Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
onråde nr. Area nr. 1 2 3 4 5 C 7 8 910111213 Tabell I. Antall hekkende (revirindikerende) par i omrndene vist pi fig. 1 (Jæren).- Nirrrtbers of breeding (lerrirory-Nidicatiw) pairs in flie areas shotvn on Fig. I (J
Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Thoring og Stein Erik Storli en heilo den 30. april 1972, og den 21. og 22. mai sh de et eksemplar under fluktspill. Ove Dreyer Olsen har i ringmerkingsøyemed besØkt Rennesøy hver sommer fra 1963 til 1972 (unntatt 19671, og han opplyser at han aldri har sett heilo pA lyngheiene der. Det er altsA lite som tyder pA hekking på disse Øyene. Andre qyer i Ryfylke er neppe tenkelige som heilo-lokaliteter. Pi fastlandet i ytre Rogaland er det mistanke om hekking pii to lokaliteter utenom Jaren. Pi Grindenes, Tysvier, har Iieiloen iflg. Gerd Vallersnes holdt til i hekketida i hvert fall i 14 Ar. Imidlertid SA hun ikke arten dcr i 1972. Derimot SA Jens Erik Froiland Jensen 2-3 par som holdt til p5 en potensiell hekkeplass pi Saltveit, Haugesund, sommeren 1972. Nærmere undersØkelser av de ytre str~kene av Nord-Rogaland ville være sterkt Ønskelig. Haftorns (1971) utbredelseskart for heilo gir det inntrykket at arten er vanlig utbredt over det meste av Rogalands heiestrØk (tett skravur). Innsamling av opplysninger fra fuglekyndige fotturister tyder imidlertid på at det motsatte er tilfelle. De omrAdcne jeg har fhtt opplysninger om, er avmerket p& fig. 4. Omradene strekker seg ogsii inn i tilgrensende fylker. Ove Dreyer Olscn har i somrene 1964-72 ferdes innenfor omriidet JØscnfjord -Bykle-BjAi-Haukeliseter-KØldaI-Suldalord uten A registrere arten - bortsett fra i 1971 da han og undertegnede fant en liten forekomst pi 3-4 par sØrvest for Holmavatn, Suldal. Fuglene var meget engstelige og en av dem spilte skadet, SA hekking mA betraktes som sikker. Odd Kjos-Hanssen kjenner ogsA dette omridet godt, men han har aldri sett heilo der tidligere. Forekomsten var tydeligvis temporær, da hverken Olsen eller Kjos-Hanssen sii noe til den i 1972 og 1973. Det er for Øvrig ikke særlig langt til nsrmeste forekomster pA Hardangervidda eller til koloniene i Hovden--Bjhi-området (se Bernhoft-Osa 1956). 1 1970 skulle det i flg. lokalbefolkningen finnes heilo som muligens hekket opp av Bratveit i Suldal. Finn M. Fuglestad fant imidlertid ikke arten der i 1971, men han mener at det ikke er grunn til 5 tvile pifi opplysningene fra lokalbefolkningen. I fjelltraktene sØr og vest for Suldalsheiene synes det ikke ii foreligge en eneste positiv indikasjon p& hekking. Derimot har jeg fiitt negative rapporter for fØlgende omriider: Årdal-Ådneram, 14.8.-18.8. 1971. Tormod Hope. Ådneram--'raurnevatn--Kringlevatn-Lysebu-Ådm 11.7.-15.7. 1971. Kjellaug Heie. Lyngsvatnet i Årdal 3 uker sommeren 1961. Nilsebuvatnet sommeren 1963, Ådneram-Holmevassbu-Lysebotn-Auridalen--Storhella-Rjuven- Bosshu-Valle sommeren 1968. Ottar Osaland. EigersundsomrAdet og heiene innover ved Ørsdalsvatnet, i «de senere hr». Alrik Nilsson. Frafjord, Sinnes og Årdal-J~rpeland-Meling, etter 1964. Ove Dreycr Olsen. Nilsebu-Laugaland, 23.7~27.7. 1967. Sndvatn--Ullatun, 18.7.-24.7. 1970.
- Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
- Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
- Page 7: I slutten av hekkesesongen kan en o
- Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
- Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
- Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
- Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
- Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
- Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
- Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
- Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
- Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
- Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
- Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
- Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
- Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
- Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
- Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
- Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
- Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
- Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
- Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
- Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
- Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
- Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
- Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Thoring og Stein Erik Storli en heilo den<br />
30. april 1972, og den 21. og 22. mai sh de et eksemplar under fluktspill. Ove<br />
Dreyer Olsen har i ringmerkingsøyemed besØkt Rennesøy hver sommer fra<br />
1963 til 1972 (unntatt 19671, og han opplyser at han aldri har sett heilo pA<br />
lyngheiene der. Det er altsA lite som tyder pA hekking på disse Øyene. Andre<br />
qyer i Ryfylke er neppe tenkelige som heilo-lokaliteter.<br />
Pi fastlandet i ytre Rogaland er det mistanke om hekking pii to lokaliteter<br />
utenom Jaren. Pi Grindenes, Tysvier, har Iieiloen iflg. Gerd Vallersnes holdt<br />
til i hekketida i hvert fall i 14 Ar. Imidlertid SA hun ikke arten dcr i 1972. Derimot<br />
SA Jens Erik Froiland Jensen 2-3 par som holdt til p5 en potensiell hekkeplass<br />
pi Saltveit, Haugesund, sommeren 1972. Nærmere undersØkelser av de<br />
ytre str~kene av Nord-Rogaland ville være sterkt Ønskelig.<br />
Haftorns (1971) utbredelseskart for heilo gir det inntrykket at arten er vanlig<br />
utbredt over det meste av Rogalands heiestrØk (tett skravur). Innsamling av<br />
opplysninger fra fuglekyndige fotturister tyder imidlertid på at det motsatte er<br />
tilfelle. De omrAdcne jeg har fhtt opplysninger om, er avmerket p& fig. 4. Omradene<br />
strekker seg ogsii inn i tilgrensende fylker.<br />
Ove Dreyer Olscn har i somrene 1964-72 ferdes innenfor omriidet JØscnfjord<br />
-Bykle-BjAi-Haukeliseter-KØldaI-Suldalord uten A registrere<br />
arten - bortsett fra i 1971 da han og undertegnede fant en liten forekomst pi<br />
3-4 par sØrvest for Holmavatn, Suldal. Fuglene var meget engstelige og en av<br />
dem spilte skadet, SA hekking mA betraktes som sikker. Odd Kjos-Hanssen<br />
kjenner ogsA dette omridet godt, men han har aldri sett heilo der tidligere.<br />
Forekomsten var tydeligvis temporær, da hverken Olsen eller Kjos-Hanssen sii<br />
noe til den i 1972 og 1973. Det er for Øvrig ikke særlig langt til nsrmeste<br />
forekomster pA Hardangervidda eller til koloniene i Hovden--Bjhi-området<br />
(se Bernhoft-Osa 1956).<br />
1 1970 skulle det i flg. lokalbefolkningen finnes heilo som muligens hekket<br />
opp av Bratveit i Suldal. Finn M. Fuglestad fant imidlertid ikke arten der i<br />
1971, men han mener at det ikke er grunn til 5 tvile pifi opplysningene fra lokalbefolkningen.<br />
I fjelltraktene sØr og vest for Suldalsheiene synes det ikke ii foreligge en<br />
eneste positiv indikasjon p& hekking. Derimot har jeg fiitt negative rapporter<br />
for fØlgende omriider:<br />
Årdal-Ådneram, 14.8.-18.8. 1971. Tormod Hope.<br />
Ådneram--'raurnevatn--Kringlevatn-Lysebu-Ådm 11.7.-15.7. 1971.<br />
Kjellaug Heie.<br />
Lyngsvatnet i Årdal 3 uker sommeren 1961. Nilsebuvatnet sommeren 1963,<br />
Ådneram-Holmevassbu-Lysebotn-Auridalen--Storhella-Rjuven-<br />
Bosshu-Valle sommeren 1968. Ottar Osaland.<br />
EigersundsomrAdet og heiene innover ved Ørsdalsvatnet, i «de senere hr».<br />
Alrik Nilsson.<br />
Frafjord, Sinnes og Årdal-J~rpeland-Meling, etter 1964. Ove Dreycr Olsen.<br />
Nilsebu-Laugaland, 23.7~27.7. 1967. Sndvatn--Ullatun, 18.7.-24.7. 1970.
Change language