Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
VAG 0 Y Geographic coord inates: 13' 35' E.Gr. 6B0 9'N Fig. I. Halsvhgcn. Dct prikkcde omridet blir ovcrsvgmt vcd storflo. - Halsvaogot. Tlie dotted area is flooded at higli water. A. Andelirgler. Stokkand, Anas platgrlrytrchos. Forekom i hele den isfrie perioden. Ett kull ble klekket ved pollen (7 pull. sett farste gang 16. juli). I diirlig vrer om hØsten og vinteren kunne stØrre flokker sake ly inne i pollen. Snadderand, Anas strepera. Vi oppdaget et par snadderender fØrste gang i Halsvagen i 1973. De ble observert hver dag fra 12. juni til 16. juni. Dette gjorde oss spesielt oppmerksomme p5 arten, og neste observasjon ble gjort 1. mai 1974 da et par landet pi pollen kl. 0830. Dc hlc deretter sett hver dag frem til 17. mai. 6.. 8. og 15. mai ble to par sett samtidig. En enslig hann ble sctt 26. mai og ett par 7. juni. Snadderendene holdt stort sett til i den nordØstlige del av pollen og i gjØrmedeltaet, hvor de furasjerte. De var ikke saerlig sky, SA de kunne studeres i kikkert ph ned til ca. 15 meters avstand. Gode observasjoner av kjennetegn bhde hos hann og hunn, pi hakken og i flukt, gjorde artsbestemmelsen sikker. Snadderanda er observert relativt ffi ganger i Norge, og hekking er her bare pAvist ved Kurefjorden i Østfold, hvor et par hekket p& somme sted
to lir p& rad (Ytreberg 1967). Ellers er det gjort en del enkeltobservasjoner, de fleste fra de sØrlige deler av landet (Haftorn 1971). De nordligste observasjoner er fra Tautra i Trondheimsfjorden (Sterna 11: 75). Nalsviigen er folgelig det nordligste sted i Norge hvor snadderanda er observert. I Sverige og pi Island foregbr eggleggingen normalt i begynnelsen av juni. Ved Kurefjorden fant eggleggingen sted i løpet av mai (Ytreberg 1967). Dette sammenholdt med observasjonstidspunktene i Halsviigen, kan indikere at arten hekket i nrerhcten, men reirfunn ble ikke gjort. Brunnakke, Anus penelope. Disse holdt til i pollen fra slutten av april (første observasjon 26. april) til slutten av august. De opptrQdte i par frem til 7. juni, da det ble sett 5 hanner og 1 hunn. Resten av juni ble bare hanner sett (opptil 80 hanner 30. juni). De kom om kvelden og holdt til i pollen utover natten. I juli ble monsteret i fjrerdrakten di utvisket at kjbnnsbestemmclse ikke ble foretatt. Dette skulle tyde pQ at hannene slir seg sammen i flokker mens hunnene ruger. Krikkand, Anas crecca. Ble observert relativt regelmessig gjennom sommeren. De holdt seg i gjØrmedeltaet hvor de furasjerte. Toppand, Ayiltya juligula. Ble sett bare noen fB ganger i april og mai. De hekket ved ferskvannene nordvest for pollen. Fig. 2. Den nordpstre del av pollen sett mot nordvest. I bakgrunnen hlokkenc og Leknes scntrum. - Tlte nortlieastern part o/ the pond. seen totvards noriltivest. In tlre background the apartmerit Irouses and Leknes centre.
