Prosjektrapport - Helseetaten

Oslo
kommune
Prosjektrapport
Kommunalt akutt døgnopphold - KAD fase 3
Referanse.: 30.1.2013.
Versjon:1.0 Ansvarlig: Trond Morten Trondsen

Innhold
1. Sammendrag ................................................................................................................................... 3
2. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 4
2.1. Rammer og tidligere arbeid ..................................................................................................... 4
2.2. Prosjektgruppens mandat: ...................................................................................................... 5
2.3. Prosjektgruppens sammensetning: ......................................................................................... 6
3. Kartlegging ....................................................................................................................................... 6
3.1. Om kartleggingen .................................................................................................................... 6
3.2. Kvaliteten på undersøkelsen. .................................................................................................. 7
3.3. Oppsummering ........................................................................................................................ 7
4. Innhold, retningslinjer og kompetanse. .......................................................................................... 9
4.1. Forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan omfattes av det kommunale tilbudet. 9
4.2. Forslag til prosedyrer for inn- og utskriving og samarbeid med den øvrige
helsetjeneste. .................................................................................................................................... 10
4.3. IKT og Elektronisk pasientjournal - EPJ .................................................................................. 12
4.4. Kompetansebehov, bemanning og terapeutiske muligheter................................................ 13
4.5. Rammene for kompetanseutveksling, hospitering og konsultasjonsmuligheter med
helseforetak/sykehus ........................................................................................................................ 16
5. Kommunikasjonsstrategi. .............................................................................................................. 16
6. Opptrappingsplan .......................................................................................................................... 18
7. Gjennomføring og evaluering ........................................................................................................ 19
2

1. Sammendrag
Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012. Et av virkemidlene er en lovendring i
Helse- og omsorgsloven der kommunen gis i oppdrag å sørge for tilbud om døgnopphold for
pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kravet er begrenset til pasienter som
ikke har behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Plikten trer i kraft fra 1.1.2016 etter
en innfasingsperiode over 4 år. Oslo kommune ønsker å igangsette dette tilbudet fra 2013 og
har i samarbeid med helseforetakene/sykehusene organisert arbeidet i tre faser. Fase 1 ble
gjennomført våren 2012 og prosjektrapporten som ble avlevert 8. juni 2012 ga en anbefaling
av innhold, omfang og organisering. I fase 2 sommeren 2012 ble det inngått en avtale mellom
kommunene og sykehusene i Osloområdet om å etablere 32 senger til øyeblikkelig hjelp
døgnopphold ved Aker fra 2013. I fase 3 skal prosjektet detaljere avtalen og utforming av
tiltaket. Det er denne rapporten som nå leveres.
Definering av målgruppe for tiltaket har fra oppstart av prosjektet i fase 1 vært det mest
utfordrende spørsmålet å gi et entydig svar på. Kommunalt akutt døgnopphold (KAD) er et
kommunalt tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie,
men som kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av
sykepleiere. Målgruppen for KAD defineres ut fra diagnose og problemstilling sett opp mot
den kompetanse og de ressurser som er tilgjengelige i KAD. Følgende faglige anbefalinger er
avklart i prosjektets fase 1:
• Pasienten kan behandles av en allmennlege.
• KAD har tilgang til lege 24/7 i avdelingen.
• En overlege med spesialitet i allmennmedisin eller sammenlignbar kompetanse er
tilknyttet enheten.
• Det er KAD som disponerer sengeplassene avdelingen har.
• Avdelingen må ha tilgang til røntgen, CT og laboratorietjenester
• Det skal være sykepleier tilstede 24/7.
• Dekning på 4330 kr pr døgn (2012-kroner) 1 legger føring for kvalitet på undersøkelse
og behandling av pasient i KAD. Ressurskrevende pasienter som krever dyrere
undersøkelse og behandling skal legges i sykehus.
Prosjektgruppen har i tillegg, ut fra en kartlegging gjennomført i sykehus, legevakt og
ambulansetjenesten (se kap.3 Kartlegging) laget en tabell med sykdomsområder og kriterier
for inklusjon og eksklusjon i KAD. Her beskrives områdene nedsatt mobilitet, sårproblemer,
urinveier, mage-tarm, funksjonssvikt med kjent årsak, luftveier og infeksjon, kjent kognitiv
svikt og brystsmerter eksklusiv kardiologi. Denne oversikten er vedlagt rapporten.
Tall fra Helsedirektoratet viser at Oslo kommune vil tildeles en finansiering av KAD som
tilsier etablering av 73 senger fra 2016. Det er etter prosjektgruppens vurdering
hensiktsmessig med en rask oppstart slik at man kan hente erfaringer for videre utvikling og
opptrapping av tilbudet. Følgende opptrappingsplan foreslås:
1 I Helsedirektoratets veileder for ”Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold” er de totale
kostnadene basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Dette danner rammen for innholdet i tjenesten.
3

2013 : - Det etableres 10 - 12 senger lokalisert sammen med Legevakt Aker, (Steg 1) og 22
senger i tidligere infeksjonsmedisinsk avdeling (Steg 2). Etableringen skjer i tett samarbeid
med legevakten.
2014 – Det etableres ytterligere 22 senger ved Aker (Steg 3). Disse søkes samlokalisert med
tidligere senger i de lokaler som i dag huser urologisk avdeling. Dette vil gi en rasjonell og
hensiktsmessig drift.
2015 - De resterende 19 senger etableres
- Sengene må etableres slik at de kan drives med rasjonell drift
- Sengene skal etableres med samme krav til kompetanse, bemanning, diagnostiske og
terapeutiske muligheter som senger etablert i steg 1 - 3.
- Det er viktig at man gjennom opptrappingsplanen kan definere tydelig målgruppe
også for
de siste sengene som etableres. Dette er en forutsetning for å oppfylle kravene i
punktet over.
- Disse sengene kan lokaliseres utenfor Aker.
Prosjektgruppen anbefaler at Oslo kommer rask i gang med etablering av KAD slik at man
kan bruke tiden frem til 2016 for å utvikle og sikre at målene for etablering av KAD nås. Det
er viktig at skissert opptrappingsplan ikke blir vesentlig forsinket og at man får tid til å gjøre
nødvendige erfaringer og tilpasninger for ønsket drift av KAD.
For å sikre et tett samarbeid mellom KAD, bydeler og spesialisthelsetjeneste anbefaler
prosjektgruppen at det etableres en referansegruppe i implementerings- og opptrappingsfasen.
Hensikten er å ha faste og kjente kontaktpunkter mellom partene og å sikre at intensjonene
med KAD følges opp. Videre anbefaler prosjektgruppen en tidlig etablering av følgeforskning
for å vurdere måloppnåelse.
2. Bakgrunn
2.1. Rammer og tidligere arbeid
Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012. Reformen tar i bruk både rettslige,
økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Det er vedtatt 2 nye lover med
ikrafttredelse 1.1.2012; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og
omsorgtjenesteloven) og Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).
Et av virkemidlene er en lovendring i Helse- og omsorgsloven der kommunen i § 3.5
Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp 3.ledd skal:
”..sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med
behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen
har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til”.
4

