Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger
åsene, og ri har ikke funnet ferske oppgulpboller eller mytefjacr pA flere Ar. Det synes derfor som om fuglen er i ferd med i bli helt borte fra disse traktene. Arsak ril tilbakegangen. Vi har fB data for belyse iirsaken til nedgangen, men vi vil likevel se litt nrcrmere p8 noen enkeltc faktorer. Netto produksjon. Lokalitet nr. 1 ble forste gang unders~kt i 1957, men, .skj~nt ferske opp gulpboller og mytefjier viste at fuglen hadde tilhold i berget, ble den fØrst funnct hekkende i 1959. Kullet var da pii to unger. Disse forlot redet som flyvedyktige, men hle skutt, henholdsvis tatt i revesaks samme hgsten etter å ha trukket 15-20 mil i sydvestlig retning. I 1960 hekket paret igjen, men de to cggenc forsvant for de var klekket. I 1963 ble to unger flyvedyktige, men den ene ble funnet drept og halv-vegs oppspist nxr redehylla. Mye tydet pi at den var drept og fortacrt av kullkameraten. Da lokalitet nr. 2 ble undersØkt fØrste gang i 1960, var det tydelig at hubroen hadde tilhold her, men fØrst i 1963 fant vi den hekkende. En unge forlot redet som flyvedyktig. I 1965 omkom den eneste ungen etter skader den piidro seg da den ble skremt ut fra redehylla. Pii lokalitet nr. 3 hekket hubroen i 1960, men redet lb vanskelig tilgjengelig og ble ikke nacrmere undersØkt. I 1961 forlot begge ungene redet som flyvedyktige, men den ene ble samme hgisten funnet dgid ikke langt fra redehylla. I 1965 omkom den eneste ungen ca. 3 4 dager gammel av ukjent iirsak. Muligens frØs den ihjel etter at hunnen var skremt fra reiret over en lengre tidsperiode. Unntar vi det redet som ikke ble nrcrmere undersØkt, har nettoproduksjonen fra disse tre lokalitetene vart 7 unger i IØpet av 8-10 &r(7 år for lokalitet 1). Av den registrerte avgangen pii 8 egg og unger skyldes 2. muligens 4, mennesker direkte. Det er vanskelig i bedØmme hvilken innflytelse denne avgangen kan ha halt p8 populasjonen, men det plutselige opphpr i hekkingen kan den neppe forklare. Det er ogsl vanskelig ti vurdere hvilken effekt forstyrrelser som folge av viire bespk ved redcplassen kan ha hatt. Enkelte reder har vi besØkt opptil 5-6 ganger i IØpet av hekkesesongen, men f.cks. lokalitet 3 har vaert bespkt barc en gang pr. sesong. Likevel forsvant hubroen herfra omtrent samtidig som den ble borte fra de andre lokalitetene. Lokal etterstrebelse kan ikke vare Arsaken til at hubroen er blitt borte fra Numedal. Shvidt vites er det avlivet bare En hubro i Numedal i IØpet av de siste 10-15 ircne. Svikt i naeringsgrunnlaget. I Numedal, som over mye av Østlandet forØvrig, er det blitt noe mindre skogsfugl i de senere grene. Dette burde allikevel ikke være kritisk for
hubroen med dens brede spekter av byttedyr (Willgohs, 1974). Den hekket tidligere delvis i takt med smdgnagerirene, men i irene etter 1965 er hekking uteblitt og& i perioder med mye gnagere. Forgiftning. Enkelte arter rovfugl er gitt tilbake i det sencre som fØlge av DDT, PCB og kvikks~lvforgiftning. OgsB hubrostammen i Numedal synes influert av disse stoffene. I Nore ble et eksemplar vdren 1973 funnet sittende i en potetdker. Den var tydelig syk og lot folk komme pl kloss hold. Da den ble avlivet, viste den seg d være svært mager. Etter undersgkelser foretatt av veterinær Gunnar Holt, Veterinrerinstituttet, hadde den i forskjellige vev fØlgende konsentrasjon av kvikksØlv og klorerte hydrokarboner: Kvikks~lv 1.0-3,O ppm, DDE 0.3-25 ppm, PCB 4-200 ppm. Muskelvevet viste lavest konsentrasjon for samtlige stoffer, kvikksØlv fantes i hØyeste konsentrasjon i leveren, DDE i hjernen og PCB i nyrene. Sammenliknet med analyser fra annen norsk rovfugl (Holt og Sakshaug 1968) er disse verdiene hgiye. Det er derfor ikke usannsynlig at fuglens abnorme oppf~rsel skyldes en subletal toksisk effekt. Det er ogsd kjent at disse stoffene nedsetter reproduksjonen hos rovfugl. Analysen fra en enkelt fugl er allikevel for lite til 5 trekke videre konklusjoner omkring forgiftningens rolle i nedgangen i hubrobestanden i Numedal. Konklusjon. Lite er publisert om hubroens forekomst i Norge i dag. Det ville vaere av interesse i vite om den utviklingen vi har hatt i Numedal de siste Arene, er et lokalt fenomen, eller om den har foregAtt ogsd andre steder i landet. Litteratur Holt, G. og Sakshaug, J. 1968: Organochlorine Insecticide Residues in Wild Birds in Norway 196567. Nord. Ver.-med.: 685-695. Willgohs, J. F. 1974: The Eagle Owl Bubo bubo (L.) in Norway. Srerna 133. Summary: On rhe occurrence of the Eagle Owl in a volley in sourhern Norway. The Eagle Owl (Bubo bubo (L.)), formerly a regular breeding bird in the valley of Numedal, has disappeared during recent years. The last nest was found in 1967 (table 1). Possible reasons for the decrease in population level arc discussed. One Eagle Owl found sick in 1973 had high levels of mercury and organochlorine residues.
