Sakskart - Lier kommune

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

INNKALLING TIL MØTE I 

Miljøutvalget 

17.11.2009 Kl 18:00 på Haugestad 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 

Befaring hos Franzefoss Pukk AS (Lierskogen pukkverk) og på Motorsenteret i Leirdalen. 

Fremmøte kl. 1500 på parkeringsplassen ved administrasjonsbygget til Franzefoss Pukk AS. 

- Før møtet orienterer Fylkesmannen om status for arbeidet med forurensningssituasjonen i 

Damtjern.

SAKSLISTE: 

Saksnr 

66/2009 Godkjenning av protokoll 

67/2009 Meldinger 

42/2009 Revisjon av gjeldende graveinstruks 

43/2009 Melding om status og planer vedr. kunstsnøanlegg ved Garsjø 

44/2009 Vedrørende nattbuss Drammen - Lierbyen - Tranby - Lierskogen. 

Henvendelse fra Nettbuss Drammen AS 

45/2009 Status bruk av tiltaksmidler 2009 

46/2009 Protokoll fra møte i fagutvalg for Landbruk, vilt og innlandsfisk 

47/2009 Renovasjons- og feiegebyrer 2010 for Lier kommune 

68/2009 Damtjern og Gjellebekkområdet. 

69/2009 Handlingsprogram 2010-2013 

70/2009 182/3 m.fl. - søknad om konsesjon 

71/2009 55/2 - Helgerud gård - Søknad om utsettelse på frist for videresalg 

72/2009 103/1 Solstad - Søknad om omdisponering av dyrka mark til juletreproduksjon 

73/2009 76/12 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 

74/2009 76/2 m.fl. - Lier - Søknad om konsesjon 

75/2009 Høring - Forslag til vernehjemmel i jordloven

66/2009 Godkjenning av protokoll

67/2009 Meldinger


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/3585 

Saksbehandler: 

Per-Jan Willassen 

42/2009 Miljøutvalget 17.11.2009 

Revisjon av gjeldende graveinstruks 

Gjeldende graveinstruks i Lier kommune er fra 1992. Denne er moden for modernisering. 

Intensjonen med en ny revidert graveinstruks er å få ryddigere forhold. Den er mer presis og 

entydig en den gamle instruksen, og den plasserer ansvaret for gravingen på tiltakshaver og 

utførende entreprenør. Den presiserer at de som graver skal sette i stand etter seg. 

Ny instruks setter strengere krav til kvalitet på utførelse av gravearbeidene og på istandsetting 

etter gravearbeidene. Dette for å hindre forfallet på veinettet, og for å bevare veikapitalen. 

Dette har dessverre vært dårlig ivaretatt med den gamle instruksen og som har medført dårlig 

istandsetting og stor slitasje på veinettet med forringelse av veikapitalen. 

Høyere kvalitet på graving og istandsetting kan være kontroversiell da det medfører høyere 

kostnader for de som skal grave i kommunale veier. På den andre siden er det riktig at de som 

forvolder skade tar kostnadene med det, og ikke overlater disse til kommunen som veieier. 

Den nye instruksen gir adgang til bedre forvaltningsrutiner og har tydelig hjemmel for 

sanksjoner ved avvik i utførelse av gravearbeidene. Det foreslås å innføre gebyrer for å dekke 

kommunens merutgifter til kontroll. 

Den tar også hensyn til trafikkantene med effektiv varsling og sikring av gravestedet og bedre 

trafikksikkerhet. 

Undersøkelser utført av andre større kommuner viser at over halvparten av forfallet av 

veinettet skyldes graving i veier. En har ingen grunn til å tro at det er annerledes i Lier 

kommune. 

Lier kommune har drifts- og vedlikeholdsansvaret ca. 140 km kjørevei, 35 km gangvei og 15 

km med fortau. Det foretas ca. 100 oppgravinger i veinettet i året. 

Forslaget til ny graveinstruks bygger mye på den nye graveinstruksen til Drammen kommune 

som ble tatt i bruk 01.01.2009. 

Det er en fordel at graveinstruksene i samme region er stort sett likelydende. Dette gir mere 

forutsigbarhet for tiltakshaver, og ikke minst for utførende entreprenører som slipper å 

forholde seg forskjellige instrukser etter som de passerer forskjellige kommunegrenser.

Prosess: 

Oktober: 

November: 

November: 

Desember: 

Februar: 

April: 

Beskrivelse av regelverk 

Gjennomgang i Miljøutvalget 

Dialog med bransjen 

Sende regelverket på høring 

Politisk behandling 

Vedtak og ikrafttredelse


MELDING 

Saksmappe nr: 

2007/1606 


Ingeborg Rivelsrud 


Melding om status og planer vedr. kunstsnøanlegg ved Garsjø 

Det er for øyeblikket en uklar situasjon rundt byggeog driftstillatelse for kunstsnøanlegget 

ved Garsjø. Planutvalget behandler 17. november 2009 klage på vedtak om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel og tillatelse til oppføring av pumpehus og kunstsnøanlegg. 

Miljøutvalget får ved denne meldingen en orientering om status og videre planer for anlegget 

som ansvarlig for idrettsanlegg og miljøforhold i Lier. 

Historikk 

• Sjåstad Vestre Lier og Lier IL (heretter kalt idrettslagene) fremmet sommeren 2007 

søknad om å kunne anlegge kunstsnøproduksjonsanlegg på kommunens eiendom gnr. 

68 bnr 12 ved Garsjø i Lier. 

• Henvendelsen ble politisk behandlet i august 2007, med positiv innstilling. Lier 

kommune inngikk som grunneier avtale med idrettslagene som åpnet for dette, men 

som selvsagt forutsatte at alle nødvendige tillatelser og avtaler måtte sikres av 

idrettslagene før anlegget ble påbegynt og satt i drift. 

• Idrettslagene sendte deretter inn byggesøknad som både omhandlet pumpehus og 

ledningsstrekk med uttakspunkter både på kommunens eiendom nevnt over og i 

lysløypetraseen helt fram til skileikanlegget ved Eiksetra. Denne ble behandlet i 

planutvalget 23.10.2007 som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, og slik 

dispensasjon ble gitt. Planseksjonen ga deretter byggetillatelse til hele anlegget. 

• Idrettslagene startet deretter bygging av pumpehus og rørsystem. Deres økonomi tilsa 

at de kun fikk etablert to uttakspunkter like ved pumpehuset. Denne første delen av 

anlegget er pt. ferdigbygd og testet klar til bruk. 

• I forbindelse med byggesøknaden hadde idrettslagene ikke sikret nabovarsling av alle 

naboer, og det forelå heller ikke grunneieravtaler med eiere av to privateide tomter 

rørsystemet var tenkt gravd ned over. 

• Før planutvalgets dispensasjonsbehandling ble det fra kommunens side ikke sikret 

nødvending varsling/høring både av naboer og andre berørte eller vv. de regionale 

myndighetene som alltid skal uttale seg i dispensasjonssaker. Anlegget ble heller ikke 

vurdert i forhold til den støy driften vil medføre. Dispensasjon ble gitt også for anlegg 

på privat grunn uten at det forelå grunneieravtaler. Etter vedtaket ble ingen varsler 

sendt ut til andre enn idrettslagene som fikk sin byggetillatelse. 

• Arne Tveten påklaget planutvalgets vedtak og byggetillatelsen sommeren 2008 da han 

så at arbeidet var i gang. Klagen ble behandlet av planutvalget i mars 2009 og førte til 

at dispensasjon og byggetillatelse ble trukket tilbake for den ene private eiendommen 

som Arne Tveten representerte, mens vedtak og tillatelser for øvrig ble opprettholdt.

• Saken ble imidlertid deretter oversendt Fylkesmannen, som i vedtak av 28.09.2009 

har gitt klager medhold. 

Situasjonen nå 

• Idrettslagene har et påbegynt anlegg med en påklaget byggetillatelse med manglende 

grunnlag. Rådmannen innstiller overfor planutvalget på at dispensasjonsvedtaket og 

byggetillatelsen bør inndras. Om planutvalget velger å ikke gjøre dette, vil trolig 

Fylkesmannen gjøre dette når saken da evt. kommer tilbake dit. 

• Idrettslagene har sterkt ønske om å kunne gjennomføre prøvedrift på anlegget allerede 

i vinter. De har nylig sendt inn driftsplan med støyinformasjon knyttet til 

snøproduksjon. Det er stor interesse og mye engasjement knyttet til dette fra 

idrettslagenes side. 

Hva nå? 

• Kommunen planlegger en ny reguleringsplan for Eiksetraområdet fra Eggevollen og 

inn til Eiksetraeiendommen, der både lysløype, parkeringsforhold og andre aktuelle 

byggeplaner må formelt vurderes og avklares. En slik reguleringsprosess vil sikre alle 

nødvendige utredninger og medvirknings- og uttalelsesprosesser, og er derfor egnet 

også til å sikre kunstsnøanleggets formelle behandling. Her vil det også vurderes om 

foreliggende anleggsplaner bør justeres mht. plassering av uttakspunkter for tilkobling 

av snøkanoner og om det må legges noen restriksjoner mht. drift for å redusere 

støyulemper for hytteeiere og andre berørte. Reguleringsprosessen vil imidlertid ta 

minst ett år. 

• Imidlertid kan det gis midlertidig byggeog brukstillatelse for anlegg i påvente av en 

regulering. Slike midlertidige tillatelser kan gis med en varighet på 2 år. Idrettslagene 

kan formelt søke om dette om gitt tillatelse nå trekkes tilbake. 

• Kommunen ser fordeler ved å kunne hente ut praktiske erfaringer via prøvedrift 

førstkommende vinter for den delen av kunstsnøanlegget som allerede er bygd. Det 

avklares nå bl.a. med forurensningsmyndighetene (Fylkesmannen) om slik prøvedrift 

kan tillates, og på hvilke vilkår.


MELDING 

Saksmappe nr: 

2009/3531 


Jan Moen 


Vedrørende nattbuss Drammen - Lierbyen - Tranby - Lierskogen. 

Henvendelse fra Nettbuss Drammen AS 

Nettbuss Drammen AS har henvendt seg til Lier kommune med beskjed om at nattbussruten 

fra Drammen til Lierbyen, Tranby og Lierskogen blir så lite brukt at de vil legge den ned fra 

nyttår. 

Bruken av ruten har vært nedadgående i løpet av hele året og i så måte skiller den seg markant 

fra de andre nattbussrutene i distriktet, Drammen – Åssiden – Mjøndalen, Drammen – Svelvik 

– Sande og Drammen – Konnerud. Som et eksempel kan nevnes at i august (Elvefestival i 

Drammen) hadde ruten Drammen – Lierbyen – Tranby – Lierskogen i alt 169 passasjerer mot 

979 på strekningen Drammen – Åssiden – Mjøndalen. I september benyttet 41 passasjerer 

ruten og i årets ni første måneder er det blitt solgt i alt 572 billetter. 

Nettbuss skriver i brevet at de første halvår har hatt et underskudd på ruten på 30 000 kr. De 

sier at hensikten med henvendelsen er å gi kommunen mulighet til å vurdere om tilbudet blir 

ansett som så viktig at man vil betale for å opprettholde det. 

Rådmannen har hatt møte med Nettbuss og de opplyser at de ikke har noen forklaring på 

hvorfor det er forskjell mellom rutene i Lier og de andre rutene de kjører. Avgangstidene er de 

samme i alle retninger, kl 01 15 , 02 15 og 03 15 fra byen. 

Én mulighet kan være at mange fra Lier heller drar til Oslo/Asker enn til Drammen for å gå 

ut, men det fins ikke data til å underbygge det. En annen mulighet kan være at mange bruker 

drosje eller blir hentet med privat skyss siden det er forholdsvis liten avstand til Drammen. 

Pris kan også være en årsak. Bussbilletten koster 70 kr til Lierbyen og 90 til Tranby. Fire 

sammen i en drosje betaler ikke vel omtrent det samme pr. person. 

Brevet fra Nettbuss Drammen AS er vedlagt.

nettbuss 

Nettbuss Drammen as Besøksadresse: 

Grønland 21 

- et selskap i NSB-gruppen Postadresse: 

Postboks 2290 — Strømsø 

3003 Drammen 

www.nettbuss.no 

drammen@nettbuss.no 

Sentralbord: 

32 86 43 00 

Telefaks: 

32 86 43 40 

Bankgiro: 

7058 06 78244 

Foretaksregisteret: 

NO 929 394 690 MVA 


PB 205 

3401 Lier 

Deres referanse 

Vår referanse 

Dato: 31.08.09 

Saksbehandler, tif nr: Line Vettestad, 32 86 43 04 

Saksbehandler, e-post: line.vettestad@nettbuss.no 

Vedr. Nattbuss Drammen - Lierbyen - Tranby 

Lierskogen 

Nettbuss tilbyr i dag nattbuss på følgende strekninger i Drammensområdet: 

Drammen - Assiden - Mjøndalen 

Drammen - Svelvik - Sande 

Drammen - Konnerud 

Drammen - Lierbyen - Tranby - Lierskogen 

Hele vårt nattbusstilbud kjøres for egen regning, det vil si at det offentlige ikke kjøper 

denne type transport. Inntektene på våre nattbusser er dessverre nedadgående og 

spesielt gjelder dette vårt tilbud til Lier - Tranby - Lierskogen. Vårt driftsunderskudd på 

nevnte linje er på vel 30.000 kr. første halvår 2009. Hvis vi ikke klarer å snu trenden, eller 

finner andre løsninger vil dette tilbudet legges ned fra og med nyttår. 

Bakgrunn for vår henvendelse er å informere kommunen om situasjonen. Videre for å 

forespørre om Lier kommune vurderer nattbusstilbudet på strekningen Drammen - 

Lierskogen som så viktig for kommunens innbyggeres at kommunen kan være med på å 

dekke underskuddet. Nettbuss Vestfold AS har tidligere hatt et tilsvarende samarbeid 

med Re kommune i tilsvarende sak. 

Vi imøteser tilbakemelding om det kan være av interesse for Lier kommune å 

samarbeide med Nettbuss om opprettholdelse av nattbusstilbudet på nevnte strekning. 

Vennlig hilsen 

Line Vettesta 

markedssjef


MELDING 

Saksmappe nr: 

2009/1018 


Arve Ruud 


Status bruk av tiltaksmidler 2009 

Prosjekt Status Kostnad Merknad 

Autovern Kvernbakken og 

Gullaugkleiva 

Ferdig 111 000,00 

Bruusgaards vei: Betongstein som 

skille mellom gående/syklende og 

kjørende. 

Under forberedelse 50 000.00 

Viser til 

kommentar 

nederst 

Tiltak Lierstranda. Skilting av 

gjennomkjøringsforbud. 

Vedtak fra vegvesenet. 

Under gjennomføring, 

ikke fakturert 

20 000,00 Antatt kostnad, 

ikke fakturert 

Gang-/sykkelvei Gjellebekkveien, 

1. etappe 

Anlegget er startet opp 400 000.00 Kostnadsramme, 

kan justeres. Det 

er ikke fakturert 

noe foreløpig 

I vedtak i miljøutvalget den 28.04.2009 ble det avsatt kr. 50 000,- til trafikksikringstiltak i 

Bruusgaards vei for tiltaksmidler. Tiltaket var tenkt som et fysisk skille av betongblokker 

mellom kjørende og gående. 

Det viser seg nå at en slik, godkjent løsning vil koste en god del mer, 75 000,- til 100 000,-. 

Denne summen er så stor at den kan sammenliknes med kostnaden ved å anlegge fortau, som 

er lettere å brøyte. Lier Drift er i utgangspunktet skeptisk til smale løsninger med fysisk skille, 

fordi det medfører tidkrevende bruk av ekstrautstyr til brøyting. 

Vi har startet opp anlegg av gang-/sykkelvei langs Gjellebekkveien, hvor vi har fått en gunstig 

avtale om en meterpris. Vi vil foreslå at midlene overføres til dette anlegget, slik at vi kan 

forlenge anleggsstrekningen, og at en vurderer å gå inn for anlegg av fortau langs 

Bruusgaards vei for eksempel i 2010, og at en da søker fylket om tilskuddsmidler (inntil 60 % 

av kostnadene). Søknadsfrist er 15.11 i år.


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/3726 


Janne Eide 


Protokoll fra møte i fagutvalg for Landbruk, vilt og innlandsfisk


MELDING 

Saksmappe nr: 

2009/4444 


Trond Larsen 


49/2009 Formannskapet 26.11.2009 

Kommunestyret 

Renovasjons- og feiegebyrer 2010 for Lier kommune 

Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for 2010 – 

2013. 

Renovasjonsgebyrer 

Forslag til renovasjonsgebyrer er utarbeidet av Renovasjonsselskapet for 

Drammensregionen IKS (RFD) 

Forslaget til renovasjonsgebyrer gir en generelt tillegg på 9 %. 

Prisstigningen består av: 

Ordinær kostnadsøkning 2 % 

Merkostnader knyttet til nye tjenester 4 % 

Overføringer til fond 3 % 

For mer detaljer, se vedlegg ”forslag til renovasjonsgebyrer for 2010” fra RFD 

Feie- og tilsynsgebyrer 

Forslag til gebyrer for feiing og tilsyn med fyringsanlegg er utarbeidet av 

Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). 

Forslaget for feie- og tilsynsgebyrer innebærer en snittøkning på 4%. 

Vedlagt følger dokumentasjon fra RFD og DRBV

Sak /2009: 

Feie- og tilsynsgebyr i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, 

Sande, Svelvik og Øvre Eiker 

Bakgrunn: 

I henhold til Lov om brannvern §10 skal kommunestyret påse at kommunen har fastsatt 

brannordning. DRBV skal i henhold til selskapsavtalen organisere og drive feiertjenesten, og 

dekke feierseksjonens kostnader gjennom gebyrene. Størrelsen på gebyr for gjennomføring av 

lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes av det enkelte kommunestyret. Dette i 

henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn kap. 7 §7-5. 

I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kap. 7 §7-3, skal alle 

fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger ha et tilsyn minst en gang hvert fjerde år. 

Feiing av skorsteiner og røykkanaler til fyringsanlegg skal utføres etter behov, men minst en 

gang hvert fjerde år. 

Gebyrfastsettelsen skal baseres på selvkostprinsippet. Det innebærer at gebyret skal dekke 

kostnadene for denne ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Utgifter som normalt dekkes 

av gebyret er husleie, driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og 

kontorholdskostnader og utgifter til nødvendig utdannings- og kursvirksomhet. 

Feierseksjonen er inne i en noe usikker kostnadsperiode på grunn av innflytting i nye lokaler 

i Kobbervikdalen 65. Det er forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) i 

bygget som er usikre. Dette vil man ikke få full oversikt over før etter et driftsår. Seksjonen 

har fortsatt en stor del av de ansatte på opplæring og det er mangel på faglærte feiere. 

