God, bedre, best! - Stavanger kommune

God, bedre, best! 

Kvalitetsplan for skole 2011–2015

God, bedre, best! 

Kvalitetsplan for skole 2011–2015

Innhold 

Forord....................................................................................................................................................................................................7 

Innledning...........................................................................................................................................................................................8 

Fokusområder og skolenes planer.................................................................................................................................... 10 

Læringsplakaten............................................................................................................................................................................11 

Lesing, språk- og begrepsutvikling.................................................................................................................................... 12 

Tilpasset opplæring og mestring....................................................................................................................................... 14 

Vurdering for utvikling ............................................................................................................................................................ 16 

Stavangers system for kvalitetssikring og utvikling ............................................................................................... 19 

Resultatmålsettinger..................................................................................................................................................................20 

Skolenes egenvurdering..........................................................................................................................................................22

Forord 

Nye kvalitetsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning for perioden 2011 -2015 skal ivareta helhet og 

sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage- og skolebarn i Stavanger. Dette er kvalitetsplanen for 

grunnskoleområdet. 

Planene har gjennomgående fokusområder med målsettinger om økt faglig og sosial læring både i forhold til 

enkeltindividet og i forhold til fellesskapet. Samtidig som planene understreker sammenhengen mellom barnehage 

og skole, er det også viktig at barnehager og skoler praktisk legger til rette for helhet og sammenheng i overgangen. 

Alt arbeid i barnehage og skole må bygge på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og 

utvikle seg og å strekke seg etter nye mål. 

Planene forutsetter at ansatte og rådsorganene for barnehagene gjøres kjent med planene for skole og 

skolefritidsordningen og tilsvarende at ansatte og driftstyrene ved skolene kjenner til i barnehageplanen. 

Vi ønsker alle lykke til i arbeidet med å videreutvikle en enda bedre Stavangerbarnehage og enda bedre Stavangerskole. 

per Haarr 

direktør 

Rannveig Eriksen 

barnehagesjef 

eli Gundersen 

skolesjef 

7

Innledning 

Visjoner og målsettinger for grunnskolen i Stavanger kommune 

God, bedre, best – kvalitetsplan for skole 2011–2015 

synliggjør og ivaretar kommunens klare ambisjoner 

og målsettinger for elevens læring og danning i 

fireårsperioden fra høsten 2011. Planens tittel er både 

en visjon om å ”strekke seg” samtidig som det er en 

målsetting om stadig å bli bedre for å øke elevenes 

læringsutbytte. Planens mål og intensjoner samsvarer 

godt med Stavanger kommunes verdier ”Er til stede, Vil 

gå foran, Skaper fremtiden”. 

Visjonen både på kort og på lang sikt er at våre elever 

skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger 

og ferdigheter slik at de 

• kan ta vare på seg selv og andre 

• er motiverte for videre læring og utvikling 

gjennom livsløpet 

• kan fungere godt i arbeidslivet 

• tar del i fellesskapet på fritiden 

• tar samfunnsansvar 

Det foregår mye god læring i Stavangerskolen. Mange 

skoler er kommet langt i arbeidet med områdene som 

settes i fokus i denne planen. Likevel kan mye bli bedre. 

Alle ansatte kan gå noen skritt videre i egen utvikling og 

utøvelse av leder – og lærergjerningen. Å bli best er et 

mål å strekke seg etter. I det å være best ligger det en 

forpliktelse til å være med å gjøre andre bedre. Tittelen 

”god, bedre, best..” er et ønske om å anerkjenne det 

som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. 

I Stavangerskolen skal elevenes læring og mestring gi 

trivsel, trygghet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning 

og læring. Videre er det viktig at skolen bidrar til å 

utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som 

medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv 

samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, 

ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen skal 

elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det 

uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike 

livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. 

Folkehelse har stort fokus i Stavanger kommune, og 

skolen stimulerer til fysisk aktivitet, sunt kosthold, 

psykisk velvære og fremmer derigjennom god helse. I 

tillegg til disse helsefremmende tiltakene er læring av de 

grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning 

helt avgjørende for god folkehelse. Lesing, språk og 

begrepsutvikling er nødvendig for at mennesker skal 

kunne kommunisere, forstå, stille spørsmål, delta i egen 

utvikling og i samfunnsutviklingen. Kanskje er dette det 

aller viktigste helsefremmede tiltaket skolene iverksetter. 

