forhold til opprinnelig utseende. Eventuelle forandringer og 

tilbygg skal underordne seg bygningens eller anleggets hovedform, dimensjoner, 

materialbruk og farge samt tilpasses detaljer i vindu- og dørutforming, takutstikk, 

panelprofiler, belistning, malingstype mm. 

Såfremt områdets arkitektoniske og miljømessige kvaliteter ikke forringes, kan 

kommunen innenfor ellers gitte betingelser tillate oppført supplerende bebyggelse, 

tilpasset det bevaringsverdige miljøet i størrelse, form, materialbruk, farge og 

detaljering. 

Før kommunen gir tillatelse til eksteriørendringer eller ny bebyggelse, skal det 

innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene. 

Maks. tillatt bebygd areal, BYA = 20 % av tomtens nettoareal. 

Ved utbygging skal min. 60 % av tomtens nettoareal holdes fri for bebyggelse, lagring 

og trafikkareal. Kun større sammenhengende areal, over 30 m2 og med bredde over 4 

m, medregnes. 

Eksisterende terreng og vegetasjon av betydning for miljøet, herunder eksisterende 

parkområde, skal bevares. 

Planbestemmelsenes § 7 sjuende ledd berører også bevaringsområdet: 

Innenfor avmerkete bevaringsområder er inngrep i terreng og vegetasjon utover 

vanlig skjøtsel, herunder lagring, tilrigging og massedeponering, ikke tillatt. 

På denne bakgrunn er riving av bygg E i strid med gjeldende planformål, og eventuell riving 

er avhengig av dispensasjon. 

Store deler av Lier sykehus (ca. 105 dekar, dyrka mark er utelatt) er i ny kommuneplan 

foreslått lagt ut til framtidig område for bebyggelse og anlegg, noe som på sikt åpner for 

annen bruk enn sykehus. Slik forslaget til planbestemmelser er bygd opp vil imidlertid 

gjeldende reguleringsplanen gå foran ny kommuneplan. Gjeldende planformål for bygg E vil 

derfor fortsatt være spesialområde bevaring. 


Søknaden om dispensasjon er sendt inn før den nye planog bygningsloven (PBL-2008) 

trådte i kraft, og skal derfor behandles etter § 7 i 1985-loven (jfr. § 13 i forskrift om samvirke 

mellom PBL-2008 og PBL-1985). 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra gjeldende 

reguleringsplan hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det 

foreligger spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er 

av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn

eguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn 

taler for å gi dispensasjon, kan søknaden innvilges. 

Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- og 

arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers 

person kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forhold 

og økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”. 

En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generelle 

hensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne 

være ugyldig. 

Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan. 

Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. 

4. SØKERENS BEGRUNNELSE FOR DISPENSASJON 

Gjeldende reguleringsplan åpner for riving av samtlige bygninger på Lier sykehus, med 

unntak av bygg E. Denne planen har aldri blitt realisert, og vil heller ikke bli realisert. 

Følgelig har man hittil ikke revet noen av de øvrige bygningene som planen åpner for å fjerne. 

Sentrale vernemyndigheter har i arbeidet med Landsvernplan for helsesektoren nøye gått 

gjennom alle gamle bygninger på området. På bakgrunn av gjennomgangen har man foreslått 

å verne bygg C, som er av samme bygningstype som bygg E. Sykehuset mener derfor det er 

naturlig å se verning av bygg C som en fullgod erstatning for bevaringsstatusen til bygg E. 

Intensjonen fra 2001-planen blir med dette ivaretatt. 

Bygg E har stått ubenytta i flere 10-år, og er nå ekstremt forfallen. I forhold til alternativene 

som Lier kommune har skissert i varselet om pålegg, ser Sykehuset Buskerud HF at det ikke 

vil være regningssvarende å gjennomføre utbedring og sikring. Riving gjenstår derfor som 

eneste realistiske mulighet. Sykehuset Buskerud HF vil under ingen omstendighet ha midler 

til å gjennomføre en istandsetting til ny bruk, og vil heller ikke kunne nyttiggjøre seg 

bygningen. 

I tillegg er bygningen hyppig utsatt for innbrudd, okkulte aktiviteter og annen uønska 

aktivitet. Sykehuset har tross avsperringer i form av gjerder, lemmer og andre sikringstiltak 

ikke lykkes i å stanse denne trafikken. Den uønska aktiviteten er svært uheldig for pasientene, 

som er i en vanskelig livssituasjon. Byggene er også i seg selv svært skjemmende og er med 

på å skape inntrykk av at pasientene behandles på ett område som er saneringsferdig. En 

opprydding av antall falleferdige bygg slik at området fremstår som mer tiltalende og uten 

okkult aktivitet, vil uten tvil øke kvaliteten på anlegget og slik bedre opplevelsen for 

pasientene. 

Da bygningen ligger tett inn på sykehusets akuttmottak, sikkerhetsenheter og øvrige 

psykiatriske tilbud er det også lite realistisk å skille ut bygget til annen bruk. De høye 

kostnadene ved istandsetting gjør også at det ville være vanskelig å få bærekraft i ett slikt 

prosjekt. 

Sykehuset Buskerud HF sitt ønske er rive de øverste bygningene, mot at de som er plassert 

nederst på eiendommen bevares.

5. HØRINGSUTTALELSE – BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 

Buskerud fylkeskommune 

Utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen viser til at de seks opprinnelige 

pasientbygningene, av tre ulike typer, er ført opp i verneklasse B (høy verneverdi) i 

kommunens registrering av kulturminner. Riksantikvaren vurderte i 1998 Lier sykehus som et 

bevaringsverdig miljø, og oppfordra kommunen til å regulere området til spesialområde 

bevaring. 