Feierseksjonen har kontroll på kostnadene men det kreves en fortsatt stram økonomisk 

styring. 

Feierseksjonen har siste to år opparbeidet seg et akkumulert underskudd pr 31.12.2008 på 

kr 1 990 544,-. 

Underskuddet skyldes endret gebyrmodell og nye saksbehandlingsrutiner som gjør at 

gjennomføring feiing og tilsyn blir mer tids- og kostnadskrevende. I tillegg har seksjonen over 

lengre tid hatt en langtidssykemeldt tilsynsmedarbeider og et stort opplæringsbehov som gjør 

inntekten mindre en planlagt. En uventet høy reguleringspremie til Drammen kommunale 

pensjonskasse har også en stor innvirkning. 

Seksjonen merker stor positivitet ved at de har flyttet inn i nye lokaler, dette er med på å øke 

produktiviteten. Det har ikke vært saker i klagenemnden. Underskuddet anses som et lån fra 

branntjenesten og skal tilbakebetales over 4 år.

Feiehyppighet 

Feiing av skorsteiner og røykkanaler utføres etter behov basert på erfaringer fra tidligere 

feiing og fyringsmønster. Feiing av skorstein vil uansett blir utført minst hvert fjerde år. 

Boliger som har behov for det og/eller hvor huseier ønsker der får feiing oftere. 

Tilsyn 

Tilsyn av skorstein og ildsted skal utføres hvert fjerde år. Feilmonterte ildsteder og feil bruk 

av ildstedet er ofte årsak til brann i boliger. Tilsynspersonellet gir også informasjon om 

brannvern, riktig fyring og sjekk av brannslokkingsutstyr, røykvarslere og rømningsveier. 

I noen av eierkommunene er det mange år siden objektene har hatt tilsyn og det er innført nytt 

saksbehandlingssystem (ESA) med nye maler for rapportskriving. Dette gjør at hvert tilsyn er 

tidkrevende, spesielt i gammel bebyggelse. 

Feie- og tilsynsgebyr 

Gebyrstørrelsen anbefales økt på bakgrunn av en antatt kommunal deflator på 4%, som skal 

dekke lønns- og prisvekst, det antall skorsteiner som skal feies i 2010 og antatt produksjon av 

tilsyn av fyringsanlegg. 

Til tross for seksjonens økonomiske utfordringer som tidligere beskrevet anbefales allikevel 

en gjennomsnittlig økning av feiergebyret på bare 4%. 

Sigdal kommune. 

I løpet av høsten skal det avgjøres i by- og kommunestyrene om Sigdal kommune blir medeier 

i DRBV. Ved en utvidelse av DRBV vil Feierseksjonen utføre feie- og tilsynsoppgavene i 

kommunen fra 2010. Det legges opp til en 2 års overgangsordning fra dagens flate prismodell 

i Sigdal kommune (avgift betales gjennom kommunale avgifter) til DRBVs gebyrfastsettelse. 

Styrets innstilling: 

Vedtak om gebyrordning og gebyrstørrelse skal endelig vedas av det enkelte by- og 

kommunestyre. 

De nye satsene for feiertjenesten som er foreslått av DRBV anbefales iverksatt fra 01.01.2010 

i kommunene Drammen. Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Prisene er justert 

med et gjennomsnitt på 4% slik at det er samsvar mellom inntekter og utgifter.

PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, 

SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER. 

PRISLISTE, FEIING: Pris 2010 Inkl. mva 

Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 405,00 Kr 506,00 

Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.) Kr 203,00 Kr 254,00 

Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer 

eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte 

Kr 260,00 Kr 325,00 

(prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg). 

Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding 

om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig 

(Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). 

Minimum 

Kr 405,00 

Minimum 

Kr 506,00 

Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 705,00 Kr 881,00 

Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 89,00 Kr 111,00 

Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp 

Kr 80,00 Kr 100,00 

(pr. stk, inntil 1 meter) 

Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp 

Kr 53,00 Kr 66,00 

(pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) 

Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 121,00 Kr 151,00 

Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein 

Kr 197,00 Kr 246,00 

(pr. løpemeter) 

Fjerning av beksot–fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 450,00 Kr 563,00 

PRISLISTE, TILSYN: Pris 2010 Inkl. mva 

Vanlige fyringsanlegg – gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 1060,00 Kr 1325,00 

Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.). Kr 530,00 Kr 663,00 

Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer Kr 357,00 Kr 446,00 

ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) 

Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter ”stengt dør”, faktureres det 

fult ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall 

Minimum 

Kr 1060,00 

Minimum 

Kr 1325,00 

fyringsanlegg). 

Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2283,00 Kr 2854,00 

Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 3518,00 Kr 4398,00 

PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. 

Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) 

(NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke 

er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) 

Pris 2010 Inkl. mva 

Kr 672,00 Kr 840,00


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/276 

Arkiv: 

J80/&31 


Jan Moen 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 



Damtjern og Gjellebekkområdet 

Miljøutvalgets vedtak: 

Saken utsettes under følgende forutsetning: 

1. Administrasjonen tar initiativ overfor Fylkesmannen for å få vurdert mulighet for 

iverksettelse av umiddelbare tiltak for å stoppe uakseptabel forurensning fra 

pukkverksområdet og Leirdalen. 

2. Miljøutvalget skal gjennomføre befaring på de aktuelle steder ifbm neste møte. 

Det er ønskelig at miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen deltar i befaringen. 

3. Vi må sikre at ledelse i de berørte virksomheter er tilstede ved befaring og møte. 

Miljøutvalgets behandling: 

Saken utsettes til møte 17.11.09 under følgende forutsetning: 

1. Administrasjonen tar initiativ overfor Fylkesmannen for å få vurdert mulighet for 

iverksettelse av umiddelbare tiltak for å stoppe uakseptabel forurensning fra 

pukkverksområdet og Leirdalen. 

2. Miljøutvalget skal gjennomføre befaring i de aktuelle stedene ifbm neste møte. 

Det er ønskelig at miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen deltar i befaringen. 

3. Vi må sikre at ledelse i de berørte virksomheter er tilstede ved befaring og møte. 

Runar Gravdal (SV) fremmet forslag: 

”Rådmannen tar initiativ overfor fylkesmannen som konsesjonsmyndighet for å midlertidig 

stanse virksomheter som forårsaker utslipp av nitrogen/ Ammonium for at nødvendige 

permanente rensetiltak som tilfredsstiller konsesjonsbetingelsene kan etableres. 

Det innarbeides i kommuneplan at: 

- videre utbygging i området må kun skje hvis det kan dokumenteres at vannkvaliteten ikke 

forringes ytterligere verken ved utbygging eller drift.” 

Gravdals forslag behandles i neste møte 17.11.09 pga utsettelse av sak.

Rådmannens forslag til vedtak: 

Lier kommune avventer analyseresultater fra overvåkingen i sedimentasjonsdammen og 

bekken fra Leirdalen etter at spreningsarbeidene har opphørt, før man eventuelt vurderer tiltak 

overfor NMK Lier. 

Lier kommune avventer at Franzefoss Pukk, Avdeling Lierskogen leverer plan for å redusere 

utslippene til vann av total nitrogen og støv/slam, og evt. leverer søknad om ny 

utslippstillatelse. Lier kommune leverer uttalelse. 

Utforming av vilttrekk ved Damtjern behandles i Kommuneplan for Lier 2009-2020. 

Sikring av forekomsten av myrflangre på Haugerudmyra ivaretas i Kommuneplan for Lier 

2009-2020. 

Rådmannens saksutredning: 

Sammendrag: 

Vedlegg: 

Utredning: 

Bakgrunn for saken: 

I de siste par årene har vannkvaliteten i Damtjern blitt dårligere og oppmerksomheten rundt 

har vært stor både fra publikum og miljøutvalget. Tjernet ligger i et område der det er mange 

ulike interesser som skal ivaretas, også fremover. Gjellebekk/Liertoppen er et viktig område 

for videre næringsutvikling i Lier samtidig som det er et viktig naturområde med Gjellebekkmyrene 

naturreservat, myrflangreforekomsten på Haugerudmyra og behov for å etablere en 

trekkvei for vilt frem til, og over, E 18. 

Miljøutvalget stilte i sitt møte den 25.08.09 flere spørsmål rundt forholdene i området og 

rådmannen lovte å komme tilbake med en sak som belyser situasjonen rundt Damtjern. 

Det ble spesielt stilt spørsmål om hvordan behovet for vilttrekk kan løses, om sikring av 

forekomsten av myrflangre på Haugerudmyra og om hvordan man kan hindre videre 

forurensing av Damtjern. 

Vilttrekk: 

Det er foreslått å avsette areal til vilttrekk i forslaget til kommuneplan som har vært til 

ettersyn og skal sluttbehandles i desember. Forslaget berører nordenden av Damtjern og 

sørenden av næringsområdet på Hølaløkka. Det ligger ikke i forslaget at det skal fylles ut i 

Damtjern for å skaffe passasje for viltet. Fylkesmannen har stilt krav til utforming av 

vilttrekket og rådmannen vil før sluttbehandlingen av kommuneplanen avklare med 

fylkesmannen hvordan det kan løses. Miljøutvalget vil få kommuneplanen til behandling ved 

sluttbehandlingen.

Myrflangre: 

I kommuneplanforslaget som har vært til ettersyn og skal sluttbehandles i desember er 

næringsområdet som omfatter Haugerudmyra utelatt. Eieren har bedt om at området tas inn 

igjen og tilbyr seg å avsette areal slik at myra med orkideforekomstene blir ivaretatt. Arealet 

vil bli vurdert ved sluttbehandlingen av kommuneplanen og miljøutvalget vil få den til 

behandling. 

Næringsområder: 

Gjellebekkområdet og Gunnaråsen er viktig for næringslivet i Lier. Det ligger flere store 

bedrifter i området og det er avsatt nye næringsområder i forslaget til kommuneplan. De 

viktigste er på Hølaløkka, Gunnarårsen, Alpharma og utvidelse av tomta til Mester Grønn, i 

alt ca 170 da. I tillegg kommer N6-tomta i Joseph Kellers vei og ubebygde deler av tomta til 

Aker Solutions, i alt over 120 da. Med unntak av deler av Gunnaråsen, utvidelsen av tomta til 

Mester Grønn og deler av det ubebygde arealet ved Aker Solutions har de nye arealene 

avrenning til Damtjern. 

Damtjern: 

Topografien 

Damtjern er et lite skogstjern. Tilførselsbekkene, som kommer fra Gjellebekkmyrene/ 

Grøstadmarka (Lierskogen pukkverk), fra Hølaløkka/Liertoppen kjøpesenter og fra Leirdalen 

(motorsenteret), har relativt liten vannføring og gjennomstrømmingen i tjernet blir liten. 

Damtjern blir dermed en sårbar resipient som tåler lite tilførsler av partikler, næringssalter og 

andre forurensende stoffer. 

Påvirkningene 

I nedslagsfeltet til tjernet ligger det flere store virksomheter og det har foregått, og foregår 

fortsatt, anleggsvirksomhet med store sprengnings- og masseflyttingstiltak. I tillegg er det 

flere sterkt trafikkerte veier i området. All denne virksomheten fører til forurensninger. 

Byggeprosjektene i området bidrar til partikler og dermed grumsete vann nedstrøms mens de 

pågår. Damtjern er de senere årene blitt påvirket i anleggsfasen av RGA-ledningen, Bauhaus 

og NMK’s anlegg i Leirdalen. Utbygging på Hølaløkka og evt. andre tiltak der man hogger 

skog, blottlegger jord og sprenger, knuser eller flytter på stein vil også påvirke forholdene i 

tjernet. Ambisjonen bør være å kontrollere avrenningen fra slike områder før problemer 

oppstår. Dagens tiltakshavere er varslet om det. Det går imidlertid en grense for hva som er 

realistisk å oppnå ved rensetiltak og 0-utslipp av partikler og nitrogen ved byggeprosjekter er 

ikke mulig å oppnå. 

Utbygging fører til større arealer med tette flater (bygninger, asfalt osv.) og vil permanent 

endre/forverre både vannhusholdning (mer støtvis tilførsel) og tilførte mengder av alle typer 

stoffer (partikler, næringssalter, metaller, organiske miljøgifter). Man kan redusere, men ikke 

eliminere, denne virkningen ved god lokal overvannshåndtering og sedimentasjonsdammer. 

Når vi sammenligner nitrogenkonsentrasjoner i Damtjern med sidebekker til Lierelva ser vi at 

flere bekker har høye nitrogenkonsentrasjoner, uten at det har ført til samme problemer og 

oppmerksomhet som i Damtjern.

Nitrogen (•g N/l) 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

Nitrat / nitritt 

Ammonium 

Total nitrogen 

Nitrogen i Damtjern og sidebekker, 2009 

1000 

0 

Utløp 

Damtjern 

Leirdalen 

oppstrøms 

Dam 

Leirdalen 

Bekk 

Leirdalen 

Bekk 

Liertoppen 

Dam 

Franzefoss 

Bekk 

Franzefoss 

6000 

5000 

Total nitrogen 

Nitrogen i Lierelvas sidebekker, 2009 

Nitrogen (•g N/l) 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

Sandakere.Damtjernb. Ilab. Bergfløtb. Sogna Sagdalsb. Grobrue. Nordalb.Snuskerudb. 

Årsaker til problemene 

Det er nok sammensatte årsaker til at Damtjern har blitt så hardt rammet. Tjernet er en sårbar 

resipient – det er lite og har liten vanngjennomstrømming, samtidig som det er stor aktivitet i 

nedslagsfeltet. Både trafikk, forretningsdrift, pukkverksdrift, industriell virksomhet og byggeog 

anleggsvirksomhet påvirker tjernet. 

Grunnen til fiskedøden i tjernet er sannsynligvis tidvis høye ammoniumkonsentrasjoner etter 

sprengning i Leirdalen. Ammonium er under visse forhold (avhenger av pH, temperatur, 

mengde organisk stoff osv.) giftig for fisk. Nitrogenforbindelsene nitrat/nitritt og total 

nitrogen skaper ikke de samme problemene. NMK Lier avsluttet spreningsarbeidene i 

Leirdalen ved månedsskiftet august/september. Siste prøve ble tatt ut 01.09.09 og viser 

fremdeles høye konsentrasjoner av ammonium. 

Det er ikke målt tilsvarende høye konsentrasjoner ammonium i sedimentasjondam eller bekk 

fra Franzefoss. Utslippstillatelsen til Franzefoss setter krav om at bekken vest for 

pukkverksområdet, som renner inn i Tranby landskapsvernområde og Gjellebekkmyrene 

naturreservat, ikke skal tilføres forurenset vann. Som ledd i arbeidet med bedring av 

vannkvaliteten i Damtjern gjennomførte Fylkesmannen og Lier kommune i fellesskap 

forurensningstilsyn ved Franzefoss Pukk, avdeling Lierskogen 18.12.08. Ved tilsynet ble det 

beskrevet ett avvik som gjaldt forurensning av Gjellebekk med nitrogen. Fylkesmannen 

vedtok 09.07.09 ny frist for Franzefoss Pukk til å levere plan for retting av avviket. Den nye 

fristen er 01.01.10. Hvis virksomheten kommer til at de ikke kan lukke dette avviket og 

gjeldende utslippstillatelse dermed ikke kan overholdes, kan virksomheten søke om endret 

utslippstillatelse.

Vurdering 

Erfaringen er at bedriftene som har avrenning til Damtjern (spesielt NMK Lier og Franzefoss) 

ikke er spesielt dårlige i sin oppfølging av forurensningssituasjonen, men at problemene 

oppstår fordi resipienten er så svak. 

Både NMK Lier og Franzefoss følges opp av Fylkesmannen i Buskerud. De er pålagt strenge 

krav til håndtering av avrenningen. Samarbeidsklimaet er godt. 

NMK Lier er ferdige med sprengingen i Leirdalen og anleggsfasen går mot slutten selv om 

det fremdeles gjenstår en hel del. Det er å forvente at avrenningen av ammonium synker 

forholdsvis raskt. Overvåkingen i sedimentasjonsdammen og bekken fra Leirdalen vil 

dokumentere effekten av at spreningen opphører. Man bør avvente denne utviklingen før man 

eventuelt vurderer tiltak overfor NMK Lier. 

Avrenningen av slam og nitrogen fra Leirdalen vil også bli redusert når knusing og bruk av 

steinmasser avsluttes og deler av arealene dekkes med jord og vegetasjon. En viss avrenning 

må man imidlertid vente også i fremtiden, fra plasser, veier og Motocross-løype. 

Franzefoss skal før 01.01.10 levere plan for hvordan de vil oppfylle kravene i gjeldende 

utslippstillatelse. Dersom de ikke klarer å oppfylle kravene må de levere søknad om ny 

utslippstillatelse. Fylkesmannen har gjort klart at de forventer en reduksjon i utslippene. Lier 

kommune vil få både en plan for å redusere utslippene og en eventuell utslippssøknad til 

uttalelse før godkjenning hos fylkesmannen. 

Området er preget av utbygging og det vil ikke kunne la seg reversere. Damtjern kan fortsatt 

være et attraktivt rekreasjonsområde, selv om vannkvaliteten er påvirket. Hva vi må og kan 

tåle vil være en vurdering av hvor stor aktivitet vi ønsker å tillate på ennå ikke utbygde 

næringsarealer i området veid opp mot betydningen av Damtjern som rekreasjonsområde. Ny 

virksomhet i området i fremtiden vil også virke inn på Damtjern. Først og fremst i 

anleggsperioden, men også permanent.


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/4366 

Arkiv: 


Trond Larsen 



24/2009 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 16.11.2009 

133/2009 Planutvalget 17.11.2009 


50/2009 Tjenesteutvalget 18.11.2009 



Kommunestyret 

Handlingsprogram 2010-2013 

Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: 

Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2010 - 2013 tas til orientering. 

Rådets budsjett styrkes med kr. 10.000,- til kurs og konferanser. 

Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: 

Rådet tok forslag til Handlingsprogram 2010 - 2013 til orientering. 

De ønsker at Rådets budsjett styrkes med kr. 10.000,- . Dette vil bl.a. gi Rådets medlemmer 

mulighet til å delta på kurs og konferanser som fylkesrådene arrangerer. 


Uten forslag til vedtak. 


Saken legges frem uten forslag til vedtak. 

Sammendrag: 

Vedlegg: 

-Handlingsprogram 2010-2013 

-Virksomhetskatalog

Dokumentene sendes i egen forsendelse. 

Utredning: 

Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste 

fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte 

oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. 

Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet – slik praksis også har vært 

tidligere.

Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: 

Aktivitet Tidspunkt 

Aktivitet 

Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 

Hovedutvalgsbehandling 

Formannskapet innstiller 

Dokumentene i HP 2010 - 2013 legges ut til offentlig gjennomsyn 

Kommunestyrets behandling 

Tidspunkt 

05.nov 

17-19. nov 

26.nov 

27.nov 

15.des 

Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. 

Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. 

Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært dialog mellom kommunestyret og 

virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom 

rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil 

beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene.


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/4193 

Arkiv: 

183/8 

m.fl./V62/&18 


Gabriela 

Lundberg 



54/2009 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 10.11.2009 


182/3 m.fl. - søknad om konsesjon 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: 

Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det konsesjon til Marius Evensen Fuglerud og 

Yvonne Cecilie Jansen på eiendom gnr 183 bnr 8 og 28, gnr 181 bnr 9 og gnr 182 bnr 3 i Lier. 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 


Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det konsesjon til Marius Evensen Fuglerud og 

Yvonne Cecilie Jansen på eiendom gnr 183 bnr 8 og 28, gnr 181 bnr 9 og gnr 182 bnr 3 i Lier. 


Sammendrag: 

Marius Evensen Fuglerud og Yvonne Cecilie Jansen søker konsesjon på gnr 183 bnr 8 og 28, 

gnr 181 bnr 9 og gnr 182 bnr 3. Eier er Knut Johnsen. 

Landbrukseiendommen gnr 181 bnr 9 m.fl. består totalt av 161.3 dekar fordelt på 21,7 dekar 

fulldyrka jord, 133,9 dekar skog, 3,6 dekar anna mark og 2,1 dekar ikke klassifisert. 

Avtalt kjøpesum er kr. 1 870 000,-. Det er ingen innvendinger på prisen. 

Rådmannen anbefaler at det gis konsesjon som omsøkt.

Vedlegg: 

Kart 

Verditakst 

Utredning: 

Bakkrunn: 

Marius Evensen Fuglerud og Yvonne Cecilie Jansen, med adresse røineveien 34 i Sylling, 

søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 181 bnr 9 m.fl i Lier. Eier er Knut Johnsen 

med adresse Røineveien i Sylling. 

Dyrkamarka på jordbrukseiendommen har vært leid bort til naboer som har drevet 

gressproduksjon. Skogen har vært drevet av eier selv og jaktterreng til elgjakt har blitt leid ut. 

Kjøperne vil bosette seg på gården og fortsette driften som før. 

Lovanvendelse 

§ 1. (lovens formål) 

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et 

effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest 

gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 

1. framtidige generasjoners behov. 

2. landbruksnæringen. 

3. behovet for utbyggingsgrunn 

4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. hensynet til bosettingen. 

I § 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: 

”Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til 

landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 

Vurdering 

Marius Evensen Fuglerud og Yvonne Cecilie Jansen vil bosette seg på gården. Dette vil 

ivareta hensynet til bosettingen i området. Søkerne vil fortsette driften som før, og det er 

positivt for landbrukseiendommen. Marius Evensen Fuglerud er oppvokst i Røineveien 34 og 

har gjennom oppveksten hjulpet til på besteforeldrenes gård som senere er overtatt av onkel. 

Taksten på jordbrukseiendommen er satt til kr 1 870 000,- og kjøpssummen er satt til det 

samme. 

Den avtalte prisen er det ingenting å utsette på. 

Konklusjon 

Rådmannen mener det skal gis konsesjon til Marius Evensen Fuglerud og Yvonne Cecilie 

Jansen.

Gårdskart 

0626 - 183/8/0 

Målestokk: 1:9000 

Tegnforklaring (Areal i dekar) 

Fulldyrka jord 21.7 

Overflatedyrka jord 0.0 

Innmarksbeite 0.0 

Produktiv skog 133.9 

Annet markslag 3.6 

Ikke klassifisert 2.1 161.3 

Kartet viser en presentasjon av 

valgt type gårdskart for den valgte 

landbrukseiendommen. I tillegg 

vises bakgrunnskart for 

gjenkjennelse. 

Arealstatistikken viser arealer i 

dekar av de ulike arealklasser for 

landbrukseiendommen 

Det kan forekomme 

avrundingsforskjeller i arealtallene. 

Ajourføringsbehov meldes 

til landbrukskontoret 

____ Eiendomsgrenser 

. . . . Gamle markslagsgrenser fra 

N5raster 

Utskriftsdato: 2.11.2009

LIER 

KOMMUNE 

KARTUTSNITT 

Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som 

f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for 

bestilling av situasjonskart ved byggeog deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i 

forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av 

kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om 

at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, 

ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må 

undersøkes nærmere. 

Målestokk 

1:3000

VERDITAKST 

OVER 

LANDBRUKSEIENDOMMEN 

RØINE 

Gnr.181 Bnr.9 + 26 

Gnr. 182 Bnr. 3 

Gnr. 183 Bnr, 8 

LIER KOMMUNE 

BUSKERUD 

Aut. Takstmann MNTF 

Per-Ivar Syvertsen 

Øvre Linneslia 24 

3400 LIER

Takstmann MNTF Per-Ivar Syvertsen 

Murmester-Ingenior 

Øvre Linneslia 24, 3400 LIER 

Side 1 

INNHOLDSFORTEGNELSE: 

1.0 INNLEDNING 

2.0 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 

2.1 VÅNINGSHUS 

2.2 DOBBELTGARASJE 

2.3 DYRKET MARK 

2.4 SKOGEN 

2.5 JAKT 

3.0 SAMLET OVERSIKT 

4.0 KONKLUSJON 

SIDE 2 

SIDE 3 

SIDE 3 + 4 

SIDE 5 

SIDE 5 

SIDE 5 + 6 

SIDE 6 

SIDE 6 + 7 

SIDE 7 + 8 

VEDLEGG: 

• Oversiktskart. 

• Utskrift fra jordregister i Lier kommune.




Side 2 

1.0 INNLEDNING. 

Undertegnede takstmenn har fått i oppdrag av Knut Johnsen å avholde en verditakst over 

eiendommen Røine, gnr.181 bnr.9 og bnr.26, gnr.182 bnr.3, gnr.183 bnr.8 i Lier kommune. 

Hjemmel til eiendommen innehas av Knut Johnsen. 

Eiendommens adresse er: Røineveien 45. 3410 Sylling. 

Under befaringen av eiendommen den 10. ds. deltok hjemmelsinnehaver, Knut Johnsen. 

Følgende dokumenter er fremlagt: 

• Forsikringspolise i Gjensidige Forsikring med polise nr.01326200. 

• Arealoversikt etter økonomisk kartverk. 

• Kart over eiendommen. 

Oppdraget er definert til fastsettelse av verditakst over eiendommen. 

Ved eventuelt salg vil denne eiendom være konsesjonspliktig. Taksten må derfor beregnes 

etter de bestemmelser som gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom. Det er da naturlig 

å ta utgangspunkt i den nye konsesjonsloven av 28.november 2003 nr.98, som trådte i kraft 

1.januar 2004, og som sier: 


effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og brukerforhold som er mest 

gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 

1. Framtidige generasjoners behov. 

2. Landbruksnæringen. 

3. Behov for utbyggingsgrunn. 

4. Hensyn til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. Hensyn til bosetting. 

Formålsparagrafen i konsesjonsloven gir retningslinjer for den utnyttelse og bruk av 

eiendommen som verdsettelse ved konsesjon skal bygge på. 

Yttel igele gli Landbruksdepartementet i rundskriv M-147/80, M-38/89, M-22/97, M-3/2002 

med senere endring M-7/2003 veiledende retningslinjer for verdsetting av konsesjonspliktig 

landbrukseiendom. 

DET HVILER ODEL PÅ EIENDOMMEN.


Murmester-Ingeniør 


Side 3 

2.0 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING. 

Eiendommen ligger høyt og fritt på Øverskogen i Lier- 

Eiendommen som ligger østvendt til i jord- og skogbrusområde, ligger fint til med utsikt og 

gode solforhold.. 

Kommunens administrasjonssenter, Lierbyen, ligger i en avstand av ca.35 km. 

Skoler, barnehage, idrettsanlegg og dagligvareforretning med post i Sylling med avstand 

ca.10 km. 

Bussforbindelse til Lierbyen/Drammen. 

Eiendommen består av 2 teiger, hvorav 1 teig på jordbruksareal og 1 teig på skogbruksareal. 

Totalt areal utgjør ca.155 dekar, som fordeler seg på følgende: 

• Dyrket mark ca. 25 dekar 

Eiendommens areal er hentet fra Arealregister for Landbrukseiendommer på teignivå etter 

økonomisk kartverk. Areal for skog er redusert med ca.6 dekar som utgjør en utskilt 

boligtomt, med tillegg for søknad om ytterligere utskillelse av ca.5 dekar tillagt boligtomten. 

Jordsmonnet for den dyrkbare jorda er oppgitt til leirjord. Jordprøver ikke foretatt. 

Eiendommen dekket av snø på befaringsdagen. 

Eiendommen har vann fra privat brønn med pumpe. 

Boligen har septiktank. 

Adkomst til eiendommen med felles privat gårdsvei. 

På eiendommen er følgende bebyggelse: 

2.1 VÅNINGSHUS. 

Våningshuset er opprinnelig bygd i ca.1890 i 1 1/2-etg. og senere påbygd i ca.2000 med nytt 

inngangsparti og bad i 1 etasje. 

Opprinnelig bolig er bygd i laftet tømmer som er kledd ute/inne. 

Senere påbygg og 2.etg. er oppført i bindingsverk isolert og kledd med utvendig panel. 

Våningshuset fundamentert med betong og gammel gråsteinsmur på antatt leire. 

Liten kjellerkulp med gulvlem i stuegulv. Kjellerkulpen har meget lav takhøyde. 

Blindkjeller under hele huset uten adkomst for takstmannen. 

Trebjelkelag over blindkjeller og deler av etasjeskille er antatt isolert med stubbloftleire. 

Ellers mineralull i etasjeskille i loftsstue.




Side 4 

Våningshuset har sadeltak med taksperrer. Taket tekket med stålplater. 

Kontroll av taktekking ikke mulig grunnet snø på taket. 

Alle vinduer, bortsett fra et vindu i 2.etg, er byttet ut i ca.2003 til vinduer med isolerglass. 

Det opplyses at det elektriske anlegget er av nyere dato med nytt inntak og nytt sikringsskap. 

Det elektriske anlegger er ikke kontrollert av takstmannen. 

Våningshuset har 2 piper i murt tegl. Den ene pipen er ikke i bruk etter fyringsforbud. 

1.etg. inneholder vindfang med skyvedørsgarderobe, bad, entre/trappegang med trapp til 

loftetg, kjøkken med spiseplass, stue, soverom. 

2tg. . inneholder loftsstue, soverom, bod og kott i knevegger. 

Gulv i våningshuset er belagt med laminat, malt gulvplank og keramiske fliser på bad. 

Innvendige vegger med overflater av malte plater, plater belagt med malt glassfiber/miljøstrie, 

paneler, brystninger. 

Himlinger i malte plater/takess og paneler. 

Kjøkkeninnredning i furu av noe nyere årgang. 

Bad i nyere tilbygg innredet med dusjkabinett, WC og servantplate i innredning. 

Boligens oppvarming består i elektriske ovner, varmekabler/varmefolie og vedovner. 

Våningshuset som opprinnelig er gammelt, er bygd ut og betydelig oppgradert og pusset opp 

senere år. 

Følgende arealer er målt på plassen: 

Brutto grunnflate 

Brutto areal 1.etg. 

Bruksareal/primærrom 1.etg. 

Brutto areal 2.etg. 

Bruksareal 2.etg. 

Primærrom 2.etg. 

Sekundærrorn 2.etg. 

ca. 86 m2 

ca. 86 m2 

ca. 72 m2 

ca. 57 m2 

ca. 53 m2 

ca. 51 m2 

ca. 2 m2 

Våningshusets verdi ansettes med utgangspunkt i nedskrevet gjenanskaffelsesverdi med 

tillegg av boligens bostedsverdi. 

Våningshusets verdi ansettes til K. 1.250.000.-.


Murmester-Ingeniør 


Side 5 

2.2 DOBBELTGARASJE. 

Frittstående dobbeltgarasje på ca. 37 m2 bygd i ca.2001. 

Garasjen fundamentert med betong plate på kultet grunn. 

Vegger i uisolert bindingsverk utvendig kledd med panel. 

Sadeltak med takstoler og taket tekket med Planja stålplater. 

To leddheiseporter, hvorav den ene med f:jernstyrt motor. 

Garasjen er av nyere dato og i vedlikeholdsmessig god stand. 

Garasjens verdi ansettes til Kr. 150.000;-. 

2.3 DYRKET MARK. 

Dyrket mark har et samlet areal på ca.25 dekar på en teig. Teigen ligger i forbindelse med 

gården øg grenser til Røineveien. 

Den dyrkbare jorda synes godt arrondert og godt egnet til maskinell drift. 

Det kan ikke opplyses om den dyrkbare jorda er grøftet. Arealet har en naturlig avrenning. 

Jordsmonnet er oppgitt til leirholdig moldj ord. Jordprøver ikke foretatt. 

Hele eiendommen dekket av snø på befaringsdagen. 

Den dyrkbare jorda leies bort. Leieavtale gjelder fra år til år uten skrevet forpakteravtale. 

Leietaker utnytter den dyrkbare jorda til grasproduksjon. 

Jordas produksjonsevne er ikke oppgitt. 

Ved at leieavtale og leiepris for jorda ikke foreligger, kan denne ikke legges til grunn for 

beregning av grunnrenta. 

Dekningsbidraget/grunnrenta ansettes skjønnsmessig ut fra en gjennomsnittsproduksjon i et 

normalår og ut fra ulike produksjonstyper som er relevant for området, til Kr.220:-/dekar. 

Kapitaliseringsrentefot er satt til 4% som er i overensstemmelse med 

Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2004. 

Kapitalisert grunnrente blir etter dette Kr. 5.500;-/dekar. 

Verdien av den dyrkbare jorda blir etter dette, avrundet, Kr. 140.000;-. 

2.4 SKOGEN. 

Skogen har et oppgitt areal på ca.127 dekar etter fradeling til boligtomt. 

Den produktive skogen ligger på en teig med høy bonitet. 

Skogen ligger i tilknytning til eiendommen forøvrig, og driftsforholdene bedømmes som 

tilfredsstillende med felles skogsbilveier som dekker det meste av arealet.




Side 6 

Fordeling på treslag er skjønnsmessig anslått til 75 % gran og ca.25% lauvskog. Furu er svært 

lite utbredt. 

Hogstklassefordelingen viser en god fordeling i alle hogstklasser. 

Skogplan foreligger ikke. 

Tilvekst og balansekvantum er derfor skjønnsmessig vurdert til ca. 50 m3 i tilvekst og 

balansekvantum til ca.45 m3 uten bark. 

Hogstmoden skog i hk1.5 som kan/bør avvirkes omgående, er skjønnsmessig satt til 200 m3. 

Skogen verdsettes med utgangspunkt i et årlig uttak basert på balansekvantum. 

Oppgitte balansekvantum er uten bark. Kubikkmassen må gis en reduksjon for topp og svinn. 

Netto balansekvantum settes til 40 m3/år. 

Netto driftsresultat settes til Kr. 215;-/m3. 

Kapitaliseringsrentefoten settes til 4% som er i overensstemmelse med 

Landbruksdepartementets rundskriv M-7/2002. 

Kapitalisert verdi av balansekvantumet blir etter dette Kr. 215.000;-. 

Verdsettelse av hogstmoden skog som kanibør avvirkes omgående, gis en kroneverdi, basert 

på samme driftsresultat, Kr.215;-/m3 som utgjør Kr. 43.000;-. 

Samlet verdi av skogen blir etter dette, avrundet, Kr. 260.000;-. 

2.5 JAKT. 

Eiendommens mulighet for utleie av storvilt/småviltjakt er skjønnsmessig ansatt til et 

gjennomsnitt på Kr. 6.000;-/år. 

Kapitaliseringsrente er satt til 8%. 

Verdi av jakt blir etter dette, avrundet, Kr. 70.000.-. 

3.0 SAMLET OVERSIKT. 

:21 I foregående avsnitt har en gjennomgått eiendommens enkelte verdikomponenter. 

Takstberegningen må bygge på en totalvurdering av eiendommens enkeltkomponenter og 

nedskrevet bygningsmessig verdi.




Side 7 

4.0 KONKLUSJON. 

Eiendommen ligger høyt og fritt på Øverskogen i Lier kommune. 

Eiendommens beliggenhet, størrelse og tilstand tilsier at den vil ha et stort kjøperinteresse ved 

, omsetning i det frie marked. 

Eiendommen er antatt godt egnet for ulike former for dyrehold, som hest o.l. men uthus med 

dyrerom mangler. 

Det opplyses at det hviler odel på eiendommen. Odelsspørsmålet er ikke vurdert. 

Ved omsetning og ved belåning/pantsetting, vil dette kunne få en viss betydning for 

eiendommens låneverdi. 

Iflg. Landbruksdepartementets rundskriv M-3/202, gis det anledning til å gi boverditillegg 

(bostedsverdi) for landbrukseiendommer i sentrale strøk. 

Takstmannen har tillagt våningshuset boverdi. 

Totalt vurdert og basert på Landbruksdepartementets bestemmelser for vurdering av 

konsesjonspliktig eiendomserverv, omtalt i rundskriv, M-147/80, M-139/89. M-22/97, 

M-3/2002 med senere endring i M-7/2002 og senest M-4/2004, fastsettes følgende verdi for 

landbrukseiendommen Røine: 

Konsesjonspris = Salgspris = 

Kr. 1.870.000.- - kronerenmillionåttehundres ttitusen 00/100. 

Takstmannen har fastsatt samme beløp både for salg og ved belåning i det dette vurders å 

være den høyeste pris som vil gjelde for denne eiendommen ved konsesjonfastsettelse.



øvre Linneslia 24, 3400 LIER 

Side 8 

Taksten er avholdt etter beste skjønn og overbevisning og utført i henhold til gjeldende 

instruks. 

Heftelsesanmerkninger er ikke vurdert med mindre dette er oppgitt i taksten. 

Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil eller mangler som han 

ikke kunne ha oppdaget etter å ha undersøkt eiendommen slik god skikk tilsier. 

Lier, 23.02.2009 

Per-Ivar Sytsen 

Aut.Takstmann MNTF


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2007/2639 

Arkiv: 

47/7/v62 


Anne Bjørg Rian 





55/2 - Helgerud gård - Søknad om utsettelse på frist for videresalg 


Helgerud gård AS v/John Myhrer gis utsettelse på fristen for å ordne konsesjonsforholdene på 

landbrukseiendommen 55/2 m.fl. i Lier frem til 1. februar 2010. 

