Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Fuglen fra MerAker viser i morfologiske trekk tydelig slektskapet bilde med
rype og orrfugl. Nebbets form er rypens (lirypens), mens den svakt kløftete
hale er arvet fra orrfuglen. Bemerkelsesverdig er bena som er hvite og lodne
som hos vinterrype, men med orrfuglfarget tars fortil, samt tærne som bare
halvveis er fjærkledt. Arven er alts8 likelig fordelt. (Se Fig.)
Fra de fargeplansjer jeg har sett av rype-orrer, avviker fuglen fra MerAker
sterkt.' Den er avgjort m~rkere, selv med det betydelige innslag av hvitt. Muligens
ville dette individ bAret mindre hvitt i sommerhalvilret, da det ikke kan
utelukkes at den i noen grad har vært underlagt rypens draktskifte. Selv med
hensyntagen til at fjærdrakten er fra ulik kalendermhed, kan det fastsl& at
MerAker-eksemplaret er det m~rkeste av alle jeg har sett. Men om denne
sammenfaller dilrlig med fargeplansjene jeg har sett, SA er det aldeles forbausende
hvor den passer til tidligere omtalte beskrivelse av Chr. Sommerfelt i
1795, som alta er den fØrste beskrivelse som foreligger av rype-orren. Sommerfelt
skriver dog at ((Stgrrelsen er som en AarhØnes)), mens denne fugl er i orrhanestørrelse.
Etter mine data er den noe i underkant (vekttapet p.g.a. dypfrysingen
den forholdsvis korte tiden er sikkert ubetydelig eller intet), men
Haftorn (1971) oppgir vekter pi 127 norske $ $ fra 1000-1750 g. med gj.snitt
1281 g, hvilket sammenfaller med egne data.
Hvilken rypeart har si bidratt til denne hybrid-form? og hva med artenes
kjØnnsrolle? Jeg er ikke arvelighetsforsker og ekspert i gener og kromosomer,
og kan derfor ikke fartsld noe i denne forbindelse. Et par teorier skal dog
ventilcres:
I) Fuglen gir helhetsinntrykk av rype, men den betydeligere stØrrelse og mØrke
fjærdrakt med bare svake spor av den typiske brune skogsfuglfarge, som
ikke er synlig med mindre man har fuglen i hinden, hentyder til orrhanens
medvirkning. Det at fuglen hadde tilhold i bjØrkeskogen mot fjellet kan
bety at den er oppfostret av rypemor. Den er videre skutt i et omrilde der
lirype og orrfugl avgjort kan overlappe hverandres rugeomrilde.
1. teori blir da: lirype-orre $ (Lyrurus tefrix $ x Lagopus lagopus 9).
2) Det kan ikke bestrides at gravatringen p% fuglens bakhals, rygg og vingeoversider
har meget til felles med fjellrypens, mens den derimot er fremmed
i lirypens fjrerdrakt. Nebbets hØydc ved roten (14 mm) taler ikke for
fjellrypen. Hgyst tvilsomt er det likesa om fuglens mØrke partier taler for
arten deltagelse. Det er vanskelig B finne indisier som taler for fjellrype.
Arveanlegg fra artens eventuelle medvirkning har ikke slAtt synbart ut i
bastarden, bortsett fra den spesielle griivatringen som dog kan ha en annen
Etter at denne artikkel ble avsluttet, har det svenske tidsskrift Jakt-journalen 1973
nr. 3 s. 18 offentliggjort foto av en rype-orre skutt i Jokkmokk, Nord-Sverige,
hltcn 1968. Farger og fargefordeling pi denne fugl er svært likt hfertiker-individet.
Nærmere data ukjent.
Derimot er en rype-orre fra Verdal, Nord-Trandelag, september 1973 - utstop
pet og forevist meg av Arnold Hnmstad, Levanger - utpreget orrhpnefarget. Totallengde
pil denne fugl er oppgitt til 45 cm, vekt 750 gram. Ikke kjannsbestemt.