8

Stavangerskolen skal ha tydelige og trygge ledere 

med fokus på elevenes læring og skolens pedagogiske 

utviklingsarbeid. Lærerne skal være tydelige læringsledere 

for enkeltelever og elevgrupper. Uavhengig av elevforutsetninger 

og læringsmål for den enkelte elev skal 

Stavangerskolen uttrykke at læring krever arbeid, innsats 

og vilje. Stavangerskolen skal preges av et konstruktivt og 

godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens 

ledelse og andre berørte parter. 

Fagstabene i kommunen skal støtte og utfordre 

skolene i deres utvikling og være pådrivere i pedagogisk 

utviklingsarbeid. Grunnlagsdokumentene 

for opplæringen er læreplanen for Kunnskapsløftet, 

opplæringsloven og kommunale satsingsområder. De 

kommunale føringene som har hovedfokus i perioden 

høsten 2011 til og med våren 2015, er gitt i denne planen. 

Levekårsutfordringer ivaretas både på skole- og 

sfoområdet blant annet gjennom ressurstildeling slik 

at skoler med levekårsutfordringer får økte ressurser. 

Hensikten er å styrke opplæringstilbudet. Den enkelte 

skole må gjennom bevisste satsinger og ressursdisponering 

målrette tiltakene knyttet til levekårsutfordringer. 

Ny kvalitetsplan 2011–2015 

Ny plan for kvalitet i Stavangerskolen bygger på 

læreplanen for Kunnskapsløftet. 

Planen skal være et redskap for å nå både 

• skolens målsettinger 

• kommunale målsettinger 

• nasjonale målsettinger 

Kvalitetsplanen inneholder tre fokusområder vedtatt av 

bystyret. Et fjerde fokusområde velges ute på den enkelte 

skole og vedtas av skolens driftsstyre. 

Hvert fokusområde i planen har en kort teoridel. I 

tillegg presenteres målsettinger, suksessfaktorer og hvor 

resultatene måles. Videre inneholder kvalitetsplanen 

indikatorer for måloppnåelse og et egenvurderingsskjema. 

Alle områder og resultater danner grunnlag for 

oppfølgingen av skolene gjennom systemet ”Responsen 

og dialogen.” 

Kvalitetsplanen skal videre være et grunnlagsdokument 

med fastsatte fokusområder ved utarbeidelse av skolenes 

egen kvalitetsplan. 

9

Fokusområder og skolenes planer 

Kvalitetsplanen har fokus på noen sentrale områder 

som skal prege alle grunnskolene i Stavanger kommune. 

Fokusområdene bygger både på tidligere planer for 

kvalitet i Stavangerskolen og på sentrale områder i 

læreplanverket. 

Fokusområdene i Kvalitetsplan for skole 2011–2015 er: 

1. Lesing, språk og begrepsutvikling 

2. Tilpasset opplæring og mestring 

3. Vurdering for utvikling 

4. Fokusområde valgt av skolen 

I tillegg til de tre første fokusområdene kan hver enkelt 

skole utvikle sin skoleprofil gjennom eget valgt fokusområde 

for å blant annet ivareta lokalt initiativ, nyskaping 

og entusiasme. Det er driftstyret ved den enkelte skole 

som vedtar skolens fokusområde. 

Alle skolene er forpliktet til å arbeide etter læreplanen 

for Kunnskapsløftet, samt fokusere spesielt på 

fokusområdene i Kvalitetsplan for skole 2011–2015. 

Samtidig skal skolene utarbeide lokale kvalitetsplaner. 

Rådmannen vil initiere møter, kurs, seminarer og andre 

samlinger knyttet direkte opp mot fokusområdene. 

Samtidig vil resultater innenfor hvert av fokusområdene 

bli etterspurt årlig. Reisestipend og økonomisk støtte 

til etter- og videreutdanning vil bli prioritert i forhold til 

fokusområdene. Videre er det et ønske at også rektorenes 

utdanningspermisjoner benyttes til ledelsesutvikling 

eller kompetanseheving innenfor et av fokusområdene 

i planen. 

10

Læringsplakaten 

Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet 

inneholder viktige prinsipper for skolenes opp læringsvirksomhet. 

Læringsplakaten må ses i sammenheng 

med bestemmelsene i lov og forskrift, lære planens 

generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten 

inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som gjelder 

for alle skolene. Læringsplakaten vil derfor også gjelde 

for fokusområdene i Kvalitetsplan for skole 2011–2015. 