Dersom konsesjonsforholdene på landbrukseiendommen ikke er brakt i orden innen 1. februar 

2010, vil saken sendes til fylkesmannen for å la eiendommen selge gjennom 

namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. 

Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven §§ 13, 18 og 19. 




Helgerud gård AS v/John Myhrer gis utsettelse på fristen for å ordne konsesjonsforholdene på 

landbrukseiendommen 55/2 m.fl. i Lier frem til 1. februar 2010. 

Dersom konsesjonsforholdene på landbrukseiendommen ikke er brakt i orden innen 1. februar 

2010, vil saken sendes til fylkesmannen for å la eiendommen selge gjennom 

namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. 

Vedtaket er hjemlet i konsesjonsloven §§ 13, 18 og 19. 


Sammendrag:

Helgerud Aksjeselskap søkte konsesjon på Helgerud gård 55/2 m.fl. i 2007. Miljøutvalget 

avslo søknaden i møte 04.12.07 og klagen 26.02.08. Fylkeslandbruksstyret behandlet saken i 

juni 2008 og opprettholdt kommunens avslag. 

Det ble skrevet brev 04.02.09 om frist for å ordne konsesjonsforholdene på Helgerud gård. 

Frist for å selge eiendommen ble satt til 1. august 2009. I e-post datert 22.06.09 fra Norsk 

Landbruksmegling ble det søkt om utsettelse til 01.11.09. Landbrukskontoret gav tillatelse 

som omsøkt. 

Nå søkes det om ytterligere utsettelse av fristen for å ordne konsesjonsforholdene til 

eiendommen er solgt. 

Rådmannen mener det bør settes en relativt knapp frist siden søker allerede har fått utsatt 

fristen en gang. Totalt er det gitt 9 måneder for å ordne konsesjonsvilkårene. Dette burde være 

lang nok tid til å få solgt gården. Rådmannen mener det kan gis utsettelse til 1. februar 2010. 

Vedlegg: 

Brev ang frist for å ordne konsesjonsforholdene datert 12.02.08. 

E-post datert 22.06.09 ang utsettelse på fristen. 

Brev fra John Myhrer datert 15.10.09 

Møtebok fra fylkeslandbruksstyret om avslaget på konsesjon datert 27.06.08 

Utredning: 

Bakgrunn 

Helgerud Aksjeselskap søkte konsesjon på Helgerud gård 55/2 m.fl. i 2007. Miljøutvalget 

avslo søknaden i møte 04.12.07 med begrunnelse av at eierformen gav dårligere forhold for 

landbrukseiendommen og at prisen var for høy. 

Vedtaket ble påklagd og kommunen behandlet klagesaken i februar 2008. Miljøutvalget 

gjorde følgende vedtak: 

Vedtaket fra møte i miljøutvalget 04.12.07 opprettholdes. 

Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det ikke konsesjon til Helgerud Aksjeselskap på 

eiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. i Lier kommune. 

Eierformen gir dårligere forhold for omsøkt landbrukseiendom og er ikke i samsvar med 

sentrale myndigheters ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av 

fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen. 

Kjøpesummen er for høy. Den høyeste akseptable prisen er satt til 9.130.000 kr. 

Saken sendes fylkeslandbruksstyret for videre behandling. 

Fylkeslandbruksstyret behandlet saken i juni 2008 og opprettholdt kommunens avslag. 

Klagen ble ikke tatt til følge. 

Etter dette avslaget var det usikkert om eier av akseselskapet John Myhrer ville søke 

konsesjon som privatperson til den høyeste akseptable prisen kommunen og 

fylkeslandbruksstyret hadde satt. Det fikk landbrukskontoret beskjed om i løpet av høsten 

2008 at ikke komme til å skje. Det ble derfor skrevet brev 04.02.09 om frist for å ordne 

konsesjonsforholdene på Helgerud gård. Frist for å selge eiendommen ble satt til 1. august 

2009.

I e-post datert 22.06.09 fra Norsk Landbruksmegling ble det søkt om utsettelse til 01.11.09. 

Landbrukskontoret gav utsettelse som omsøkt. 

I brev datert 26.10.09 blir det nå søkt om ytterligere utsettelse av fristen for å ordne 

konsesjonsforholdene til eiendommen er solgt. Det er ikke satt noe frist for dette. Ifølge søker 

jobbes det aktivt for å selge gården og det kjøres en stor annonsekampanje i disse dager i 

Aftenposten og Dagens Næringsliv. Det har også vært annonsert tidligere. 

Landbrukseiendommen har ligget ute på FINN.no i ca et år. 

Regelverk 

Konsesjonsloven § 13 (frist for søknad om konsesjon): 

”Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen om 

overdragelsen ble gjort eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Ved tvangssalg 

regnes fristen fra stadfestelsen av budet. Namsretten skal sende melding til departementet når 

den stadfester et bud fra en kjøper som trenger konsesjon til ervervet. 

Oversittes fristen for å søke konsesjon kommer § 19 tilsvarende til anvendelse. ” 

Konsesjonsloven § 18. (frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt) 

”Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den fristen som er satt i medhold av § 13 eller 

er søknaden avslått, skal Kongen … sette en frist for erververen til å sørge for enten at 

overdragelsen blir omgjort eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon 

eller som ikke trenger konsesjon.” 

Konsesjonsloven § 19. (oversittelse av fastsatt frist) 

”Oversittes en frist som er fastsatt etter § 18 for avvikling av eiendomserverv eller panthavers 

tvangsbruk, kan departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene 

etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 

11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke i slike tilfeller.” 

Vurdering 

Søker har ikke angitt hvor lang tid han trenger for å få solgt eiendommen. I forhold til loven 

er det på det rene at det må settes en dato-frist for å få ordnet konsesjonsforholdene. 

Rådmannen mener det bør settes en relativt knapp frist siden søker allerede har fått utsatt 

fristen en gang. Hittil er det gitt 9 måneder for å ordne konsesjonsvilkårene. Dette burde vært 

lang nok tid til å få solgt gården. 

Eiendomsmarkedet har vært svært tregt fra august 2008 pga finanskrisen. Ifølge meglere og 

andre har markedet tatt seg opp etter påsken i år og nå snakkes det om gode priser på både 

boliger og landbrukseiendommer etter sommerferien. Det burde derfor ikke være noe problem 

å få solgt omtalt landbrukseiendom. Spørsmålet er nok mer i forhold til pris. Flere 

interessenter har vært i kontakt med landbrukskontoret for å høre mer om denne eiendommen. 

Svaret fra disse har vært at prisen er for høy. 

Rådmann har forståelse for at søker vil ha høyest mulig pris, men dette kan ikke være førende 

for hvor lenge søker kan holde på eiendommen. Det er uheldig for landbrukseiendommen å ha 

uavklarte eierforhold. 

Rådmannen mener det kan gis utsettelse til 1. februar. Da har søker fått tilnærmet et helt år på 

å få ordnet konsesjonsforholdene. Dette er lang tid, men det gjenspeiler at eiendomsmarkedet

i deler av denne tiden har vært svært dårlig. Dersom det ikke har foregått et salg innen denne 

fristen, sendes saken til fylkesmannen som kan selge eiendommen gjennom 

namsmyndighetene. Dersom det skulle gå så langt at namsmyndighetene selger eiendommen, 

vil det ikke være en nedre grense på kjøpesum for landbrukseiendommen.

LANDBRUKSKONTORET 

Drammen, Lier, Røyken og Hurum 

«MOTTAKERNAVN» 

«KONTAKT» 

«ADRESSE» 

«POSTNR» «POSTSTED» 

Vår ref: ABRI/2007/2639/47/7/v62 Deres ref: «REF» Lier 04.02.2009 

55/2 - Helgerud gård i Lier - Frist til å ordne konsesjonsforholdene på 

gården 

Det vises til konsesjonsbehandling og avslag på konsesjon til Helgerud AS på eiendommen gnr 

55, bnr 2 m.fl. i Lier (vedtak i fylkeslandbruksstyret i brev datert 27.06.08). 

Helgerud AS får frist til 1. august 2009 med å omgjøre overdragelsen eller overdra 

landbrukseiendommen 55/2 m.fl. i Lier til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger 

konsesjon. 

Bakgrunn 

I konsesjonssøknaden datert 25.09.07 ble det opplyst at dersom det ikke innvilges konsesjon 

for selskapet Helgerud AS, søkes det subsidiært om konsesjon for John Myhrer som 

privatperson. I ettertid har landbrukskontoret fått beskjed av søker at dette ikke blir aktuelt. 

I kjøpekontrakten mellom Helgerud AS og selgerne Ragnhild Nøland og Willy Skjeggerud er 

det ikke gjort forbehold om konsesjon. Helgerud As er derfor ansvarlig for å få 

konsesjonsforholdene i orden. 

I henhold til konsesjonsloven §§ 13 og 18 skal kommunen sette frist for erververen til å sørge 

for enten at overdragelsen blir omgjort eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få 

konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. 

Med vennlig hilsen 


Jordbrukssjef 

anne.bjorg.rian@lier.kommune.no 

Kopi til: 

Fylkesmannen i Buskerud, Landbruksavdelingen Postboks 1604 3007 Drammen 

Telefon Telefaks Postadresse Besøksadresse Email 

32 22 01 00 32 84 59 22 Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 

3401 Lier (Stokkeveien 4)

Page 1 of 1 

Hei 

Det vises til mail datert 22.06.09 hvor det søkes om utsatt frist for videresalg av 

landbrukseiendommen Helgerud gård 55/2. 

Det gis ny frist til 01.11.09 med å få ordnet med konsesjonsforholdene på ovennevnte eiendom. 

Hilsen 


Jordbrukssjef i Drammen, Lier, Røyken og Hurum 

file://\\idunn\ephortedok$\Drift\2009\06\22\136340.HTML 

23.06.2009

John Myhrer 

Myhrer Gård 

1430 Ås 

Ås, 15.10.09 


Landbrukskontoret 

3401 Lier 

SALGET AV HELGERUD GÅRD 

Som dere er kjent med oppnådde ikke Helgerud AS konsesjon på 

Helgerud Gård i Lier, gnr 53 bnr 1 og 2 m fl. 

Vi arbeider svært aktivt for å finne en konsesjonsberettiget kjøper 

til eiendommen og virksomheten der, og kjører en stor 

annonsekampanje også i disse dager i Aftenposten og Dagens 

Næringsliv. 

Vi har fått frist til den 1. november med å selge eiendommen videre, 

men ber om utsettelse til vi har en kjøper på eiendommen. 

Konsesjonssøknad vil da bli sendt inn på vanlig måte. 

Rolf Langeland i Norsk Landbruksmegling i Drammen kan bekrefte at vi 

jobber aktivt med salg. 


Joh Myhrer 

)47

FYLKESLANDBRUKSSTYRET 

I BUSKERUD 

Jnr. 2008/1919 Drammen 27.06.2008 

Hindhamar AS 

Danvikgata 24 

3045 DRAMMEN 

Lier kommune - Gbnr 55/2 I gbnr 47I7 m fl - Helgerud gård - Klage 

vedr konsesjon - Helgerud AS 

Vedlagt følger til orientering møtebok fra Buskerud fylkeslandbruksstyre sin behandling av 

sak 19/08. 


Otto Galleberg 

seniorrådgiver 

Kopi: 

> Haavind Vislie, Bygdøy Alle 2, Pb 359 Sentrum, 0101 OSLO 

> John Myhrer, Myhrer gård, 1430 ÅS 

> Willy Skjeggerud, Krogstad Herregård, 66194 Saffle, Sverig 

> Lier kommune 

Telefon sentralbord 32 26 67 00, fax: 32 26 66 52 

Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen - Besoksadresse: Statens Hus, Gronland 32, Drammen 

E-post: Postmottak@finbu.no Internett: www.finbu.no

MØTEBOK 

Styresak nummer: 19/08 Arkivsaksnummer: 08/1919 

Sakstype: Søknad om konsesjon 

Saksbehandler: Lars H Jørgensen 

Dokumentliste: 

- Oversendelsesbrev av 6.03.2008 

- Helgerud gård- Søknad om konsesjon brev av 25.9.2007 fra Haavind Vislie med 

kjøpekontrakt m.m. 

- Lier- Foreløpig svar på søknad om konsesjon brev av 23.10.2007 

- Sak - Helgerud gård - Søknad om konsesjon av 6.11.2007 

- Takst Helgerud 22.05.2007 fra Per-Ivar Syvertsen 

- Møtebok — sak 15/2007 Miljøutvalget - He1gerud gård - Søknad om konsesjon 

- Svar på søknad om konsesjon brev 7.12.2007 fra Lier kommune 

- Utsettelse på klagefristen på konsesjonsavslaget e-post fra Lier kommune 

- Klage på avslag på søknad om konsesjon brev av 18.1.2008 fra Haavind Vislie 

- Brev av 14.01.2008 vedr. taksten. 

- Sak - Helgerud gård - Klage på konsesjonsavslag 

- Møtebok - sak 17/2008 Miljøutvalget — klage konsesjon av 26.2.2008 

- Rettelse i saksfremlegget til konsesjonssøknad brev av 31.03.2008 fra Lier kommune. 

- Kart 

Vedlegg: 

- Oversendelsesbrev av 6.03.2008 

- Helgerud gård- Søknad om konsesjon brev av 25.9.2007 fra Haavind Vislie med 

kjøpekontrakt m.m. 

- Lier- Foreløpig svar på søknad om konsesjon brev av 23.10.2007 

- Takst Helgerud 22.05.2007 fra Per-Ivar Syvertsen 

- Møtebok — sak 15/2007 Miljøutvalget - Helgerud gård Søknad om konsesjon 

- Svar på søknad om konsesjon brev 7.12.2007 fra Lier kommune 

- Klage på avslag på søknad om konsesjon brev av 18.1.2008 fra Haavind Vislie 

- Brev av 14.01.2008 vedr. taksten. 

- Møtebok - sak 17/2008 Miljøutvalget — klage konsesjon av 26.2.2008 

- Rettelse i saksfremlegget til konsesjonssøknad brev av 31.03.2008 fra Lier kommune. 

- Kart 

Lier kommune — Gbnr 47/7 m.fl. - søknad om konsesjon - klage 

Fylkesmannen har mottatt klage på vedtak fattet av miljøutvalget i Lier kommune sak 

15/2007, oversendt 6.3.2008. 

Saken gjelder søknad på konsesjon til Helgerud aksjeselskap på eiendommen gbnr 55/2 mfl. i 

Lier kommune.

Miljøutvalget i Lier kommune avslo søknaden i møte 04.12.07 sak 15/2007 med hjemmel i 

konsesjonslovens §§ 1 og 9. 

Vedtaket ble påklagd av Helgerud A/S ved adv.fullmektig Cathrin Welle-Smidt i brev av 

18.1.2008. Klagen knytter seg etter dette i det alt vesentlige til kommunens vurdering av den 

aktuelle eierformen, samt prisen på eiendommen Det vises til klagen i sin helhet i vedlegg til 

saken. 

Miljøutvalget i Lier kommune behandlet klagen i møte 26.2.2008 sak 17/2008. Klagen ble 

ikke tatt til følge. 

Saken er videresendt fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. 

Fylkesmannen anser de formelle vilkår for klagebehandling som oppfylt, jfr. 

forvaltningsloven kapittel VI, og fremmer saken for Buskerud fylkeslandbruksstyre. 

Kort om saken: 

Helgerud Aksjeselskap ved aksj eeier John Myhrer, søker konsesjon på gnr/bnr 47/7, 48/17, 

53/1 og 2, 55/2 og 83 (gårdens hovednr. er 55/2). 

Landbrukseiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. er på totalt 1.225 dekar hvorav 136 dekar er 

jordbruksareal, 12 dekar er innmarksbeite, 974 dekar er skog og resten annet areal. 

Bebyggelsen består av våningshus (omdisponert til barnehage), bolighus, flere 

driftsbygninger, stabbur, barnehagebygg (omdisponerte landbruksbygg), garasje og låve/fjøs. 

Det er barnehagedrift på eiendommen i tillegg ti1 grasproduksjon og skogsdrift. 

Det er gitt en takst på eiendommen på 9 730 000 kr. Kjøpesummen er på kr 10 500 000,-. I 

kjøpesummen er det lagt inn at "Katterud" (småbruk på eiendommen) og 2 boligtomter er delt 

ifra hovedeiendommen og fritt omsettelig. 

Søker vil videreføre barnehagedriften og for øvrig fokusere på hest på eiendommen. 

Det er planer om etablering av ridesenter, ridehall, ridebane, stallplasser etc. 

Søker bor på Ås og har ingen intensjon onn å bosette seg på omsøkt eiendom. Det søkes 

derfor om at konsesjon blir gitt uten vilkår om boplikt. 

Søker har landbruksfaglig utdannelse som agronom og landbruksmekaniker, og han har vært 

gårdbruker siden 1966 på Myhrer gård på Ås. 

Ifølge søker kommer det meste av gårdens inntekter fTa barnehagedriften og flere av husene er 

også leid bort til dette formålet. 

Fylkesmannens merknader: 

Avslag på konsesjon er gitt med hjemmel i konsesjonslovens §§ 1 og 9. Til grunn for klagen 

har klager blant annet påberopt at eierformen og pris ikke kan gi grunnlag for å gi avslag på 

konsesjon. 

Eierformen

Klager henviser til at det i henhold til konsesjonslovens § 9 uttrykkelig slås fast at det kan gis 

konsesjon til et aksjeselskap. Det framheves blant annet at aksjeselskapet er eid 100 % av en 

person, og at aksjeeier er kvalifisert til å drive eiendommen. Aksjeeier skal drive eiendommen 

og vil således også ha innflytelse på driften. Det vises også til at gården i det alt vesentlige 

ikke er gjenstand for tradisjonell landbruksvirksomhet, noe som gjør aksjeselskap til en egnet 

eierform. Det påpekes videre at selskapsformen sikrer et effektivt vern av Haugerud gård og 

gavner gården og samfunnet generelt. 

Kommunen har i sitt avslag gjort en konkret vurdering og funnet at aksjeselskapsformen vil gi 

et dårligere forhold for eiendommen. Dette er begrunnet i at aksjeselskapsformen i dette 

tilfelle ikke sikrer effektivt vern av eiendommen og at den ikke gagner denne eiendommen og 

samfunnet generelt. Det er blant annet lagt vekt på at vi her har en ressurssterk 

landbrukseiendom som kan være gjenstand for tradisjonell drift og kan gi stor nok avkastning 

for bosetting og drift i framtiden. 

