Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv storfugl, 4 av orrfugl. - Nest of Capercaillie contaitting 4 eggs of Capercaillie and 4 eggs oj Black Grouse. Fglgende antall egg var uten embryo: hos lirype 10 av 354 (2,8%), orrfugl 6 av 88 og storfugl 1 av 29. En del kyllinger dØde under rugetiden eller under eller like etter klekkingen. Dette gjaldt 22 av 344 for lirype, 5 av 82 hos orrfugl, i begge tilfelle 6%. En vesentlig del av den pbviste kyllingdØdelighet i reiret fant sted i reir nr. 12 1932. Etter klekkingen av 8 egg ble seks kyllinger funnet dØde i reiret og to like utenfor. Av de undersgkte egg ga fØlgende antall opphav til kyllinger som forlot reiret: Hos lirype 322 av 356 (909'0), hos orrfugl 77 av 99, hos storfugl 28 av 29. Et rypereir funnet etter klekking i 1933 hadde vaert oversvØmmet under et uvær. Det hadde vært 9 egg i reiret. Ett av disse la under et tykt lag av reirmateriale og var lite ruget. Tre egg var klckket, og 2 av disse kyllingene hadde forlatt reiret. Ett egg var uten embryo, fire egg hadde d@ie kyllinger, og en dØd kylling ble funnet i reiret. Diskusjoti. - Omtrent i de samme Ar ble det i Norge utfØrt lignende undersflkclser over lirype i Øyer, Oppland, ved Olstad (1932 a) og i KarlMy, Troms, ved Kristoffersen (1937). Lignende arbeider er utf@rt fra 1960 i Tranfly, Troms, ved Myrberget (1972). Forskjellige sider ved storfuglens produksjon er unders~kt i Vegbrshei, Aust-Agder, av Grasaas (1963, 1971, 1972).
Ifglge Olstad (1927) foregrir i Norge det vesentligste av eggleggingen hos lirype fra 21. mai til 20. juni (beregnet med 23 dØgns rugetid). I Setesdalen foregikk de fleste iir det meste av eggleggingen noe tidligere. Omtrent samtidig med i Setesdalen foregiir ogsb eggleggingen i Kvifjord, Øvre Sirdal, idet Holt (1951) angir gjennomsnittlig klekkedato til 18. juni, og der ble det tidligste eggkull pribegynt 15. mai. Året 1932, da man hadde forsinket egglegging i Setesdalen, startet leggingen i selve snØlØsningsperioden. Hos storfugl i VegBrshei starter verpingen 1. mai (Grasaas 1963). For Hiilsingland. Sverige, angir Hoglund (1955) at de fleste storfuglegg klekkes 1.-15. juni. I det sydlige Finland klekker storfuglen ca. 12. juni, orrfuglen ca. 14. juni (Siivonen 1957). I Setcsdalen klekket storfuglen vel en uke tidligere cnn orrfuglen, altd en stØrre differanse enn pivist i Finland. Dette har trolig sin Arsak i at de fleste undersokte storfuglreir i Setesdalen lii langt lavere i liene enn orrfuglreirene, som som regel li i heieomriidene. Det piiviste gjennomsnittlige eggtall pr. kull for lirype i Setesdalen er praktisk talt det samme som funnet av Olstad (1932 a), Kristoffersen (1937) og blyrberget (1972), og som ved de nevnte unders~kelser var ogd i Bygland produksjonstapet p% grunn av ubefruktede egg eller kyllinger som dØde f~r, under eller etter klekkingen, forholdsvis lite (9%). I Setesdalen var antall egg som ble pdelagt eller forsvant under rugetiden, meget lite hos lirype (0,5CTo), og langt lavere enn ved andre norske unders~kelser. Olstad (op. cit.) fant at 29% av eggene ble Ødelagt eller rØvet, Kristoffersen (op. cit.) 19%, og Myrberget (op. cit.) 15CTo. Ikke alle disse undersgkelser har imidlertid beregnet dette tap pb samme miite, idet en del forlatte reir kan vxre inkludert. I Norden oppgis gjennomsnittlig eggtall for orrfugl til ca. 8,3, for storfugl ca. 7,3 (Hoglund 1955, Siivonen 1957, Grasaas 1963). Hos storfugl i Vegiirshei varierte svinnet i reiret fra 11 til 50%, mcns gjennomsnitt for IO-grs perioden 1953-1962 var 26% (Grasaas 1963, 1970, 1971). For Finland angir Siivonen (1952) for totalt eggtap i reiret: Storfugl 6.4-12,2%, orrfugl 5,l-Il,%. Antall undersgkte reir av skogsfugl i Setesdalen er imidlertid for lite til A foreta noen sammenligning med andre undersØkelser. Sentralt i norsk rypeforskning er 3-4 Ars vekslingene i rypebestandene. Dessverre mangler dret 1931 i vbr unders~kelsesperiode for lirype, og dette var nettopp nedgangdret for smbgnagere. Det er derfor ikkc mulig i% etterprflve i dette materiale hypotesen om et samspill mellom smiignagersituasjonen, rovviltet og eggtapet hos ryper (se Hagen 1952, Myrberget 1970). Bade hos orrfugl og lirype fant vi flest egg i 1934, dvs. det samme br da eggleggingen foregikk tidligst. Dette kan antyde at forholdene fØr egglegging har hatt innflytelse pii produksjonen (jfr. Siivonen 1957 og Jenkins et d. 1963). Kyllingvekst De funne vekter av kyllinger av lirype cr presentert av Hagen (1937). Hagen beregnet gjennomsnittsvekter for kyllinger veid pi de enkeltc datoer, og satte disse i forhold til gjennomsnittlig alder pb kyllingene i terrenget. Han hevdet
- Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
- Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
- Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
- Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
- Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
- Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
- Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
- Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
- Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
- Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
- Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
- Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
- Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
- Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
- Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
- Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
- Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
- Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
- Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
- Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
- Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
- Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
- Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
- Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
- Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
- Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
- Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
- Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI
Ifglge Olstad (1927) foregrir i Norge det vesentligste av eggleggingen hos<br />
lirype fra 21. mai til 20. juni (beregnet med 23 dØgns rugetid). I Setesdalen<br />
foregikk de fleste iir det meste av eggleggingen noe tidligere. Omtrent samtidig<br />
med i Setesdalen foregiir ogsb eggleggingen i Kvifjord, Øvre Sirdal, idet Holt<br />
(1951) angir gjennomsnittlig klekkedato til 18. juni, og der ble det tidligste<br />
eggkull pribegynt 15. mai. Året 1932, da man hadde forsinket egglegging i<br />
Setesdalen, startet leggingen i selve snØlØsningsperioden.<br />
Hos storfugl i VegBrshei starter verpingen 1. mai (Grasaas 1963). For Hiilsingland.<br />
Sverige, angir Hoglund (1955) at de fleste storfuglegg klekkes 1.-15.<br />
juni. I det sydlige Finland klekker storfuglen ca. 12. juni, orrfuglen ca. 14. juni<br />
(Siivonen 1957). I Setcsdalen klekket storfuglen vel en uke tidligere cnn orrfuglen,<br />
altd en stØrre differanse enn pivist i Finland. Dette har trolig sin Arsak<br />
i at de fleste undersokte storfuglreir i Setesdalen lii langt lavere i liene enn<br />
orrfuglreirene, som som regel li i heieomriidene.<br />
Det piiviste gjennomsnittlige eggtall pr. kull for lirype i Setesdalen er praktisk<br />
talt det samme som funnet av Olstad (1932 a), Kristoffersen (1937) og<br />
blyrberget (1972), og som ved de nevnte unders~kelser var ogd i Bygland<br />
produksjonstapet p% grunn av ubefruktede egg eller kyllinger som dØde f~r,<br />
under eller etter klekkingen, forholdsvis lite (9%).<br />
I Setesdalen var antall egg som ble pdelagt eller forsvant under rugetiden,<br />
meget lite hos lirype (0,5CTo), og langt lavere enn ved andre norske unders~kelser.<br />
Olstad (op. cit.) fant at 29% av eggene ble Ødelagt eller rØvet, Kristoffersen<br />
(op. cit.) 19%, og Myrberget (op. cit.) 15CTo. Ikke alle disse undersgkelser<br />
har imidlertid beregnet dette tap pb samme miite, idet en del forlatte reir<br />
kan vxre inkludert.<br />
I Norden oppgis gjennomsnittlig eggtall for orrfugl til ca. 8,3, for storfugl ca.<br />
7,3 (Hoglund 1955, Siivonen 1957, Grasaas 1963). Hos storfugl i Vegiirshei<br />
varierte svinnet i reiret fra 11 til 50%, mcns gjennomsnitt for IO-grs perioden<br />
1953-1962 var 26% (Grasaas 1963, 1970, 1971). For Finland angir Siivonen<br />
(1952) for totalt eggtap i reiret: Storfugl 6.4-12,2%, orrfugl 5,l-Il,%. Antall<br />
undersgkte reir av skogsfugl i Setesdalen er imidlertid for lite til A foreta noen<br />
sammenligning med andre undersØkelser.<br />
Sentralt i norsk rypeforskning er 3-4 Ars vekslingene i rypebestandene. Dessverre<br />
mangler dret 1931 i vbr unders~kelsesperiode for lirype, og dette var<br />
nettopp nedgangdret for smbgnagere. Det er derfor ikkc mulig i% etterprflve i<br />
dette materiale hypotesen om et samspill mellom smiignagersituasjonen, rovviltet<br />
og eggtapet hos ryper (se Hagen 1952, Myrberget 1970). Bade hos orrfugl<br />
og lirype fant vi flest egg i 1934, dvs. det samme br da eggleggingen foregikk<br />
tidligst. Dette kan antyde at forholdene fØr egglegging har hatt innflytelse<br />
pii produksjonen (jfr. Siivonen 1957 og Jenkins et d. 1963).<br />
Kyllingvekst<br />
De funne vekter av kyllinger av lirype cr presentert av Hagen (1937). Hagen<br />
beregnet gjennomsnittsvekter for kyllinger veid pi de enkeltc datoer, og satte<br />
disse i forhold til gjennomsnittlig alder pb kyllingene i terrenget. Han hevdet
Change language