Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA 

Bind 13. hefte 1 Mars 1974 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad 

INNHOLD 

Ingvar Byrkjedal: Heiloen, Plirvialis upricaria, som hekkefugl i Rogaland 

Nils Gullestad: Observasjoner av en del hekkefugl ved BstcnsjØvannet i 

Oslo 1973 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Svein Myrberget og Yngvar Hagen: Keprodiiksjon hos lirype og skogsfugl 

i Setesdalen 1929-1934 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Kjetil Bcvanger: Gjcnfunn av ringmcrket blåstrup~ . . .. . . ..... . .. . . . ... 34 

Anders Klemetsen m.fl.: Våtmarksfugl i Ovre Dividal nasjonalpark . . . . . . 35 

Sigmiind Ilaldås: Om bastardering mellom rype og orrfugl . . . . . . . . . . . . 43 

Kjetil Bevanger: Klatremus som hamstringsohjekt for lavskrike . . . . . . . . 51 

Nye h~ker 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

Inventeringsarter 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 

I 

Forside: Ung dvergmfikc, Larirs tninurus, Kevtangen 22. august 1971. 

Foto: Ingvald Ekelancl. 

ISSS 0039-1247 

AUTIFTRYKKLR:ET I STAVANCER

HEILOEN, PLUVIALIS APRICARIA, SOM HEKKEFUGL 

I ROGALAND 

Ingvar Byrkjedai 

Innledning. 

Denne artikkclen skal hovedsakelig presenterc resultatene av en undersØkelse 

utfØrt av NOF-Rogalandsavdelingen pii det indre av Jæren i Arene 

1968-1972, samt p5 KarmØy i 1972 og 1973. Dessuten gjpres betraktninger om 

artens utbredelse i resten av fylket, for det meste basert p& opplysninger fra 

fotturister. 

I fØlge hiindbØkene (f.eks. Haftorn 1971) hekket heiloen (i form av den sØrlige 

rase, P. a. apricaria) vanlig flere steder i kyststrgkene av SV-Norge i 

slutten av forrige Arhundre. De viktigste hekkeplassene var pii Jæren og Lista. 

En kraftig tilbakegang gjorde seg gjeldende omkring hrhundreskiftet. Arten 

forsvant fra Lista og Lag-Jzeren, og siden nevner ikke litteraturen noe om 

hekking i ytre strØk av SV-Norge, bortsett fra et enkelt tilfelle av sannsynlig 

hekking pii Lista i 1970 (Olsen & Holgersen 1970) og pii HØg-Jæren, hvor det 

fram til vare dager har vært visse forekomster (L~venskiold 1947, AnTinnsen 

1962, Barth 1963). Det sti ut for at dette kunne være de siste rester av nominatformen 

i vart land, og forekomstenes stØrrelse og utbredelse inspirerte til nærmere 

undersakelse. 

Invenferingene p6 Jceren 1968-72. 

Det som her kalles «Jaren» er noe avvikende fra den gjengse oppfatning. 

Mesteparten av Lag-Jæren, som er dyrket, er utelatt, mens HØg-Jæren og 

stØrre omrader ost for HØg-Jæren innghr. OmrAdet omfatter stØrre deler av 

kommunene Bjerkreim, Gjesdal, HA, Sandnes og Time. 

Inventeringene foregikk ved at hver deltaker fikk tildelt et omrAde som 

vedkommende skulle triile best mulig i perioden medio mai-primo juli (i 1970 

fra primo mai-ultimo juni). Alle heilo-observasjoner samt observatgirens rute 

ble tegnet inn ph kart. 

Allerede fra starten var en klar over at heiloen ikke strakte sitt utbredelsesomr8de 

srerlig langt utenfor selve HØg-Jæren. I de indre strØk av Gjesdal og 

Bjerkreim, samt i Eigersund blir biotopforholdene gradvis suboptimale. 

Ved kartlegging av Jreren-bestanden startet en opp i et omrade hvor en pii 

forhhnd visste at heiloen hekket. For hvert Ar ble omriider perifert til dette 

lagt inn under undersokelsen, samtidig som de allerede undersqkte omriidene 

ble gjennomgitt pii ny. I 1971 regnet en kartleggingen for tilfredsstillende 

gjennomfort, idet en ikke lenger registrerte arten i de perifere omridene. Det 

inventerte omrildet er vist pa fig. 1. Inndelingen i underområder er ikke 

identisk med den opprinnelige inndelingen, da endel omrhder av praktiske 

1974. Sterna 13: 1-14 

1

grunner er blitt sliitt sammen under bearbeidelsen. Hciloens utl>redelse framgiir 

av fig. 2 og fig. 3.4 

I 1972 fant Joleii Skretting et reir pi Engelsvoll, Klepp. Dette ligger utenfor 

det inventerte omriidet. Reiret er tatt med pk fig. 3. 

Samtidig med at bestanden ble kartlagt. forsøkte en li telle opp antall par. 

Hekking ble for det meste bedømt ut fra fuglenes oppførsel. Enkelte reirfunn 

ble gjort, men det var rent tilfeldig. Å konsentrere seg om I finne reir ville 

være alt for tidkrevende. Som indikasjon pil hekking regnet en par eller individer 

som var tydelig oppliisset (engstelig), eller som utfgrte avlcdningsmanØvre. 

Disse refereres videre til som par. I iirene 1968-71 ble bare deler av utbredelsesornriidet 

gjennomgiitt hver sesong. I 1972 derimot forsgkte en ii sjekke hele 

utbredelsesomrfidet under ett. Resultatet var 213 par. Men som en ser av tabell 

I varierer tallene innen de forskjellige felt fra hr til Ar. Hvor mye som kan 

tilskrives feilkilder eller hva som er utslag av fluktuasjoner i bestanden er 

ikke godt ii si. 

Nøyaktigheten av en opptelling som denne piivirkes av noksl mange faktorer. 

Viktigst er at artens reaksjon p5 mennesker forandrer seg utover i hekkeperioden. 

Foruten at dctte virker inn pil selve rcgistreringssjansen, har det 

betydning for bedØrnmelsen av hvorvidt en har med hekkende fugler a gjØre, 

idet hekke-indisiene ((opphisselse)) og «avledningsmanØvre» induseres av observatgren 

selv. 

I den tiden heiloen har unger. er et hekkende par noksj, lett ii registrere. 

Det er i denne perioden en fAr de nøyaktigste tellingene. Om en person dukker 

opp i eller ved territoriet, gir foreldrefuglene seg straks til kjenne ved 

høylytt piping, selv pi lang avstand. Fuglene flyr gjerne observatgren i rnØte 

og holder seg pipende i nærlieten av Iiam til han er vel ute av territoriet. 

Denne reaksjonen er mest markant under klekkingen og mens ungene er 

ganske små, men gjØr seg gjeldende helt til ungene er flygedyktige. Ved klekkingen 

og i dagene etter fiir en ofte se de voksne fuglene utfØre avledningsmanovre 

(aspille skadet))) niir en er i nærheten av reir eller unger. Det samme 

skjer ofte om en rugende fugl blir støkket av reiret pii noen meters avstand. 

I selve rugetiden er det ellers lite som indikerer at en har med hekkende 

fugler å gjgre. Den rugende fuglens vane med B trykke meget hardt er velkjent. 

Like vanlig er det at fuglen lurer seg usett av reiret pl lang avstand og 

forsvinner. Den ikke-rugende maken kan gjerne oppholde seg et godt stykke 

fra reiret. og ved synet av mennesker er reaksjonen (opphisselse) svak, eller 

uteblir helt. Fuglen kan til og med lette og forsvinne langt av giirde. 

* Gunnleiv Osaland har observasjoner fra 1973 som tyder pii at et par hekkel i den 

sfirvestligc delen av omriidc 2, fig. 1. Arlen ble ikke registrert her under inventcringene 

i 1968-72. 

C- 

Fig. 1. Inventerte omrhder pil Jæren 1968-72. - Censused areos on Jerett 1968-72. 

3

Y 

d 

rsund

I slutten av hekkesesongen kan en opptelling bli påvirket av at heiloer som 

har fullfgrt hekkingen og forflyttet seg fra hekkeplassen, fortsatt kan oppfgre 

seg som om de hadde unger i nærheten (hevde «skinnrevir>), Steiniger 1959). 

De sikreste inventeringsresultatene oppnHs i juni mAned, idet heiloen pA 

Jæren hovedsakelig klekker rundt minedsskiftet mai/juni. (Klekningsdato 

konstatert for 20 reir i 1972 og 1973 (egne obs.). Den tidligste klekkingen 

var 19. mai 1972.) P.g.a. omrHdcnes stØrrelse mitte en noye seg med bare en 

gjennomgang pr. omride for hver sesong (med et par unntak). Men jeg er 

temmelig sikker pa at dette gir brukbart resultat SA sant tellingen utfgres i 

ungeperioden. En bekreftelse pa det er resultatet av en telling utfort 31. mai 

1973 av Steinar EldØy og Thorleif Thorsen. De gjennomgikk uavhengig av 

hverandre et omride hvor jeg fra en maineds studium kjente antall hekkende 

par. Av 23 sikrc par var det bare 4-5 par som unngikk oppmerksomhet, og 2 

av disse hadde reir med egg. Dette mH betraktes som overraskende bra, tatt i 

betraktning at vrerforholdene var temmelig ugunstige med tildels svært 

redusert sikt. 

En mi regne med at de tellingene som er blitt utfort i mai (under rugeperioden) 

kan ha gitt for beskjedent resultat. På dcn annen side vil julitellingene 

kunne omfatte fugl med uskinnrevir-adferdn. OmrAde 16 ble i 

1968 for ovrig gjennomghtt bHde 1. mai og l. juli med samme resultat (16 

par). Imidlertid er det aller meste av feltarbeidet ulfØrt i juni, og alt4 i 

ungeperioden. 

Bare de færreste observatgrene klarte å ga gjennom hele sitt omrHde pA en 

dag. Vanligvis var 2-4 besØk nØdvcndig for å dekke alle deler av omddet 

skikkelig. Det ble overlatt til hver enkelt ii vurdere hvordan ruten skulle legges 

opp for at omradet skulle bli best mulig dekket. Dette var lettest å avgjøre i 

felt, og spesielle retningslinjer var vanskelig ii gi. De innleverte kartene gir 

inntrykk av at de aller fleste har dekket sine omriider tilfredsstillende. 

PH steder med særlig tett bestand kunne det av og til være vanskelig i 

holde de forskjellige par fra hverandre i det fuglene fulgte etter observatØren 

og kom inn i hverandres territorier. 

Selv om starre nØyaktighet ved under~kelsen av hestandstarrelsen ville ha 

vart Ønskelig, tror jeg likevel at i overkant av 200 par ph det indre av Jæren 

er noenlunde realistisk. Jeg vil anta at bestanden i hvert fall ikke vesentlig 

overstiger 250 par. 

Utbredelsen i resten av Rogoland. 

I litteraturen er det ikke nevnt noen hekkeforekomster på øyene i Rogaland 

siden slutten av forrige drhundre. 1 1971 ryktes det at heiloen skulle hekke pli 

Karmoy. Meningen var H f& i stand en opptelling allerede samme Aret. Det lot 

C 

Fig. 2. Hekkende (revirindikerende) par pi Jteren 1968-71. - Breeding (lerritoryindicating) 

pairs on Jmen 1968-71. A 1968 A 1969 0 1970 1971.

onråde nr. 

Area nr. 

1 2 3 4 5 C 7 8 910111213 

Tabell I. Antall hekkende (revirindikerende) par i omrndene vist pi fig. 1 (Jæren).- 

Nirrrtbers of breeding (lerrirory-Nidicatiw) pairs in flie areas shotvn on Fig. I (J

Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Thoring og Stein Erik Storli en heilo den 

30. april 1972, og den 21. og 22. mai sh de et eksemplar under fluktspill. Ove 

Dreyer Olsen har i ringmerkingsøyemed besØkt Rennesøy hver sommer fra 

1963 til 1972 (unntatt 19671, og han opplyser at han aldri har sett heilo pA 

lyngheiene der. Det er altsA lite som tyder pA hekking på disse Øyene. Andre 

qyer i Ryfylke er neppe tenkelige som heilo-lokaliteter. 

Pi fastlandet i ytre Rogaland er det mistanke om hekking pii to lokaliteter 

utenom Jaren. Pi Grindenes, Tysvier, har Iieiloen iflg. Gerd Vallersnes holdt 

til i hekketida i hvert fall i 14 Ar. Imidlertid SA hun ikke arten dcr i 1972. Derimot 

SA Jens Erik Froiland Jensen 2-3 par som holdt til p5 en potensiell hekkeplass 

pi Saltveit, Haugesund, sommeren 1972. Nærmere undersØkelser av de 

ytre str~kene av Nord-Rogaland ville være sterkt Ønskelig. 

Haftorns (1971) utbredelseskart for heilo gir det inntrykket at arten er vanlig 

utbredt over det meste av Rogalands heiestrØk (tett skravur). Innsamling av 

opplysninger fra fuglekyndige fotturister tyder imidlertid på at det motsatte er 

tilfelle. De omrAdcne jeg har fhtt opplysninger om, er avmerket p& fig. 4. Omradene 

strekker seg ogsii inn i tilgrensende fylker. 

Ove Dreyer Olscn har i somrene 1964-72 ferdes innenfor omriidet JØscnfjord 

-Bykle-BjAi-Haukeliseter-KØldaI-Suldalord uten A registrere 

arten - bortsett fra i 1971 da han og undertegnede fant en liten forekomst pi 

3-4 par sØrvest for Holmavatn, Suldal. Fuglene var meget engstelige og en av 

dem spilte skadet, SA hekking mA betraktes som sikker. Odd Kjos-Hanssen 

kjenner ogsA dette omridet godt, men han har aldri sett heilo der tidligere. 

Forekomsten var tydeligvis temporær, da hverken Olsen eller Kjos-Hanssen sii 

noe til den i 1972 og 1973. Det er for Øvrig ikke særlig langt til nsrmeste 

forekomster pA Hardangervidda eller til koloniene i Hovden--Bjhi-området 

(se Bernhoft-Osa 1956). 

1 1970 skulle det i flg. lokalbefolkningen finnes heilo som muligens hekket 

opp av Bratveit i Suldal. Finn M. Fuglestad fant imidlertid ikke arten der i 

1971, men han mener at det ikke er grunn til 5 tvile pifi opplysningene fra lokalbefolkningen. 

I fjelltraktene sØr og vest for Suldalsheiene synes det ikke ii foreligge en 

eneste positiv indikasjon p& hekking. Derimot har jeg fiitt negative rapporter 

for fØlgende omriider: 

Årdal-Ådneram, 14.8.-18.8. 1971. Tormod Hope. 

Ådneram--'raurnevatn--Kringlevatn-Lysebu-Ådm 11.7.-15.7. 1971. 

Kjellaug Heie. 

Lyngsvatnet i Årdal 3 uker sommeren 1961. Nilsebuvatnet sommeren 1963, 

Ådneram-Holmevassbu-Lysebotn-Auridalen--Storhella-Rjuven- 

Bosshu-Valle sommeren 1968. Ottar Osaland. 

EigersundsomrAdet og heiene innover ved Ørsdalsvatnet, i «de senere hr». 

Alrik Nilsson. 

Frafjord, Sinnes og Årdal-J~rpeland-Meling, etter 1964. Ove Dreycr Olsen. 

Nilsebu-Laugaland, 23.7~27.7. 1967. Sndvatn--Ullatun, 18.7.-24.7. 1970.

Fig. 3. Hekkende (revirindikerendc) par ph Jæren 1972 og pA Karmoy 1972og 1973. - 

Breeding (territory-iridicating) pairs 011 Jmren 1972 and on KarmØy 1972 and 1973.

Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--Markhus, siste uke av juli 1971. Moi - 

langs Sirdalsvatnet-Fyrevatn-Bjordalen-Hunnedalen-Frafjord, 8.7.-14.7. 

1972. Odd Carlsson. 

Leif Ryvarden har under botaniskc undcrsqjkelser ferdes innenfor omradet 

Bliifjellhytta-JØsenfjord-Krossvatn-Most og i vest pA fjella ovenfor skogen 

fra Årdal i sØr til Sand i nord. De fleste turer er gjort i juli miined, men 

den eneste heilo han har registrert, var en enslig fugl ved Krossvatn (rett Øst 

for Breiavad) dcn 15. august 1969. 

Heiene opp av Dirdal, Byrkjedal og Maudal kjenner jeg selv til. Her har jeg 

aldri hØrt om at heilo er blitt observert. 