- Page 2 and 3: STERNA Bind 14. hefte 3 September 1
- Page 4 and 5: Fig. 1. Kart over Grande fjæra. Ta
- Page 6 and 7: Vartrekk. Siden observasjonsmateria
- Page 8 and 9: Gragas - Gravand Fig. 4. Sesongvari
- Page 10 and 11: ., STORSPOVE 14 S 13 13 c : LAppspO
- Page 12 and 13: Fig. 8. Ved brakkvannsdammen inners
- Page 14 and 15: Tabell 1 . Fuglearter observert i G
- Page 16 and 17: Tabell 2. Ekstremumstider for grAgH
- Page 20 and 21: Leif Sandgren Under forsta halften
- Page 22 and 23: 3 mala i begge. Det kan her nemnast
- Page 24 and 25: Litteratur Bergman, G. 1963: Ficgle
- Page 26 and 27: Tundragiis, A. albifrans. I ind. 26
- Page 28 and 29: Svariand, Melanirra nigra. 2 par Li
- Page 30 and 31: Boltit. Eudromiar morinellus. Arten
- Page 32 and 33: Spurveugle, Glaucidium passerinum.
- Page 34 and 35: Nattergal, Luscinia Irrscinia. 1 sy
- Page 36 and 37: NORSK ORKITOLOGISK FORENING Årsber
- Page 38 and 39: VAG 0 Y Geographic coord inates: 13
- Page 40 and 41: Fig. 3. Variiisjoncr i itritall end
- Page 42 and 43: -- - p - A - -- L A -- Calidris alp
- Page 44 and 45: Fiskemåke, Larirs canirs. Flere pa
- Page 46 and 47: I Tidligere merket Horndykker. Podi
- Page 48 and 49: Ringmerket i 1973 I Tidlirere .....
- Page 50 and 51: 1 I Vilt Tidligere merket Ringmerke
- Page 52 and 53: Grilgiis, Anser anser. I 1960 ble d
- Page 54 and 55: Isfugl, Alcedo arrl~is. I 1973: 1 i
- Page 56 and 57: OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sande
- Page 58 and 59: utenom det vanlige. Haftorn oppgir
- Page 60 and 61: Fig. 1. -- Som supplement til nedsk
- Page 62 and 63: Steppebruntrost Blil tykknebb Sibir
- Page 64 and 65: Totalbeskrivelse omfatter: A. Beskr
- Page 66 and 67: fjord viiren 1967 og et par eksempl
hubroen med dens brede spekter av byttedyr (Willgohs, 1974). Den hekket<br />
tidligere delvis i takt med smdgnagerirene, men i irene etter 1965 er hekking<br />
uteblitt og& i perioder med mye gnagere.<br />
Forgiftning.<br />
Enkelte arter rovfugl er gitt tilbake i det sencre som fØlge av DDT, PCB og<br />
kvikks~lvforgiftning. OgsB hubrostammen i Numedal synes influert av disse<br />
stoffene. I Nore ble et eksemplar vdren 1973 funnet sittende i en potetdker.<br />
Den var tydelig syk og lot folk komme pl kloss hold. Da den ble avlivet,<br />
viste den seg d være svært mager. Etter undersgkelser foretatt av veterinær<br />
Gunnar Holt, Veteri<strong>nr</strong>erinstituttet, hadde den i forskjellige vev fØlgende<br />
konsentrasjon av kvikksØlv og klorerte hydrokarboner: Kvikks~lv 1.0-3,O<br />
ppm, DDE 0.3-25 ppm, PCB 4-200 ppm. Muskelvevet viste lavest konsentrasjon<br />
for samtlige stoffer, kvikksØlv fantes i hØyeste konsentrasjon i leveren,<br />
DDE i hjernen og PCB i nyrene.<br />
Sammenliknet med analyser fra annen norsk rovfugl (Holt og Sakshaug<br />
1968) er disse verdiene hgiye. Det er derfor ikke usannsynlig at fuglens abnorme<br />
oppf~rsel skyldes en subletal toksisk effekt. Det er ogsd kjent at disse stoffene<br />
nedsetter reproduksjonen hos rovfugl. Analysen fra en enkelt fugl er allikevel<br />
for lite til 5 trekke videre konklusjoner omkring forgiftningens rolle i nedgangen<br />
i hubrobestanden i Numedal.<br />
Konklusjon.<br />
Lite er publisert om hubroens forekomst i Norge i dag. Det ville vaere av<br />
interesse i vite om den utviklingen vi har hatt i Numedal de siste Arene, er<br />
et lokalt fenomen, eller om den har foregAtt ogsd andre steder i landet.<br />
Litteratur<br />
Holt, G. og Sakshaug, J. 1968: Organochlorine Insecticide Residues in Wild<br />
Birds in Norway 196567. Nord. Ver.-med.: 685-695.<br />
Willgohs, J. F. 1974: The Eagle Owl Bubo bubo (L.) in Norway. Srerna 133.<br />
Summary: On rhe occurrence of the Eagle Owl in a volley in sourhern Norway.<br />
The Eagle Owl (Bubo bubo (L.)), formerly a regular breeding bird in the<br />
valley of Numedal, has disappeared during recent years. The last nest was<br />
found in 1967 (table 1).<br />
Possible reasons for the decrease in population level arc discussed. One<br />
Eagle Owl found sick in 1973 had high levels of mercury and organochlorine<br />
residues.
Change language