Bygningene som søkes revet vurderes av fylkeskommunen til å ha høy verneverdi som 

enkeltbygninger, i tillegg til at Lier sykehus som anlegg har høy verneverdi. På denne 

bakgrunn anbefaler man kommunen å avslå søknaden om dispensasjon og øvrige søknader 

om riving. Fylkeskommunen uttaler imidlertid at man som regional utviklingsaktør har 

forståelse for at sykehuset, i sin samlede forvaltning av området, har behov for å rydde opp i 

bygningsmassen. 

Fylkeskommunens kulturvernmyndighet har i møte med administrasjonen muntlig akseptert 

en løsning hvor bygg E rives, under forutsetning av at øvrige bygninger sikres vern i samsvar 

med det som er foreslått i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid”. 

Fylkesmannen i Buskerud 

Sykehusområdet er registrert som et regionalt viktig park- og hagelandskap med spesiell flora 

og mange gamle trær. Fylkesmannen forutsetter derfor at videre forvaltning av området 

ivaretar disse landskapsmessige og botaniske verdiene, og at dette også blir vektlagt i saken. 

Fylkesmannen er for øvrig av den oppfatning at denne saken ikke vil ha negative 

konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser tilknytta deres ansvarsområder. Det 

er primært kommunens ansvar å ivareta lokale miljøverdier i området, og man har tillitt til at 

kommunen vurderer alle relevante forhold i saken. 


Generell vurdering av framtidig vern 

Lier sykehus har historisk sett hatt svært stor betydning for Lierbygda, i tillegg til at 

bygningene i seg selv har arkitektonisk verdi. Videre er parkanlegget registrert som et 

regionalt viktig park- og hagelandskap med spesiell flora og mange gamle trær. 

Sykehusområdet har utvilsomt stor verneverdi, og rådmannen anser det som klart at deler av 

området bør vernes. Dette må gjøres i form av en reguleringsplan hvor deler av området 

reguleres til spesialområde bevaring. Spørsmålet er ikke hvorvidt man bør regulere deler av 

eiendommen til bevaringsområde, men hvor omfattende bevaringsområdet skal være. 

For å kunne ta stilling til søknadene om riving av enkeltbygg, deriblant bygg E, må man først 

ta stilling til hvor omfattende vern kommunen ønsker av bygningsmassen på Lier sykehus. 

Når man har tatt stilling til dette, må man deretter vurdere om riving av den konkrete 

bygningen er i samsvar med det generelle utgangspunktet eller det foreligger andre konkrete 

hensyn som gjør at man bør fravike dette. På denne bakgrunn vil rådmannen først ta stilling 

vernets omfang på generelt grunnlag. Ved denne vurderinga er verneinteressene avgjørende, 

men man må også legge til rette for en framtidig utvikling av området i samsvar med 

høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. Hensynet til nåværende eiers økonomi og behov 

er imidlertid uten betydning ved denne vurderinga.

Etter rådmannens oppfatning bør man bevare ett bygg av hver bygningstype i samsvar med 

anbefalinga i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status og fremtid”. Med denne 

løsninga sikrer man et helhetlig bilde av historien for ettertida, samtidig som parkanlegget blir 

omslutta av den eldre bygningsmassen. Hvis man kun velger å bevare noen få bygninger, vil 

disse ved en framtidig utbygging framstå som enkeltbygg omkransa av nye og moderne bygg. 

Man vil heller ikke i like stor grad klare å bevare parkanlegget hvis man velger å bare ta vare 

på noen få bygg. Sistnevnte løsning vil være uheldig ut fra verneinteressene, da området som 

helhet med bygninger og parkanlegg er bevaringsverdig. Rådmannens forslag innebærer at 

følgende bygninger på Lier sykehus sitt område blir regulert til bevaring i en framtidig 

reguleringsplan: 

‣ Bygg A (type 1) 

‣ Bygg C (type 2) 

‣ Bygg F (type 3) 

‣ Økonomibygningene, bygg I (type 4) 


Et framtidig vern av bygningsmassen vil kun omfatte fasadene, i tillegg til parkanlegget. Det 

vil med andre ord være full anledning til endra bruk og innvendig ombygging av samtlige 

bygg. I tillegg er bygningene godt egna til ombygging, med etasjeskiller i betong og stor 

takhøyde. Det er heller ingen setninger eller andre alvorlige konstruktive skader. 

Bevaring som foreslått foran vil berøre ca. 36 dekar av totalt 105 dekar som er avsatt til 

framtidig område for bebyggelse og anlegg i høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. I 

en framtidig reguleringsplan vil derfor store deler av området kunne reguleres for utbygging. 

Det vil med andre ord være betydelig rom for nybygging innenfor området. I tillegg vil man i 

en framtidig reguleringsplan kunne legge opp til en høyere utnyttelse enn normalt innenfor 

utbyggingsområdet som kompensasjon for den delen som reguleres til bevaringsområde. 

Videre vil eksisterende parkanlegg kunne fungere som uteområde også for ny bebyggelse, slik 

at kravet til opparbeiding av uteoppholdsarealer blir mindre enn det som er vanlig ved større 

utbygginger. Ved bevaring som foreslått vil bebyggelsen også få særdeles fine uteområder, 

atskillig bedre enn de som normalt opparbeides ved nye utbygginger. Dette vil være en helt 

spesiell kvalitet for dette utbyggingsområdet. Det er også en fordel for eventuell framtidig 

utbygging at bevaringsområdet er konsentrert om den ene delen av området. 

