Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad INNHOLD Ingvar Byrkjedal: Heiloen, Plirvialis upricaria, som hekkefugl i Rogaland Nils Gullestad: Observasjoner av en del hekkefugl ved BstcnsjØvannet i Oslo 1973 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Svein Myrberget og Yngvar Hagen: Keprodiiksjon hos lirype og skogsfugl i Setesdalen 1929-1934 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kjetil Bcvanger: Gjcnfunn av ringmcrket blåstrup~ . . .. . . ..... . .. . . . ... 34 Anders Klemetsen m.fl.: Våtmarksfugl i Ovre Dividal nasjonalpark . . . . . . 35 Sigmiind Ilaldås: Om bastardering mellom rype og orrfugl . . . . . . . . . . . . 43 Kjetil Bevanger: Klatremus som hamstringsohjekt for lavskrike . . . . . . . . 51 Nye h~ker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Inventeringsarter 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 I Forside: Ung dvergmfikc, Larirs tninurus, Kevtangen 22. august 1971. Foto: Ingvald Ekelancl. ISSS 0039-1247 AUTIFTRYKKLR:ET I STAVANCER
HEILOEN, PLUVIALIS APRICARIA, SOM HEKKEFUGL I ROGALAND Ingvar Byrkjedai Innledning. Denne artikkclen skal hovedsakelig presenterc resultatene av en undersØkelse utfØrt av NOF-Rogalandsavdelingen pii det indre av Jæren i Arene 1968-1972, samt p5 KarmØy i 1972 og 1973. Dessuten gjpres betraktninger om artens utbredelse i resten av fylket, for det meste basert p& opplysninger fra fotturister. I fØlge hiindbØkene (f.eks. Haftorn 1971) hekket heiloen (i form av den sØrlige rase, P. a. apricaria) vanlig flere steder i kyststrgkene av SV-Norge i slutten av forrige Arhundre. De viktigste hekkeplassene var pii Jæren og Lista. En kraftig tilbakegang gjorde seg gjeldende omkring hrhundreskiftet. Arten forsvant fra Lista og Lag-Jzeren, og siden nevner ikke litteraturen noe om hekking i ytre strØk av SV-Norge, bortsett fra et enkelt tilfelle av sannsynlig hekking pii Lista i 1970 (Olsen & Holgersen 1970) og pii HØg-Jæren, hvor det fram til vare dager har vært visse forekomster (L~venskiold 1947, AnTinnsen 1962, Barth 1963). Det sti ut for at dette kunne være de siste rester av nominatformen i vart land, og forekomstenes stØrrelse og utbredelse inspirerte til nærmere undersakelse. Invenferingene p6 Jceren 1968-72. Det som her kalles «Jaren» er noe avvikende fra den gjengse oppfatning. Mesteparten av Lag-Jæren, som er dyrket, er utelatt, mens HØg-Jæren og stØrre omrader ost for HØg-Jæren innghr. OmrAdet omfatter stØrre deler av kommunene Bjerkreim, Gjesdal, HA, Sandnes og Time. Inventeringene foregikk ved at hver deltaker fikk tildelt et omrAde som vedkommende skulle triile best mulig i perioden medio mai-primo juli (i 1970 fra primo mai-ultimo juni). Alle heilo-observasjoner samt observatgirens rute ble tegnet inn ph kart. Allerede fra starten var en klar over at heiloen ikke strakte sitt utbredelsesomr8de srerlig langt utenfor selve HØg-Jæren. I de indre strØk av Gjesdal og Bjerkreim, samt i Eigersund blir biotopforholdene gradvis suboptimale. Ved kartlegging av Jreren-bestanden startet en opp i et omrade hvor en pii forhhnd visste at heiloen hekket. For hvert Ar ble omriider perifert til dette lagt inn under undersokelsen, samtidig som de allerede undersqkte omriidene ble gjennomgitt pii ny. I 1971 regnet en kartleggingen for tilfredsstillende gjennomfort, idet en ikke lenger registrerte arten i de perifere omridene. Det inventerte omrildet er vist pa fig. 1. Inndelingen i underområder er ikke identisk med den opprinnelige inndelingen, da endel omrhder av praktiske 1974. Sterna 13: 1-14 1
Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
Page 52 and 53:
I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
Page 54 and 55:
Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
Page 56 and 57:
Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Page 58 and 59:
INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
Page 60:
LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI
show all

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?