Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

FRA FUGLELIVET I GRANDEFJÆRA,
SØR-TRØNDELAG, I 1974
Ingvar Spikkeland
I perioden mars-oktober 1974 ble fugleproblemet pii Ørland Flystasjon i
Sør-Trøndelag undersøkt som et ledd i arbeidet med ii bekjempe fugleplagen
pii flyplasser. Det viser seg at de fleste kollisjoner mellom fly og fugl inntreffer
i trekktidene, srlig om høsten, og det er derfor av interesse ii ha
kjennskap til trekkels forløp for de forskjellige arter. For i3 fS informasjon
om dette foretok jeg regelmessige fugletakseringer i Grandefjæra pii Grlandet
i den tida jeg var stasjonert pii Ørland Flystasjon. Jeg konsentrerte meg først
og fremst om de artene som hadde tilhold i selve fjisreomriidet, dvs. vadefugler,
milker og en del ender, og i det følgende vil jeg presentere noen av
resultatene fra denne undersØkelsen.
Jeg takker vitenskapelig konsulent Gunnar Lid og fagkonsillent Peter
Johan Schei for kritisk gjennomlesing av manuskriptet.
Omrildebeskrivelse.
Brlandet er ei flat halvøy ved munningen av Trondheimsfjorden. Store
gruntvannsomrAder omkranser halvøya, og ved lavvann er det betydelige
arealer som tørrlegges. Omrider av denne størrelse og type har vi ikke mange
av her i landet, og (drlandets fjæreområder omfatter trolig de stØrste og viktigste
vitmarker i hele Trøndelag.
Grandefjæra danner det største sammenhengende fjisreomriide pi Ørlandet.
Den ligger pii halvøyas vestside, ca. 1,5 km vest for Ørland Flystasjon,
og er 6 7 km lang (fig. 1). Innafor fjæreomriidet er det store oppdyrkede
arealer, som flere steder gjir over i mer sumpig mark etter hvert som en
nærmer seg sjøen. Selve fjæra danner ved lavvann et flere hundre meter
breitt belte nesten hele strekninga fra Garten i sør til Øya i nord. Dzn sørlige
delen av omriidet, som tidligere besto av et ca. 2000 dekar stort myr- og
sumpomriide, er nii oppdyrka. Siden disse arealene ligger like over havniva,
er det blitt satt opp en demning mot havet, og et spesielt system sØrger for
at vann ikke renner inn i omriidet ved flo.
Da jeg hadde begrensa tid til rildighet, var det ikke mulig A gii over hele
fjsn ved hver taksering. Jeg valgte derfor d taksere i et 1,5 km langt omriide
omtrent midt i Grandefjæra (fig. I). I dette takseringsfeltet er de fleste av
fjæreomradets forskjellige biotoper representert. De store sand- og mudderflatene
er typiske for Grandefjæra, men mange steder er det dessuten mye
rullestein av varierende størrelse (fig. 2). Innerst i fjæra. i den nordlige delen
av takseringsfeltet, ligger en liten dam som ved flo tiar direkte forbindelse
med sjøen (fig. 8). Her kan til sine tider nesten hele Grandefjsras vaderfauna
være representert, foniten en del ender og mhker.
1975, Sterna 14:113-126
113