Skolen skal: 

• gi alle elever like muligheter til å utvikle sine 

evner og talenter individuelt og i samarbeid 

med andre 

• stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og 

nysgjerrighet 

• stimulere elevene til å utvikle egne 

læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 

• stimulere elevene i deres personlige utvikling og 

identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell 

kompetanse og evne til demokratiforståelse og 

demokratisk deltakelse 

• legge til rette for elevmedvirkning og for at 

elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av 

utdanning og fremtidig arbeid 

• fremme tilpasset opplæring og varierte 

arbeidsmåter 

• stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte 

lærers kompetanse 

• bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere 

og som forbilder for barn og unge 

• sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og 

læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 

• legge til rette for samarbeid med hjemmet og 

sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 

• legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert 

i opplæringen på en meningsfylt måte 

11

Lesing, språk- og begrepsutvikling 

Lesing, språk og begreper er viktige redskaper for 

læring og utvikling i alle fag, og for å kunne delta i 

skole, samfunns- og arbeidsliv. Samtidig er gode 

kommunikative ferdigheter viktige for elevens personlige 

utvikling og allmenndannelse. 

Et godt ordforråd er den enkeltfaktoren som har størst 

betydning for skoleresultater. Læring skjer når det nye 

forstås fra det kjente. Elevens begrepsapparat avgjør hva 

og hvordan eleven forstår og oppfatter ny informasjon. 

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et 

samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. 

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, understreker at 

gode leseferdigheter er å lese med forståelse og å bruke 

denne kunnskapen i egen lesing. 

I leseopplæringen må det parallelt arbeides med bokstavinnlæring, 

ordforråd og leselyst. Ordforståelse er 

en av hovedkomponentene i lesing. Ordforrådet og 

begrepsforståelsen er grunnlaget for at leseferdigheten 

skal utvikle seg ut over den rent tekniske lesingen og at 

elevene skal klare å tilegne seg faglig stoff. 

Lesing er imidlertid mer enn enkel forståelse av teksten, 

og innebærer også evnen til kritisk og kreativ lesing – å 

trekke slutninger, reflektere over og å tolke tekst. Kravene 

til elevenes leseferdigheter stiger i takt med mengden av 

skriftlig informasjon i fagene. Alle fag må derfor trekkes 

inn i leseopplæringen, og begrepslæring bør være en 

aktiv del av alle fag. 

Både leseopplæring og arbeid med utvikling av språkkompetanse 

skjer innenfor rammene av det språklige 

og kulturelle mangfoldet som finnes i skolen. Språklige 

ferdigheter ligger til grunn for skolefaglig utvikling 

generelt, og utvikling av leseferdighet spesielt. Lesing 

som skriftspråklig kompetanse bygger på talespråket. 

Begynneropplæringen og den videre leseopplæringen 

berikes av, men må også ta hensyn til og ivareta elevenes 

kulturelle og språklige bakgrunn. 

God begrepsforståelse er en grunnleggende forutsetning 

for all tenkning og læring. Begrepsutvikling henger nøye 

sammen med kognitiv utvikling – evnen til å tilegne seg 

kunnskap. Det er viktig at barn lærer begreper som går 

ut over det konkrete stadiet, og over i den abstrakte 

tenkningen. For å tilegne seg ny kunnskap på høyere 

klassetrinn er det avgjørende at elevene har et godt 

begrepsapparat. 

Det er viktig at den enkelte elev, ut fra sine evner og 

forutsetninger, opplever at opplæringen støtter og 

stimulerer til god språk- og begrepsutvikling og god 

skriftspråklig kompetanse. Skolen må gi oppfølging 

gjennom en tilrettelagt og tilpasset opplæring ved hjelp 

av ulike og varierte læringsstrategier. 

Skolen skal forholde seg til ulike barn og ulike foreldre. 

Kunnskap om elevenes hjemmeforhold og dialog med 

foreldrene vil være viktig for at læreren skal kunne møte 

den enkelte. Skolens utfordring blir å skape et samarbeid 

med det enkelte hjem som preges av tillit og respekt. 

Foreldre må få kunnskap om at felles innsats er viktig 

for å bidra til at elevene utvikler et godt språk, gode 

lesevaner og glede ved å lese. Samarbeidet mellom skole 

og hjem bør være synliggjort i skolens planer. 