Denne plikten er lovfestet, men med utsatt ikrafttredelse. Plikt til å ivareta døgnopphold for
helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp trer i kraft etter en innfasingsperiode over 4
år, fra 1.1.2016. Dette gjøres for at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til å skaffe seg
kompetanse, lokaler osv. Oslo kommune ønsker å igangsette dette tilbudet fra 2013 og har i
samarbeid med helseforetakene/sykehusene organisert dette arbeidet i tre faser.
Fase 1 – prosjektrapport ble avlevert 8. juni 2012, og ga en anbefaling av innhold, omfang og
organisering. Rapporten legges til grunn for prosjektets videre arbeid.
Fase 2 var en inngåelse av avtale om å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 2013.
Avtalen baserer seg på utredningen i fase 1, og enighet er oppnådd mellom partene. Avtalen
er behandlet i sykehusenes formelle organer, og i Oslo Bystyre 21.11.2012. Avtalen legges til
grunn for arbeidet i fase 3.
Fase 3 er en detaljering av avtalen og utforming av tiltaket høsten 2012. Prosjektgruppens
oppdrag er knyttet til fase 3 i prosjektet. Dette prosjektet skal utarbeide en beskrivelse av det
faglige innholdet og de økonomiske og administrative rammebetingelser, samt rutiner for
kommunalt akutt døgnopphold, slik at Oslo kommune kan etablere 32 senger til formålet ved
Aker i 1. kvartal 2013. Oppstart av virksomheten forutsetter statlig finansiering. Videre skal
det utarbeides et konkret forslag til fremdrift for etablering av resterende plasser slik at totale
måltall for antall senger til kommunalt akutt døgnopphold i Oslo kommune skal være
oppnådd i samsvar med den statlige finansieringen innen 2016.
2.2. Prosjektgruppens mandat:
Kartlegging
Prosjektgruppen skal sørge for at helseforetak/sykehus gjennomfører en kartlegging av
aktuelle pasientgrupper for innleggelse i KAD, i tråd med inngått avtale mellom partene.
Volum og sammensetning vil danne grunnlag for å beskrive de mest sentrale målgrupper
for KAD.
Prosjektgruppen skal sikre at denne kartleggingen oppsummeres på en hensiktsmessig
måte som kan benyttes i det videre arbeidet
Innhold av tiltaket/retningslinjer. Kompetansebehov i tiltaket
Prosjektgruppen skal utarbeide forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan
omfattes av det kommunale tilbudet
Prosjektgruppen skal utarbeide forslag til prosedyrer for inn- og utskriving og samarbeid
med den øvrige helsetjeneste
Prosjektgruppen skal beskrive kompetansebehov, bemanningsnivå og terapeutiske
muligheter
Prosjektgruppen skal beskrive rammene for kompetanseutveksling, hospitering og
konsultasjonsmuligheter med helseforetak/sykehus
5

Kommunikasjonsplan
Det skal utarbeides en felles kommunikasjonsplan for å ivareta informasjonsbehov for:
o Befolkningen
o Kommunale tiltak og tjenester
o Fastlegene
o Ambulansetjenesten
o Helseforetakene/sykehusene
Opptrappingsplan
Prosjektgruppen skal utarbeide et forslag til opptrappingsplan som er i samsvar med de
økonomiske rammene som gis fra staten. Forslag til lokalisering av de ulike enhetene skal
inngå i planen.
2.3. Prosjektgruppens sammensetning:
Trond Morten Trondsen Prosjektleder Helseetaten, Allmennlegevakten
Ingvild Bryde-Erichsen Prosjektrådgiver Byrådsavdelingen EST
Iren Gøndahl
Delprosjektansvarlig
Helseetaten, allmennlegevakten
implementering legevakt og KAD
Lasse Andreassen Enhetsleder Akuttmottaket Diakonhjemmet sykehus
Erik Omland Viseadm. Direktør/Fagdirektør Lovisenberg diakonale sykehus
Kristoffer Burski Seksjonsoverlege Akutt 24 Akershus universitetssykehus HF
Morten Mowe Ass. klinikkleder med. klinikk Oslo universitetssykehus HF
Siri Schøyen Seterelv Bydelsoverlege Bydel Grorud
Helene Skaug
Enhetsleder kommunale
Bydel Vestre Aker
hjemmetjenester
Ingunn Haakerud Bydelsoverlege Bydel St. Hanshaugen
Heidi Engelund Avdelingssjef Sykehjemsetaten
Anne Kathrine Nore Seksjonsoverlege Obsposten Allmennlegevakten
Terje Gulliksen Seksjonsleder - Paramedic Ambulansetjenesten
Bergfinn Aabø Brukerrepresentant Sentralt eldreråd
Nils K. Rise Koordinerende hovedtillitsvalgt NSF – Oslo
Helge Sporsheim Tillitsvalgt Fagforbundet
Bjørn Sletvold Tillitsvalgt Legeforeningen
3. Kartlegging
3.1. Om kartleggingen
Prosjektet nedsatte en arbeidsgruppe med de fire sykehusrepresentantene og prosjektgruppens
sekretær. Arbeidsgruppen utarbeidet et egnet skjema for kartlegging i sykehusenes
akuttmottak, og en kortfattet informasjonsom fulgte dette. Det var enighet om at
registreringen skulle gjennomføres i ukene 38 og 39. Diakonhjemmet, Ahus og Lovisenberg
gjennomførte registreringer i disse to ukene. OUS gjennomførte registrering i ukene 40 og 41.
6

I uke 38 og 39 ble det gjennomført en tilsvarende kartlegging i Allmennlegevakten,
Skadelegevakten og en av stasjonene i ambulansetjenesten. Skjemaet og vedlegges rapporten.
Skjemaet kartla både pasientinformasjon, sykdomsbeskrivelse og behandlingsvurdering. Det
ble registrert tidspunkt for henvendelse, kjønn og alder og på hvilken måte henvendelsen
skjer, dvs. om det er en direkte henvendelse, via ambulanse og hvorvidt pasienten er tilsett av
lege i forkant av henvendelsen. Det er videre registret kontaktårsak, hva oppga pasienten som
årsak til henvendelsen i akuttmottaket. Det var kun de pasienter som ble vurdert for
innleggelse i KAD som skulle registreres. Det ble registrert hvorvidt legen vurderte pasienten
som aktuell for innleggelse for KAD allerede ved ankomst i mottaket, eller om det var
nødvendig med supplerende diagnostikk. Innleggelsene ble fordelt på de tre hovedgrupper av
innleggelse som er tenkt i KAD; til observasjon, for å behandle sykdom eller for å justere
igangsatt medisinsk behandling. I tillegg ønsket sykehusene at det ble registrert hvorvidt
sykehusinnleggelse og innleggelse i KAD ville vært unødvendig, dersom det var mulig med
en øyeblikkelig hjelp innleggelse i sykehjem.
3.2. Kvaliteten på undersøkelsen.
Antallet pasienter som er vurdert for innleggelse varierer stort mellom sykehusene, fra 7 ved
Ahus til i overkant av 40 ved Diakonhjemmet. Tiden for planlegging av undersøkelsen var
knapp, i underkant av en uke. Det har nok vært svært varierende hvordan den enkelte
koordinator i akuttmottakene har vært involvert i kartleggingen og gjennomført
registreringene. I tillegg vil det ut fra opptaksområde, hvilken funksjon sykehuset har og
oppgavefordeling mellom sykehusene trolig være forskjeller i antall pasienter som vil kunne
behandles i KAD. Etter prosjektgruppens mening er kartleggingen samlet sett ikke egnet til å
trekke tallmessige konklusjoner knyttet til omfang og behov for videre utvikling av tjenesten.
Kartleggingen indikerer imidlertid at man kan forvente at den første enheten som åpner med
32 senger vil få tilstrekkelig pasientgrunnlag. Undersøkelsen har også vært et egnet verktøy i
arbeidet med å kategorisere de ulike pasientgrupper som kan være egnet for KAD.
3.3. Oppsummering
Totalt er det kartlagt 156 pasienter. Ved gjennomgang av materialet er det lite som tyder på
omfattende dobbeltregistrering, dvs.pasienter registrert i materialet både ved innleggende
instans og ved sykehus. En mindre arbeidsgruppe gjennomgikk samtlige registreringer for å
systematisere kontaktårsaken. Det vil si: hvilke hovedgrupper av pasienter/ årsaksforhold,
foreligger når pasienten er vurdert som egnet for KAD-innleggelse. Arbeidet resulterte i en
inndeling i 8 hovedgrupper. I figur 1 under fremkommer disse 8 gruppene. Det er også vist de
ulike kategorieres prosentvise andel av det totale antallet pasienter som er registert. Luftveier
og infeksjoner og nedsatt mobilitet utgjør nesten halvparten av materialet. Funksjonsvikt
utgjør også en stor andel, 15 prosent. I tilknytning til prosjektgruppens arbeid har det vært
påpekt at særlig eldre pasienter med funksjonssvikt må vurderes med forsiktighet for et slikt
tilbud, da det er fare for at alvorlige sykdommer ikke diagnostiseres uten vurdering av
spesialisthelsetjenesten. Som en vil se av figur 2 ”Hovedgrupper kontaktårsak, fordelt etter
vurderende instans” er disse pasientene i all hovedsak vurdert for KAD etter kontakt med
7