Det ville ha vsrt sterkt Ønskelig med flere opplysninger fra fjellstrØkene. Men 

de opplysninger som til nA forcligger, viser i livertfall at arten ikke er noen vanlig 

fugl i Rogalandsheiene. Enkelte spredte (temporære?) smhkolonier kan kanskje 

finnes. Stammen ved Roskreppfjorden pi grensen mellom Aust-Agder og Vest- 

Agder (Barth 1963) hØr has i mente. Dcnne eksisterte fremdeles i 1972 (7-8 

par 22. juli, egen obs.). Men det er slett ikke sikkert om heiloen kan regnes 

til de faste rugefugler i Rogalandsheiene. DI^ ser heller ut for at heiloen i 

Rogaland hekker i de ytre strØk, og at det er betraktelig avstand til niermeste 

hekkeplasser i innlandet. Dette kan i fgrstc omgang virke overraskende, men 

forklaringen finnes vel i artens biotopkrav. 

PA Jæren holder heiloen til i jipne omriider med kortvokst vegetasjon hovedsakelig 

bestAende av rØsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyngarter 

(Vaccinium, Erica, Emperricm) samt bjØnnskjegg (Scirpus caespirosirs) og 

finnskjegg (Nardus srricra). StØrst bestandstetthet finnes i omrhder hvor lyngkledde 

morenehauger veksler med smi3 myrsig. Utover sommeren flytter 

heiloen seg ofte over pii kulturbeitene med ungene sine. 

Jaeren-bestanden begrenscs Østover ved at terrenget blir mer smAknausete 

med nakne topper, og s~kk med relativt kraftig lyngvegetasjon med innslag 

av busker og traer. 

Ile sentrale delene av Rogalandsheiene bestAr alt overveiende av sure 

bergarter. Omriidene er utsatt for mye nedhØr og er sterkt eksponerte for 

vind. Resultatet er store, mer eller mindre golde omrAder som neppe er 

srerlig optimale for heiloen. FØrst nhr en kommer opp i de mer kalkrike omradene 

nordØst i Rogaland finner en brukbare heilobiotoper. 

Besrandsokning i nyere tid? 

Materialet fra undersØkelscn i 1968-72 tillater ingen spekulasjoner av dette 

slag. Martin T. Anfinnsen sier at arten i 1972 var vanligere i Berge-Åreskjoldomradet 

(Gjesdal) sammenlignet med 1950-53. Anfinnsen snakket med en 

sauegjeter som mente at bestanden faktisk har vaert i Økning siden 1930-Ara. 

Lignende opplysninger har jeg selv fra grunneiere i Time og Hii kommuner. 

Hvorvidt Karm~y-forekomstene representerer en nyetablering skal jeg ikke 

kunne uttale meg om. Eventuelle takseringer senere vil muligens kunne gi opplysninger 

om hvorvidt bestanden er i økning eller ikke. Bestandens framtid

kan komme til il pIivirkes av at det fra 1971 har vrert adgang til jakt pil heilo 

i Rogaland etter mange 9rs fredning. 

IZaseforhold. 

Den gjengse oppfatningen har vært at heiloen p& Jmen og i kyststrgkene i 

SØr-Norge har vrcrt av den sØrlige rase (Pluvialis apricaria apricaria). Under 

inventeringene p9 Jæren oppdaget man at heiloen utviste stor draktvariasjon, 

der bide altifrons-fargete (jfr. fig. 5) og apricaria-fargete indvider samt intermediære 

typer var representert. Visse fors~k p9 Ii samle inn opplysninger på 

dette felt ble gjort av tellemannskapet, men en nrermere unders~kelse av raseforholdene 

er nå p9begynt av forfatteren. Selv om hekkeforekomstene p& 

Jæren er geografisk adskilt fra altifrons-forekomster, vil en intergradasjon 

være fullt tenkelig, idet den nordlige rase passerer tallrik pi vhrtrekket. 

At fugl av altifrons-type er begynt A opptre p9 flere plasser hvor en tidligere 

regnet den sØrlige rase som eneradende, er omtalt av Fabricius og Hald-Mortensen 

(1969). I denne artikkelen har jeg unngAtt A betegne heiloen i Rogaland 

trinomialt. 

Takk. 

Alle som har ofret sin tid p& A delta i tellingene, skylder jeg den stØrste takk. Uten 

dem ville undersØkelsen ha vart umulig. Jeg vil ogb takke alle andre som har 

bidratt med opplysninger. En spesiell takk gbr til ingenior Odd Carlsson som utrettclig 

ydet hjelp ved organiseringen av feltarbeidet. 

Foruten forf. har fØlgcnde personer deltatt i tellingen: 

Jæren: Ken Adelsten-Jensen, Jan JØrgen Haugemd Andersen, Allen Andreassen, 

Erling M. Andreassen, Geir Inge Auklend, Kbre Auklend, Tellef Berg, Odd Carlsson, 

Ingvald Ekeland, Steinar Eld~y, Svein EldØy, Finn M. Filglestad, Anders Heien, 

Reidar Hogstad, Holger Holgersen, Tormod Hope, Jan Livar Horpestad, Adne Iversen, 

NjA1 Oftedal Jacobsen, KAre Kyllingtad, Jan Petter Leidland, Jomar Lende, 

Leif Ame Lien, Roald Lomeland, Petter Lund, Alrik Nilsson, Ove Dreyer Olsen, 

Gunnleiv Osaland, Bj~rn-Erik Paulsen, Johan Tore RØdland, Erling SØmme, Thorleif 

Thorsen, Gunnar Thu, Geir Olav Toft, Per Lars Tonstad, Jone TytingsvAg. 

Karm~y: Arnt Kvinnesland, Ottar Osaland, Kristoffer Solvang, Magne-Henrik 

Velde. 

c. 

Fig. 4. Kartet antyder heiloens niivrerende utbredelse i Rogaland og tilgrensende 

strgk. Hekkelokaliteter er angitt med svart (nr. I og 9 temporære). Apen sirkel angir 

mulige hekkelokaliteter. De stiplede feltene viser ornrhder hvor det foreligger tilfeldige 

opplysninger fra fotturister og andre. De inventerte omrbdene er markcrt 

med vertikal skrnvur. - The map indicares the receitt distribution of tlie Golden 

Plover in Co. Rogaland and adjacenr areas. The breeding localities are slro~vn in 

black (nos. I and 9 temporarj~). Opcn circles denote possible breeding localities. 

Areas for ~vliiclt informatiorr Iras heen given by ntountain-hikers are slraded. 

Censused oreas are hor it on tall^^ Iratclied. 

1, Holmavatn, Suldal, 2, BjAi, Bykle, 3, Briitveit, Suldal, 4, Roskrcppfjordcn, Valle, 

5, Grindenes, Tysvær, 6, Saltveit, Haugesund, 7, KarmØy, 8, Jaren, 9, Lista.

Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser stor draktvariasjori. Dcttc er en aliifrorts-farget hann 

Totogrilfert i iisrlictcn av reiret (len Il. mai 1972 pi Engelsvoll, Klepp. Foto: Aadnc 

Stangeland. - Tlie Golhr Plo~.crs ori Ja3rett sltotv grrar ilarialiott in pluntage parierns. 

Tltis rtltifrorts-coloirred niale tvas pliotograplted rtcar ilte nesl, Il May 1972 

ut Etigelsvoll. Klepl).

LITTERATUR 

Anfinnsen, hl. T. 1962. Fugleobscrvasjoncr fra Jaren somrene 1960 og 1961. 

Fauna 15: 92-100, Oslo. 

Barth, E. K. 1963. Flere ornitologiske observasjoner. Fautia 16: 109-125, Oslo. 

Bernhoft-Osa, A. 1956. Fuglenotiser fra BjBen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. 

Stav. Mirs. Arb. 1956: 159-164. 

Fabricius, O. & Hald-Mortensen, P. 1969. Hjeilen (Plurialis apricaria) som ynglefugl 

i Danmark 1963-1966, med bemsrkninger om artens raceforhold, udbrcdelse og 

antal. Datask Orri. Foren. Tidsslir. 63: 137-160. 

Haftorn, S. 1971. Norges jugler. Oslo. 862 s. 

Lgvcnskiold, H. L. 1947: Hdndbok over Norges Fugler. Oslo. 887 s. 

Olsen, K. & Holgcrsen, H. 1970. Heilo p(i Lista sommeren 1970. Slerria 9: 219. 

Steiniger, F. 1959. Die grosset1 Regetipfeifer. Die neue Brehm-Buchcrei, hft. 240. 

Wittenbcrg/Luthentadt. 90 s. 

SULIMARY: THE GOLDEN PLOVER, PLUVIALIS APRICARIA, AS A 

BREEDING BIRD IN CO. ROGALAND. SW-NORWAY 

According to Norwegian Iiandbooks the Golden Plover bred fairly numerously in 

the costal arcas of South Norway at the end of the Inst century. The most important 

brecding grounds were on Jaren, Co. Rogaland, ancl Lista, Co. Vest-Agder. At the 

turn of the century thesc populations declincd severely, and the spccics finally disappeared 

from Lita and the lo\ver parts of Jaren (LEig-Jæren). In the inner parts of 

Jæren (Hos-Jaren) the specics continued to breed, but the population size and 

distribution \vcre unknown. 

In the years of 1968-72 this population \\'as censused by memben of NOF-Rogaland. 

The census \vas based on counting birds apparently holding territories. In thc 

first yean, before the distribution had been determined, different parts of the population 

were counted cach year. Only in 1972 did we succeed in censusing almost the 

total population, the result bcing 213 pain. As seen from Table I, the figures may 

vary from ycar to ycar. This may be diie to the censusing technique or to population 

fluctuations or both. but 1 do not think that the population to any extent excceds 

250 pain. Most of the counts were made in Junc. At the time, whcn most of the 

chicks are hatchcd (but still not fledged), the parent birds show vcry conspicuous 

bchaviour and are easily observed. 

Rrccding on islands in Rogaland has not been reported since the end of the last 

century. In 1971 Golden Plovers wcre found to be breeding on KnrmØy Island. 

Censuscs \vere carricd out in 1972 and 1973, but the potential breeding arcas were 

insufficiently covercd. In 1972 only 5 pain wcre found and in 1973 7 pain (Fig. 3). 

The spccies is probably morc numerous, cspecially on the southern part of the island. 

In the northwestern part of the county two possiblc breeding locnlities have been 

discovcred on the mainland. At Grindenes, Tysvar. Golden Ploven have stayed 

throughout the breeding season on suitable habitat for at least 14 years. Howcvcr, in 

1972 the spccies did not appear. In 1972 2-3 pain stayed at a suitable locality at 

Saltveit, Haugesund.

Little has bcen known of the distribution in the inner paris of Rogaland. The 

distribution map of Haftorn (1971) indicates a continuous distribution betwecn 

Jæren and Hardangervidda. But thcre are, in fact, no breeding records from the 

inner par& of Rogaland, with the exception of one, possibly two, localitics in the 

NE corner of the county. These localities are fairly close to Hardangervidda. 

The rnountainous arens of Rogaland provitle poor breeding habitat for the Golden 

Plover. Over large arcas the rock is acidic resulting in a very sparse vegetation 

(much rock is exposed). In the NE parts the rock is richer in lime, and, with a more 

continuous vegetation cover, the conditions are more suitable for the Golden Plover. 

The South Norwegian coastal population has traditionally been regardcd as ssp. 

apricaria. As thc Jæren-population scerns to exhibit a great morphological variation 

(alti/rons-like and apricaria-like individuals have been observed, as well as intermcdintcs) 

the use of trinomen has becn omitted in this paper. A taxonomical study 

has becn initiated. 

Author's address: Zoologisk Museum 

rvluseplass 3 

N-5014 Bergen-Univ.

OBSERVASJONER AV EN DEL HEKKEFUGL VED 

ØSTENSJBVANNET I OSLO 1973 

Nils Gullestad 

Bstensjgvannet ligger i utkanten av Oslo, omkranset av store boligomrader 

med totalt ca. 60000-80 000 innbyggere. En rask økende eutrofiering medfØrer 

store forandringer pd kort tid, slik at det er av stor interesse ti fØlge den 

generelle utviklingen. Enkelte dyrearter forsvinner, mens nye, som er bedre 

tilpasset til eutrofe forhold, etablerer seg. I denne artikkel er dagens situasjon 

for en del av fugleartene kort kommentert. 

Viiren kom tidlig i 1973. Forste april var isen pii vannet forsvunnet, ca. 14 

dager tidligere enn normalt. Et av spØnmAlene var hvorledes dette ville virke 

inn p& ankomst og hekking hos fuglene. 

Om vintercn reguleres vannstanden opp, men dessverre ble den ikke regulert 

tilbake til normalt nivh fØr 5. mai dette Aret. Dette medfgrte at store deler av 

de omriider som normalt brukes til hekking, ble liggende mer eller mindre under 

vann i hele april m8ned. Denne begrensningen av hekkeomradene skapte 

vansker for store deler av hekkepopulasjonen, som under normale forhold 

sannsynligvis ville ha begynt hckkingen kort tid etter isavgangen. 

I IØpet av sommeren 1972 ble to Øyer, F 1 og F 2, festet i den sØndre del av 

vannct (se Fig. 2). PA vestsiden, rett nord for V 13, ble det fØr isavgang viiren 

1973 bygget en brygge for sportsfiskere. Den ytre delen, som bestar av flyteelementer, 

ble font lagt ut i begynnelsen av mai, slik at den forstyrrelse dette 

medfgrte, forst ble merkbar da. 

Fra begynnelsen av mars og utover bes~kte jeg vannet en rekke ganger. 

I tiden 26.-28. mai lette jeg etter reir, vesentlig reir av hettemilke og sothØne. 

I den sØndre del av vannet gjennomsgkte jeg systematisk vegetasjonen pA 

Øyene, mens i den nordre del foregikk letingen langs den ytre del av vegetasjonsbeltet 

fra biit. 

Jeg vil takke Oslo Kommune, Kontoret for park- og idrettsanlegg, for tillatelse 

til B ferdes i det fredete omrttdet og for 1Bn av b&. 

Toppdykker, Podiceps crisru~us. 

I hekkescsongene 1971 og 1972 ble det observert toppdykkere ved vannet. 

I 1972 foregikk med sikkerhet hekking, da det i denne sesong ble observert ett 

kull med unger (Willie Loberg, pers. med.). 

I 1973 var det tre par ved vannet, det forste ankom 29. aprii. I nordenden av 

vannet ble ett reir med fire egg funnet 26. mai. Senere ble det totalt sett to 

kull pii tilsammen 5 unger (3 og 2). Dettc betyr at minst to par hekket dennc 

sesongen. 

I sin tabell over arter ved vannet har Brun (1965) fort toppdykkeren opp 

som ikke rugende, men sier i teksten at den har ruget tidligere. Årsaken til at 

den er registrert som tidligere rugefugl, er ifØlge Gunnar Lid (pers. med.) en 

1974. Sterna 13:15-22 

15

Fig. 1. Sottifine. 33 reir 

funnet i 1973. Knntcn av 

vannet er tcgnet Inngs den 

ytrc grensen for dcn hclophylc 

vegctnsjon. - Coot. 

33 trests foirnd bi 1973. 

Tlrc contorrr of.tlic lake is 

drmvit aloitg Ilre oirter edgc 

of thc ftelopfiyte vegetation. 

Bogerudrnyro 

Belerbekken

forveksling mellom 0stensjØvannet i Oslo og 0stcnsjØvannet ved Holstad (Ski). 

Sistnevnte sted er det i en hekke registrert hekking (Haftorn 1971). Derfor 

er 1972 det fØrste Ar hvorfra vi har sikre observasjoner om hekking ved ØstensjØvannet 

i Oslo. 

Toppand, Ayrhya juligula. 

Det fgrste par ankom 25. mars, 10 dager tidligere enn i 1972 (Gullestad 

1973). Ved isavgang 1. april var antallet 11 hanner og 7 hunner, og de spredte 

seg etterhvert over hele vannet. Bestanden Økte jevnt, og det stØrste antall ble 

sett 29. april (83 hanner og 62 hunner). Dette er 18 flere hanner og det samme 

antall hunner som pi3 det meste ble observert i 1972, noe som indikerer at 

toppandbestanden i ØstensjØvannet fortsetter & ~ k (Gullestad e 1973). Den 19. 

mai ble det sett bare 42 hunner. Dette skyldes sannsynligvis at vesentlige deler 

av bestanden allerede hadde startet med egglegging og ruging. 

Stokkand, Anas platyrhynchos. 

Det forste par ankom 10. mars og slo seg ned i BØlerbekken, som p& grunn 

av oppvarmet spillvann er isfri nesten hele vinteren. Den 17. mars var antallet 

her steget til 9 hanner og 7 hunner, mens det 25. mars var totalt 193 individer 

fordelt rundt p5 de smH isfrie omrAdene utenfor innlØpsbekkene. 