På denne bakgrunn mener rådmannen at løsninga som er foreslått i rapporten ”Lier sykehus. 

Bygninger og miljø – status og fremtid” både vil ivareta verneinteressene og legge til rette for 

en framtidig utvikling av området i tråd med høringsutkastet til kommuneplanens arealdel. 

Rapporten bør derfor legges til grunn ved utarbeiding av en ny reguleringsplan for Lier 

sykehus som både tar sikte på bevaring og utbygging. 

Konkret vurdering av bygg E 

Tilstandsanalysen utarbeida av CoNova viser at bygg E er i relativt dårlig forfatning, selv om 

det ikke foreligger alvorlige skader i konstruksjonene (med unntak for takkonstruksjonen). 

Rådmannen mener derfor at istandsetting og tilpasning til ny bruk bør kunne være økonomisk 

forsvarlig sammenlignet med nybygging. Spesielt hvis man ved en omregulering legger opp 

til høyere utnyttelse på de delene av eiendommen som ikke reguleres til bevaringsområde. 

Etter rådmannens oppfatning kan det ikke legges avgjørende vekt på at dagens eiere verken 

har behov for bygningsmassen eller midler til istandsetting. Personlige og økonomiske behov 

er generelt av liten betydning for vurderinga av om det foreligger ”særlige grunner”, og dette

kan ikke vurderes annerledes selv om søkeren er en offentlig instans. Det avgjørende for 

kommunens behandling av søknaden er de offentlige hensyna som planog bygningsloven 

skal ivareta, deriblant vernehensyn, og en framtidig utvikling av området til ny bruk. Uansett 

vil kostnadene ved en istandsetting ikke bli så omfattende for dagens eiere som det framgår av 

CoNova sin tilstandsanalyse. Et eventuelt krav om utbedring vil kun omfatte tiltak som er 

nødvendige for å stanse ytterligere forfall, og det er derfor ikke nødvendig med en fullstendig 

oppgradering av bygningen til dagens krav. Slik oppgradering kan avventes inntil bygningen 

en gang i framtida skal tilpasses ny bruk. En rekke av de kostnadene som framgår av 

rapporten vil derfor ikke være aktuelle for dagens eiere. 

En istandsetting av bygningen som nevnt, opprydding og fjerning av vegetasjon i området vil 

også bidra til å hindre uønska aktivitet. På denne måten vil hensynet til pasientene og videre 

sykehusdrift også bli ivaretatt. 

Etter rådmannens oppfatning er det sterkt kritikkverdig at tidligere eier Buskerud 

fylkeskommune og nåværende eier Sykehuset Buskerud HF har latt bygninger med så stor 

lokalhistorisk verdi forfalle slik man har gjort på Lier sykehus. Spesielt gjelder dette for bygg 

E, som er regulert til spesialområde bevaring. Det vil være allmennpreventivt uheldig å legge 

avgjørende vekt på bygningens tilstand og kostnadene ved en istandsetting når dette 

utelukkende skyldes manglende vedlikehold over mange år. Med en slik begrunnelse for 

riving vil man gi signaler til andre eiere av bevaringsverdige bygninger om at rivingstillatelse 

vil kunne påregnes hvis man unnlater å vedlikeholde bygningene i lang nok tid. 

På denne bakgrunn mener rådmannen at bygningens tilstand og kostnadene ved eventuell 

istandsetting ikke kan tillegges avgjørende vekt ved vurderinga av søknaden om dispensasjon 

for riving av bygg E. 

Hovedhensikten med gjeldende reguleringsplan er å legge til rette for utbygging av en ny 

psykiatrisk avdeling på området. Reguleringsplanen legger opp til at blant annet bygg C, F, G, 

I og K kan rives, mens bygg E skal bevares. Bakgrunnen for at bygg E og området rundt er 

regulert til spesialområde bevaring er et ønske om å bevare en representativ del av 

bygningsmassen for ettertida, samt å ta vare på deler av parkanlegget. Riksantikvaren 

anbefalte i utgangspunktet bevaring av samtlige av de opprinnelige bygningene på området, 

men kommunen valgte kun å bevare bygg E i reguleringsplanen. Bygningen ble blant annet 

valgt fordi det er den eldste bygningen på området. Området rundt bygg A, B og C er ikke tatt 

med i reguleringsplanen. Bakgrunnen er at det på den tida forelå planer om utvikling av denne 

delen til boligområde, og man la til grunn at en slik endring av bruken måtte vurderes i 

forbindelse med rulleringa av kommuneplanens arealdel. Derfor er deler av eiendommen 

uregulert. 

Dispensasjon for riving av bygg E vil åpenbart være i strid med intensjonen bak gjeldende 

reguleringsplan for så vidt gjelder bevaringsområdet. Det kan derfor ikke gis dispensasjon 

med mindre intensjonen om å bevare en representativ del av bygningsmassen og parkanlegget 

ivaretas på annen måte. På denne bakgrunn må det stilles vilkår om bevaring av andre 

bygninger og omkringliggende parkareal for at man skal kunne gi dispensasjon for riving av 

bygg E. Det må derfor tas stilling til hvilke andre bygninger som skal vernes til erstatning for 

bygg E. 

Ved vurderinga av hvilke bygninger som skal bevares til erstatning for bygg E, mener 

rådmannen man må ta utgangspunkt i det generelle utgangspunktet fastslått ovenfor. De 

bygningene man skal bevares må sikres vern fram til en ny reguleringsplan foreligger, og 

dette kan gjøres ved å stille vilkår for en eventuell dispensasjon.

På bakgrunn av høringsutkastet til Landsvernplan for helsesektoren er det naturlig å stille 

vilkår om bevaring av bygg C ved en eventuell dispensasjon for riving av bygg E. 