Konsesjonslovens § 9 åpner adgangen til å gi konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. I 

henhold til rundskriv m-5/2003 fastslår at det må foretas en konkret vurdering og at det skal 

være en reell mulighet til å få konsesjon. 

Landbruks- og næringsavdelingen er enig med klager i at aksjeselskap kan være en egnet 

eierform for spesielle typer av landbrukseiendommer. Dette gjelder særlig der driften vil 

kreve store investeringer eller der driftsformen har mer spesialisert karakter og i mindre grad 

er tradisjonell landbruksvirksomhet. Det framgår av saken at klager vurderer å etablere 

ridesenter på eiendommen. I stor skala er denne typen drift imidlertid ikke å regne som 

tradisjonell landbruksdrift. Hva angår utleie til barnehage er heller ikke dette tradisjonell 

landbruksdrift. Både barnehagedriften og det forholdet at denne virksomheten gir et vesentlig 

tilskudd til driften, kan tale for å gi konsesjon til selskap med begrenset ansvar. Landbruks- og 

næringsavdelingen kan imidlertid ikke se at de foran nevnte forholdene alene er avgjørende 

for eierformen. 

Både det forhold at gården har betydelige arealressurser, og kan gi et tilstrekkelig 

inntektsgrunnlag for eier ved tradisjonell landbruksdrift, og at det således vil ligge til rette for 

at eier bor på gården og driver denne er viktig for vurdering av saken. I angjeldende sak vil 

klager ha et perifert forhold til eiendommen da han i tillegg både bor på, og driver en gård 

som ligger i fiere mil unna i et annet fylke. Eierformen alene kan ikke være avgjørende i 

denne saken, men da aksj eeier som foran nevnt heller ikke har til hensikt å bosette seg på 

eiendommen er landbruks- og næringsavdelingen enig med kommunens vurdering av at 

eierformen her gir et dårligere forhold for omsøkte landbrukseiendom. Angjeldende eiendom 

ligger sentralt til i et landbruksområde og burde bli eid/drevet av person som bor på 

eiendommen. Landbruks- og næringsavdelingen har også merket seg at salget kan innebære 

fradeling av småbruk og to boligeiendommer. Dette styrker ikke eiendommens verdi. 

Kommunen har også vurdert forholdet til barnehagedriften i forholdet til boplikt. Det 

framheves her at gårdstunet fremdeles er intakt og at barnehagedriften ikke har utløst store 

kapitalutgifter. Ettersom det er tale om tidsbegrenset drift (5 — 10 år), vurderes ikke dette 

avgjørende for å utelukke krav om boplikt. Landbruks- og næringsavdelingen er enig i denne 

vurderingen. 

Prisfastsettelsen

I henhold til konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1. skal "den avtalte prisen tilgodeser en" 

samfunnsmessig forsvarlig prisutvilding. Kommunen avslo konsesjonen blant annet på bakgrunn av at 

den avtalte prisen var for høy. 

flager har kommet med ny vurdering av prisfastsettelse basert på nye vurderinger av 

takstmatm Taksten av 22, mai 2007 er supplert med tilleggsvurdering av 14. januar 2008. 

Klager anfører nå en verdivurdering på kr 10730 000. Den avtalte kjøpesummen på kr. 10 500 

000,- ligger således etter klagers påstand innenfor takstmannens verdivurdering. 

Kommunen har vurdert de nye takstvurderingene. Dette angår takst på den fradelte 

eiendommen Katerud, revurdering av boverdi og verdi av gårdsbarnehagen. 

Hva angår verdien på Katerud har kommunen akseptert en økning til 1,25 mill kr. 

Begrunnelse for dette er at eiendommen er fradelt og vil kunne omsettes fritt. Landbruks- og 

næringsavdelingen vil her bemerke at det i sakspapirene framgår at bygningene på denne 

eiendommen etter oppsyninger i saken er kondemnabel/vil måtte bygges om eller restaureres 

for å kunne nyttes. For slike tiltak vil det også kreves dispensasjon etter plan og 

bygningslovens § 7 da eiendommen ligger i et LNF-område. Disse forhold kan påvirke 

omsetningsverdien. 

Klager har vurdert boverdien av bruk av sidebygning til bolig, som et tillegg på 500 000 kr 

som er maksimalverdi i henhold til rundskriv M-3/2002 fra Landbruksdepartementet. Som det 

går fram av kommunens vurdering er hele tunet i dag nyttet som barnehage, og det er 

vanskelig å skille ut sidebygningen som boenhet. 

Klager har videre redusert verdien av gårdsbarnehagen fra 3 til 1,8 mill kr. Klager begrunner 

dette blant annet med at sidebygningen vil måtte brukes som husvære og at driftsbygningen er 

tillagt kostnads- og utleieverdi. 

Kommunen har vurdert disse anførslene og opprettholdt tidligere takst. Begrunnelsen fra 

kommunen er at våningshuset, sidebygningen og drengstua står oppført med kapitalisert verdi 

av leieinntekter. I tillegg leies hønsehuset og driftsbygningen ut. Disse leieinntektene skal 

trekkes ifra når det skal regnes ut en ekstra verdi av barnehagedrifta. 

Kommunen har lagt vekt på de rammer for skjønnsmessig vurdering som er gitt i foran nevnte 

rundskriv (M-3/2002). Boverdienskal ikke ha til konsekvens at ønskelige kjøpergrupper til 

landbrukseiendommer - på grunn av pris - i praksis blir stengt ute. På denne landbrukseiendommen er 

prisen i utgangspunktet svært høy og en boverdi vil etter kommunens vurdering bli urimelig 

forhøyende. 

I henhold til rundskriv M-3/2002 åpnes det for en harmonisering der boverdi legges til 

kostnadsverdi på boligen. Dette vil blant annet være i by- og tettstedsnære strøk med 

attraktive boområder og i de tilfelle landbrukseiendommen skal tjene som bosted for yrke 

utenom landbruket. I angjeldende sak er det slått fast at eiendommen er stor nok til å gi 

avkastning for tradisj onell landbruksvirksornhet og at verdien på eiendommen er høy i forhold 

til forventet avkastning. På bakgrunn av disse forholdene har landbruks- og 

næringsavdelingen ikke merknader til kommunens skjønnsmessige vurderinger av pris på 

eiendommen. 

Konklusjon:

Landbruks- og næringsavdelingen har ikke merknader til kommunens vurdering av 

konsesjonsloven §§ 1 og 9 der de ikke finner å kunne gi samtykke til konsesjon til Helgerud 

Aksjeselskap på eiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. i Lier kommune, og finner at kommunens 

skjønn ligger innenfor 1ovens ramme. 

Landbruks- og næringsavdelingen er enig i at eierformen gir dårligere forhold for omsøkte 

landbrukseiendom og ikke er i samsvar ned sentrale myndigheters ønske om at 

landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av fysiske personer som selv bebor og 

driver eiendommen. 

Landbruks- og næringsavdelingen har heller ikke innvending mot kommunens vurdering av 

kjøpesummen, og finner således også at den er for høy. Den høyeste akseptable prisen er satt 

til 9 130 000 kr. 

Landbruks- og næringsavdelingen bemerker at fylkeslandbruksstyre har begrunnelsesplikt, 

dersom det treffes vedtak i strid med innstilling. Begrunnelsen skal være i samsvar med 

forvaltningslovens § 25. 

Etter en konkret helhetsvurdering finner landbruks- og næringsavdelingen å fremme slik 

Klagen tas ikke til følge. 

Innstilling: 

Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 finner Buskerud fylkeslandbruksstyre ikke å kunne 

gi samtykke til konsesjon til Helgerud Aksjeselskap på eiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. i Lier 


Eierformen gir dårligere forhold for omsøkte landbrukseiendom og er ikke i samsvar med 

sentrale myndigheters ønske om.at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av 

fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen. 

Kjøpesummen er for høy. Den høyeste akseptable prisen er satt til 9 130 000 kr. 

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28. 

VOTERING: Innstillingen enstemmig vedtatt.


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/3293 

Arkiv: 


Olav Granheim 





103/1 Solstad - Søknad om omdisponering av dyrka mark til 

juletreproduksjon 


Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 11 dekar 

jordbruksareal til juletreproduksjon på gnr 103, bnr 1. for 15 år. 

Vilkår: 

- Omdisponert areal skal etableres med juletreproduksjon. 

- Høyden på juletrær skal ikke overstige 4 m. 

- Arealet tilbakeføres til jordbruksareal dersom juletreproduksjonen opphører. 

Dersom vilkår ikke følges, vil Lier kommune pålegge eier avvikling av juletreproduksjon og 

etablering av ordinær jordbruksproduksjon. 


Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg fremmet av Odd 

Grøstad (AP): 

- ”Det gis midlertidig tillatelse til omdisponering av dyrka mark i 15 år” 

- ”Høyden på juletrær skal ikke overstige 4 meter” 


Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 11 dekar 

jordbruksareal til juletreproduksjon på gnr 103, bnr 1. 

Vilkår: 

- Omdisponert areal skal etableres med juletreproduksjon. 

- Høyden på juletrær skal ikke overstige 3 m. 

- Arealet tilbakeføres til jordbruksareal dersom juletreproduksjonen opphører. 

Dersom vilkår ikke følges, vil Lier kommune pålegge eier avvikling av juletreproduksjon og 

etablering av ordinær jordbruksproduksjon.


Sammendrag: 

Tore Stokke søker om bruksendring av omkring 11 dekar dyrka marka til juletreproduksjon 

på eiendommen Solstad i Reistadlia. Søker ønsker å produsere juletrær på et areal som i dag 

er lite egnet til jordbruksproduksjon. Arealet blir betegnet som svært bratt, området er av den 

grunn vanskelig å drive med vanlige kulturer. 

Vedlegg: 

Oversiktskart over landbrukseiendommen 102/1 og 103/1 m.m. 

Detaljkart over omsøkt område 

Utredning: 

Bakgrunn 

Tore Stokke med adresse Engaveien 9, 3425 Reistad, søker om bruksendring på omkring 11 

dekar dyrka marka til juletreproduksjon på eiendommen gnr 103, bnr 1 i Reistad. Søker 

opplyser at arealet er bratt og lite egnet til jordbruksproduksjon. Omsøkt område ligger på 

østsiden av Lierbakkene (R289) rett nord for Reistadsenteret. Arealet grenser inn mot 

skogarealene på Reistadåsen. 

Landbrukseiendommen (102/1 og 103/1 m.m.) er på totalt 873 dekar fordelt på: 

- 166 dekar jordbruksareal 

- 664 dekar er skogbruksareal 

- 43 dekar annet areal 

Lovanvendelse 

Denne type saker skal behandles etter jordlove. I denne loven heter det blant annet: 

”§ 1. Føremål 

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og 

fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest 

gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå 

samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og 

driftsmessig gode løysingar. 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå 

framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg 

og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal 

og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.” 

”§ 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jord 

Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar 

jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. 

Departementet (kommunen) kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla 

vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.”

Vurdering 

Det anses som positivt at eier søker om omdisponering mens arealet fortsatt er i drift. Dette 

fordi det da kan legges vilkår for juletreproduksjonen på arealet. 

Produksjon av juletrær er til tider en arbeidsintensiv produksjon. Erfaring tilsier at areal tillatt 

omdisponert til juletreproduksjon blir tilplantet, for så å bli ”glemt”. Det er derfor ønskelig å 

sette vilkår om høyde ved produksjonen av juletrær, samtidig som også kommunen kan 

pålegge tilbakeføring av arealet til jordbruksproduksjon. 

I denne saken bør det ikke gis varig, men kun midlertidig omdisponering av arealet. 

Kommunen vil da stå sterkere i en eventuell sak hvor arealet skal tilbakeføres fra 

juletreproduksjon til jordbruksproduksjon. 

Arealet utgjør omkring 11 dekar (se vedlagt detaljkart). 

Konklusjon: 

Dette er en kurant sak. Søknaden bør innvilges med gitte vilkår.


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/4262 

Arkiv: 

76/12/V62/&18 


Olav Granheim 





76/12 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 


Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Dag Alexander Høili på 

eiendommen gnr 76, bnr 12 og gnr 81 bnr 26, Bakkemeren i Lier kommune. 

Vilkår: 

- Søker må selv tilflytte eiendommen innen 1 år og ha denne som helårsbolig i minst 5 

år sammenhengende. 

- Søker må samtidig drive eiendommen på en forsvarlig måte. 




Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Dag Alexander Høili på 

eiendommen gnr 76, bnr 12 og gnr 81 bnr 26, Bakkemeren i Lier kommune. 

Vilkår: 

- Søker må selv tilflytte eiendommen innen 1 år og ha denne som helårsbolig i minst 5 

år sammenhengende. 

- Søker må samtidig drive eiendommen på en forsvarlig måte. 


Sammendrag:

Dag Alexander Høili søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 76, bnr 12 og gnr 81 bnr 

26. Eiere er Marit og Finn Løvås. Søker ønsker å fortsette dagens drift på eiendommen. Han 

vil flytte til eiendommen innen et år og selv drive denne på en forsvarlig måte. 

Avtalt kjøpesum er kr 14 800 000,-. 

Rådmannen mener det bør gis konsesjon som omsøkt. 

Vedlegg: 

Verditakst med kart 

Utredning: 

Bakgrunn: 

Dag Alexander Høili, bosatt i Fredrikstad, søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 76 

bnr 12 og gnr 81 bnr 16, (Bakkemeren) i Lier. Eiere er Marit og Finn Løvås med adresse 

Vestsideveien 266, 3400 Lier. 

Eiendommen er på totalt 121 dekar hvorav 38 dekar fulldyrket jord (to teiger), 44 dekar 

innmarksbeite, 16 dekar skog og 23 dekar annet areal. Jordbruksarealet er av god til middels 

kvalitet og skogen ligger på middels bonitet. Jordbruksarealet er fordelt på to teiger. 

Størsteparten av dette er i dag benyttet til hesteinnhegninger, resterende areal er benyttet til 

gress produksjon og beite. 

Gården har av nåværende eier blitt utviklet med tanke på hestehold. Det er etablert nytt 

hovedhus, garasje og stall på eiendommen. Eiendommen nyere bebyggelse anses for å være 

av meget høy standard, sammenlignet med tilsvarende landbrukseiendommer i Lier. 

Bebyggelsen består av: 

- hovedhus i meget god stand, 

- garasje i meget god stand, 

- stall i meget god stand, 

- kårbolig i middels/god stand, 

- driftsbygning/låve i middels stand. 

Avtalt kjøpesum for eiendommen er kr 14 800 000,-. Takstmann Rolf Langeland har taksert 

eiendommen til en verdi på kr 19 500 000,-. 

Søker opplyser at han vil bosette seg på eiendommen og videreføre dagens drift med 

hestehold på eiendommen. 

Lovanvendelse 

Konsesjonsloven § 1: ”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast 

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og 

bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: 

1. Fremtidige generasjoners behov. 

2. Landbruksnæringen. 

3. Behovet for utbyggingsgrunn. 

4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. Hensynet til bosettingen.” 

I § 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende:


landbruksformål, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 



3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen” 

I § 11, vilkår for konsesjon, står det følgende: 

”Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd…” 

Vurdering 

Omsøkt eiendom er å anses som landbrukseiendom i Lier. Bestemmelsene i konsesjonsloven 

§§ 1 og 9 skal dermed vurderes. 

I henhold til konsesjonsloven § 9 skal den avtalte prisen tilgodese en samfunnsmessig 

forsvarlig prisutvikling. 

Jord og skog skal takseres etter prinsippet om avkastningsverdi. Rundskriv M-3/2002 (Pris på 

landbrukseiendommer ved konsesjon) og etterfølgende tilføyelser/presiseringer fra 

Landbruks- og matdepartementet i rundskriv M-7/2002 og M-4/2004 som omhandler 

kapitaliseringsrente på jord og skog, beskriver dette. 

Verdivurderingen baserer seg på årlige inntekter og utgifter på arealene i all framtid. 

Bygningsmasse på landbrukseiendommer skal takseres etter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi, 

jf. rundskriv M-3/2002 ”Pris på landbrukseiendommer ved konsesjon”. 

Rådmannens verdivurdering: 

Hovedbygning kr 6 250 000,- 

Stall kr 4 500 000,- 

Garasje kr 960 000,- 

Kårbolig kr 1 500 000,- 

Låve kr 250 000,- 

Infrastruktur, jord kr 100 000,- 

Jordbruksareal kr 350 000,- 

Skog kr 25 000,- 

Sum kr. 13 935 000,- 

Eiendommens totale verdi vurderes til kr 14 000 000,-. 

Rådmannen er i dette tilfellet villig til å akseptere avtalte kjøpesum på kr 14 800 000,-. 

Sees rådmannens verdivurdering opp mot verditakst foretatt av takstmann, er avviket 

vesentlig (5,5 mill. kr). 

Det er anledning til å tillegge landbrukseiendommer boverdi for å harmonisere verdivurderingen 

av boliger på landbrukseiendommer med det alminnelige prisnivået på boliger på 

tomteeiendommer. Øvre ramme for boverdi er kr 500 000,-. 

Rådmannen har ikke tillagt boverdi for denne eiendommen. Dette begrunnes med at 

eiendommens verdi i utgangspunktet ligger over snittet for omsatte boligeiendommer i 

området.

Søker har ikke gitt opplysninger om tidligere tilknytning til landbruksdrift, men har stor 

interesse for hest og hestehold. Søker vil bruke eiendommen til å utvikle denne interessen 

videre. 

Det er flere aktive bruk med hestehold i nærområdet. Driftsformen vil dermed ikke være 

spesiell for området. 

Konklusjon 

Rådmannen mener det bør gis konsesjon til Dag Alexander Høili. Det bemerkes at avtalt 

kjøpesummen på kr 14 800 000,- ligger over verdivurderingen til rådmannen. 

Eiendommen er en mindre landbrukseiendom hvor hestehold har vært, og fortsatt vil være 

driftsformen. 

Søker vil selv flytte til eiendommen og oppfylle driveplikten gjennom aktivt hestehold. 

En totalvurdering av søknaden taler for å gi konsesjon. 

Rådmannen mener konsesjonssøknaden bør innvilges.

VERDITAKST 

OVER 

EIENDOMMEN 

BAKKEMEHREN 

Gnr 76 Bnr 12 mfl 


• 

Takstmann: Bedriftsokonom/Forstkandidat Rolf Langeland MNITO 

NITO 

trywerp boh9handol

1. EIENDOM 

bekrefter dette som driftsenhet. 

