Holla og Lunde Sparebank - 02610

Holla og Lunde Sparebank 

Styrets årsberetning for 2010 

Holla og Lunde Sparebank er en lokal og selvstendig sparebank med forankring i Midt-Telemark. 

Banken er godt posisjonert for lønnsom vekst gjennom våre salgsavdelinger i Lunde, Gvarv, Ulefoss 

og Skien. Bankens ledelse er lokalisert på Ulefoss, som også er bankens hovedkontor. 

Forretningsområdene er delt i personmarked og bedriftsmarked. Salgsavdelingene betjener 

personkunder. Bedriftskunder blir fulgt opp fra kontorene på Ulefoss og i Skien. Banken har i tillegg en 

kundeserviceavdeling som ligger i Lunde. Ved utgangen av 2010 sysselsatte banken 49 personer og 

47,9 årsverk. 

Med utgangspunkt i kundenes behov tilbyr Holla og Lunde Sparebank finansielle produkter og 

tjenester til personmarkedet og små- og mellomstore bedrifter. Bankens geografiske kjerneområder er 

Midt-Telemark og Grenland. Holla og Lunde Sparebanks strategiske ambisjon er todelt: Vi skal 

opprettholde posisjonen som den ledende lokale sparebanken i Midt-Telemark, og vi skal vokse i 

Grenland gjennom høy grad av service og nærhet til kundene. 

Viktige hendelser i internasjonal økonomi 

Internasjonal økonomi og finansmarkeder var i 2010 preget av usikkerhet. For å hindre økonomisk og 

finansielt sammenbrudd etter finanskrisen gjennomførte myndighetene en ekspansiv finans- og 

pengepolitikk. Styringsrentene ble holdt lave samtidig som finanspolitikken i mange land førte til 

betydelige budsjettunderskudd i en situasjon med allerede høy statsgjeld. Den økonomiske veksten 

etter krisen har vært svak og frykten for tilbakeslag har vært tilstede gjennom hele 2010. 

Ettervirkningene av finanskrisen har avdekket økonomiske ubalanser i Europa og rettet søkelyset mot 

ikke bærekraftige statsfinanser i en rekke land. For enkelte land i Europa førte dette til en svært høy 

rente på statsgjelden ettersom investorene begynte å betvile om landene maktet å betjene sin gjeld. 

Uroen avtok gjennom året, men det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til videre utvikling. Generelt er 

økonomiene dårligere rustet til å møte et eventuelt nytt tilbakeslag da man har brukt opp de fleste 

verktøy man til rådighet. 

Finansnæringen har i 2010 vært sterkt preget av tilpasninger til et nytt regelverk som kom i kjølvannet 

av finanskrisen. Særlig viktig er forslag fra regulatoriske myndigheter om høyere krav til soliditet og 

likviditet for banker. I tillegg har banknæringen vært påvirket av de økonomiske ubalansene gjennom 

sin eksponering i statsgjeld. Dette har ført til høyere innlånskostnader for bankene, og dermed presset 

ned inntjeningen i banksektoren. 

Viktige hendelser i norsk økonomi i 2010 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

des. 09 

jan. 10 

feb. 10 

mar. 10 

Renteutvikling 2010 

apr. 10 

mai. 10 

jun. 10 

Norges Banks 

styringsrente 

3 M Nibor 

jul. 10 

aug. 10 

sep. 10 

okt. 10 

nov. 10 

Ved inngangen til 2010 var Norges Banks 

styringsrente på 1,75 prosent. Denne lå 

uendret fram til mai da den ble økt med 

0,25 prosentpoeng til 2,0 prosent. 

Styringsrenten har som figuren viser vært 

uendret etter rentehevningen. 

Pengemarkedsrenten, representert ved 3 

måneders NIBOR, var ved inngangen til 

2010 på 2,2 prosent, og har økt til 2,6 

prosent ved utgangen 2010. 

Både aksjemarkedene og 

kredittmarkedene har fortsatt innhentingen 

etter finanskrisen. For året som helhet økte 

Oslo Børs hovedindeks med 15,7 prosent. Men det er særlig andre halvår av 2010 som utviklet seg 

positivt, da uroen knyttet til statsgjelden i Europa trakk børsene ned våren 2010. Når det gjelder 

kredittmarkedene har det vært en positiv utvikling for industriobligasjoner, med fallende renter. 

Bankenes obligasjonslån har hatt en negativ utvikling med stigende lånekostnader. Ved inngangen til 

2010 var kredittpåslaget for et obligasjonslån med 3 års løpetid til en bank med vår størrelse og rating 

på 0,6 prosentpoeng. Ved slutten av 2010 hadde kredittpåslaget økt til 1,1 prosentpoeng. 

Kredittpåslagene er høye i et historisk perspektiv, men det er vanskelig å si noe om videre utvikling på 

kort sikt. Over tid tror vi at kredittpåslagene skal noe ned fra dagens nivå. 

des. 10 

1

Viktige hendelser for Holla og Lunde Sparebank i 2010 

Styret har siden 2008 gjennom kvartalsrapportene informert om at bankens risiko for tap i hovedsak er 

knyttet til kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko for utlån til bedriftsmarkedet. Banken er fremdeles i en 

konsolideringsfase når det gjelder lån til bedriftsmarkedet. I tillegg oppleves det lav etterspørsel etter 

lån fra næringslivet. Disse to forholdene gjør at lån til bedriftsmarkedet er redusert med 59 millioner 

kroner i 2010. Denne reduksjonen påvirker også bankens rentemargin gjennom lavere renteinntekter. 

Tapene i 2010 er fremdeles for høye i et lengre perspektiv, men samsvarte med forventet tap for året. 

Styret er slik sett tilfreds med utviklingen. Sammenlignet med 2009 er tapsutsatte og misligholdte lån 

redusert med 32 millioner kroner. Tapskostnad er redusert fra 40,4 millioner kroner i 2009 til 16,7 

millioner kroner i 2010. Tapsavsetningene er i hovedsak knyttet til bedriftsmarkedet. Banken har 

fremdeles enkelte tapsutsatte engasjementer som følges tett opp. Styret har i tidligere årsberetninger 

informert om de tiltak som er iverksatt for å bedre bankens tapssituasjon og er av den oppfatning at 

tiltakene begynner å få effekt gjennom en bedring av kvaliteten på porteføljen. 

Som følge av en reduksjon i bankens misligholdte og tapsutsatte lån ble kredittvurdering av banken 

oppgradert av DnB NOR Markets fra BBB til BBB+. 

Som for tidligere år er det i 2010 lagt vekt på å ha lav markeds- og likviditetsrisiko, slik at bankens 

risikoeksponering er forsvarlig ut fra tilgjengelig risikokapital. Bankens verdipapirer utgjør bankens 

likviditetsreserver og skal som følge av dette ha lav markedsrisiko. Verdipapirene forvaltes aktivt av to 

profesjonelle kapitalforvaltere med definert forvaltermandat, referanseindekser og begrensede 

risikorammer. Likviditetsrisikoen er redusert blant annet ved å finansiere sikre boliglån gjennom Terra 

Boligkreditt. I tillegg er det lagt vekt på ha en langsiktig finansiering av bankens obligasjonsgjeld. 

Oppfølging av problemengasjementer er ressurskrevende, men det er samtidig viktig å ikke miste 

fokus på markedet for banktjenester og -produkter. Banken har i 2010 videreført arbeidet med å styrke 

vår merkevare gjennom en videreutvikling av kundemateriell og markedskommunikasjonsmidler. I 

2010 ble det etablert kundeprogrammer for personkundemarkedet, hvor det særlig ble lagt vekt på 

fordelsprogrammer for ungdom. Det å tiltrekke og beholde ungdom er et viktig satsningsområde for 

banken. 

Konkurransen mellom banker i vår region er sterk, spesielt på personkundemarkedet. Både utlåns- og 

innskuddsmarginene er derfor under press. Bankens rentemargin er i 2010 redusert fra 2,00 prosent til 

1,72 prosent. Dersom vi tar med inntekter fra rentefond er rentemarginen 1,85 prosent, ned fra 2,15 i 

2009. Forsiktig risikoprofil på investeringer, lang funding, konkurransemessige vilkår på innskudd og 

tilskudd av kjernekapital fra Statens finansfond er alle tiltak som isolert sett trekker ned rentemarginen. 

Etter hvert som styret anser konsolideringen i bedriftsmarkedet som et tilbakelagt stadium, er det 

derfor en rekke tiltak som kan iverksettes for å bedre bankens rentemargin. 

Flere banker ble i 2010 utsatt for væpnet ran, og den 19. oktober ble salgsavdelingen i Lunde ranet av 

to personer med en våpenlignende gjenstand. Etter forholdene endte utfallet godt da ingen ansatte ble 

fysisk skadet, selv om en slik hendelse er dramatisk både for de som direkte blir utsatt for ranet og for 

deres pårørende. De ansatte i Lunde håndterte situasjonen på en svært god måte og bankens 

etablerte beredskapsplan ble fulgt. Styret er tilfreds med at administrasjonen i forkant av ranet både 

hadde gjennomført ransøvelser på hver avdeling samt orientert organisasjonen om det nye 

trusselbildet som utviklet seg i 2010, slik at organisasjonen var best mulig forberedt. 

Regnskapet 

Styret vurderer bankens resultat etter tap som tilfredsstillende. Bankens underliggende drift vurderes 

som god. Kostnadsførte tap på utlån og garantier var i 2010 på 16,7 millioner kroner, som er høyere 

enn det styret anser som normalt over en konjunktursyklus. Av tapene er 12,9 millioner knyttet til 

bedriftskunder, 4 millioner til personkunder og gruppevise nedskrivninger er redusert med 0,2 millioner 

kroner. Balansemessig er tapsavsetninger netto redusert med 29,8 millioner kroner. Selv om det ble 

innført ny kredittpolitikk senhøstes 2007 og det senere er foretatt to omorganiseringer for å styrke 

kvaliteten på kredittinnvilgelse til bedriftskunder, vil det ta tid å avvikle problemengasjementene. I 

hovedvekt videreføres derfor en konsolidering innenfor lån til bedriftsmarkedet og med vekt på kvalitet 

for nye kunder. Styret vurderer fremdeles bankens kredittrisiko til bedriftsmarkedet som moderat til 

høy, men er av den oppfatning at risikoen er redusert fra tidligere år. 

Holla og Lunde Sparebank er i første rekke en lokal sparebank for personmarkedet. Lån til 

bedriftsmarkedet vil først og fremst rette seg mot små og mellomstore bedrifter i våre kjerneområder. 

2

Beholdningen av verdipapirer utgjør bankens likviditetsreserver. Verdipapirene består av obligasjoner, 

sertifikater og rentefond med en løpetid på 3 måneder og med lav kredittrisiko. Styret har i hovedsak 

avviklet bankens investeringer i aksjer og egenkapitalbevis. Sertifikater og obligasjoner hadde i 2010 

netto tap på 0,3 millioner kroner mot en netto gevinst på 0,9 millioner kroner i 2009. Aksjer, 

egenkapitalbevis og rentefond klassifisert som omløps- og eller handelsportefølje hadde i 2010 en 

netto gevinst på 4,7 millioner kroner mot 5,5 millioner kroner i 2009. Videre har banken en netto 

gevinst på 1,1 millioner kroner knyttet til anleggsaksjer. 

Gjennom 2010 gikk forvaltningskapitalen ned med 2,2 prosent. Brutto utlån inklusive utlån gjennom 

Terra Boligkreditt økte med 1,3 prosent. Hovedårsaken til den relativt lave veksten er at lån til 

bedriftsmarkedet ble redusert med 7,4 prosent, som følge av den pågående konsolideringen og 

tapsrealiseringer og lav etterspørsel etter lån fra næringslivet. Dette tilsvarer en reduksjon på 59,2 

millioner kroner. Ved utgangen av 2010 var utlån til bedriftsmarkedet på 737 millioner kroner, 20 

prosent av totale utlån inklusive TBK. Lån til personkunder inklusive lån gjennom Terra Boligkreditt 

økte i 2010 med 3,8 prosent. Utlån gjennom Terra Boligkreditt økte i 2010 med 196 millioner kroner og 

var ved utgangen av 2010 på 447 millioner kroner, 15 prosent av totale utlån til personkunder. 

Regnskapet er utarbeidet etter forutsetning om fortsatt drift, og styret er ikke kjent med forhold etter 

regnskapsårets utgang som det bør tas hensyn til. 

