Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no
from museumstavanger.no More from this publisher
12.04.2014 Views

Fig. 3. Hekkende (revirindikerendc) par ph Jæren 1972 og pA Karmoy 1972og 1973. - Breeding (territory-iridicating) pairs 011 Jmren 1972 and on KarmØy 1972 and 1973.

Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--Markhus, siste uke av juli 1971. Moi - langs Sirdalsvatnet-Fyrevatn-Bjordalen-Hunnedalen-Frafjord, 8.7.-14.7. 1972. Odd Carlsson. Leif Ryvarden har under botaniskc undcrsqjkelser ferdes innenfor omradet Bliifjellhytta-JØsenfjord-Krossvatn-Most og i vest pA fjella ovenfor skogen fra Årdal i sØr til Sand i nord. De fleste turer er gjort i juli miined, men den eneste heilo han har registrert, var en enslig fugl ved Krossvatn (rett Øst for Breiavad) dcn 15. august 1969. Heiene opp av Dirdal, Byrkjedal og Maudal kjenner jeg selv til. Her har jeg aldri hØrt om at heilo er blitt observert. Det ville ha vsrt sterkt Ønskelig med flere opplysninger fra fjellstrØkene. Men de opplysninger som til nA forcligger, viser i livertfall at arten ikke er noen vanlig fugl i Rogalandsheiene. Enkelte spredte (temporære?) smhkolonier kan kanskje finnes. Stammen ved Roskreppfjorden pi grensen mellom Aust-Agder og Vest- Agder (Barth 1963) hØr has i mente. Dcnne eksisterte fremdeles i 1972 (7-8 par 22. juli, egen obs.). Men det er slett ikke sikkert om heiloen kan regnes til de faste rugefugler i Rogalandsheiene. DI^ ser heller ut for at heiloen i Rogaland hekker i de ytre strØk, og at det er betraktelig avstand til niermeste hekkeplasser i innlandet. Dette kan i fgrstc omgang virke overraskende, men forklaringen finnes vel i artens biotopkrav. PA Jæren holder heiloen til i jipne omriider med kortvokst vegetasjon hovedsakelig bestAende av rØsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyngarter (Vaccinium, Erica, Emperricm) samt bjØnnskjegg (Scirpus caespirosirs) og finnskjegg (Nardus srricra). StØrst bestandstetthet finnes i omrhder hvor lyngkledde morenehauger veksler med smi3 myrsig. Utover sommeren flytter heiloen seg ofte over pii kulturbeitene med ungene sine. Jaeren-bestanden begrenscs Østover ved at terrenget blir mer smAknausete med nakne topper, og s~kk med relativt kraftig lyngvegetasjon med innslag av busker og traer. Ile sentrale delene av Rogalandsheiene bestAr alt overveiende av sure bergarter. Omriidene er utsatt for mye nedhØr og er sterkt eksponerte for vind. Resultatet er store, mer eller mindre golde omrAder som neppe er srerlig optimale for heiloen. FØrst nhr en kommer opp i de mer kalkrike omradene nordØst i Rogaland finner en brukbare heilobiotoper. Besrandsokning i nyere tid? Materialet fra undersØkelscn i 1968-72 tillater ingen spekulasjoner av dette slag. Martin T. Anfinnsen sier at arten i 1972 var vanligere i Berge-Åreskjoldomradet (Gjesdal) sammenlignet med 1950-53. Anfinnsen snakket med en sauegjeter som mente at bestanden faktisk har vaert i Økning siden 1930-Ara. Lignende opplysninger har jeg selv fra grunneiere i Time og Hii kommuner. Hvorvidt Karm~y-forekomstene representerer en nyetablering skal jeg ikke kunne uttale meg om. Eventuelle takseringer senere vil muligens kunne gi opplysninger om hvorvidt bestanden er i økning eller ikke. Bestandens framtid

Fig. 3. Hekkende (revirindikerendc) par ph Jæren 1972 og pA Karmoy 1972og 1973. -<br />

Breeding (territory-iridicating) pairs 011 Jmren 1972 and on KarmØy 1972 and 1973.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!