KOMMUNE/FYLKE 

ADRESSE 

Gnr 76 bnr 12 og nr 81 bnr 26. Skog og landskap 

Lier i Buskerud (0626) 

Vestsideveien 266, 3400 Lier 

11.11.:N1MEL 

Marit Lov as f' 

Finn Lov as f 

27.03.52 

12.02.51 

BEFAR1NG 31.mars 2009 

REKVIRERT Hjemmelshaver 

TILSTEDE Marit Lovas samt takstmann Rolf Langeland 

FORMAL En verdivurdering (markedsverdi) a eiendommen. 

VerditaAsten gir en samlet vurdering, en heshrivelse og en verdsetting av 

landhrukseiendommen Onarkedsverdi). Markedsverdi er i denne sammenheng den verdi som 

eiendommen sAjonnes å ha ved el fritt salg, etter vanlig priser i omradet, under hensyn 

de gjeldende hestemmelser i tionsesjonsloven jfr § 9 og Rundskriv fra Landbruksdepartementet 

og da spesiell M-3/2002, 41-7/2002 og 41-4/2004- se også pkt 6 i denne takst 

Etter takstmanns skjonn oppfyller eiendommen Odelslovens arealkrav jfr § 2, men ikke 

ciertid § 7 (20 ar) da dagens eiere kjopte ciendommen i det frie markedet i 1996. 

Eiendommen er konsesjonspliktig og dette medforer bade bo- og driveplikt. Eiendommen 

er også underlagt Jord- og Skoglov. 

Denne taksten er ingen tilstandsrapport og det er ikke gjennomfort fuktmålinger eller 

fysiske inngrep. Arealene er malt på stedet med Leiea lasermåler. Det er også utlevert 

tegninger o er bolighusets 1.etg 

REGULERING 

Eiendommen ligger i LNF-område ( LNF -3) ifig Lier kommune 

HEFTELSER/RETTIGHETER : Elektronisk grunnbok for gnr 76 bnr 12 er 

sjekket og folger vedlagt. 

Pengeheftelser generelt omtales ikke i denne taksten. Servitutter er ikke sjekket utover det 

som framkommer i elektronisk grunnbok. En bruker av taksten må pa eget initiatis sorge 

for a gjore seg kjent med innholdet i servitutter og ga igjennom manuell grunnhok. 

Det er tinglyst diverse servitutter. 

NITOTakst 

- Ityrigere 

bohgtandel 

erditakst gnr 76 Imr 12 mfl i Iier

Vann og avlon: 

Eiendommen opplyses å ha kommunalt vann- og avlop. 

2. BELIGGENHET 

Eiendommen ligger ved Vestsideveien i Lier i et godt landbruksomrade og med lett tilgang 

til flotte turomrader. 

Solrikt og utsikt fra tunet over Lierdalen. Privat vei fra Vestsideveien og ned til 

tunet. 

h j d 

168 

161 

RI 160 

San "ika 

Nttl.n 

157 

111 

.11leenen 1 

SPro 

n 

Avstander: 

Lierbyen 

Oslo 

ca 10 km 

ca 37 km 

Drammen ca 15 km 

Asker ca 20 km 

Skoler, butikker, bank, post og kommuneadministrasjon i Lierbyen. 

3. AREALER 

Takstmann har benyttet arcaler fra Skog og Landskap (SL). Totalareal iflg SL ca 121 daa 

fordelt med ca 82 daa fulldyrka markibeiter, 16 daa skog og 23 daa annet areal. 

Eiendommen cr ikke oppmalt, men grensene regnes for kjent. 

Takstmann har ingen mulighet til a innhente eller gjennomfore oppmalinger som gir bedre 

data enn det Skog- og Landskap kan levere. Dette både pga kostnader og omfang som 

liggcr utenfor dette oppdraget. Data for Lier er oppdatert 13.05.2008 basert pa flyfoto fra 

2005 iflg SL. 

NITOkiLi 

- tryggere bohghandel 

Verditakst gnr 76 hnr 12 mfl i Lier

Sicieberg 

44.3 

a 

, .=^ , • , 

- -9k -a% • ,',,: -41/ 

' 411› 

• ‘,' '` 

• ' 

r . ''. 4P.' S 

_ stelh ra 

& 

akkemeren 

2.1 lhrka mark 

Dyrka mark var snodekt ved befaring. Fulldvrka mark er delt i to hovedteiger — farget 

oransje pa kart — en teig pa vestsiden av hovedhuset opp mot Vestsideveien og en teig pa 

østsiden av hovedhuset. 

God arrondering og lettdrevet. 

Det er tilgang til jordvanning, men det opplyses at dette ikke er benyttet de senere ar. 

Dreneringstilstanden generelt opplyses a være tilfredsstillende, men var umulig å bedomme 

for takstmann pga sno. 

Eiendommen ligger i ravinelandskapet i Lier med jordarter. 

Den vestlige delen av fulldyrka benyttes hovedsak som paddocker. 

Pa den østlige delen er det dyrket gras og/eller vært benyttet til beiter for hest. 

Heitene ligger nord pa eiendommen og cr bratte, men egner seg godt til for eksempel 

hestebeiter. 

Rundt dyrka mark gar det ogsa en rundbane (rakbane) tilpasset hest. 

2.2 Skog 

Skogen ligger øst pa eiendømmen, pa oversiden a Vestsideveien og er farget grønn på 

kartet. En liten teig med marginal betydning utover ved til eget bruk. 

c NITO-faki 

- tryggereboignendei 

Verditakst gnr 7 6 bnr 12 mfl i Lier

• 

Byzninuer 

Det er to bolighus, en lave, en garasje og en stall pa eiendommen. 

3.1 1-lovedhuset 

Et hus av nyere dato — oppgitt tilflyttet 2002. 

Et flott og herskapelig hus i 11/2 etasje og uten kjeller 

Stopt plate med vannbaren jordvarme (varmepumpe), utvendig kledning og glassert 

takstein med renner og nedlop. 

Brostein i oppkjorsel 

og gardsplass 

2 utvendige overbygde terrasser, en uten overbygg, to inngangspartier. 

Alle med skifer. Den en terrassen har utepeis. 

To piper 

Ventilasjonsanlegg 

og sentralstovsuger 

-,407* 

1.etas•e har et BRA pa ca 250 m2. Gang (2), hall, kjokken, stuer, bibliotek, soverom 

(2), bad (2), garderobe, vaskerom og WC. Alle primærrom. Innvendig takhoyde ca 3 

2.etas e har et BRA pa ca 200 m2. Trappegang, atelier, soverom, bad med badstue, 

WC, teknisk rom samt 4 rom som ikke er ferdigstilt. Alle primærrom. Arealet er 

mindre enn 1.etg pga skratak. I tillegg et kaldloft over overbygd terrasse. 

NITO-Likt 

- tryggere bolighandel 

Verditakst 

gnr 76 bnr 12 nill i Lier

Innvendige flater er i hovedsak tregulv av enten Jatoba/Merbau 

treslag), malte vegger og malte himlinger. 

(harde tropiske 

Badene i 1.ctg har fliser pa gulv med varme, fliser pa vegger og malt tak. Bad i 2.etg 

har treverk pa gulv, panel vegger og himling og badstue. Bad i 2.etg har ikke toalett. 

Badene har en meget hoy standard. 

Kjokkenet er særpreget med en meget hoy standard. Clive Christian kjokken med 

integrerte hvitevarer og kakkelovn. 

Down lights i store tleler a, himlinger 

Vinduer med faste sprosser og isolerglass 

Lister, innredninger med mer i hoy kvalitet og utforming 

Oppvarming med vannbaren jordvarme (varmepumpe), strom og ved. 

Teknisk rom bade i 2.etg i hovedhus med sentralstovsuger, ventilasjon og panel for 

el-anlegget. VVB, varmepumpe samt pumpe for kloakk i rom i garasjen. 

En herskapelig ny ere stor bolig med meget hoy standard og gjennomfort stil. Flere bad 

hoy standard. Kjokken med meget hoy standard. Huset kan ogsa deles og gi en 

generasjonsbolig. Bade gardsplass og overbygde terrasser i solide og varige materialer. 

e NITO 

- trmere bobghandel 

V erditakst gor 

t bor 12 mfl i I.ier

• 

3.2 Garasie 

En garasje med et Brukareareal 

hovedhus og stall 

(BRA) pa ca 80 m2 bygget i samme stil som 

Teknisk rom for hovedhus med Varmtvannshereder, 'arme- og avlopspumpe — egen 

inngang 

En garasjedel pa ca 70 m2med god plass til 2 biler samt lagerplass, to motoriserte 

heveporter og en separat dor 

Stopt plate, stående kledning og glassert takstein med renner og nedlop. 

Innvendig gipsplater på vegger og himling — fullisolert 

En garasje med hoy standard 

3.3 Stall 

Bygget i samme stil som hovedhus og garasje, men ferdigstilt 

garasjc 

for hovedhus og 

En bygning i et plan med et Brukesareal 

(1314A) pa ca 300 m2 

Stopt plate, plater vegger og himling. 

tryggere bolighandel 

erditakst 

gor 7( bnr 12 mtl i Lier

t tvendig staende kledning og takstein med renner og nedlop pa taket 

14 hestebokser hver pa ea 9 m2, vaskeplass, torke-, sadel- og varmerom 

Illesteboksene har vann og er bygget i treverk og galvanisert stal. 

3 porter/dorer inn i bygget slik at det gode romningsmuligheter 

Ventilasjonsankgg med avsug til tak samt luker ved 2.hver boks 

Mulighet for lager av ffir ONer varmerom 

11$ NITO Hi-s1 

- tryggere bohghandel 

erditakst gnr bnr 12 mfl i Lier

3.4 Karbolig 

Dettc c• det opprinnelige hovedhuset pa eiendommen. I kjent byggear, men deler a 

huset er en tommerkasse 

Et hus i 1 1/2etasjc med liten kjeller. Kjeller var ikke tilgjengelig for befaring. 

Grunnmur av stein/stopt, utt endig staende kleding og takstein pa taket med renner 

og nedlop. 

Bruksarcal (BRA) i 1.etg pa ca 80 nt" og i 2.etg ca 60 m". 

To piper — oppvarming med strom og ved 

1.etz inneholder: gang, gammelt bad, kjokken, stuer og vaskerom 

2.etz inneholder: gang, bad med og 3 soverom. 

I hovedsak tregulv/tepper pa gulv, tapeter pa vegger og takess/panel i himlinger. 

Fliser med varme pa bad og i gang. 

I hovedsak eldre isolerglass hvor flere har punktert 

Utvendig terrasse hvor rekkverk er odelagt 

En eldre bolig med normal storrelse og enkel standard. 

f N 

I TO t : k s. i 

- tryggere bolIghandel 

erditakst glir 76 bnr 12 mfl i lier

OPPSUMMERING 

Dette er en sjelden fin eiendom hvor de store erdiene ligger i relativt n hygningsmasse 

med meget hoy standard kombinert med en god, solrik og sentral beliggenhet. Arealbruken 

er tilpasset hest og det er flotte turomrader for hest i Hnnemarka. 

6. VERDIVURDERINGEN !";,,XMLU 1 06 U, IT 

131-TUI ;1

Kommune har tillatt oppfort bygninger av bade stor storrelse og hoy kvalitet de senere ar. 

Derfor blir ogsa Kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi) svært hoy. I dette tilfelle 

er takstmann av den oppfatning av at markedet vil betale en tilsvarende verdi pga 

tilpasningen til hest, hoy kvalitet pa nye bygningsmasse, gode arealer og god beliggenhet. 

Allikevel vil gjenanskaffelsesverdien være hoyere enn denne takst da det ogsa er nedlagt 

betydelige verdier i grunnarbeider med mer. 

Takstmannsberegninger folger i vedkgg. Takstmann har vurdert ny bolig og garasje som 

en del, stall med dyrka mark som en del og gammelt tun separat. Etter takstmann sitt 

skjonn vil det kunne legge til rette for fradeling av karbolig og låve, men dette er ikke 

hensyntatt i taksten. 

Takstmann betrakter verdivurderingen i denne taksten som en markedsverdi og sammenfallende 

med en låneverdi (lånetakst). En evt lanegiver må på eget grunnlag og etter egne 

interne kjoreregler evt korrigere denne. 

Takstmann presiserer at ciendommen er vurdert slik den fremstod ved bcfaring og på 

bakgrunn av de opplysninger som er gitt av eier som også har lest igjennom og godkjent 

faktagrunnlaget. Taksten omfatter kun fast eiendom med naturlig tilhorende driftstilbehor 

(naglefast). Takstmann har også etter beste evne innhentet og fatt dokumentert all 

evant informasjon. 

a!mei, 3.a ril 2009 

Bet r okono orsikandidat MNITO 

Rolf taègeland 

Vedlegg: 

• Kart 

• Grunnhok 

eNITO-fakt 

- tryggere bolighendel 

V erditakst gnr 76 bor 12 mfl i Lier

at 

øvie Rad 

Itod 

- 

Steinberg 

Østre Lia 

1 

fQ 

s*. 

411, 

111 

Stember 

• 

• 

r n 

44.3 

#% b, 

- 

Bakkerneren 

'8.11...kemeren./ 

e'.15 

• 

• 

" 

* • 

I 

Vestre Meren 

• -stel 

.11 

ou. 

Vestgård 8 • * 

1.1 

Nutdre 

Nordrje Meren 

Gårdskart 

0626 - 76/12/0 

Målestokk: 1:7000 am 

andgkap 

tne 

Ajourføringsbehov nieldes 1110 


Tegnforklaring (Arealdata I dekar) 

FullOyrka jord 

Oveflatedyrka jc r d 

(nrimarksbeitc 

Skerg, særs heg bonitet 

Sko,g, rbad banitet 

rn ddels Dorrtet 

Skog, lav bonitet 

Uorod'Jkliy skeg 

Myr 

Jortdekt fastmark 

Sk nnn fastmark 

Annet areal 

37.8 

0,0 

44.3 82.1 

1.0 

14.3 

0,0 15,9 

0,0 

193 

1.2 20.3 

333 121.3 

GK 

Gtustak /- 

Kartet Yiser en presenlasjon 


andbrukseiendommen. 1 tilleog 

bakgrunnskart for 

gyenkjer nelse 

Arealstatblikken vier arealet i 

dekar av de ulbte area klasser for 

tand br ukseiendornmen. 

Det kan forekornme 

avRinding.sfarskjeller arealtallene. 

E,enclomsgrenser 

Gamle rnarklagsgrenser rra 

Utskriftsaato: 30.3.2009


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/3979 

Arkiv: 

75/12 


Gabriela 

Lundberg 





76/2 m.fl. - Lier - Søknad om konsesjon 


Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det konsesjon til Inge Sørensen på eiendom gnr 

72, bnr 2, 9 og 70, gnr 75 bnr 12 samt gnr 77 bnr 1 og 4 i Lier kommune. 




Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det konsesjon til Inge Sørensen på eiendom gnr 

72, bnr 2, 9 og 70, gnr 75 bnr 12 samt gnr 77 bnr 1 og 4 i Lier kommune. 


Sammendrag: 

Inge Sørensen søker konsesjon på gnr 76 bnr 2, 9 og 70, gnr 75 bnr 12 samt gnr 77 bnr 1 og 4. 

Eier er Hanne K. Dahl. 

Landbrukseiendommen gnr 76 bnr 2 m.fl. består totalt av 189 daa. I følge 

konsesjonssøknaden er dette fordelt på 70 daa fulldyrket jord, 32 daa beite, 81 daa skog og 6 

daa annet. 

Avtalt kjøpesum er kr 5 900 000,-. Det er ingen innvendinger på prisen.

Rådmannen anbefaler at det gis konsesjon som omsøkt. 

Vedlegg: 

Kart 

Verditakst 

Utredning: 

Bakgrunn: 

Inge Sørensen, bosatt i Oslo, søker konsesjon på landbrukseiendommen gnr 76 bnr 2 m.fl. i 

Lier. Eier er Hanne K. Dahl med adresse Vestsideveien 256, 3400 Lier. 

Gården har blitt brukt til hestehold tidligere. Den gamle møkkakjelleren i låvebygget er gjort 

om til stall med 7 plasser. I tillegg er det oppført en stall i 2007-08 med 10 bokser. Denne er 

ikke ferdigstilt, og det står igjen å bygge enda 4 bokser. 

Inge Sørensen eier i dag 3 araberhester. Hans formål er å foredle norsk araberhest. Kjøper vil 

ferdigstille stall, renovere stallplasser på låven og videreføre og videreutvikle det påbegynte 

arbeidet på gården. Søker sier også at dyrkamarka vil bli benyttet til beite for hester samt 

produksjon av fôr. Inge Sørensen vil bosette seg på gården. 

Verditakst på gården blei utført i oktober 2008 av Reidar Næss. I følge denne er det ca. 8 daa 

dyrket mark rundt tunet. Noe av dette er løpegård, paddock, ca 2 daa ridebane og noe er gravd 

ut for bygging av ridehall. 

Verdivurdering til takstmann: 

Hovedbygning kr. 2 500 000,- 

Boverdi tilknyttet hovedbygning kr. 500 000,- 

Stall kr. 1 600 000,- 

Låve kr. 900 000,- 

Dyrket jord kr. 800 000,- 

Ridebane kr. 200 000,- 

Skog kr. 120 000,- 

Sum kr. 6 620 000,- 

Lovanvendelse 

§ 1. (lovens formål) 


effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest 

gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 

1. framtidige generasjoners behov. 

2. landbruksnæringen. 

3. behovet for utbyggingsgrunn 

4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. hensynet til bosettingen. 

I § 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: 


landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 



3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 

Vurdering 

I henhold til konsesjonsloven § 9 skal den avtalte prisen tilgodese en samfunnsmessig 

forsvarlig prisutvikling. Rådmannen er i dette tilfellet ikke uenig i kjøpeprisen, men har en 

annen verdivurdering enn takstmannen. 

Rådmannens verdivurdering: 

Taksmannens verdivurdering: 

Hovedbygning kr. 2 500 000,- kr. 2 500 000,- 

Boverdi kr. 500 000,- 

Stall kr. 1 600 000,- kr. 1 600 000,- 

Låve kr. 900 000,- kr. 900 000,- 

Dyrket jord kr. 740 000,- kr. 800 000,- 

Ridebane kr. 200 000,- kr. 200 000,- 

Skog kr. 120 000,- kr. 120 000,- 

Sum kr. 6 060 000,- kr. 6 620 000,- 

Kommentarer til prisen: 

Boverdien er tatt bort. Dette fordi verdien på gården i sin helhet ligger høyt. I følge 

Landbruksdepartementets retningslinjer i rundskriv M-3/2002 kan boverdi tillegges en 

landbrukseiendom. Det står: ” Ut fra at boligen på en landbrukseiendom ofte også skal tjene 

som bosted for yrke utenom landbruket, er det i mange tilfelle grunnlag for en viss 

harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med 

konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået på privatboliger på 

tomteeiendommer i det området eiendommen ligger.” Videre står det: ”Det kan skje ved at det 

legges en ”boverdi” til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der 

beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivået på boligeiendommer.” 