Den første ungen ble observert l l. mai (2-3 dØgn gammel). Regner en med 

at rugingen tar til henimot slutten eller fØrst etter avsluttet egglegging og 

benytter en gjennomsnittlig rugetid pH 28 dØgn (Haftorn 1971: 28-29 dØgn), 

finner en at eggleggingen m& ha foregAtt ca. 10. april. Klemetsen (1969) og 

Gullestad (1973) oppgir middel eggantall i reir ved ØstensjØvannet til henholdsvis 

7,8 og 8,3. Det er derfor all grunn til Ei tro at det har vært mer enn 

ett egg i dette reiret, slik at eggleggingen sannsynligvis har startet i IØpet av 

fgrste uke av april. Klemetsen (1969) oppgir omtrent samme tid for pabegynt 

egglegging i ett reir i 1967. 

Ungene holder seg oftest skjult i dcn tette vegetasjonen, slik at det kan 

vcere meget vanskelig ai fastslii det totale antall unger i de enkelte kull. En 

rekke kull ble observert, men bare i noen av disse ble ungeantallet fastslAtt 

med sikkerhet. Den 26.-28. mai SA jeg 5 kull med henholdsvis 1, 2, 3, 5 og 10 

unger i hvert, 31. juni si jeg 7 kull med henholdsvis 5, 5, 5, 6, 6, 6 og 6 unger 

i hvert. 

Knoppsvane, Cygncrs olor. 

Ett par, som er utsatt, hekket denne sesongen pb V 12 (se Fig. 2). Hekkingen 

var meget vellykket og resulterte i 6 unger. 

SothØne, Fulica atra. 

De fgrste ankom 23. mars, ca. 10 dager tidligere enn Aret fØr (Gullestad in 

prep.). Allerede 25. mars var antallet steget til 68 individer, som oppholdt seg 

i de små isfrie omriidene utenfor innlØpsbekkene. Ved isavgang var antallet 

95 individer, og hovedmengden hadde n& fordelt seg utover.

Baler- 

-. bekken 

Bogerudrnyra 

Fig. 2. Hettcmhke. Kolonicns utbredelse i 1973 (slrekedc omrbder). - Black-Ireaded 

Gull. The distribution of ilre colony in 1973 (Iiatclred areas). 

18

Under reirsØkningen 26.--28. mai ble det totalt funnet 33 reir (Fig. 1). 

FØrste dag foregikk letingen i nordre del av vannet. Kun i ett av 9 reir var 

klekkingen begynt. I sØndre del derimot, som ble undersØkt 27. og 28. mai, 

fant jeg 7 reir med egg, ett under klekking og 16 som var ferdigklekket. Ved 

de reir hvor klekkingcn var avsluttet ble det i de fleste tilfelle observert unger 

i umiddelbar nierhet. Dette antyder at eggleggingen starter fØrst i sØndre del 

av vannet. Ved regne med at rugingen begynner ved tredje siste egg og varer 

i 24 dØgn (Haftorn 1971: 23-2434 dØgn) finner en at de fleste startet eggleggingen 

omkring miinedskiftet aprillmai. Gjennomsnittlig eggantall i de 15 

reir hvor klekkingen ennii ikke var begynt, var 5.5, noe mindre enn den verdi 

(6,4) som ble funnet Aret fØr (Gullestad in prep.). 

Den 31. juni ble det gjort forsgk på A fii et ovcrslag over antall unger i de 

enkelte kull ph vannet. Dessverre viste det seg 61 være meget vanskelig, da 

ungene for en stor del gjemte seg inne i den tette vegetasjonen. Kun i 4 kull 

ble ungeantallet anslatt med sikkerhet til henholdsvis 2, 3, 5 og 5 unger. 

HØydeforskjellen mellom vannflaten og de enkelte reirs kant varierte meget 

denne sesongen, noe som sannsynligvis skyldtes senkningen av vannstanden 

etter at hekkingen hadde begynt. Haftorn (1971) sier at sothØnenes grunne 

reirgrop ligger godt over vannspeilet, noe som etter egne erfaringer fra tidligere 

ar vil si en vertikal avstand pfi 25 til 40 cm. I 1973 ble det registrert 3 reir hvor 

høydeforskjellen var ca. 65 cm og et reir hvor den var sti meget som 72 cm. 

SivhØne, Gallintrla c~~loropus. 

Det forste individ ble observert 6. april. Da de er meget flinke til A stikke 

seg bort i den tette vegetasjonen, er det mulighet for at de kom allerede noen 

dager tidligere. Selv n5r en tar hensyn til dette, ankom sivh~nene ca. 10 dager 

senere enn sothanene dette Ar. 

HettemAke, Larids ridib~rndics. 

I 1973 kom de fØrste hettemiikene til vannet 21. mars, samme dato som Aret 

fQr (Gullestad 1973). Hvorvidt ankomsten er betinget av sen eller tidlig v5r 

eller ikke. vil bare fortsatte undersqkelser kunne gi svar på. 

Den 1. april var anslagsvis 1500 fugl kommet og antallet steg fortsatt raskt 

fram til ca. midten av april, da jeg antar at omtrent hele hekkepopulasjonen 

var tilstede. I forhold til i 1972 (Gullestad 1973) ser det ut til at antallet Økte 

betydelig raskere i 1973. 

NHr dcn fØrste eggleggingen begynte, cr vanskelig ii si med sikkerhet, mcn 

ved en under~kelse 23. april fant jeg bare et fatall reir med egg. De eldste var 

ruget maksimalt i en uke, hvilket antyder at eggleggingen startet omkring 15. 

april. Etter at den første eggleggingen hadde startct, skulle en ventet en rask 

Okning i antall fugl som begynte A hekke (Haftorn 1971). Dette skjcdde ikke 

dctte gret. Derimot SA det ut til at hovedmengden av fuglene utsatte eggleggingen 

til mai måned, og da spesielt omkring den tid da vannstanden ble regulert

tilbake til normalt nivå igjen (5. mail Årsaken til dette er sannsynligvis at 

storsteparten av hekkeomrAdene I& under vann fØr 5. mai. 

Normalt er eggleggingen i ferskvannslokaliteter konsentrert rundt det tidsrom 

nAr isen forsvinner (Ytreberg 1956, Haftorn 1971, Gullestad 1973). At 

dette ikke alltid skjer, viser hekkesesongen 1973 i 0stensjØvannet. Da begynte 

eggleggingen midt i april, omkring 14 dager etter at isen gikk. 

Etter at fuglene er kommet til hekkeomriidet, trenger d: en viss tid til forberedelser 

(territorievalg. paringslek, reirbygging osv.) fØr de begynner med 

eggleggingen, anslagsvis 2-3 uker. Våren 1973 var mindre enn halvparten av 

hekkcfuglcne ankommet da isen gikk, og selv de ferst ankomnc hadde bare 

vairt der litt over en uke. Det var derfor ingen som var ferdige med hekkeforberedelse 

ved isavgang. FØrst da dette var unnagjort, startet eggleggingen 

(ca. 15. april). Årsaken til at store deler av populasjonen ikke begynte eggleggingen 

med en gang etter denne tid, mi som tidligere nevnt tilskrives 

mangel pA hekkeområder. 

Ved reirregistreringene 26.-28. mai var klekkingen begynt i anslagsvis 10% 

av reirene. I store deler av vannet (slcrlig 0 2, 0 3 og 0 4) var enkelte av 

ungene blitt sa store at de forlot reirets umi

Tab. 1. Hcttemiike. Fordelingen av reir i 1973 sammenlignet med data fra 1972 

(Gullestad 1973). - Black-lieaded Gull. Distribution of nests in 1973 compared >vitli 

data from 1972 (Gulleslad 1973). 

Omride 

1 2 

(Area) 

v 

1972 1973 

o 

V 2 52 23 

V 3 36 32 

V 4 89 76 

V 5 164 118 

V 6 29 25 

V 7 58 40 

V 8 48 41 

V 9 16 32 

V 10 36 84 

V 13 

Ø l 

0 2 

0 3 

0 4 

0 5 

0 6 

0 7 

F l 

F 2 

Nordre del (North port) 

LITTERATUR 

Brun, E., 1965: ØstensjgomrAdcts fugleliv. - Østl. Nalurvernfor. Sntdskr. 7: 95-1 11. 

Gullestad, N., 1973: Hettemiike, toppand og stokkand ved Østensjdvannet i Oslo i 

1972. - Sterna 12: 45-55. 

Gullcstad, N.: Coot, Fulica atra, and Moor-hen, Gallinula cliloropus, in Østensjgvann, 

South Nonvay 1972 (in prep.). 

Haftom, S. 1971: Norges Fugler. -- Oslo (Universitetsforlaget) 869 s. 

Klemetsen, A. 1969: Hettemake, toppand og stokkand ved Østensj~vann i Oslo i 

1967 og 1968. - Sterna 8: 257-274. 

Ytreberg, N.-J. 1956: Contribution to the brecding biology of the Black-headed Gull 

(Larus ridibundus L.) in Norway. Nest, eggs and incubation. - Nytt Mag. 2001. 

4: 5-106.

SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTING BIRDS 

AT ØSTENSJØVANNET IN OSLO 1973 

The Grcat Crcsted Grebe (Podiceps erislalus) dcfinitely nested for the first time 

in 1972. In 1973 at leat two pairs nestcd. 

A pair of Mutc Swans (Cygrius olor) rearcd 6 young. 

The Coots (Firlica arra) started egg-laying at the end of April and beginning of 

May. Fig. I shows the location of 33 nests at the edge of the lake. Since the water 

fell iifter ncsting began the edge of one ncst lay as much as 72 cm above the water 

Icvel. 

The Black-headcd Gull (Larus ridiburidus). Table 1 and Fig. 2 show the total 

ncsting population (about 1.800 pairs) and its distribution in the arca. Considerablc 

movernents took place in the colony. This was due, amongst other things, to the 

establishrncnt of 2 islanils (F 1 and F 2) in the southern half of the lake. Egg-laying 

started this year 14 days after the icc had melted from the lakc. 

Author's nildress: Zoological Laboratory, University of Oslo, 

Bliiitlern, Oslo 3, Nonvay.

REPRODUKSJON HOS LIRYPE OG SKOGSFUGL I SETESDALEN 

1929-1934 

Svein Myrberget og Yngvar Hagen 

Per HØst tok i 1929 opp undersØkelser over reproduksjon hos lirype, Lagopus 

lagopus i Sctesdalslieiene, et arbeid som ble fortsatt av ham i 1930 (HØst 1930 

it & b). UndersØkelsene var Igangsatt av Aust-Agder Jeger- og Fiskerforening. 

1 1932-1934 ble feltarbeidet i alt vesentlig utfØrt av Yngvar Hagen, og programmet 

ble utvidet til ogsa h gjelde orrfugl, Lyrurus tetrix, og storfugl, 

Tetrao urogallus. 

Arbeidet ble utfort i Bygland landbruksskoles heistrekninger mellom Bygland 

og Lille Tovdal, Aust-Agder. 

Tidligere er en del data fra disse undergkelser publisert: Vekst og fjærdraktutvikling 

hos kyllinger av lirype (Hagen 1937) og ringmerkingsresultater (Myrberget 

& Hagen 1972). 

Her blir redegjort for eggproduksjon og tap p& eggstadiet. Vi vil ogsh knytte 

en del kommentarer til tidligere publiserte vekstkurver for kyllinger av lirype. 

For storfugl er det bare tatt med materiale fra 1934, det eneste hr et antall reir 

ble funnet. 

Originaldata fra Per HØsts undersØkelser i 1929 og 1930 er bortkommet, og 

vi har bygd ph de forel~pige beretninger (HØst 1930 a & b). 

Metoder 

De fleste reir ble funnet ved bruk av fuglehund, en metode beskrevet av 

Olstad (1927). Antall egg ble talt, og ved en vannprgve fant en den antatte 

klekkedato. Reirene ble kontrollert med ujevne mellomrom, ofte 3-4 dager. 

Eggene i reiret ble nummerert med blyant, og ved de fleste kontroller ble det 

tegnet en skisse av deres plassering. I tilfelle reiret ved neste gangs kontroll 

hadde kalde egg, kunne en sil avgjgre om det var forlatt av hØna grunnet forstyrrelsen, 

eller om hØna hadde vært tilbake og senere muligens blitt drept. 

Som klekkedato er benyttet datoen midt mellom de to aktuelle reirkontroller. 

srifremt ikke klekkebrister e.1. skulle antyde en annen dato. 

Ut fra klekkedatoen ble eggleggingsdatoen boregnet. For lirype benyttet vi 

da en rugetid p5 21 dØgn (pA grunnlag av data ved Kristoffersen 1937, HØst 

1938, Holt 1946). Vi forutsatte at lirypa har et eggleggingsintervail ph ett egg 

pr. dØgn idet Westerskov (1956) pA grunnlag av data fra Kristoffersen (op. cit.), 

Host (op. cit.) og Olstad (1932 a) fant at eggleggingsraten var 1,l dØgn pr. egg. 

For de to skogsfuglarter er rugetidens lengde diirlig kjent. For orrfugl nevner 

Semenow-Tjan-Sanskij (1960) 22-23 dØgn, Hartman et. al. (1962-1972) 23-25 

dØgn, N. Hoglund (pers. comm.) ca. 24 dØgn, Niethammer (1937-1942) 25-27 

dØgn, Witherby et. al. (1945) 24-29 dØgn. Fuschlberger (1956) siterer en rekke 

forfattere som angir rugetider 21-28 dØgn. For storfugl oppgis rugetiden A viere

Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/ IVillo~v Grouse.) 

24-27 dØgn (Hartman et. al. op. cit.), ca. 25 dØgn (Hoglund pers. comm.), 25-26 

dpgn (Semenow-Tjan-Sanskij op. cit., Valanne 1966), ca. 26 dØgn (Pulliainen 

1971), 26-28 dØgn (Fuschlberger op. cit.), 27-29 dØgn (Witherby et al. op. cit.). 

I dette arbeid har vi benyttet en rugetid på 24 dggn for orrfugl og 26 dØgn for 

storfugl. 

For bjide storfugl og orrfugl er benyttet et intervall mellom hvert lagt egg pA 

l '/z dØgn (Niethammer op. cit., Siivoncn 1957, Semenow-Tjan-Sanskij op. cit., 

Wiiherby et al. op. cit.). 

PA egg som ble igjen i reiret etter klekkingen, ble det utfart en makroskopisk 

vurdering av om det inneholdt embryo. 

For metoder under kyliingundersØkelsene se Hagen (1937, p. 10-11). 

Den Økologiske situasjon 

Årene 1929 og 1930, liked 1933 og 1934, var gode rypelr i SØr-Norge 

(Hagen 1952). I Agder var det imidlertid mange steder god ryprbestand ogd 

i 1931, men kiillstØrrelsen var noe mindre enn i 1930 (Olstad 1932 b). 

Året 1932 var drirlig for skogsfugl i Agder, men en fikk en liten oppgang i 

1933, og denne fortsatte i 1934 (se b1.a. Olstad 1933 & 1934). 

Det var smlgnageriir i det sydlige Norge i 1929 og 1930 (Wildhagen 1952). 

I 1932 var det ingen smlgnagcre il se i Bygland, i 1933 merkbar opptreden av 

Microrus sp., i 1934 et svakt utpreget lemenjir (Hagen 1935).

I 1932 foregikk snØlØsningen forholdsvis sent; ennå 17. mai 18 det temmelig 

dyp sngi over store strekninger, saerlig i nordhellingene. I 1933 og 1934 kom 

vAren tidlig. 

Egglegging og klekking 

Egglegging. - En oversikt over starten for egglegging hos de tre arter er gitt 

i tabell 1. Gjennomsnittlig begynte eggleggingen hos lirype 20. mai, noe som 

tilsvarer klekking ca. 20. juni. Orrfuglen var 4-5 dager tidligere både med 

egglegging og klekking, dette forutsatt at beregningen for eggleggingen er 

korrekt. 

For storfugl har vi bare data om egglegging i normal tid for tre reir i 1934, 

og eggleggingen startet ca. 5. mai, noe som tilsvarer klekking ca. 8. juni. Et 

sent storfuglreir, trolig omlagt, ble funnet samme Ar, og det klekte ca. 6. juli. 

Bare ett år, 1932, var eggleggingen vesentlig forsinket i forhold til gjennomsnittet 

både for lirype og orrfugl. 

R~tpeperiodens lengde. - I ett reir av lirype i 1932 var rugetiden 20-22 dØgn. 

I et orrfuglreir 1932 gikk det 31 dØgn fra siste egg ble lagt, til det ble klckkehull 

i eggene. Ungene dØde imidlertid under klckkingen, slik at rugetidens 

lengde neppe er representativ. Reiret la slik til at det var forholdsvis mye forstyrrelser 

av mennesker. 

Antall egg lagt. - En oversikt over antall egg i hvert kull er gitt i tabell 2, 

der det er utelatt sene kull, som antageligvis er omlagt. For lirype var det 7-12 

egg (gj.sn. 9,4), orrfugl 5-9 (7,7), storfugl 5-8 egg (6,5). 

