Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sandersen - SS, Njdl Sglvberg - NS, Tore<br />
'Torjcsen - TT, Sverre Tveit - ST, Rolf Ytterdal - RY, Jerry Johansen<br />
- JJ.<br />
For rapportkomiteen i Vest-Agder:<br />
Kdre Olsen<br />
SPESIELT FOR RINGMERKERE<br />
Den 4. november 1972 merket Henning Elgaard ved Grejs Planteskole nær<br />
Vejle i Jylland, Danmark, en fossekall-$' med ring Viborg 213078. Senere<br />
samme vinter, den 11. febmar 1973, ble fuglen fanget ved Lerbiek Mglle, ikke<br />
langt fra merkestedet, og fikk da en ring til, Kobenhavn 8 111810.<br />
At dette var en norsk fugl, var ventet. Det ble da ogsii bevist da den samme<br />
Ar, 16. mai 1973, ble kontrollert ved reir med egg i Heggjabygda, Sogn og<br />
Fjordane. Her fikk sS fuglen sin tredje ring, <strong>Stavanger</strong> 8 126029.<br />
HØsten etter fanget Henning Elgaard 3. og <strong>14</strong>. november 1973 igjen «sin»<br />
fugl ved Lerbæk M~lle. Godt og vel ett Ar senere, den 19. januar 1975, ble<br />
samme fossekall kontrollert i SkAne, Sverige, og fikk her enda en ring,<br />
Stockholm 4 115600.<br />
Stakkaren flyr dermed nii omkring med hele fire ringer fra fire fonkjellige<br />
merkesentraler i tre land og ser vel helst ut som et pyntet juletre.<br />
Slikt noe mil ikke skje! Tenk fØrst og fremst p9 fuglen og at den skal<br />
slepe p& sii mye dingel-dangel. Men tenk og& pA eventuelle finnere, enten<br />
det er en merker som driver kontrollfangst, eller en utenforstAende som finner<br />
den dØd. Hvilken av de fire sentraler skal beskjed sendes til? En kan ikke<br />
vente at en finner vil tilskrive samtlige. Og ikke vil han kunne vite at det<br />
som i dette tilfelle er Viborg som merket fuglen fØrst og at den mA regnes<br />
som en av denne sentrals merkinger, ikke de andres.<br />
1 det hele tatt bØr ring ikke tas av en levende fugl ved kontroll, medmindre<br />
ringen er & slitt at det er vanskelig B tyde inskripsjonen og det er fare<br />
for at ringen snart vil falle av eller bli helt uleselig. En ring er nok, SA lenge<br />
den enn1 gjØr nytten og kan identifiseres. Bare fØlgende merkesentraler<br />
at deres ringer i et hvert tilfelle skal tas av og sendes inn: Arnhem,<br />
Bruxelles, Jersey, Sempach og Madrid. Og da skal naturligvis kontrollØren,<br />
som forutsettes 1 viere merker, sette pb en av sine ringer og gjØre de nØdvendige<br />
anmerkninger i merkelisten. Niir en fremmed ring ikke tas av, er<br />
det alts8 heller ikke Ønsket ii sette pl noen ny i tillegg.<br />
En vil samtidig innprente at ved funn av merket, dØd fugl og ved kontroll,<br />
der det er n~dvendig (av grunner som nevnt ovenfor) H fjerne ringen, md<br />
denne sendes inn til merkesentralen. Ellers har det ingen hensikt A ta ringen<br />
av. Et gjenfunn regnes som mer verdifullt niir merkesentralen har fAtt inn<br />
ringen og ved selvsyn kan forvisse seg om riktig avlesning av nummeret. Se<br />
f.eks. i gjenfunnsoversiktene i <strong>Sterna</strong> hvordan ringnummer i slike tilfeller<br />
blir fremhevet ved kursiv.<br />
H. Holgersen.