Konsernforhold 

Holla og Lunde Sparebank eier 100 prosent av aksjekapitalen i Skien Eiendomsmegling AS. Med 

referanse til regnskapsloven § 3–8 2. ledd er regnskapet til Skien Eiendomsmegling AS ikke 

konsolidert inn i bankens regnskap, da regnskapet er å anse som uvesentlig i forhold til bankens 

regnskap. Det er derfor ikke utarbeidet konsernregnskap. 

Resultatregnskapet 

Resultat av ordinær drift etter skatt ble på 18,9 millioner kroner. Årets skattekostnad er beregnet til 6,5 

millioner kroner. Resultatet er i samsvar med styrets forventninger til 2010. Kostnadsførte tap på utlån 

i 2010 er belastet resultatregnskapet med 16,7 millioner kroner. Tapene er vesentlig redusert 

sammenlignet med 2009. Generelt lavt rentenivå kombinert med sterk bankkonkurranse og 

konsolidering innenfor bedriftsmarkedet har ført til reduserte renteinntekter. Resultat før tap var for 

2010 på 41,0 millioner kroner, ned fra 47,8 millioner kroner i 2009. 

Netto rente- og kredittprovisjoner 

Netto rente- og kredittprovisjoner ble i 2010 redusert med 9,4 millioner kroner, til 70,7 millioner. Dette 

skyldes redusert generelt rentenivå. Rentemarginen falt fra 2,00 prosent til 1,72. En del av bankens 

likviditetsreserver blir forvaltet gjennom rentefond. Rentefond inntektsføres som kursgevinster. Tar vi 

hensyn til dette var bankens rentemargin ved utgangen av 2010 på 1,85 prosent. Bankens 

rentemargin viser en fallende trend ved utgangen av året. 

2,5 % 

2,0 % 

1,5 % 

1,0 % 

0,5 % 

0,0 % 

Rentemargin 

Rentefond 

2006 2007 2008 2009 2010 

Gjennom året har Norges Bank holdt styringsrenten 

stabil med kun en økning på 0,25 prosent. I samme 

periode har pengemarkedsrenten, målt ved 3 

måneders NIBOR, steget med 0,40 prosent. Ved 

utgangen av året var styringsrenten og 3 måneders 

NIBOR henholdsvis 2,0 og 2,6 prosent. Bankens 

rentemarginer har gjennom året vært negativt påvirket 

av nye låneopptak med høyere marginer samt 

stigende pengemarkedsrente. Økt konkurranse på 

utlån og innskudd har også gitt press på marginene. 

Styret har fremdeles fokus på å ha en god innskuddsdekning, men det legges særlig vekt på å ha en 

langsiktig sammensetning av bankens funding og å ha foretningsmessige fornuftige vilkår på bankens 

innskudd. Innskudd er i dag i større grad flyktige penger enn tidligere. Innføring av nye regler til 

minimum likviditet vil kunne påvirke bankenes prising av innskudd. Styret har tett oppfølging av dette. 

Bankens innskuddsdekning var ved utgangen av 2010 på 64,8 prosent. Dette er en økning på 3,1 

prosentpoeng fra 2009. Nominelt er innskuddene økt med 7,5 millioner kroner i 2010. 

3

Netto andre driftsinntekter 

Ved utgangen av 2010 var netto andre 

driftsinntekter på 21,7 millioner kroner. Dette er en 

økning på 2,3 millioner kroner sammenlignet med 

2009. Inntekter fra rentefond ble i 2010 på 5,3 

millioner kroner, mot 5,9 millioner kroner i 2009. 

Sammenlignet med 2009 ble aksjeutbytte i 2010 

økt med 2,2 millioner kroner. 

Netto provisjonsinntekter og inntekter fra 

banktjenester var i 2010 på 14,6 millioner kroner, 

mot 11,5 millioner kroner i 2009. 

Bankens reduksjon i verdipapirer vil redusere 

svingningene i resultat fra andre inntekter og tydeliggjøre inntjening fra bankens kjerneområder. 

0,6 % 

0,5 % 

0,4 % 

0,3 % 

0,2 % 

0,1 % 

0,0 % 

Andre inntekter 

Herav verdipapirer 

2006 2007 2008 2009 2010 

Driftskostnader 

2,0 % 

1,5 % 

1,0 % 

0,5 % 

0,0 % 

2006 2007 2008 2009 2010 

Driftskostnader % FKAP (venstre) 

Driftskostnader % inntekter (høyre) 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Driftskostnader var ved utgangen av 2010 på 51,4 

millioner kroner, mot 51,7 millioner kroner for 2009. 

Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital 

utgjorde driftskostnadene 1,25 prosent mot 1,29 

prosent for 2009. Kostnader målt i forhold til netto 

inntekter var på 55,63 prosent mot 51,95 prosent i 

2009, hovedsakelig grunnet lavere inntekter. 

Kostnadene er også redusert gjennom en 

tilbakeføring av AFP forpliktelser på 2,7 millioner 

kroner som en følge av at gammel AFP ordning i 

februar 2010 ble vedtatt avviklet. 

Tap og nedskrivinger 

Kostnadsførte tap på utlån og garantier var i 2010 på 16,7 millioner kroner mot 40,4 millioner kroner i 

2009. 

Tapsutsatte og misligholdte lån var ved utgangen av 2010 på 131 millioner kroner ned fra 157 

millioner kroner i 2009. Individuelle og gruppevise nedskrivninger utgjør 36,6 prosent av tapsutsatte og 

misligholdte lån. Ved utgangen av 2009 var tilsvarende avsetningsforhold 49,6 prosent. 

Gaver og stønader til lokale aktiviteter 

Holla og Lunde Sparebank skal som lokalbank støtte aktiviteter av ulik karakter i de lokalsamfunn 

banken er representert. Banken gir i dag betydelig økonomisk bidrag til kultur og idrettsaktiviteter i 

Nome, Sauherad og Skien, enten i form av samarbeidsavtaler, gaver til allmennyttige formål eller 

annet. Totalt ble det for 2010 gitt økonomisk støtte til dette med 1,7 millioner kroner. Mer enn 100 lag 

og foreninger mottok gaver i 2010. 

Disponering av årets overskudd 

Styret foreslår at årets overskudd på 18.882.794 kroner disponeres slik: 

Gaver til allmennyttige formål: 600.000 

Overført til gavefond: 100.000 

Overført til bankens fond: 18.182.794 

4

Balanse 

Forvaltningskapital 

Bankens forvaltningskapital gikk i 2010 ned med 2,2 prosent, mot en økning på 3,3 prosent året før. 

Utlån gjennom Terra Boligkreditt tilsvarer 11,1 prosent av forvaltningskapitalen, men er ikke inkludert i 

balansen. 

Utlån og innskudd 

Tall i 1.000 kroner 

4.000 

3.500 

3.000 

2.500 

2.000 

1.500 

1.000 

500 

0 

Brutto utlån inkl TBK 

Innskudd 

2006 2007 2008 2009 2010 

Holla og Lunde Sparebank har i 2010 hatt en 

negativ utlånsvekst på balansen med 4,4 prosent. I 

2009 var utlånsveksten på 3,7 prosent. Ved 

utgangen av 2010 var brutto utlån på 3,2 milliarder 

kroner. Dette er en nedgang på 148 millioner 

kroner fra 2009. Salg av nye, sikre boliglån foretas 

gjennom Terra Boligkreditt. Lån gjennom Terra 

Boligkreditt utgjør per i dag 12,2 prosent av 

bankens totale utlån. Utlån gjennom Terra 

Boligkreditt var ved utgangen av 2010 på 447 

millioner kroner. 

Disse bokføres utenfor balansen. Utlånsvekst 

inklusive TBK var i 2010 på 1,3 prosent. 

Samlede nedskrivinger på utlån og garantier utgjør ved årsskiftet 48,3 millioner kroner, mot 78,1 

millioner kroner i 2009. Totale nedskrivinger i 2010 fordeler seg med 16,2 millioner kroner i gruppevise 

nedskrivinger og 32,1 millioner kroner i individuelle nedskrivinger. Misligholdte lån var ved utgangen 

av 2010 på 37,7 millioner kroner, eller 1,1 prosent av totale utlån. Ved utgangen av 2009 var 

misligholdte lån 114,5 millioner kroner, som utgjør 3,4 prosent av totale utlån. Tapsutsatte lån var ved 

utgangen av 2010 på 93,4 millioner kroner, mot 43 millioner kroner i 2009. Reduksjonen i mislighold 

må sees i sammenheng med realisering av engasjementene. Økningen i tapsutsatte lån skyldes i 

hovedsak fire større næringslivsengasjementer. Med den informasjon som styret har på det 

nåværende tidspunkt, er det styrets oppfatning at nedskrivningen av verdien på utlånene og 

garantiene er foretatt i henhold til forskriftene, og er tilstrekkelige i forhold til risiko for tap. 

Styret vil fortsette å benytte Terra Boligkreditt som finansieringskilde for sikre utlån for dermed å 

redusere bankens likviditetsrisiko. Normalt vil innskudd i bank bli mindre attraktivt i forhold til andre 

investeringsaktiva når rentene er lave, fordi forventet avkastning blir lav for bankinnskudd. Styret 

forventer at innskudd i bank igjen vil kunne bli attraktivt dersom rentene beveger seg oppover mot et 

”normalt nivå” og at banksparing normalt skal utgjøre en viktig andel av publikums finansielle aktiva. 

Vilkårene på banksparing har i den senere tid vært påvirket av finansuroen, forslag om nye 

likviditetsregler i bank og konkurranse om innskuddsmidler. Styret følger situasjonen nøye, men legger 

særlig vekt på å ha en langsiktig funding med jevn spredning av midlene. Innskuddsvilkårene må 

avspeile bankens lånekostnad i obligasjonsmarkedet og vilkårene på boliglån. Styret vil som redegjort 

i tidligere beretninger styrke satsningen på området for finansiell sparing, herunder banksparing og 

sparing i fond. 

Likviditet 

Tall i Millioner kroner 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Q111 

Forfallstruktur funding 

Q311 

Q112 

Q312 

2013 

Styret har stor fokus på likviditetsstyring for å 

begrense en av de største risikofaktorene banken 

står overfor. Styret har som mål at banken skal ha 

en langsiktig og jevn finansiering. For å redusere 

avhengigheten av ekstern funding har banken 

besluttet å finansiere fremtidig vekst av sikre 

boliglån gjennom Terra Boligkreditt. Forvaltning av 

likviditetskravet er utkontraktert til en profesjonell 

kapitalforvalter med begrensede risikorammer og 

krav til løpende rapportering av avkastning og 

risiko. 

Figuren her viser forfallstrukturen på bankens 

obligasjonsgjeld. Ved utgangen av 2010 utgjorde tilgjengelig likviditet om lag 13 prosent av bankens 

5

forvaltningskapital. Inkluderes trekkrettigheter er andelen 17 prosent. I andre halvdel av 2011 forfaller 

det 205 millioner kroner i innlån hensyntatt call opsjonen på ansvarlig lån. Deponerte verdipapirer i 

Norges Bank har per 31. desember en markedsverdi på 259 millioner kroner. Udisponert låneadgang 

var ved utgangen av 2010 på om lag 40 millioner kroner. Styret er av den oppfatning at banken har 

tilfredsstillende likviditet. 

Soliditet 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2006 2007 2008 2009 2010 

Kapitaldekning og kjernekapitaldekning var ved 

utgangen av 2010 på henholdsvis 19,1 og 16,4 

prosent. Lovens minimumskrav er 8 og 4 prosent. 

Kjerne- og kapitaldekningen økte i 2010 som en 

følge av positivt årsresultat tillagt Sparebankens 

Fond og lavere kapitalkrav. Banken har i 3. kvartal 

2011 en call opsjon på ansvarlig lån på 60 millioner 

kroner. Styret vil i første halvår 2011 legge en plan 

for fremtidig kapitalstruktur i banken. 

Kapitaldekning Kjernekapitaldekning EK/Bto utlån 

Organisasjon 

Ved utgangen av 2010 sysselsatte banken 49 personer og 47,9 årsverk. 

Sykefraværet var i 2010 på 5,04 prosent. I 2009 var sykefraværet på 5,57 prosent. Holla og Lunde 

Sparebank har fortsatt fokus på å gi ansatte et godt og motiverende arbeidsmiljø. Blant annet er det 

foretatt oppussing og ombygging i Lunde. Ombyggingen gir de ansatte lyse og trivelige lokaler, og et 

godt miljø. Det er i 2010 inngått samarbeidsavtale med Nome Kommune for å gi ansatte tilbud om 

trening utenom arbeidstid. Fra før har vi avtaler med treningssentre i Skien og Bø. Motivasjonen er å 

forebygge belastningsskader. Holla og Lunde Sparebank har avtale om bedriftshelsetjeneste med 

Volvat og Senter for Arbeidsmiljø i Midt-Telemark. Det er også etablert samarbeids- og 

arbeidsmiljøutvalg i tråd med Lov om arbeidsmiljø. Holla og Lunde Sparebank er en IA-bedrift. 

