Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, Nord-Trgndelag, 10. desember 1972 (montert). Fotos: S. Hnldh. Morfologiske trekk. NAr ulike fuglearter parer seg med hverandre, anses i alminnelighet avkommet A vrere sterilt. For rakkelhgnsenes vedkommende kan, som allerede nevnt, disse være forplantningsdyktige, og krysning mellom rakkelhane og rØy er kjent (Holt 1958). Generelt gjelder dog fremdeles den lov at seksuell forbindelse mellom gode arter ikke gir forplantningsdyktig avkom. Dette er selvsagt av stgrste betydning, idet forutsetningen for at artene skal holdes rene, ligger heri. Imidlertid, kan rakkelhØns være produktive, mil dette formodes A vatre mulig ogdi innenfor andre nærbeslektede h~nsefugler, f.eks. mellom rypene innbyrdes. Rype-orren fra MerAker hadde blåsvarte testikler. De var smA, men i stØrrelse ikke avvikende fra det man venter hos yngre orrhaner, ogsA hrstiden tatt i betraktning. Jeg har derimot aldri funnet sii mdrkfargetc testes hos de mange undemikte skogshgns, hvorav slgrsteparten er ryper og orrfugl. Dog har Økland (1922) ogsii funnet blfipigmentert testikkel hos orrhane. Det finnes fuglearter der testes normalt er mØrke, men dette gjelder ikke skogshønsene. Jeg savner forutsetninger for A uttale meg nrermere om fuglers genitale avvikelser, og kan ikke si hvorvidt mØrkfargete testes i skogshØns indikerer sterilitet. I nevnte rakkelhane fra Helgeland var ogsil testes mØrke (Haldb 1968), og det er således bemerkelsesverdig at jeg hos skogshØns kun har funnet mgrke testes i de to (og eneste) bestarder som er undemkt.
Fuglen fra MerAker viser i morfologiske trekk tydelig slektskapet bilde med rype og orrfugl. Nebbets form er rypens (lirypens), mens den svakt kløftete hale er arvet fra orrfuglen. Bemerkelsesverdig er bena som er hvite og lodne som hos vinterrype, men med orrfuglfarget tars fortil, samt tærne som bare halvveis er fjærkledt. Arven er alts8 likelig fordelt. (Se Fig.) Fra de fargeplansjer jeg har sett av rype-orrer, avviker fuglen fra MerAker sterkt.' Den er avgjort m~rkere, selv med det betydelige innslag av hvitt. Muligens ville dette individ bAret mindre hvitt i sommerhalvilret, da det ikke kan utelukkes at den i noen grad har vært underlagt rypens draktskifte. Selv med hensyntagen til at fjærdrakten er fra ulik kalendermhed, kan det fastsl& at MerAker-eksemplaret er det m~rkeste av alle jeg har sett. Men om denne sammenfaller dilrlig med fargeplansjene jeg har sett, SA er det aldeles forbausende hvor den passer til tidligere omtalte beskrivelse av Chr. Sommerfelt i 1795, som alta er den fØrste beskrivelse som foreligger av rype-orren. Sommerfelt skriver dog at ((Stgrrelsen er som en AarhØnes)), mens denne fugl er i orrhanestørrelse. Etter mine data er den noe i underkant (vekttapet p.g.a. dypfrysingen den forholdsvis korte tiden er sikkert ubetydelig eller intet), men Haftorn (1971) oppgir vekter pi 127 norske $ $ fra 1000-1750 g. med gj.snitt 1281 g, hvilket sammenfaller med egne data. Hvilken rypeart har si bidratt til denne hybrid-form? og hva med artenes kjØnnsrolle? Jeg er ikke arvelighetsforsker og ekspert i gener og kromosomer, og kan derfor ikke fartsld noe i denne forbindelse. Et par teorier skal dog ventilcres: I) Fuglen gir helhetsinntrykk av rype, men den betydeligere stØrrelse og mØrke fjærdrakt med bare svake spor av den typiske brune skogsfuglfarge, som ikke er synlig med mindre man har fuglen i hinden, hentyder til orrhanens medvirkning. Det at fuglen hadde tilhold i bjØrkeskogen mot fjellet kan bety at den er oppfostret av rypemor. Den er videre skutt i et omrilde der lirype og orrfugl avgjort kan overlappe hverandres rugeomrilde. 1. teori blir da: lirype-orre $ (Lyrurus tefrix $ x Lagopus lagopus 9). 