Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune
Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune
Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong> - <strong>2014</strong>
Innhold<br />
Contents<br />
Innhold s. 3<br />
Oppsummering s. 4<br />
Forutsetninger for boligsosialt arbeid s. 7<br />
Vanskeligstilte på boligmarkedet s. 10<br />
Flere skal eie s. 12<br />
Færre bostedsløse s. 14<br />
Alle kan bo s. 19<br />
Boligtjenesten s. 21<br />
Boligforvaltning s. 23<br />
Tiltak og økonomiske konsekvenser s. 24<br />
Vedlegg s. 26<br />
Retningslinjer for tildeling av s. 27<br />
kommunal bolig i <strong>Drammen</strong> s. 27<br />
Forslag til nye retningslinjer for tildeling<br />
av kommunale utleieboliger, maler for<br />
vedtak om tildeling av bolig og<br />
husleiekontrakt s. 27<br />
”Vedtak om tildeling av kommunal bolig” s. 29<br />
HUSLEIEKONTRAKT s. 30<br />
Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole” s. 35<br />
Boligveileder til ungdom s. 39<br />
Flytte hjemmefra? s. 39<br />
Før du flytter s. 40<br />
Når du flytter inn s. 41<br />
Livet i bolig s. 42<br />
Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig” s. 43<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 3 Innhold
1 Oppsummering<br />
1.1 Hovedkonklusjoner<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s boligpolitikk består av to hovedsatsinger:<br />
• <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram:<br />
• Boligløft ,vedtatt av bystyret i juni 2011<br />
• <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong><br />
• Temaplan for bolig, en oppfølging av Bystrategien<br />
Dette dokumentet er forslag til boligsosial <strong>handlingsplan</strong><br />
og er en sentral del av det boligsosiale<br />
utviklingsprogrammet.<br />
Hovedmålet er at alle skal bo trygt og godt.<br />
For å nå dette målet skal det arbeides innenfor tre<br />
strategier:<br />
1. Flere skal eie<br />
2. Færre bostedsløse<br />
3. Alle kan bo<br />
I kapittel 4, 5 og 6 drøftes utfordringer i <strong>kommune</strong>ns<br />
boligsosiale arbeid og tabellene viser forslag<br />
til tiltak. Tabellene med tiltak og de økonomiske<br />
konsekvensene av tiltakene beskrives i kapittel 9.<br />
Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell<br />
karakter vil bystyret eller formannskapet, via<br />
HSO-komiteen, få seg forelagt egen sak.<br />
1. Flere skal eie<br />
Tiltak<br />
1.1 ”Leie til eie” prosjektet videreføres. Alle<br />
leietakere i kommunale utleieboliger skal<br />
få tilbud om bistand. Alle med eierpotensial<br />
skal kunne kjøpe sin egen bolig.<br />
1.2 Kommunale utleieboliger selges til takst<br />
til leietakere som har potensial og ønske<br />
om å kjøpe boligen de leier.<br />
1.3 Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt.<br />
1.4 Det skal utredes og eventuelt prøves ut<br />
modeller med: Delt eierskap<br />
Leie med sparing<br />
1.5 Det legges frem forslag til ny husleieberegning<br />
i første halvår <strong>2012</strong>.<br />
Forslaget baseres på følgende forutsetninger:<br />
- Husleien skal dekke alle kostnader til<br />
boligen, inkludert vedlikehold som sikrer<br />
god bygningsmessig standard<br />
- I tråd med statlige boligpolitikk skal<br />
det legges til rette for en subsidiering av<br />
leietaker og ikke boligen<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 4 Kapittel 1: Oppsummering
2. Færre bostedsløse<br />
Tiltak<br />
2.1 Utprøving av ”Housing first” som metode<br />
for at bostedsløse skal bo trygt og godt.<br />
2.2 Det opprettes et depositumsfond til bruk<br />
for vanskeligstilte på boligmarkedet.<br />
2.3 BO 7 videreutvikles for å kunne møte behov<br />
for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige<br />
som har behov for bemannet bolig.<br />
2.4 For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige<br />
og ordinære utleieboliger foreslås<br />
det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av<br />
og salg av boliger innenfor en gitt, økt<br />
ramme.<br />
2.5 I planperioden utarbeides det rutiner for<br />
boligsosial beredskap for barnefamilier som<br />
står i fare for å bli , eller er bostedsløse.<br />
2.6 I planperioden skal BOKART tas i bruk til<br />
registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet<br />
og for registrering av hvilke tiltak<br />
som er gjennomført for å bedre boligsituasjonen<br />
2.7 I planperioden skal samarbeidsrutiner<br />
med annen linje tjenesten videreutvikles<br />
og etableres. Rutinene skal sikre god<br />
overgang til bosetting etter utskriving fra<br />
institusjon eller løslatelse fra fengsel<br />
3. Alle kan bo<br />
Tiltak<br />
3.1 Boligskolen for unge etableres som et<br />
informasjons- og opplæringstilbud til<br />
unge som er i etableringsfasen og trenger<br />
veiledning.<br />
3.2 Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige<br />
videreutvikles for å sikre helhetlig<br />
perspektiv og samordnet kartlegging av<br />
oppfølgingsbehov i bolig.<br />
3.3 Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt<br />
beredskap i forhold til oppfølging i bolig.<br />
3.4 Det prøves ut modeller som kan mobilisere<br />
leietaker til å delta i vedlikehold av egen<br />
bolig<br />
3.5 Brukere med særskilte behov tilbys boliger<br />
med nødvendig avskjerming mot omgivelsene.<br />
3.6 Det gjennomføres et utredningsarbeid for<br />
målgruppen ungdom med sammensatte<br />
hjelpebehov, hvor bolig er en sentral del<br />
av dette. Formålet er å vurdere alternative<br />
løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud<br />
til målgruppen<br />
Bystyret besluttet i mars 2010 å delta i et boligsosialt<br />
utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken<br />
Sør. Programmet gjennomføres i perioden 2010 til<br />
<strong>2014</strong>. I programperioden finansierer Husbanken det<br />
vesentlige av <strong>kommune</strong>ns boligsosiale utviklingsarbeid<br />
og bidrar til økt boligsosial kompetanse i <strong>kommune</strong>n.<br />
Utarbeidelse og gjennomføring av <strong>Boligsosial</strong><br />
<strong>handlingsplan</strong> inngår i utviklingsprogrammet.<br />
Boligløftet ble vedtatt av bystyret i juni 2011, og<br />
består av 10 konkrete tiltak. Dette er nærmere beskrevet<br />
i kapittel 2.3<br />
Boligtjenesten, som ble etablert som et delprosjekt<br />
i utviklingsprogrammet, høsten 2011. Tjenesten koordinerer<br />
og leder <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid.<br />
Prosjektleder har rådmannens fullmakter som virksomhetsleder<br />
og rapporterer til helse- og sosialdirektør.<br />
Boligtjenesten beskrives i kapittel 7.<br />
<strong>Drammen</strong> Eiendom forvalter de kommunale utleieboligene<br />
og inngår husleiekontrakter med leietakerne.<br />
Dette innebærer også kjøp og salg av utleieboligene<br />
og ansvaret for vedlikehold av bygninger og uteområder.<br />
Kapittel 8 omhandler boligforvaltningen. Et<br />
sentralt punkt i boligforvaltningen er fastsetting<br />
av husleie i utleieboligene. Det vil før sommeren<br />
bli fremmet egen sak om endring av modellen for<br />
husleiefastsetting. Det vil bli foreslått å innføre<br />
et prinsipp basert på at subsidiering av leien rettes<br />
mot leietaker og ikke mot boligen, som dagens<br />
modell gjør.<br />
1.2 <strong>Boligsosial</strong>t arbeid<br />
Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire<br />
grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken<br />
er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og<br />
det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd<br />
og mulighet til å mestre eget liv. Det at flere har<br />
forutsigbare boligforhold, og mestrer å opprettholde<br />
disse, vil bedre folkehelsen i <strong>Drammen</strong>. Kommunens<br />
boligsosiale arbeid handler om å sikre vanskeligstilte<br />
på boligmarkedet en trygg boligsituasjon.<br />
Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. For<br />
noen kan det være å ha en forutsigbar økonomi som<br />
gjør at de kan betale sine utgifter til boligen, for<br />
andre kan det være at de får den hjelpen de trenger<br />
for å kunne klare å bo.<br />
Innbyggere i <strong>Drammen</strong> har selv ansvar for å skaffe<br />
bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer<br />
med å skaffe bolig på egen hånd og de som trenger<br />
hjelp for å klare å bo i boligen. Det er nødvendig å<br />
holde et langsiktig perspektiv når <strong>kommune</strong>n bistår<br />
mennesker som har behov for det, til å kunne bo<br />
trygt og godt. Mennesker kan være vanskeligstilt på<br />
boligmarkedet i en kortere eller lengre periode.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 5 Kapittel 1: Oppsummering
Målet er at færrest mulig skal være langsiktig avhengig<br />
av offentlige ytelser.<br />
Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen,<br />
noen er avhengig av et tilrettelagt tjenestetilbud<br />
for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å<br />
bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig<br />
fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet.<br />
Den boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>en skal gi grunnlag<br />
for beslutning om strategiske mål for <strong>kommune</strong>ns<br />
boligsosiale arbeid og foreslå tiltak for å nå disse<br />
målene.<br />
Forslag til mål og tiltak skal baseres på dokumentert<br />
kunnskap om <strong>kommune</strong>ns boligsosiale utfordringer.<br />
De innbyggerne som er i målgruppen for denne<br />
<strong>handlingsplan</strong>en er innbyggere som er vanskeligstilte<br />
på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle”<br />
brukes denne definisjonen på målgruppen:<br />
Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som<br />
ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde<br />
en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.<br />
En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at<br />
man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha<br />
en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.<br />
Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang<br />
til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.<br />
En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes<br />
ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at<br />
man står i fare for å miste boligen eller at man er<br />
uten bolig.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 6 Kapittel 1: Oppsummering
2 Forutsetninger for boligsosialt arbeid<br />
2.1 Relevant lovverk<br />
Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte og<br />
bostedsløse er regulert i:<br />
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen<br />
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
• Lov om folkehelsearbeid.<br />