Bygningstypene er like, samtidig som bygg C er i vesentlig bedre stand da det fortsatt er i 

bruk. Hvis man skal velge å bevare en bygning av hver type, er bygg C derfor et naturlig valg 

til tross for at bygg E er verna i gjeldende reguleringsplan. Bygningen er fortsatt i bruk, og et 

vilkår om bevaring vil derfor ikke medføre økte kostnader for Sykehuset Buskerud HF. 

Rådmannen mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig å stille vilkår om bevaring av bygg C 

for å sikre det viktige kulturmiljøet på gamle Lier sykehus. Bygningen vil mest sannsynlig 

uansett få et vern gjennom den nevnte landsvernplanen. Hvis planen blir vedtatt som foreslått, 

vil situasjonen derfor være at både bygg C og E har en formell vernestatus. Man får med 

andre ord to bygninger som ikke kan rives, og derfor må vedlikeholdes. Ved å gi dispensasjon 

for riving av bygg E med vilkår om bevaring av bare bygg C, vil verneomfanget derfor bli 

mindre enn hvis bygg E bevares i samsvar med gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon på 

dette grunnlaget vil derfor være i strid med intensjonen bak gjeldende reguleringsplan, da den 

vil medføre at verneomfanget blir mindre. Rådmannen mener derfor det også må stilles vilkår 

om bevaring av andre verneverdige bygninger ved en eventuell dispensasjon. 

Når det gjelder bygg A, så er tilstanden noenlunde tilsvarende som for bygg E. Rådmannen 

viser derfor til vurderingene som er gjort ovenfor vedrørende bygg E, da disse også vil gjelde 

for bygg A. Ved å stille krav om bevaring av bygg A som betingelse for riving av bygg E, vil 

man derfor ikke pålegge eieren økte forpliktelser i forhold til det som allerede følger av 

dagens situasjon. Et slikt vilkår innebærer kun en endring av hvilken bygning som skal 

bevares, samtidig som det legger til rette for en framtidig utvikling av den søndre delen av 

området. Rådmannen mener derfor en løsning hvor bygg A bevares er en bedre løsning enn 

det som følger av gjeldende reguleringsplan, noe som taler for å kunne gi dispensasjon med et 

slikt vilkår. 

Bygg F har også vært avstengt i lang tid, men er allikevel i vesentlig bedre stand enn bygg A 

og E. Et vilkår om bevaring av dette i samsvar med det generelle utgangspunktet for bevaring 

vil derfor ikke innebære en veldig tyngende forpliktelse for eieren. Bygg I er fortsatt i bruk 

(gjelder begge bygningene), og blir derfor uansett vedlikeholdt slik at omfattende forfall 

forhindres. Portnerboligen (bygg K) er ikke i bruk, men det er tekniske installasjoner i drift i 

kjelleren. Vilkår om bevaring av bygg I og K vil derfor i liten grad medføre økte forpliktelser 

for Sykehuset Buskerud HF i forhold til dagens faktiske situasjon. 

Under forutsetning av at bygg A, C, F, I og K med omkringliggende parkareal bevares, mener 

rådmannen det derfor bør gis dispensasjon for riving av bygg E, 

Framtidige prosesser 

Administrasjonen vil uansett utfall på søknadene om riving igangsette reguleringsarbeid for 

Lier sykehus med sikte på å regulere deler av eiendommen til bevaringsområde. 

Reguleringsplanen vil ta utgangspunkt i rapporten ”Lier sykehus. Bygninger og miljø – status 

og fremtid”, med de endringer som nødvendigvis følger av hva som blir resultatet på 

søknadene om riving. Planen vil også legge til rette for utbygging i samsvar med utkastet til 

kommuneplanens arealdel. 

Rådmannen mener tilstanden til bygg A og E er slik at bygningene er til fare og vesentlig 

ulempe for både person og eiendom. Forholdet innebærer et brudd på vedlikeholdsplikten i 

planog bygningslovens § 89 første ledd, og kommunen kan derfor gi de pålegg som finnes 

nødvendig for å forebygge eller få brakt forholdet i orden. Hvis bygningene ikke rives, vil

administrasjonen derfor gi Sykehuset Buskerud HF pålegg om utbedring. Omfanget av 

utbedringsplikten vil ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å sikre at bygningene ikke 

lenger framstår som falleferdige og er utsatt for ytterligere forfall. Et eventuelt pålegg vil i 

hovedsak omfatte utvendig og ikke innvendig utbedring, og vil derfor ikke bli så kostbart som 

anslått i tilstandsanalysen fra CoNova. 


Rådmannen konkluderer med at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for 

dispensasjon for riving av bygg E, så framt det stilles vilkår om bevaring av bygg A, C, F, I 

og K med omkringliggende parkareal.



Saksmappe nr: 

2009/1526 

Arkiv: 

159/46 


Gro Bråthen 



105/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av 

nytt industri/lager/kontor bygg på eiendommen gnr. 159 bnr. 46, Gamle 

Drammensvei 152 på Lierskogen. Søker Martin Rønning AS v/Stark Rød- 

Knudsen arkitekter AS 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknad om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for oppføring bygg for industri/lager/kontor på eiendommen gnr. 

159 bnr. 46. 


Sammendrag: 

Stark Rød-Knudsen arkitekter AS søker på vegne av Martin Rønning AS om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for oppføring av næringsbygg på eksisterende boligeiendom gnr. 

159 bnr. 46, Gamle Drammensvei 152. Dispensasjon fra byggegrense mot vei (E18) er gitt av 

Statens vegvesen. Saken har vært oversendt Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud 

fylkeskommune til uttalelse. 