Hos lirype og orrfugl var det ikke signifikant forskjell mellom eggtallene de 

ulike år. Det kan likevel viere verdt A nevne at hos begge arter var det stØrste 

gjennomsnittlige eggtall i 1934. 

I et storfuglreir som klekte ca. 6. juli 1934 (se ovenfor), var det i tillegg 

til de fire storfuglegg fire egg av orrfugl (fig. 2). Av disse klekte alle unntatt ett 

orrfuglegg. (Hagen 1943.) 

Kiekkingsrestrl~at. - Tabell 3 og 4 gir henholdsvis for lirype og skogsfugl tap 

av egg av ulike Brsaker i IØpet av rugetiden. 

I 1932 ble to orrfuglreir og minst to rypereir forlatt av hØna under rugingen. 

PA et tredje rypereir var hgna muligens drept da den hadde vrert tilbake pa 

reiret etter siste kontroll med varme cgg. Dette år ble forholdsvis mange reir 

funnet pri et meget tidlig stadium av rugingen, og det var i alle tilfelle slike reir 

som ble forlatt. I 1933 og 1934 ble ingen reir forlatt i rugetiden. 

Antall egg som forsvant i reiret i rugetiden var hos lirype meget lite, bare 

ett egg av 356 undersokte (antall forlatte reir er utelatt). Tap-t av dette egg 

kunne ikke tilskrives noen bestemt årsak. Hos orrfugl var eggtapet noe hgiyere: 

11 av 99 egg, alle trolig som resultat av predasjon. Av disse l l egg er det usikkert 

om tre forsvant fØr klekkingen, eller om eggskall eller gjenliggende 

uklekkete egg ble borte etterpå.

Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv storfugl, 4 av orrfugl. - Nest of Capercaillie contaitting 

4 eggs of Capercaillie and 4 eggs oj Black Grouse. 

Fglgende antall egg var uten embryo: hos lirype 10 av 354 (2,8%), orrfugl 

6 av 88 og storfugl 1 av 29. En del kyllinger dØde under rugetiden eller under 

eller like etter klekkingen. Dette gjaldt 22 av 344 for lirype, 5 av 82 hos orrfugl, 

i begge tilfelle 6%. 

En vesentlig del av den pbviste kyllingdØdelighet i reiret fant sted i reir nr. 

12 1932. Etter klekkingen av 8 egg ble seks kyllinger funnet dØde i reiret og to 

like utenfor. 

Av de undersgkte egg ga fØlgende antall opphav til kyllinger som forlot 

reiret: Hos lirype 322 av 356 (909'0), hos orrfugl 77 av 99, hos storfugl 28 av 29. 

Et rypereir funnet etter klekking i 1933 hadde vaert oversvØmmet under et 

uvær. Det hadde vært 9 egg i reiret. Ett av disse la under et tykt lag av reirmateriale 

og var lite ruget. Tre egg var klckket, og 2 av disse kyllingene hadde 

forlatt reiret. Ett egg var uten embryo, fire egg hadde d@ie kyllinger, og en 

dØd kylling ble funnet i reiret. 

Diskusjoti. - Omtrent i de samme Ar ble det i Norge utfØrt lignende undersflkclser 

over lirype i Øyer, Oppland, ved Olstad (1932 a) og i KarlMy, Troms, 

ved Kristoffersen (1937). Lignende arbeider er utf@rt fra 1960 i Tranfly, Troms, 

ved Myrberget (1972). Forskjellige sider ved storfuglens produksjon er unders~kt 

i Vegbrshei, Aust-Agder, av Grasaas (1963, 1971, 1972).

Ifglge Olstad (1927) foregrir i Norge det vesentligste av eggleggingen hos 

lirype fra 21. mai til 20. juni (beregnet med 23 dØgns rugetid). I Setesdalen 

foregikk de fleste iir det meste av eggleggingen noe tidligere. Omtrent samtidig 

med i Setesdalen foregiir ogsb eggleggingen i Kvifjord, Øvre Sirdal, idet Holt 

(1951) angir gjennomsnittlig klekkedato til 18. juni, og der ble det tidligste 

eggkull pribegynt 15. mai. Året 1932, da man hadde forsinket egglegging i 

Setesdalen, startet leggingen i selve snØlØsningsperioden. 

Hos storfugl i VegBrshei starter verpingen 1. mai (Grasaas 1963). For Hiilsingland. 

Sverige, angir Hoglund (1955) at de fleste storfuglegg klekkes 1.-15. 

juni. I det sydlige Finland klekker storfuglen ca. 12. juni, orrfuglen ca. 14. juni 

(Siivonen 1957). I Setcsdalen klekket storfuglen vel en uke tidligere cnn orrfuglen, 

altd en stØrre differanse enn pivist i Finland. Dette har trolig sin Arsak 

i at de fleste undersokte storfuglreir i Setesdalen lii langt lavere i liene enn 

orrfuglreirene, som som regel li i heieomriidene. 

Det piiviste gjennomsnittlige eggtall pr. kull for lirype i Setesdalen er praktisk 

talt det samme som funnet av Olstad (1932 a), Kristoffersen (1937) og 

blyrberget (1972), og som ved de nevnte unders~kelser var ogd i Bygland 

produksjonstapet p% grunn av ubefruktede egg eller kyllinger som dØde f~r, 

under eller etter klekkingen, forholdsvis lite (9%). 

I Setesdalen var antall egg som ble pdelagt eller forsvant under rugetiden, 

meget lite hos lirype (0,5CTo), og langt lavere enn ved andre norske unders~kelser. 

Olstad (op. cit.) fant at 29% av eggene ble Ødelagt eller rØvet, Kristoffersen 

(op. cit.) 19%, og Myrberget (op. cit.) 15CTo. Ikke alle disse undersgkelser 

har imidlertid beregnet dette tap pb samme miite, idet en del forlatte reir 

kan vxre inkludert. 

I Norden oppgis gjennomsnittlig eggtall for orrfugl til ca. 8,3, for storfugl ca. 

7,3 (Hoglund 1955, Siivonen 1957, Grasaas 1963). Hos storfugl i Vegiirshei 

varierte svinnet i reiret fra 11 til 50%, mcns gjennomsnitt for IO-grs perioden 

1953-1962 var 26% (Grasaas 1963, 1970, 1971). For Finland angir Siivonen 

(1952) for totalt eggtap i reiret: Storfugl 6.4-12,2%, orrfugl 5,l-Il,%. Antall 

undersgkte reir av skogsfugl i Setesdalen er imidlertid for lite til A foreta noen 

sammenligning med andre undersØkelser. 

Sentralt i norsk rypeforskning er 3-4 Ars vekslingene i rypebestandene. Dessverre 

mangler dret 1931 i vbr unders~kelsesperiode for lirype, og dette var 

nettopp nedgangdret for smbgnagere. Det er derfor ikkc mulig i% etterprflve i 

dette materiale hypotesen om et samspill mellom smiignagersituasjonen, rovviltet 

og eggtapet hos ryper (se Hagen 1952, Myrberget 1970). Bade hos orrfugl 

og lirype fant vi flest egg i 1934, dvs. det samme br da eggleggingen foregikk 

tidligst. Dette kan antyde at forholdene fØr egglegging har hatt innflytelse 

pii produksjonen (jfr. Siivonen 1957 og Jenkins et d. 1963). 

Kyllingvekst 

De funne vekter av kyllinger av lirype cr presentert av Hagen (1937). Hagen 

beregnet gjennomsnittsvekter for kyllinger veid pi de enkeltc datoer, og satte 

disse i forhold til gjennomsnittlig alder pb kyllingene i terrenget. Han hevdet

lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50 1 Bygland, Aust-Agder 1933 

Fig. 3. Vektflkning hos kyllinger av lirype kontrollert to ganger. Kyllingene er aldersbestemt 

ved h benytte vekstkurvene for Karlsgy (streket kurve, elter Kristoffersen 

1933). Sirkler: fØrste gangs kontroll (fylte sirkler antyder mer enn en kylling). Kryss: 

andre kontroll. Omtcgnct cttcr Holt (1951). - IYeiglrt increase in clricks of Willow 

Grouse controlled t~vice. Dra~vn line: iveiglit rurve front Karls#y, North Norway. 

Circles: first conirol. Crosses: second confrul. 

at disse data «temmelig nær vil gi bestandens veksthasfighet». Enkelte forfattere, 

b1.a. Holt (1951) og Westerskov (1956), har benyttet disse data som 

gjennomsnittsvekter av kyllinger p5 ulike alderstrinn, men dette er ikke korrekt. 

Det er meget vanskelig å fange kyllinger som er eldre enn 3 uker gamle. 

Dette farer til at alt tidlig pi sommeren vil det ikke vært mulig A fange de 

kyllingene som ble klekket farst. Blant kyllinger som er eldre enn 21 dager, 

er det jipenbart lettest A fange de som er svake og underutviklet. Hagen (op. 

cit.) benyttet imidlertid ogsi en del skutte kyllinger, men det gjaldt i alt vesentlig 

sent p*A sommeren. Det gjelder generelt at det er vanskelig for fuglehunder 

d finne meget unge kyllinger, og derfor vil ofte 1-3 dager gamle kyllinger 

bli undcrreprcsentert. I dette matcrialc er de imidlertid snarerc ovcrrepresentert, 

i det det like etter klekkingen i de funne reir ble satset mye pS B finne 

kyllingene. En kompliserende faktor er ogsA at i noen Ar har man en stor 

dedelighet blant kyllingene. Vektdataene presentert av Hagen (op. cit.) er derfor 

neppe hverken representative for individuell vekst eller for ((bestandens 

vekst)). 

PA grunnlag av vekter av en del kyllinger fanget to ganger med flere dagers 

mellomrom. konkluderte Holt (op. cit.) at hans data fra Øvre Sirdal, Vest- 

Agder, var bedre i overensstemmelse med en vekstkurve funnet for KarlsØy av 

Kristoffersen (1933), enn med Hagens data fra Bygland.

Et nzrmere studium av Holts diagrammer (fig. 3) viser at hovedforskjellen 

mellom data fra de to områder ligger i aldersgruppen 14-16 dØgn, men fra 

denne periode er det fra Sirdal data for bare to kyllinger, fra Bygland for fire. 

Materialet er shledes si3 lite at Holts konklusjon m& avvises. Det cr likevel 

mulig at det kan vare forskjellig vekst hos rypekyllinger fra ulike deler av 

Norge, b1.a. p& grunn av ulike miljØforhold, likesi fordi voksne ryper ikke 

oppniir samme vekt ovcr alt i landet (Kloster 1924, Hagen 1942, Myrberget 

er al. 1969). 

Tabell 1. Gjennomsnittlig eggleggingstidspunkt. Ekstremer er satt i parentes. 

- Average dates for the beginning of egg laying. Exrremes in brackets. 

Ar 

(Year) 

Li VW 

(Wi1lo)v Grouse) 

Orrfugl 

(Black Grousel 

Storfugl 

(Capercaillie) 

1929 1915 (1715-1916) 

1930 1915 (1815-2115) 

1932 2515 (21/5-2915) 2115 (1715-25!5) 

1933 1915 (1515-2315) 1415 (121.5-16/51 

1934 1715 (1215-2315) 1315 ( 915-17/5) 515 (5/5-6/5) 

Total 2015 (1215-1916) 1615 ( 915-2515) 

Tabell 2. Antall egg i reir av lirype og skogsfugl. Antall omlagte kull er utelatt. 

- Number of eggs in tlie nests. Presrrmed relaid clirtches are omirred. 

Ar Antall reir Antall egg (Nuntber of eggs) Gjennomsnitt 

(Y earl (No. o/ nests) 5 6 7 8 9 10 11 12 (Meart) 

Li rype 

(~Yillo~v Grouse) 

1929 7 1 1 2 2 1 9.1 

1930 6 1 3 2 9.5 

1932 13 4 4 4 1 9.2 

1933 5 1 2 1 1 9.2 

1934 8 1 1 4 1 1 10.0 

Total 39 2 71211 6 l 9.4 

Orrfugl 

(Black Cirouse) 

1932 5 1 1 1 2 

1933 5 2 2 1 

7.6 

7.4 

1934 5 3 2 8.5 

Total 15 1 2 1 6 5 7.7 

Storfugl 

(Capercaillie) 

1934 4 1 1 1 1

Tabell 3. Tap under rugetiden i reir av lirype. 

- Loss in nesv of ~Villow Grouse ditring incubation. 

1929 1930 1932 1933 1934 Total 

Antall reir 

(No. o/ nesrs) 9 52) 131) 64) 8 41 

Antall egg 

(No. of eggs) 80 46 119 50 80 375 

Forlatt 

(Deserted) 193) 19 

Forsvunnet 

(Disappeared) I I 

Ødelagt av hØna 

(Destroyed by female) 1 1 

Intet embryo 

(No embryo) 6 1 2 1 10 

D~dt embryo 

(Dead embryo) I 3 S I 13 

DØd kylling 

(Dead cttick) 8 1 9 

Levende kyllinger 

(Living chicks) 73 45 86 39 79 322 

Antall kull 

(No. o/ clutches) 9 5 10 5 8 37 

I tillegg 1 reir med I egg og 1 reir med 7 egg forlatt fpr rugingen begynte. 

(In addition t1vo ttests wirlt 1 and 7 eggs respecrively deserled bejore incubation.) 

Derav 1 reir funnet like etter klekking. 

(01 tltese otte nest iound just after Iiatctring.) 

3) 1 hylne kan værc drept. 

(One lemale may liarve been killed.) 

4) Derav 2 reir funnet like etter klekking. 

(01 these t~vo nesis joi~trd just after hatclaing.)

Tabell 4. Tap under rugetiden i reir av skogsfugl. 

- Loss in nests of Black Grouse and Capercai//ie during incubation. 

Orrfugl (Black Grorrse) 

1932 1933 1934 Total 

Storfugl 1934 

(Capercaillie 1934) 

Antall reir 

(No. of nests) 5 5 5 15 6 

Antall egg 

(No. of eggs) 38 37 42 117 42 

Forlatt 

(Deserred) 18 18 13 

Forsvunnet 

(Bisappeared) 8 3 I I 

Ingen embryo 

(No embryo) 1 3 2 6 1 

DØd embryo 

(Dead embryo) 4 4 

Dgd kylling 

(Dead chick) l 1 

Levende kylling 

(Living cliick) 15 25 37 77 28 

Antall kull 

(No. of clulches) 2 4 5 11 4 

REFERERT LITTERATUR 

Fuschlberger, H. 1956: Das Halrnenbucli. - Miinchen - Solln, 700 pp. 

Grasaas, T. 1963: Skogsfuglunders~kelsene i VegBrshci. - Jakt-Fiske-Friluf~sliv 92: 

544-551. 

Grasaas, T. 1971 : Skogfuglunders~kelsene i Vegcrshei. - Jakt-Fiske-Friluftsliv 100: 

338-342. 

Grasaas, T. 1972: Skogfuglunders~kelsene i Vegirdstici 1971. - Jakt-Fiske-Frilutt- 

liv 101: 222-223. 

Hagen, Y. 1935: Omithologiske iakttagelser i Bygland, Setesdal, 1932-34. - Norsk 

Orn. Tids. 4: 71-1 1 1. 

Hagen, Y. 1937: Fjærdraktens utvikling hos lirypen (Lagopus lagopus L.) - Norsk 

Vid.A kad. Oslo. Mat.-nal. 10: 1-90. 

Hagen, Y. 1942: Totalgewichts-Studien bei norwegischen Vogelarten. - Arch. Nor. 

gesclt. B, N.F. 11: 1-132. 

Hagen, Y. 1943: Et rØyrede av usedvanlig art. - Arbok 1942 Direkte Medlenisgruppe 

N.J.F.F.: 48/49. 

Hagen, Y. 1952: Rovluglene og Viftpleien. - Oslo, 603 pp. 

Hartman, L. von, Hilden, O., Linkola, P., Suomalainen, P. & Tenovuo, R. 1962-1972: 

Polijolan Linnut Varikuvin. - Helsinki.

Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett av ryper. - Norges Jeger & Fisker-Forb. Tids. 

75 (8): 19-26, (9-10): 17-29. 

Holt, E. 1951: Rypeundersgkelser. - Norges leger & Fisker-Forb. Tids. 80: 121-132, 

153-161. 

HOglund, N. H. 1955: Kroppstemperatur, aktivitet och foryngring hos tjiidern 

Tetrao rcrogallirs Lin. - Viltrevy 1: 1-87. 

Hgst. P. 1930a: Rypeundersfikclscr p& Sorlandet sommeren 1929. - Norsk Jeger- & 

Fisker.-For. Tids. 59: 223-234, 273-284. 

Hgst, P. 1930b: Unders(lkclser over ryper og skogsfugl pH Sgrlandet sommeren 1930. 

Norsk Jeger- & Fisker.-For. Tids. 59: 493-511. 

