Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

OM BASTARDERING MELLOM RYPE OG ORRFUGL
og om nytt funn av rype-orre (Lagopus sp. x Lyrurus terrix)
i MerAker, Nord-TrØndelag, i desember 1972
Sigmund Haldis
Innledning.
I hgnsefuglenes orden, Galliformes, representerer skogshØnsene, Terraonidae,
en karakteristisk samlet enhet for hele den nordlige halvkule. Av slektene
innen denne familien er vel orrfugl-slekten, L-vrurus, den som ubetinget frembyr
stØrst interesse. Ikke bare rent morfologisk betraktet ved h besitte en nær
wgt fenomenal disposisjon for individuelle fargevariasjoner, men ogsh psykisk
sett, i det vel neppe noen andre viltlevende fugler sh hyppig parer seg med
andre arter, eller i hvert fall er overfØrt henholdsvis far- og morsskapet til SA
mange forskjellige bastarder.
((Niistan alla honsfiiglar som leva i mtinggifte iiro benagna att para sig med
frlmmande arter, men heri ofvergilr orrtuppen dem alla,)) skriver i 1858 Sven
Nilsson i sin berømte ((Skandinavisk Fauna». Og der er da heller ikke mange
hpnsefugl-arter i orrfuglens nærmeste omgivelser som ikke ogsil er «besvogret»
med den: fjellrype, lirype, jerpe, rØy, grouse og fasan, ja til og med tam-hØne og
kalkun, sii kommer de nAr denne skogenes blilglinsende Don Juan kogler
(Schaanning 1923). I alt er det kjent 13 hybrid-former der orrfuglen Lyrurus
tetrix er innblandet (Schaanning, ibid.).
Kopulasjonen orrfugl x lirype Logopus lagopus eller orrfugl x fjellrype
Lagopits murirs gir som produkt henholdsvis lirype-orre/fjellrype-orre. Det kan
imidlertid være vanskelig h avgjØre hvilken rypeart som har deltatt i kopulasjonen,
og i slike tilfeller sammenfattes begge produkt i fellesbetegnelsen rypeorre,
altsa med opphav Lagopus sp. x Lyrurits retrix.
Bastardering rype x orrfugl - kort historikk.
I ((Topographisk Journal for Norge» 1795, hefte 14, pag. 50, beskrives rypeorren
for fgrste gang. Det er Chr. Sommerfelt som der bla. gir en ganske
fyldig beskrivelse av to fugler - fra Eidsvold og Biri -«som synes at være en
Blanding af Aarfugl og Rype)).
Den allsidige og foretaksomme biskop J. E. Gunnerus i Trondheim var
imidlertid mange hr tidligere klar over rype-orrens eksistcns, og i et brev til
C. v. Linn6 datert 18. januar 1769 omtaler han denne hybridform, samtidig
som han fremholder dens bastardopprinnelse fra rype x orrhane (L. A. Jagerskiold
och G. Kolthoff i ((Nordens Filglar», iflg. Schaanning 1923).
Gunnerus syn pa rype-orrens opprinnelse ble offisielt fremsatt i 1808 (((Kngl.
Vet. Akad. Handlingen, pag. 196) og ble stØttet av en rekke av datidens og
senere forskere, vesentlig med stptte i det faktum at de fleste oppstgkte rypeorrer
s~kte tilflukt i trær, samt at rypehØner var iakttatt p& orreleiken.
1974. Sterna 13:43-50
43