Rådmannen finner at det ikke foreligger særlige grunner for å dispensere fra kommuneplanens 

arealdel. 

Vedlegg: 

1. Oversiktskart i målestokk 1:2000 

2. Kartutsnitt i målestokk 1:500 

3. Søknad om dispensasjon 

4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud 

5. Uttalelse fra Buskerud fylkeskommune 

6. Dispensasjon fra Statens vegvesen 

7. Perspektivtegning 

Utredning: 

1. FAKTUM I SAKEN

Stark Rød-Knudsen arkitekter AS søker på vegne av Martin Rønning AS om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel om tillatelse til oppføring av nytt industri/lager/kontor bygg på 

eiendommen gnr. 159 bnr. 46, Gamle Drammensvei, Lierskogen. 

Eiendommen ligger mellom E18 og Gamle Drammensvei ved avkjøringen til Lierskogen og 

er i dag bebygd med et bolighus og et midlertidig godkjent lager. Disse bygningene skal rives 

og erstattes av det omsøkte bygget. Etter det en forstår av søknaden skal bygget benyttes av 

tiltakshaver i hans entreprenør virksomhet. 

Søker oppgir som særlige grunner at eiendommen er uegnet som boligeiendom. Han mener at 

eiendommen er godt egnet til næringsvirksomhet på grunn av sin beliggenhet. 


2. PLANSTATUS 

Området omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- og 

friluftsområde (LNF-område). 


Søknaden er mottatt før den nye planog bygningsloven (PBL-2008) trådte i kraft og skal da 

behandles etter PBL-1985. 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanen 

hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte, 

klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og 

har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelser 

er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gi dispensasjon, kan søknaden 

innvilges. 


arealdisponerings hensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers 







Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. 

4. HØRINGSUTTALELSER 

Fylkesmannen i Buskerud. 

Fylkesmannen minner om at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger særlige 

grunner, og at vurderingen først og fremst knyttes til de offentlige hensyn overordnet plan er 

ment å ivareta. Private hensyn skal normalt tillegges liten vekt i vurderingen av slike saker. 

Det må videre vurderes i denne konkrete saken om det foreligger særlige grunner. Og en 

eventuell dispensasjon må begrunnes nøye for å unngå at det skapes uheldig presedens i 

forhold til tilsvarende saker i området eller andre områder. 

Videre anbefaler fylkesmannen at nye næringsområder vurderes ved rullering av 

kommuneplanen. Det omsøkte området ligger svært nær E18, og fylkesmannen kan ut fra 

støysituasjonen ikke se at arealet er spesielt godt egnet til boligformål, og har derfor ingen 

vesentlige merknader til søknad om bruksendring. 

Det må imidlertid ikke etableres ny støyende eller trafikkskapende virksomhet som fører til 

ytterligere støybelastning over anbefalt grenseverdi for eksisterende boliger i området.

Virksomheten må også vurderes ut fra trafikksikkerheten langs atkomstveien i boligområdet. 

Buskerud fylkeskommune. 

Fylkeskommunen sier i sin uttalelse at det ikke er mulig med annen arealbruk her enn 

næringsbygg. Det viktigste er å utnytte de arealene som er mulig å utnytte her, spesielt i en 

kommune som Lier hvor det er stort press på arealene. 

Dersom dispensasjon innvilges må følgende vilkår oppfylles: 

• dispensasjon fra veilovens bestemmelser 

• det må foretas støyberegninger 

• det tillates bare lager/industri 

• varehandel eller annen handelsvirksomhet må ikke tillates 

Statens vegvesen, Region Sør. 

Tiltakshaver har på forhånd søkt om dispensasjon fra byggegrense mot E18 og følgende 

vedtak er fattet: 

”Med hjemmel i Veglovens § 29 og 30 gir Statens vegvesen dispensasjon fra byggegrensen 

mot El 8 i forbindelse med oppføring av lager/verksted for entreprenørvirksomhet. 

Minste avstand fra bygning (inkludert takutspring) til midten av nærmeste kjørebanes 

senterlinje skal være 30 meter. 

Tiltakshaver må selv sørge for nødvendige tiltak med hensyn til skjerming mot støv/støy fra 

vegen. Nødvendige tiltak i denne forbindelse må gjennomføres som en del av byggesaken i 

kommunen. 

Bygningen(e) må ikke tas i bruk til annet formål enn forutsatt i tillatelsen. 

Dispensasjonstillatelsen innebærer at det ikke senere kan gjøres gjeldende erstatningskrav 

overfor Statens vegvesen for skader og ulemper som er påført bygningen/innretningen på 

grunn av nærheten til El8 og avkjøringsrampen. 

Arbeidet må være påbegynt innen 3 - tre år, ellers faller tillatelsen bort.” 


Hensikten med LNF formålet og oppføring av spredt bebyggelse i planbestemmelsene, er å 

sikre naturområder med spesiell betydning for friluftslivet og arealer til landbruksproduksjon. 

I tillegg benyttes formålet for områder kommunen i det vesentlige ønsker skal være ubebygd 

eller bare bebygd i tilknytning til landbruk og for bruk av området til friluftsliv. 

Det omsøkte tiltaket har ingen tilknytning til stedbunden næring og kan vel heller ikke sies å 

være et naturområde med betydning for friluftslivet. Men heller et område som på grunn av 

sin beliggenhet, i det vesentlige bør være ubebygd. 

Området består av seks boliger og en næringseiendom samt en del spredte boliger og 

gårdsbruk. Alle beliggende i LNF-område med unntak av næringseiendommen som omfattes 

av en egen reguleringsplan, Stabekk vest fra 2001. 