Det er gjennomført rutinemessig kontroll av brann-, innbrudds-, røykvarslings- og 

videoovervåkningssystemer ved samtlige avdelinger. Det er ikke gjennomført ransøvelser i 2010. 

Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene. 

Holla og Lunde Sparebank har vedtektsbestemt kjønnskvotering for forstanderskapet. Bankens 

forstanderskap består av 12 kvinner og 12 menn. Styret har fem medlemmer og kjønnsfordelingen er 

2 kvinner og 3 menn. 

Lønn og øvrige arbeidsbetingelser fastsettes på bakgrunn av stilling, utdannelse, erfaringer og 

personlige egenskaper etter et fastlagt mønster. Det er for likeverdige stillinger ikke påviselige 

lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Utover det som fremgår ovenfor, forligger det ingen konkrete 

planer for ytterligere tiltak. Styrets oppfatning er at bankens personalforvaltning utøves innenfor 

rammen av de intensjoner som likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og 

tilgjengelighetsloven signaliserer. 

Risikoforhold 

Styret har fastsatt skriftlige retningslinjer for styring og kontroll med virksomheten. Bankens regler for 

internkontroll gjennomgås årlig og justeringer gjennomføres. Banken har formaliserte kontrollrutiner og 

disse overvåkes av bankens revisor. For å styrke bankens risikostyring på kredittområdet er det 

etablert en Kredittavdeling som ledes av Kredittsjef. Kredittsjefen inngår i bankens ledergruppe. 

Internkontroll 

Styret har i 2010 behandlet rapporter fra de ulike forretningsområdene og avdekket som ventet kreditt 

som risikoområde, men det er ikke avdekket vesentlige feil. 

6

Finansiell risikostyring 

Banken er utsatt for følgende risikoområder: 

• Kredittrisiko (bankens utlån) 

• Likviditetsrisiko (bankens innlån) 

• Markedsrisiko (bankens verdipapirer) 

• Operasjonell risiko (bankens drift) 

• Strategisk risiko (bankens konkurransesituasjon) 

Styret har i dag fastsatt retningslinjer for å kvantifisere og styre risiko innenfor de ovennevnte 

risikoområder. 

Over tid er bankens største risiko knyttet til at låntager ikke kan innfri sine forpliktelser. Bankens 

kredittrisiko håndteres gjennom kvalitet i saksbehandlingen og med fokus på tilstrekkelig sikkerhet på 

de lån som gis. Historisk har det vært størst risiko knyttet til næringslån. Styret er derfor bevisst på å 

ha en forsvarlig andel næringslån i utlånsporteføljen, samt at risikoen fordeles både geografisk og 

innenfor ulike næringer. 

Ved utgangen av 2010 hadde banken en næringsandel på om lag 20 prosent. Styret er av den 

oppfatning at dette er i underkant av normal andel for en bank med vår størrelse og soliditet. Banken 

benytter enkle metoder for beregning av risiko, men legger stor vekt på fastsettelse av risikorammer, 

jevnlig rapportering av eksponering, beredskapsplaner hvis større tapspotensialer oppstår og ikke 

minst evne og vilje til å iverksette tiltak. 

Bankens markedsrisiko vurderes som lav. Markedsrisiko er i hovedsak knyttet til likviditetsreserver 

som består av sertifikater og obligasjoner. Denne porteføljen, som forvaltes av en ekstern profesjonell 

forvalter, har lav rente- og kredittrisiko. 

Operasjonell risiko er vanskelig å kvantifisere, men reduseres gjennom klare retningslinjer, fullmakter 

og kontroller som en del av bankens system for internkontroll. De rutiner og kontroller som er vedtatt, 

er utformet med utgangspunkt i Kredittilsynets moduler for risikobasert tilsyn og ny 

kapitalkravsforskrift. Bankens ansatte og kunder opplevde økende ustabilitet på IKT området i 2010, 

spesielt knyttet til nettbank og kassefunksjoner. Situasjonen har bedret seg, men styret vurderer at 

bankens operasjonelle risiko har økt som følge av dette. 

Forretnings- og strategiskrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn 

kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller 

produktsegmenter, og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd. Risikoen omfatter 

omdømmerisiko og strategisk risiko. Omdømmerisiko ønskes lav, mens strategisk risiko aksepteres 

samlet lav til middels. For enkeltprosjekter aksepteres en høyere risikotoleranse. Sentrale 

forutsetninger for å redusere forretningsrisiko er gode prosesser ved utvikling og forankring av vår 

strategi, handlingsplaner og tiltak, god oversikt over og fokus på utviklingen i egen virksomhet, 

samarbeidspartnere, leverandører, i markedet og endringer i myndighetenes krav. Strategi, 

handlingsplaner og tiltak utvikles årlig gjennom involverende prosesser, med bred deltakelse på alle 

nivåer i organisasjonen. I behandlingen inngår analysering av utviklingen i egen virksomhet og 

omverden, og vurdering av alternative tiltaks- og utviklingsscenario. Styret behandler og beslutter 

bankens strategi i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember hvert år. Strategi og budsjetter 

revideres halvårlig i juni. Strategisk plan inneholder måltall for utvikling av lønnsomhet, soliditet og 

vekst. 

Forskning og utvikling 

Gjennom eierskap og tilknytning til Terra-alliansen sikres utvikling av konkurransedyktige produkter og 

systemer på en kostnadseffektiv måte. Som følge av videreutviklingen av datasystemet i regi av Terra- 

Gruppen vil banken også bli belastet for sin relative andel i forhold til totale utviklingskostnader. 

Utviklingskostnadene vil i hovedsak være knyttet til bankens sin andel av Terra-alliansen sine 

kostnader knyttet til forbedringer og utvikling av dagens datasystem. Utviklingskostnadene var i 2010 

på 1,7 millioner kroner. 

7

Utsiktene fremover 

De siste årene har bankens virksomhet vært preget av enkelte store tap, først og fremst blant 

bedriftskunder. For å håndtere denne situasjonen har banken gjennomført flere tiltak. Bankens 

organisering er endret, både ved at bedriftsmarkedskunder er lagt til en egen avdeling og ved at en 

opprettet en egen avdeling for problemengasjementer. For å redusere risikonivået, valgte banken å ta 

ned andelen utlån til bedriftskunder noe, for øvrig i en situasjon der etterspørselen fra næringslivet var 

lav. Med bakgrunn i den generelle usikkerheten knyttet til finansnæringen som oppsto under 

finanskrisen, valgte dessuten banken å legge økt vekt på å sikre langsiktig finansiering. Banken valgte 

også å styrke kjernekapitalen, ved å ta opp en fondsobligasjon i Statens finansfond. 

Tapene ble som ventet betydelig redusert i 2010, men er fortsatt høyere enn hva som bør regnes som 

et normalnivå for banken. Selv om tapene forventes ytterligere redusert i 2011, vil ikke styret se bort 

fra at de vil kunne bli vesentlige også i 2011. Oppfølging av tapsutsatte engasjementer vil fortsatt 

kreve betydelige ressurser. 

Holla og Lunde Sparebank har i denne perioden hatt en meget god underliggende drift, og dette har 

vært tilstrekkelig til å møte tapsutviklingen så langt. På tross av tapene har derfor styret sett 

optimistisk på bankens utvikling. Den økte vekten på langsiktig finansiering og høy kapitaldekning har 

imidlertid en kostnadsside, knyttet til redusert rentemargin for banken. Sterk konkurranse mellom 

bankene i Midt-Telemark har trukket i samme retning. Nedgangen i tapene peker mot at banken i året 

som kommer i større grad bør rette oppmerksomheten mot vekst og lønnsomhet i den ordinære 

driften, både i person- og bedriftsmarkedet 

I makro er betingelsene for bedret drift til stede. Etter tilbakeslag under finanskrisen i 2008-09, har 

norsk økonomi utviklet seg i positiv retning det siste året. I utgangspunktet ventes den positive 

utviklingen videreført i 2011, selv om store finansielle ubalanser i internasjonal økonomi, og betydelig 

tilstramminger av finanspolitikken i flere industriland, utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor. Det ventes 

god vekst i det private forbruket. Både boliginvesteringene, oljeinvesteringene og fastlandsbedriftenes 

investeringer ventes å vokse sterkt. 

Telemark har de senere årene hatt en klart svakere økonomisk vekst enn landet i alt. Delvis har dette 

sammenheng med sentraliseringen i bosetting, som har ført til særlig sterk vekst i Oslo-området og 

Stavangerregionen, men også næringsstrukturen i fylket har bidratt til å hemme veksten. I 2010 var 

riktig nok næringsstrukturen i Telemark positiv med tanke på vekst, men fylket opplevde likevel 

nedgang i sysselsettingen, tross betydelig vekst på landsbasis. 

Av kommunene i Midt-Telemark har Bø normalt hatt sterkest befolkningsvekst og høyere boligpriser 

enn i de to øvrige kommunene. Det kan imidlertid se ut som om veksten det siste året i noen grad har 

forskjøvet seg over til Sauherad, der både boligpriser og skatteinngang har økt mer enn i de to andre 

Midt-Telemark-kommunene. Samlet sett er imidlertid vekstpotensialet i denne regionen begrenset. I 

noen grad kan dette motvirkes ved at veksten i Grenlandsområdet er noe sterkere, men også her 

svakere enn for landet i alt. Med en samlet sett svak vekst i bankens nedslagsområde framover vil 

konkurransen fortsatt bli betydelig. 

Det er derfor viktig med fortsatt sterk fokus på kostnadseffektiv drift. På tross av en relativt liten 

organisasjon med avdelinger på fire geografisk forskjellige steder, har banken kunnet holde 

kostnadsprosenten på et konkurransedyktig nivå, noe som gir banken et godt fundament for videre 

vekst. Som en relativt liten bank er det imidlertid utfordringer knyttet til både markedsmessige 

betingelser på innlån, krav til egenkapital og ressurser for å etterleve regulatoriske krav på en god 

måte. Samfunnet utvikler seg svært raskt, noe som krever høy kompetanse hos våre rådgivere for å 

etterleve våre kunders forventninger. 

Profilkampanjene og innføringen av nye kundeprogrammer tydeliggjør bankens posisjon som en 

profesjonell aktør med fokus på fremtiden. Banken har lav markeds- og likviditetsrisiko, og har en høy 

soliditet. Disse elementene gjør at banken har et solid fotfeste for å møte utfordringer som måtte 

komme. Holla og Lunde Sparebank vil møte utfordringene med organisasjonsmessige tilpasninger i 

tråd med hva kunder og marked forventer. Styret ønsker samtidig å ha et aktivt forhold til 

bankstrukturen og endringer i denne. I slike spørsmål vil styret ha som overordnet mål å betjene våre 

lokalområder på en best mulig måte og sikre verdier for vårt lokalsamfunn, våre kunder og 

samarbeidspartnere. 