nedsatt mobilitet
hud og sårproblematikk
urinveier
gastro
funksjonssvikt
luftveier og infeksjon
kognitiv svikt
brystsmerte
spesialisthelsetjenesten enten i form av vurdering fra sykehusenes akuttmottak eller fra
ambulansetjenesten. Det er gitt en mer detaljert beskrivelse av disse gruppene i kap. 4.1
”Forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan omfattes av det kommunale tilbudet.”
8 %
7
7 %
8
1
20 %
1 nedsatt mobilitet
2 hud og sårproblematikk
3 urinveier
24 %
6
2
3
7 %
3 %
4 gastro
5 funksjonssvikt
5
15 %
4
16 %
6 luftveier og infeksjon
7 kognitiv svikt
8 brystsmerte
Figur 1. Hovedgrupper kontaktårsak, prosentvis fordeling av totalt antall pasienter
40
35
30
25
20
15
10
5
0
ambulanse
skade
allmenn
sykehus
1 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2 Hovedgrupper kontaktårsak, fordelt etter vurderende instans.
Tallene referer til antall pasienter.
8

4. Innhold, retningslinjer og kompetanse.
4.1. Forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan omfattes av det
kommunale tilbudet.
Målgruppen for KAD defineres ut fra medisinske problemstilling sett opp mot den
kompetanse og de ressurser som er tilgjengelige i KAD. KAD er et kommunalt tilbud til
pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, men som kan
behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere.
Følgende faglige anbefalinger er utarbeidet av prosjektgruppen i Fase 1 av prosjektet og
anbefalt av styringsgruppen:
• Pasienten kan behandles av en allmennlege.
• KAD har tilgang til lege 24/7 i avdelingen.
• En overlege med spesialitet i allmennmedisin eller sammenlignbar kompetanse er
tilknyttet enheten.
• Det er KAD som disponerer sengeplassene avdelingen har.
• Avdelingen må ha tilgang til røntgen, CT og laboratorietjenester
• Det er sykepleier tilstede i KAD 24/7.
• Dekning på 4330 kr pr døgn legger føring for kvalitet på undersøkelse og behandling
av pasient i KAD. Ressurskrevende pasienter som krever dyrere undersøkelse og
behandling skal legges i sykehus 2 .
Definering av målgruppe for tiltaket har fra oppstart av prosjektet i Fase 1 vært det mest
utfordrende spørsmålet å gi et entydig svar på. Prosjektgruppen har ut fra kartlegging i
sykehus, legevakt og ambulansetjenesten (se kap.3 Kartlegging) utarbeidet en tabell med
sykdomsområder og kriterier for inklusjon og eksklusjon – sistnevnte spesifisert i eget
vedlegg. Hovedgrupper:
1. Nedsatt mobilitet – som stabile brudd og kontusjoner (bløtdelsskade og hevelser) som
skal smertelindres og mobiliseres.
2. Hud- og sårproblemer – som erysipelas (rosen) og infiserte leggsår. Pasienter som
trenger noe mer oppfølging og behandling enn det hjemmesykepleien klarer å etablere.
3. Urinveier – Øvre- og nedre urinveisinfeksjoner.
4. Gastro (mage-tarm) – obstipasjon ved kjent og ofte kronisk årsak. Pasienter med
gastroenteritter (betennelse/ infeksjon)med behov for rehydrering (oppvæsking), og som
ikke har alvorlige elektrolyttforstyrrelser.
5. Funksjonssvikt – med kjent årsak, og som er avklart i spesialisthelsetjenesten.
6. Luftveier og infeksjon – KOLS og lungebetennelser som trenger medisinsk behandling
men ikke mekanisk respirasjonsstøtte eller der det er behov for blodgassanalyse.
2 I Helsedirektoratets veileder for ”Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold” er de totale
kostnadene basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Dette danner rammen for innholdet i tjenesten.
9

7. Kognitiv svikt - kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem
8. Brystsmerter, (kardiologi skal ikke behandles i KAD)
Denne listen er veiledende og må sees opp mot den samlede ressurssituasjon i KAD. Det
betyr at selv om KAD skal kunne ta imot pasienter med diare og dehydrering vil det være
begrensinger på hvor mange pasienter med denne, eller tilsvarende tungt pleiebehov som kan
være i avdelingen samtidig. For KOLS pasienter er prosjektgruppen opptatt av at KAD ikke
blir et tilbud som øker stress for pasientene og som fører til behov for videre innleggelse i
sykehus. Prosjektgruppen ser dette opp mot terapeutiske muligheter i KAD, og løpende
evaluering av disse i den videre utvikling av KAD.
Konferering med KAD lege for vurdering av KAD’s kompetansemessige og ressursmessige
kapasitet vil derfor i siste innstans være avgjørende for innleggelse.
4.2. Forslag til prosedyrer for inn- og utskriving og samarbeid med den øvrige
helsetjeneste.
Innleggelser i KAD
I forhold til innleggelse i KAD bygger man videre på arbeidet fra fase 1 som har definert at
det vil være fastlege, legevakt, ambulanse og mottak på sykehus som kontakter KAD lege for
innleggelse. Prosjektgruppen finner det nødvendig å presisere at KAD etableres for å dreie
noe av pasientstrømmen fra sykehus til KAD. Dette gjenspeiles i prosedyrene. Modellen
under beskriver alternative behandlingsforløp. I kolonnen til venstre står listet pasienten og de
ulike virksomheter som kan tenkes å ta kontakt for utredning og behandling av sykdom. For
innleggelse i KAD må pasienten først undersøkes av fastlege, legevakt eller ambulanse som er
listet under ”Triagepunkt”. De vil vurdere hvor pasientene kan behandles og henvise til videre
utredning/ behandling. I kolonne tre er listet de ulike alternativ for innleggelse som vurderes,
herunder KAD. Det eksisterer ikke sykehjemsplasser som er øremerket akutte plasseringer.
Det er imidlertid den enkelte bydels ansvar, i samarbeid med Sykehjemsetaten, å sikre
pasienten et slikt tilbud dersom behovet oppstår. Det store antall sykehjemsplasser i Oslo,
kombinert med turnover i plassene, gjør at det i all hovedsak er mulig å realisere dette. Pilen
til høyre i figuren antyder den andelen pasienter en forventer kan avslutte behandlingen i
KAD.
10

