Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dette siste punkt talte jo sterkt for Gunnerus' syn, mens det fØrsl anforte -<br />
etter mitt skjpnn - matte betraktes som verdilost i den for<strong>bind</strong>else. Szi vidt jeg<br />
kan se, mb rype-orren antas like meget disponert for innslag i trer, uansett<br />
hvilket kjgnn p3 Lyrurus-siden som mitte vare dens opphav.<br />
Si, en del iir senere, ble den motsatte teori fremsatt. Det var S. Chr. Sommerfelt<br />
(sgnn av tidligere nevnte)som beskrev en fugl i sommerdrakt fra Toten<br />
i Oppland. Her tillegges orrhdnen morsskaprt. Denne teori som Sommerfelt<br />
fremsatte i 1823, ble senere forsvart av R. Collett i en rekke avhandlinger, uten<br />
at noe egentlig bevis kan sies A vere fremlagt.<br />
Forst i 1902, da G. Kolthoff under et mote i Uppsala avga en meddelelse om<br />
at 4 unge rypc-orrer som var iikttatt sammen med en orrhØne under hele oppvekstperioden,<br />
var skutt i Piteii i Nord-Sverige, kunne bevis sies A foreligge.<br />
Og i 1904 slo SA iflg. Schaanning (1923) E. Lonnberg uden siste spiker» i<br />
denne teori ved å offentliggjøre samtlige detaljer omkring Piteii-funnet, med<br />
draktbcskrivelser og fotos (((Svenska Jiigareforbundets Tidsskr.)) 1904, pag. 47).<br />
Noen iir senere, i 1917, falt det i samme Lonnbergs lodd ogsa ii bevise det<br />
motsatte, sammen med intendanten Behm ved Skansen i Stockholm. Bchm<br />
plasserte nemlig en lirypehone og en orrhane i samme bur. og i Igpet av tre iir<br />
- 1916, -17 og -18 - si like mange kull ph 7 unger dagens lys (((Svenska<br />
Jiigareforbundets Tidssk.)) 1917, pag. 1-2, samt i ((Fauna och Flora)) 1918,<br />
pag. 162-1 65).<br />
Dermed var bAde orrhane- og orrligneteorien bevist. Siiledes ble det helt<br />
klart at det forekommer 2 typer lirypr-orrer, med forskjellig opprinnelse,<br />
a) Lyricrtrs rerrix 3 x Lagoptcs lagoptcs 9 og b) Lagopiis lagopus x<br />
Lyricrus rerrix 9.<br />
Schaanning (1923) nevner et antall av ca. 120 lirype-orrer kjent fra Skandinavia,<br />
Finland og Russland, hvorav vel halvparten fra Norge, og hevder at det<br />
omtrent iirlig piivises et og annet individ hos oss. Fra Ryfylke- og Telemarktraktene<br />
i sØr og til Ballangen og Lyngen i nord, er de fleste landsdelers subalpine<br />
strok representert med sine funn. R. Collett oppgir ca. 50 ekspl., derav<br />
8 99, fra vårt liind (((Kristiania Videriskapssclskaps Forhand.)) 1905, <strong>nr</strong>. 11).<br />
Kjennskapet til fjellrype-orrens forekomst bygger pzi et særd~les spinkelt<br />
materiale. Iflg. Schaanning (1923) er kun 2 ekspl. kjent, og begge fra Norge.<br />
Det er cn 3 fanget i Mo i Rana, Nordland, iiltimo mars 1896 og innsendt til<br />
Bergens Museuiii (((Bergens <strong>Museum</strong>s Aarbogn 1897 <strong>nr</strong>. 7. og senere avbildet<br />
i ((Nordens FBglar)) 1917). Det andre individet cr trolig ogsii en 9, fra Hjelmeland<br />
i Rogaland 12. november 1916. Denne fuglen finnes oppbevart i <strong>Stavanger</strong><br />
<strong>Museum</strong> (({<strong>Stavanger</strong> h.Iuseums Årsheites 1918-19). Merk: Oppgitt funndato<br />
for dette individ i tekst til fargepl. 11 <strong>nr</strong>. 3 til art. ((Orre-typer)) i ((Norsk<br />
Ornith. Tidsskrift)) 1920-21, er gal.<br />
Nyere litteratur er sparsom med meddelelser vedrdrende våre ville hØnsefuglers<br />
hastardering, men fastslår at krysning mellom orrfugl og storfugl<br />
Tetrao irro~allus, er forholdsvis vanlig (Haftorn 1971). Disse dkalte rakkel-<br />
hØns, som er resultat av kombinasjonen Lyrurtrs ~efrix 8 x Terrao urogallics 9<br />
kan vrcre fruktbare (Haftorn, ibid.). Et nyere funn av en rakkelhane fra Helge-
Change language