8

Ulefoss, 31. desember 2010 

11. februar 2011 

I styret for Holla og Lunde Sparebank 

______________________ ______________________ ______________________ 

Per Richard Johansen Knut Helkås Dahl Ingrid E. Kaasa 

Styreleder 

______________________ 

Egil Stokken 

______________________ 

Christine C. Olsen 

______________________ 

Roar Snippen 

Banksjef 

9

RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) Noter 2010 2009 

Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6.297 3.489 

Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder 161.196 178.083 

Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 9.703 12.579 

Andre renteinntekter og lignende inntekter - - 

Sum renteinntekter og lignende inntekter 177.196 194.151 

Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 10.600 12.656 

Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 47.502 55.966 

Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 41.243 41.493 

Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 22 5.085 2.337 

Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 2.100 1.683 

Sum rentekostnader og lignende kostnader 106.530 114.135 

Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 70.666 80.017 

Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning 2.138 11 

Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 26 - 

Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning 2.164 11 

Garantiprovisjoner 512 679 

Andre gebyr og provisjonsinntekter 18.850 15.644 

Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 3 19.362 16.323 

Andre gebyr og provisjonskostnader 4.812 4.785 

Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 4.812 4.785 

Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp -303 932 

Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 4.682 5.484 

Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater 316 219 

Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 5 4.694 6.635 

Driftsinntekter faste eiendommer 211 202 

Andre driftsinntekter 41 1.024 

Sum andre driftsinntekter 252 1.226 

Lønn 21.944 21.491 

Pensjoner 6 -601 526 

Sosiale kostnader 3.315 3.262 

Administrasjonskostnader 14.131 15.513 

Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, 8 38.790 40.793 

Ordinære avskrivninger 1.555 1.242 

Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9 1.555 1.242 

Driftskostnader faste eiendommer 2.140 2.179 

Andre driftskostnader 8.872 7.440 

Sum andre driftskostnader 10 11.012 9.618 

Tap på utlån 16.665 40.387 

Tap på garantier m.v. 20 

Sum tap på utlån, garantier m.v. 12 16.686 40.387 

Nedskriving/reversering av nedskrivning -987 - 

Gevinst/tap 2.048 - 

Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. 1.060 - 

Resultat av ordinær drift før skatt 25.343 7.387 

Skatt på ordinært resultat 11 -6.460 -2.780 

Resultat for regnskapsåret 18.883 4.607 

Overført til/fra sparebankens fond 18.183 4.157 

Avsetning til gaver 600 450 

Overført til gavefond 100 - 

Sum overføringer og disponeringer 24 18.883 4.607 

10

EIENDELER (i tusen kroner) Noter 2010 2009 

Kontanter og fordringer på sentralbanker 15 252.170 239.051 

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 7.716 25.742 

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - 5.216 

Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 7.716 30.957 

Kasse-/drifts- og brukskreditter 159.147 134.368 

Byggelån 34.518 61.030 

Nedbetalingslån 3.031.956 3.178.057 

Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, 13 3.225.621 3.373.455 

Individuelle nedskrivninger på utlån 12 -32.120 -61.741 

Nedskrivninger på grupper av utlån 12 -16.214 -16.381 

Sum netto utlån og fordringer på kunder 3.177.287 3.295.333 

Overtatte eiendeler 16 10.400 0 

Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 2.002 13.008 

Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 313.227 292.371 

Sum sertifikater og obligasjoner 17 315.229 305.379 

Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 217.883 190.559 

Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v - 

Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 18 217.883 190.559 

Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 1.066 1.205 

Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper 19 1.066 1.205 

Eierinteresser i andre konsernselskaper 869 434 

Sum eierinteresser i konsernselskaper 19 869 434 

Goodwill - 

Utsatt skattefordel 11 - 

Andre immaterielle eiendeler - 

Sum immaterielle eiendeler - - 

Maskiner, inventar og transportmidler 1.322 1.295 

Bygninger og andre faste eiendommer 16.796 17.413 

Sum varige driftsmidler 9 18.118 18.708 

Andre eiendeler 671 11.359 

Sum andre eiendeler 671 11.359 

Opptjente ikke mottatte inntekter 7.929 6.541 

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 6 7.463 6.152 

Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader - 197 

Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 15.392 12.890 

SUM EIENDELER 4.016.803 4.105.875 

11

Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Noter 2010 2009 

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 510 296 

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 275.000 392.223 

Sum gjeld til kredittinstitusjoner 20 275.510 392.519 

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1.989.002 1.989.622 

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 100.846 92.740 

Sum innskudd fra og gjeld til kunder 21 2.089.848 2.082.362 

Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 

Obligasjonsgjeld 1.222.184 1.215.403 

- Egne ikke-amortiserte obligasjoner -11.000 

Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 22 1.211.184 1.215.403 

Annen gjeld 11.103 5.789 

Sum annen gjeld 23 11.103 5.789 

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 14.589 12.288 

Pensjonsforpliktelser 6 119 3.096 

Utsatt skatt 11 1.865 347 

Individuelle avsetninger på garantiansvar 12 20 - 

Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 600 450 

Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 2.604 3.893 

Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån 41.000 41.000 

Annen ansvarlig lånekapital 60.000 59.940 

Sum ansvarlig lånekapital 22 101.000 100.940 

SUM GJELD 3.705.837 3.813.193 

Sparebankens fond 310.229 292.047 

Gavefond 736 636 

Sum opptjent egenkapital 24 310.966 292.683 

SUM EGENKAPITAL 310.966 292.683 

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 4.016.803 4.105.875 

Poster utenom balansen 

Garantiansvar 14 135.782 108.533 

Pantstillelser Norges Bank 27 257.100 375.003 

12

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2010 

Regnskapsprinsipper side 14 

Note 1 Finansiell risiko side 18 

Note 2 Avgift og garanti til bankenes sikringsfond side 20 

Note 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester side 21 

Note 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader mv side 21 

Note 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og side 21 

verdipapirer som er omløpsmidler 

Note 6 Pensjon side 22 

Note 7 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader side 24 

Note 8 Ytelser og lån til ledende ansatte mv (beløp i hele kroner) side 24 

Note 9 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler side 25 

Note 10 Spesifikasjon av andre driftskostnader side 25 

Note 11 Skattekostnad side 26 

Note 12 Tap på utlån, garantier mv side 26 

Note 13 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder side 30 

Note 14 Garantiansvar side 30 

Note 15 Kontanter og fordringer på sentralbanker side 31 

Note 16 Overtatte eiendeler side 31 

Note 17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer side 31 

Note 18 Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer side 32 

Note 19 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper side 34 

Note 20 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder side 34 

Note 21 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og side 35 

geografiske områder 

Note 22 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer side 35 

Note 23 Spesifikasjon av annen gjeld side 36 

Note 24 Egenkapital side 36 

Note 25 Ansvarlig kapital og kapitaldekning side 36 

Note 26 Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital side 37 

Note 27 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser side 38 

Note 28 Ikke balanseførte poster side 38 

13

REGNSKAPSPRINSIPPER 

GENERELT 

Bankens årsregnskap for 2010 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om 

årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring 

og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er 

i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. 

Utarbeidelse av konsernregnskap 

Holla og Lunde Sparebank eier 100 % av aksjekapitalen i Skien Eiendomsmegling AS. Det er ikke 

utarbeidet konsernregnskap. Unnlatt konsolidering av Skien Eiendomsmegling AS begrunnes med at 

unnlatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Se note 18. 

Bruk av estimater 

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av 

eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av 

regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. 

Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer 

Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som 

inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger 

kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets 

løpetid. 

Inntektsføring/kostnadsføring 

Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, 

ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På 

engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av 

effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap 

resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir 

reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. 

UTLÅN – BESKRIVELSER OG DEFINISJONER 

Vurdering av utlån 

Bankens behandling av låneengasjement behandles med utgangspunkt i Kredittilsynets forskrift av 

2.12.2005 om regnskapsmessig behandling av lån og garantier (Utlånsforskriften). Bankens utlån er 

vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert 

kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt 

avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger 

ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik 

pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Terra Boligkreditt AS (TBK) er ikke balanseført. 

Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til TBK, og er derfor fraregnet. 

Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt 

Banken foretar minimum kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og 

personkunder. For engasjement er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som 

vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som 

individuell nedskrivning. 

Behandling av misligholdte engasjementer 

Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer, overtrekk og/eller forfalte 

rammekreditter innen 90 dager etter forfall. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. 

Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til 

antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag fro salgskostnader. Dersom det 

foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. 

14

Behandling av konstaterte tap 

Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med 

hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Det benyttes en 

forenkelt modell for beregning av individuelle nedskrivninger på engasjement. Ved objektive bevis på 

verdifall på engasjementet, behandles engasjementet først som individuell nedskrivning. Engasjementet 

regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført fram eller som 

følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som 

konstatert tap og eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes 

fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger etter at alle sikkerheter er realisert og det er 

konstatert at kunden ikke er søkegod. 

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer 

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og 

objektiv kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskivningstidspunktet. 

Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån 

Nedskrivning på grupper av utlån er basert på en sammenligning av historiske tap innenfor henholdsvis 

privat og næring, korrigert for portefølje der det allerede er foretatt individuelle nedskrivninger. 

Konstaterte tap de siste 5 år, inkludert 2010, er lagt til grunn for beregningen. 

Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån 

Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses 

som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført 

skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sin utlån på PM-lån til personmarkedet og 

BM-lån til bedriftsmarkedet. 

Rapportering av misligholdte låneengasjement 

Rapporten av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: 

Hvis kunde har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens 

hele låneengasjement. 

OVERTATTE EIENDELER 

Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. 

FINANSIELLE INSTRUMENTER 

Finansielle derivater 

Banken benytter finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår 

gjennom bankens virksomhet. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler og aksjeindeksopsjoner, 

valutabytteavtaler, kombinerte rente- og valutabytteavtaler og kombinerte rente- og 

aksjeindeksbytteavtaler. Bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og effekten av 

disse blir vurdert i sammenheng med den sikrede post. Banken benytter ikke slike forretninger til 

spekulativ handel, men bare som del av bankens sikringsstrategi. Alle bankens derivatavtaler dekker 

også kravene til regnskapsmessig sikring. Siden alle finansielle derivater er klassifisert som 

sikringskontrakter, er de bokført til verdien ved inngåelsen, dvs. virkelig verdi lik null. Virkelig verdi på 

rapporteringstidspunktet er basert på verdianslag innhentet fra meglere og motparter. Virkelig verdi 

tilsvarer prisen en vil betale eller motta i markedet ved terminering av en kontrakt. Virkelig verdi av 

finansielle derivater benyttes kun til informasjon i note, se note 28. 

Renteinstrumenter utenfor balansen 

Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende 

balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres 

netto. Se note 28. 

Verdipapirer 

Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode 

(månedlig). Omløpsporteføljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsportefølje) og 

anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 17 og 18 

15

Obligasjoner og sertifikater 

Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den 

laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i 

henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av 

obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for fastsettelsen av 

virkelig verdi for enkelte obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når 

noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i prisingsmodell utarbeidet av Fondsmeglernes 

forening. Se note 17 

Aksjer og grunnfondsbevis 

Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til 

den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer 

som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Andeler i eiendomsfond som ikke er børsnotert, 

verdsettes til verdijustert egenkapital. Andeler i verdipapirfond som ikke er børsnotert, er priser notert på 

andre markedsplasser. Grunnlag for virkelig verdi for andre ikke børsnoterte aksjer som er 

anleggsmidler eller omløpsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert 

som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av 

forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for 

nedskrivningen ikke lenger er til stede. Se note 18 

Investeringer i datterselskap 

Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen 

balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent. 

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske 

avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp 

er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av 

salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte 

økonomiske levetid og eventuell restverdi. 

Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn: 

Tomter 0,0 % 

Forretningsbygg (Bankbygg) 2,0-5,0 % 

Inventar og transportmidler 25-33 % 

Kontormaskiner og EDB-utstyr 33,0 % 

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER 

Banken har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er fra 

01.01.2009 lukket og banken har gått over til innskuddsbasert pensjonsforsikring for nyansatte etter 

samme dato. Se note 7. Holla og Lunde Sparebank følger Norsk Regnskapsstandard for 

pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er gjenstand for årlig aktuarberegning. Pensjonskostnadene 

blir bokført under personalkostnader i resultatregnskapet. Differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse 

og verdien av pensjonsmidlene, korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i 

balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). 

Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig i forkant 

av årlig aktuarberegning. Enkelte parametere er endret fra 2009 til 2010. Differanse mellom 

forpliktelsene ved begynnelse og slutt av et regnskapsår, føres i resultatregnskapet. 

Selskapets ansatt har tidligere inngått i AFP ordningen for bank og finansnæringen. I forbindelse med 

omleggelse av AFP ordningen er selskapets ansatte nå overført til ny felles AFP ordning. 

Ny AFP ordning anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte 

flerforetaksordninger beregnes og avsettes i regnskapet, i den utstrekning administrator av ordningen er 

i stand til å foreta en beregning av selskapets andel av forpliktelsen i ordningen. Dersom administrator 

ikke er i stand til å foreta beregninger av forholdsmessig andel behandles flerforetaksordningen som en 

innskuddsbasert ordning, med løpende kostnadsføring av betalt premie. For nærmere beskrivelse av 

effekten av endret AFP ordning se omtale i Note 6 

16

SKATT 

Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto 

utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom 

regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige 

forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets 

skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i 

resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av 

forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i 

fremtiden. 

OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA 

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12. 

LANGSIKTIG GJELD 

Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller 

fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til 

løpende renter over lånets løpetid. 

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 

Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og 

innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, 

samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. 

Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas 

kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) 

inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. 

17

NOTE 1 FINANSIELL RISIKO 

Holla og Lunde Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper 

for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt 

risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål 

er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette 

målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative 

resultatutslag begrenses. 

Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at 

risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen 

etterleves og fungerer som forutsatt. 

Banken er utsatt for følgende risikoområder: 

• Kredittrisiko (bankens utlån) 

• Likviditetsrisiko (bankens innlån) 

• Markedsrisiko (bankens verdipapirer) 

• Operasjonell risiko (bankens drift) 

• Strategisk risiko (bankens konkurransesituasjon) 

Kredittrisiko 

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser 

overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, 

uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. 

Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold 

og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. 

Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån. 

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak: 

- pant i fast eiendom 

- registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør 

- fordringer og varelager 

Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt. 

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidet kreditthåndbøker for policy og 

for rutiner, både for PM og BM. Videre foreligger det administrativ fullmaktsstruktur for styring av 

kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som 

innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig 

overvåket for å avdekke sannsynlighets for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold 

inntreffer. Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens 

kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E, A og B = lavrisiko, C 

og D = moderat risiko og klasse E – høy risiko. Ved vurdering av risiko innenfor bankens 

engasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter; Økonomi, sikkerhet og andre faktorer. For 

både PM og BM vektlegges mest økonomi og sikkerhet og slik at økonomi teller noe mer enn 

sikkerhet. Det vektlegges videre andre faktorer så som personlige forhold, betalingsvilje og for 

eksterne faktorer, særlig for BM, som marked, produkter og bransjer. 

Bankens kredittrisiko består hovedsakelig av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. 

Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje. 

Historisk har det vært størst risiko knyttet til næringslån. Styret er derfor bevisst på å ha en forsvarlig 

andel næringslån i utlånsporteføljen, samt at risikoen tilstrebes fordelt både geografisk og innenfor 

ulike næringer. Ved utgangen av 2010 hadde banken en næringsandel på om lag 20 % eks. TBK. 

Banken benytter enkle metoder for beregning av risiko, men legger stor vekt på fastsettelse av 

risikorammer, jevnlig rapportering av eksponering, beredskapsplaner hvis større tapspotensialer 

oppstår og ikke minst evne og vilje til å iverksette tiltak. 

18

Konsentrasjonsrisiko 

Banken er som en lokal sparebank naturlig eksponert mot kunder i et mindre geografisk område. 

Banken er dog ikke vesentlig eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 3 større 

kundeengasjement (mer enn 10 % av ansvarlig kapital). Banken rapporterer videre store 

engasjementer knyttet til eierskap og finansiering av Terra Gruppen, innskudd i Norges bank og sine 

andeler i pengemarkedsfond jfr. note 18. 

Markedsrisiko 

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, 

valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig 

renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle 

instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av 

endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende 

rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et 

individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et 

marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer, aksjeindekser 

eller råvarer. Rentepapirer, aksjederivater og råvarederivater er eksponert for denne risikoen. 

Det vesentligste av markedsrisiko relaterer seg til verdipapirmarkedet representert ved egne 

verdipapir- beholdninger. Hovedtyngden av bankens portefølje er plassert i likvide obligasjoner med 

begrenset risiko for store fall i markedsverdi. Obligasjonsporteføljen er forvaltet av eksterne forvaltere 

som har spesialkompetanse innen området. Forvaltningen er underlagt rapporterings- og 

posisjonsrammer fastlagt av styrene i selskapene. Rammene skal begrense risikoen, og disse 

rammene gjennomgås minst én gang i året. 

Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko 

reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser. I de tilfeller banken har 

fastrente utlån benyttes rentebytteavtaler som sikringsinstrumenter med formål å sikre fremtidige 

rentevilkår jfr note 26. 

Aksjer i tilknyttede selskaper, konsernselskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av 

prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. 

Bankens markedsrisiko vurderes som lav 

Likviditetsrisiko 

Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det 

oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens 

eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av 

innskudd. 

På kort sikt vil likviditetsrisiko være en av bankens største risikofaktorer, slik mange internasjonale 

banker opplevde i finanskrisen i 2008. Likviditetsrisiko vil kunne bli påvirket av tilliten til banknæringen 

generelt og til Holla og Lunde Sparebank spesielt. Styret har derfor stort fokus på likviditetsrisiko. 

Bankens likviditetsrisiko håndteres gjennom løpende overvåkning i henhold til fastsatte rammer. 

Administrasjonen bruker også tid på å informere markedet om bankens finansielle situasjon for å 

skape trygghet omkring soliditet. Banken har som mål å ha en tilstrekkelig langsiktig finansiering med 

nødvendige reserver. Som et ledd i å redusere likviditetsrisikoen foretas finansiering av sikre boliglån 

gjennom Terra Boligkreditt. I tillegg skal Holla og Lunde Sparebank videreføre strategien med å tilby 

fornuftige og konkurransedyktige innskuddsbetingelser. 

Holla og Lunde Sparebank har 1,587 milliarder kroner i eksterne innlån og gjeld til kredittinstitusjoner. 

Forfall i 2011 utgjør 205 millioner kroner dsv om lag 13 prosent av den eksterne finansieringen jfr note 

25. Banken har videre en trekkfasilitet på 150 millioner kroner som er ubenyttet per 31. desember 

2010. Udisponert låneadgang var ved utgangen av 2010 på om lag 40 millioner kroner. Styret er av 

den oppfatning at banken har tilfredsstillende likviditet. 

Operasjonell risiko 

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser 

eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og 

tapskilder ligger i den løpende driften av konsernet. Konsernet har utarbeidet policyer, 

rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, 

19

er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige 

forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. 

Styret vurderer at bankens operasjonelle risiko har økt i 2010 gjennom ustabil drift på bankens IKT 

område. 

Strategisk risiko 

Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for 

at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig 

vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. 

Omdømmerisiko 

Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og 

omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, investorer og myndigheter. Omdømmerisiko 

ønskes lav. 

Banken søker å informere investormarkedet jevnlig og legger vekt på en aktiv og åpen holdning 

overfor investorer. I tider med større tap er det på et tidlig tidspunkt gjort rede for situasjonen og hva 

som gjøres for å møte den. Banken har derfor hatt god tilgang på finansiering og innskuddsdekningen 

har vært stabil også under finanskrisen. Omdømmerisikoen bedømmes etter gjennomføring av nevnte 

tiltak å være lav. 

NOTE 2 AVGIFT OG GARANTI TIL BANKENES SIKRINGSFOND 

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle 

banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. 

Fondet plikter å dekke tap inntil kr. 2 mill. som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd 

menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter 

innskuddsbevis til navngitt pers. 

Innbetaling til Bankenes Sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og 

beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før 

innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. For 2010 må bankene innbetale full avgift 

samt stille garanti. 

Avgift til bankenes 

sikringsfond 2010 2009 

Garanti overfor sikringsfondet 1.449 3.471 

Avgift til sikringsfondet 2.100 2.169 

20

NOTE 3 SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA 

BANKTJENESTER 

| 

fra banktjenester 2010 2009 

Formidlingsprovisjon 22 55 

Garantiprovisjon 513 679 

Betalingsformidling 10.331 8.961 

Verdipapirforvaltning og -omsetning 796 624 

Provisjon ved salg av forsikring 4.769 4.197 

Andre provisjons- og gebyrinntekter 2.931 1.807 

Sum provisjonsinntekter og inntekter 

fra banktjenester 19.362 16.323 

NOTE 4 SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER MV 

Provisjonskostnader og kostnader 

ved banktjenester 2010 2009 

Transaksjonsavgifter og lignende 3.077 3.720 

Betalingsformidling, interbankgebyrer 302 1.005 

Betalingsformidling, interbankgebyrer 1.433 60 

Sum provisjonskostnader 

og kostnader ved banktjenester 4.812 4.785 

NOTE 5 SPESIFIKASJON AV NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/-TAP PÅ VALUTA 

OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER 

Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer 2010 2009 

Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/egenkapitalbevis 4.764 0 

Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/egenkapitalbevis -228 0 

Kursregulering aksjer/andeler/egenkapitalbevis 146 5.484 

Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/egenkapitalbevis 4.682 5.484 

Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner 309 862 

Kurstap ved omsetning av obligasjoner -12 -9 

Kursregulering obligasjoner -600 79 

Netto gevinst/-tap obligasjoner -303 932 

Kurstap-/gevinst fra finansielle derivater og valuta 316 219 

Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer 4.695 6.635 

21

NOTE 6 PENSJON 

A. Kollektiv pensjonsordning (sikret ordning) 

Banken har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i Storebrand Livsforsikring AS. Ordningen 

omfatter 49 fast ansatte og 8 pensjonister. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen er fra 01.01 2009 

lukket og banken har gått over til innskuddsbasert pensjons forsikring for nyansatte etter samme dato, 

og for de tidligere ansatte som frivilling ønsker å gå over. Denne ordningen innebærer ingen 

forpliktelse for banken utover en andel av lønn hvert år som innbetales. Kostnadsført i 2010 er kr 159. 

B. Avtaler om førtidspensjon 

a. Særskilte avtaler 

Det er inngått egen avtale med banksjefen i tidligere Lunde Sparebank. Denne avtalen er et tillegg til 

den kollektive pensjonsordningen og ga ham rett til å fratre sin stilling ved fylte 62 år. Han gjorde i 

2006 bruk av denne retten og fratrådte da sin stilling. Førtidspensjonen er avtalt til 80 % av 

pensjonsgrunnlaget på det tidspunkt pensjonen begynte å løpe og med årlig regulering i takt med det 

generelle tillegg som ytes bankens øvrige ansatte. Utbetalingen under denne ordningen utgjorde kr 

516 i2010, arbeidsgiveravgift kommer i tillegg til beløpet. Avtalen løper fram til ordinær pensjonsalder 

ved fylte 67 år i 2011. Til finansiering av denne førtidspensjonen hadde banken inngått en 

livrenteavtale som var fullt innbetalt i 2002 og er tatt hensyn til ved 

Aktuarberegningen, som det er redegjort for nedenfor. Innbetalingen fra livrenteavtalen utgjorde i 2010 

til sammen kr 657. 

b. Avtalefestet førtidspensjon (AFP) (usikret ordning)Forpliktelser knyttet til bankens avtalefestede 

førtidspensjon (AFP) er en usikret ytelse. Reglene åpner for at de som fra fylte 62 år ønsker det, kan 

gå av med førtidspensjon ved dette tidspunktet. Banken dekker 100 % av pensjonen ved 62 og 63 år, 

deretter 60 % fram til 67 år. I beregningen nedenfor er det ved 

den fremtidige forpliktelsen forutsatt følgende: 

I intervallet 62 – 64 år: uttaksprosent 10 % 

I intervallet 64 – 67 år: uttaksprosent 10 % 

Innenfor den ordinære AFP-ordning som banken har gjennomført er det 2 personer som per 

31.12.2010 ytes pensjon. 

Gammel AFP ordning ble i februar vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av etter den gamle 

ordningen fram til 31.12.2010. Gevinsten ved avviklingen av ordningen er inntektsført i 2010, og 

presentert som en reduksjon av personalkostnader. En gjenværende avsetning gjelder selskapets 

egenandel for personer som er førtidspensjonert i den gamle ordningen. Som erstatning for den gamle 

AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den 

gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære 

pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden 

av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en 

ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en 

prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i 

ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor 

premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke 

fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. 

c. Beregninger 

Ved verdsettelsen av pensjonsmidlene er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. 

Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra forsikringsselskapet over 

pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved målingen av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes 

estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte forpliktelse korrigeres hvert år i 

samsvar med aktuarberegning over påløpt pensjonsforpliktelse. Storebrand Pensjonstjenester AS har 

per 31.12.2010 foretatt en beregning av verdien av pensjonsordningene i henhold til Norsk 

Regnskapsstiftelse NRS6. 