Figur 3, Modell for pasientforløp.
Innleggelse i KAD må skje etter konferering pr telefon med ansvarlig KAD lege.
Ambulansetjenesten kan etter bestemte kriterier bringe pasienter til Legevakt Aker for
vurdering av KAD lege for innleggelse. Utarbeidelse av detaljerte kriterier for
ambulansetjenesten vil bygge på de grupper pasienter som er beskrevet i vedlegget. Disse må
komme tidlig inn i forhold til detaljplanleggingen av KAD. Dette arbeidet må skje i tett
samarbeid mellom seksjonsoverlege for KAD, Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus og
seksjonsoverlege for Legevakt Aker, der sistnevnte i praksis kan få funksjonen som
pasientmottak. Overordnede prinsipper for retningslinjene til ambulansetjenesten vil være:
Pasienten ville i utgangspunktet bli sendt til legevakt for vurdering.
Pasienten er utredet og under behandling i spesialisthelsetjenesten og det er grunn til å
forvente at behovet for innleggelse er knyttet til den pågående behandling, og at denne
kan gis i KAD.
KAD skal ikke brukes som akutt sykehjemsplass eller fungere som intermediæravdeling.
Eldrerådets representant presiserer at KAD ikke må brukes til å spare penger på etablering av
et nødvendig antall sykehjemsplasser. Sykehusene problematiserte en gruppe pasienter som i
dag ligger på sykehjem og som legges inn i sykehus for å få intravenøs behandling. I følge
Sykehjemsetaten sin representant i prosjektgruppen skal sykehjemmene i Oslo ha utstyr og
kompetanse for intravenøs behandling. Problemstillingen bringes tilbake til Sykehjemsetaten
og prosjektgruppen presiserer at KAD ikke skal brukes av sykehjem til å gi denne type
behandling, og at dette må ivaretas av sykehjemmene.
11

Belegg ved KAD:
Observasjonsposten ved Allmennlegevakten har pr i dag et belegg på ca 1,15 pasient pr. seng
pr. døgn (115 %). Dette skyldes at en del pasienter ligger under ett døgn. For KAD vil det
være naturlig å forvente en ideell beleggsprosent opp mot 90%. Enheten har
rammefinansiering basert på senger og mulige liggedøgn og det ligger ingen kompensasjon
for økte kostnader knyttet til overbelegg.
Prosjektgruppen har videre drøftet kriterier og premisser for innleggelse i KAD og det er bred
enighet om at ressurssituasjonen er en av premissene som styrer om pasientene kan legges inn
i avdelingen. I praksis betyr dette at dersom man i samråd med f.eks sykehus legger inn flere
“tyngre” og mer ressurskrevende pasienter i KAD så vil det kunne bety at man må redusere
antall senger i bruk i kortere perioder. Eksempel på dette kan være inntak av
infeksjonspasienter med smitterisiko.
Utskriving av KAD
Veien ut av KAD vil i hovedsak gå etter tre akser: Hjem, med eller uten hjelp, til sykehjem og
til innleggelse i sykehus.
I forhold til pasienter som skrives ut til eget hjem og i forhold til pasienter der det er forventet
behov for plass ved institusjon eller etablering av tjenester i bydel er det viktig med tidlig
varsling av bestillerkontor. Prosjektgruppen vil derfor anbefale at det ved innleggelse i KAD
varsles bestillerkontor. Prosjektgruppen anbefaler at man legger seg på samme rutiner som
ved utskrivning fra sykehus med bruk av meldinger for innleggelse og utskriving. Dette er
basert på avtale mellom partene, og erfaringene fra bydel og sykehus er at dette fungerer godt.
Utskrivning fra KAD til bydel må skje like raskt og med samme prioritet som utskrivning fra
sykehus. Det ligger i dag ingen økonomiske incitament til bydelene for å ta imot pasienter
som er ferdigbehandlet i KAD på linje med pasienter som ligger i sykehus selv om kravet til
bydelene er det samme. Bydelenes evne til å ta imot pasienter fra KAD blir et viktig
evalueringspunkt. Ved redusert kapasitet i bydel til å ta imot pasienter som er
utskrivningsklare fra KAD anbefaler prosjektgruppen at man følger etablert praksis med
legevaktens akutteam som alternativ til hjemmesykepleie i henhold til byrådsvedtak 1236/06.
Dette innebærer at det utløses krav om betaling av bydel for oppfølging av pasienter frem til
bydelen overtar ansvaret.
4.3. IKT og Elektronisk pasientjournal - EPJ
I KAD er det en rekke behov som skal ivaretas i forhold til bestilling av undersøkelser,
kommunikasjon og dokumentasjon av prøvesvar, dokumentasjon av behandling og
meldingsutveksling med bydel, fastleger og sykehus. Det stilles ikke krav til et bestemt
system for elektronisk pasientjournal (EPJ) men det er virksomhetens ansvar å sikre at krav til
forsvarlig dokumentasjon blir ivaretatt i henhold til de krav som stilles til dokumentasjon i
Helsepersonell loven.
12

Oslo kommune bruker i dag systemer som oppfyller kravene. Gerica som brukes i bydeler og
på sykehjem ivaretar behovene i forhold til journalføring, individuell pleieplan og
meldingsutveksling. Systemet er ikke tilrettelagt for legevaktsarbeid og er således lite egnet i
forhold til å ha et felles system med legevaktsdelen på Aker.
Profdoc Vision som brukes på allmennlegevakten i Storgata 40, Legevakt Aker og på
Obsposten er et effektivt verktøy for legevaktsarbeid. Det dekker også journal og
dokumentasjonsbehovet for pasienter som ligger inne i avdelingen. Profdoc Vision vil fra
februar ha mulighet til elektronisk meldingsutveksling. Dette ser prosjektgruppen som svært
viktig å få på plass og det vil kunne være en kritisk suksessfaktor i forhold til å etablere det
ønskede samarbeidet med fastleger. Profdoc Vision er under oppgradering, og elektronisk
meldingsutveksling og e-resept er av leverandøren lovet å være en av funksjonene i den nye
versjonen. Denne skal etter leverandørens plan være ”rullet ut” innen planlagt åpning av
KAD. Prosjektgruppen legger til grunn en forutsetning om at elektronisk meldingsutveksling
må være på plass til midtveis i opptrappingsplanen, og senest innen utgangen av 2014.
Dersom Profdoc Vision ikke kan tilfredsstille dette kravet må spørsmålet om valg av
elektronisk EPJ system vurderes på nytt.
I tillegg stilles det krav fra Helsedirektoratet at det skal utarbeides systemer som sikrer korrekt
rapportering i KOSTRA, IPLOS og nasjonale helseregister. Spørsmålet om på hvilken måte
dette kan sikres må ivaretas i arbeidet med implementering av KAD.
4.4. Kompetansebehov, bemanning og terapeutiske muligheter
Kompetansebehov:
KAD skal være bemannet med sykepleier og lege hele døgnet. Ved oppstart legges det opp til
at KAD har sykepleiere med grunnutdanning og allmennleger, der minimum en er spesialist i
allmennmedisin eller med tilsvarende kompetanse. De pasienter som er definert som
målgruppe for KAD forutsettes å kunne behandles og følges opp av allmennlege og sykepleier
med grunnutdanning. I planene fra Helsedirektoratet skal Oslo etablere og drifte 73 senger.
Midler som overføres fra helsedirektoratet og helseforetakene til KAD forutsetter at KAD kan
ta imot et stort nok antall pasienter til å fylle dette antall senger. Det er pr i dag en usikkerhet
knyttet til hvilket pasientvolum de målgrupper som er beskrevet for KAD vil gi. Dersom det
som i fase tre er definert som målgrupper for KAD ikke fører til at nok pasienter “flyttes fra
sykehus til KAD”, blir det nødvendig for sykehusene å identifisere andre pasientgrupper som
det er forsvarlig å undersøke og behandle i KAD. Dette kan medføre behov for at det ansettes
ressurspersoner med spesiell kompetanse. Eksempler fra legevakten i Storgata er
ressurspersoner blant leger og sykepleiere med ulik spesialisering
Ved oppstart legges det opp til å ansette sykepleiere med grunnutdanning. Krav til kompetanse
må hele tiden vurderes opp mot sykehusenes behov for å overflytte pasientgrupper over på
KAD, for å harmonisere pasientgrunnlag med overføring av kapasitet fra sykehus til KAD. I
opptrappingsplanen for KAD vil det være viktig løpende å vurdere behov for kompetanse.
13

