Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FUGLEFAUNAEN I HALSVÅCiEN, LEKNES I LOFOTEN, 1974<br />
Johan Sirnes og Rolf S. Svendsen<br />
Viir oversikt over fuglefaunaen i og ved HalsvBgen er utarbeidet pii grunnlag<br />
av regelmessige observasjoner gjennom Aret 1974. Vi har vrert interessert<br />
i ii vise biide variasjoner i artssammensetning og tallmcssige variasjoner innen<br />
hver art.<br />
Viire observasjoner er for det meste gjort fra sofakrok ved stuevinduet.<br />
Var vi i tvil, tok vi med kikkert og gikk ut på balkongen eller ned pii stranden.<br />
Pollen var under observasjon SA godt som hver dag, og nye arter som dukket<br />
opp, ble raskt registrert. Tellinger ble utført med 1-7 dagers mellomrom,<br />
i perioder med raske skiftninger ofte 2 ganger pr. dag. Hovedvekten ble<br />
lagt pi ender og vadere, mens miikene og andre ble tellet sjelden.<br />
Vestvzigøys fuglefauna er tidligere behandlet av SAtvedt (Siilvedt 1972).<br />
Han gir også en oversikt over tidligere arbeider som berorer VestvhgQy.<br />
Kart over lokaliteten og dens beliggenhet fremgår av fig. I. NordØst for<br />
Halsviigen ligger Leknes, administrasjonssentrum for VestvAgØy, med ca.<br />
800 innbyggere. Pollens areal er ca. 100 da., og stØrste dyp er ca. 1 m ved<br />
laveste vannstand. Den tilfØres i den nordØstlige delen rikelig med plante<strong>nr</strong>eringsstoffer<br />
fra en stØrre gird, en minkfarm og den gamle kloakken fra<br />
Leknes. Hovedkloakken er nil fØrt lenger ut i fjorden, men fremdeles renner<br />
en del kloakk ut i pollen. Pollen stir i for<strong>bind</strong>else med Buksnesfjorden i sØr,<br />
men gjennomskylles av friskt vann bare n5r det er storflo. I perioder med<br />
liten vannutskiftning om sommeren, kan det bli en sterk algeblomstring,<br />
livor store deler av overflaten er dekket av et boblefylt grØnsketeppe<br />
(Cladophora sp.). I det nordøstlige hjqrnet er et <strong>nr</strong>cringsrikt og til sine tider<br />
t~rrlagt gjØrmedelta (fig. 2). Dette er et viktig furasjeringsomrAde for ande-,<br />
vade- og m&elugler. I selve pollen finner man en brakkvannsvegetasjon<br />
dominert av grgnske (Cladophora), og med spredte flekker av Alegras (Zosfera<br />
marina), havsalat (Ulva) og brakkvannsbrunalgen htcrrs cera~oides. Av dyreliv<br />
kan nevnes store mengder av brakkvannssnegler (Hydrobia sp.), bØrstemark<br />
(Polychaeta), tanglopper (Amphipoda), tanglus (Isopoda). trepigget<br />
stingsild (Gasrerosreirs aculearus) og smii skrubbeflyndrer (Plarichthys flesus).<br />
Noen hundre meter nord og nordvest for Halsvigen ligger et ca. 8 km2<br />
stort omriide med store myrer delvis hevokst med vier og lavt bjØrkekratt,<br />
flere smhvann, dammer og pytter, noen med brede belter av elvesnelle ved<br />
bredden. Det hele oppstykket av bergknauser og lave rygger dekt med mose<br />
og lyng. Og& i dette omriidet, i det fØlgende kalt myromrzidet, finnes et<br />
variert fugleliv av cnder, vadere, maker og spurvefugler. En rekke av disse<br />
benytter Halsviigen som furasjeringssted.