Rådmannen vurderer det slik at kostnadsverdien i dette tilfellet ikke ligger lavere enn det 

alminnelige prisnivået på boligeiendommer i området. 

Prisvurderingen på dyrkamark er satt ned med kr 60 000,- Dette fordi det i taksten er regnet 

en pris på kr 20 pr. m 2 for 6 daa rundt huset til luftegårder og utgravd tomt til ridehall. 

Rådmannen betrakter luftegårdene som ordinær dyrkamark og resten er ute av drift. 

Siden Inge Sørensen vil bosette seg på gården, vil dette ivareta hensynet til bosettingen i 

området. Søker vil videreutvikle hesteholden ved gården, og det er positivt for 

landbrukseiendommen. 

Konklusjon 

Rådmannen mener det skal gis konsesjon til Inge Sørensen da kjøpesummen på kr 5 900 000,- 

ligger under verdivurderingen til rådmannen.

Utskrift 

http://kart2.nois.no/lier/Content/printDynaLeg.asp?Left=568299.6470257405&Botto... 

Page 1 of 1 

02.11.2009 

LIER 

KOMMUNE 

KARTUTSNITT 

Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som 

f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for 

bestilling av situasjonskart ved byggeog deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i 

forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av 

kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om 

at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, 

ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må 

undersøkes nærmere. 

Målestokk 

1:7500

Gårdskart utskrift A4 

http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/plot?kartutsnitt=1&aformat=A4&farge=fa... 

Page 1 of 1 

02.11.2009 

Gårdskart 

0626 - 76/2/0 

Målestokk: 1:25500 

Tegnforklaring (Areal i dekar) 

Fulldyrka jord 70.3 

Overflatedyrka jord 0.1 

Innmarksbeite 32.0 

Produktiv skog 80.9 

Annet markslag 5.0 

Ikke klassifisert 1.0 189.3 

Kartet viser en presentasjon av 


landbrukseiendommen. I tillegg 

vises bakgrunnskart for 

gjenkjennelse. 

Arealstatistikken viser arealer i 

dekar av de ulike arealklasser for 

landbrukseiendommen 

Det kan forekomme 

avrundingsforskjeller i arealtallene. 

Ajourføringsbehov meldes 


____ Eiendomsgrenser 

. . . . Gamle markslagsgrenser fra 

N5raster 

Utskriftsdato: 2.11.2009

i 

VERDITAKST 

for 

LINDSTAD 

Gnr. 76, brur. 2 

i 


Gården sett fra øst. 

Taksten utført: 

Slattum, 5. oktober 2008

2 

INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2 

1. Samlet oversikt over eiendommen 

2. Konklusjon " 3 

3. Innledning (dokumenter, takstgrunnlag) 

4. Beliggenhet og beskrivelse " 4 

5. Hovedbygning " 5 

6. Boverdi tilknyttet Hovedbygning " 7 

7. Stall " 8 

8. Låve " 9 

9. Dyrket jord " 14 

10. Ridebane " 13 

11. Skog 

12. Faktorer knyttet til eiendommens beliggenhet " 14 

11 

3 

4 

Vedlegg: 

1. Kart over distriktet, målestokk 1:300000 " 15 

2. Kart over nærområdet, målestokk 1:20000 " 16 

3. Kart over eiendommen, målestokk 1:25500 " 17 

4. Kart over tun og dyrket mark, målestokk 1:6000 

5. Kart/flyfoto over tun og dyrket mark, målestokk 1:6000 

med arealoppgave " 18 

6. Tegninger av Hovedbygning, målestokk 1:100 " 19 

i 

Utsikt mot Drammensfjorden . Ridebane i forgrunnen. 

1. SAMLET OVERSIKT OVER EIENDOMMEN

3 

Nedenfor omtales eiendommens enkelte verdikomponenter. 

Konklusjonen bygger på en totalvurdering av disse. 

Den samlede verdi fremkommer etter følgende oppstilling: 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

11. 

Hovedbygning 

Boverdi tilknyttet Hovedbygning 

Stall 

kr. 2.500.000,- 

kr. 500.000,- 

kr. 1.600.000,- 

Låve 

Dyrket jord 

Ridebane 

Skog 

kr. 

kr. 

kr. 

kr. 

900.000,- 

800.000; 

200.000; 

120.000,- 

Sum kr. 6.620.000,- 

2. KONKLUSJON 

Det ovenstående fører frem til følgende konklusjon: 

Eiendommens salgsverdi vurderes til 

kr. 6.600.000,- 

kronerseksmillionersekshundretusen. 

Slattum, 7/10-2008 

Reidar Næss 

takstmann, MNTF

4 

3. INNLEDNING. 

På oppdrag fra Hanne Dahl, Lindstad gård, 3400 Lier, er undertegnede 

takstmann (Medlem av Norges Takseringsforbund) 

Reidar Næss 

anmodet om å avholde takst på eiendommen Lindstad, gnr. 76, brnr. 2 i Lier 


Hjemmel: Hanne Dahl. 

Takstens formål: Vurdering av salg. 

Eiendommen ble besiktiget den 29. september 2008. Tilstede ved besiktigelsen 

var Hanne Dahl. 

Følgende dokumenter er fremlagt for takstmannen: 

1. Kart over distriktet, målestokk 1:300000 

2. Kart over nærområdet, målestokk 1:20000 

3. Kart over eiendommen, målestokk 1:25500 

4. Kart/flyfoto over tun og dyrket mark, målestokk 1:6000 

med arealoppgave 

5. Tegninger av Hovedbygning, målestokk 1:100 

6. Forsikringsbevis i Gjensidige, gjeldende til 30/10-08. 

Dokumentene 1-5 følger vedlagt. 

Eiendommen er konsesjonspliktig ved salg til ikke odelsberettigede. 

Konsesjonsloven og dens forskrifter legges derfor til grunn ved 

takstberegningen. Dette betinger at det er boplikt på eiendommen. 

Konsesjonslovens § 1 (Formålsparagrafen) danner grunnlaget for regulering 

og kontroll av omsetning og priser for konsesjonspliktig eiendom og lyder som 

følger: 

"Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast 

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og 

slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å 

tilgodese 

- landbruket 

- behovet for utbyggingsgrunn 

- allmenne naturvern- og friluftsinteresser 

- en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom" 

Formålsparagrafen i konsesjonsloven gir de generelle retningslinjer om 

hvilken utnyttelse eller bruk av eiendommen verdsettelsen ved konsesjon skal 

bygge på. 

Veiledende normer for slik prisfastsettelse fastsettes til enhver tid av 

Landbruksdepartementet ved forskrifter, og for tiden gjelder de retningslinjer 

Landbruksdepartementet har fastsatt i rundskriv M-3/2002, - "Priser på 

landbrukseiendommer ved konsesjon", M-7/2002 og M-4/2004. 

I disse rundskriv fastsetter departementet at det ved bruksverdiberegninger i 

forbindelse med konsesjon bør anvendes en kapitaliseringsrentefot på 4 % for 

jord- og skogbruksarealer.

5 

Det hviler ikke odel på eiendommen. 

4. BELIGGENHET OG BESKRIVELSE 

Eiendommen har adresse Vestsideveien 256, 3400 Lier. Den ligger på 

vestsiden av Lierdalen, ca. 0,7 km sørøst for Sjåstad kirke. Til Egge med 

barneskole er det ca. 4 km, til Lierbyen med videregående skole og 

forretningssenter er det ca. 8 km, til Linnesvollen videregående skole ca. 10 

km. Til Drammen sentrum er det ca. 14 km. 

På gården drives rideskole med egne skolehester, og rideinstruksjon for 

konkurranseryttere med egne hester. Også noe oppstalling. 

Den dyrkede jorda, ca. 62 daa, er småkupert og brukes til produksjon av høy, 

vinterfor til hestene. Innmarksbeitene brukes til sommerbeite, og disse er 

brattere. Disse arealene ligger fra 200 til ca. 700 m fra tunet. Rundt tunet er det 

ifølge kartet ca. 8 daa dyrket jord. Noe av dette er løpegård, paddock for 

skolehestene, noe er benyttet til ridebane og noe er gravd ut for byggeing av 

ridehall. Det leies et mindre areal av naboen hvor det er satt opp mindre 

paddocker for egne og oppstallede konkurransehester. 

Det er noe skog i dalen i øst ved beitene, og noe på åsen ca. 3 km i luftlinje 

vestover. 

Det er anlagt en ridebane sørøst for tunet, hvor rideundervisning og trening av 

hestene finner sted. 

Bebyggelsen består av en hovedbygning i 2 etasjer, stall og låve, hvor det er 

innredet stall i den tidligere gjødselkjelleren.. 

Godt gruslagt parkeringsplass sør for Hovedbygningen. 

Offentlig strøm og vann. Avløp til septiktank, med kommunal tømming. 

Gråvann videre gjennom sandfiltergrøfter til grunnen. 

Eiendommens arealer for dyrket jord og skog er i henhold til gårdskart fra 

Landbrukskontoret, unntatt er ca. 8 daa ved tunet som er trukket fra "fulldyrket 

jord" og betegnet "ridebane m.m.". Tunet er planimetermålt på kart. 

Fulldyrket, lettbrukt jord 62 daa 

Innmarksbeiter 32 daa 

Skog, høy bonitet 81 daa 

Ridebane, løpegård, tomt for hall 10 daa 

Tun, hage, bygn.areal 4 daa 

Totalt areal 189 daa

6 

5. HOVEDBYGNING. 

Sett fra sørøst. 

Sett fra nordvest. 

Bygningen. 

Oppført 1936 i 2 etasjer, med kjeller under hele. Restaurert og tilbygd 

spisestue i nordøstre hjørne, bad m.m. i sørvestre hjørne og overbygd terrasse 

mellom disse 2 tilbygg, dvs rundt sørøstre hjørne, se tegning vedlegg 6, fra 

2003 til nå, ikke helt fullført. Skråtak utenfor nordgavl og overbygd terrasse 

foran hovedinngang. Tilbyggene har egne saltak. 

Fundamentert på kjellermurer av steinblokker og betong. Ny drenering og 

grunnmurspapp utenpå kjellermur.

7 

Etasjeskille kjeller/1. etasje betongelementer under kjøkken, resten av 

etasjeskillet kjeller/l.etasje og 1./2. etasje og 2.etasje/loft i trebjelkelag, disse 

isolert med 20 cm mineralull. 

Bindingsverk. Yttervegger, malte, i stående faspanel, lagt nye 2004-05, utenpå 

isolasjon av 20 cm glava og de gamle veggene. 

Vinduer med 2 lags isolerglass innsatt 2004-05. Nye inngangsdører i edeltre, 

med smårutet, 2 lags glass i nord og vest, samt skyvedør fra spisestue ut på 

terrasse i øst og fra bad til terrasse i sør. 

Saltak sør-nord, nytt fra bunnen, tekket med Decraplater, lagt 2004. Gjelder 

alle tak på bygningen, egne saltak over spisestue, bad og inngangsterrasse, 

samt skråtak over terrasser i sør, øst og nord. 

2 piper, teglstein, belagt. Oppvarming vedovner og en parafinbrenner, supplert 

med elektriske panelovner. Opplegg for vannbåren varme. 

Gulv: Skiferheller med elektriske varmekabler i kjøkken og spisestue. Dertil 

lagt rør, opplegg for vannbåren varme. Eikeparkett, fiskebeinmønster, i stue. 

Marmorfliser i bad 1. etasje, vanlige fliser i bad 2. etasje og kjeller, opplegg 

for vannbåren varme. Ellers malte og slipte, lakkerte furugulv. 

Vegger: Tapet, fliser i bad og en vegg i grovkjøkken, faspanel i gangstue og 

gang 2. etasje. 

Himlinger: Malte plater. Spotlights i flere rom. Pyntebjelker i spisestue. 

Innhold: 

1. etasje: Kjøkkengang, toalett, grovkjøkken/kontor, kjøkken, spisestue, stue, 

hall, soverom, garderobe, bad. 

Gulv i tilbyggene, spisestue og bad, er senket i forhold til gulvet i opprinnelig 

bygning. Åpent mellom kjøkken og spisestue, avdelt med en benk på 

kjøkkennivå, så det blir en barløsning. 

Kjøkkenet har ny, moderne og spesiell innredning. Benker med tykke 

benkeplater, utslagsvasker, over- og underskap. Gasskomfyr og elektrisk 

komfyr med induksjonsplate, stekovn og tallerkenvarmer.Ventilator. 

Bakerovn, oppmurt på stedet av teglstein, godt isolert rundt. Egen "kjøttbenk" 

av massivt tre. Oppvaskmaskin, mikrobølgeovn. 

Salonghjørne med TV mot sør. 

Grovkjøkken med kjøle- og fryseskap, komfyr, ventilator, vaskemaskin, 

tørketrommel. Kontorhjørne. Ulefos vedovn. 

Hall innenfor hovedinngang med garderobe, trapp opp og dør til kjellertrapp. 

2. etasje: Trapp opp fra hall. Gangstue, gang, TV-stue/undervisningsrom, 3 

soverom, bad. 

Badet har dusj innebygget av vegg i glassbyggerstein, WC, pissoar, håndvask, 

speil og tørkeribber. 

Loft: Kaldt. Trapp opp fra gangstue. Rommelig. Loftsrom kan innredes. 2 

store og 2 små vinduer i hver gavl. Rør fremført for fremtidig bad. 

Pipegjennomløp. 

Kjeller: Støpt trapp ned fra hall. Mot vest jordkjeller. Vegger av steinblokker 

og betong. Ny delevegg av lecablokker, ekstra fundament under kjøkkenet

8 

med sin tunge, oppmurte bakerovn. Mot øst himling av betongbjelker under 

kjøkken, dette har "stjålet" takhøyde, som her er nede i 1,65 m. 

Ved siden av nytt bad med opplegg for vannbåren varme i støpte gulv. Herer 

takhøyden 2 m. Inneholder dusj, WC, håndvask, speil, varmtvannsbereder. 

Terrasser: 

Støpt platting på styrofoam (eller isopor) på pukk utenfor husets vegger i sør, 

øst og nord. På dette fundamentet står de 2 tilbyggene, spisestue i nordøst og 

bad i sørvest. Arealet som ikke er innebygget, er overbygd av skråtak, se bilder 

og tegning, vedlegg 6. Dette taket er understøttet av midlertidige søyler, 6" 

firkanter. 

Arealer: Øst, med sørøstre hjørne: Ca. 43 m2. Sør: Ca. 14 m2. Nord: Ca. 16 m2. 

Dertil terrasse foran hovedinngang midt på vestre langvegg, med eget saltak, 

ca. 

2 m2. I alt terrasser ca. 75 m2. 

Arealer og anvendelse. 

Brutto grunnareal inklusive terrasser ca. 225 m2. Boareal 1. etasje ca. 150 m2, 

2. etasje ca. 118 m2, til sammen ca. 268 m2. Bygningen bebos av eieren. 

Verdivurdering. 

Bygningen er under restaurering, restaureringen ikke fullført. Gir et noe 

uryddig inntrykk. Flere flotte rom av meget høy standard, men også eldre, 

slitte rom. 

Bygningen er fullverdiforsikret, polise ikke sett. 

Hovedbygningen verdsettes til kr. 2.500.000,- 

I 

Parkeringsplass sørfor Hovedbygningen. Paddocker. Utsikt mot sør.

9 

6. BOVERDI knyttet til Hovedbygningen. 

I følge Landbruksdepartementets retningslinjer for prisvurdering ved 

konsesjon sies : "Når boligen på en landbrukseiendom også tjener som bosted 

for yrke utenom landbruket, er det grunnlag for harmonisering av 

verdivurderingen på landbrukseiendommer med det alminnelige prisnivå på 

boliger på tomteeiendommer i det område eiendommen ligger." 

På gårdsbruk ligger også boligen på en "tomt " som må ha sin verdi . Dertil en 

beliggenhet som har sin egenverdi basert på postadresse, utsikt og avstand til 

skoler, forretninger og kommunikasjonsmidler. Landbruksdepartementet 

benevner disse verdiene som "boverdi" som skal/kan tillegges. 

Her har vi en stor tomt i tillegg til dyrket jord og skog i et område med kort 

avstand til boligfelter og tettsteder . Dertil er boligen flott plassert i landskapet. 

Boverdien tilknyttet Hovedbygningen verdsettes til kr. 500.000,- 

7. STALL. 

Sett fra nordøst. 

Bygningen. 

Oppført 2007-08. Plassert midt på tunet, foran, nedenfor og øst for 

Hovedbygningen. Lagt "inn i" skrånende terreng, masse flyttet og sprengstein 

påfylt slik at det er bygget opp en flate, 10-12 m bred foran, på østsiden. 

Stallen har flatt tak av betongbjelker, dekket av asfaltbetong. Planen er å fylle 

på jord og anlegge et hageareal på dette taket, foran Hovedbygningen. 

Bygningen er fundamentert på ringmur av betong, innvendig støpt gulv på 

isolasjon (styrofoam eller isopor) på solid lag av stein og pukk. Drenert rundt. 

Vegger av teglstein. Isolert og innvendig støpte vegger. 

Doble vinduer i stålkarmer, buet overkant, hengslede, kan åpnes helt eller 

delvis. Innvendig gitter. Doble porter også i stålkarmer og med buet overkant, 

nedre halvdel planker av hardt treverk, øvre halvdel doble vinduer i

10 

gjennomsiktig hardplast. Leverandør av vinduer, dører og innredning Seidel, 

tysk. 

Innhold: 

Innredning, se bilde nedenfor, flott! 10 bokser 3,5 x 3 m ferdig oppsatt og i 

full bruk. Teglsteinsvegger mellom boksene opp til 3 m, port på midten og 

vegg med gitter over på begge sider mot midtgang. Vendbare krybber på den 

ene siden. Rammer av galvanisert stål, runde stolper med pyntekuler på 

toppen. Stallen er ikke fullført, det er planlagt og plass til ytterligere 4 bokser, 

innredningen ligger klar. Videre vaskespilt, salrom, tekniske rom med 

vaskemaskin, tørketrommel, dusjkabinett og WC. Dette ikke fullført. 

Areal og anvendelse. 

Brutto innvendig areal ca. 325 m2 (32,5 x 10 m). Oppstalling og stell av hester. 

Innredning, søndre del. 


Stallen er helt ny, fullført del av høy standard. Meget hensiktsmessig når alt er 

fullført. Inntjeningspotensiale: Boksleie kr. 1.500 pr.mnd, 12 mnd, 80 % 

dekning: 1500 x 12 x 10 x 0,8 = kr. 144.000. Kapitaliseringsrente 9 % gir 

kr. 1.600.000. 