- Page 2 and 3: STERNA Bind 14. hefte 3 September 1
- Page 4 and 5: Fig. 1. Kart over Grande fjæra. Ta
- Page 6 and 7: Vartrekk. Siden observasjonsmateria
- Page 8 and 9: Gragas - Gravand Fig. 4. Sesongvari
- Page 10 and 11: ., STORSPOVE 14 S 13 13 c : LAppspO
- Page 12 and 13: Fig. 8. Ved brakkvannsdammen inners
- Page 14 and 15: Tabell 1 . Fuglearter observert i G
- Page 16 and 17: Tabell 2. Ekstremumstider for grAgH
- Page 18 and 19: åsene, og ri har ikke funnet fersk
- Page 20 and 21: Leif Sandgren Under forsta halften
- Page 22 and 23: 3 mala i begge. Det kan her nemnast
- Page 24 and 25: Litteratur Bergman, G. 1963: Ficgle
- Page 26 and 27: Tundragiis, A. albifrans. I ind. 26
- Page 28 and 29: Svariand, Melanirra nigra. 2 par Li
- Page 30 and 31: Boltit. Eudromiar morinellus. Arten
- Page 32 and 33: Spurveugle, Glaucidium passerinum.
- Page 34 and 35: Nattergal, Luscinia Irrscinia. 1 sy
- Page 36 and 37: NORSK ORKITOLOGISK FORENING Årsber
- Page 40 and 41: Fig. 3. Variiisjoncr i itritall end
- Page 42 and 43: -- - p - A - -- L A -- Calidris alp
- Page 44 and 45: Fiskemåke, Larirs canirs. Flere pa
- Page 46 and 47: I Tidligere merket Horndykker. Podi
- Page 48 and 49: Ringmerket i 1973 I Tidlirere .....
- Page 50 and 51: 1 I Vilt Tidligere merket Ringmerke
- Page 52 and 53: Grilgiis, Anser anser. I 1960 ble d
- Page 54 and 55: Isfugl, Alcedo arrl~is. I 1973: 1 i
- Page 56 and 57: OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sande
- Page 58 and 59: utenom det vanlige. Haftorn oppgir
- Page 60 and 61: Fig. 1. -- Som supplement til nedsk
- Page 62 and 63: Steppebruntrost Blil tykknebb Sibir
- Page 64 and 65: Totalbeskrivelse omfatter: A. Beskr
- Page 66 and 67: fjord viiren 1967 og et par eksempl
- Page 68: NÆRSTUDIER . . Forhandlere: Optisk
VAG 0 Y<br />
Geographic<br />
coord inates:<br />
13' 35' E.Gr.<br />
6B0 9'N<br />
Fig. I. Halsvhgcn. Dct prikkcde omridet blir ovcrsvgmt vcd storflo.<br />
- Halsvaogot. Tlie dotted area is flooded at higli water.<br />
A. Andelirgler.<br />
Stokkand, Anas platgrlrytrchos. Forekom i hele den isfrie perioden. Ett kull<br />
ble klekket ved pollen (7 pull. sett farste gang 16. juli). I diirlig vrer om<br />
hØsten og vinteren kunne stØrre flokker sake ly inne i pollen.<br />
Snadderand, Anas strepera. Vi oppdaget et par snadderender fØrste gang i<br />
Halsvagen i 1973. De ble observert hver dag fra 12. juni til 16. juni. Dette<br />
gjorde oss spesielt oppmerksomme p5 arten, og neste observasjon ble gjort<br />
1. mai 1974 da et par landet pi pollen kl. 0830. Dc hlc deretter sett hver<br />
dag frem til 17. mai. 6.. 8. og 15. mai ble to par sett samtidig. En enslig hann<br />
ble sctt 26. mai og ett par 7. juni.<br />
Snadderendene holdt stort sett til i den nordØstlige del av pollen og i<br />
gjØrmedeltaet, hvor de furasjerte. De var ikke saerlig sky, SA de kunne<br />
studeres i kikkert ph ned til ca. 15 meters avstand. Gode observasjoner av<br />
kjennetegn bhde hos hann og hunn, pi hakken og i flukt, gjorde artsbestemmelsen<br />
sikker.<br />
Snadderanda er observert relativt ffi ganger i Norge, og hekking er her<br />
bare pAvist ved Kurefjorden i Østfold, hvor et par hekket p& somme sted