22

Økonomiske forutsetninger 2010 2009 

Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % 

Forventet avkastning på midlene 5,40 % 5,60 % 

Lønnsvekst 4,00 % 4,25 % 

Regulering av løpende pensjon 1,30 % 1,30 % 

Regulering av oppsatt pensjon 3,75 % 4,00 % 

Prosentvis utnytting av AFP ordningen 0,00 % 10,00 % 

Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 

Pensjonsmidler og pensjonsplikter 

Sikra ordninger: 

Kollektiv pensjonsforsikring: 31.12.2010 31.12.2009 Endring 

Nåverdien av påkomne pensjonsplikter 26.120 21.814 4.306 

Virkelig verdi av pensjonsmidler 23.190 20.895 2.295 

Netto overfinansiering 2.930 919 2.011 

Arbeidsgiveravgift - - 

Underfinansiering kollektiv pensjonsforsikring 2.930 919 2.011 

Planavvik fordelt til senere år 10.240 7.071 3.169 

(7.310) (6.152) (1.158) 

Pensjonsavtale tidligere banksjef: 

Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (163) (163) 

Arbeidsgiveravgift 10 10 

Påkomne pensjonsplikter (153) (153) 

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser i balansen (7.463) (6.152) (1.311) 

Usikra ordninger: 

Avtalefesta førtidspensjon: 

Nåverdien av påkomne pensjonsplikter 85 2.492 (2.407) 

Arbeidsgiveravgift 34 604 (570) 

Påkomne pensjonsplikter 119 3.096 (2.977) 

Årets pensjonskostnad: 2010 

Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning 1.544 

Kostnadsført innskuddsbasert ordning 433 

Kostnadsført til AFP-ordninga (2.741) 

Kostnadsført pensjonsavtale med tidligere banksjef 163 

(601) 

23

NOTE 7 SPESIFIKASJON AV LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER 

Lønn og generelle 

administrasjonskostnader 2010 2009 

Lønn til ansatte 21.650 21.190 

Honorar til styre og tillitsmenn 295 301 

Pensjoner -601 526 

Arbeidsgiveravgift 2.639 2.565 

Kurs, velferd, øvrige personalutgifter 992 1.145 

Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker 572 825 

Telefon, porto, frakt 1.227 1.340 

Reklame, annonser, markedsføring 3.318 4.069 

Diett, reiser, øvrige utgifter 1.285 579 

Innleie vikarbyrå 234 476 

Øvrige kjøpte tjenester 599 696 

EDB-kostnader 6.579 7.081 

Sum lønn og generelle 

administrasjonskostnader 38.789 40.793 

Antall årsverk pr 31.12. 47,9 48,9 

Gjennomsnittlig antall årsverk i året 48,3 47,3 

NOTE 8 YTELSER OG LÅN TIL LEDENDE ANSATTE M. V (beløp i hele kroner) 

Lønn og Pensjons- Annen godt- Sikkerhetshonorarer 

ordning gjørelse Lån stillelse 

Ledende ansatte 

Banksjef Snippen, Roar 1.187.760 0 

Øvrige ansatte 41.665.575 63.084.000 

Sum 1.187.760 0 0 41.665.575 63.084.000 

Styre 

Styreleder Johansen, Per Richard 63.000 401.305 1.500.000 

Styremedlem Dahl, Knut H. 40.500 0 

Styremedlem Kaasa, Ingrid E. 40.500 0 

Styremedlem Stokken, Egil 40.500 0 

Styremedlem Olsen, Christine C. 40.500 1.319.054 1.500.000 

Ans. Vara Lund, Mona 20.000 1.372.458 1.400.000 

Sum 245.000 0 0 3.092.817 4.400.000 

Kontrollkomite 

Leder, Kjeldal, Stig 22.000 0 

Medlem Juel, Nils 8.000 117.335 1.400.000 

Medlem Øygarden, Håkon 6.000 0 

Varamedl. Funnemark, Liv Astrid 2.000 853.615 1.400.000 

Sum 38.000 0 0 970.950 2.800.000 

Forstanderskap 

Leder Kyrkjebø, Gudmunn 12.000 0 

Øvrige forstanderskapsmedlemmer 0 16.702.426 27.256.000 

Sum 12.000 0 0 16.702.426 27.256.000 

Alle lån til ansatte og tillitsvalgte er gitt i samsvar med Finansvirksomhetsloven § 2-15, og er godkjent 

av kontrollkomiteen. Dette gjelder ikke medlemmer av forstanderskapet som er gitt lån på vanlige 

forretningsmessige vilkår. 

24

NOTE 9 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 

Kostpris 01.01.2010 28.756 3.018 31.774 

Tilgang 162 802 964 

Avgang - 

Kostpris 31.12.2010 28.918 3.820 32.738 

Akkumulerte avskrivinger 01.01.2010 11.343 1.722 13.065 

Tilbakeførte avskrivninger på - 

solgte driftsmidler - - 

Ordinære avskrivinger 779 776 1.555 

Akkumulerte avskrivinger 31.12.2010 12.122 2.498 14.620 

Bokført verdi 31.12.2010 16.796 1.322 18.118 

Banken eier forretningsbygg per 31. desember 2010 i Lunde (2,7 mill), Skien (5 mill) og Ulefoss (8,7 

mill) 

Disse brukes i hovedsakelig i ordinær drift se nedenfor; 

Som leier; 

Det er inngått en langsiktig leieavtale når det gjelder bankens avdelingskontor på Gvarv, leiekostnad 

2010 kr 127. 

Som utleier 

Bankens egne lokaler i Ulefoss senter er på 1.140 m2. Et mindre areal av dette leies ut, leieinntekt kr 

34. Ved avdelingen i Skien leier Skien Eiendomsmegling AS kontorplass, leieinntekt kr 168. 

NOTE 10 SPESIFIKASJON AV ANDRE DRIFTSKOSTNADER 

Andre driftskostnader 2010 2009 

Driftskostnader faste eiendommer 2.140 2.179 

Leie av lokaler 232 227 

Maskiner, inventar og transportmidler 467 450 

Forsikringer 137 148 

Eksterne tjenester utenom ordinær forretningsdrift 829 457 

Utgifter leide lokaler 184 207 

Andre ordinære tap 116 71 

Øvrige kostnader 6.907 5.879 

Sum andre driftskostnader 11.012 9.618 

Spesifikasjon av revisjonshonorar: 

Lovpålagt revisjon 307 267 

Attestasjon 25 75 

Skatterådgivning 12 4 

Andre tjenester utenfor revisjon 42 43 

Sum revisjonshonorar ekskl. mva 386 389 

25

NOTE 11 SKATTEKOSTNAD 

Skattekostnaden består av: 

Betalbar skatt: 28 % av skattemessig resultat. For mye eller for lite avsatt betalbar skatt ved fjorårets 

ligning. 

Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den 

regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. 

Formuesskatt. 

Andre skattebegrep: 

Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i: 

Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter. 

Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal 

reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som 

skal inntektsføres over tid. 

Beregning av skattekostnad 2010 2009 

Resultat før skattekostnad 25.254 7.387 

a.Permanente forskjeller: -1.387 349 

b. Endring midlertidige forskjeller: -7.503 -4.366 

Utbytte på aksjer og grunnfondsbevis -2.164 -11 

Skattemessig beregningesgrunnlag 14.200 3.359 

28% skatt av beregningsgrunnlaget 3.976 941 

Formueskatt 3% 976 859 

Betalbar skatt 4.952 1.800 

Endring i utsatt skatt 1.518 1.223 

Tdl avsetning, skatt av tilbakeført uspesifisert tapsavsetning -99 -100 

For lite avsatt for 2009 62 -143 

Andre endringen 27 

Sum kostnadsført skatt i resultatregnskapet 6.460 2.780 

Oversikt over midlertidige forskjeller 2010 2009 Endring 

Anleggsmidler -2.787 -3.245 458 

Netto pensjonsmidler 7.343 3.055 4.288 

Gevinst og tapskonto -188 -235 47 

Aksjer og andre verdipapirer 2.292 1.665 627 

Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- 6.660 1.240 5.420 

Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) 1.865 347 1.518 

NOTE 12 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV 

Banken har over flere år hatt høye mislighold, men utviklingen i 2010 har vært positiv. Tapsutsatte og 

misligholdte lån var ved utgangen av 2008 på 209 millioner kroner, men ble redusert til 158 millioner 

kroner i 2009 og til 140 millioner kroner ved utgangen av 2010. Individuelle og gruppevise 

nedskrivninger utgjør 36,6 prosent av tapsutsatte og misligholdte lån. Ved utgangen av 2009 var 

tilsvarende avsetningsforhold 49,6 prosent. 

Samlede nedskrivinger på utlån og garantier utgjør ved årsskiftet 48,3 millioner kroner, mot 78,1 

millioner kroner i 2009. Totale nedskrivinger i 2010 fordeler seg med 16,2 millioner kroner i gruppevise 

nedskrivinger og 32,1 millioner kroner i individuelle nedskrivinger. Misligholdte lån var ved utgangen av 

2010 på 37,7 millioner kroner, eller 1,1 prosent av totale utlån. Ved utgangen av 2009 var misligholdte 

lån 114,5 millioner kroner, som utgjør 3,4 prosent av totale utlån. Tapsutsatte lån var ved utgangen av 

26

2010 på 92,6 millioner kroner, mot 43 millioner kroner i 2009. Reduksjonen i mislighold må sees i 

sammenheng med realisering av engasjementene. Økningen i tapsutsatte lån skyldes i hovedsak fire 

større næringslivsengasjementer 

Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2010 eller 

i 2009. 

Risikoklassifisering 

Risikoklasse Personmarkedet Bedriftsmarkedet 

Garantier Trekkfasiliteter Individuelle nedskrivn 

2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 

A 1.185.181 1.329.986 271.924 205.180 109.238 73.402 111.436 54.720 215 50 

B 1.041.554 929.744 326.217 344.497 14.634 9.541 46.301 36.051 6.895 3.633 

C 251.192 294.538 73.903 114.252 4.168 17.948 17.503 15.143 12.040 5.730 

D 13.365 21.787 49.979 114.654 7.665 7.569 3.764 3.928 11.791 46.323 

E 3.492 4.388 6.577 9.622 78 73 42 579 6.005 

Ikke klassifisert 2.236 1.589 1 3.216 21 8.586 600 

Sum 2.497.020 2.582.033 728.601 791.421 135.782 108.533 179.025 118.471 32.120 61.741 

Tap på utlån og garantier 

Individuelle nedskrivninger på utlån 2010 2009 

Individuelle nedskrivninger 01.01. 61.741 36.158 

Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er 

Tilbakeført nedskrivning på konstatert tap -45.130 -6.910 

Økte individuelle nedskrivninger i perioden 2.606 19.970 

Nye individuelle nedskrivninger i perioden 13.830 18.329 

Andre tilbakeføringer -927 -5.806 

Individuelle nedskrivninger 31.12. 32.120 61.741 

Banken har per 31.12.2010 avsatt 0,02 mill til tap på garantier 

Nedskrivninger på grupper av utlån 2010 2009 

Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. 16.381 12.381 

Periodens nedskrivninger på grupper av utlån -167 4.000 

Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. 16.214 16381 

16.214 16.381 

Tapskostnader utlån/garantier 2010 2009 

Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån -29.622 25.583 

Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier 20 0 

Periodens endring i gruppeavsetninger -167 4.000 

Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er 

foretatt individuelle nedskrivninger 45.789 10.389 

Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er 

foretatt individuelle nedskrivninger 3.914 1.037 

Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap -3.249 -622 

Periodens tapskostnader 16.685 40.387 

27

Misligholdte lån 2010 2009 

Person 17.506 27.697 

Næring 20.168 86.768 

Misligholdte lån ialt 37.674 114.465 

Individuelle nedskrivninger -9.526 -38.884 

Netto misligholdte lån i alt 28.148 75.581 

Øvrige tapsutsatte lån 2010 2009 

Person 14.970 13.099 

Næring 78.463 29.747 

Øvrige tapsutsatte lån i alt 93.433 42.846 

Individuelle nedskrivninger -22.594 -22.857 

Netto øvrige tapsutsatte lån i alt 70.839 19.989 

Misligholdte lån fordelt på næring 2010 2009 

Næringssektor fordelt: 

Bygg og anlegg 0 9.459 

Varehandel, hotell/restaurant 4.862 59 

Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 10.802 76.774 

Sosial og privat tjenesteyting 4.504 476 

Misligholdte lån næring ialt 20.168 86.768 

Øvrige tapsutsatte lån fordelt på næring 2010 2009 


Jordbruk, skogbruk, fiske 5.156 0 

Industriproduksjon 0 2.778 

Bygg og anlegg 3.270 0 

Varehandel, hotell/restaurant 4.648 2.822 

Transport, lagring 10.463 18.161 

Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 51.167 0 

Sosial og privat tjenesteyting 3.759 5.986 

Øvrige tapsutsatte lån næring i alt 78.463 29.747 

Individuelle nedskrivninger på utlån 

fordelt på person / næring 2010 2009 

Personmarkedet 9.450 9103 


Jordbruk, skogbruk, fiske 550 0 

Industriproduksjon 1.300 

Bygg og anlegg 250 4.000 

Varehandel, hotell/restaurant 3.820 4.063 

Transport, lagring 4.000 4.300 

Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 8.850 38.975 

Sosial og privat tjenesteyting 5.200 0 

Individuelle nedskrivninger på utlån i alt 32.120 61.741 

28

Maksimalt kreditteksponering 

Maks kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For 

garantier henvises til note 14. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og 

type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk 

sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller 

varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak 

fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger 

Maks kreditteksponering 

Ubenyttede Maks kreditteksponering 

Brutto utlåntrekkrettigheter 

Garantier 

Potensiell eksponering på utlån 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 

Offentlig forvaltning 6 0 0 0 1.449 3.471 1.455 3.471 

Lønnstakere o.l. 2.472.063 2.568.655 60.821 44.265 3.347 1.935 2.536.231 2.614.855 

Utlandet 15.684 7.757 0 1.420 0 0 15.684 9.177 


Jordbruk, skogbruk, fiske 44.359 44.178 3.067 2.851 566 394 47.992 47.423 

Industriproduksjon 18.403 20.489 7.593 7.173 791 9.193 26.787 36.855 

Bygg og anlegg 137.801 210.146 17.854 42.401 6.362 7.994 162.017 260.541 

Varehandel, hotell/restaurant 85.064 61.550 16.803 0 11.622 11.185 113.489 72.735 

Transport, lagring 36.988 42.598 6.601 1.285 10.235 10.927 53.824 54.810 

Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 331.910 359.183 60.869 16.371 99.301 61.994 492.080 437.548 

Sosial og privat tjenesteyting 83.342 58.900 5.417 2.704 2.109 1.440 90.868 63.044 

Sum 3.225.621 3.373.455 179.025 118.470 135.782 108.533 3.540.428 3.600.459 

Banken har inngått en rammeavtale med TBK, der banken forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med 

fortrinnsrett (OMF-er) utstedt av TBK, for 56,2 millioner kroner. Rammeavtalen er tenkt benyttet 

utelukkende hvis TBK ikke kan oppnå innlån på annen måte. Rammeavtalen løper til den bli sagt opp, 

og oppsigelsestiden er 12 måneder og løper fra utgangen av året hvor avtalen sies opp. Rammeavtalen 

er klassifisert som ubenyttet trekkrettighet Finans, eiendom mv i tabellen over. 