De to siste er nye fra 1.1.<strong>2012</strong> og trådte i kraft i forbindelse<br />
med gjennomføring av samhandlingsreformen,<br />
som også har medført endringer i en del andre<br />
lover og forskrifter. Kjernen i det nye lovverket er at<br />
<strong>kommune</strong>ns plikter i all hovedsak videreføres, men<br />
pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt.<br />
Kommunen har dermed fått et tydeligere<br />
og mer helhetlig ansvar samtidig med større frihet<br />
til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med<br />
lokale behov. De nye lovene pålegger <strong>kommune</strong>n<br />
også et tydeligere og mer omfattende ansvar for å<br />
drive forebyggende helsearbeid.<br />
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen<br />
pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke til å<br />
hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (§15) og<br />
forplikter <strong>kommune</strong>n på ansvaret for å tilby midlertidig<br />
botilbud til den som ikke makter å skaffe seg<br />
bolig selv (§27).<br />
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7<br />
pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke til å skaffe boliger<br />
til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser<br />
på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning<br />
og med hjelpe- og vernetiltak for dem som<br />
trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller<br />
av andre årsaker.<br />
Formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester har også direkte relevans til <strong>kommune</strong>ns<br />
boligsosiale arbeid:<br />
”§1.1 Lovens formål<br />
Lovens formål er særlig å:<br />
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for sykdom,<br />
skade lidelse og nedsatt funksjonsevne<br />
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for<br />
vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og<br />
forebygge sosial problemer<br />
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og<br />
bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt<br />
tilværelse i fellesskap med andre<br />
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud<br />
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig<br />
for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet<br />
er tilpasset den enkeltes behov<br />
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt<br />
for den enkeltes integritet og verdighet og<br />
7. bidra til at ressursene utbyttes best mulig”<br />
Lovens § 3-1 omhandler <strong>kommune</strong>ns overordnede<br />
ansvar for helse- og omsorgstjenester:<br />
”Kommunen skal sørge for at personer som oppholder<br />
seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendige helse- og<br />
omsorgstjenester.<br />
Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,<br />
herunder personer med somatisk eller psykisk<br />
sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem,<br />
sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.”<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 7 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid
2.2 Statlige føringer<br />
Regjeringen satt i statsråd 21.05.10 ned et nytt offentlig<br />
utvalg som skulle drøfte og gi tilrådinger om<br />
hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken<br />
skal møtes i årene framover. Dette utvalget leverte<br />
sin innstilling den 18. 8. 2011. NOU 2011: 15<br />
Rom for alle – en sosial boligpolitikk for framtiden.<br />
Boligutvalget innleder sin utredning med å slå fast<br />
at å ha et sted å bo er en forutsetning for helse,<br />
utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse og er således<br />
den fjerde velferdspilaren. Alle trenger en bolig<br />
og et hjem for å leve et verdig liv.<br />
Utredningen oppsummerer med å peke på fire sentrale<br />
punkter:<br />
- Alle kan bo<br />
- Flere kan eie<br />
- Kommunene skal gjennomføre den boligsosiale<br />
politikken og trenger handlingsrom<br />
- Husbanken må forsterkes og videreutvikles<br />
Det pekes på fem suksessfaktorer for godt boligsosialt<br />
arbeid i <strong>kommune</strong>ne:<br />
- Samordning<br />
- Forankring og eierskap<br />
- Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet<br />
- <strong>Boligsosial</strong> kompetanse og<br />
- Økonomiske ressurser<br />
Utredningen har følgende hovedkonklusjoner:<br />
• Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring,<br />
forankres som den fjerde av velferdspolitikkens<br />
pilarer.<br />
• Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-tileiemodeller<br />
bør settes i system og benyttes i helhetlig<br />
boligsosialt arbeid.<br />
• Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes.<br />
Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper.<br />
• Kommunene er iverksettere og gjennomførere av<br />
den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er<br />
mulig dersom det blir lagt til rette for at <strong>kommune</strong>ne<br />
kan løse sine pålagte oppgaver.<br />
• Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig<br />
grad være et tilbud for en kortere periode.<br />
• Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes<br />
og modeller for subsidiering av utleieselskaper<br />
med utleie til sosiale formål bør utprøves.<br />
2.3 Kommunale føringer<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s ambisjon knyttet til boligutvikling<br />
er å stimulere til folketallsvekst, samtidig som<br />
viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas<br />
vare på og foredles. Det skal etableres en variert<br />
boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer.<br />
Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for<br />
at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang<br />
til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske,<br />
helsemessige og sosiale forutsetninger<br />
(Kommuneplan 2007 – 2018 ).<br />
Bystyret besluttet i mars 2010 å søke Husbanken om<br />
deltakelse i prosjekt BASIS – <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram.<br />
Det er laget en intensjonsavtale mellom<br />
Husbanken region SØR og <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> om et<br />
samarbeid ut året <strong>2014</strong>.<br />
Formålet med det boligsosiale utviklingsprogrammet<br />
er å:<br />
• Forebygge og bekjempe bostedsløshet<br />
• Opparbeide økt boligsosial kompetanse i <strong>kommune</strong>n<br />
• Oppnå en mer hensiktsmessig disponering av den<br />
kommunale boligmassen<br />
• Utvikle metoder knyttet til botrening for relevante<br />
målgrupper<br />
• Bedre utnyttelse av Husbankens virkemidler slik<br />
at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen<br />
bolig<br />
Utviklingsprogrammet skal i første fase prioritere følgende:<br />
• Utarbeide ny boligsosial <strong>handlingsplan</strong> for<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong><br />
• Utrede et tilbud om boligskole for ungdom i<br />
alderen 17 til 23 år.<br />
I denne <strong>handlingsplan</strong>en er etableringen av en Boligskole<br />
for ungdom ett av tiltakene som foreslås<br />
gjennomført. Ved behandling av denne <strong>handlingsplan</strong>en<br />
avsluttes derfor første fase i BASIS <strong>Drammen</strong>.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 8 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid
Boligløft 2011<br />
Ved bystyrets behandling av revidert økonomiplan<br />
i juni 2011 ble det vedtatt å gjennomføre<br />
et boligløft som del av det boligsosiale handlingsprogrammet.<br />
Dette boligløftet består av 10<br />
punkter:<br />
1. Utvide investeringsrammen til <strong>Drammen</strong><br />
Eiendom til kjøp av boliger til 60 mill kr under<br />
forutsetning av at <strong>Drammen</strong> Eiendom også selger<br />
boliger til leietakere til ”markedspris.<br />
2. Leietakere, som har økonomisk mulighet<br />
til det, gis tilbud om å kjøpe den kommunale<br />
boligen de leier. Dette gjelder i første rekke<br />
leietakere i borettslagsleiligheter. 550 av de<br />
kommunale boligene er i borettslag. Leietakerne<br />
gis veiledning og oppfølging av ”boligteamet”<br />
3. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å fastsette<br />
vilkår for startlån og tildeling av etableringstilskudd<br />
4. Det legges til rette for å øke tjenestetilbudet<br />
i form av bo-oppfølgning og bo-veiledning etter<br />
kartlegging. Kostnader i denne forbindelse vil bli<br />
vurdert i 2. tertial 2011.<br />
5. Det settes av 15 mill. kroner til opprusting av<br />
kommunale boliger med akutt behov for vedlikehold<br />
6. Styrke informasjon og veiledning slik at leietakere<br />
i større omfang selv kan ta ansvaret for<br />
ordinært vedlikehold av boligen.<br />
7. Det søkes Husbanken om utvidet ramme til<br />
kjøp av boliger, tilskudd til etablering og til kjøp<br />
av utleieboliger.<br />
8. Det legges til rette for utvidet samarbeid med<br />
private utleiere og boligbyggelag.<br />
9. Det legges til rette for å øke samarbeid med<br />
banker om finansiering av boligkjøp<br />
10. Strakstiltakene gjennomføres i perioden<br />
1.06.2011 til 31.12.<strong>2012</strong><br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 9 Kapittel 2: Forutsetninger for boligsosialt arbeid
3 Vanskeligstilte på boligmarkedet<br />
De innbyggerne som er i målgruppen for denne <strong>handlingsplan</strong>en<br />
er innbyggere som er vanskeligstilte på<br />
boligmarkedet. I NOU 2011:15 ”Rom for alle” brukes<br />
denne definisjonen på målgruppen:<br />
Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som<br />
ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde<br />
en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> legger den samme definisjonen<br />
tilgrunn for boligsosial <strong>handlingsplan</strong>, hvor vanskeligstilte<br />
på boligmarkedet er målgruppen for planen.<br />
En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at<br />
man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en<br />
bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi.<br />
Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en<br />
fast bolig og ikke står i fare for å miste denne.<br />
En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes<br />
ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at<br />
man står i fare for å miste boligen eller at man er<br />
uten bolig.<br />
Folkehelseprofilen viser at <strong>Drammen</strong> har mange levekårsutfordringer<br />
i form av mange arbeidsledige,<br />
mange med lav inntekt, mange med grunnskole som<br />
høyeste utdanning og høyt frafall i videregående<br />
skole sammenlignet med landsgjennomsnittet.<br />
3.1 Folkehelseprofil<br />
Analyser av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet<br />