Stallen verdsettes , slik den står i dag , til kr. 1.600.000,-

11 

8. LÅVE. 

Sett fra sørøst. 

Sett fra sørvest. 

Bygningen. 

Oppført ca. 1930. Plassert nord på tunet. Kjørebrulåve med innebygget 

kjørebru inn i sørgavl. Vinkellåve med saltak sør-nord, og vinkel mot øst, også 

med saltak. Her er tidligere fjøs med gjødselkjeller. Skråtak hellende mot sør 

over låvebru. Takene tekket med bølgeblikkplater, rustne.

12 

Innredet stall i tidligere gjødselkjeller. Denne er meget solid, med tykke 

vegger av sammenmurte, store steinblokker. Kjelleren rengjort og innredet til 

stall for skolehester, 7 bokser med støpte vegger med døråpning, hengslete 

tredører. Støpte gulv som var helt i orden. 6 støpte firkantsøyler bærer 

himlingen, som også er støpt. Boksveggene mellom disse, og god gangplass i 

mellom. 

Tidligere 2 buete portåpninger. Den søndre har fått støpte karmer og port, den 

nordre støpt vegg med vindusåpning. 

Støpt himling med dragere av jernbjelker, H-bjelker. 

Fjøset over har teglsteinsvegger, smårutede vinduer på 3 sider med 

jernsprosser, støpt himling. Søndre del benyttes til verksted. 

Over låvebygning i bindingsverk, med yttervegger i enkel trepanel, utvendig 

malt i sin tid, men svært malingsslitt. Innvendig kjørebru med plankegulv. 

Dette gulvet er glissent og svært slitt, ikke kjørbart med f. eks. traktor. 

Mot veien, mot vest, er det 2 doble garasjeporter. Innenfor garasje med gulv, 

vegger og himling i betong. Dette blir på vestsiden av låvebrua. Anvendes for 

tiden som materiallager. Ellers enkel hengsleport lenger nord på vestsiden. 

I nordvestre hjørne gammel stall, opprinnelig med 4 spiltau. Gjort om til 2 

bokser. Krybber. For tiden ikke i bruk. 

Lufteluker oppunder takskjegg rundt hele. 

Nordfløyen er fundamentert på betongpillarer, ganske høye i nordøstre hjørne. 

Under her er det god plass til hester, det er løpegård for skolehestene rundt, så 

de finner god ly under låvegulvet når det er ønskelig. 


Verdien ligger i stallen i ominnredet gjødselkjeller. 

Inntjeningspotensiale: Boksleie kr. 1000 pr. mnd. 12 mnd, 100 % dekning: 

1000x12x7= kr. 84.000. Kapitaliseringsrente 9 % gir kr. 933.000. 

Låven verdsettes til kr . 900.000,- 

9. DYRKET JORD. 

Den dyrkede jorda, ca. 62 daa, er småkupert og brukes til produksjon av høy, 

vinterfor til hestene. Innmarksbeitene, 32 daa, brukes til sommerbeite, og disse 

er brattere. Disse arealene ligger fra 200 til ca. 700 m fra tunet. Rundt tunet er 

det ifølge kartet ca. 8 daa dyrket jord. Noe av dette er løpegård, paddock for 

skolehestene, noe er benyttet til ridebane (ca. 2 daa, se nedenfor) og noe er 

gravd ut for bygging av ridehall. 

Avkastningen av fulldyrket, god jord kan beregnes slik: 

Normalavling p. daa 400 forenheter: 

400 f.e. å kr. 2,01 (målpris bygg) kr. 1005,- 

+ Kulturlandskapstilskudd kr. 189,- 

+ Arealtilskudd, sone 1 kr. 75,- 

Sum inntekter kr. 1269,-

13 

- Produksjonskostnader pr. daa: 

Variable kr. 275,- 

Faste,maskiner, redskaper kr. 250,- 

Arbeid kr.300,- kr. 825,- 

Grunnrente pr. daa kr. 444,- 

Kapitaliseringsrentefot 4 %: Jordverdi beregnet til kr. 11.100 pr. daa. 

Kr. 8.750 er imidlertid høyeste grense etter konsesjonsreglene. 

62 daa gir kr. 542.000,- 

Dertil 32 daa innmarksbeite, verdifullt ved hestehold, anslås til ca. halvparten, 

eller kr. 4.500 pr. daa, gir kr. 144.000,- 

Da gjenstår ca. 6 daa benyttet til løpegård og utgravd tomt til ridehall. Regner 

vi her kr. 20 pr. m2, gir det kr. 120.000. Sum kr. 806.500.- 

Den dyrkede jorda verdsettes til kr . 800.000 

10. RIDEBANE. 

,fit._.r'%% ;,^;^ r a . 

Sett fra vest. Utsikt over Lierdalen. 

Banen. 

Plassert øst for stallen, ned bakken, på jordet mot naboen. Grunnarbeid: 

Matjorda flyttet. Planert, påfylt leirmasse nederst, lengst øst, mot grensen til 

nabo. Drenert med 4 grøfter og samlegrøft. Pålagt sand, 10-20 cm. 

Skur for lagring av hindermateriell på nordsiden. 

Areal og anvendelse. 

Areal ca. 45 x 45 m, eller ca. 2 daa. 

Anvendes til ridebane, rideskole og trening i sprang og dressur.

14 


Ridebanen er anvendelig og god. Grunnlaget for eierens rideskolevirksomhet, 

1 kurs pr. dag, ca. 100 elever pr. uke. 

Ridebanen verdsettes til kr. 200.000,- 

11. SKOG. 

Skogarealet, ca. 81 daa, befinner seg i dalen i øst ved beitene, ca. 23 daa, og på 

åsen ca. 3 km i luftlije lenger vest, ca. 58 daa. Det meste ble avvirket i 2006, 

alt er plantet igjen, hogstklasse 2, "foryngelse og ungskog". 

Alt er i følge arealoppgaven av høy bonitet. 

Skogen verdsettes til kr. 120.000,- 

12. Faktorer knyttet til eiendommens beliggenhet (markedsnærhet). 

Området er regulert som LNF-område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområde). 

Eventuelt tomtesalg synes derfor uaktuelt i overskuelig fremtid. 

Beliggenheten med sin plassering nær Drammen og heller ikke langt fra 

attraktive bygder som Asker og Bærum og hovedstaden Oslo bør gjøre denne 

eiendommen attraktiv. 

Det er boligfelt og tettsteder i nærheten, og godt "kundegrunnlag" for gårdens 

og eiernes virksomhet, rideskole og hester. 

Det er kort avstand til arbeidsmarked/lønnsarbeid, skoler og forretninger. 

Sikker utleie av dyrket mark, hvis eierne selv ikke vil drive jorda.


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/3759 

Arkiv: 

V60/&00 







Høring - Forslag til vernehjemmel i jordloven 


Kommunen tar til etterretning at det innføres en vernehjemmel i jordloven. 

Kommunen vil påpeke viktigheten av at vernehjemmelen må praktiseres likt ovenfor private 

interesser og nasjonale/offentlige interesser for å unngå forskjellsbehandling. 


Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk er bekymret for at vernet, som legger sterke 

restriksjoner på private interesser, ikke vil vektlegges samme tyngde dersom 

nasjonale/offentlige instanser skulle få interesser i områdene. 


Kommunen tar til etterretning at det innføres en vernehjemmel i jordloven. 


Sammendrag: 

Statens landbruksforvaltning har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet lagt frem 

forslag til vernehjemmel i jordloven. Grunnen er at dyrka marka i Norge bygges ned i større 

tempo og omfang enn vedtatte politiske målsettinger tilsier. 

Statens landbruksforvaltning foreslår at det lovfestes en hjemmel for vern av dyrka jord i 

jordloven. Det foreslås en ny § 8b (§ 8 og 8a omhandler vern av dyrka mark) som hjemler 

jordvernet og en ny § 8c som er en egen bestemmelse om omdisponering og fradeling av 

dyrka jord i område som er vernet etter § 8b.

Det er de mest verdifulle jordressursene som bør vurderes som jordvernområder. Det vil være 

fylkesmannen som er hovedansvarlig for prosessene med å velge ut og vurdere aktuelle 

områder for vern. Det er til slutt Kongen som vedtar hvilke områder som skal vernes. 

Innføringen av en vernehjemmel for dyrka jord er ikke ment å endre betydningen av å 

opprettholde et strengt jordvern for annen dyrka jord. Det forutsettes at den strenge 

jordvernpolitikken innenfor LNF-områdene legges til grunn for arealdisponeringen i slike 

områder også i framtiden. Vern av arealer som jordvernområder skal altså ikke oppfattes slik 

at det legitimerer en mer lempelig arealpolitikk i andre områder. 

Vedlegg: 

Endringsforslag i jordlova 

Utredning: 

Bakgrunn 

Statens landbruksforvaltning har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet lagt frem 

forslag til vernehjemmel i jordloven. Departementet ber om uttalelse innen 10. januar 2010. 

Selve rapporten og endringsforslagene som rådmannen referer til i dette saksfremlegget ligger 

på departementet sine sider: www.regjering.no/nb/dep/lmd/ under dokumenter og høringer. 

Dyrka marka i Norge bygges ned i større tempo og omfang enn vedtatte politiske målsettinger 

tilsier. Nedbygging av dyrka jord er et irreversibelt inngrep. Jord lagt under bygg eller asfalt 

kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon uten store kostnader. 

2008 var preget av store bevegelser og ustabilt prisnivå i internasjonale matvaremarkeder. I 

siste halvår var det svært turbulente tider i de globale finansmarkedene. Økte og ustabile 

priser i matvaremarkedene skyldes flere forhold. Medvirkende faktorer er befolkningsvekst, 

økt kjøpekraft og endret mønster for etterspørsel av mat hovedsakelig i Asia, små globale 

matvarelagre, klimaendringer og økt konkurranse om arealene blant annet til fremstilling av 

bioenergi. Alt dette har bidratt til økt etterspørsel etter mat og dermed høyere kornpriser. I 

2008 steg matkornprisene med flere hundre prosent. Selv om prisen nå er redusert, viser dette 

hvor sårbar situasjonen kan bli på kort sikt. 

Dyrka jord er grunnlaget for matproduksjonen i verden. Både nasjonalt og internasjonalt er 

man blitt mer oppmerksom på behovet for å ta vare på matjord som en ressurs. På et møte i 

Berlin vinteren 2008-2009, der 32 landbruksministre deltok, ble man enige om en erklæring 

som sier at alle land må utnytte sitt produksjonspotensial for landbruksvarer for å sikre 

tilstrekkelig tilførsel av mat. På toppmøtet i FNs organisasjon for mat og landbruk slo FNs 

generalsekretær fast at matproduksjon må økes med 50 % innen 2030 dersom den økte 

etterspørselen skal kunne møtes. I en slik situasjon bør alle land prioritere en hensiktsmessig 

grad av egenforsyning av matvarer, og da må matproduksjonsarealene tas vare på. 

Dagens regelverk 

Norsk lovgivning har i dag ingen hjemmel for vern av jordressursene med formål å sikre og 

videreføre matproduksjon på arealene. Områder vernet etter blant annet naturvernloven har 

sterkere vern mot nedbygging enn dyrka jord har. Til tross for klare nasjonale målsettinger 

om å bevare matjord og til tross for mulighetene i eksisterende virkemidler i lovverkte til å 

gjennomføre denne politikken, er den registrerte omdisponeringen av dyrka jord høyere enn 

målsettingen. 

Forslag til ny jordvernhjemmel i jordlova

Statens landbruksforvaltning foreslår at det lovfestes en hjemmel for vern av dyrka jord i 

jordloven. Kongen kan med hjemmel i bestemmelsen gi verdifulle jordressurser status som 

jordvernområde. 

Det foreslås en ny § 8b (§ 8 og 8a omhandler vern av dyrka mark) som hjemler jordvernet og 

en ny § 8c som er en egen bestemmelse om omdisponering og fradeling av dyrka jord i 

område som er vernet etter § 8b. 

Avgjørelsesmyndighet 

Å sikre at landets beste matproduserende arealer er tilgjengelig for produksjon av mat nå og i 

fremtiden er et nasjonalt ansvar. Denne oppgaven bør derfor løses på statlig nivå. Det vil si 

Departementet i forhold til å vedta hvilke områder som skal omfattes av vernebestemmelsene 

og Fylkesmannen i de fleste delings- og omdisponeringssaker innenfor disse områdene. 

Deling og omdisponering i verneområdene 

I jordvernområdene er det ønskelig at driften av jordressursene videreføres. Det er positivt 

med ordinær og tidsmessig jordbruksdrift. Samtidig som det legges til rette for en aktiv 

jordbruksdrift i disse områdene, må det likevel utøves et strengt jordvern. 

Statens landbruksforvaltning anbefaler å innføre en egen bestemmelse med forbud mot å 

omdisponere dyrka jord til annet enn jordbruksformål unntatt i ”særlige høve”. For å kunne 

føre kontroll med bygging på dyrka mark, må det innføres søknadsplikt for driftsbygninger, 

gårdsveier og driftsveier innenfor jordvernområdene. Disse tiltakene skal ikke regnes som 

”jordbruksproduksjon” i disse områdene. 

Fradeling av dyrka jord innenfor jordvernområdene bør bare skje der nasjonale hensyn taler 

for det. Dette er strengere enn den vanlige teksten i jordloven hvor det står 

”samfunnsinteresser av stor vekt”. Det skal likevel være adgang til å fradele eiendommens 

jordbruksareal og selge dette som tilleggsjord til andre landbrukseiendommer. En slik 

fradeling kommer ikke i strid med verneformålet, og den dyrka jorda vil fortsatt bevare sin 

status som jordvernområde selv om den overføres til ny eier. 

Hvilke type arealer skal kunne vurderes 

Det er de mest verdifulle jordressursene som bør vurderes som jordvernområder. Hva som er 

de mest verdifulle jordressursene med tanke på matproduksjon er et landbruksfaglig spørsmål. 

Jordverngruppa (gruppe som ble nedsatt av landbruks- og matministeren i 2008 for å se på 

muligheter for å nå nasjonale og internasjonale mål for å bevare dyrka jord) uttalte følgende i 

rapporten: ”I spørsmålet om hva som er de mest verdifulle jordressursene mener 

Jordverngruppa det er naturlig å legge til grunn at: Dyrka mark er mer verdifull enn dyrkbar 

mark. Fulldyrka jord er mer verdifull enn overflatedyrka jord, som er mer verdifull enn 

innmarksbeite. Jord som er egnet til matkornproduksjon bør ha særlig oppmerksomhet.” 

Det er dyrka jord som er aktuell for vern. Arealenes kvalitet og egnethet for matproduksjon 

vil være et vesentlig vurderingskriterium. Det er ikke nødvendig at det drives matproduksjon 

på jorda i dag, for at et areal skal kunne vernes. Jordas potensial for matproduksjon er det 

sentrale kriteriet. 

Områder som vurderes for vern som jordvernområde bør være av en viss størrelse og være 

mest mulig sammenhengende. Det er ikke noen forutsetning at absolutt hele arealet som 

befinner seg innenfor vernegrensen for et jordvernområde er dyrka jord. Også eksisterende 

bygninger og annet areal enn dyrka jord kan innlemmes der dette er nødvendig for å oppnå en 

naturlig avgrensning av jordvernområde.

Jordvern skal beskytte jordbruksarealene mot nedbygging. I områder med lite 

utbyggingspress, er det heller ikke behov for vern. I praksis vil det si at vern vil bli vurdert i 

områder med stort utbyggingspress på arealene. Det vil ofte være et høyt konfliktpotensial 

knyttet til de arealene som velges ut med sikte på vern som jordvernområde. 

Verneprosess 

Landbruks- og matministeren vil være ansvarlig statsråd for prosesser og beslutninger etter 

den foreslåtte hjemmelen. Statens landbruksforvaltning foreslår at beslutningen om vern av 

jordvernområder treffes av kongen. 

Det vil være fylkesmannen som er hovedansvarlig for prosessene med å velge ut og vurdere 

aktuelle områder for vern. Det må utøves et aktivt samarbeid med alle berørte aktører, både 

grunneiere, organisasjoner, kommuner og andre myndigheter. 

Den første og innledende fasen vil være å identifisere aktuelle områder for mulig vern. Dette 

vil være en større gjennomgang som leder fram til en første nasjonal verneplan for 

jordvernområder. 

Etter at Fylkesmennene har identifisert aktuelle områder for nærmere utredning, starter en 

vurderingsfase. Det er Statens landbruksforvaltning som treffer en beslutning om hvilke 

områder som det skal igangsettes en formell verneprosess for. Fylkesmannen utreder deretter 

videre i forhold til hvilke områder som bør vernes. Prosessen må gjøres tilstrekkelig grundig 

slik at alle beslutningsrelevante opplysninger kan komme fram og blir vurdert. Fylkesmannen 

foretar en samlet vurdering av alle relevante opplysninger i saken, og oversender sin 

anbefaling til Statens landbruksforvaltning. 

Erstatning 

Eiers råderett over dyrka og dyrkbar jord er allerede begrenset gjennom bestemmelsene i 

jordlova. Det gjelder generelle forbud mot omdisponering og fradeling av jordressursene. 

Innføringen av en hjemmel for vern av jord vil føre til en innskjerping av dagens 

bestemmelser i jordvernområder, men representerer ikke en ny form for begrensning i forhold 

til eierrådigheten. 

Dyrka jord som ikke er vernet 

Innføringen av en vernehjemmel for dyrka jord er ikke ment å endre betydningen av å 

opprettholde et strengt jordvern for annen dyrka jord. Det forutsettes at den strenge 

jordvernpolitikken innenfor LNF-områdene legges til grunn for arealdisponeringen i slike 

områder også i framtiden. 

Vern av arealer som jordvernområder skal altså ikke oppfattes slik at det legitimerer en mer 

lempelig arealpolitikk i andre områder. Tvert imot vil dette kunne bidra til at arealbesparende 

plangrep tvinger seg frem i større grad, helt i tråd med den nasjonale politikken. 

Rådmannens vurdering 

Rådmannen mener verning av de mest utbyggingsutsatte jordbruksarealene vil lette presset og 

tvinge utbyggere til å tenke nytt. Det er nok områder i kommunen som kan brukes til 

utbygging uten at dette går på bekostning av den mest verdifulle dyrka marka.

Det er vanskelig å si hvilke områder fylkesmannen vil prioritere å foreslå til verning, men 

kommunen ligger i et pressområde med stor befolkningsvekst og høy aktivitet. Dette tilsier at 

det med stor sannsynlighet vil være områder som blir foreslått vernet.

Sakskart - Lier kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?