Hgst. P. 1938: Forsgk med oppdrctt av ryper. - Norges Jeger- C? 

Fisker-Forb. Tids. 

67: 4-15, 31-43, 137-144. 

Jenkins. D., Watson, A. & Miller, G. R. 1963: Population studies of red grouse, 

Lagopirs lagopirs scotieirs (Lath.) in northcast Scotland. - J. Attirn. Ecol. 32: 

3 17-376. 

Kloster, R. 1924: Russiske ryper; og norske ryper. - Norsk Jeger- & Fisker-For. 

Tids. 53: 100- 1 1 O. 

Kristoffcrscn, S. 1933: Troms6 museums rypeundcrs~kelser i 1931. - Norsk Jeger- 

& Fisker-For. Tids. 62: 1-17, 73-88, 153-161. 216-228. 

Kristoffcrscn, S. 1937: Unde~kelscr over lirypcns forplantningsforhold. - Nytt 

MUR. ~ot. lid. n. 77: 141-194. 

Myrbcrgct, S. 1970: On thc part playcd by predation in short-term variations in the 

population of willow grouse, Logopus lagopirs, in Norway. - Trans. 9. Congr. 

Gante Biol. hfosco~v: 458464. 

Myrbergct, S. 1972: Fluctuations in a North Norwcgian population of willow grousc. 

- Proc. 15. Itit. Orn. Congr.: 107-120. 

Myrbcrgct, S., Aunc, O. A. & Moksncs, A. 1969: Ytre kjgnnsbestemmclse og vekter 

av ryper fra det nordlige Norge vinteren 1966/67. - Medd. Stat. viltunders. 2 

(31): 1-31. 

Myrbergct, S. & Hagen, Y. 1972: Merking av lirype og orrfugl i Sctesdalen i 1929- 

1934. - Sterria 11: 165-170. 

Niethammer, G. 1937-42: Handbuelt der deutsclien Vogelkunde 1-11]. - Leipzig. 

Olstad, 0. 1927: UndersØkclser over lirypens egglegning, rugning og klekning. - 

Norsk Jmger- & Fisker-For. Tids. 56: 1-25. 76-91. 

Olstad. 0. 19328: Undersokelser over lirypens forplantningsforhold. - Medd. Stat. 

viltrrnders. I (1): 1-7 1. 

Olstad. 0. 1932b Lirypebestanden i 1931. - Norsk Jeger- & Fisker-For. Tids. 61: 

1-18, 68-79, 130-139. 

Olsta

Valanne, K. 1966: Iiicubation behaviour and temperature of capercaillie (Terrao 

urogallus) and willow grouse (Lagopus lagopus). (Finsk med engelsk summary.) 

- Suonren Riisfa 19: 3041. 

Westcrskov, K. 1956: Age tletermination and dating cvents in the willow plarmigan. 

- J. Wildl. Mgtnf. 20: 274-279. 

Wildhagen, Aa. 1952: Onr i.ekslingetre i besfonden or smignagere i Norge 1871-1949. 

- Oslo (Stat. viltunders.), 192 pp. 

Witherby, H. F.. Jourdain, F. C. R., Ticehurst, N. F. & Tucker, B. W. 1949: The 

Hattdbook of Brilisli Birds I-V. - London. 

SUMMARY: REPRODUCTION AMONG TETRAONIDAE IN SETESDALEN, 

SOUTH NORWAY. IN 1929-1934 

Data are presented on rcproduction of Willow Grouse, Black Grouse and 

Capcrcaillie, found by field studies by Per HØst and Yngvar Hagen. For the years 

1929 and 1930 wc build only on thc preliminary rcports (Hpst 1930 a & b). 

Egg laying dates are calculated from hatching dates using lengths of incubation 

pcriods of 21, 24 and 26 days, and egg laying intervals of 1, 1% and 1% dnys, for 

Willow Grouse, Black Grouse and Capercaillie respcctitPely. 

Start of egg laying, numhcr of eggs and egg loss are prcsentcd in Tables 1-4. 

We have no data for 1931, however, the year when micro-rodent numbcrs crashed. 

Both Willow Grouse and Black Grouse had earliest egg laying and biggest clutches 

in 1934. Egg laying was delnyed in 1932, a year with a late thaw. 

it is stressed that the data for the increasing weight of Willow Grouse chicks from 

June to September presented by Hagen (1937). do not represent individual growth

GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE 

Kjetil Bevanger 

Under klappfellefangst av smtignagere for Norsk IBP/CT i Sjodaten, Vag&, 

Oppland, ble det den 13. juli 1973 fanget en bliistrupe, Luscinia svecica, ad. 6 

i en av fellene. 

Fuglen var ringmerket med ring fra Helsinki Zoologiske Museum, og var 

merket den 5. september 1971 i Pikku-I-Iuopalahti, Helsinki (Uusimaa), Finland, 

av Yrjo Sihvo. Fuglen var ved merkingen opgitt som l-Ar 8. 

Merkestedet ligger 61.31 N og 8.57 E, mens funnstedet ligger 60.12 N og 

24.54 E. 

Det har vært mye diskusjon anglende viir blbstruprbestand, hvorvidt det er 

grunnlag for A inndele den i en sydnorsk og en nordnorsk populasjon. 

Den sydnorske bestanden er av enkelte utskilt som egen rase, Luscinia 

svecica gaetkei Kleinschmidt. Lundevall, som har undersgkt skinnsamlingen av 

bliistruper ved Zoologisk Museum i Oslo, hevder at han ved fargeulikheter i 

fjrerdrakten amycket val kunde avgora om bliihakarna i Oslo-samlingen tillhorde 

den sydliga eller den nordliga populationen». 

Det er antatt (Haftorn, S. 1971: Norges Fugler) at individer fra den sydnorske 

populasjonen har et sydgdende trekk, mens de fra den nordnorske 

trolig har et Østlig trekk. 

Hvis en gdr ut fra en sydlig og nordlig blAstrupepopulasjon i Norge er det 

naturlig ti anta at det individet som ble fanget i Sjodalen tilhplrer den sydnorske 

populasjonen. 

Dette ringmerkingsgjenfunnet kan tyde pii at individer fra den sydnorske 

populasjonen også har et Østlig trekk. 

Hicirng fra Norsk IBP/CT Jotunheimcn. 

ABSTRACT: RECAPTURE OF RINGED BLUETHROAT 

On 13th July, 1973, while trapping small mammals for the Norwegian IBP 

section CT in Jotunheimcn, an ad. 8 Blucthroat. Luscinia sr~ecica. wiu taken in one 

of the traps. The bird had bcen ringcd on 5th Septcmber 1971 in Finland. 

Tlic ringing locality lies at 61' 36' N and 8' 57' E, and the place of capturc at 

60' 12' N and 24' 54' E. 

If therc are a southcrn and a northcrn Blucthroat populstion in Norway, thcrc are 

rcnsons to believc that the captured bird is from thc southern population. This may 

indicate that birds from the southcrn population also migrate castwards, not only 

soutliwards as generally supposcd. 

Author's address: 

Univcrsitetci i Trondhcim 

Zoologisk inst., Rosenborg 

N-7000 Trondheim, Norway.

VÅTMARKSFUGL I 0VRE DIVIDAL NASJONALPARK 

Anders Klemersen, Johan Andersen. S~ren Ervig og Jens Kirkeby 

Denne artikkelen gir en oversikt over fuglefaunaen i visse vhtmarksomrtider 

i Øvre Dividal nasjonalpark, slik den ble observert 28. juni-l. juli 1969 i 

Skaktardalen (J.A., S.E., A.K. og J.K.), 3.-5. juli 1971 ogsti i Skaktardalen 

(A.K.)og 20.-24. juni 1972 iHavgavuobmi og omridet rundt Julusjavri(A.K.). 

Bidrag til unders~kelsene er gitt av NAVF (1969), TromsØ Museum (1969) 

og MiljØverndepartementet (1972). 

OmrOtiebeskrivelse. Dividalen med nasjonalparkomrhdet er beskrevet b1.a. av 

FjØrtoft (1963) og Bruseth (1969), og neste bind i serien Norges Nasjonalparker 

vil omhandle Dividalen. I denne sammenheng gis derfor bara kortfattede bcskrivelser 

av de omrider som ble undersØkt, med henvisning til kartblad 1632 

111 Julusvarri (serie M 711). Alle navn brukes i henhold til dette kartet, for 

innsjger uten navn brukes hØyden over havet som identifikasjon. 

Skaktardalen er en sidedal mot Øst i hoveddalføret i Dividalen. Over tregrensen 

er den en slak dal som vider seg ut innover. I denne indre, flatlendte 

delen besttir landskapet av tØrre morenerygger og -hauger, avvekslende med 

vAtmarksomrAder med myr, pytter, tjern og mindre innsjger, biide langs selve 

SkaktarjBkka og i mindre sidevassdrag. Tildels hØyt vierkratt gror langs elver 

og bekker, ellers er myrene Ppne, med varierende vegetasjon og vanninnhold. 

En finner biide faste torvmyrer og starrenger med fritt overflatevann. RØye er 

den vanlige fiskearten, men ogsl lake forekommer. Dammer og tjern i myrene 

er oftest fisketomme. I slike lokaliteter finnes pi ettersommeren store mengder 

av det dr~yt centimeter lange, arktiske krepsdyret Polyarremia forcipata. Et 

ca. W km2 stort omride NV for vann 694 og SV og S for Ravdujakka- 

Skaktarjakka (kartref. 620220) er spesielt rikt og variert, med morenehauger, 

forskjellig type myr og sump og mange vannansamlinger av varierende stØrrelse. 

Julusjtikka er en sideelv til Divielva lenger opp i dalcn. Julusjavri (776) og 

vann 796 litt over en km lenger S, ligger og& over skoggrensen. Begge sjØene 

er svært grunne, og er omgitt av vierkratt og en del lpen myr, men terrenget 

gPr relativt fort over i tØrt lende. SjØene er antagelig fisketomme. Store mengder 

av marflo, Gammarus lacusrris, ble observert langs strendene. 

Havgavuobmi er en bred dal innerst i nasjonalparken, inn mot svenskegrensen. 

Innerst i dennc dalen ligger Havgajavri og andre, mindre innsjqer. 

OmrAdet har og& en stor myr, Rhggastatjæggi, og en del tjern og dammer. 

Delvis bjØrkebevokste morenerygger ligger innimellom sjgene. Gjedde er antagelig 

eneste fiskeart i omrtidet. 

Metode. Hensikten med arbeidet var h f% en foreløpig oversikt over fuglesamfunnene 

i de tre omrtidene. Dette ble gjort ved at omrhdene ble ghtt over 


35

med dekning av ulike typer lokaliteter, og antall observerte fugl notert. Vanlige 

feltkikkerter ble brukt til observasjonene. 

I 1969 ble det indre, spesielt varierte omridet i Skaktardalen (her kalt 

Skaktardalsmyra) flatetaksert. Fire observatører i bredden og innen god hgireavstand 

gikk myra opp og ned i brede striper. Bestemmelser, observasjoner og 

tellingcr ble diskutert, og dobbeltobservasjoner ble sØkt unngbtt. En mann 

noterte. Takseringen ble foretatt 28. juni i tiden 17.30-20.30 og 29. juni fm kl. 

15 til 18. 1 1971 ble dette omrrldet ghtt over av en mann i en stripe midt over 

omradet. 

I denne artikkelen betegner Skaktardalen selve vassdraget fra hekken fra 

Galgutjavrit i V og til like 0 for vann 694 i 0, med våtmark og de nrermeste 

tØrre omrrldcr langs vassdragets sondre bredd. Omridet Julusjavri omfatter 

selve Julusjavri og vann 796 med nrrrmeste omgivelser, samt strekningen imellom. 

Området Havgavuobmi omfatter Havgajavri langs N0-bredden, Rbggastatjrcggi 

og oniridct NV-ovcr til forbi Ilærgejrlkka. 

For reir vi kom over i 1969, ble data som beliggenhet, vegetasjon, skjul. 

utvikling av dunkrans, reirmateriale 0.1. notert. Stg)rste lengde og bredde p& 

egg ble mrllt med skyvelær, og rugingsgradcn ble miilt ved vannprøving. 

Resirliarer. 'Tabell 1 gir en sjekkliste for de tre omrbdene. Totalt er registrert 

49 arter, hvorav 45 i Skaktardalen. 15 ved Julusjavri og 29 i Havgavuobmi. 

Dominansen ligger prl ender med 12 arter og vadere med 15 arter. Det er ogsh 

registrert 14 arter spurvefugl. For Øvrig omfatter registreringene smblom, to 

rovfuglarter. lirype, fjelljo og to miikearter. 248 fugl fordelt p3 28 arter ble 

tellet ved takseringen p& Skaktardalsmyra (tabell 2). Av disse var 33 registreringer 

av fem andearter og 146 av 8 arter vadere. I 1971 ble det registrert 

en andeart og fire vaderarter til. 

Ett par smcilom ble sett i et fisketomt tjern i Skaktardalsmyra i 1969. Avstanden 

til vann med fisk var kort. Fuglene viste reiratferd, men reir ble ikke 

funnet. Det vir imidlertid flere torver vi ikke niidde ut pb. For Øvrig ble det 

ikke sett lom, lieller ikke pii denne lokaliteten i 1971. 

En stokkand 6 ble sett en gang i 1971 i kanten av Skaktardalsmyra. 

Krikkand forekom vanligst p& Skaktardalsmyra, men ble ogsSi registrert en 

gang langs selve vassdraget i 1969 og en gang i Havgavuobmi (vann 264). 

Brirnnakke ble ikke registrert andre steder enn i Skaktardalsmyra i 1971. Av 

srjerrand ble ett par sett ved flere anledninger ved vann 624 i Havgavuobmi. 

Toppand forekom relativt tanlig bhde iskiktardalenog i Havgavuobmi i tjern 

og sjocr. Vanligst var den i Havgavuobmi, hvor det ble sett opp til seks fugl 

samtidig. Det regnes med minst to par på 624 og minst ett par p& 625. Bergand 

forekom i alle tre omrAdenc og var sammen med havelle den vanligste andearten. 

I 1971 ble det notert 3 par og 5 $ $ på tur innover langs Skaktarjilkka, 

i Havgavuobmi ett par pi 608, opptil to par på 624, og to par bAde pSi 796 og 

Julusjavri.

Tabell I. Sjekkliste over observerte arter i 1969 og 1971 (Skaktardalen) og 

1972 (Julusjavri og Havgavuobmi). - Clteck list of observed species. 

Smlilom, Gavia stellata 

Stokkand, Anus plaryrlipnclios 

Krikkand, Anus crecca 

Brunnakke, Anas penelope 

Stjertand, Anas acura 

Toppand, Aythya fuligitla 

Bcrgand, A ythya marila 

Svartand. Melanirta nigra 

SjØorre, Melanitta fusca 

Havelle, Clangitla hyemalis 

Kvinand, Bucephala clangula 

Siland, Mergus serrator 

Laksand, Mergits merganser 

Fjellvåk, Buteo lagopus 

KongeØrn, Aqitila chrysaetos 

Lirype, Lagopits lagopus 

Sandlo, Charadriits hiaticitla 

Boltit, Eudromias morinellus 

Heilo, Plitvialis apricaria 

Temmincksnipe, Calidris temniinckii 

Myrsnipe, Calidris alpina 

Brushane, Philoniachus pugnax 

Sotsnipe, Tringa erythropus 

RØdstilk, Tringa rotanus 

Grpnstilk, Tringa glareola 

Strandsnipe, Tringa hypoleucos 

Smhspove, Numenius pkaeopus 

Enkeltbekkasin, Gallinago gdlinago 

Dobbeltbekkasin, Gaiiina~o media 

Kvartbekkasin, Lymnocryptes rninimits 

SvØmmesnipe, Plialaropics lobants 

Fjelljo, Stercorarius longicaudus 

Grhmhkc, Larus argentatus 

Fiskemåke, Larus canus 

Rodnebbterne, Sterna paradisaea 

Heipiplerke, Anthits pratensis 

Lapp-piplerke, Anthus cervinus 

Gulerle, Motacilla flava 

Ravn, Corvits corax 

Sivsanger, Acrocephalus schoenobaenits 

Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi

Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi 

LØvsanger, Phylloscopus ~rochilus X X 

Steinskvett, Oenanthe oenanthe X X 

Blfistrupe, Luscir~ia svecica X X X 

Griitrost, Turdus pilaris 

X 

RØdvingetrost, Turdus iliacus X X 

Bjørkefink, Fringilla montifringilla X X 

Griisisik, Acanihis flammea X X 

Sivspurv, Emberiza schoeniclus 

X 

Lappspurv, Calcariirs lapponiciis X X X 

Svartand ble barc sett en gang i Havgavuobmi, en $2 ph 624. SjQorren var 

langt vanligere, men ble ikke notert i Skaktardalen. Det ble flere ganger sett 

to par biidc pii 624 og 625, de kan ha vrert d- samme fuglene. Og& ph Julusjavri 

var det to par. 

