Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Fig. 1. Kart over Grande fjæra. Taksenngmmrkdet er angitt. Ved Iawann bur ornriidcnc innafor den svakt opptrukne linja t@rrlagt. - Map o/ Grande- / j a . Censused area is marked. At low tide the area ~vitlrin the light continuous line is above water. Metoder. Ilen fgrste takseringa ble utført 19. mars, og den siste 22. oktober. Omritdet ble vanligvis taksert en gang pr. uke, men i april ble det av forskjellige Sirsaker bare foretatt ei taksering. Dessuten ble det ikke taksert siste uke i mai, første uke i juni og førstc uke i september. Det blc forgkt d telle alle fugler som hadde tilhold i fjæresonen, og for oppnh dette gikk jeg en del p& kryss og tvers innen det avmerkede feltet (se fig. 1). Fugler som passerte over omradet, ble ogsa registrert i den grad de lot seg artsbestemme. PA sjøen utenfor lå det ofte mye andefugl, mcn det ble lagt mindre vekt ph h telle dem, da forskjellige faktorer, f-eks. hØye bølger, lett kunne gjØre resultatene usikre. Noen arter, sarlig grhgits, gravand, stokkand, brunnakke og krikkand, var imidlertid sterkt tilknytta littoralsonen, og disse ble derfor tatt med i tellingene.
Resultater og diskusjon. Hadde det vzrt mulig, burde en selvsagt undersØkt Iiele fjaereomrldet, og ikke bare en del av det. En ville da ha fiitt stØrre materiale og dermed kunnet trekke sikrere konklusjoner. Det er likevel rimelig A regne med at det til vanlig vil viere god overensstemmelse mellom. artssammensetning og antall i hele fjrereomrldet og i en representativ del av det. I Igpet av takseringsperioden observerte jeg 76 forskjellige fuglearter i .Grandefjaera. Disse er satt opp i tabcll 1. samtidig som opplysninger om forekomst, hyppighet og hekkeforhold er angitt. I fig. 3 er det vist hvordan antall observerte arter fordeler seg pl forskjellige mitneder. Flest arter ble sett i august/september, dvs. under det mest intense hØsttrekket. At bare 20 arter ble sett i april, skyldes nok at bare ei taksering ble utfgirt den mlneden. Den kvantitative sammensetninga av fuglefaunaen forindra seg ganske mye i IØpet av takseringsperioden. Mest i~ynefallende var de store svingningene i antallet av forskjellige vadefugler og ender. Det gjennomsnittlige antall fugl pr. mlned av 18 forskjellige vadere og 5 ender er vist pa figurene 4-7. Dessuten er det stØrste antall fugl observert hver mbned angitt med tall pii figurene. Mange arter forekommer i mye storre antall under h~sttrekket enn under vartrekket. For flere arters vedkommende, saerlig vadefugler, er nok arsaken til dette delvis at de har en annen trekkvei om vlren enn om hosten. Fig. 2. Deler av takscringsomrAdet sett fra @r. - Vietv frotri flre sourli o/ parts of flle censused area. 115
- Page 2 and 3: STERNA Bind 14. hefte 3 September 1
- Page 6 and 7: Vartrekk. Siden observasjonsmateria
- Page 8 and 9: Gragas - Gravand Fig. 4. Sesongvari
- Page 10 and 11: ., STORSPOVE 14 S 13 13 c : LAppspO
- Page 12 and 13: Fig. 8. Ved brakkvannsdammen inners
- Page 14 and 15: Tabell 1 . Fuglearter observert i G
- Page 16 and 17: Tabell 2. Ekstremumstider for grAgH
- Page 18 and 19: åsene, og ri har ikke funnet fersk
- Page 20 and 21: Leif Sandgren Under forsta halften
- Page 22 and 23: 3 mala i begge. Det kan her nemnast
- Page 24 and 25: Litteratur Bergman, G. 1963: Ficgle
- Page 26 and 27: Tundragiis, A. albifrans. I ind. 26
- Page 28 and 29: Svariand, Melanirra nigra. 2 par Li
- Page 30 and 31: Boltit. Eudromiar morinellus. Arten
- Page 32 and 33: Spurveugle, Glaucidium passerinum.
- Page 34 and 35: Nattergal, Luscinia Irrscinia. 1 sy
- Page 36 and 37: NORSK ORKITOLOGISK FORENING Årsber
- Page 38 and 39: VAG 0 Y Geographic coord inates: 13
- Page 40 and 41: Fig. 3. Variiisjoncr i itritall end
- Page 42 and 43: -- - p - A - -- L A -- Calidris alp
- Page 44 and 45: Fiskemåke, Larirs canirs. Flere pa
- Page 46 and 47: I Tidligere merket Horndykker. Podi
- Page 48 and 49: Ringmerket i 1973 I Tidlirere .....
- Page 50 and 51: 1 I Vilt Tidligere merket Ringmerke
- Page 52 and 53: Grilgiis, Anser anser. I 1960 ble d
Resultater og diskusjon.<br />
Hadde det vzrt mulig, burde en selvsagt undersØkt Iiele fjaereomrldet, og<br />
ikke bare en del av det. En ville da ha fiitt stØrre materiale og dermed kunnet<br />
trekke sikrere konklusjoner. Det er likevel rimelig A regne med at det til<br />
vanlig vil viere god overensstemmelse mellom. artssammensetning og antall i<br />
hele fjrereomrldet og i en representativ del av det.<br />
I Igpet av takseringsperioden observerte jeg 76 forskjellige fuglearter i<br />
.Grandefjaera. Disse er satt opp i tabcll 1. samtidig som opplysninger om<br />
forekomst, hyppighet og hekkeforhold er angitt. I fig. 3 er det vist hvordan<br />
antall observerte arter fordeler seg pl forskjellige mitneder. Flest arter ble<br />
sett i august/september, dvs. under det mest intense hØsttrekket. At bare<br />
20 arter ble sett i april, skyldes nok at bare ei taksering ble utfgirt den mlneden.<br />
Den kvantitative sammensetninga av fuglefaunaen forindra seg ganske mye<br />
i IØpet av takseringsperioden. Mest i~ynefallende var de store svingningene i<br />
antallet av forskjellige vadefugler og ender. Det gjennomsnittlige antall fugl<br />
pr. mlned av 18 forskjellige vadere og 5 ender er vist pa figurene 4-7. Dessuten<br />
er det stØrste antall fugl observert hver mbned angitt med tall pii figurene.<br />
Mange arter forekommer i mye storre antall under h~sttrekket enn under<br />
vartrekket. For flere arters vedkommende, saerlig vadefugler, er nok arsaken<br />
til dette delvis at de har en annen trekkvei om vlren enn om hosten.<br />
Fig. 2. Deler av takscringsomrAdet sett fra @r. - Vietv frotri flre sourli o/ parts of<br />
flle censused area.<br />
115
Change language