12

Målsetting 

Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle et begrepsapparat som fungerer 

som verktøy i læring og forståelse. Videre skal elevene utvikle funksjonelle leseferdigheter. 

Viktige suksessfaktorer 

• Elevene tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt 

arbeid 

• Elevene lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier 

• Lærerne legger vekt på lesing, språk- og begrepsutvikling og synliggjør dette i alle fagplaner 

• Lærerne følger opp den enkelte elev gjennom kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn 

tiltak ved behov i samarbeid med foresatte 

• Lærerne konkretiserer innholdet i samarbeidet med hjemmet for å gi elevene en god språk- og 

begrepsutvikling og gode leseferdigheter 

• Foreldrene og lærerne samarbeider om å stimulere elevenes leseglede og aktiv bruk av 

skolebiblioteket 

• Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver følges opp i skolens 

ressursteam med PPT og internt på skolen 

• Skolens ledelse har ansvar for at karakterresultater i alle fag blir vurdert opp mot måloppnåelse 

knyttet til lesing, språk- og begrepsutvikling 

Resultatoppnåelse vurderes gjennom 

• Nasjonal lesekartlegging på 2. og 3. trinn 

• Nasjonale leseprøver på 5., 8. og 9.trinn 

• Skolens årlige rapportering på God bedre best – Kvalitetsplan for skole 2011–2015 

13

Tilpasset opplæring og mestring 

Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et 

gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. 

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner 

og forutsetninger. Plikt til tidlig innsats kommer som 

en ytterligere styrking av den tilpassede opplæringen 

på 1.–4. årstrinn i norsk/samisk og matematikk, og er 

særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing 

og regning. 

Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. 

Opplæringen skal tilrettelegges på alle nivå, fra dem 

som trenger ekstra hjelp til dem som trenger ekstra 

fagutfordringer. Dette er bærebjelken i generell del i 

læreplan for Kunnskapsløftet. 

Tilpasset opplæring innebærer god og variert 

undervisning, som er slik at flest mulig får utbytte av den og 

opplever mestring. Elever som ikke kan få tilfredsstillende 

utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett 

til spesialundervisning. Å tilpasse undervisningen 

til elevenes evner og forutsetninger, innebærer at 

opplæringen tar hensyn til elevenes egenart, interesser 

og forutsetninger. Alle elever skal i arbeid med fagene 

møte realistiske utfordringer og krav som de kan strekke 

seg mot på egen hånd eller sammen med andre. 

Faglig og sosial læring i skolen er tett sammenvevd. 

Det betyr at elevene må mestre begge arenaene – den 

skolefaglige og den sosiale. Mestring av sosiale ferdigheter 

i skolen henger sammen med det å føle tilhørighet, 

nærhet, vennskap og å delta aktivt i fellesskapet. Klar og 

tydelig ledelse av fellesskapet er avgjørende for et godt 

klassemiljø. God klasseledelse med positive forventninger 

og krav, der alle opplever å være inkludert, gir grobunn 

for sosial mestring. Likeledes er samarbeidet mellom 

foreldre og skolen viktig for elevenes læring og trivsel. 

Foreldrene må få kunnskap om at deres engasjement er 

viktig for elevens faglige og sosiale utvikling. 

Læreren må ha høye forventninger til den enkelte elev 

uavhengig av elevens forkunnskaper og evner. Det er 

viktig at lærer formidler og synliggjøre målsetninger 

for undervisningen. Læreren planlegger undervisningen 

på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på 

sitt nivå. Jevnlige tilbakemeldinger fra lærer til elev gir 

støtte i læringsarbeidet og hjelper elevene til å vurdere 

egne prestasjoner. 

Det er nødvendig å arbeide systematisk for å gi elever 

som strever faglig og sosialt, hjelp på et så tidlig 

tidspunkt som mulig. Tidlig innsats skal bidra til økt 

mestring i grunnleggende ferdigheter. Ved systematisk 

kvalitetsarbeid er det mulig å utvikle en lærende 

organisasjon som setter mål for hvordan den enkelte 

elev tilegner seg bedre grunnleggende ferdigheter. 

Skolenes ressursteam, i samarbeid med PPT, har en 

viktig rolle i forhold til tilrettelegging av undervisningen. 

Resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og 

brukerundersøkelser danner grunnlag for drøftinger om 

hvordan skolen arbeider med tilpasset opplæring, tidlig 

innsats og elevenes mestring. Ressursteamet og PPT har 

et spesielt ansvar for å foreslå justeringer og veilede til 

endringer i den tilpassede opplæringen. 

Stavangerskolen har mange flerspråklige elever. I dagens 

skolehverdag er det å beherske flere språk en styrke og 

berikelse. Flerspråklige elever kan ha rett til tospråklig 

fagopplæring, morsmålsopplæring og grunnleggende 

norsk for språklige minoriteter. Tilpasset opplæring for 

flerspråklige elevene innebærer at skolen klarer å skape 

gode språklige arenaer og bygge bro mellom elevens 

ulike språk for å bidra til god norskspråklig forankring. 

14

Målsetting 

Elevene i Stavangerskolen skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i 

forhold til deres evner og forutsetninger. 


• Elevene opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen 

• Elevene kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene. Elevene vurderer egne prestasjoner 

• Elevene lærer hvordan de selv lærer best, opplever mestring og bruker sine sterke sider for læring så 

ofte som mulig 

• Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar råd om videre 

læringsarbeid 

• Foreldrene får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan 

hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse 

• Læreren planlegger undervisningen på en slik måte at den enkelte elev får utfordringer på sitt nivå 

• Lærerne har positive relasjoner til elevene og gir emosjonell støtte til den enkelte elev 

• Lærerne vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og sosiale målsetninger for 

opplæringen. 

• Skolens ledelse bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer, kartleggingsprøver og 

brukerundersøkelser som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre elevene hjelp på et så 

tidlig tidspunkt som mulig 


• Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn 

• Kommunal foreldreundersøkelse 

• Nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn 

• Karakterresultater 


15

Vurdering for utvikling 

Fokusområdet Vurdering for utvikling omhandler både 

tilbakemeldinger til elever og foreldre, tilbakemeldinger 

til ansatte og til ledere. 

God vurderingspraksis er et viktig virkemiddel for å 

realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte 

for alle elever. Alt vurderingsarbeid som 

skjer i skolen, har som mål å øke elevenes læring og 

utvikling. Begrepet ”vurdering for læring” brukes om 

det vurderingsarbeid som foregår mellom lærer og 

elev underveis i opplæringen. ”Vurdering for utvikling” 

som fokusområde tydeliggjør at det er en sammenheng 

mellom elevenes læring og det vurderingsarbeidet som 

gjøres på alle områder i skolen. 

Forskning viser at skolene kan oppnå store læringsgevinster 

ved å utvikle egen vurderingskultur og vurderingspraksis. 

Elever lærer best når: 

• de forstår hva de skal lære og hva som er 

forventet av dem 

• de får tilbakemeldinger som forteller dem om 

kvaliteten på eget arbeid og prestasjon 

• de får råd om hvordan de kan forbedre seg, og 

• de er involvert i eget læringsarbeid ved blant 

annet å vurdere eget arbeid og utvikling 

• foreldre og lærere sammen støtter opp om 

elevenes læringsmiljø 

Forskrift for individuell vurdering bygger på eksisterende 

kunnskap om hva som best hjelper elevene underveis 

i læringsarbeidet. Forskriften til opplæringsloven har 

et tydelig regelverk for hvordan vurderingsarbeidet 

skal skje og bruker begrepene underveisvurdering og 

sluttvurdering for å skille mellom den vurderingen 

som har elevenes videre læring og utvikling som mål, 

og den vurderingen som gir informasjon om elevenes 

kompetanse ved endt opplæring. 

Underveisvurderingen må gis løpende i opplæringen som 

veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får 

lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon, 

og kan gjennom dette foreta tilpasninger i opplæringen. 

God vurderingspraksis krever godt samarbeid med 

foresatte, som må kjenne til viktigheten av deres støtte 

i læringsarbeidet. Videre må foreldre oppleve at aktiv 

deltakelse har betydning for barnas læring. 

God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere, til 

skoleledere og skoleeier. Det stilles krav til kompetanse 

hos de ansatte og fokus på en vurderingspraksis som 

fremmer læring. 

For å utvikle en lærende organisasjon er systematisk 

refleksjon over egen praksis avgjørende. En slik 

refleksjonspraksis vil blant annet ta utgangspunkt i 

resultater fra ulike kartlegginger og brukerundersøkelser. 

Både ansatte, foreldre og elever bør involveres i 

refleksjonsprosessene. 