Havelle forekom vanlig i alle tre områdene, helst i innsjoer. I 1971 ble det 

sett 8 langs Skaktarjåkku, og i Havgavuobmi var registreringene opptil 6 pfi 

624 og 8 pii Havgajavri. PA 796 l5 det to par og en $2, og p& Julusjavri ogdi 

flere individer. 

En kvinand 9 ble sett over Skaktardalsmyra i 1969. 

Biide siland og laksand ble registrert i elvc-lombolaer eller sj@er hvor det var 

fisk. I 1969 18 det tre 6" 6" og en $2 av laksand og et par siland i Skaktarjikka. 

PA vann 625 i Havgavuobmi ble det sett to $29 av laksand, og en ubestemt fiskand 

ble registrert pii Havgajavri. 

Sandlo forekom langs Skaktarjiikka pii egnede lokaliteter med tØrre grus- og 

sandstrender. Ett par boltit ble registrert ph flyene syd for vann 796. Heilo var 

karakterfugl pii tgrre, hpne lokaliteter i alle omriidene. Temmincksnipe forekom 

ogs8 vanlig, s~rlig foretrakk den morenerygger mot viitmark. Et reir 

med fire egg (hvorav et dverg-egg) ble funnet ved Havgajavri 22. juni 1972. 

Myrsnipe ble registrert barc på Skaktardalsmyra. BrushQns var vanlige ph grasmyrlokaliteter 

i alle tre omridene. Foruten ph Skaktardalsmyra var de ogsii 

tallrike ved Julusjavri. En sotsnipe ble sett og hort i Skaktardalsmyn i 1971. 

Rbrlstilk forekom relativt vanlig i alle omriidene, mens gronnstilk bare ble 

registrert ph Skaktardalsmyra i 1969. Snandsnipe var ikke vanlig, men forekom 

ved Skaktarjhkka og ved vann 608 i Havgavuobmi. SmOspove ble hØrt en 

gang, Ost for Skaktardalsmyra og Ravdujåkka. Enkeltbekkmin var ikke uvanlig 

pil Skaktardalsmyra, og ble ogsfi hØrt spillende i Havgavuobmi. En bekkasin 

som ble skrenit opp p& Skaktardalsmyra 5. juli 1971, ble registrert som dobbelrbekkasin 

ved hjelp av de vanlige feltkjennetegn som skiller den fra enkeltbekkasin. 

En slik observasjon i oppflukt kan imidlertid ikke regnes som sikker 

uten stØrrc erfaring i,& skille de to artene. En kvartbekkasin ble skremt opp 

senere samme dag, og litt senere ble den ogsh hØrt spille.

Tabell 2. Flatetaksering (1969) og en linjetransekt (1971) pA Skaktardalsmyra. 

- Area count (1969) at~d one line rransecr counr (1971) on Skaktardalsmyra. 

Antall individer 

(Number of individuals) 

1969 1971 

Smiilom, G. stellara 2 - 

Krikkand, A. crecca I l 2 

Brunnakke, A. penelope - 3 

Toppand, A. firligula 2 v 

Bergand, A. marila 16 5 

Havelle. C. hyemalis 3 7 

Kvinand, B. clangula 1 

Lirype, L. lagopus 1 - 

Sandlo, C. hiaricula 1 - 

Heilo, P. apricaria 8 - 

Temmincksnipe, C. remminckii - 1 

Myrsnipe, C. alpina 1 1 

Brushane, P. pugnax 48 5 

Sotsnipe, T. eryrhropus 1 

Rødstilk, T. toranus 4 1 

GrØnnstilk, T. glareola 3 

Enkeltbekkasin, G. gallinago 6 3 

Dobbeltbekkasin, G. media 1 

Kvartbekkasin, L. minimus - 1 

SvØmmesnipe, P. lobarus 75 I l 

Fjelljo, S. longicaudus I k 

Fiskemiike, L. canus 2 X 

RØdnebbterne, S. paradisaea 2 X 

Heipiplerke, A. prarensis 9 X 

Lapppiplerke, A. cervinics 4 X 

Gulerle, M. flava 1 - 

Sivsanger, A. schoenobaenus 1 

Lovsanger, P. rrochilus 9 X 

Bliistrupe, L. svecica 6 - 

Griitrost, T. pilaris 4 - 

RØdvingetrost, T. iliacus 1 X 

BjØrkefink, F. monrifringilla 5 - 

Griisisik, A. flammea - X 

Sivspurv, E. sclioeniclus - X 

Lappspurv, C. lapponicics 2 1 X

Sv~mrnesnipa var karakterfuglen framfor andre i Skaktardalsmyra. Den 

forekom pii alle tjern og dammer, hvor den b1.a. spiste fjrermygg som Ih ph 

overflaten. Bade ved Julusjavri og vann 796 var den lik$ledzs tallrik. Et reir 

med to egg ble funnet ved Julusjavri 23. juni 1972. 1 Havgavuobmi ble den ikke 

sett på noen av innsjØene. men derimot var det 5-6 individer i dammer p& 

myra Riiggastatjæggi. 

Fjelljo ble sett i alle tre omdidene. De holdt seg pa lokaliteter med morene- 

Iiaugcr og -rygger. I ytre Skaktardal opp mot Galgujavrit var det to eller tre 

par hiide i 1969 og i 1971, og i indre delen var det minst fir~ par i 1969, og 

minst ett par i 1971. 1 Wavgivuobmi var det minst tre par i 1972, det ble sett 

to par på vei mot vann 796, og ved Julusjavri var det ett par. 

En iing gr6mcike ble registrert i Skaktardalsmyra i 1969. Fiskemcike forekom 

spredt i alle tre onirådcne. Likesa var det terner hele vzien. De gangene 

artsbestemnielse var miilig, var det rodnebbterne. Reir ble funnet ved Skaktardalsmyra 

3. jiili 1971 (to egg), og ved Julusjavri viste en fugl typisk reiratferd. 

I Havgajavri var det terner flere steder, og pii smk holmer nord i 

vannet ble det fru land registrert en liten koloni pA 3-5 par. Antagelig var det 

en liknende koloni i sgrcnden. 

Lappspirrv og lieipiplerke var karakterfuglene av småfugl, men ogsi steinskvett 

og blristrrrpe var vanlige. Lapp-piplerke forekom ved noen tgrrere partier 

ute i Skaktardalsmyra. Gulerle ble også registrert i viitmarkslokaliteter. De 

gvrige spurvefuglcnc var ikke vanlige, og ble for det meste registrert i boye 

vierkratt vcd Skaktardalsmyra og i den glisne bjØrkeskogen i Havgavuobmi. 

Egg-målene i tab. 3 faller innenfor de variasjonsgrensene som oppgis i 

Haftorii (1971), både hvor det refereres til norsk materiale (brushane, lappspiirv) 

og hvor milene cr tatt fri utenlandske kilder (bergand). 

Av de tre bergaiidreirene ble to funnet i vierkratt, det ene ved Skaktardalsmyra 

ca. 2 m fra Skaktarjkkka, og det andre ved innlqpsbekken til vann 694 

syd for Skaktardiilsmyra, ca. 3 m fra hekken og ca. 150 m fra vannet. Begge 

19 pii tprr, fast mark uten særlig undervegetasjon og var dhrlig skjult pS nært 

hold. Det tredje lii i kanten av en liten dam et par meter fra et stØrre tjern i 

Skaktardalsmyra. Reiret lå godt skjult i starrvegetasjon og p& fast grunn. 

Eggene ble vannprovet i to av reirene og sank vannrett. Dunkransen var bra 

utviklet i to reir, nien ikke fullstendig i det tredje. Det ble talt 8 egg to dager 

p& rad i det ene rciret. Disse observasjonene tyder på at kullene nettopp var 

fullagte og rugingen sii vidt begynt. Dette gir dato for start p& eggleggingen 

pk ca. 20. juni, fullagt kull i slutten av juni og klekking ca. 15. juli. 

Brushanereiret li i lialvvått lende, skjult i starr. litt dvergbjØrk og molteplanter, 

ved samme dam som bergandreiret ovenfor, ca. 15 m fra. Eggene flØt 

ved v~nnproving, de har da antagelig vmt riiget i ca. to uker, noe som gir en 

anslitt tid for legging av forste egg en gang i perioden 10.-15. juni. 

Lappspurvreircne la i fuktig eller tØrt lende med glissen, lav vier eller 

dvergbjgrk, og kort undervegetasjon. Reirene l& halvt skjult enten under en 

riskvist eller en stein. RcirskAlenc var 5-6 cm i indre diameter og 4-5 cm dype,

Art, 

Cpccies 

Bcrgand 

A.marila 

t 

Brushane 

P. puqnax 

Lappspurv 

C.laoponicus 

II 

,I 

Dato, 

Date 

29/6 

30/6 

30/C 

30/6 

30/6 

30/6 

30/6 

30/6 

Eggtall 

Eqq nunber 

B 

B 

B 

9 

4 

6 

6 

6 

Eggnål mm 

Ilcasurrrrcnts nm 

64.5x42.0 65.2x43.0 65.4x42.5 

G2.0x43.9 64.2x43.0 64.3x41.2 

65.4x43.0 

65.0x43.0 

62.7x43.8 60.7x44.2 59.9x43.4 

60.1x43.2 GO.Gx45.0 60.1x43.7 

62.3x44.2 

61.6x43.2 

62.3x42.9 62.1x43.0 62.0x44.1 

63.8x44.0 63.6x43.5 62.7x44.2 

62.3x44.1 64.4x44.0 62.6x43.2 

42.5x29.3 

41.2x29.B 

40.0x29.1 

42.1x29.5 

22.0x15.7 22.Bx15.6 22.5x15.4 

23.2x15.5 22.4x15.5 22.2x15.3 

19.3x15.2 19.0x14.7 18.6x14.9 

10.1~14.6 19.1x15.0 17.bx14.2 

21.1x15.0 21.9x15.5 21.4x15.0 

21.6x14.9 21.2x15.4 20.0x14.6 

Tabell 3. Eggdata for bergand, brushane og lappspurv, Skaktardalen 1969. - 

Egg data /or Scaup, Ruff and Lapland Bitnting, Skaktardalen 1969. 

og torre stri3 var hovedmaterialet. Utforingen av skhla var i alle tre reirene 

gjort med for det meste hvite rypefjxr. Kullene var antagelig fullagte, og 

eggleggingen antas å ha begynt omtrent midt i juni. 

Diskusjon. Resultatene viser at Dividalen nasjonalpark har et rikt fugleliv i 

våimarksomrider. Av de 12 norske andeartene som hekker ved ferskvann, og 

som oppgis som vanlige rugefugler av Haftorn (1971), ble alle registrert. En 

tilsvarende opptelling gir l I av 14 arter for vadere, om en ikke tar med de som 

normalt bare hekker i skog eller lavland. Dessuten ble tre av de fire artene som 

regnes som fåtallige i Norge, pkvist. 

De tallt.ike svØmmesnipene utnyttet iipenbart produksjonen av fjærmygg 

som mat. Ogsh andre insekter produsert i vann blir antagelig utnyttet, både av 

sv@mmesnipe og andre arter, også til foring av unger. Her kan det være betydningsfullt 

at mange dammer og til dels sierre tjern og vann er fisketomme, 

slik at mer av insektproduksjonen kommer fuglebcstandenc til gode. Viktige 

er antagelig ogsh de tette bestandene av marflo, og kanskje ogsi P. forcipara. 

i hvert fall for en del av fugleartene. 

Direkte sammenlikninger mellom de tre omrhdene som ble undersgkt, er 

vanskelig ii gjgre, i fØrste rekke fordi fcltinnsatsen varierer for mye, men ogsii 

fordi naturforholdene er noe forskjellige i de tre omriidene.

Derimot gir unders~kelsene et inntrykk av hvilken type fuglesamfunn som 

finnes i vAtmarksomrAder i Dividalen. Som de fleste andre organismesamfunn 

er dette bygget opp av et relativt lite antall artsbestander som er tallrike, og 

dermed utgjØr hoveddelen av individmengden. For viitmarksfugl i Dividalen 

vil dette, med noe variasjon, vaere bestander av krikkand, toppand, bergand, 

sjØorre, havelle, fiskand, brushane, enkeltbekkasin, svflmrnesnipe, fiskemake 

og rØdnebbterne. 

SCMMARY: ON BIRDS OF ØVRE DIVIDAL NATIONAL PARK, N. NORWAY 

Wetland bird communities of Øvre Dividal National Park hold all common, inland 

breeding ducks of Norway and nearly all waders & phalaropes. Main populations 

were of Teal, Tufted Duck, Scaup, Velvet Scoter, Long-tailed Duck, Goosander, Ruff, 

Snipe, Red-necked Phalarope, Common Gull and Arctic Tern. 

LITTERATUR 

Bruscth, R. 1969: Øvre Dividal. Norsk Turislf. Arb. 1969, 36-47. 

Fjprtoft, K. 1963: I Dividalen. Ibid. 1963, 38-47. 

Haftorn, S. 1971: Norges Firgler. Oslo (Universitetsforlaget). 862 s.

OM BASTARDERING MELLOM RYPE OG ORRFUGL 

og om nytt funn av rype-orre (Lagopus sp. x Lyrurus terrix) 

i MerAker, Nord-TrØndelag, i desember 1972 

Sigmund Haldis 

Innledning. 

I hgnsefuglenes orden, Galliformes, representerer skogshØnsene, Terraonidae, 

en karakteristisk samlet enhet for hele den nordlige halvkule. Av slektene 

innen denne familien er vel orrfugl-slekten, L-vrurus, den som ubetinget frembyr 

stØrst interesse. Ikke bare rent morfologisk betraktet ved h besitte en nær 

wgt fenomenal disposisjon for individuelle fargevariasjoner, men ogsh psykisk 

sett, i det vel neppe noen andre viltlevende fugler sh hyppig parer seg med 

andre arter, eller i hvert fall er overfØrt henholdsvis far- og morsskapet til SA 

mange forskjellige bastarder. 

((Niistan alla honsfiiglar som leva i mtinggifte iiro benagna att para sig med 

frlmmande arter, men heri ofvergilr orrtuppen dem alla,)) skriver i 1858 Sven 

Nilsson i sin berømte ((Skandinavisk Fauna». Og der er da heller ikke mange 

hpnsefugl-arter i orrfuglens nærmeste omgivelser som ikke ogsil er «besvogret» 

med den: fjellrype, lirype, jerpe, rØy, grouse og fasan, ja til og med tam-hØne og 

kalkun, sii kommer de nAr denne skogenes blilglinsende Don Juan kogler 

(Schaanning 1923). I alt er det kjent 13 hybrid-former der orrfuglen Lyrurus 

tetrix er innblandet (Schaanning, ibid.). 

Kopulasjonen orrfugl x lirype Logopus lagopus eller orrfugl x fjellrype 

Lagopits murirs gir som produkt henholdsvis lirype-orre/fjellrype-orre. Det kan 

imidlertid være vanskelig h avgjØre hvilken rypeart som har deltatt i kopulasjonen, 

og i slike tilfeller sammenfattes begge produkt i fellesbetegnelsen rypeorre, 

altsa med opphav Lagopus sp. x Lyrurits retrix. 

Bastardering rype x orrfugl - kort historikk. 

I ((Topographisk Journal for Norge» 1795, hefte 14, pag. 50, beskrives rypeorren 

for fgrste gang. Det er Chr. Sommerfelt som der bla. gir en ganske 

fyldig beskrivelse av to fugler - fra Eidsvold og Biri -«som synes at være en 

Blanding af Aarfugl og Rype)). 

Den allsidige og foretaksomme biskop J. E. Gunnerus i Trondheim var 

imidlertid mange hr tidligere klar over rype-orrens eksistcns, og i et brev til 

C. v. Linn6 datert 18. januar 1769 omtaler han denne hybridform, samtidig 

som han fremholder dens bastardopprinnelse fra rype x orrhane (L. A. Jagerskiold 

och G. Kolthoff i ((Nordens Filglar», iflg. Schaanning 1923). 

Gunnerus syn pa rype-orrens opprinnelse ble offisielt fremsatt i 1808 (((Kngl. 

Vet. Akad. Handlingen, pag. 196) og ble stØttet av en rekke av datidens og 

senere forskere, vesentlig med stptte i det faktum at de fleste oppstgkte rypeorrer 

s~kte tilflukt i trær, samt at rypehØner var iakttatt p& orreleiken. 


43

Dette siste punkt talte jo sterkt for Gunnerus' syn, mens det fØrsl anforte - 

etter mitt skjpnn - matte betraktes som verdilost i den forbindelse. Szi vidt jeg 

kan se, mb rype-orren antas like meget disponert for innslag i trer, uansett 

hvilket kjgnn p3 Lyrurus-siden som mitte vare dens opphav. 