(NOU 2011:15) viser at aleneboende er overrepresentert.<br />
Det er først og fremst yngre aleneboende<br />
som bidrar til den totale overrepresentasjonen. Andre<br />
grupper som er overrepresentert er innvandrere<br />
og innbyggere som har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet.<br />
<strong>Drammen</strong> hadde en innvandrerandel<br />
på 22,6 % per 31.12.2010.<br />
(Kilde: ssb)<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 10 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
3.2 <strong>Boligsosial</strong>e indikatorer<br />
Husbanken, i samarbeid med forskningsinstitusjonene<br />
NOVA, NIBR, FaFo, SSB og Asplan Viak, utviklet<br />
i 2010 en modell som viser de enkelte <strong>kommune</strong>rs<br />
utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid.<br />
Figuren under viser resultat på de indikatorer som er<br />
relevante for <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid:<br />
Modellen viser at <strong>Drammen</strong>s utfordringer i forhold<br />
til boligsosialt arbeid i er knyttet til andel fattige,<br />
andel bostedsløse, begjærte utkastelser og tvangssalg.<br />
Det er lave boligpriser ved kjøp, men forholdsvis<br />
høye husleier ved leie.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 11 Kapittel 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
4 Flere skal eie<br />
4.1 Status og behov for endring for at<br />
flere skal kunne eie egen bolig<br />
Som de boligsosiale indikatorene viser er boligprisene<br />
i <strong>Drammen</strong> er relativt lave sett i forhold til<br />
andre storby<strong>kommune</strong>r, nærliggende <strong>kommune</strong>r og<br />
landsgjennomsnittet.<br />
<strong>Drammen</strong> har mange kommunale utleieboliger sett<br />
i forhold til andre storby<strong>kommune</strong>r, men har også<br />
levekår som tilsier at behovet for dette kan være<br />
større i <strong>Drammen</strong> enn for eksempel Sandnes.<br />
4.2 Tiltak for at flere skal kunne eie<br />
egen bolig<br />
Fastsetting av husleie<br />
I dag fastsettes husleiene i de kommunale utleieboligene<br />
etter en modell som ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene<br />
ved å ha et boligtilbud. Husleien fastsettes skjematisk<br />
ut fra boligens størrelse og standard, med et tak<br />
som er knyttet til maksimalsatser i den statlige bostøtteordning.<br />
Ut fra en målsetting om at alle skal kunne bo<br />
trygt og godt, må husleien fastsettes ut fra et prinsipp<br />
om at det er personen og ikke boligen som bør subsidi-<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 12 Kapittel 4 Flere skal eie
eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene<br />
i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene<br />
i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen.<br />
Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren,<br />
med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller<br />
vil innebære en økning av dagens husleie og vil<br />
kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering.<br />
Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved<br />
drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder.<br />
Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste.<br />
Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil<br />
husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned,<br />
med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,-<br />
pr mnd. Høyeste leie vil være omkring. 12 200,-.<br />
En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres<br />
over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler<br />
om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold.<br />
Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter,<br />
som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp<br />
for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke<br />
nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig<br />
bostøtte.<br />
Denne fleksibiliteten prøves ut i ”leie til eie” ved:<br />
- Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt<br />
- Skreddersydde lånetilbud i forhold til:<br />
o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år<br />
o Utvidet lånetid<br />
o Avdragfri periode<br />
o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til<br />
livsopphold, basert på faktisk forbruk<br />
- Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i<br />
forhold til lånesum<br />
Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og<br />
tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få<br />
flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig<br />
å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter<br />
boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe<br />
nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk<br />
situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har<br />
utbetalingene til Startlån har økt betydelig i 2011.<br />
Startlån og boligtilskudd<br />
Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler.<br />
Startlån er en låneordning for de som sliter med<br />
å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter<br />
med å bli boende i boligen sin. Det er <strong>kommune</strong>n som<br />
forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt.<br />
Aktuelle målgrupper for Startlån er:<br />
- unge i etableringsfasen<br />
- barnefamilier<br />
- enslige forsørgere<br />
- personer med nedsett funksjonsevne<br />
- flyktninger<br />
- personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag<br />
- andre økonomisk vanskeligstilte husstander<br />
Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på<br />
80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som<br />
tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå.<br />
Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til<br />
målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble<br />
vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte<br />
et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig<br />
skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt<br />
til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd.<br />
Prosjektet ”leie til eie” startet opp i juni 2011.<br />
Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd<br />
i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest<br />
vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor<br />
mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov,<br />
husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige<br />
støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere<br />
vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med<br />
et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne<br />
kjøpe sin egen bolig. <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> hadde i 2011<br />
en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er<br />
økt til ca 8 millioner kroner i <strong>2012</strong>. En utvidet og mer<br />
fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere<br />
til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som<br />
finansierer boligtilskuddet, og <strong>kommune</strong>n som forvalter<br />
tildelingen av tilskuddet.<br />
4.3 Styringsparametere som vil vise om<br />
vi er på rett vei<br />
Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet<br />
med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange<br />
av de kommunale leietakerne som har fått veiledning,<br />
hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd<br />
og hvor mange som kjøper sin egen bolig.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 13 Kapittel 4 Flere skal eie
5 Færre bostedsløse<br />
5.1 Status og behov for endring i<br />
satsingen mot bostedsløshet<br />
Bostedsløse<br />
Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer<br />
egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller<br />
midlertidige boalternativ, samt personer som ikke<br />
har noe ordnet oppholdssted for kommende natt. Til<br />
de bostedsløse regnes således personer som bor på<br />
hospits e.l. døgnovernattingsteder, og de som er i<br />
behandlingsinstitusjoner eller fengsel og som ikke<br />
har noe bosted ved en utskrivelse/ løslatelse. Som<br />
bostedsløs regnes også de personer som bor midlertidig<br />
hos slektninger, venner eller bekjente.<br />
Antallet bostedsløse har holdt seg stabilt de siste<br />
årene. Det var 87 bostedsløse i <strong>Drammen</strong> ved siste<br />
registrering i desember 2011. Den siste statlige<br />
registreringen ble gjennomført i 2008 og viste 85<br />
bostedsløse i <strong>Drammen</strong>. Alle registrerte bostedsløse<br />
som er uten tak over hodet og søker hjelp, får tilbud<br />
om midlertidig bosted. Grafen under viser resultat<br />
av registrering i desember 2011.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> gjennomførte en registrering av<br />
bostedsløse i andre uke i desember 2011 (1 . Registreringen<br />
viste at det i denne uken var 87 bostedsløse<br />
i <strong>Drammen</strong>. 13 av husstandene var bosatt i midlertidig<br />
bolig og i disse husstandene var det 5 barn<br />
under 18 år og 2 hjemmeboende barn over 18 år. Det<br />
var for øvrig ingen av de andre bostedsløse som har<br />
daglig ansvar for barn under 18 år.<br />
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,<br />
§§ 15 og 27 pålegger <strong>kommune</strong>n å medvirke<br />
til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet<br />
(§15) og forplikter <strong>kommune</strong>n på ansvaret for å tilby<br />
midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe<br />
seg bolig selv (§27).<br />
Bostedsløse som oppsøker <strong>kommune</strong>n for å få hjelp<br />
henvender seg til NAV eller til Senter for rusforebygging,<br />
som har forvaltningsansvar for midlertidige<br />
boliger. Det er også personer som registreres som<br />
bostedsløse, men som ikke henvender seg til <strong>kommune</strong>n<br />
eller NAV for å få hjelp.<br />
1) Registreringen<br />
er gjort manuelt<br />
og har feilkilder.<br />
Den er basert på<br />
den kjennskapen<br />
tjenestene har om<br />
behovet. Det kan<br />
være flere som<br />
er definert som<br />
bostedsløs men<br />
som ikke har søkt<br />
hjelp.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 14 Kapittel 5 Færre bostedsløse
Ikke alle bostedsløse henvender seg til NAV for å<br />
søke om midlertidig bolig. Den største gruppen bostedsløse<br />
bor hos familie eller venner men er usikker<br />
på hvor lenge de får lov til dette. Hvis de er usikker<br />
på om de får lov til dette utover de nærmeste 2-3<br />
måneder regnes de som bostedsløse, selv om de ikke<br />
har søkt midlertidig bolig. Noen velger selv å ikke<br />
bo et fast sted.<br />
bodde lenger enn 3 måneder. Dette er en bedring<br />