Det er ikke tvil om at hvis eiendommen skal være bebygd egner den seg best for 

næringsvirksomhet. Det har vært søkt om å bygge bolig på en av naboeiendommene, men det 

viser seg at det er vanskelig å tilfredsstille kravene til støy for boligbebyggelse. Det har ikke 

vært foretatt støyberegninger på omsøkte eiendom, så en vet ikke om omsøkte tiltak vil kunne 

oppfylle støykravene. 

Utvidet/endret avkjøringstillatelse fra Gamle Drammensvei er ikke vurdert. 

Etter rådmannens oppfatning er det forhold som taler for at det kan dispenseres fra LNF 

formålet. 

Eiendommen er i dag bebygd med en bolig, men er lite egnet som boligeiendom på grunn av 

stor støybelastning. Og overordnet myndighet tildels har vært positiv til en bruksendring.

Men nye næringsområder bør i størst mulig grad vurderes ved rullering av kommuneplanen 

og etter det en kan se av forslaget til ny kommuneplan er dette området ikke vurdert som 

næringsområde. Det er flere boligeiendommer i området som er svært støyutsatt, så ved å 

dispensere for en eiendom vil det kunne danne presedens for de andre. Det kan oppstå et press 

for bruksendring av de andre eiendommene og det vil oppstå et nytt næringsområde. 

Rådmannen er av den oppfatning at dette vil være en svært uheldig utvikling. 


På bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensyn 

som taler for dispensasjon. Lovens vilkår om ”særlige grunner” er derfor ikke oppfylt, og 

søknaden må avslås. 

Om det er ønskelig med ytterligere næringsvirksomhet i området bør det vurderes om området 

mellom E18 og Gamle Drammensvei (dagens boligeiendommer) skal reguleres til 

næringsformål. 

Hvis planutvalget likevel finner å kunne innvilge søknaden om dispensasjon, bør følgende 

vilkår tas inn: 

• Det må foretaes støybergninger. 

• Utvidet avkjøringstillatelse må foreligge. 

• Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for 

parkering.



Saksmappe nr: 

2009/789 

Arkiv: 

74/57 


Leif Arne 

Torbjørnsen 



106/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring 

av del av driftsbygning til kontor/spiserom samt verksted. Gnr. 74 bnr. 57. 

Merengata 2. Søker: Kåre Tøfte. 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknad om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for bruksendring av del av driftsbygning til næringsvirksomhet på 

gnr. 74 bnr. 57. 


Sammendrag: 

Boligportalen As søker på vegne av Kåre Tøfte om dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel for bruksendring av en del av låven til kontor/spiserom samt eksisterende 

landbruksverksted til verksted for reparasjon av kompressorer. Kåre Tøfte driver Tøfte 

Kompressorservice AS som ble etablert i 1989 og har i dag 4 ansatte. 

I følge plantegningen har hele bygget et bruksareal på ca 240 m². omtrent 90 m² blir ikke 

berørt av bruksendringen. Kontorer vil utgjøre 41,5 m², toalett og bøttekott 9 m², samt 

atkomst og lager utgjør 75 m². Eksisterende verksted utgjør 24 m². 


Rådmannen anbefaler at søknaden avslås. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon, datert 27.03.2009. 

2. Situasjonskart i målestokk 1:1000. 

3. Tegninger 

4. Oversiktskart i målestokk 1:5000.

Utredning: 


Boligportalen As søker på vegne av Kåre Tøfte om dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel for bruksendring av en del av låven til kontor/spiserom samt eksisterende 

landbruksverksted til verksted for reparasjon av kompressorer. Kåre Tøfte driver Tøfte 

Kompressorservice AS som ble etablert i 1989 og har i dag 4 ansatte. 

I følge plantegningen har hele bygget et bruksareal på ca 240 m². omtrent 90 m² blir ikke 

berørt av bruksendringen. Kontorer vil utgjøre 41,5 m², toalett og bøttekott 9 m², samt 

atkomst og lager utgjør 75 m². Eksisterende verksted utgjør 24 m². 

Bygget er registrert i SEFRAK og verneverdi er vurdert som egenverdi = middels og som del 

av miljø = høy. Omsøkte tiltaket medfører mindre endringer av eksteriør. Endringene består i 

innsetting av noen flere vinduer. 

Det ble gitt dispensasjon for fradeling av eiendommen på Planutvalgets møte 19.08.2008. 

Eiendommen er bebygd med et eldre våningshus, en driftsbygning og en garasje og er på 

4537 m². 


2. PLANSTATUS 

Området omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- og 

friluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen). I LNF-områder er det kun tillatt med tiltak 

som har direkte tilknytning til stedbunden næring. 

Bruksendringen krever dispensasjon fra planformålet. 


I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger 

spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik 

karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen med 

tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gi 

dispensasjon, kan søknaden innvilges. 


arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers 







Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.

4. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJON 

Bygningen er bedre egnet til formålet. Virksomheten flyttes fra Kirkevegen 59, (Gluggen) til 

Merengata 2. 


Det framgår ikke av søknaden noen særlige grunner som det kan legges avgjørende vekt på. 

Da det ikke er landbruksdrift på eiendommen i dag som krever driftsbygning av denne 

størrelsen, kan det være hensiktsmessig at bygningen omdisponeres til annen virksomhet, 

under forutsetning av at det er mulig å tilbakeføre hele eller deler av bygningen til 

landbruksformål ved behov. 

Bruk av bygningen til næringsvirksomhet kan være en fornuftig ressursutnytting av 

bygningene, istedenfor at de står tomme og forfaller. 

