Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sv~mrnesnipa var karakterfuglen framfor andre i Skaktardalsmyra. Den<br />
forekom pii alle tjern og dammer, hvor den b1.a. spiste fjrermygg som Ih ph<br />
overflaten. Bade ved Julusjavri og vann 796 var den lik$ledzs tallrik. Et reir<br />
med to egg ble funnet ved Julusjavri 23. juni 1972. 1 Havgavuobmi ble den ikke<br />
sett på noen av innsjØene. men derimot var det 5-6 individer i dammer p&<br />
myra Riiggastatjæggi.<br />
Fjelljo ble sett i alle tre omdidene. De holdt seg pa lokaliteter med morene-<br />
Iiaugcr og -rygger. I ytre Skaktardal opp mot Galgujavrit var det to eller tre<br />
par hiide i 1969 og i 1971, og i indre delen var det minst fir~ par i 1969, og<br />
minst ett par i 1971. 1 Wavgivuobmi var det minst tre par i 1972, det ble sett<br />
to par på vei mot vann 796, og ved Julusjavri var det ett par.<br />
En iing gr6mcike ble registrert i Skaktardalsmyra i 1969. Fiskemcike forekom<br />
spredt i alle tre onirådcne. Likesa var det terner hele vzien. De gangene<br />
artsbestemnielse var miilig, var det rodnebbterne. Reir ble funnet ved Skaktardalsmyra<br />
3. jiili 1971 (to egg), og ved Julusjavri viste en fugl typisk reiratferd.<br />
I Havgajavri var det terner flere steder, og pii smk holmer nord i<br />
vannet ble det fru land registrert en liten koloni pA 3-5 par. Antagelig var det<br />
en liknende koloni i sgrcnden.<br />
Lappspirrv og lieipiplerke var karakterfuglene av småfugl, men ogsi steinskvett<br />
og blristrrrpe var vanlige. Lapp-piplerke forekom ved noen tgrrere partier<br />
ute i Skaktardalsmyra. Gulerle ble også registrert i viitmarkslokaliteter. De<br />
gvrige spurvefuglcnc var ikke vanlige, og ble for det meste registrert i boye<br />
vierkratt vcd Skaktardalsmyra og i den glisne bjØrkeskogen i Havgavuobmi.<br />
Egg-målene i tab. 3 faller innenfor de variasjonsgrensene som oppgis i<br />
Haftorii (1971), både hvor det refereres til norsk materiale (brushane, lappspiirv)<br />
og hvor milene cr tatt fri utenlandske kilder (bergand).<br />
Av de tre bergaiidreirene ble to funnet i vierkratt, det ene ved Skaktardalsmyra<br />
ca. 2 m fra Skaktarjkkka, og det andre ved innlqpsbekken til vann 694<br />
syd for Skaktardiilsmyra, ca. 3 m fra hekken og ca. 150 m fra vannet. Begge<br />
19 pii tprr, fast mark uten særlig undervegetasjon og var dhrlig skjult pS nært<br />
hold. Det tredje lii i kanten av en liten dam et par meter fra et stØrre tjern i<br />
Skaktardalsmyra. Reiret lå godt skjult i starrvegetasjon og p& fast grunn.<br />
Eggene ble vannprovet i to av reirene og sank van<strong>nr</strong>ett. Dunkransen var bra<br />
utviklet i to reir, nien ikke fullstendig i det tredje. Det ble talt 8 egg to dager<br />
p& rad i det ene rciret. Disse observasjonene tyder på at kullene nettopp var<br />
fullagte og rugingen sii vidt begynt. Dette gir dato for start p& eggleggingen<br />
pk ca. 20. juni, fullagt kull i slutten av juni og klekking ca. 15. juli.<br />
Brushanereiret li i lialvvått lende, skjult i starr. litt dvergbjØrk og molteplanter,<br />
ved samme dam som bergandreiret ovenfor, ca. 15 m fra. Eggene flØt<br />
ved v~nnproving, de har da antagelig vmt riiget i ca. to uker, noe som gir en<br />
anslitt tid for legging av forste egg en gang i perioden 10.-15. juni.<br />
Lappspurvreircne la i fuktig eller tØrt lende med glissen, lav vier eller<br />
dvergbjgrk, og kort undervegetasjon. Reirene l& halvt skjult enten under en<br />
riskvist eller en stein. RcirskAlenc var 5-6 cm i indre diameter og 4-5 cm dype,