Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50 1 Bygland, Aust-Agder 1933
Fig. 3. Vektflkning hos kyllinger av lirype kontrollert to ganger. Kyllingene er aldersbestemt
ved h benytte vekstkurvene for Karlsgy (streket kurve, elter Kristoffersen
1933). Sirkler: fØrste gangs kontroll (fylte sirkler antyder mer enn en kylling). Kryss:
andre kontroll. Omtcgnct cttcr Holt (1951). - IYeiglrt increase in clricks of Willow
Grouse controlled t~vice. Dra~vn line: iveiglit rurve front Karls#y, North Norway.
Circles: first conirol. Crosses: second confrul.
at disse data «temmelig nær vil gi bestandens veksthasfighet». Enkelte forfattere,
b1.a. Holt (1951) og Westerskov (1956), har benyttet disse data som
gjennomsnittsvekter av kyllinger p5 ulike alderstrinn, men dette er ikke korrekt.
Det er meget vanskelig å fange kyllinger som er eldre enn 3 uker gamle.
Dette farer til at alt tidlig pi sommeren vil det ikke vært mulig A fange de
kyllingene som ble klekket farst. Blant kyllinger som er eldre enn 21 dager,
er det jipenbart lettest A fange de som er svake og underutviklet. Hagen (op.
cit.) benyttet imidlertid ogsi en del skutte kyllinger, men det gjaldt i alt vesentlig
sent p*A sommeren. Det gjelder generelt at det er vanskelig for fuglehunder
d finne meget unge kyllinger, og derfor vil ofte 1-3 dager gamle kyllinger
bli undcrreprcsentert. I dette matcrialc er de imidlertid snarerc ovcrrepresentert,
i det det like etter klekkingen i de funne reir ble satset mye pS B finne
kyllingene. En kompliserende faktor er ogsA at i noen Ar har man en stor
dedelighet blant kyllingene. Vektdataene presentert av Hagen (op. cit.) er derfor
neppe hverken representative for individuell vekst eller for ((bestandens
vekst)).
PA grunnlag av vekter av en del kyllinger fanget to ganger med flere dagers
mellomrom. konkluderte Holt (op. cit.) at hans data fra Øvre Sirdal, Vest-
Agder, var bedre i overensstemmelse med en vekstkurve funnet for KarlsØy av
Kristoffersen (1933), enn med Hagens data fra Bygland.