Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/ IVillo~v Grouse.) 24-27 dØgn (Hartman et. al. op. cit.), ca. 25 dØgn (Hoglund pers. comm.), 25-26 dpgn (Semenow-Tjan-Sanskij op. cit., Valanne 1966), ca. 26 dØgn (Pulliainen 1971), 26-28 dØgn (Fuschlberger op. cit.), 27-29 dØgn (Witherby et al. op. cit.). I dette arbeid har vi benyttet en rugetid på 24 dggn for orrfugl og 26 dØgn for storfugl. For bjide storfugl og orrfugl er benyttet et intervall mellom hvert lagt egg pA l '/z dØgn (Niethammer op. cit., Siivoncn 1957, Semenow-Tjan-Sanskij op. cit., Wiiherby et al. op. cit.). PA egg som ble igjen i reiret etter klekkingen, ble det utfart en makroskopisk vurdering av om det inneholdt embryo. For metoder under kyliingundersØkelsene se Hagen (1937, p. 10-11). Den Økologiske situasjon Årene 1929 og 1930, liked 1933 og 1934, var gode rypelr i SØr-Norge (Hagen 1952). I Agder var det imidlertid mange steder god ryprbestand ogd i 1931, men kiillstØrrelsen var noe mindre enn i 1930 (Olstad 1932 b). Året 1932 var drirlig for skogsfugl i Agder, men en fikk en liten oppgang i 1933, og denne fortsatte i 1934 (se b1.a. Olstad 1933 & 1934). Det var smlgnageriir i det sydlige Norge i 1929 og 1930 (Wildhagen 1952). I 1932 var det ingen smlgnagcre il se i Bygland, i 1933 merkbar opptreden av Microrus sp., i 1934 et svakt utpreget lemenjir (Hagen 1935).
I 1932 foregikk snØlØsningen forholdsvis sent; ennå 17. mai 18 det temmelig dyp sngi over store strekninger, saerlig i nordhellingene. I 1933 og 1934 kom vAren tidlig. Egglegging og klekking Egglegging. - En oversikt over starten for egglegging hos de tre arter er gitt i tabell 1. Gjennomsnittlig begynte eggleggingen hos lirype 20. mai, noe som tilsvarer klekking ca. 20. juni. Orrfuglen var 4-5 dager tidligere både med egglegging og klekking, dette forutsatt at beregningen for eggleggingen er korrekt. For storfugl har vi bare data om egglegging i normal tid for tre reir i 1934, og eggleggingen startet ca. 5. mai, noe som tilsvarer klekking ca. 8. juni. Et sent storfuglreir, trolig omlagt, ble funnet samme Ar, og det klekte ca. 6. juli. Bare ett år, 1932, var eggleggingen vesentlig forsinket i forhold til gjennomsnittet både for lirype og orrfugl. R~tpeperiodens lengde. - I ett reir av lirype i 1932 var rugetiden 20-22 dØgn. I et orrfuglreir 1932 gikk det 31 dØgn fra siste egg ble lagt, til det ble klckkehull i eggene. Ungene dØde imidlertid under klckkingen, slik at rugetidens lengde neppe er representativ. Reiret la slik til at det var forholdsvis mye forstyrrelser av mennesker. Antall egg lagt. - En oversikt over antall egg i hvert kull er gitt i tabell 2, der det er utelatt sene kull, som antageligvis er omlagt. For lirype var det 7-12 egg (gj.sn. 9,4), orrfugl 5-9 (7,7), storfugl 5-8 egg (6,5). Hos lirype og orrfugl var det ikke signifikant forskjell mellom eggtallene de ulike år. Det kan likevel viere verdt A nevne at hos begge arter var det stØrste gjennomsnittlige eggtall i 1934. I et storfuglreir som klekte ca. 6. juli 1934 (se ovenfor), var det i tillegg til de fire storfuglegg fire egg av orrfugl (fig. 2). Av disse klekte alle unntatt ett orrfuglegg. (Hagen 1943.) Kiekkingsrestrl~at. - Tabell 3 og 4 gir henholdsvis for lirype og skogsfugl tap av egg av ulike Brsaker i IØpet av rugetiden. I 1932 ble to orrfuglreir og minst to rypereir forlatt av hØna under rugingen. PA et tredje rypereir var hgna muligens drept da den hadde vrert tilbake pa reiret etter siste kontroll med varme cgg. Dette år ble forholdsvis mange reir funnet pri et meget tidlig stadium av rugingen, og det var i alle tilfelle slike reir som ble forlatt. I 1933 og 1934 ble ingen reir forlatt i rugetiden. Antall egg som forsvant i reiret i rugetiden var hos lirype meget lite, bare ett egg av 356 undersokte (antall forlatte reir er utelatt). Tap-t av dette egg kunne ikke tilskrives noen bestemt årsak. Hos orrfugl var eggtapet noe hgiyere: 11 av 99 egg, alle trolig som resultat av predasjon. Av disse l l egg er det usikkert om tre forsvant fØr klekkingen, eller om eggskall eller gjenliggende uklekkete egg ble borte etterpå.
Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?