Banken har gitt garantier til TBK med underliggende utlån som risiko. I tabellen over er garantiene 

klassifisert som garanti til finans, eiendom mv. For ytterligere spesifikasjon av garantiene, se note 14 

Utlån til virkelig verdi 

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2010 

Sum forfalte 

0 - 30 dg 31 - 90 dg 91 - 180 dg 180 - 360 dg Over 360 dg utlån 

Personmarked 66.722 3.428 839 8.015 8.602 87.606 

Bedriftsmarked 15.067 6.240 2.918 11.781 4.121 40.127 

Sum 81.789 9.668 3.757 19.796 12.723 127.733 

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2009 

Sum forfalte 

0 - 30 dg 31 - 90 dg 91 - 180 dg 180 - 360 dg Over 360 dg utlån 

Personmarked 69.205 17.770 13.442 5.803 5.008 111.228 

Bedriftsmarked 20.406 13.359 9.951 13.159 9.059 65.934 

Sum 89.611 31.129 23.393 18.962 14.067 177.162 

Metoder for å fastsette virkelig verdi på utlån 

Utlån er vurdert til amortisert kost. Bankens utlån kan hovedsaklig ikke omsettes i et aktivt marked. 

Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån 

anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret 

ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen. Balanseført verdi av 

lån med flytende rentebetingelser ansees derfor som beste estimat på virkelig verdi. 

Beregning av virkelig verdi for utlån med fast rente, er foretatt for sammenligningsformål gjennom bruk 

av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. 

29

Forskjellen mellom bokført verdi og beregnet virkelig verdi er vurdert som uvesentlig, og utlån med fast 

rente er derfor balanseført til amortisert kost. 

Renter på lån som er nedskrevet er for 2010 resultatført med 4,4 mill. kroner. 

. 

2010 

Utlån virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi 

Utlån til kunder med flytende rente 3.129.691 3.129.691 

Utlån til kunder med fast rente 95.930 95.930 

Sum 3.225.621 3.225.621 

NOTE 13 FORDELING AV UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER PÅ GEOGRAFISKE 

OMRÅDER 

2010 2009 

Utlån Beløp % Beløp % 

Telemark 2.605.006 80,8 2.842.478 84,3 

Akershus 89.418 2,8 98.339 2,9 

Oslo 256.894 8,0 270.142 8,0 

Buskerud 32.083 1,0 31.428 0,9 

Vestfold 49.868 1,5 54.904 1,6 

Øvrige, inkl. Tella Boligkreditt 192.352 6,0 76.164 2,3 

Brutto utlån 3.225.621 100,0 3.373.455 100,0 

NOTE 14 GARANTIANSVAR 

Garantiansvar 2010 2009 

Betalingsgarantier 12.398 21.171 

Kontraktsgarantier 12.445 12.595 

Skattegarantier 1.000 1.000 

Andre garantier 13.912 12.621 

Samlet garantiansvar overfor kunder 39.755 47.387 

Garanti overfor sikringsfondet 1.449 3.471 

Garanti overfor Terra Boligkreditt 94.578 57.675 

Sum garantiansvar 135.782 108.533 

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at 

lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.2010 lån for 447 mill. kroner hos 

TBK. 

Garantibeløpet overfor TBK er tredelt: 

• Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som 

overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr 25 000 pr lån. 

Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern 

• Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter 

har oppnådd rettsvern 

• En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. 

TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en 

periode på inntil 3 år. 

30

Garantier til Terra BoligKreditt AS (i hele tusen) 2010 2009 

Total andel av garantiramme 4.475 2.512 

Saksgaranti 53.790 31.896 

Tapsgaranti 36.313 23.267 

Sum garantiansvar Terra Boligkreditt 94.578 57.675 

Alle lån i TBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko 

knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har ikke overtatt noen 

misligholdte lån fra Terra BoligKreditt i 2010 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for 2010. 

Bankens utlån gjennom TBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all 

vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. 

Siden lån formidlet til TBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav 

misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig 

for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 4,5 mill. kroner. 

Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. 

2010 2009 

Garantier kunder fordelt geografisk Beløp % Beløp % 

Oslo 4.628 11,6 4.431 9,4 

Skien 9.830 24,7 9.357 19,7 

Sauherad 6.546 16,5 7.821 16,5 

Nome 6.658 16,7 15.485 32,7 

Andre 12.093 30,4 10.293 21,7 

Sum garantier overfor kunder 39.755 100,0 47.387 100,0 

NOTE 15 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER 

Kontanter og fordringer 

på sentralbanker 2010 2009 

Kontanter i norske kroner 8.338 9.885 

Kontanter i utenlandske valutasorter 321 491 

Innskudd i Norges Bank 243.511 228.675 

Sum kontanter og fordringer på sentralbanker 252.170 239.051 

NOTE 16 OVERTATTE EIENDELER 

Banken har i 2010 overtatt en tomt i Rauland (gnr.150 bnr. 133 i Vinje) som den hadde pant i knyttet til 

engasjementet Besthus AS. Tomten skal på sikt selges, men først når markedet er godt i gang for slike 

eiendommer. Prisen er satt til 10 400 mill kroner. 

NOTE 17 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE 

VERDIPAPIRER 

Det er etablert interne retningslinjer for obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god 

spredning på utstedere, det er bestemt en maksimum eksponering pr. utsteder og det skal investeres i 

likvide obligasjoner. De fleste obligasjoner er regulert i forhold til 3 mnd NIBOR, og følgelig blir 

renterisikoen lav. Det skal videre kun investeres i obligasjoner med lav til middels kredittrisiko, med 

hovedvekt på de med lav risiko. Følgelig er mesteparten av bankens obligasjoner enten statsgaranterte 

eller i finansinstitusjoner. Bankens obligasjonsportefølje er plassert til eksterne aktører for aktiv 

forvaltning. Det er i avtalen gitt rammer med hensyn til hvilke instrumenter det kan plasseres i og 

fordeling innenfor enkelte sektorer 

31

Den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonsbeholdningen på rapporteringstidspunktet er 3,18% 

og fremkommer som avkastning i 2010 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.. 

Utstedt av det offentlige 

Anskaffelseskostnad 

Nominell verdi 

Bokført verdi LVP "Markedsverdi" 

Setifikater og obligasjoner 

Stater 

Børsnotert 480 480 

Lokale og regionale myndigheter 

Ikke børsnotert 2.000 2.008 2.002 2.002 

Sum utstedt av det offentlige 2.000 2.488 2.002 2.482 

Utstedt av andre 

Sertifikater og obligasjoner 

Institusjoner 

Børsnotert 10.000 9.936 9.936 10.046 


Obligasjoner med fortrinnsrett 

Børsnotert 


Sum utstedt av andre 315.192 316.322 315.230 315.762 

Banken har per 31. desember 2010 pantsatt verdipapirer ovenfor Norges Bank med en markedsverdi 

på 259 millioner kroner. 

NOTE 18 AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG ANDRE VERDIPAPIRER 

Navn Antall aksjer Anskaffelseskost Bokført Markedsverdi 

Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 

Omløp 

Børsnotert 

Voss Veksel Lbnk 172 215 396 396 

Indre Sogn Spare 1.000 147 61 62 

Nes Prest Spareb 2.230 178 169 169 

Visa-C 577 260 260 269 

Visa-A 247 111 102 101 

Sum børsnotert 911 988 998 

Ikke børsnotert 

German Property 42.300 423 309 309 

Kirkesundet Kraf 550 550 550 550 

Hjelmeland Spb. 31.973 3.517 3.517 3.517 

Sum ikke børsnotert 4.490 4.376 4.376 

Sum omløpsaksjer 5.401 5.364 5.373 

32


Anlegg 

Børsnotert 

Ikke børsnotert 

Terra Gruppen AS 513.692 42.855 42.855 55.992 

NETS HOLDING A/S 54.474 1.977 1.977 2.661 

Norgesinvestor A 1.280 128 128 172 

Norgesinvestor B 30.720 3.072 3.072 4.120 

Spama AS 100 10 10 10 

Skien Dalen Skip 40 

Nome Investering 245 

Midt Telemark Næ 18 19 19 19 

NorProAS 6.595 10 10 

Sum ikke børsnoterte 48.072 48.072 62.974 

Sum anleggsaksjer 53.472 48.072 68.348 


Rente og aksjefond 

Børsnotert 

Dan Inv Horis Re 9.568 10.000 10.218 10.218 

Sum børsnotert 10.000 10.218 10.218 

Ikke børsnotert - 

Danske Fund Bank 87.238 89.377 91.334 91.334 

Terra Likviditet 13.116 13.182 13.428 13.428 

Terra Sparebank 47.465 48.505 49.468 49.468 

Sum rente og aksjefond 151.064 154.230 154.230 

Sum aksjer, 

andeler og andre 

verdipapirer med 

variabel avkastning 219.937 217.883 238.169 

Banken har andeler i verdipapirfondet Terra Sparebank, Danske bank Fund mv. Kredittilsynet har 

presisert at andeler i verdipapirfond skal klassifiseres som aksjer og andeler og at avkastningen skal 

klassifiseres som inntekter fra aksjer og andeler og ikke renteinntekter. Verdipapirfondene som banken 

investerer i er å anse som rentefond og har utpreget lav risiko. Fondene forvaltes av profesjonelle 

forvaltere med begrensede risikorammer. Renterisikoen er lav ettersom referanseindeksen har 

modifisert durasjon på 0,25 eller lavere. Kredittrisikoen er også lav. Fondet investerer primært i 

rentepapirer utstedt av norske sparebanker. Fondet kan også investere i rentebærende verdipapirer 

garantert av norske kommuner, den norske stat og norske finansinstitusjoner. Lånene har kort 

rentebinding, og er utelukkende seniorlån med 20 % vekting. Fondet er investert i en rekke ulike 

utstedere, noe som sikrer en god diversifisering. Fondet er som følge av risikoprofilen deponerbart i 

Norges Bank, noe som banken har benyttet seg av. 

Endringer i 2010 Tilknyttede Konsern- Andre anl.aksjer 

selskaper 

selskaper og egenkap.bev. 

Inngående balanse 1.205 434 37.226 

Tilgang 2010 0 435 10.970 

Avgang 2010 0 -124 

Nedskrivninger i 2010 -139 0 

Reversering av tidl. års nedskrivning 0 

Utgående balanse 1.066 869 48.072 

33

NOTE 19 EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER 

Tilknyttede selskaper 

Kontor- Selskaps- Eier Resultat Kost Bokført 

Selskapets navn kommune egenkapital Andel 2010 pris Verdi 

Nome Investeringsselskap Nome 9.522 49 % 0 0 0 

Sparehuset Grenland AS Skien 758 50 % -1.207 1.290 865 

Terra Eiendomsmegling Midt-Telemark AS Bø 1.320 26,2 % 585 200 200 

Sum 1.490 1.065 

Oppstillingen over TS baserer seg på foreløpige regnskapstall. 