fra 2010 hvor 15 % av de som bodde i midlertidig<br />
bolig bodde der lenger enn 3 måneder. (85 % bodde<br />
kortere enn 3 måneder)<br />
Midlertidige boliger<br />
Midlertidig boliger skiller seg fra ordinære utleieboliger<br />
ved at de er botilbud der det ikke inngås<br />
husleiekontrakter. Midlertidig botilbud omfatter botilbud<br />
der man kan oppholde seg hele døgnet (for<br />
eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter).<br />
Det fattes vedtak om tildeling av midlertidig bolig<br />
og vedtaket gis for 14. dager av gangen, men vedtaket<br />
kan forlenges dersom det ikke har vært mulig å<br />
finne annen bolig i perioden. Det betales ikke husleie<br />
i den midlertidige boligen.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har 10 boliger som benyttes som<br />
midlertidig bolig. To av disse er familieleiligheter og<br />
4 av disse er forbeholdt rusavhengige.<br />
Det har, i løpet av 2011, vært en sterk økning i utgifter<br />
til midlertidige boliger.<br />
Det kan se ut som om andelen kommunale boliger<br />
som benyttes til midlertidige boliger er for lav. Det<br />
har derfor vært nødvendig å benytte hotell og hospits<br />
for å imøtekomme innbyggeres rettighet til<br />
midlertidig bolig. Det er vanskelig å finne egnede<br />
boliger til de som er midlertidig bosatt og de blir<br />
boende for lenge i den midlertidige boligen. Dette<br />
skaper en propp i forhold til tilfanget på midlertidige<br />
boliger.<br />
I 2011 hadde 76 husstander opphold i midlertidig<br />
bolig, hvor oppholdene i gjennomsnitt ble gitt for<br />
14 dager hver gang.<br />
Grafen under viser hvor stor andel av de som har fått<br />
midlertidig bolig som bor kortere enn 3 måneder i<br />
boligen. Det er et mål at ingen skal være bosatt i<br />
midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. I 2011 bodde<br />
92 % kortere enn 3 måneder i boligen. De resterende<br />
8 % i 2011 har fått forlengelser på sine vedtak og<br />
De fleste av personene som henvender seg til NAV<br />
og oppgir bostedsløshet som problem, er unge i alderen<br />
18 -24 år (enslige menn og personer med rus<br />
og/eller psykiske problemer), samt store barnefamilier.<br />
Kommunen har nå doblet antallet midlertidige<br />
boliger til familier og disponerer nå to boliger til<br />
familier, som i store deler av tiden har vært bebodd.<br />
I februar 2011 ble Natthjemmet avviklet og BO7<br />
startet opp. BO7 har hatt fullt belegg i hele perioden<br />
og det har vært større behov for disse tilpassede<br />
boligene enn det har vært mulig å etterkomme.<br />
Fra høsten 2011 er derfor tilbudet ved BO7 gradvis<br />
utvidet ved at kommunale utleieboliger i nabooppgangen<br />
frigjøres fra andre leietakere og innlemmes<br />
i BO7. Antallet boliger økes ved dette fra 12 til 27<br />
boliger. Boligene disponeres som ordinære utleieboliger<br />
eller midlertidige boliger etter behov. En av<br />
boligene vil bli brukt til akuttplasser.<br />
Personene som får tilbud om akuttplass, får ikke<br />
vedtak på oppholdet. Tilbudet regnes ikke som midlertidig<br />
bolig, da de kun får tilgang til en plass å<br />
sove. En akuttplass kan kun tilbys inntil tre dager.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 15 Kapittel 5 Færre bostedsløse
Etterspørsel etter kommunale utleieboliger<br />
Etterspørselen etter kommunale utleieboliger varierer<br />
fra år til år og har vært synkende fra 2010 til<br />
2011:<br />
Flere har fått tildelt kommunale utleiebolig i 2011<br />
enn i 2010:<br />
De fleste av de avslagene som blir gitt på søknader<br />
om kommunale bolig er avslag om bytte av bolig.<br />
Det er færre nye søkere, som ikke allerede har kommunal<br />
utleiebolig, som har fått avslag om kommunal<br />
utleiebolig i 2011 enn i 2010:<br />
Bosetting av flyktninger<br />
Bystyret vedtok i behandlingen av budsjett og økonomiplan<br />
2010-2013 en årlig bosetting på 100<br />
flyktninger i perioden 2010 til 2013. Etter vedtak i<br />
økonomiplan for 2011 skal 20 av disse være enslige<br />
mindreårige og 5 av disse igjen kan være under 15 år.<br />
Det ble i alt bosatt 118 flyktninger i 2011 hvor 18 av<br />
disse var enslige mindreårige.<br />
Flyktninger som skal bosettes seg i en <strong>kommune</strong> er<br />
som regel vanskeligstilte på boligmarkedet blant annet<br />
fordi de ikke oppholder seg i <strong>kommune</strong>n i utgangspunktet.<br />
De har derfor ofte behov for starthjelp<br />
fra <strong>kommune</strong>n når de kommer flyttende til<br />
<strong>kommune</strong>r. Andre årsaker til at de kan være vanskeligstilte<br />
kan være at de har lav inntekt i forhold til<br />
familiestørrelsen eller at de mangler kompetanse i<br />
forhold til å mestre markedet.<br />
Ungdom - en særlig utsatt gruppe<br />
Det var i andre uke i desember 2011 registrert 29 bostedsløse<br />
unge under 25 år. 5 av disse hadde vedtak<br />
om midlertidig bolig. Ungdom er den gruppen som<br />
øker mest av alle bostedsløse. Disse ungdommene<br />
har ofte store og sammensatte utfordringer i forhold<br />
til å finne bolig, mestre å bo i denne, å gjennomføre<br />
utdanning, å mestre et arbeidsforhold, ta vare på<br />
egen helse og rusavhengighet. Dersom disse utfordringene<br />
møtes på en god måte vil dette være en av<br />
de viktigste tiltakene for på bekjempe og forebygge<br />
bostedsløshet i <strong>Drammen</strong>.<br />
5.2 Tiltak for å hindre bostedsløshet<br />
Kommunale utleieboliger og gjennomstrømningen<br />
i disse<br />
Kommunale utleieboliger er ikke et rettighetsstyrt<br />
tilbud men er ett av de viktigste virkemidlene <strong>kommune</strong>n<br />
har til å bistå innbyggere som akutt eller<br />
langvarig er vanskeligstilte på boligmarkedet.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har i alt 1125 boliger til formålet.<br />
Av disse er1033 kommunalt eide boliger. De<br />
øvrige er boliger <strong>kommune</strong>n leier av private og fremleier<br />
til vanskeligstilte.<br />
Boligløftet som ble vedtatt av Bystyret, med en investeringsramme<br />
på 45 millioner til kjøp av utleieboliger,<br />
har ført til at det har vært en økning i<br />
antallet utleieboliger det siste året.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 16 Kapittel 5 Færre bostedsløse
2008 2009 2010 2011<br />
Kommunalt eide boliger 1023 1022 1016 1033<br />
Kommunalt innleide boliger 83 85 85 92<br />
Sum disponible boliger til utleie 1116 1107 1101 1125<br />
Om lag 23 % av de 1033 kommunale utleieboligene<br />
er tilpassede boliger med bemanning (omsorgsboliger)<br />
for leietakere som har store hjelpebehov.<br />
Beboere med dette bolig- og tjenestebehovet regnes<br />
i denne sammenheng ikke som vanskeligstilt på<br />
boligmarkedet, og behov styrket innsats for denne<br />
gruppen vurderes årlig i forbindelser med økonomiplanarbeidet.<br />
Beboerne som leier de resterende boligene (77 %)<br />
som <strong>kommune</strong>n disponerer til utleieformål er i målgruppen<br />
”vanskeligstilte på boligmarkedet”.<br />
Leietakere i kommunale utleieboliger skal, i henhold<br />
til Husleieloven, ha en leiekontrakt på en periode på<br />
minimum 3 år. Det er mulig å gi kortere kontrakt en<br />
gang dersom dette er hensiktsmessig og nødvendig<br />
for eksempel for å kartlegge boevne og behov for<br />
tjenester.<br />
Kontor for tjenestetildeling har forvaltningsansvaret<br />
for tildeling av kommunale utleieboliger og fatter<br />
vedtak om tildeling. <strong>Drammen</strong> Eiendom har ansvar for<br />
husleiekontrakter, som inngås etter at vedtak om bolig<br />
er fattet. Søknader om kommunale utleieboliger<br />
vurderes av et tverrfaglig team. Tildelingen er basert<br />
på administrativt vedtatte retningslinjer for tildeling<br />
av boliger og beslutningsmyndigheten er tillagt ”Boligtjenesten”.<br />
Boligtjenesten ble opprettet fra september<br />
2011 for tydeligere ledelse og bedre samordning<br />
av <strong>kommune</strong>ns boligsosiale arbeid.<br />
Leieboere i kommunale boliger får, i henhold til Husleieloven,<br />
leiekontrakt på 3 år. Ca 30 % av leietakerne<br />
i de kommunale utleieboligene bor i tilpassede<br />
boliger, mange med fast bemanning. Disse har varige<br />
leieforhold. For de øvrige beboere kan leiekontrakten<br />
søkes fornyet. Grafen under viser gjennomstrømningen<br />
i de kommunale utleieboligene:<br />
Det er for lite systematisk oppfølging og veiledning<br />
av beboere i kommunale utleieboliger i kontraktsperioden<br />
i forhold til om det skjer endring i<br />
inntektsforhold og andre forhold som gjør at de<br />
kan ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det er<br />
også behov for å sikre at disse forhold vurderes ved<br />
søknad om kontraktsfornyelse.<br />
Kommunale garantier og tilskudd til depostium<br />
De høye prisene på leiemarkedet, gjør at mange er<br />
økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette<br />
gjelder i særlig grad unge. Det er nødvendig å<br />
prøve ut en større fleksibilitet i forhold til bruk av<br />
Startlån og etableringstilskudd og andre tilskuddsordninger<br />
(garantier og depositum) til unge spesielt.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har i dag ingen praksis<br />
med å gi garanti eller lån til depositum.<br />
Tabellen under viser antallet garantier for depositum<br />
som er gitt i 2010 og 2011:<br />
Bolig først – en mulig strategi<br />
”Housing first” er et relativt nytt konsept i arbeidet<br />
med bosetting og bistand til bostedsløse. Husbanken<br />
har igangsatt et arbeid for å vurdere utprøving<br />
av et slikt konsept i et utvalg <strong>kommune</strong>r i Norge.<br />
Modellen ”Housing first”, skiller seg på vesentlige<br />
punkter fra tidligere arbeid med bostedsløshet i<br />
Norge. Den er basert på ordinær bolig integrert i<br />
et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også<br />
for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig<br />
og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig<br />
av ”mottagelighet” for tjenester, og er basert<br />
på at boevne ikke skal vurderes før bolig tilbys.<br />
Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål.<br />
Den forutsetter omfattende og<br />
koordinerte tjenester. Verdivalg som dette utfordrer<br />
tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 17 Kapittel 5 Færre bostedsløse
er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers<br />
valg av livsførsel og måte å bo på. Dette skal likevel<br />
ikke utelukke vurdering av nye arbeidsmetoder og<br />
<strong>Drammen</strong> stiller seg positive til å delta i et eventuelt<br />
statlig initiert utviklingsarbeid knyttet til dette.<br />
Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer<br />
med store innbyggergrupper med sammensatte behov,<br />
som har gode erfaringer med å sette bolig som<br />
forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes<br />
at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av<br />
eget rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt<br />
bomiljø.<br />
5.3 Styringsparametere som vil vise<br />
om vi er på rett vei<br />
Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i<br />
arbeidet i arbeidet med å hindre bostedsløshet er<br />
registrering av antall bostedsløse, antall personer<br />
i midlertidig bolig og hvor lenge de blir boende i<br />
midlertidig bolig og bruk av kommunale garantier<br />
for depositum.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 18 Kapittel 5 Færre bostedsløse
6 Alle kan bo<br />
2) Prosjekt gjennomført<br />
i perioden<br />
2008 – 2010, hvor<br />
målgruppen var<br />
unge sosialhjelpmottakere<br />
mellom 18<br />
og 25 år<br />
6.1 Status og behov for endring<br />
Som tidligere vist er en av utfordringene til <strong>Drammen</strong>,<br />
ifølge de utarbeidede boligsosiale indikatorene,<br />
antall utkastelser. Fra 2010 til 2011 har det vært<br />
en nedgang i både antall begjæringer om utkastelser,<br />
og antall gjennomførte utkastelser.<br />
Nåværende organisering av oppfølging i bolig oppfattes<br />
som lite koordinert, byråkratisk og sendrektig<br />
i forhold til kartlegging. Noen boligsøkere kommer<br />
inn i en runddans ved at de kastes ut av nåværende<br />
bolig og denne må erstattes med ny bopel.<br />
Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre<br />
helse-, sosial- og omsorgstjenester. Bosatte som<br />
ikke har tjenester etter enkeltvedtak med hjemmel i<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, sosialtjenesteloven eller<br />
barnevernsloven har ikke organisert oppfølging.<br />
Behovet for boligoppfølging kan være like stort for<br />
bosatte i denne gruppen.<br />
Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i<br />
boligen. Særlig vanskelig er det å komme i posisjon<br />
for oppfølging til bosatte som vurderes til å være i<br />
behov av overnevnte tjenester, men som selv ikke<br />
ønsker disse tjenestene.<br />
6.2 Tiltak for at flere mestrer det å bo<br />
Tjenester i bolig<br />
Enkelte leietakere kommer opp i situasjoner som<br />
gjør at de får problemer med å bo. Det kan være problemer<br />
av økonomisk eller av sosial art. Det er viktig<br />
med en god og koordinert kartlegging av behovet<br />
for tjenester før innflytting i boligen og et tjenestetilbud<br />
som møter behovet. Det er i tillegg behov<br />
for en akutt ”beredskap” som kan gi rask hjelp når<br />
leieboere som til vanlig ikke har oppfølging i bolig,<br />
eller har liten oppfølging i bolig, har akutt behov<br />
for hjelp.<br />
Boligskole for unge<br />
Prosjekt 18- 24 2 pekte på at for ca. 15 % av ungdommene<br />
var det å kunne ha egen bolig en forutsetning<br />
for å kunne nyttiggjøre seg av andre tiltak på vei<br />
mot arbeid og det å klare seg selv. Men bolig alene<br />
er ikke tilstrekkelig. Ungdommer med lite nettverk<br />
og få ressurspersoner rundt seg trenger hjelp i den<br />
første etableringsfasen og er avhengig av skreddersydd<br />
oppfølging også i det å meste å bo alene.<br />
Bystyret besluttet derfor at arbeidet i boligsosialt<br />
utviklingsprogram skulle vurdere etablering av en<br />
Boligskole for unge.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 19 Kapittel 6 Alle kan bo
De primære målene med Boligskolen var å utarbeide<br />
et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til<br />
det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å<br />
utvikle god informasjon til ungdom om det samme.<br />
Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på<br />
gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås<br />
etablert som ordinært driftstiltak fra <strong>2012</strong> og tilbudet<br />
vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo.<br />
Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har<br />
oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av<br />
disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig<br />
for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene,<br />
med store og sammensatte behov, vil ha behov for<br />
et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig,<br />
helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til<br />
utdanning og arbeid.<br />
Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team<br />
Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere<br />
med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk<br />
helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av<br />
FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer<br />
i dette.<br />
• FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger,<br />
da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt<br />
og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større<br />
stabilitet rundt boforhold.<br />
• Bolighelseprosjektet er under utredning og er<br />
tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8- 10 brukere<br />
med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk.<br />
De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere<br />
teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam<br />
i samarbeid med Vestre Viken HF.<br />
Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner<br />
De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men<br />
for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 %<br />
av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har<br />
også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da<br />
langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten<br />
etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som<br />
driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller<br />
ikke i <strong>Drammen</strong>. Det private utleietilbudet består<br />
hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del<br />
av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger<br />
som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En<br />
del personer blir boende langvarig og ufrivilling på<br />
det private leiemarkedet, og kan ha problemer med<br />
å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte<br />
kontrakter og stigende husleier skaper problemer for<br />
mange. På landsbasis er det gjort beregninger som<br />
viser at det er ca 90 000 vanskeligstilte på det private<br />
leiemarkedet.<br />
Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet<br />
og søker en kommunal bolig kommer fra en privat<br />
utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående<br />
små og av dårlig kvalitet. For personer som<br />
blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er<br />
disse problemene av særlig betydning. En dårlig og<br />
dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og<br />
føre til marginalisering.<br />
Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie<br />
sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest<br />
hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde<br />
for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved<br />
boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som<br />
ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing.<br />
Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig<br />
økonomisk belastende for personer med svak økonomi.<br />
Folk kan også ha andre grunner til å velge å<br />
leie fremfor å eie.<br />
I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige<br />
organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å<br />
skaffe boliger og yte tjenester til personer som har<br />
behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både<br />
lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling<br />
organisasjon utføre lovpålagte tjenester på<br />
vegne av <strong>kommune</strong>n, skal ytelsen være avtalebasert.<br />
Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger<br />
hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste<br />
<strong>kommune</strong>ns arbeid på det boligsosiale området.<br />
Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet<br />
”FRI” og ”FRI Ung”som Kirkens Bymisjon har utviklet.<br />
Tiltaket er både en metode for oppfølging og<br />
boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for<br />
personer som soner i fengsel slik at de kan få et<br />
adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter<br />
løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til<br />
<strong>kommune</strong>ns tjenesteproduksjon.<br />
6.3 Styringsparametere som vil vise<br />
om vi er på rett vei<br />
Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i<br />
arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo<br />
kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine<br />
boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut<br />
av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen<br />
hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og<br />
antall deltakere i FACT satsingen<br />
3) Vedlagt ligger evalueringsrapport<br />
for<br />
piloten ”Boligskole”<br />
4) FACT betyr Flexible<br />
assertive community<br />
treatment team og<br />
er et fleksibelt oppsøkende<br />
behandlingsteam<br />
5) FACT team er organisert<br />
i tverrfaglige<br />
team med psykiater,<br />
psykolog, sosialarbeidere,<br />
sykepleiere og<br />
rehabiliteringspersonell<br />
som arbeidet i<br />
forhold til en definert<br />
gruppe pasienter.<br />
Teamet skal gi all<br />
den psykiatriske behandlingen<br />
og sosial<br />
støtten pasienten<br />
trenger. Teamet<br />
gir tjenester der<br />
pasienten befinner<br />
seg. Teamet holder<br />
også kontakt med<br />
pasienter som ikke<br />
samarbeider. I <strong>Drammen</strong><br />
er FACT team<br />
under etablering<br />
6) Bolighelseprosjektet<br />
er et samarbeidsprosjekt<br />
mellom<br />
<strong>kommune</strong>ne <strong>Drammen</strong>,<br />
Lier, Røyken,<br />
Hurum, Nedre Eiker,<br />
Øvre Eiker, Svelvik,<br />
Sande og Sykehuset<br />
Buskerud psykiatriske<br />
klinikk om etablering<br />
av et helhetlig bo- og<br />
behandlingstilbud<br />
til mennesker med alvorlig<br />
psykisk sykdom<br />
i kombinasjon med<br />
rus og vold.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 20 Kapittel 6 Alle kan bo
7 Boligtjenesten<br />
Det er foretatt en analyse av styrker og svakheter<br />
ved dagens modell for organisering av boligsosialt<br />
arbeid hvor konklusjonen er at det boligsosiale arbeidet<br />
er for fragmentert og utydelig ledet. Bildet<br />
under illustrerer hvordan dette ble opplevd.<br />
Slik <strong>kommune</strong>ns boligtjenester var organisert bidro<br />
ikke dette til å hjelpe flere til å bo trygt og godt,<br />
samtidig som disse enhetene forvalter <strong>kommune</strong>ns<br />