Imidlertid mener rådmannen at næringsvirksomhet primært skal legges til områder regulert til 

næring, og dette er så tungtveiende argument at det ikke bør gis dispensasjon. 

Eiendommen er så stor at det kan drives noe landbruksrelatert virksomhet (husdyr) på 

eiendommen. 


På bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensyn 

som taler for dispensasjon. 

Dersom planutvalget likevel finner å kunne gi dispensasjon bør følgende vilkår stilles: 

1. Bygningen skal kunne tilbakeføres til landbruksformål hvis drifta på eiendommen har 

behov for bygningsmassen, og det må derfor ikke gjennomføres for omfattende tiltak 

som hindrer en slik tilbakeføring. 

2. Det er ikke tillatt med reklame på bygningene. 

3. Administrasjonen foretar den videre saksbehandlingen.



Saksmappe nr: 

2008/3792 

Arkiv: 

L12 


Leif Arne 

Torbjørnsen 



107/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Dispensasjon fra reguleringsplan for Lierskogen Pukkverk A/S for 

overskridelse av uttaksgrense. Gnr. 124 bnr. 131. Tiltakshaver: Franzefoss 

AS, 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra reguleringsplenen for 

overskridelse av uttaksgrensen i forbindelse med uttak av steinmasser på følgende vilkår: 

1. Det må utarbeides nye og tilfredsstillende kontrollrutiner for å hindre tilsvarende 

brudd på reguleringsplanen. Kopi av rutinene må sendes kommunen innen 01.11.2009. 

2. Uttaksområdet for steinbrudd skal gjerdes inn og skiltes innen 31.12.2009. 

3. Området istandsettes som vist i Bergvesenets prinsippløsning for palledrift og 

revegetering. 

4. Det må innen 15.10.2009 sende dokumentasjon på omfanget av inngrep i 

friluftsområdet, samt plan for hvordan dette området skal tilbakeføres og beplantes. 


Sammendrag: 

Over en strekning på ca. 250 meter langs steinbruddets vestkant har Franzefoss AS sprengt 10-25 

meter utenfor den regulerte uttaksgrensen. Dette skyldes at de har hatt for dårlig kontroll på 

utsetting og merking av uttaksgrensen. Det utsprengte området er oppmålt til ca. 4.5 da. I 

forbindelse med driften av bruddet er det langs ytterkanten anlagt en anleggsveg. 

Søknaden gjelder dispensasjon fra reguleringsplanen for ovennevnte uttak av steinmasser 

utenfor uttaksgrensen fastsatt i reguleringsplan. Området utenfor uttaksgrensen er regulert til 

Spesialområde skjermbelte. Arbeidene med sprenging av fjellmassene i skjermbeltet er 

allerede gjort og det er derfor ikke mulig å tilbakeføre området til opprinnelig terreng.

Det kan videre se ut som om det er gjort inngrep i område regulert til friluftsområde i det 

sørvestre hjørnet av eiendommen. Ut fra flyfoto fra 2005 sammenholdt med reguleringsplanen 

kan det se ut som om det kan være lagret grusmasser opp mot 30 meter inn i friluftsområdet. 

Friluftsområdet er ut fra reguleringsplanen ca 80 meter bred, og det som synes urørt nå kan 

være i overkant av 50 meter. 

Rådmannen krever at omfanget avklares umiddelbart og meldes tilbake til kommunen innen 

15.10.2009, med plan for hvordan området skal tilbakeføres. 

Friluftsområdet er også trekkvei for elg slik at ytterligere innskrenkning av bredden anses som 

svært uheldig. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon. 

2. Snitt som viser uttaket med overskridelsen. 

3. Kartutsnitt 

4. Flyfoto. 

5. Kopi av reguleringsplanen hvor uttaket er tegnet inn. 

Utredning: 

Søknaden: 

Over en strekning på ca. 250 meter langs steinbruddets vestkant har Franzefoss AS sprengt 10-25 

meter utenfor den regulerte uttaksgrensen. Dette skyldes at de har hatt for dårlig kontroll på 

utsetting og merking av uttaksgrensen. Det utsprengte området er oppmålt til ca. 4.5 da. I 

forbindelse med driften av bruddet er det langs ytterkanten anlagt en anleggsveg. 

Søknaden gjelder dispensasjon fra reguleringsplanen for ovennevnte uttak av steinmasser 

utenfor uttaksgrensen fastsatt i reguleringsplan. Området utenfor uttaksgrensen er regulert til 

Spesialområde skjermbelte. Arbeidene med sprenging av fjellmassene i skjermbeltet er 

allerede gjort og det er derfor ikke mulig å tilbakeføre området til opprinnelig terreng. 

Gjeldende plangrunnlag: 

Området omfattes av reguleringsplan for Lierskogen pukkverk med bestemmelser (nr. 77-2), 

og området som det søkes dispensasjon for allerede utførte uttak av stein, ligger i 

spesialområde skjermbelte. 

Dispensasjon: 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra reguleringsplanen 

hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger 

spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik 

karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen med 

tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gi 

dispensasjon, kan søknaden innvilges. Det følger av forarbeidene og praksis at det først og 

fremst er ressurs- og arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. 



være ugyldig. Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.

Søkers argumenter for dispensasjon: 

Uttaket er allerede utført og steinmassene er fjernet 

- Istandsetting i området vil følge Bergvesenets prinsippløsning for palledrift og revegetering. 

- Uttaket har etter vår mening ikke ført til endret innsyn i bruddet. 

