Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Little has bcen known of the distribution in the inner paris of Rogaland. The distribution map of Haftorn (1971) indicates a continuous distribution betwecn Jæren and Hardangervidda. But thcre are, in fact, no breeding records from the inner par& of Rogaland, with the exception of one, possibly two, localitics in the NE corner of the county. These localities are fairly close to Hardangervidda. The rnountainous arens of Rogaland provitle poor breeding habitat for the Golden Plover. Over large arcas the rock is acidic resulting in a very sparse vegetation (much rock is exposed). In the NE parts the rock is richer in lime, and, with a more continuous vegetation cover, the conditions are more suitable for the Golden Plover. The South Norwegian coastal population has traditionally been regardcd as ssp. apricaria. As thc Jæren-population scerns to exhibit a great morphological variation (alti/rons-like and apricaria-like individuals have been observed, as well as intermcdintcs) the use of trinomen has becn omitted in this paper. A taxonomical study has becn initiated. Author's address: Zoologisk Museum rvluseplass 3 N-5014 Bergen-Univ.
OBSERVASJONER AV EN DEL HEKKEFUGL VED ØSTENSJBVANNET I OSLO 1973 Nils Gullestad Bstensjgvannet ligger i utkanten av Oslo, omkranset av store boligomrader med totalt ca. 60000-80 000 innbyggere. En rask økende eutrofiering medfØrer store forandringer pd kort tid, slik at det er av stor interesse ti fØlge den generelle utviklingen. Enkelte dyrearter forsvinner, mens nye, som er bedre tilpasset til eutrofe forhold, etablerer seg. I denne artikkel er dagens situasjon for en del av fugleartene kort kommentert. Viiren kom tidlig i 1973. Forste april var isen pii vannet forsvunnet, ca. 14 dager tidligere enn normalt. Et av spØnmAlene var hvorledes dette ville virke inn p& ankomst og hekking hos fuglene. Om vintercn reguleres vannstanden opp, men dessverre ble den ikke regulert tilbake til normalt nivh fØr 5. mai dette Aret. Dette medfgrte at store deler av de omriider som normalt brukes til hekking, ble liggende mer eller mindre under vann i hele april m8ned. Denne begrensningen av hekkeomradene skapte vansker for store deler av hekkepopulasjonen, som under normale forhold sannsynligvis ville ha begynt hckkingen kort tid etter isavgangen. I IØpet av sommeren 1972 ble to Øyer, F 1 og F 2, festet i den sØndre del av vannct (se Fig. 2). PA vestsiden, rett nord for V 13, ble det fØr isavgang viiren 1973 bygget en brygge for sportsfiskere. Den ytre delen, som bestar av flyteelementer, ble font lagt ut i begynnelsen av mai, slik at den forstyrrelse dette medfgrte, forst ble merkbar da. Fra begynnelsen av mars og utover bes~kte jeg vannet en rekke ganger. I tiden 26.-28. mai lette jeg etter reir, vesentlig reir av hettemilke og sothØne. I den sØndre del av vannet gjennomsgkte jeg systematisk vegetasjonen pA Øyene, mens i den nordre del foregikk letingen langs den ytre del av vegetasjonsbeltet fra biit. Jeg vil takke Oslo Kommune, Kontoret for park- og idrettsanlegg, for tillatelse til B ferdes i det fredete omrttdet og for 1Bn av b&. Toppdykker, Podiceps crisru~us. I hekkescsongene 1971 og 1972 ble det observert toppdykkere ved vannet. I 1972 foregikk med sikkerhet hekking, da det i denne sesong ble observert ett kull med unger (Willie Loberg, pers. med.). I 1973 var det tre par ved vannet, det forste ankom 29. aprii. I nordenden av vannet ble ett reir med fire egg funnet 26. mai. Senere ble det totalt sett to kull pii tilsammen 5 unger (3 og 2). Dettc betyr at minst to par hekket dennc sesongen. I sin tabell over arter ved vannet har Brun (1965) fort toppdykkeren opp som ikke rugende, men sier i teksten at den har ruget tidligere. Årsaken til at den er registrert som tidligere rugefugl, er ifØlge Gunnar Lid (pers. med.) en 1974. Sterna 13:15-22 15
- Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
- Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
- Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
- Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
- Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
- Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
- Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
- Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
- Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
- Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
- Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
- Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
- Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
- Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
- Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
- Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
- Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
- Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
- Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
- Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
- Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
- Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
- Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
- Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
- Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
- Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
- Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
- Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI
OBSERVASJONER AV EN DEL HEKKEFUGL VED<br />
ØSTENSJBVANNET I OSLO 1973<br />
Nils Gullestad<br />
Bstensjgvannet ligger i utkanten av Oslo, omkranset av store boligomrader<br />
med totalt ca. 60000-80 000 innbyggere. En rask økende eutrofiering medfØrer<br />
store forandringer pd kort tid, slik at det er av stor interesse ti fØlge den<br />
generelle utviklingen. Enkelte dyrearter forsvinner, mens nye, som er bedre<br />
tilpasset til eutrofe forhold, etablerer seg. I denne artikkel er dagens situasjon<br />
for en del av fugleartene kort kommentert.<br />
Viiren kom tidlig i 1973. Forste april var isen pii vannet forsvunnet, ca. 14<br />
dager tidligere enn normalt. Et av spØnmAlene var hvorledes dette ville virke<br />
inn p& ankomst og hekking hos fuglene.<br />
Om vintercn reguleres vannstanden opp, men dessverre ble den ikke regulert<br />
tilbake til normalt nivh fØr 5. mai dette Aret. Dette medfgrte at store deler av<br />
de omriider som normalt brukes til hekking, ble liggende mer eller mindre under<br />
vann i hele april m8ned. Denne begrensningen av hekkeomradene skapte<br />
vansker for store deler av hekkepopulasjonen, som under normale forhold<br />
sannsynligvis ville ha begynt hckkingen kort tid etter isavgangen.<br />
I IØpet av sommeren 1972 ble to Øyer, F 1 og F 2, festet i den sØndre del av<br />
vannct (se Fig. 2). PA vestsiden, rett nord for V <strong>13</strong>, ble det fØr isavgang viiren<br />
1973 bygget en brygge for sportsfiskere. Den ytre delen, som bestar av flyteelementer,<br />
ble font lagt ut i begynnelsen av mai, slik at den forstyrrelse dette<br />
medfgrte, forst ble merkbar da.<br />
Fra begynnelsen av mars og utover bes~kte jeg vannet en rekke ganger.<br />
I tiden 26.-28. mai lette jeg etter reir, vesentlig reir av hettemilke og sothØne.<br />
I den sØndre del av vannet gjennomsgkte jeg systematisk vegetasjonen pA<br />
Øyene, mens i den nordre del foregikk letingen langs den ytre del av vegetasjonsbeltet<br />
fra biit.<br />
Jeg vil takke Oslo Kommune, Kontoret for park- og idrettsanlegg, for tillatelse<br />
til B ferdes i det fredete omrttdet og for 1Bn av b&.<br />
Toppdykker, Podiceps crisru~us.<br />
I hekkescsongene 1971 og 1972 ble det observert toppdykkere ved vannet.<br />
I 1972 foregikk med sikkerhet hekking, da det i denne sesong ble observert ett<br />
kull med unger (Willie Loberg, pers. med.).<br />
I 1973 var det tre par ved vannet, det forste ankom 29. aprii. I nordenden av<br />
vannet ble ett reir med fire egg funnet 26. mai. Senere ble det totalt sett to<br />
kull pii tilsammen 5 unger (3 og 2). Dettc betyr at minst to par hekket dennc<br />
sesongen.<br />
I sin tabell over arter ved vannet har Brun (1965) fort toppdykkeren opp<br />
som ikke rugende, men sier i teksten at den har ruget tidligere. Årsaken til at<br />
den er registrert som tidligere rugefugl, er ifØlge Gunnar Lid (pers. med.) en<br />
1974. <strong>Sterna</strong> <strong>13</strong>:15-22<br />
15
Change language