Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE Kjetil Bevanger Under klappfellefangst av smtignagere for Norsk IBP/CT i Sjodaten, Vag&, Oppland, ble det den 13. juli 1973 fanget en bliistrupe, Luscinia svecica, ad. 6 i en av fellene. Fuglen var ringmerket med ring fra Helsinki Zoologiske Museum, og var merket den 5. september 1971 i Pikku-I-Iuopalahti, Helsinki (Uusimaa), Finland, av Yrjo Sihvo. Fuglen var ved merkingen opgitt som l-Ar 8. Merkestedet ligger 61.31 N og 8.57 E, mens funnstedet ligger 60.12 N og 24.54 E. Det har vært mye diskusjon anglende viir blbstruprbestand, hvorvidt det er grunnlag for A inndele den i en sydnorsk og en nordnorsk populasjon. Den sydnorske bestanden er av enkelte utskilt som egen rase, Luscinia svecica gaetkei Kleinschmidt. Lundevall, som har undersgkt skinnsamlingen av bliistruper ved Zoologisk Museum i Oslo, hevder at han ved fargeulikheter i fjrerdrakten amycket val kunde avgora om bliihakarna i Oslo-samlingen tillhorde den sydliga eller den nordliga populationen». Det er antatt (Haftorn, S. 1971: Norges Fugler) at individer fra den sydnorske populasjonen har et sydgdende trekk, mens de fra den nordnorske trolig har et Østlig trekk. Hvis en gdr ut fra en sydlig og nordlig blAstrupepopulasjon i Norge er det naturlig ti anta at det individet som ble fanget i Sjodalen tilhplrer den sydnorske populasjonen. Dette ringmerkingsgjenfunnet kan tyde pii at individer fra den sydnorske populasjonen også har et Østlig trekk. Hicirng fra Norsk IBP/CT Jotunheimcn. ABSTRACT: RECAPTURE OF RINGED BLUETHROAT On 13th July, 1973, while trapping small mammals for the Norwegian IBP section CT in Jotunheimcn, an ad. 8 Blucthroat. Luscinia sr~ecica. wiu taken in one of the traps. The bird had bcen ringcd on 5th Septcmber 1971 in Finland. Tlic ringing locality lies at 61' 36' N and 8' 57' E, and the place of capturc at 60' 12' N and 24' 54' E. If therc are a southcrn and a northcrn Blucthroat populstion in Norway, thcrc are rcnsons to believc that the captured bird is from thc southern population. This may indicate that birds from the southcrn population also migrate castwards, not only soutliwards as generally supposcd. Author's address: Univcrsitetci i Trondhcim Zoologisk inst., Rosenborg N-7000 Trondheim, Norway.
VÅTMARKSFUGL I 0VRE DIVIDAL NASJONALPARK Anders Klemersen, Johan Andersen. S~ren Ervig og Jens Kirkeby Denne artikkelen gir en oversikt over fuglefaunaen i visse vhtmarksomrtider i Øvre Dividal nasjonalpark, slik den ble observert 28. juni-l. juli 1969 i Skaktardalen (J.A., S.E., A.K. og J.K.), 3.-5. juli 1971 ogsti i Skaktardalen (A.K.)og 20.-24. juni 1972 iHavgavuobmi og omridet rundt Julusjavri(A.K.). Bidrag til unders~kelsene er gitt av NAVF (1969), TromsØ Museum (1969) og MiljØverndepartementet (1972). OmrOtiebeskrivelse. Dividalen med nasjonalparkomrhdet er beskrevet b1.a. av FjØrtoft (1963) og Bruseth (1969), og neste bind i serien Norges Nasjonalparker vil omhandle Dividalen. I denne sammenheng gis derfor bara kortfattede bcskrivelser av de omrider som ble undersØkt, med henvisning til kartblad 1632 111 Julusvarri (serie M 711). Alle navn brukes i henhold til dette kartet, for innsjger uten navn brukes hØyden over havet som identifikasjon. Skaktardalen er en sidedal mot Øst i hoveddalføret i Dividalen. Over tregrensen er den en slak dal som vider seg ut innover. I denne indre, flatlendte delen besttir landskapet av tØrre morenerygger og -hauger, avvekslende med vAtmarksomrAder med myr, pytter, tjern og mindre innsjger, biide langs selve SkaktarjBkka og i mindre sidevassdrag. Tildels hØyt vierkratt gror langs elver og bekker, ellers er myrene Ppne, med varierende vegetasjon og vanninnhold. En finner biide faste torvmyrer og starrenger med fritt overflatevann. RØye er den vanlige fiskearten, men ogsl lake forekommer. Dammer og tjern i myrene er oftest fisketomme. I slike lokaliteter finnes pi ettersommeren store mengder av det dr~yt centimeter lange, arktiske krepsdyret Polyarremia forcipata. Et ca. W km2 stort omride NV for vann 694 og SV og S for Ravdujakka- Skaktarjakka (kartref. 620220) er spesielt rikt og variert, med morenehauger, forskjellig type myr og sump og mange vannansamlinger av varierende stØrrelse. Julusjtikka er en sideelv til Divielva lenger opp i dalcn. Julusjavri (776) og vann 796 litt over en km lenger S, ligger og& over skoggrensen. Begge sjØene er svært grunne, og er omgitt av vierkratt og en del lpen myr, men terrenget gPr relativt fort over i tØrt lende. SjØene er antagelig fisketomme. Store mengder av marflo, Gammarus lacusrris, ble observert langs strendene. Havgavuobmi er en bred dal innerst i nasjonalparken, inn mot svenskegrensen. Innerst i dennc dalen ligger Havgajavri og andre, mindre innsjqer. OmrAdet har og& en stor myr, Rhggastatjæggi, og en del tjern og dammer. Delvis bjØrkebevokste morenerygger ligger innimellom sjgene. Gjedde er antagelig eneste fiskeart i omrtidet. Metode. Hensikten med arbeidet var h f% en foreløpig oversikt over fuglesamfunnene i de tre omrtidene. Dette ble gjort ved at omrhdene ble ghtt over 1974. Sterna 13:35-42 35
Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?