Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--Markhus, siste uke av juli 1971. Moi -<br />
langs Sirdalsvatnet-Fyrevatn-Bjordalen-Hunnedalen-Frafjord, 8.7.-14.7.<br />
1972. Odd Carlsson.<br />
Leif Ryvarden har under botaniskc undcrsqjkelser ferdes innenfor omradet<br />
Bliifjellhytta-JØsenfjord-Krossvatn-Most og i vest pA fjella ovenfor skogen<br />
fra Årdal i sØr til Sand i nord. De fleste turer er gjort i juli miined, men<br />
den eneste heilo han har registrert, var en enslig fugl ved Krossvatn (rett Øst<br />
for Breiavad) dcn 15. august 1969.<br />
Heiene opp av Dirdal, Byrkjedal og Maudal kjenner jeg selv til. Her har jeg<br />
aldri hØrt om at heilo er blitt observert.<br />
Det ville ha vsrt sterkt Ønskelig med flere opplysninger fra fjellstrØkene. Men<br />
de opplysninger som til nA forcligger, viser i livertfall at arten ikke er noen vanlig<br />
fugl i Rogalandsheiene. Enkelte spredte (temporære?) smhkolonier kan kanskje<br />
finnes. Stammen ved Roskreppfjorden pi grensen mellom Aust-Agder og Vest-<br />
Agder (Barth 1963) hØr has i mente. Dcnne eksisterte fremdeles i 1972 (7-8<br />
par 22. juli, egen obs.). Men det er slett ikke sikkert om heiloen kan regnes<br />
til de faste rugefugler i Rogalandsheiene. DI^ ser heller ut for at heiloen i<br />
Rogaland hekker i de ytre strØk, og at det er betraktelig avstand til niermeste<br />
hekkeplasser i innlandet. Dette kan i fgrstc omgang virke overraskende, men<br />
forklaringen finnes vel i artens biotopkrav.<br />
PA Jæren holder heiloen til i jipne omriider med kortvokst vegetasjon hovedsakelig<br />
bestAende av rØsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyngarter<br />
(Vaccinium, Erica, Emperricm) samt bjØnnskjegg (Scirpus caespirosirs) og<br />
finnskjegg (Nardus srricra). StØrst bestandstetthet finnes i omrhder hvor lyngkledde<br />
morenehauger veksler med smi3 myrsig. Utover sommeren flytter<br />
heiloen seg ofte over pii kulturbeitene med ungene sine.<br />
Jaeren-bestanden begrenscs Østover ved at terrenget blir mer smAknausete<br />
med nakne topper, og s~kk med relativt kraftig lyngvegetasjon med innslag<br />
av busker og traer.<br />
Ile sentrale delene av Rogalandsheiene bestAr alt overveiende av sure<br />
bergarter. Omriidene er utsatt for mye nedhØr og er sterkt eksponerte for<br />
vind. Resultatet er store, mer eller mindre golde omrAder som neppe er<br />
srerlig optimale for heiloen. FØrst nhr en kommer opp i de mer kalkrike omradene<br />
nordØst i Rogaland finner en brukbare heilobiotoper.<br />
Besrandsokning i nyere tid?<br />
Materialet fra undersØkelscn i 1968-72 tillater ingen spekulasjoner av dette<br />
slag. Martin T. Anfinnsen sier at arten i 1972 var vanligere i Berge-Åreskjoldomradet<br />
(Gjesdal) sammenlignet med 1950-53. Anfinnsen snakket med en<br />
sauegjeter som mente at bestanden faktisk har vaert i Økning siden 1930-Ara.<br />
Lignende opplysninger har jeg selv fra grunneiere i Time og Hii kommuner.<br />
Hvorvidt Karm~y-forekomstene representerer en nyetablering skal jeg ikke<br />
kunne uttale meg om. Eventuelle takseringer senere vil muligens kunne gi opplysninger<br />
om hvorvidt bestanden er i økning eller ikke. Bestandens framtid
Change language