Si, en del iir senere, ble den motsatte teori fremsatt. Det var S. Chr. Sommerfelt 

(sgnn av tidligere nevnte)som beskrev en fugl i sommerdrakt fra Toten 

i Oppland. Her tillegges orrhdnen morsskaprt. Denne teori som Sommerfelt 

fremsatte i 1823, ble senere forsvart av R. Collett i en rekke avhandlinger, uten 

at noe egentlig bevis kan sies A vere fremlagt. 

Forst i 1902, da G. Kolthoff under et mote i Uppsala avga en meddelelse om 

at 4 unge rypc-orrer som var iikttatt sammen med en orrhØne under hele oppvekstperioden, 

var skutt i Piteii i Nord-Sverige, kunne bevis sies A foreligge. 

Og i 1904 slo SA iflg. Schaanning (1923) E. Lonnberg uden siste spiker» i 

denne teori ved å offentliggjøre samtlige detaljer omkring Piteii-funnet, med 

draktbcskrivelser og fotos (((Svenska Jiigareforbundets Tidsskr.)) 1904, pag. 47). 

Noen iir senere, i 1917, falt det i samme Lonnbergs lodd ogsa ii bevise det 

motsatte, sammen med intendanten Behm ved Skansen i Stockholm. Bchm 

plasserte nemlig en lirypehone og en orrhane i samme bur. og i Igpet av tre iir 

- 1916, -17 og -18 - si like mange kull ph 7 unger dagens lys (((Svenska 

Jiigareforbundets Tidssk.)) 1917, pag. 1-2, samt i ((Fauna och Flora)) 1918, 

pag. 162-1 65). 

Dermed var bAde orrhane- og orrligneteorien bevist. Siiledes ble det helt 

klart at det forekommer 2 typer lirypr-orrer, med forskjellig opprinnelse, 

a) Lyricrtrs rerrix 3 x Lagoptcs lagoptcs 9 og b) Lagopiis lagopus x 

Lyricrus rerrix 9. 

Schaanning (1923) nevner et antall av ca. 120 lirype-orrer kjent fra Skandinavia, 

Finland og Russland, hvorav vel halvparten fra Norge, og hevder at det 

omtrent iirlig piivises et og annet individ hos oss. Fra Ryfylke- og Telemarktraktene 

i sØr og til Ballangen og Lyngen i nord, er de fleste landsdelers subalpine 

strok representert med sine funn. R. Collett oppgir ca. 50 ekspl., derav 

8 99, fra vårt liind (((Kristiania Videriskapssclskaps Forhand.)) 1905, nr. 11). 

Kjennskapet til fjellrype-orrens forekomst bygger pzi et særd~les spinkelt 

materiale. Iflg. Schaanning (1923) er kun 2 ekspl. kjent, og begge fra Norge. 

Det er cn 3 fanget i Mo i Rana, Nordland, iiltimo mars 1896 og innsendt til 

Bergens Museuiii (((Bergens Museums Aarbogn 1897 nr. 7. og senere avbildet 

i ((Nordens FBglar)) 1917). Det andre individet cr trolig ogsii en 9, fra Hjelmeland 

i Rogaland 12. november 1916. Denne fuglen finnes oppbevart i Stavanger 

Museum (({Stavanger h.Iuseums Årsheites 1918-19). Merk: Oppgitt funndato 

for dette individ i tekst til fargepl. 11 nr. 3 til art. ((Orre-typer)) i ((Norsk 

Ornith. Tidsskrift)) 1920-21, er gal. 

Nyere litteratur er sparsom med meddelelser vedrdrende våre ville hØnsefuglers 

hastardering, men fastslår at krysning mellom orrfugl og storfugl 

Tetrao irro~allus, er forholdsvis vanlig (Haftorn 1971). Disse dkalte rakkel- 

hØns, som er resultat av kombinasjonen Lyrurtrs ~efrix 8 x Terrao urogallics 9 

kan vrcre fruktbare (Haftorn, ibid.). Et nyere funn av en rakkelhane fra Helge-

land er omtalt av Haldås (1968). Denne hybrid-form er sannsynligvis den hyp 

pigst forekommende blant vare skogshøns. 

Hva bastardering med rypers delaktighet angår, synes nyere norsk ornitologisk 

litteratur B ha lite eller intet i berette. Haftorn (1971) nevner at lirypen 

((krysser seg forlioldsvis ofte med orrfugl», og at fjellrypm «kan» krysse seg 

med orrfugl. Ingen konkrete funn er omtalt, og det er mulig Haftorn refererer 

til eldre opptegnelser. 

Rype-orre i MerAker 1972. 

Fra viltstellkonsulent Hans I. Lund-Tangen ved Meraker Brug i MerAker, 

mottok jeg 18. januar 1973 en bastard hØnsefiigl for preparering og montering. 

Fuglen - en rype-orre - er oppgitt skutt ca. 10. desember 1972 i Vægterhaugene 

i Meriiker, Nord-TrØndelag, av Assle WahlstrØm, adr. 7533 KopperA. 

Fuglen holdt til i bjerkeskogen Øverst niot fjellet og var alene (Lund-Tangen 

i brev). 

Lund-'rangen var selv av den formening at fuglen var en rype-orre og jeg 

kunne hare bekrefte dette ved mottakelsen. Eksemplaret var en 6 og ble 

bestemt til fullvoksent.yngre individ. Fuglen var dypfryst ved forsendelsen men 

opptint ved mottakelsen, og ga da fdlgende data: 

Totallengde: 

500 mm 

Vingelengde: 

238 mm 

Halelengde: 

167 mm 

Nebb: lengde fra neseborene: 14 mm 

hØyde ved roten: 14 mm 

farge: mdrkebrunt til svart 

Klør: 

brune 

Iris: 

mdrkebrun 

Vekt: 

1072 g 

Fjærdrakten: Panne og isse mcd gråsvart vatring med islett av brunt. Nakke 

og bakhals til ryggen med fin grhvatring som danner en markert grense mot 

halssidene som er droplet i svart-hvitt. Hodets sider fra nebbroten nærmest 

svart over dredekkfjrcrene mot nakken. I Øyesonen en bred hvit stripe bak mot 

halssidens dropling. Strupens rent hvite farge, isprengt noen svarte fjær Øverst, 

brer seg ph sidene opp mot Øret. Halsen forøvrig i svart-hvitt som giir over i 

rent hvitt p& brystet, mens huken er droplet i svart-hvitt. Sidene av kroomriidet 

nærmest svarte, likeså kroppssidene med et mØrkt parti. Rygg og vingeoversider 

i grått, brunt og svart, med meget tydelige (hvite) fjxrbremmer pi armsvingfjærene. 

Overgump gravatret med islett av brunt. Undergump og undre 

haledekkfjær hvite. Styrefjrer svarte og kantet med hvitt i spissen. Dette tydeligst 

p& de midterste, maks. 5 mm. Halen fordvrig svakt kloftet. Bena i sin 

fulle lengde rent hvite, bortsett fra grcibrun over- og ytterside av tars. Kun 

halvparten av tærnes lengde befjxret, resten, tit mot kldrne, naken (fig. 1).

Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, Nord-Trgndelag, 10. desember 1972 (montert). 

Fotos: S. Hnldh. 

Morfologiske trekk. 

NAr ulike fuglearter parer seg med hverandre, anses i alminnelighet avkommet 

A vrere sterilt. For rakkelhgnsenes vedkommende kan, som allerede nevnt, 

disse være forplantningsdyktige, og krysning mellom rakkelhane og rØy er 

kjent (Holt 1958). Generelt gjelder dog fremdeles den lov at seksuell forbindelse 

mellom gode arter ikke gir forplantningsdyktig avkom. Dette er selvsagt 

av stgrste betydning, idet forutsetningen for at artene skal holdes rene, ligger 

heri. Imidlertid, kan rakkelhØns være produktive, mil dette formodes A vatre 

mulig ogdi innenfor andre nærbeslektede h~nsefugler, f.eks. mellom rypene 

innbyrdes. 

Rype-orren fra MerAker hadde blåsvarte testikler. De var smA, men i stØrrelse 

ikke avvikende fra det man venter hos yngre orrhaner, ogsA hrstiden tatt 

i betraktning. Jeg har derimot aldri funnet sii mdrkfargetc testes hos de mange 

undemikte skogshgns, hvorav slgrsteparten er ryper og orrfugl. Dog har 

Økland (1922) ogsii funnet blfipigmentert testikkel hos orrhane. Det finnes 

fuglearter der testes normalt er mØrke, men dette gjelder ikke skogshønsene. 

Jeg savner forutsetninger for A uttale meg nrermere om fuglers genitale avvikelser, 

og kan ikke si hvorvidt mØrkfargete testes i skogshØns indikerer 

sterilitet. I nevnte rakkelhane fra Helgeland var ogsil testes mØrke (Haldb 

1968), og det er således bemerkelsesverdig at jeg hos skogshØns kun har funnet 

mgrke testes i de to (og eneste) bestarder som er undemkt.

Fuglen fra MerAker viser i morfologiske trekk tydelig slektskapet bilde med 

rype og orrfugl. Nebbets form er rypens (lirypens), mens den svakt kløftete 

hale er arvet fra orrfuglen. Bemerkelsesverdig er bena som er hvite og lodne 

som hos vinterrype, men med orrfuglfarget tars fortil, samt tærne som bare 

halvveis er fjærkledt. Arven er alts8 likelig fordelt. (Se Fig.) 

Fra de fargeplansjer jeg har sett av rype-orrer, avviker fuglen fra MerAker 

sterkt.' Den er avgjort m~rkere, selv med det betydelige innslag av hvitt. Muligens 

ville dette individ bAret mindre hvitt i sommerhalvilret, da det ikke kan 

utelukkes at den i noen grad har vært underlagt rypens draktskifte. Selv med 

hensyntagen til at fjærdrakten er fra ulik kalendermhed, kan det fastsl& at 

MerAker-eksemplaret er det m~rkeste av alle jeg har sett. Men om denne 

sammenfaller dilrlig med fargeplansjene jeg har sett, SA er det aldeles forbausende 

hvor den passer til tidligere omtalte beskrivelse av Chr. Sommerfelt i 

1795, som alta er den fØrste beskrivelse som foreligger av rype-orren. Sommerfelt 

skriver dog at ((Stgrrelsen er som en AarhØnes)), mens denne fugl er i orrhanestørrelse. 

Etter mine data er den noe i underkant (vekttapet p.g.a. dypfrysingen 

den forholdsvis korte tiden er sikkert ubetydelig eller intet), men 

Haftorn (1971) oppgir vekter pi 127 norske $ $ fra 1000-1750 g. med gj.snitt 

1281 g, hvilket sammenfaller med egne data. 

Hvilken rypeart har si bidratt til denne hybrid-form? og hva med artenes 

kjØnnsrolle? Jeg er ikke arvelighetsforsker og ekspert i gener og kromosomer, 

og kan derfor ikke fartsld noe i denne forbindelse. Et par teorier skal dog 

ventilcres: 

I) Fuglen gir helhetsinntrykk av rype, men den betydeligere stØrrelse og mØrke 

fjærdrakt med bare svake spor av den typiske brune skogsfuglfarge, som 

ikke er synlig med mindre man har fuglen i hinden, hentyder til orrhanens 

medvirkning. Det at fuglen hadde tilhold i bjØrkeskogen mot fjellet kan 

bety at den er oppfostret av rypemor. Den er videre skutt i et omrilde der 

lirype og orrfugl avgjort kan overlappe hverandres rugeomrilde. 

1. teori blir da: lirype-orre $ (Lyrurus tefrix $ x Lagopus lagopus 9). 

2) Det kan ikke bestrides at gravatringen p% fuglens bakhals, rygg og vingeoversider 

har meget til felles med fjellrypens, mens den derimot er fremmed 

i lirypens fjrerdrakt. Nebbets hØydc ved roten (14 mm) taler ikke for 

fjellrypen. Hgyst tvilsomt er det likesa om fuglens mØrke partier taler for 

arten deltagelse. Det er vanskelig B finne indisier som taler for fjellrype. 

Arveanlegg fra artens eventuelle medvirkning har ikke slAtt synbart ut i 

bastarden, bortsett fra den spesielle griivatringen som dog kan ha en annen 

Etter at denne artikkel ble avsluttet, har det svenske tidsskrift Jakt-journalen 1973 

nr. 3 s. 18 offentliggjort foto av en rype-orre skutt i Jokkmokk, Nord-Sverige, 

hltcn 1968. Farger og fargefordeling pi denne fugl er svært likt hfertiker-individet. 

Nærmere data ukjent. 

Derimot er en rype-orre fra Verdal, Nord-Trandelag, september 1973 - utstop 

pet og forevist meg av Arnold Hnmstad, Levanger - utpreget orrhpnefarget. Totallengde 

pil denne fugl er oppgitt til 45 cm, vekt 750 gram. Ikke kjannsbestemt.

Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. Nord-Trfindelag, 10. desember 1972 (montert). 

Fotos: S. Haldbs. 

forklaring. Imidlertid synes dette for meg i være et kriterium som kan 

tillegges en viss vekt. MerAkerfjellene hiiser betydelig fjellrypehestand, i allfall 

periodevis, og jeg vil holde muligheten Bpcn for artens medvirkning. 

2. teori blir da: fjellrype-orre (Lyrurtrs tetrix $ x Lagopits mitlus P). 

Diskusjon. 

Ilet er en piitakelig divergens mellom dct relativt rikelige materiale som 

foreligger vedrflrende lirype-orre, og de kun 2 funn man kjenner av fjellrypeorre. 

Årsaken hertil kan vacrc flere, nien den vesentligste ligger utvilsomt deri 

at kopulasjon fjellrype x orrfugl meget sjelden finner sted. NBr man betenker 

de to arters topogrifiske utbredelse, ser man straks at lirypen danner hva man 

kan kalle en buffer-sone mellom dem. Overlflpere vil siiledes fØrst frekventere 

lirypens domene kortere eller lengre tid, f@r eventuell videreforflytning eller 

retur finner sted. Kun i ekstreme tilfelle mB det forventes at lirype-sonen hlir 

overfløyet, men fugler er hgyst mobile, så leveomriidene kan ikke oppfattes for 

skjematisk. Vandrelysten synes dog for hpnsefuglene starst hØst og vinter.

Tabell I 

(Fri.tt etter ~chaannlq) 

48 sikre norske Ruui av rype-0rre~fylkesv3.s fordeling. 

(48 >Tomfegian hybrids (~ego~us spe x mrus tetrix) 

recorded in different cmties). 

Fylke 

(cmty) 

Funn-&ed 

(~onth recorded) 

Antall 

(~wnber) 

Redmark 

Oppland 

Akershus 

Buskerud 

Aust-Agder 

Rogaland 

Hordaland 

-re og Romsdal 

Sø%TrPnidelag 

nord-Trrmidelw 

Nordland 

Trom 

1) ?,?,11,A~1O911,1O912 

2, w,7912910,29193,1 

W912 

?, 11 

W,W 

12 

392, 2912 

12 

? 1 0 1 0 9 1 , , 2 2 , 

lO99,11 

12,12,491i,lo91291 

Il 

8 

8 

2 

2 

2 

1 

4 

1 

9 

3 

7 

1 

1) høst (aututmi) 

2) W=vinter (winter)

I kyststr~kene i Vest-Norge og i Nord-Norge kan de tre arters topografiskc 

grenser være noe utvisket, og det synes ut fra den betraktning som om konstellasjonen 

fjellrype x orrfugl skulle være potensielt stØrst i disse landsdeler. Dog 

er det mulig at de funn av rype-orrer som er gjort i viirt land, forholdsvis gir et 

tilnærmet korrekt hilde av artenes deltagelse i bastardering med orrfugl. 

Under hgstjakten felles sikkert Ar om annet bastarde hØnsefugler som ikke 

kommer til ornitologenes kunnskap, eller som rett og slett blir oversett av jegerne. 

For rype-orrenes vedkommende, i Tabell 1,cr de praktisk talt alle funnet 

innenfor rammen av jakttiden og de fleste i vintermiinedene. Dette er rimelig 

da «ryper» med avvikende fjærdrakt lettere blir lagt merke til p& en hrsiid da 

de normalt er hvite. Den totale mangel pi funn i distrikter der rypene ikke 

utvikler livit vinterdrakt kan hero herpii, men antakelig mest p.g.a. mindre 

jaktutfoldelse. 

Det er ii hhpc at fremtidige funn av bastarde hØnsefugler blir ivaretatt for 

undersØkelse av generasjonsorganene, for bedre å fA klarlagt ulike hybridformers 

genetikk. 

SUMLIARY 

The article brings a new record of a hybrid from thc Tefraonidae family, whcre 

the parcnts are assumcd to be Lagopus sp. 9 x Lyricrus tctrix 8. The bird-a fully 

grourn male-wris shot on 10th Dccember 1972 in Meriiker, Nord-Trondelag county, 

during a grouse shoot. The author describes tlic plumagc, comrnents on some morphological 

details and discusscs which Lagopus sp. is involved in the parentagc of the 

specimen. 