2) Det kan ikke bestrides at gravatringen p% fuglens bakhals, rygg og vingeoversider har meget til felles med fjellrypens, mens den derimot er fremmed i lirypens fjrerdrakt. Nebbets hØydc ved roten (14 mm) taler ikke for fjellrypen. Hgyst tvilsomt er det likesa om fuglens mØrke partier taler for arten deltagelse. Det er vanskelig B finne indisier som taler for fjellrype. Arveanlegg fra artens eventuelle medvirkning har ikke slAtt synbart ut i bastarden, bortsett fra den spesielle griivatringen som dog kan ha en annen Etter at denne artikkel ble avsluttet, har det svenske tidsskrift Jakt-journalen 1973 nr. 3 s. 18 offentliggjort foto av en rype-orre skutt i Jokkmokk, Nord-Sverige, hltcn 1968. Farger og fargefordeling pi denne fugl er svært likt hfertiker-individet. Nærmere data ukjent. Derimot er en rype-orre fra Verdal, Nord-Trandelag, september 1973 - utstop pet og forevist meg av Arnold Hnmstad, Levanger - utpreget orrhpnefarget. Totallengde pil denne fugl er oppgitt til 45 cm, vekt 750 gram. Ikke kjannsbestemt.
- Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
- Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
- Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
- Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
- Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
- Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
- Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
- Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
- Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
- Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
- Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
- Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
- Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
- Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
- Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
- Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
- Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
- Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
- Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
- Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
- Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
- Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
- Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
- Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
- Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
- Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
- Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
- Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI
Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, Nord-Trgndelag, 10. desember 1972 (montert).<br />
Fotos: S. Hnldh.<br />
Morfologiske trekk.<br />
NAr ulike fuglearter parer seg med hverandre, anses i alminnelighet avkommet<br />
A vrere sterilt. For rakkelhgnsenes vedkommende kan, som allerede nevnt,<br />
disse være forplantningsdyktige, og krysning mellom rakkelhane og rØy er<br />
kjent (Holt 1958). Generelt gjelder dog fremdeles den lov at seksuell for<strong>bind</strong>else<br />
mellom gode arter ikke gir forplantningsdyktig avkom. Dette er selvsagt<br />
av stgrste betydning, idet forutsetningen for at artene skal holdes rene, ligger<br />
heri. Imidlertid, kan rakkelhØns være produktive, mil dette formodes A vatre<br />
mulig ogdi innenfor andre nærbeslektede h~nsefugler, f.eks. mellom rypene<br />
innbyrdes.<br />
Rype-orren fra MerAker hadde blåsvarte testikler. De var smA, men i stØrrelse<br />
ikke avvikende fra det man venter hos yngre orrhaner, ogsA hrstiden tatt<br />
i betraktning. Jeg har derimot aldri funnet sii mdrkfargetc testes hos de mange<br />
undemikte skogshgns, hvorav slgrsteparten er ryper og orrfugl. Dog har<br />
Økland (1922) ogsii funnet blfipigmentert testikkel hos orrhane. Det finnes<br />
fuglearter der testes normalt er mØrke, men dette gjelder ikke skogshønsene.<br />
Jeg savner forutsetninger for A uttale meg <strong>nr</strong>ermere om fuglers genitale avvikelser,<br />
og kan ikke si hvorvidt mØrkfargete testes i skogshØns indikerer<br />
sterilitet. I nevnte rakkelhane fra Helgeland var ogsil testes mØrke (Haldb<br />
1968), og det er således bemerkelsesverdig at jeg hos skogshØns kun har funnet<br />
mgrke testes i de to (og eneste) bestarder som er undemkt.
Change language