samlede virkemidler for å bidra til at alle skal bo<br />
trygt og godt.<br />
I løpet av tidlig høst 2011 ble det derfor igangsatt<br />
et prosjektarbeid for å prøve ut en annen organiseringsmodell,<br />
som del av arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram.<br />
I prosjektet er de kommunale tjenestene knyttet til<br />
bolig faglig ledet av en felles leder, leder av Boligtjenesten.<br />
Stillingen ligger i stab til HSO-direktøren<br />
og er delegert rådmannens myndighet innenfor virkeområdet.<br />
Det er rekruttert egen leder til tjenesten. Boligtjenesten<br />
har ca.20 årsverk hvor medarbeidere som<br />
arbeider med boligsosialt arbeid i ulike kommunale<br />
virksomheter, i NAV og i <strong>Drammen</strong> Eiendom KF, er<br />
flyttet til Boligtjenesten. Det er søkt eksterne midler<br />
(Husbanken og Fylkesmannen) til lederstillingen og<br />
til styrking av akutt oppfølgingstjeneste.<br />
Boligtjenesten er prosjektorganisert i matrise for en<br />
periode på 3 år og er iverksatt for å styrke koordinering<br />
av det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale<br />
kompetansen i <strong>kommune</strong>n.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 21 Kapittel 7 Boligtjenesten
Boligtjenesten vil i prosjektperioden ivareta oppgaver<br />
som:<br />
• Tildeling av kommunale utleieboliger<br />
• Tildeling og vurdering av midlertidige boliger<br />
• Ansvar for husleiekontrakter og husleie<br />
• Ansvar for gjennomføring av tverrfaglig saksbehandling<br />
i tildelingsprosessen<br />
• Startlån og bostøtte og øvrige økonomiske virkemidler<br />
• Ambulant boveiledning, operativ og med tverrfaglig<br />
kompetanse (økonomi, sosialfaglig etc..)<br />
• Ansvar for styringsinformasjon om boligsosialt<br />
arbeid<br />
• Kartlegging av boevne og veiledningsbehov<br />
• Drift av ”Boligskolen”<br />
• Utarbeide bestillinger til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 22 Kapittel 7 Boligtjenesten
8 Boligforvaltning<br />
<strong>Drammen</strong> Eiendom forvalter 1033 kommunale utleieboliger.<br />
Disse har en samlet bokført verdi på 290<br />
millioner kroner. Markedsverdien er anslått til 600 til<br />
700 millioner kroner.<br />
For å øke fleksibiliteten i forhold til midlertidige bolige<br />
og ordinære utleieboliger foreslås det at rådmannen<br />
gis fullmakt til å kjøpe og selge boliger<br />
innenfor en ramme på 20 millioner kroner.<br />
Via Boligløftet økes både kjøp og salg av kommunale<br />
utleieboliger. Investeringsrammen er, via Boligløftet,<br />
økt med 60 millioner og i 2011 ble det kjøpt 23<br />
nye boliger for til sammen 37 millioner kroner. 15<br />
tidligere leietakere av kommunale boliger har til nå<br />
kjøpt sine boliger. Total salgssum er 13,7 millioner<br />
kroner. Inntektene av salget brukes til reinvestering<br />
i nye boliger. 15 millioner kroner skal brukes til vedlikehold<br />
og oppgradering av kommunale utleieboliger<br />
og deres uteområder.<br />
I dag praktiseres det en modell hvor boligene og<br />
ikke leietakere subsidieres. I 2011 ble de kommunale<br />
utleieboligene subsidiert med 5.7 millioner kroner.<br />
Dette er en gjennomsnittlig subsidiering per bolig<br />
på ca 5 200 i året. Den statlige boligpolitikken legger<br />
opp til en ordning hvor det er personen og ikke<br />
boligen som subsidieres. Det legges derfor opp til en<br />
ny modell for fastsetting av husleie hvor leietaker<br />
og ikke boligen subsidieres. Dette vil også være et<br />
virkemiddel for at flere skal kunne eie sin egen bolig.<br />
Dette står omtalt i kapittel 4.2.<br />
Kostnader til drift og vedlikehold av de kommunale<br />
utleieboligene bør finansieres av leieinntekter. De<br />
kommunale utleieboligene skal vedlikeholdes og ha<br />
en forsvarlig standard på bygg og uteområde.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 23 Kapittel 8 Boligforvaltning
9 Tiltak og økonomiske konsekvenser<br />
I tabellene under er de administrative og økonomiske<br />
konsekvensene for å nå de sentrale målene skissert.<br />
Det forutsettes at tiltak som medfører behov<br />
for styrkede rammer blir gjenstand fremlagt bystyret<br />
i egen sak.<br />
9.1 Flere skal eie<br />
Tiltak<br />
Leie til eie prosjektet videreføres<br />
Alle leietakere i kommunale utleieboliger skal få tilbud om<br />
bistand. Alle med eierpotensial skal kunne kjøpe sin bolig.<br />
Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakere som<br />
har potensial og ønske om å kjøpe den boligen de leier.<br />
Startlån og Boligtilskudd brukes fleksibelt<br />
Det legges frem forslag til ny husleieberegning i første<br />
halvår <strong>2012</strong>.<br />
Forslaget baseres på følgende forutsetninger:<br />
- Husleien skal dekke alle kostnader til boligen, inkludert<br />
vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard<br />
- I tråd med statlige boligpolitikk skal det legges til<br />
rette for en subsidiering av leietaker og ikke boligen<br />
Det skal utredes og eventuelt prøves ut modeller med:<br />
- Delt eierskap<br />
- Leie med sparing<br />
Økonomiske konsekvenser<br />
Prosjektet finansieres gjennom boligsosialt utviklingsprogram<br />
(”Leie til eie” prosjektet)<br />
Ikke behov for finansiering<br />
Startlån og Etableringstilskudd finansieres av statlige<br />
(Husbank) midler.<br />
Utprøvingen innebærer økt risiko for <strong>Drammen</strong><br />
Kommune, noe <strong>kommune</strong>n er villig til.<br />
Det forutsettes at husleiemodellen finansieres ved<br />
en omprioritering innenfor gjeldende økonomiske<br />
rammer hvor subsidier går til boligen skal brukes<br />
til subsidiering av leietaker<br />
Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid<br />
mellom <strong>Drammen</strong> Eiendom og Boligtjenesten via<br />
leie til eie prosjektet.<br />
Arbeidet finansieres innenfor rammene av boligsosialt<br />
utviklingsprogram<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 24 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser
9.2 Færre bostedsløse<br />
Tiltak<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> tar initiativ til samarbeid med<br />
Husbanken om utprøving av ”Housing first” som<br />
metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt<br />
Det opprettes et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte<br />
på boligmarkedet<br />
BO7 videreutvikles for å kunne møte behov for<br />
akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som<br />
har behov for bemannet bolig<br />
For å øke fleksibiliteten i forhold til kjøp og salg<br />
av midlertidige og ordinære utleieboliger foreslås<br />
det at rådmannen gis fullmakt til kjøp av og salg av<br />
boliger innenfor en gitt, økt ramme<br />
I planperioden skal det utarbeides rutiner for boligsosial<br />
beredskap for barnefamilier som står i fare for<br />
å bli, eller er, bostedsløse.<br />
I planperioden skal BOKART tas i bruk til registrering<br />
av vanskeligstilte på boligmarkedet og for<br />
registrering av hvilke tiltak som er gjennomført for<br />
å bedre boligsituasjonen<br />
I planperioden skal samarbeidsrutiner med annen<br />
linje tjenesten videreutvikles og etableres. Rutinene<br />
skal sikre god overgang til bosetting etter utskriving<br />
fra institusjon eller løslatelse fra fengsel<br />
Økonomiske konsekvenser<br />
Det søkes prosjektmidler til utprøving av metoden<br />
Fondet bør være på 1 mill kroner, noe som vil kunne<br />
hjelpe om lag 50 personer. Tiltaket krever finansiering,<br />
og vil bli fremlagt for bystyret.<br />
Finansieres innenfor vedtatt ramme<br />
For å sikre økt fleksibilitet til kjøp og salg bør rammen<br />
økes med ca 20 millioner kroner.<br />
Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag om<br />
ramme i 1. tertial <strong>2012</strong>.<br />
Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil<br />
forutsette at oppgaven prioriteres i NAV og i Boligtjenesten.<br />
Ingen økonomisk konsekvens<br />
Forutsetter at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten<br />
Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil<br />
forutsette at oppgaven prioriteres av NAV og Boligtjenesten<br />
9.3 Alle kan bo<br />
Tiltak<br />
Økonomiske konsekvenser<br />
Boligskolen for unge etableres som et informasjonsog<br />
opplæringstilbud til ungdom som er i etableringsfasen<br />
og trenger veiledning<br />
Det gjennomføres et utredningsarbeid for målgruppen<br />
ungdom med sammensatte hjelpebehov, hvor<br />
bolig er en sentral del av dette. Formålet er å vurdere<br />
alternative løsninger for å sikre et helhetlig tjenestetilbud<br />
til målgruppen.<br />
Det søkes prosjektmidler for å prøve ut akutt beredskap<br />
i forhold til oppfølging i bolig<br />
Tjenestetilbudet for psykisk syke og rusavhengige videreutvikles<br />
for å sikre helhetlig perspektiv og samordnet<br />
kartlegging av oppfølgingsbehov i bolig<br />
Det prøves ut modeller som kan mobilisere leietakere<br />
til å delta i vedlikehold i egen bolig<br />
Brukere med særskilte behov tilbys boliger med nødvendig<br />
avskjerming i mot omgivelsene<br />
Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvens.<br />
Det forutsettes at oppgaven prioriteres av Boligtjenesten<br />
og av samarbeidende virksomheter.<br />
Arbeidet gjennomføres i <strong>handlingsplan</strong>perioden og resultatet<br />
legges frem ved rullering av planen.<br />
Beregnet å ha en årlig kostnad på 1.6 mill kr.<br />
I <strong>handlingsplan</strong>perioden søkes tiltaket finansiert av eksterne<br />
prosjektmidler fra Fylkesmannen.<br />
Tiltaket vil ikke medføre økte kostnader men vil forutsette<br />
at oppgaven prioriteres av Senter for rusforebygging<br />
og av Omsorgstiltakene.<br />
Behov for styrking av oppfølgingstjenester og stasjonær<br />
bemanning vurderes i årlige budsjettbehandlinger.<br />
Tiltaket gjennomføres innenfor de økonomiske rammene<br />
for boligsosialt utviklingsprogram<br />
Finansieres innenfor den investeringsrammen rådmannen<br />
har til rådighet for å øke fleksibiliteten i kjøp og<br />
salg av boliger<br />
Det forutsettes at <strong>handlingsplan</strong>en rulleres i <strong>2014</strong>, i forbindelse med at <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram<br />
avsluttes og evalueres.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 25 Kapittel 9 Tiltak og økonomiske konsekvenser
10 Vedlegg<br />
Vedlegg 1: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger,<br />
maler for vedtak om tildeling av bolig og husleiekontrakt<br />
Vedlegg 2:<br />
Vedlegg 3:<br />
Vedlegg 4:<br />
Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”<br />
Boligveileder til ungdom<br />
Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 26 Vedlegg
1 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av<br />