”Skolevandring”1 og trinnsamtaler mellom lærere og 

skolens ledelse er andre metoder som kan danne grunnlag 

for refleksjon over gjeldende praksis og videreutvikling 

av skolen som organisasjon. 

Oppvekst og levekår har utarbeidet Responsen og 

Dialogen som en del av rådmannens system for 

oppfølging og utvikling av grunnskolene. 

1 Skolevandring innebærer at skolens ledelse er ute i klasserommene 

for å observere lærers undervisning og samhandling 

med elever og gi tilbakemeldinger på det som observeres. 

16

Målsetting 

Elevene i Stavangerskolen skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan 

lære mer. Vurdering skal fremme læring – lærelyst, inspirasjon og motivasjon. 


• Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene 

• Elevene og deres foreldre vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves 

på de ulike kompetansenivå 

• Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning 

for å bedre sine prestasjoner 

• Elevene trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd 

• Elevene opplever at underveisvurdering og sluttvurdering samsvarer 

• Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen 

• Foreldre og skole avklarer ansvarsområder og forventninger til hverandre 

• Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet 

• Lærerne samarbeider med foreldre for å støtte opp om elevenes læringsarbeid 

• Lærerne har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering 

• Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering 

• Skolens ledelse støtter de ansatte og gir jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid 

• Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling 

av pedagogisk praksis – både individuelt og på lag/trinn/team 


• Elevundersøkelsen 7.og 10.trinn 

• Foreldreundersøkelsen 

• Medarbeiderundersøkelsen 


17

Stavangers system for 

kvalitetssikring og utvikling 

I Forskrift til opplæringsloven § 2-1 står det: Skolen og 

lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, 

tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa 

medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den 

generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane 

for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å 

sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 

I § 2-2 står det: Kommunen og fylkeskommunen skal 

medvirke til å etablere administrative system og å 

innhente statistiske og andre opplysningar som trengst 

for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. 

Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. I Plan for 

kvalitetsutvikling i Stavangerskolen 2011–2015 legges det 

vekt på at kvalitetsbegrepet blant annet skal inkludere 

elevenes og de foresattes opplevelser av skolen og 

opplæringstilbudet. 

”Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet 

som har konsekvenser for deres motivasjon, 

selvoppfatning, prestasjoner og handlinger.” 

(Skaalvik og Skaalvik, 1998) 

Skolenes forskjellighet medfører at skolene i Stavanger 

velger ulike innfallsvinkler og satsingsområder i 

utviklingen av læringsmiljøet. Læringsmiljøet defineres 

i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. 

Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen 

mot ”den gode skole,” gjennomføres det årlig en rekke 

kartlegginger og brukerundersøkelser i Stavangerskolen. 

Resultater er tenkt både i forhold til veiledning og 

utvikling av enkeltelever, men danner samtidig grunnlag 

for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. 

Dette innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne 

seg mer kunnskap, men at den i større grad nyttiggjør 

seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag 

for en bedre opplæring for eleven. 

Systemet for kvalitetssikring og utvikling av Stavangerskolen 

bygger på: 

• Responsen – en skriftlig tilbakemelding til den 

enkelte skole på bakgrunn av innhentede data 

fra blant annet PAS, Skoleporten, Grunnskolens 

statistikkinnhenting, Kartleggingsportalen, 

Stavangerskolens resultater og skolens egne 

plandokumenter. Responsdokumentet danner 

utgangspunkt for Dialogen 

• Dialogen – en oppfølgende samtale mellom 

skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmåls 

stillinger som fremkommer i Responsen. 

Et mål med Dialogen er at Oppvekst og levekår 

skal få innblikk i skolens hverdag og praksis. 

Samtidig er det ønskelig at Dialogen også skal 

føre til at skolen får bekreftelse og støtte på 

”god praksis, ” samt at eksisterende praksis blir 

utfordret 

• Avtale om oppfølging – Mot slutten av hver 

Dialogsamtale lages det en kort, skriftlig avtale 

om oppfølging innenfor de områder skolen 

ønsker å videreutvikle. 

• Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av 

punktene i skolesjefens ledersamtale med den 

enkelte rektor. 