Behov for kompetanse må vurderes opp mot de krav som stilles for å kunne overta et
nødvendig volum pasienter fra spesialisthelsetjenesten.
Avdelingen må utvikle egne opplæringsløp tilpasset de kompetansebehov som er knyttet til
forsvarlig oppfølging av pasienter som legges inn i KAD.
Legetjenesten ved KAD skal bemannes med allmennleger. Ut fra de økonomiske rammer som
foreligger for oppstart av 32 senger, og kravet om tilgang på lege hele døgnet anbefaler
prosjektgruppen en modell med to hele stillinger, tre 75% stillinger og åtte 20% stillinger som
forutsettes er kombinert med legevakt eller fastlegearbeid. Totalt utgjør dette 5,85 legeårsverk.
Det legges også til grunn at kveldsvaktene kombineres med arbeid ved Legevakt Aker med
fast plassering i legevakten men med hovedansvar for KAD pasienter.
Behovet for hjelpepleiere og helsefagarbeidere i tilknytning til oppstart er vurdert av
prosjektgruppen som anbefaler at man bruker sykepleiere til klinisk arbeid i denne fasen. Det
gir økt fleksibilitet i forhold til bemanning. Det vil også være merkantile oppgaver knyttet til
legevakt og KAD som prosjektgruppen anbefaler ivaretas av helsesekretærer i denne fasen.
Bemanningsnivå:
Bemanningsnivået er oppsatt i forhold til erfaringene fra Obsposten ved legevakten, og innen
de økonomiske rammer som ligger til grunn for drift av KAD.
Bemanningsnivå helg er kritisk i forhold til deltidsproblematikk og sammensetning av
stillinger, der lik bemanning på helg og ukedager øker behovet for deltidsstillinger. Dette er
også et punkt det er knyttet usikkerhet til og som er problematisert i prosjektgruppens
diskusjoner. Behov for en høyere helgebemanning enn det som er lagt til grunn må løpende
evalueres og endres i forhold til faktiske behov. Muligheter til endring av helgebemanning
forutsetter at man har mulighet til å øke antall stillinger.
Bemanning i KAD skal sees i sammenheng med bemanning av legevakt og andre
tjenestetilbud som kommunen driver. Hensikt og mål er å sikre effektiv bruk av ressurser,
utveksling av kompetanse og i størst mulig grad å kunne tilby ansatte hele stillinger.
Prosjektgruppen ser at ved å ha personell som jobber på tvers av flere avdelinger har man også
muligheter til å fordele belastning knyttet til skift og helligdagsarbeid.
I forhold til vedlagte skisse til bemanningsplan, påpeker både Norsk sykepleierforbund og
Fagforbundet at andelen hele stillinger bør økes og at man er kritisk til de minste
helgestillingene. Det er enighet i prosjektgruppen om at antallet helgestillinger som er holdt på
nivå med en stilling pr helg er forsvarlig, men at dette må løpende vurderes. Prosjektgruppen
er også enig om den valgte strategi med kombinasjon av å jobbe på flere steder som beskrevet
i avsnittet over som en god plan for å møte utfordringene med deltid.
Bemanningsplaner:
Bemanningsplanene er satt opp med utgangspunkt i ramme for finansiering av KAD. Erfaring
fra drift kan føre til krav om endring av disse. Ved oppstart av KAD bør et mulig behov for
14

endring av bemanningsplaner hensyntas i fht inngåelse av kontrakter og ansettelsesforhold.
Arbeidet må skje i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner. I tabellene under vises et
foreløpig forslag til bemanningsplaner. Dette vil bli viderebehandlet i
implementeringsprosjektet.
KAD - 10 sengs post med spl og helsesekretærstillinger.
BUDSJETT 2013
SYKEPLEIERE -10 sengspost t pr veke: 35,50
Turnus start slutt lengde M T O T F L S sum vakter sum timer årsverk
DAGVAKT D 07:45 16:00 8,25 4 4 4 4 4 3 3 26 214,5 6,04
MELLOMVAKT D D 10:00 18:00 8,00 0 0 0 0,0 -
AFTENVAKT A 15:45 23:00 7,25 2 2 2 2 2 2 2 14 101,5 2,86
MELLOMVAKT N2 18:00 02:00 8,00 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 -
NATTEVAKT N 22:45 08:00 9,25 2 2 2 2 2 2 2 14 129,5 3,65
Sum 8 8 8 8 8 7 7 54 445,5 12,55
Bemanning av 10 sengspost sees i sammenheng med bemanning av legevakt Aker. Personalet
læres opp begge steder og vil jobbe på tvers av avdelingene.
KAD - 22-sengers post med spl og HS-stillinger.
SYKEPLEIERE - 22 sengspost t pr veke: 35,50
Turnus start slutt lengde M T O T F L S sum vakter sum timer årsverk
DAGVAKT D 07:45 16:00 8,25 8 7 7 7 7 5 5 46,0 379,5 10,69
KORTVAKT D 09:00 16:00 7,00 0,0 0,0 -
AFTENVAKT A 15:45 23:00 7,25 5 5 5 5 4 4 4 32,0 232,0 6,54
NATTEVAKT N 22:45 08:00 9,25 3 3 3 3 3 3 3 21,0 194,3 5,47
Sum 16 15 15 15 14 12 12 99 805,75 22,70
KAD - behov for lege stillinger 10 + 22 senger
BUDSJETT 2013
Lege KAD t pr veke: 35,50
Turnus start slutt lengde M T O T F L S sum vakter sum timer årsverk
DAGVAKT D 08:00 16:00 8,00 1 1 1 1 1 1 1 7 56,0 1,58
Seksjonsoverlege D 08:00 15:35 7,58 1 1 1 1 1 0 0 5 37,9 1,07
AFTENVAKT A 15:45 23:00 7,25 1 1 1 1 1 1 1 7 50,8 1,43
MELLOMVAKT N2 18:00 02:00 8,00 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 -
NATTEVAKT N 22:45 08:00 9,25 1 1 1 1 1 1 1 7 64,8 1,82
Sum 4 4 4 4 4 3 3 26 209,4 5,90
Diagnostiske og terapeutiske muligheter:
Oslo universitetssykehus driver både laboratorietjenester og radiologisk virksomhet ved Aker.
I en samarbeidsavtale som er under sluttbehandling i OUS og Oslo kommune, er det avtalt at
de kommunale tjenestene som etableres på Aker kan inngå egne avtaler om bruk av disse
tjenestene. Prosjektgruppa anbefaler at KAD har tilgang på Rtg/CT på dagtid med mulighet
for tilkallingsvakt på øvrige tidspunkter. Prosjektgruppa vurderer at det er tilfredsstillende at
laboratorieprøver sendes Ullevål hver 4. time slik praksis i dag er ved Allmennlegevakten og
Obsposten.
Pasienter i KAD skal kunne behandles med de terapeutiske muligheter man i dag finner på et
normalt utstyrt allmennlegekontor og ved legevaktens Obspost. I den grad man ved
opptrapping ser at det er mulig å behandle pasientgrupper med spesielle behov må utstyr og
terapeutiske muligheter tilpasses dette. I tillegg skal KAD knytte til seg ergoterapi, fysioterapi
og andre relevante tjenester som bidrar til effektive pasientforløp. En forutsetter at disse
15