In addition tie reviews qucstions discussed long ago about the problem of parentage 

in hybrids. 

Tliis hybrid form was described for tlic first timc in the year 1795, and from then 

uniil 1920 there were about 50 Norwegian specimens recordcd (Table I). 

As far as the author knows, there seems to be little or no news published about this 

hybrid form in the last forty years. 

Author's address: Postbox 50, 

7720 Malm. 

LITTERATUR 

Haftorn. S. 1971: Norges Ficgler. (Univcrsitetsforlagct), Oslo-Bcrgcn-Tromsp. 862 pp. 

HaldS, S. 1968: Rakkelhane i Brf5nnpysund. Sterna 8: 96. 

Holt, E. 1968: Hgnscfuglenc, p. 229-264 i F@yn, B. og Huus, J. (ed.) Norges Dyreliv 

11. (Cappelen), Oslo, 583 pp. 

Schaanning, H. Tho. L. 1923: Orre-typer. Norsk Orn. Tidsskr. 4 (Ser. I): 239-269. 

Økland, F. 1922: Et bidrag til Bjcrkreim-orrcns gcnctikk. - Norsk Orn. Tidsskr. 3 

(Ser. 1): 144-149.

KLATREMUS SOM HAMSTRINGSOBJEKT FOR LAVSKRIKE 

Kjetil Bevanger 

Under linjetaksering av fugl for Norsk IBPJCT ved Øvre Sjodalsvann, 

VAgA, Oppland, den 18. oktober 1973, ble jeg vitne til at lavskrike, Perisoreus 

infausius, hamstret kjØttbiter av mus, i dette tilfellet klatremus, Cletltrionom 

ys glareolus. 

To fugler opererte sammen, den ene hadde ei mus i nebbet og utstØtte en 

rekke lyder. Den andre SA ut til A holde seg pil aerbodig avstand. 

KjØttet som lavskrika hamstret, ble festet ved ndlbasis, ytterst pil en furukvist. 

51

Fuglene flØy et stykke unna, 50-150 m, slik at det var vanskelig i den 

relativt tette skogen d fØlge i detalj hva de gjorde, men en hØrte lydene hele 

tiden. Etter noen minutter kom den ene tilbake, antagelig den som fØrst ble 

sett med musa. Musa som hang i nebbet, var tydelig bespist og fuglen var 

ivrig opptatt med hamstring. 

Den flØy opp i et furutre hvor den helt i toppen, ca. 8 m over bakken, 

puttet noe inn mellom barnalene ytterst pd ei grein. Jeg klatret opp og var sa 

heldig h finne hamstringen. Det var en kjØttbit godt kittet inn mellom barnhlene 

(se bilde). Det var interessant ii legge merke til hvor godt kjØttbiten 

var festet mellom nilene. Bevegelsen som ble foretatt da den ble puttet inn, 

var lynrask. 

Lavskrika holdt seg i nlerheten og hadde e nd noe i nebbet. Da fuglen la 

dette «noe» p& ei grein fikk jeg tak i det. Det viste seg h være hodet av ei 

klatremus. Dette var Arsaken til at hamstringsobjektet lot seg SA ngye identifisere. 

Haftorn (Norges Fugler, Oslo 1971) sier om lavskrika at «Som hamstringsobjekter 

er i Norge notert bær av skinntryte og krekling, kusopp (Boletus) og 

lungesnegl (S. H.), muligens ogd markmus og lemen (Wessel 1905, C.).» 

Klatremus er med andre ord et nytt tilskudd pii denne lista. Det kan tilføyes 

at det var «smignagertopp» i omrhdet, og at klatremus var den dominerende 

arten. 

Bidrag fra Norsk IBP/CT Jotunheimen. 

ABSTRACT: BANK VOLE AS FOOD-STORING OBJECT FOR THE 

SIBERIAN JAY. 

On 18th October 1973, while rnaking zoological invcstigations for the Norwegian 

IBP scction CT at Øvrc Sjodalsvann, Vi&, Co. Oppland, a Siberian Jag. Perisoreus 

infausirrs, was observed storing away the body of a Bank Vole Cletltrionotnys 

glareoliis. As the bird left the Bank Vole's head. it was possible to identify the 

spccies.

eker og tidsskrifter 

L. Irby Davis: A field guide to the birds of Mexico and Central America. - 

University of Texas Press, Xustin and London, 1972, 282 s. ill. Pris S 10. 

De tropiske og subtropiske deler av Amerika er verdens artsrikeste fugleomrbde, 

og felthhndbpker m& naturlig nok behandle bare en begrenset geografisk del for ikke 

ti bli for voluminpsc. Likevel har den foreliggende bok godt og vel 1000 arter avbildet 

p& de 48 fargeplansjene, og mange flere er nevnt i teksten. Disse siste er vesentlig 

nordligere trekkgjester som forutsettes kjent fra andre felthbndbpkcr, noe som gjør 

det betydelig lettere d bruke denne bok for nordamerikanere enn for f.eks. europiiske 

observatflrer. 

Teksten innskrenker seg til feltkjennetegn og utbredelse. Forfatteren fremhever 

som rett og riktig er, lbtene som et meget viktig feltkjennetegn og bekriver ofte disse 

meget inngknde. Den som har forspkt b identifisere fugl i en tropisk jungel, vil vite 

b sette pris pti dette. Plansjene gir ofte et ovcrveldcnde inntrykk av en hbpl@s mangfoldighet 

av mer eller mindre like arter. Men heldigvis, som forfatteren fremhever, 

finnes narstiende arter gjeme i helt atskilte omrlder, sb i felten behaver ikke forvirringen 

vsre sti stor. 

Det ville vært en fordel om ogsb de latinske navn hadde stbtt ved siden av fargeplansjene, 

s& en som ikke er fortrolig med de engelsksprbklige navn, hadde kunnet 

peile inn den enkelte fugls systematiske stilling. Men ellers mb en bare ginske velkommen 

en slik bok for et omrbde som dekker 7-8 land og hvor felthAndMker er 

sgrgelig sparsomme. 

H. H. 

M. Harengerd, F. Polking, W. Prunte og M. Speckmann: 

Die Tundra ist rnitten in Deutscliland. - 

Kilda-Verlag, Greven, 1972, 94 s., ill. Pris DM 19.80. 

Den noe underlige titel viser til et stort og flatt omrbde i ivestfalen, der byen 

hlunsters kloakkvann blir fert ut over markene og renset. Et nett av hundrevis firkantede, 

grunne dammer har her utviklet seg til et næringrikt og fredelig tilholdssted 

for mengder av rugende og raslende fugl, andefugler, hegrer, rikser, lappedykkere, 

mtiker, vadere, smtifugl og mange flere, i alt over 200 arter, deriblant kortnebbgh, 

sangsvane, lappspove, sandlflper og lignende hØynordiske arter. 

Ringmerking i omrbdet har gitt gode resultater. PA 3 dr ble merket 1210 brushane, 

785 enkeltbekkasin, 334 strandsnipe, 206 myrsanger, 1336 sivspurv, for b nevne noen 

fti eksempler. 

Kunsttrykkpapir og tallrike gode illustrasjoner gjpr boken meget tiltalende og viser 

hvordan selv avfail fra en stor by kan skape en ny og rik fuglelokalitet i et fruktbart 

samarbeid mellom teknikk, vitenskap og naturvern. 

H. H.

Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby, J. Davoll & S. Lawrcnce 1973. 

Hvis vi skal oi~erle~e. - Tiden Norsk Forlag. Oslo. 88 pp. 

1 1972 kom det engelske tidsskriftet Ecologis: ut med et spesialnummer i blått 

omslag, det ni si klassiske Blircpriri: for suraival. Allerede Aret etter kom det på 

norsk i bokutgave med tittelen Hvis vi skal orerleve. Det sier litt om innholdets 

aktualitet! 

Denne boka horer ikke til dommedagsprofetiene som er vanlige i dagens miljpvernlitteratur. 

Boka er egentlig en kriseplan for hvordan vi skal komme ut av dagens 

bkokrise(r). P6 fikologisk grunnlag presenterer den en samfunnsanalyse. eller sagt pH 

en annen mite, klargjfir den vlir tids alvorlige verdenssituasjon. Og boka g6r videre 

i det den peker pii konkrete lesninger - presenterer et handlingsprogram - for 

hvordan vi skal overleve og bygge opp et nytt og bedre samfunn. 1 de 4 tilleggene 

som fplger ettcr selve handlingsprogrammet finner en dokumentasjon fra de fleste 

omrlider innen natur- og miljgvcrn, som viser hvor nodvcndig handlingsprogrammet 

er. Riktignok er det tilfellet Storbritannia som behan

Carl Edelstam: Tlre visible migratiorr of birds at Oftetiby. Slveden. 

Vår Fdgelviirld, Suppl. 7, 360 s., pris sv.kr. 95, for medlemmer av SOF sv.kr. 80. 

I 1971 kunne Ottenby filgclstasjon feire 25 drs virksomhet, markert b1.a. ved en 

artikkel i Vdr Filgelviirld (1971 s. 133-140) ved Ragnar Edberg. Forfatteren gjorde 

der noen refleksjoner som nok gjelder for de fleste stasjoner: Det er stor interesse 

for observasjoner og for ringmerking, nien liten for d bearbeide og publisere resultater. 

Den foreliggende bok retter i høy grad opp situasjonen for Ottenby. Gjennom 10- 

året 1947-1956 ble det hvert år fra 1. juni til 31. oktober foretatt observasjoner og 

tellinger av fugl p6 sgrtrekk, fra morgen til kveld. Dette veldige materiale er fremstillet 

i diagrammer - og tildels i tabellform - som viser art for art hvordan 

trekket fordeler seg utover i de fem mhncder, dels time for time i 10-dagers perioder, 

dels i 10-dagers summer for hele ti6ret under ett, og dels dag for dag for hvert 

enkelt Ar. 

Her f6r en bdde detaljer og mer summariske gjengivelser, og ogsd en oversikt over 

vekslinger fra dr til dr, i det hele tatt mer enn nok ii fordype seg i. 

Viktige er ogsil de ledsagende tekstkapitler, der Edclstam redegj9r for planlcggingen 

av undersgkelscne og for observasjonsteknikken, peker pd mulige feilkilder og 

problemer under feltarbeidet, og forklarer hvordan diagrammene skal leses. Hver 

enkelt seksjon av disse blir innledet med egne avsnitt, forklaringer og kommentarer. 

Dct er ikke mulig her 6 gh i detalj, dertil er verket for innholdsrikt. Det fdr vEre 

nok d slutte med en anbefaling. først og fremst rettet til v6re fuglestasjoner og aktive 

trekkforskcre. Edelstams bok vil uten tvil inspirere dem som kan tenke seg ii utfgre 

lignende undersgkelser pd sine steder og som kan Isre mye av dette verk n6r det 

gjelder fremgangsmdte. Vær oppmerksom p5 rabatten for medlemmer av SOF, sv.kr. 

80 portofritt tilsendt ved innbetaling til SOF, Runebergsgatan 8, S-114 29 Stockholm, 

postgiro 19 94 99-5. 

H. H. 

INNBETALINGER TIL N.O.F. 

skjer best over postgiro 81 57, NOF, Stavanger Museum, 4000 Stavanger. Skriv 

tydelig navn og adresse og oppgi hva belgpet gjelder, og skriv det pd den del av 

giroblanketten som kommer adressaten i Iiendc. Det hjelper oss lite hvis etternavn 

eller husnummer st6r pil den del av blanketten som beholdes av postgirokontoret. 

VANNFUGLTELLINGENE VAREN 1974 

Vi minner om de siste telledatoene for sesongen: 17. mars, 14. april og 12 mai 

(den siste sierlig for Svalbard-gjess).

INVENTERINGSARTER 1974 

Årets undersØkelse vil vesentlig omfatte utbredelsen til tyrkerdue, Streptopelia 

decaocto, og Mksanger, P/iylloscopus sibilatrix. Materialet for tyrkerdue vil bli 

bearbeidet av Ingvar Byrkjedal, Sandnes og for bgksangcr av Kilre Syvertsen, H~vbg. 

For begge arter mb f~lgende opplysninger fglge med: 

1. Lokalitet (sted, kommune, og fylke). 

2. Observatgr (namn, adressc, event. telrfonnr.). 

3. Dato for observasjonene. 

Spesielt for tyrkerdue: 

For sil mange lokaliteter som mulig vurderes artens status etter f~lgende: 

- Hekkcr vanlig/sjelden (konkret reirfunn er gjort). 

- Indikasjoner pil hekking (hvilke?). 

- Hekker (sannsynligvis) ikke, men er observert. 

- Arten ikke observert. 

Ved reirfunn noteres beskrivelse av biotopcn, rcirets beliggenhet (pil bygning, 

i trc (hvilken art?), eller annet sted), hpyde over bakken, og byggemateriale i reiret. 

Ved hvert bes~k i reiret noteres dato, antall egg/unger, antall egg/unger i avgang 

(om mulig ogsH brsaken til avgangen), og til slutt antall unger som ble flygedyktige. 

Data Ønskes fgnt og fremst for 1974, men ogsA notater fra tidligere hr er Ønskelig, 

ssrlig med henblikk p& etablering av fast bestand. 

Spesielt for baksanger: 

Biotopbeskrivelse med en kort oversikt over skogstypen og plantesamfunnet pil 

stedet; relative mengdeforhold mellom de cnkeltc treslag. Hpyde over havet. Enkel 

skisse over stedet. 

Antall syngende hanner noteres for hvert bcsgk, likeledes tilstanden i reiret ved 

eventuelle reirfunn. Prpv b gradere sikkerheten for hekking. 

Data for forekomst cller hekking i tidligcre hr er ogsb ~nskelig. 

NOF, Feltutvalget 

v/Olav Johansen 

6096 Runde 

TOPPDYKKER OG HORNDYKKER PA ØSTLANDET 

I forbindelse med bestandsØkning av toppdykker og Økende opptreden av horndykker 

i ØstlandsomrAdet i de siste Ar er undertegnede interessert i opplysninger om 

disse artene fra Østfold, Akenhus/Oslo, Hedmark. Oppland, Buskerud, Telemark og 

Vestfold. Alle opplysninger om forekomst, hekking, ovcwintring, trekk osv. (angi 

antall, dato og lokalitet) etter 1967 er av interesse. Ngyaktige opplysninger om hekkelokalitct 

vil ikke bli publisert. 

Svar sendes til Viggo Ree og Peter Johan Schei, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 

Oslo 5.

ADRESSEFORANDRINGER 

koster foreningen kr. 1,20 i direkte utgift hver gang foruten ekstra arbeid og ventetid 

før kartoteket igjen er i orden. Vi har niedlenimer som flytter biide I og 2 ganger 

pr. hr; andre sender kontingent fra en annen adresse enn den vi har pi kartotckkortet. 

uten i gi beskjed om det gjelder flytning eller om de bare har sendt beløpet 

fra et poststed de tilfeldigvis kom forbi, fra en ferieadresse el., og atter andre skifter 

mellom postboks- og bolipadresse eller arbeidsted og tilbake igjen. 

Vi ber alle gi tydelig beskjed når en adresseforandring gjelder virkelig flytning til 

nytt bosted, så vi vet nir vi skal anskaffe ny plate til Adressograph-kartoteket (for 

forsendelse av tidsskriftet). klidlertidige adrcsser, f.eks. under militærtjeneste og 

skolegang. kan vi ikke ta hensyn til p.g.a. utgifter og merarbeid. 

( t 

Heinzel/Fitter/Parslow 

Fugle-lel

LEARNING BIRDSONG? 

NEED A BETTER MICROPHONE OR A LONG MICHROPHONE 

LEAD? 

N~VJ ileiiis tri the Sonic Instruments Brochiire include: Improved and 

super sensitive inicrophsnes. Loiig Leads (for placirig microphones iri 

trees. etc). Head-phoiies. Tape Recorders. Wind Shields. Loudspeakers 

for lise v.ith cassetle recorders. etc. Cornplete Beginners' Outfits. 

Records aiid Tapes. Discoiints for trie purctiase of two or more items. 

Tape Recorders ........................ from £30.00 

Parabolas .............................. fPom £13.50 

Microphones. iiicluding wiring lo: your rccorder f13.50 

Windshields ............................ from f 1.50 

Lots iriore. too. Send for 'Eavcsdrop on Natii'e Today' Erochiire. 

Spocial C~ssctto for Students of Bird Song Recognition 

By \'#c Lewis f1.50. 60 rnii~iites of how to ideiitify bird calls. Covers most 

i:c.mmon birds. 

SONIC INSTRUMENTS LTD 10 Sunderton Lane 

Clanlield. Hants P08 ONU Horndean 3442 

England

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?