kommunale utleieboliger, maler for vedtak om<br />
tildeling av bolig og husleiekontrakt<br />
Retningslinjer for tildeling av<br />
kommunal bolig i <strong>Drammen</strong><br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>s holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men <strong>kommune</strong>n kan i<br />
en del tilfeller tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper.<br />
1. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal bolig<br />
Kommunale boliger i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> kan tildeles søker som oppfyller følgende vilkår:<br />
a) Søker må på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold anses helt ute av stand til selv å skaffe egnet<br />
bolig.<br />
b) Søker må ha minst 3 års botid i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>. Det kan gjøres unntak fra kravet om botid for nyankomne<br />
flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det.<br />
c) Søker må være fylt 18 år på tidspunktet for vedtak om tildeling. Det kan gjøres unntak for kravet til alder dersom<br />
søker har daglig omsorg for barn.<br />
Dersom søker ikke har tilstrekkelig boevne, herunder evne til å håndtere sin egen økonomi, eller dersom det er tvil<br />
om søkers boevne, kan det stilles krav om at det inngås avtale om en nærmere spesifisert hjelpetiltaksplan før vedtak<br />
om tildeling av bolig fattes. Hjelpetiltak kan bestå i avtale med NAV om betalingsordning for husleie, boligveiledning<br />
i boligen, etc.<br />
2.Prioriteringer<br />
Dersom <strong>kommune</strong>n ikke har bolig tilgjengelig for alle som fyller vilkårene i punkt 1 for tildeling, gjelder følgende<br />
prioriteringer:<br />
1. Bostedsløse<br />
a) Barnefamilier<br />
b) Flyktninger<br />
c) Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon<br />
2. Barnefamilier<br />
3. Økonomisk, helsemessig og sosial situasjon<br />
3.Svar på søknad<br />
Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, og det er bolig tilgjengelig for tildeling,<br />
skal det fattes vedtak om tildeling. Eventuell avtale om hjelpetiltaksplan skal inngås før vedtaket fattes.<br />
Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i punkt 1, men uten at <strong>kommune</strong>n har bolig tilgjengelig<br />
for tildeling, skal det gis foreløpig svar på søknaden. Svaret skal opplyse om at søker oppfyller vilkårene, og vil<br />
bli oppført på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Når det blir bolig tilgjengelig for søkeren, skal det – etter<br />
at avtale om hjelpetiltak evt er inngått - fattes vedtak om tildeling, dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.<br />
Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått.<br />
Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgangen til å klage.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 27 Vedlegg 1
4. Tildelingsperiode<br />
Kommunal bolig tildeles for en periode på 3 år. Kommunal bolig kan tildeles for en kortere periode enn 3 år etter<br />
reglene i husleieloven § 11-1.<br />
Dersom det er åpenbart at søker vil ha et langvarig behov for kommunal bolig, kan kommunal bolig tildeles for<br />
en lengre periode enn 3 år.<br />
Dersom søker ved utløpet av tildelingsperioden fortsatt oppfyller vilkårene for å få tildelt kommunal bolig i<br />
<strong>kommune</strong>n, skal vedtaket om tildeling av bolig fornyes.<br />
5. Leiekontrakt<br />
Det skal inngås leiekontrakt mellom utleier og leietager for leieperioden. Leiekontrakten skal være tidsbegrenset,<br />
og leieperioden skal ikke være lengre enn tildelingsperioden, jf punkt 4.<br />
Det skal i leiekontrakten henvises til tildelingsvedtaket, herunder eventuell hjelpetiltaksplan. Tildelingsvedtaket<br />
og eventuell hjelpetiltaksplan skal følge som vedlegg til leiekontrakten. Det skal i leiekontrakten presiseres at<br />
leieforholdet opphører dersom vilkårene for tildeling av kommunal bolig ikke lenger er oppfylt eller dersom forutsetningene<br />
for tildelingen vesentlig endres eller dersom inngått avtale om hjelpetiltak vesentlig misligholdes<br />
av leietager.<br />
6. Vedtak<br />
Vedtak om tildeling av kommunal bolig skal opplyse om:<br />
a) grunnlaget for tildelingen, jf punkt 1 a) til c)<br />
b) om det er inngått avtale om hjelpetiltaksplan etter punkt 1<br />
c) tildelingsperiode<br />
d) søkerens plikt til å opplyse <strong>kommune</strong>n straks forutsetningene for tildelingen endrer seg<br />
e) at retten til leie av bolig i henhold til vedtaket faller bort, dersom forholdene endrer seg på en måte som gjør<br />
at søker ikke lenger oppfyller vilkårene for tildeling<br />
f) klageadgang og klagefrist<br />
7. Klage<br />
Vedtak vedrørende tildeling av kommunal bolig kan påklages til <strong>Drammen</strong> kommunale klagenemnd.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 28 Vedlegg 1
”Vedtak om tildeling av kommunal bolig”<br />
1. Vedtak<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> har behandlet din søknad om tildeling av kommunal bolig, og har kommet til at du oppfyller<br />
vilkårene for tildeling. På denne bakgrunn er det fattet følgende vedtak:<br />
... får tilsagn om leie av kommunal bolig i <strong>Drammen</strong>.<br />
Tilsagnet gjelder … (nærmere spesifikasjon av type bolig, beliggenhet mv.)<br />
2. Begrunnelse<br />
Etter lov om sosiale tjenester skal sosialtjenesten medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan<br />
ivareta sine interesser på boligmarkedet.<br />
Tilsagn om leie av kommunal bolig er gitt på grunnlag av din ….helsemessige/sosiale/økonomiske situasjon.<br />
Begrunnelsen spesifiseres.<br />
3. Vilkår for tildeling<br />
Vedtaket er gitt på vilkår av at … oppfyller vedlagte avtale om hjelpetiltak.<br />
Vedtaket er fattet under forutsetning av at det inngås leiekontrakt mellom <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> som utleier og<br />
… som leietager. Leiekontrakt må være inngått senest innen tre måneder fra dette vedtaket er fattet, hvis ikke<br />
faller vedtaket bort.<br />
4. Tildelingsperiode<br />
Vedtaket gjelder tilsagn om leie av kommunal bolig for en periode av tre år.<br />
Tildelingsperioden begynner å løpe på samme tidspunkt som leieperioden, slik den er fastsatt i leiekontrakten.<br />
5. Søkers opplysningsplikt<br />
… plikter straks å opplyse <strong>kommune</strong>n dersom forutsetningene for tildelingen endrer seg. Opplysningsplikten<br />
gjelder særlig endringer mht de helsemessige/sosiale/økonomiske forhold som ligger til grunn for tilsagnet om<br />
leie av kommunal bolig.<br />
6. Endrede forhold i tildelingsperioden<br />
Foreliggende vedtak om tildeling av kommunal bolig faller bort dersom forutsetningene for tildelingen ikke<br />
lenger er til stede eller vesentlig endres. Tilsvarende faller vedtaket bort dersom søker/leietager vesentlig misligholder<br />
inngått avtale om hjelpetiltak.<br />
7. Klage<br />
Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig.<br />
Klageinstans er <strong>Drammen</strong> kommunale klagenemnd. Klagen sendes imidlertid til Kontoret for tjenestetildeling.<br />
Klagefristen er 3 uker. Fristen regnes fra det tidspunkt du mottok underretning om vedtaket, jf forvaltningsloven<br />
§ 29.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 29 Vedlegg 1
HUSLEIEKONTRAKT<br />
Kontrakt nr :<br />
For eiendommen :<br />
DK-nummer :<br />
Utleier :<br />
Leier :<br />
Fødselsnummer :<br />
Leier :<br />
Fødselsnummer :<br />
1. LEIEFORHOLDET<br />
1.1 Leieforholdet gjelder<br />
A. Beboelsesrom:<br />
Leiearealet er m².<br />
Antall rom er .<br />
B. Ytre rom:.<br />
1.2 Husstand<br />
Kontrakten omfatter følgende husstandsmedlemmer:<br />
Navn Personnummer Slektsforhold<br />
1.3. Husleien (jfr punktene 3.2, 3.3)<br />
Leie<br />
= Samlet husleie pr. måned kr<br />
1.4 Leieforholdets varighet (jfr punkt 2.2, 7.1, 7.2)<br />
Boligen stilles til leiers disposisjon den<br />
Leieforholdet er tidsbestemt og opphører uten oppsigelse den .<br />
1.5 Regulering av husleie/egenandel<br />
Neste indeksregulering av husleie (jfr punkt 3.3):<br />
1.6 Særskilte vilkår<br />
Ingen<br />
2. OVERTAKELSE<br />
2.1 Overlevering av boligen<br />
Boligen skal stilles til leierens disposisjon ryddet, rengjort og i den stand den var ved besiktigelsen<br />
2.2 Overtakelse av boligen<br />
Leier overtar boligen fra den dato som er nevnt i punkt 1.4.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 30 Vedlegg 1
3. LEIERENS BETALINGSPLIKT<br />
3.1 Betaling av husleie.<br />
Leier betaler uten løpedager husleien den 20. i hver måned. Husleien betales til kemneren i <strong>Drammen</strong>. Plikt<br />
til å betale husleie begynner fra overtakelse, jfr pkt 1.5 og punkt 2.2<br />
Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. des. 1976 nr 100, om renter ved forsinket<br />
betaling.<br />
Ved fakturering med papirfaktura påløper et gebyr etter gjeldende satser. Fakturering med elek-tronisk faktura<br />
eller betaling med direktebelastning av konto er gebyrfri.<br />
3.2 Leiens størrelse<br />
Den månedlige husleie ved overtakelse er fastsatt i punkt 1.3.<br />
Leier samtykker i at <strong>Drammen</strong> Eiendom KF kan ta transport i innvilget bostøtte til dekning av husleierestanser<br />
og til dekning av andre utgifter/restanser som har sammenheng med leieforholdet (jfr. pkt. 7.2, 7.3).<br />
3.3 Indeksregulering av den avtalte leie<br />
Husleiebeløpet som er nevnt i punkt 1.4 kan indeksreguleres i takt med endringen i den offisielle konsumprisindeksen.<br />
Indeksreguleringen gjennomføres tidligst som nevnt i punkt 1.5. Senere kan leien indeksreguleres hver gang<br />
leieforholdet har vart ett kalenderår siden forrige leiefastsetting. Indeksregulering skjer på grunnlag av den<br />
siste måneds indeks som er kjent på avtaletidspunktet og reguleringstids-punktet. Indeksregulering settes i<br />
verk uten ytterligere varsel til leieren.<br />
Dersom leien blir endret uten hjemmel i denne bestemmelsen kan indeksregulering etter bestemmelsen her<br />
først kreves ett år etter at leien ble endret.<br />
3.4 Tilpassing til gjengs leie<br />
Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring enn den som er nevnt i punkt 3.3,<br />
kan begge parter uten oppsigelse av leieforholdet kreve at leien blir satt til gjengs leie.<br />
Endringen settes i verk seks måneder etter at det er satt frem skriftlig krav om den.<br />
3.5 Utgifter ved forbruk av energi og vann i boligen<br />
Leier bestiller strømabonnement for boligen i eget navn. I eiendommer med kollektivt strøm-abonnement skal<br />
leier betale for eget strømforbruk i tillegg til husleie. Til dekning av disse utgiftene skal leier betale et månedlig<br />
á-konto-beløp fastsatt av utleier. Ved årsskifte utarbeider utleier en spesifisert oversikt over de utgifter til strøm<br />