tjenestene leveres av bydel eller aktører etablert på Aker.
4.5. Rammene for kompetanseutveksling, hospitering og konsultasjonsmuligheter
med helseforetak/sykehus
For å lykkes med målsetningen for KAD, er det viktig at det etableres et tett samarbeid med
sykehusene. Dette skal sikre at man når målsetningen om å legge pasienter inn i KAD
istedenfor sykehus og sikre at KAD ikke blir et nytt tilbud der nye pasientgrupper som i dag
behandles hjemme legges inn. Videre er samarbeid med sykehusene viktig for å oppfylle
kravet om å levere tjenester som er like gode eller bedre enn det de i dag får i
spesialisthelsetjenesten. Prosjektgruppen har foreslått følgende aktivitet for å etablere et tett
faglig samarbeid med sykehusene:
Det etableres en ”medisinsk fadderordning” for å utvikle kompetansen hos sykepleiere og
leger i KAD. Sykehuslegene kan veilede inn i KAD og bidra til at det etableres “best
practice” løsninger. KAD personell kan hospitere på avdelinger i spesialisthelsetjenesten
som et ledd i opplæring og utvikling av behandlingsrutiner i KAD. Både bydeler og
sykehusene har gode erfaringer med lignende ordninger.
KAD legene kan benytte konfereringstelefonene til sykehusene.
KAD bør benytte anbefalinger for standardiserte pasientforløp som sykehusene har
utarbeidet for de aktuelle pasientgruppene.
For kompetanseutveksling og å sikre ansatte store stillingsbrøker bør en forsøke å
benytte delte stillinger med andre enheter på Aker.
Strukturert samarbeid med de ambulante teamene fra sykehusene.
5. Kommunikasjonsstrategi.
Prosjektgruppen legger i dette kapitlet overordnede føringer for den kommunikasjonsplan
som må utarbeides og implementeres som en del av detaljplanlegging og oppstart av KAD.
Det må utarbeides en felles kommunikasjonsstrategi for å ivareta informasjonsbehov for
befolkningen, kommunale tiltak og tjenester, ambulansetjenesten og
helseforetakene/sykehusene. Prosjektgruppen vil peke på viktigheten av å få til god og
effektiv kommunikasjon rettet spesielt mot publikum/pasienter og fastlegene. Fastlegenes
eierskap til KAD som behandlingstilbud og trygghet for at pasientene får et godt og
tilfredsstillende tilbud, vil være av avgjørende betydning for å få gjennomført KAD i tråd med
intensjonene.
Hovedbudskap rettet mot pasienter:
- KAD må presenteres som et attraktivt alternativ til sykehusinnleggelse. I dette ligger det
at KAD ikke må fremstå eller oppleves som et ”annenrangs” eller dårligere alternativ.
- Kommunikasjonen bør ha et fokus på et godt tilbud for kortere og ukompliserte
innleggelser.
- Innleggelse i KAD skal være attraktivt fordi det er positivt at man ikke har behov for
innleggelse i sykehus og spesialisert behandling og at det ofte er et utrykk for at man er
mindre syk.
16

- Kronikere som f.eks KOLS pasienter trygges med at behandlingen i KAD foregår i
løpende dialog og samarbeid med sykehusene.
- Kommunikasjonen må også tydeliggjøre at KAD jobber tett med sykehuset og at pasienter
som blir sykere og trenger innleggelse blir overført sykehus.
- Prosjektgruppen påpeker at fastlegene har en sentral rolle i forhold til å ”selge inn” dette
budskapet og at oppfølging og kommunikasjon med dem blir viktig.
Hovedbudskap rettet mot de som legger inn:
- Fastlegene representerer en kritisk suksessfaktor. De er en desentralisert gruppe som det er
viktig å nå gjennom direkte kommunikasjon i form av møter kombinert med
informasjonsmateriell. Dårlige erfaringer vil fort kunne bli ødeleggende og det er viktig at
man har en god og direkte kanal for tilbakemelding og konferering for denne gruppen.
Prosjektgruppen peker også på viktigheten av å etablere verktøy som legger til rette for og
muliggjør elektronisk samhandling. Dette har man i dag på bydel og er et verktøy man er
svært godt fornøyd med.
- Legevakt- og sykebesøksleger har i dag gode erfaringer med Obsposten og denne gruppen
forventes å være grei å kommunisere mot. Hovedbudskap mot denne gruppen er å klargjøre
forskjellene mellom KAD og Obspost.
- Sykehusene vurderes som oversiktlig å rette seg mot. Det er forventet at man med noen
møter, godt utarbeidet informasjonsmateriell, etablering av referansegruppe og medisinsk
fadderordning vil få på plass strukturer som gjør at kommunikasjonen blir robust.
- For Ambulansetjenesten blir det utarbeidet egne retningslinjer for hvilke pasienter som skal
til vurdering av KAD lege. Ambulansetjenesten skal selv delta i dette arbeidet og det er
forventet at denne kommunikasjonen vil gå greit. Arbeidet som gjøres med
ambulansetjenesten vil også rettes mot AMK.
Virkemidler
KAD er et nytt tilbud og det vurderes som en vesentlig suksessfaktor at korrekt informasjon
om tilbudet når sentrale aktører som skal samarbeide tett med KAD. Oppsøkende
informasjonsarbeid må iverksettes så snart videre finansiering er avklart. Prosjektgruppen
peker her på mulige arenaer og kanaler for å nå sentrale samarbeidspartnere for KAD.
Bydelenes ledelse og bestillerkontor
Bydelsoverlegene har møter med alle fastlegene i bydelene – bydelenes
samarbeidsutvalg
Allmennlegeutvalget i bydelene –Prosjektet / KAD ledelsen bør besøke alle bydelene,
og delta i møte med allmennlegeutvalget. Må starte nå med å kartlegge møtene, sende
ut informasjon,
Informere via sykehusenes praksisnytt
Ta med KAD inn i forhandlinger om revidert avtale for fastleger
Informere i tidsskriftene Sykepleien og Journalen (legeforeningens kontaktorgan i
Oslo)
Lage en egen informasjons-/ nettside
17