Nabomerknader 


Rådmannens vurderinger: 

Det sterkt beklagelig at det er foretatt sprengning og uttak av masser i område som er regulert 

til skjermbelte hvor det ikke tillates slike terrenginngrep. I bestemmelsene til 

reguleringsplanen tillates følgende i skjermbeltet: 

1. I området tillates ikke ny bebyggelse, permanent vegbygging eller andre terrenginngrep. Deler av 

denne sonen må tilrettelegges for naturlig revegetering med stedegne arter der dette ikke kommer i konflikt med 

eksisterende jordbruk. 

2. Det tillates varsom skogsavvirkning/skogskjøtsel som ikke ødelegger områdets funksjon som 

skjermbelte. Alle hogsttiltak innenfor området skal på forhåndgodkjennes av kommunen. 

3. Innenfor området tillates det som vist på plankartet etablering av tømmervelteplass og ny traktorveg. 

I følge driftsplanen foregår avdekking, boring og sprenging ved hjelp av innleid entreprenør. 

På møte 11.06.2009 ble det opplyst at grunneier Nils Chr. Gevelt er innleid som entreprenør. 

Det er sterkt beklagelig at kontroll på utsetting og merking av uttaksgrensen har vært for 

dårlig. En reguleringsplan er ett juridisk bindende dokument som skal følges. Det er ikke opp 

til den enkelte å vurdere om det kan gjennomføres tiltak i strid med reguleringsplanen. Dette 

skal først behandles av bygningsmyndighetene som skal vurdere om det foreligger 

tilstrekkelige særlige grunner slik at det eventuelt kan gis dispensasjon fra gjeldende plan. 

Overskridelsen av uttaksgrensen er på det meste opp mot 30 meter i en lengde av ca 250 

meter. Rådmannen har vanskeligheter med å se at dette er et hendig uhell. For rådmannen 

synes det å framstå mer som et resultat at manglende respekt for gjeldende plangrunnlag. 

Rådmannen forutsetter derfor at det utarbeides kontrollrutiner og gjennomføres tilstrekkelige 

kontroll for å forhinder nye brudd på planog bygningsloven. 

Arbeidene allerede er utført og det er ikke mulig å tilbake føre området slik det var før 

inngrepet. Det forutsettes derfor at området istandsettes slik Bergvesenets prinsippløsning for 

palledrift og revegetering viser. 

Rådmannen gjør samtidig oppmerksom på at Spesialområde – steinbrudd skal gjerde inn og 

skiltes, jfr. reguleringsbestemmelsene § 7 pkt 3. Det betyr at gjerdet skal ligge innenfor 

området som er regulert til Spesialområde – steinbrudd. Plassering av gjerde utenfor vil kreve 

dispensasjon. 

Det kan videre se ut som om det er gjort inngrep i område regulert til friluftsområde i det 

sørvestre hjørnet av eiendommen. Ut fra flyfoto fra 2005 sammenholdt med reguleringsplanen 

kan det se ut som om det kan være lagret grusmasser opp mot 30 meter inn i friluftsområdet. 

Friluftsområdet er ut fra reguleringsplanen ca 80 meter bred, og det som synes urørt nå kan 

være i overkant av 50 meter.

Rådmannen krever at omfanget avklares umiddelbart og meldes tilbake til kommunen innen 

15.10.2009, med plan for hvordan området skal tilbakeføres. 

Friluftsområdet er også trekkvei for elg slik at ytterligere innskrenkning av bredden anses som 

svært uheldig. 

Rådmannens konklusjon 

Det er ikke mulig å tilbakeføre området til opprinnelig terreng. Rådmannen mener at det kan 

gjøres tiltak som bøter på skadene som istandsetting i samsvar med bergverkets 

prinsippløsning for palledrift og revegetering. 

Ut fra dette finner rådmannen at det kan gis dispensasjon på følgende vilkår: 

1. Det må utarbeides nye og tilfredsstillende kontrollrutiner for å hindre tilsvarende 

brudd på reguleringsplanen. Kopi av rutinene må sendes kommunen innen 01.11.2009. 

2. Uttaksområdet for steinbrudd skal gjerdes inn og skiltes innen 31.12.2009. 

3. Området istandsettes som vist i Bergvesenets prinsippløsning for palledrift og 

revegetering. 

4. Det må innen 15.10.2009 sende dokumentasjon på omfanget inngrepet i 

friluftsområdet, samt plan for hvordan dette området skal tilbakeføres og beplantes.



Saksmappe nr: 

2009/3591 

Arkiv: 


Kariann Reime 



108/2009 Planutvalget 22.09.2009 

Miljøutvalget 

Tjenesteutvalget 

Formannskapet 

Kommunestyret 



1. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: 

Driftsbudsjett: 

1000 kr. 

Økt inntekt/ 

Redusert utgift 

Økt utgift/ 

Redusert 

inntekt 

Tjenestene: 

1. Økte kostnader sosialhjelp 2 850 

2. Hjemmetjenesten; tidligere avsatt til dobbeltrom 1 500 

2. Frogner sykehjem; dobbeltrom 1 000 

2. Liertun sykehjem; dobbeltrom 300 

2. Kjøkkenvirksomheten - ramme økes 200 

Fellesområdet: 

1. Bruk av disp.fond avsatt i 1.tertial 2009 2 850 

Sum 4 350 4 350 

2. Husbanktilskudd på 5,2 mill kr. avsettes til fond som disponeres i henhold til vedtak i 

KS sak 43/09. 

3. Det søkes kommunalbanken om avdragsfrihet på eksterne lån i 3 år slik at avdragene 

blir i samsvar med vedtatt budsjett (minimumsavdrag).


Vedlegg: 


Utredning: 

Det vises til den vedlagte tertialrapporten.

Sakskart - Lier kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?