Eierinteresser i konsernselskaper 

Kontor- Selskaps- Eier Resultat Kost Bokført 

Selskapets navn kommune egenkapital Andel 2010 pris Verdi 

Skien Eiendomsmegling AS Skien 804 100 % -609 869 869 

Med henvisning til Regnskapslovens § 3-8 er det ikke utarbeidet konsernregnskap. Dette med 

begrunnelse uvesentlighet, og at et konsernregnskap vil bli tilnærmet likt bankens regnskap. Banken 

har sendt en søknad til Oslo Børs og fått fritak for konsolideringsplikt for børsrapportering 

M e llom væ re nde m e d tilknytte de se lska pe r og da tte rse lska pe r 

2010 2009 

Inns k udd fra tilkny ttede s els k aper 1.903 1.721 

Utlån til tilk nyttede sels kaper O 0 

Renter til tilk nyttede sels kaper 40 72 

Renter fra tilk nyttede sels kaper O 0 

Inns k udd fra datters elsk aper 6.234 19.925 

Utlån til datters els k aper 0 120 

Renter til datters els k aper 201 240 

Renter fra datters els k aper 7 4 

NOTE 20 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG INSKUDD FRA OG GJELD TIL 

KUNDER 

Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12. 2010 2009 

Alle poster er i valuta NOK Beløp Rente Beløp Rente 

Gjeld til kredittinstitusjoner 

Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 510 296 

Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 275.000 392.223 

Sum gjeld til kredittinstitusjoner 275.510 2,97 % 392.519 3,22 % 

Innskudd fra og gjeld til kunder 

Uten avtalt løpetid 1.989.002 1.989.622 

Med avtalt løpetid 100.846 92.740 

Sum innskudd fra og gjeld til kunder 2.089.848 2,28 % 2.082.362 2,70 % 

Effektiv rente er beregnet ut fra årets rentekostnad mot bokført, gjennomsnittlig gjeld/innskudd 

34

NOTE 21 FORDELING AV INNSKUDD FRA KUNDER PÅ SEKTORER, NÆRINGER OG 

GEOGRAFISKE OMRÅDER 

2010 2009 

Innskudd Beløp % Beløp % 

Offentlig forvaltning 100.891 4,8 94.309 4,5 

Lønnstakere og lignende 1.392.390 66,6 1.390.993 66,8 

Utlandet 26.025 1,2 94.309 4,5 


Jordbruk, skogbruk, fiske 55.048 2,6 54.894 2,6 

Industriproduksjon 81.344 3,9 72.519 3,5 

Bygg og anlegg 35.734 1,7 51.167 2,5 

Varehandel, hotell/restaurant 62.812 3,0 66.167 3,2 

Transport, lagring 11.153 0,5 12.082 0,6 

Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 180.201 8,6 138.497 6,7 

Sosial og privat tjenesteyting 144.252 6,9 107.425 5,2 

Sum inskudd 2.089.848 100,0 2.082.362 24,1 

2010 2009 

Innskudd Beløp % Beløp % 

Telemark 1.720.083 82,3 1.701.210 81,7 

Akershus 41.199 2,0 42.149 2,0 

Oslo 199.183 9,5 220.626 10,6 

Buskerud 19.805 0,9 26.909 1,3 

Vestfold 14.044 0,7 18.053 0,9 

Øvrige, samt utland 95.534 4,6 73.415 3,5 

Sum innskudd 2.089.848 100,0 2.082.362 100,0 

NOTE 22 GJELD STIFTET VED USTEDELSE AV VERDIPAPIRER 

Utestående pr 31.12.2010 

Bokført 

Rente- 

Lånetype/ISIN Låneopptak Siste forfall Pålydende verdi betingelser 

Obligasjonslån 

NO0010456296 09.09.2008 02.09.2011 150.000 150.000 NIBOR 3 Mnd +115bp 

NO0010382534 15.08.2007 15.08.2012 255.000 255.000 NIBOR 3 Mnd + 16bp 

NO0010561491 16.12.2009 17.06.2013 200.000 200.000 NIBOR 3Mnd + 63bp 

NO0010462948 02.10.2008 02.10.2013 200.000 200.000 NIBOR 3 Mnd + 250bp 

NO0010543309 09.10.2009 09.10.2014 250.000 250.000 NIBOR 3 Mnd + 90 bp 

NO0010575293 27.05.2010 27.05.2015 165.000 165.000 NIBOR 3Mnd + 140bp 

Over/under kurs 2.184 

Sum 1.220.000 1.222.184 

Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjon 

NO0010330699 29.08.2006 29.08.2016 60.000 60.000 NIBOR 3 Mnd +55bp 

Statskassevekseler 6 

Statens finansfond 27.11.2009 Evigvarende 41.000 41.000 Mnd + 600bp 

Sum 101.000 101.000 

35

Holla og Lunde Sparebank tok opp et ansvarlig obligasjonslån 29. august 2006. Lånet er tatt opp i 

norske kroner. Løpetiden er 5 år. Lånet er bokført til nominell verdi med fradrag av periodisert 

underkurs. Holla og Lunde Sparebank fikk den 16.12.2009 utbetalt kr. 41 mill i fondsobligasjon fra 

Statens Finansfond. Lånet er evigvarende. Rentemarginen på fondsobligasjonene er 6,0 prosent over 

norsk syntetisk 6 måneders effektiv rente på statskasseveksler. Marginen øker med ett prosentpoeng 

etter fire år og ytterligere ett prosentpoeng etter fem år. Banken kan innfri lånet med tillatelse fra 

Finanstilsynet. Lånet følger fastsatte betingelser for fondsobligasjoner fra Statens finansfond. Ansvarlig 

lån med fratrekk av periodisert underkurs er medregnet i ansvarlig kapital og fondsobligasjonslånet er 

medregnet i kjernekapitalen jf note 24. 

NOTE 23 SPESIFIKASJON AV ANNEN GJELD 

Annen gjeld 2010 2009 

Bankremisser 317 1.327 

Avregning betalingsformidling 115 163 

Betalbar skatt og formueskatt 4.952 2.681 

Skattetrekk-trygder 1.297 1.248 

Påløpt mva 38 29 

Diverse gjeldsposter 4.384 341 

Sum annen gjeld 11.103 5.789 

NOTE 24 EGENKAPITAL 

Sparebankens 

fond Gavefond Sum 

Egenkapital 01.01.2010 292.046 636 292.682 

Overført til/fra gavefond 0 100 100 

Årsoppgjørsdisposisjoner 18.183 0 18.184 

Egenkapital 31.12.2010 310.229 736 310.966 

NOTE 25 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALDEKNING 

Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert 

beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen 

er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi 

av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte 

kredittrisiko de representerer. 

- Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på 0 %. 

- Fordringer på og fordringer garantert av norske statsforetak har en risikovekt på 10 %. 

- Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 10 %. 

- Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansinstitusjoner har en risikovekt på 20 % 

- Saks og tapsgaranti knyttet til Terra BoligKreditt er klassifisert som pantsikkerhet eiendom med 35 % 

vekting 

og 100 % konverteringsfaktor. 

- Eiendelsposter med risikovekt 35 % er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 % av forsvarlig 

verdigrunnlag. 

- Øvrige eiendeler utover kontanter (0 % -vekt) har risikovekt på 100 %. 

36

2010 2009 

Sparebankens fond 310.229 292.047 

Gavefond 736 636 

Fondsobligasjonslån 41.000 41.000 

Fradrag -10.129 -8.954 

Sum kjernekapital 341.836 324.729 

Ansvarlig lånekapital 60.000 59.940 

Fradrag -4.756 -4.524 

Sum tilleggskapital 55.244 55.416 

Netto ansvarlig kapital 397.080 380.145 

31.12.2010 31.12.2009 

Eksponeringskategori (vektet verdi) 

Stater 0 0 

Lokal regional myndighet 1.025 2.600 

Institusjoner 75.900 46.463 

Foretak 221.313 206.650 

Massemarked 14.275 12.300 

Pantsikkerhet eiendom 1.268.188 1.295.850 

Forfalte engasjementer 34.688 57.925 

Obligasjoner med fortrinnsrett 18.813 17.150 

Andeler verdipapirfond 32.888 29.438 

Øvrige engasjementer 256.038 322.450 

Kapitalkrav fra operasjonell risiko 181.863 173.588 

Fradrag -25.725 -25.425 

Beregningsgrunnlag 2.079.263 2.138.988 

Kapitaldekning i % 19,1 % 17,8 % 

Kjernekapitaldekning i % 16,4 % 15,2 % 

NOTE 26 RESTLØPETID PÅ EIENDELER OG GJELD/EGENKAPITAL 

Tabellen nedenfor viser oversikt over forfall på eiendeler og gjeld. For omtale av likviditetsrisiko vises til 

note 1 

Post i balansen >1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum 

Kont./fordr.sentralbanker 252.170 252.170 

Utl./fordr. til kredittinst. - - - - - 7.716 7.716 

Utlån til kunder 220.921 49.443 154.666 723.471 2.076.759 -47.973 3.177.287 

Obligasjoner/sertifik. 19.832 2.002 114.979 128.471 49.946 315.230 

Aksjer 217.883 217.883 

Øvrige eiendeler 46.517 46.517 

Sum eiendeler 492.923 51.445 269.645 851.942 2.126.705 224.143 4.016.803 

Gjeld til kredittinst. - - - 275.000 - 510 275.510 

Innskudd fra kunder - - - - - 2.089.848 2.089.848 

Obligasjonsgjeld - - 145.000 1.058.000 8.184 1.211.184 

Fondsobligasjoner 60.000 41.000 101.000 

Øvrig gjeld 17.932 17.932 

Egenkapital 321.330 321.330 

Sum gjeld og egenkap. 0 0 145.000 1.333.000 60.000 2.478.804 4.016.803 

37

Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifiserte som lån med løpetid under 1 måned. For 

nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er 

klassifisert som en gjeldspost uten løpetid. 

NOTE 27 TIDSPUNKT FRAM TIL AVTALT/SANNSYNLIG ENDRING AV 

RENTEBETINGELSER 

>1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum 

Kont./fordr.sentralbanker 252.170 252.170 

Utl./fordr. til kredittinst. 0 0 0 0 0 7.716 7.716 

Utlån til kunder 1.358 0 18.407 70.859 3.086.662 3.177.286 

Obligasjoner/sertifik. 147.973 167.257 0 0 0 315.230 

Aksjer 217.883 217.883 

Øvrige eiendeler 46.518 46.518 

Sum eiendeler 149.331 167.257 18.407 70.859 0 3.610.949 4.016.803 

Gjeld til kredittinst. - 275.000 0 0 510 275.510 

Innskudd fra kunder - 0 0 0 0 2.089.848 2.089.848 

Obligasjonsgjeld 438.000 765.000 0 0 8.184 1.211.184 

Fondsobligasjoner 60.000 41.000 0 101.000 

Øvrig gjeld 17.931 17.931 

Egenkapital 321.330 321.330 

Sum gjeld og egenkap. 438.000 1.100.000 41.000 0 0 2.437.803 4.016.803 

Rentebytteavtaler -26.688 -75.335 -4.000 

Netto renteeksponering -288.669 -932.743 -49.281 -4.476 -4.000 1.173.146 0 

NOTE 28 IKKE BALANSEFØRTE POSTER 

Renterelaterte derivater - rentebytteavtaler 

Banken har inngått rentebytteavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i 

rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger, og dekker 

kravene til regnskapsmessig sikring. Renteswapavtaler medfører avtale om bytte av rentebetingelser 

for et avtalt beløp over et avtalt tidsrom. 

Banken hadde pr. 31.12.2010 følgende rentebytteavtaler: 

Rentebytteavtaler utenom balansen Forfalls- Hovedstol Markedsverdi 

Sikringsportefølje/Instrument dato 31.12.2010 31.12.2010 

Rentebytteavtale 1 30-mar-12 15.493 (359) 

Rentebytteavtale 2 01-des-11 22.000 (59) 

Rentebytteavtale 3 01-feb-12 10.000 (41) 

Rentebytteavtale 4 01-nov-11 4.688 (27) 


Rentebytteavtale 6 30-nov-16 4.000 (68) 




Rentebytteavtale 10 01-okt-12 5.000 (57) 




Samlet portefølje 106.024 -1.242 

38

Pantstillelser 

Banken har deponert obligasjoner til en markedsverdi av kr. 259 mill. som sikkerhet for trekkrettigheter 

i forbindelse med dagslånskvoten i Norges Bank. Banken har ved utgangen av 2010 tatt opp ett F-lån 

på kr. 200 mill.med forfall.13. februar 2012. Ut over disse har banken ikke benyttet seg av denne 

trekkrettigheten. 

39

Holla og Lunde Sparebank - 02610

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?