Nettsiden koples mot sykehusenes sider
Samarbeid med sykehusenes kommunikasjonsavdelinger
Møter med akuttmottakene
Målgruppe for utskriving – direkte mot bestillerkontorene i bydelene
Arrangere fellesmøter for sykehusenes fagdirektørmøter
Prosjektledelsen delta i møte med bestillernettverket og utførernettverket i regi av
Helseetaten.
Annonser og presseomtale i aviser og lokal TV
Utarbeide informasjonsbrosjyre som kan deles ut ved legekontor, NAV m.v.
6. Opptrappingsplan
Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at Oslo kommune skal tildeles økonomiske
midler til etablering av 73 KAD-senger innen utgangen av 2015. Dette er et stort og
omfattende tilbud sett opp mot kravet om at pasientene skal få et tilbud som er like godt eller
bedre enn det de ville få ved innleggelse i sykehus. Prosjektgruppen vil derfor påpeke at det er
viktig at man i perioden frem til 2016 kommer raskt i gang med etablering og drift av KAD
senger slik at tiden kan brukes til å gjøre de nødvendige erfaringer for en forsvarlig etablering,
og at bruk av senger og ressurser blir som forutsatt. Igangsetting av den første virksomheten
er avhengig av statlig finansiering og søknadsfristen for dette er 1.3.2013 for tildeling i 2013.
Oslo kommune ønsker en så rask etablering som mulig, og det gjennomføres en dialog med
sentrale myndigheter for å avklare oppstartstidspunktet.
Prosjektgruppen anbefaler følgende opptrappingsplan:
Steg 1: Tidlig 2013 (primært april/mai)
- Det etableres 10 - 12 senger sammen med Legevakt Aker
- Arealene trenger noe tilpassing
- Sengene ventes å fungere som mottakssenger
- KAD og legevakt Aker vurderes etablert med felles ledelse og personell
- Det legges videre opp til at KAD og legevakt skal ha felles lager og drift.
Steg 2: Mai/juni 2013
- Det etableres 12 senger i tidligere infeksjonsmedisinsk
avdeling i andre etasje i bygg 2. Når ansettelsesprosess og opplæring tillater det åpner
ytterligere 10 senger i avdelingen
- Avdelingen er relativt nyoppusset, og det er kun behov for mindre oppgradering av
møbler, senger og utstyr inkl IKT.
Det er viktig ut fra rasjonell drift at plassene i første etasje og i andre etasje sees under ett og
at kapasiteten på 32 plasser utnyttes på best måte.
I den videre opptrappingen må kompetansebehovet vurderes i relasjon til det
pasientgrunnlaget som utvikles ved avdelingen. I dette arbeidet må også behovet for
18

helsefagarbeidere, spesialsykepleiere og andre yrkesgrupper vurderes.
Steg 3: April 2014
- Det etableres 22 senger i de lokalene som i dag benyttes av Urologisk avd.
Avdelingen skal, i hht. arealplan for Aker, flytte til Ullevål.
- For samlokalisering og mest mulig rasjonell drift flyttes 22 senger fra tidligere
infeksjonsmedisin opp til urologen slik at KAD plassene blir liggende samlet.
- Arealet på urologen har mulighet for at inntil 54 senger. Det gir mulighet for å
samlokalisere også sengene i mottak på legevakt opp sammen med resten av KAD for
effektiv drift, eller dersom legevakten får behov for utvidelser av dagens lokaler.
Steg 4: April 2015
- De resterende 19 senger etableres
- Sengene må etableres slik at de kan drives med rasjonell drift
- Sengene skal etableres med samme krav til kompetanse, bemanning, diagnostiske og
terapeutiske muligheter som senger etablert i steg 1 - 3.
- Det er viktig at man gjennom opptrappingsplanen kan definere tydelig målgruppe
også for de siste sengene som etableres. Dette er en forutsetning for å oppfylle kravene
i punktet over.
- Disse sengene kan lokaliseres utenfor Aker.
7. Gjennomføring og evaluering
Som påpekt under kapitel 2. har kartlegging av aktuelle målgrupper av flere grunner vært
krevende. Prosjektgruppen er gjennom prosessen enige om at beskrivelse av pasientgrunnlag
og målgruppe er tilstrekkelig for etablering og opptrapping i 2013. For å sikre at denne
etablering og videre opptrapping av KAD blir et tilbud som er i tråd med lovendring og de
forventninger som ligger til grunn for etablering av KAD anbefaler prosjektgruppen en tett
oppfølging og løpende evaluering.
Prosjektgruppen anbefaler at Oslo kommer rask i gang med etablering av KAD slik at man
kan bruke tiden frem til 2016 for å utvikle og sikre at målene for etablering av KAD nås. Det
er viktig at skissert opptrappingsplan ikke blir vesentlig forsinket og at man får tid til å gjøre
nødvendige erfaringer og tilpasninger for ønsket drift av KAD
For å sikre et tett samarbeid mellom KAD, bydeler og spesialisthelsetjeneste anbefaler
prosjektgruppen at det etableres en referansegruppe i implementerings- og opptrappingsfasen
frem til 2016. Hensikten er å ha faste og kjente kontaktpunkter mellom partene og å sikre at
intensjonene med KAD følges opp. Referansegruppen bør være etablert ved oppstart av KAD.
Videre anbefaler prosjektgruppen at det fra oppstart av KAD etableres en avtale om
følgeforskning. Det bør være følgeforskning gjennom hele opptrappingsperioden frem til
2016, og det bør etter etablering av 54 senger i 2014 lages en delrapport på de erfaringer som
foreligger før man starter siste fase i opptrappingen til 73 senger innen 2016. Følgeforskning
bør ha som mål særlig å følge opp følgende områder:
19

Når man målet om at innleggelse i KAD brukes istedenfor innleggelse i sykehus?
Gir KAD et kvalitativt like godt eller bedre tilbud enn innleggelse i
spesialisthelsetjenesten?
20

Oslo
kommune
Vedlegg: kartleggingsskjema
Vi ønsker å undersøke hvilke pasienter som kunne vært lagt inn på KAD i stedet for på
sykehus!
I forbindelse med etablering av sengepost for Kommunalt akutt døgnopphold - KAD ved Aker sykehus fra tidlig 2013 gjøres det en kartlegging
av pasienter i mottak på sykehus og legevakt egner seg for innleggelse i KAD.
KAD etableres som et tilbud som retter seg mot et bredt spekter pasienter som i dag ligger i medisinske og kirurgiske avdelinger.
Kartleggingen skal vise hvilke pasienter som ut fra følgende forutsetninger kan undersøkes og behandles i KAD:
Pasienten skal kunne undersøkes og behandles av en allmennlege.
KAD vil være bemannet med lege- og sykepleietjenester hele døgnet.
Gjennomsnittlig liggetid forventes å være mellom 24 og 72 timer
KAD vil ha labtjenester hele døgnet. Rtg og CT skal fortrinnsvis tas på dagtid (evt som tilkallingsvakt)
Videre sier Helsedirektoratet at målgruppen kjennetegnes ved:
at det er en pasient med kjent problemstilling
behov for observasjon og behandling, der diagnose og funksjonsnivå er avklart
Pasienter som ikke skal til KAD:
Akutt forverring av kjent kronisk sykdom der alvorlighetsgrad tilsier innleggelse i sykehus
Akuttfunksjonssvikt hos eldre med usikkert årsaksforhold og fare for rask forverring.
Traumer med uavklart alvorlighetsgrad
Pasienter med definerte pasientforløp som f. eks. hjerneslag og hjerteinfarkt
Pasienter med psykiatri som primær problemstilling for innleggelse
Pasienter med behov for observasjon inntil 24 timer skal til Obspost på Legevakten som i dag