Stavanger kommune forventer at skolene utarbeider 

et lokalt tilpasset kvalitetssikringssystem for sin 

virksomhet. Systemet bør inneholde en oversikt over 

hvilke brukerundersøkelser, kartlegginger etc. som skal 

avholdes, og tidspunkt for gjennomføring. Videre, hvem 

som har ansvar for gjennomføring og oppfølging, samt 

hvem som skal informeres om resultater, og hvilke parter 

som skal involveres i drøfting av resultater. 

19

Resultatmålsettinger 

Hensikten med en plan for kvalitet er at grunnskolene 

i Stavanger over tid skal videreutvikle sin kompetanse 

og bedre sine resultater innenfor hvert av de valgte 

fokusområdene. Nedenfor presenteres de ulike indikatorene 

som samlet sett tar sikte på å gi informasjon 

om grad av resultatoppnåelse innenfor hvert enkelt 

fokusområde. 

I fremstillingen presenteres resultatmålsettinger for 

planperioden. Det fremgår også hvilke kartlegginger 

og brukerundersøkelser de ulike data hentes fra. 

Med utgangspunkt i kommunale resultatmålsettinger 

oppfordrer rådmannen den enkelte skole til å sette egne 

målsettinger / ambisjonsnivå innenfor hvert fokusområde 

i forbindelse med utarbeidelse av lokale kvalitetsplaner. 

I tillegg til bruk av kvantitative data blir skolene årlig 

bedt om å gjennomføre en egenvurdering i forhold til 

grad av resultatoppnåelse for hvert av fokusområdene. 

Til sammen gir dette er godt grunnlag for drøfting 

om videre satsing både på kommunenivå og ved den 

enkelte skole. 

De ulike indikatorene innenfor hvert av fokusområdene 

bygger på informasjon fra brukerundersøkelser, nasjonale 

prøveresultater og annen statistisk informasjon. Noen 

av indikatorene er objektive kvalitetsindikatorer, 

eksempelvis kartleggingsresultater, mens resultater fra 

brukerundersøkelser uttrykker subjektiv kvalitet. 

Målsettingene innenfor hvert av fokusområdene er 

fastsatt blant annet på bakgrunn av tidligere resultater, 

standardiseringer, sammenligninger med andre storbyers 

resultater og gjennomsnittlig resultatoppnåelse regionalt 

og nasjonalt. 

Planens målsettinger er lagt noe høyere enn gjennomsnittlige 

resultater nasjonalt. 

Samtidig som resultatmålsettingene skal være ambisiøse, 

er det også lagt vekt på at målsettingene skal være 

realistiske og gjennomførbare. Tabellen under viser derfor 

både resultatmålsettinger for planperioden 2011–2015 

og gjennomsnittlige resultater for Stavanger samlet i 

2010. 

