Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sandersen - SS, Njdl Sglvberg - NS, Tore
'Torjcsen - TT, Sverre Tveit - ST, Rolf Ytterdal - RY, Jerry Johansen
- JJ.
For rapportkomiteen i Vest-Agder:
Kdre Olsen
SPESIELT FOR RINGMERKERE
Den 4. november 1972 merket Henning Elgaard ved Grejs Planteskole nær
Vejle i Jylland, Danmark, en fossekall-$' med ring Viborg 213078. Senere
samme vinter, den 11. febmar 1973, ble fuglen fanget ved Lerbiek Mglle, ikke
langt fra merkestedet, og fikk da en ring til, Kobenhavn 8 111810.
At dette var en norsk fugl, var ventet. Det ble da ogsii bevist da den samme
Ar, 16. mai 1973, ble kontrollert ved reir med egg i Heggjabygda, Sogn og
Fjordane. Her fikk sS fuglen sin tredje ring, Stavanger 8 126029.
HØsten etter fanget Henning Elgaard 3. og 14. november 1973 igjen «sin»
fugl ved Lerbæk M~lle. Godt og vel ett Ar senere, den 19. januar 1975, ble
samme fossekall kontrollert i SkAne, Sverige, og fikk her enda en ring,
Stockholm 4 115600.
Stakkaren flyr dermed nii omkring med hele fire ringer fra fire fonkjellige
merkesentraler i tre land og ser vel helst ut som et pyntet juletre.
Slikt noe mil ikke skje! Tenk fØrst og fremst p9 fuglen og at den skal
slepe p& sii mye dingel-dangel. Men tenk og& pA eventuelle finnere, enten
det er en merker som driver kontrollfangst, eller en utenforstAende som finner
den dØd. Hvilken av de fire sentraler skal beskjed sendes til? En kan ikke
vente at en finner vil tilskrive samtlige. Og ikke vil han kunne vite at det
som i dette tilfelle er Viborg som merket fuglen fØrst og at den mA regnes
som en av denne sentrals merkinger, ikke de andres.
1 det hele tatt bØr ring ikke tas av en levende fugl ved kontroll, medmindre
ringen er & slitt at det er vanskelig B tyde inskripsjonen og det er fare
for at ringen snart vil falle av eller bli helt uleselig. En ring er nok, SA lenge
den enn1 gjØr nytten og kan identifiseres. Bare fØlgende merkesentraler
at deres ringer i et hvert tilfelle skal tas av og sendes inn: Arnhem,
Bruxelles, Jersey, Sempach og Madrid. Og da skal naturligvis kontrollØren,
som forutsettes 1 viere merker, sette pb en av sine ringer og gjØre de nØdvendige
anmerkninger i merkelisten. Niir en fremmed ring ikke tas av, er
det alts8 heller ikke Ønsket ii sette pl noen ny i tillegg.
En vil samtidig innprente at ved funn av merket, dØd fugl og ved kontroll,
der det er n~dvendig (av grunner som nevnt ovenfor) H fjerne ringen, md
denne sendes inn til merkesentralen. Ellers har det ingen hensikt A ta ringen
av. Et gjenfunn regnes som mer verdifullt niir merkesentralen har fAtt inn
ringen og ved selvsyn kan forvisse seg om riktig avlesning av nummeret. Se
f.eks. i gjenfunnsoversiktene i Sterna hvordan ringnummer i slike tilfeller
blir fremhevet ved kursiv.
H. Holgersen.