Ambulanse etter
legetilsyn
Ambulanse
uten legetilsyn
Henvisning
Direkte
Vurdert direkte for
innleggelse i KAD
Vurdert for KAD etter
supplerende
diagnostikk
Observasjon
Behandle
sykdom
justering av
medisinsk beh
Behov for døgnbasert
pleie/ akutt
sykehjemsplass
Dato…....
Ark. nr………… antall pasienter via akuttmottak dette døgnet ……………..
Kartlegging av pasienter som kunne vært lagt inn på KAD istedenfor på sykehus(snu ark for mer info)
Kl. Alder Kjønn Ankomst med: Kontaktårsak
Årsak til innleggelse
i KAD
22

Vedlegg: Målgrupper
Kommunal akutt døgnpost – KAD
KAD er et kommunalt tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie men som kan behandles av lege med
allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere.
I KAD avdelingen ved Aker har man tilgang på rtg og CT på dagtid hele uken og unntaksvis gjennom tilkallingsvakt på kveld og natt. Pasienter
som har behov for denne type diagnostikk raskt skal undersøkes og vurderes i spesialisthelsetjenesten. Labprøver kan tas og sendes hver 4 time
hele døgnet.
KAD tilbudet retter seg mot et bredt spekter diagnoser og problemstillinger som kjennetegnes av at de er utredet og kjent på forhånd eller at de
kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og at de resursmessig ikke krever høyere pleiefaktor enn 1.
Eksepler på målgruppe for KAD med inklusjons- og eksklusjonskriterier:
Problemstilling Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier
1 Nedsatt mobilitet Fallskader
- Stabile frakturer som f.eks bekkenfrakturer,
kompresjonsfrakturer i rygg, samt behandling av kontusjoner,
særlig hofte.
- Behandlede frakturer med behov for tilrettelegging (eks.
humerusfraktur, dobbeltsidig radiusfraktur) .
Avklart årsak til nedsatt mobilitet
- Behov for smerteregulering, mobilisering, tilpassing av
utstyr (ergoterapi) og tilrettelegging av hjemmesituasjon.
-
Skader som trenger ortopedisk behandling.
Akutte ryggpasienter
- Akutt lumbago og ischias med behov for smertebehandling
og mobilisering ut over ett døgn.
- Smertelindring som krever blokade.
23

2 Hud- og
sårproblemer
Costafrakturer
- Costafracturer med behov for smertestilling og
tilrettelegging.
Erysipelas
- Avklart problemstilling som legges inn for IV
antibiotikabehandling.
- Costafracturer med komplikasjoner.
Infiserte leggsår
- Sår som krever stell ut over det som hjemmesykepleien
klarer å håndtere.
- Sår som vil kreve kirurgisk revisjon.
3 Urinveier Pyelonefritt
- Pasienter med forventet behov for behandling i inntil tre
døgn.
UVI –
- Nedsatt almenntilstand og forvirring hvor årsaken er en
avklart UVI
- Rehydrering og iv antibiotikabehandling
Urinretensjon
– Avklart og behandlet på legevakt men marginale forhold
- Oppfølging og observasjon av allmenntilstand - stabilisering.
- Opplæring knyttet til tømming, skifte av utstyr
- Alvorlige elektrolyttforstyrrelser. Se grensene under
punkt 4 - Gastro
4 Gastro Obstipasjon
- Kronisk syk pasient med kjent utløsende årsak.
Oppkast, diarre med behov for rehydrering.
- Forventet behov for rehydrering og tilsyn i intill tre døgn.
Pasienter med alvorlig elektrolyttforstyrrelser eller
som vurderes å være i fare for utvikle dette, bør
henvises til spesialisthelsetjenesten.
Alvorlig elektrolyttforstyrrelser er definert som følgende (alle verdier er
oppgitt i mmol/L):
Hyponatremi, s-natrium < 120
24

Hypernatremi, s-natrium > 165
Hypokalemi, s-kalium < 2,5
Hyperkalemi, s-kalium ≥ 7,0
Hypomagnesemi, s-magnesium < 0,5
Hypermagnesemi, s-magnesium > 5,0
Hypofosfatemi, s-fosfat < 0,30
Hyperfosfatemi, s-fosfat > 2,0
Hypokalsemi, fritt-kalsium < 0,80 (albuminkorrigert kalsium < 1,75)
Hyperkalsemi, fritt kalsium: 1,71-2,00 (albuminkorrigert kalsium 3,20-
3,19)
Pasienter med moderat grad av elektrolyttforstyrrelser bør konfereres
med spesialisthelsetjenesten. Symptomatiske pasienter bør henvises. Et
unntak er pasienter med moderat hyperkalemi som bør henvises
uansett.
Moderat grad av elektrolyttfortyrrelser er definert som følgende (alle
verdier er oppgitt i mmol/L):
Hyponatremi, s-natrium: 120-129
Hypernatremi, s-natrium: 155-165
Hypokalemi, s-kalium: 2,5-2,9
Hyperkalemi, s-kalium: 6,0-6,9
Hypomagnesemi, s-magnesium: 0,5-0,65
Hypermagnesemi, s-magnesium: 2,1-5,0
Hypofosfatemi, s-fosfat: 0,3-0,64
Hyperfosfatemi, s-fosfat: 1,75-2,0
Hypokalsemi, fritt-kalsium: 0,8-1,0 (albuminkorrigert kalsium 1,75-1,90)
Hyperkalsemi, fritt kalsium: 1,51-1,70 (albuminkorrigert kalsium 2,81-
3,19)
5 Funksjonssvik Funksjonssvikt
- Funksjonssvikt med avklart årsak fra
spesialisthelsetjenesten (i praksis er dette pas som nevnt i
andre kategorier).
- Funksjonssvikt hvor årsaken ikke er avklart av
spesialisthelsetjenesten.
6 Luftveier og
infeksjon
Pneumoni
- Med forventet behov for behandling i inntil tre døgn.
- Pasient med behov for respirasjonsstøtte utover O2-
behandling på nesekateter.
- Behandling som krever overvåkning av blodgass.
25

KOLS
- Kjent KOLS med forverring
- KOLS-pasienter med sterk mistanke om eller behov for
CPAP- eller BIPAP-behandling.
Luftveisinfeksjon
- Med behov for behandling i inntil tre døgn.
7 Kognitiv svikt Kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem som isolert ikke
krever innleggelse men der summen av behov for hjelp tilsier
innleggelse i KAD.
-
8 Brystsmerter Ikke coronar problemstilling som tidligere nevnt i fht
costafrakturer og kontusjonskader.
- Akutt og nyoppstått kognitiv svikt (se også
Funksjonssvikt).
Coronare problemstillinger skal avklares/behandles på
obspost eller i sykehus.
26