20

Område Kilde Indikator Målsettinger Resultater 2010 

Elevundersøkelsen 

7. og 10.trinn 

Sosial trivsel 

85 poeng 

83 poeng – 7.trinn 


Mobbing på skolen 90 poeng 



Trivsel med lærerne 

80 poeng -7.trinn 


75 poeng -10. trinn 


Sosial trivsel 80 poeng 81 poeng 

Tilpasset opplæring og mestring 

Lesing, språk- og 

begrepsutvikling 

Foreldreundersøkelsen 



Foreldreundersøkelsen 

Nasjonale prøver 

Karakterresultater 

Utdanningsdirektoratets 

kartleggingsprøver 

Nasjonale leseprøver 

Mobbing på skolen 90 poeng 82 poeng 

Relasjon elev – lærer 80 poeng 80 poeng 

Mestring 

80 poeng 



Motivasjon 

85 poeng -7.trinn 


75 poeng -10. trinn 


Faglig utfordring 

70 poeng 



Tilpasset opplæring 80 poeng 74 poeng 

Elevens kompetanse 70 poeng 70 poeng 

5.trinn 

lesing, regning, engelsk 

8.trinn 

lesing, regning, engelsk 

9.trinn 

lesing og regning 

Eksamenskarakterer 

30 % av elevene på mestringsnivå 3 28 % 

40 % av elevene på mestringsnivå 4+5 39 % 

60 % av elevene på mestringsnivå 4+5 56 % 

4,0 norsk hovedmål skriftlig 

3,8 matematikk 

4,2 engelsk skriftlig 

3,7 norsk skriftlig 

3,6 matematikk 

4,0 engelsk skriftlig 

Leseferdighet 2.trinn 90 % av elevsvarene 

88 % 

Leseferdighet 3.trinn over kritisk grense 

Obligatorisk – 2011 

Leseferdighet 5.trinn 30 % av elevene på mestringsnivå 3 29 % 

Leseferdighet 8.trinn 40 % av elevene på mestringsnivå 4+5 38 % 

Leseferdighet 9.trinn 60 % av elevene på mestringsnivå 4+5 54 % 

Vurdering for utvikling 



Elevundersøkelsen 10.trinn 

Faglig veiledning 

70 poeng 



Faglig støtte 

80 poeng 



Kunnskap om mål og krav 75 poeng 73 poeng – kun 10.trinn 

Tilbakemelding 60 poeng 43 poeng – kun 10.trinn 

Foreldreundersøkelsen Samarbeid hjem – skole 75 poeng 72 poeng 

Medarbeiderundersøkelsen Nærmeste leder 78 poeng 71 poeng 

Brukerundersøkelsene benytter skala fra 1–100, hvor 100 uttrykker høyest mulige tilfredshet 

21

Skolenes egenvurdering 

Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusområder. Rapporteringen 

har form som en egenvurdering og har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner 

ved den enkelte skole. 

Samtidig gir skolenes samlede tilbakemeldinger rådmannen nyttig informasjon om virksomhetenes arbeid med de 

ulike fokusområdene. 

Lesing, språk og begrepsutvikling 1 2 3 4 5 6 

Elevene ved vår skole tar utgangspunkt i og bruke egne erfaringer, opplevelser 

og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid 

Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier 

Lærerne ved vår skole legger vekt på lesing, språk- og begrepsutvikling og 

synliggjør dette i alle fagplaner 

Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av lese- og 

skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foresatte. 

Lærerne ved vår skole konkretiserer innholdet i samarbeidet med hjemmet for å 

gi elevene en god språk- og begrepsutvikling og gode leseferdigheter 

Foreldre og lærerne ved vår skole samarbeider om å stimulere elevenes leseglede 

og aktiv bruk av skolebiblioteket 

Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver 

drøftes i skolens ressursteam med PPT og internt på skolen 

Skolens ledelse har ansvar for at karakterresultater i alle fag blir vurdert opp mot 

måloppnåelse knyttet til lesing, språk- og begrepsutvikling 

Tilpasset opplæring og mestring 1 2 3 4 5 6 

Elevene ved vår skole opplever trivsel og trygghet i skolehverdagen 

Elevene kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene. Elevene vurderer egne 

prestasjoner 

Elevene ved vår skole lærer hvordan de selv lærer best, opplever mestring og får 

bruke sine sterke sider for læring så ofte som mulig 

Elevene ved vår skole får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget 

arbeid og mottar råd om videre læringsarbeid 

Foreldrene ved vår skole får informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling 

i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes 

måloppnåelse 

Lærerne ved vår skole gir elevene faglige utfordringer tilpasset deres nivå 

Lærerne ved vår skole har positive relasjoner til elevene og gir emosjonell støtte 

til den enkelte elev 

Lærerne ved vår skole vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og 

sosiale målsetninger for opplæringen 

Skolens ledelse bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer, kartleggingsprøver 

og brukerundersøkelser som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre 

elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig 

22

Vurdering for utvikling 1 2 3 4 5 6 

Elevene ved vår skole vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i 

fagene 

Elevene og foreldrene ved vår skole vet hva som vektlegges i vurderingen og hva 

som kreves på de ulike kompetansenivå 

Elevene ved vår skole får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget 

arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner 

Elevene ved vår skole trener i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål 

er nådd 

Elevene ved vår skole opplever at underveisvurdering og sluttvurdering samsvarer 

Foreldre ved vår skole får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen 

Foreldre og vår skole avklarer ansvarsområder og forventninger til hverandre 

Lærerne ved vår skole synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet 

Lærerne ved vår skole samarbeider med foreldre for å støtte opp om elevenes 

læringsarbeid 

Lærerne ved vår skole har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering 

Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering 

Skolens ledelse støtter de ansatte og gir jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid 

Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for 

videreutvikling av pedagogisk praksis – både individuelt og på lag/ trinn/team 

23

Layout/trykk: Impressmedia.no • Foto: Idelin Arnesen, Magnus Østrem Nesse og Fredrik Bentzen 

Oppvekst og levekår 

Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger 

Telefon 04005. Faks 51 50 85 55 

www.stavanger.kommune.no

God, bedre, best! - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?