som i løpet av året har påløpt boligen. Det samme gjelder utleiers utgifter til vann og avløp når disse utgiftene<br />
skal betales etter målt forbruk. Utgiftene avregnes mot á-konto-innbetalingene. Overskytende beløp refunderes.<br />
Skyldig beløp innbetales som anvist av utleier.<br />
3.6 Andre betalingsforpliktelser.<br />
Evt. abonnementsutgifter til kabel-TV tilknyttet boligen inngår ikke i leieavtalen, men skal betales direkte til<br />
kabelselskap/operatør.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 31 Vedlegg 1
4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN<br />
4.1 Plikt til å stille boligen til leiers disposisjon<br />
Utleier skal i leietiden stille boligen til leierens disposisjon i samsvar med leieavtalen.<br />
Utleier skal påse at det til enhver tid er vanlig ro og orden i eiendommen.<br />
4.2 Utleiers vedlikeholdsplikt<br />
Utleieren skal i leietiden holde boligen og eiendommen forøvrig i samme stand som ved over-leveringen av<br />
boligen til leieren. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter likevel ikke innretninger leieren plikter å vedlikeholde,<br />
jfr punkt 5.5<br />
5. LEIERENS BRUK AV BOLIGEN<br />
5.1 Leierens bruk<br />
Boligen skal kun benyttes til beboelse.<br />
5.2 Leierens aktsomhetsplikt ved bruk. Meldeplikt ved skade.<br />
Leieren plikter å behandle leiligheten og eiendommen ellers med tilbørlig aktsomhet. De må erstatte all skade<br />
som skyldes dem selv, deres husstand eller andre som de har gitt adgang til leilig-heten eller uten skjellig grunn<br />
til eiendommen forøvrig. Leieren svarer også for skader ved frost som skyldes dem selv eller noen som de selv<br />
er ansvarlig for.<br />
Oppdager leieren skade på boligen eller eiendommen forøvrig skal utleieren underrettes så snart som mulig.<br />
5.3 Husorden<br />
Leieren skal følge de ordensregler som gjelder for eiendommen og rimelige pålegg som gis for å opprettholde<br />
god husorden.<br />
5.4 Husdyr<br />
Husdyrhold er bare tillatt etter utleiers skriftlige samtykke. Skriftlig søknad sendes til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF.<br />
Tillatelse blir bare gitt når særlige behov foreligger.<br />
5.5 Leiers plikt til vedlikehold.<br />
Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten vedlikeholde låser, nøkler, glassruter, vann-kraner, servanter,<br />
vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, varmtvannsbeholdere, elektriske komfyrer, lampekupler,<br />
elektriske kontakter, brytere og sikringer, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Leieren er selv<br />
ansvarlig for at brannvarsler til enhver tid fungerer. Pulverapparatet skal snus minimum 4 ganger pr år og skal ha<br />
service hvert 10. år. Likeså skal leier vedlikeholde ledninger og innretninger som de har anbrakt. Alt arbeid som<br />
leier plikter å utføre skal de foreta uten ugrunnet opphold og på en slik måte som er håndverksmessig forsvarlig.<br />
Utbedring av skade på boligen som følge av innbrudd e.l. påhviler leier.<br />
Leieren skal for egen kostnad holde vedlike utearealer som tilhører boligen, jfr punkt 1.1.<br />
Leier av bolig er pliktig til å utføre gressklipping, snømåking og renhold av fellesarealer innvendig og utvendig<br />
på de bosteder hvor dette ikke inngår i vaktmestertjeneste. Parkering av bil, tilhenger campingvogn eller lignende<br />
er ikke tillatt på fellesarealer uten skriftlig samtykke fra utleier.<br />
Leier av bolig i borettslag er pliktig til å delta i dugnader og vaktmesterfunksjoner fastsatt av borettslaget<br />
for dets beboere.<br />
5.6 Leierens plikt til å gi utleier adgang til boligen.<br />
Leieren plikter å gi utleierens representant adgang til boligen i den utstrekning det trengs for tilsyn og for<br />
å gjennomføre pliktig vedlikehold eller andre arbeider som er nødvendige for å hindre skade på boligen eller<br />
eiendommen forøvrig.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 32 Vedlegg 1
5.7 Leierens adgang til å gjennomføre forandringer<br />
Leieren kan ikke uten utleierens skriftlige samtykke foreta forandringer i boligen eller på eien-dommen forøvrig.<br />
Leieren kan med utleierens godkjenning gjennomføre endringer som er nødvendige på grunn av leierens<br />
eller husstandsmedlemmers funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.<br />
Leier kan ikke foreta oppussing, tapetsering og lignende uten utleiers samtykke. Leier må ikke uten utleiers<br />
samtykke sette opp antenner, markiser o.l. på eiendommen eller forandre leiligheten, så som å anbringe fast<br />
gulvbelegg, fjerne, flytte eller bytte ovner eller lignende.<br />
Framføring av kabel-TV og oppsett av parabolantenne kan kun skje etter utleiers skriftlige sam-tykke.<br />
6. FREMLEIE. OPPTAK AV ANDRE HUSSTANDSMEDLEMMER.<br />
OVERFØRING AV LEIEFORHOLDET TIL ANDRE.<br />
6.1 Adgang til fremleie<br />
Leieren har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre, med mindre annet<br />
følger av ufravikelige lovbestemmelser.<br />
6.2 Opptak av husstandsmedlemmer<br />
Opptak av personer i husstanden krever godkjenning fra utleier. Godkjenning kan bare nektes dersom forhold<br />
med tilknytning til boligens formål eller vedkommende person tilsier det.<br />
6.3 Overføring av leieforholdet til andre<br />
Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten skriftlig<br />
samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av ufravikelige lovbestemmelser.<br />
7. LEIEFORHOLDETS VARIGHET OG OPPHØR<br />
7.1 Leieforholdets varighet.<br />
Leieforholdet er opprettet utfra spesielle boligbehov, jfr tildelingsvedtaket. Leieforholdet opphører når det<br />
konkrete boligbehovet ifølge tildelingsvedtaket opphører eller forutsetningene endres vesentlig.<br />
7.2 Leieforholdets oppsigelse, heving og opphør.<br />
I den avtalte leieperioden kan begge parter si opp leieforholdet. Oppsigelsesfristen er tre måneder til opphør<br />
ved utløpet av en kalendermåned.<br />
Gjør leier vesentlig brudd på leieavtalen og husordensreglene, kan utleieren heve avtalen, og leier plikter da<br />
å flytte ut av leiligheten.<br />
Når leietiden er ute, skal leier levere leiligheten med tilbehør tilbake til utleier rengjort og i samme stand<br />
som ved overtakelse, bortsett fra forringelse som følge av elde, alminnelig slitasje og mangler som påhviler<br />
utleieren å rette opp.<br />
Hvis ikke annet er avtalt, må leier ikke fjerne fast inventar, ledninger o.l. som de har satt opp, med mindre<br />
de setter leiligheten i samme stand som da de overtok den. Utleieren har rett til slikt inventar uten vederlag<br />
med det unntak som følger av husleielovens § 10-5. Likeså har utleieren rett til låser som leier har satt inn og<br />
latt være tilbake, samt alle nøkler til låsene. Mangler som leier ikke har utbedret kan utleieren utbedre på leiers<br />
bekostning.<br />
Samtlige nøkler leveres til <strong>Drammen</strong> Eiendom KF i løpet av oppsigelsesperioden og senest ved oppsigelsestidens<br />
utløp. Overholdes ikke fristen vil husleie påløpe frem til den dagen nøklene tilbakeleveres.<br />
Hensatte gjenstander i leiligheten og eiendommen forøvrig anses som forlatt og blir kastet av utleier. Kostnadene<br />
til dette dekkes av leier, jfr husleieloven § 10-4.<br />
Når leier skal flytte fra leiligheten, er denne pliktig til i oppsigelsestiden å gi andre leiesøkere anledning til<br />
å besiktige leiligheten.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 33 Vedlegg 1
7.3 Tvungen fravikelse<br />
Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom leien ikke blir betalt, jfr lov om tvangsfull-byrdelse og<br />
midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav a).<br />
Leieren vedtar at tvungen fravikelse kan kreves dersom boligen ikke fraflyttes når leietiden er løpt ut, jfr lov<br />
om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring § 13-2 tredje ledd bokstav b).<br />
Utleieren kan kreve leier for de omkostninger som utkastelse, søksmål og opprydding medfører.<br />
8. TVISTER<br />
I tvistesaker vedtar partene eiendommens verneting<br />
9. ANDRE BESTEMMELSER<br />
Erstatningsansvar omfatter ikke indirekte tap, jfr husleielovens § 2-14 siste ledd, husleielovens § 5-8 siste<br />
ledd og husleielovens § 10-3 syvende ledd.<br />
Et eksemplar av husordensreglene for eiendommen er overlevert til leieren. Leieren har gjort seg kjent med<br />
disse ordensreglene og forplikter seg til å følge dem.<br />
Leieren aksepterer at utleier fritas for taushetsplikt om leieforholdet ved mislighold av leiekontrakten eller<br />
tilhørende husordensregler. Leietaker er kjent med at utleier vil kunne gi opplysninger om mislighold til andre<br />
relevante virksomheter i <strong>kommune</strong>n.<br />
For øvrig henvises til husleielovens bestemmelser.<br />
Underskrevne utleier og leier er kjent med og vedtar alle punkter i denne leieavtalen, som er utferdiget<br />
i 2 eksemplarer og hvor utleier og leier har hvert sitt eksemplar.<br />
<strong>Drammen</strong>, den<br />
Som utleier __________________________________________________ (Plass for stempel)<br />
Som leier<br />
____________________________________________________________<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 34 Vedlegg 1
2 Evalueringsrapport for forsøk med ”Boligskole”<br />
Sluttrapport fra pilotprosjektet<br />
Boligskole for ungdom<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
35<br />
Kapittel<br />
November 2011
1. Sammendrag<br />
Delprosjektet Boligskole for ungdom, som er en del<br />
av <strong>Boligsosial</strong>t utviklingsprogram (BASIS) gjennomførte<br />
i juni 2011 en pilot der deler av boligskolekonseptet<br />
ble prøvd ut på en gruppe ungdom<br />
i aldersgruppen 16-25 år. Deltakerne i piloten ble<br />
rekruttert fra ulike virksomheter i <strong>kommune</strong>n som<br />
yter tjenester til vanskeligstilt ungdom med forskjellig<br />
bakgrunn og ståsted.<br />
Boligskolepiloten ble planlagt og iverksatt av medlemmene<br />
i prosjektgruppen , og en gruppe på 5 ungdommer<br />
som brukerrepresentanter. Gjennomføringen<br />
foregikk i samarbeid med ulike interne og eksterne<br />
aktører som bidro med faglig innhold. Det ble gjennomført<br />
tre kurskvelder der følgende moduler var<br />
tema:<br />
• Å skaffe bolig<br />
• Hverdagsøkonomi<br />
• Å bo<br />
Det var færre av deltakerne som møtte enn det prosjektgruppen<br />
hadde forventet, og bare to av rundt<br />
20 påmeldte som gjennomførte hele kurset. Piloten<br />
er evaluert av kursholderne , ungdommene som var<br />
med på planleggingen og deltakerne, og tilbakemeldingene<br />
er hovedsakelig positive. Prosjektgruppen<br />
anbefaler at boligskolen settes i ordinær drift fra<br />
01.01.12, og at ansvaret for planlegging og gjennomføring<br />
forankres i Boligtjenesten.<br />
2. Bakgrunn og mandat<br />
Blant målgruppene som i første omgang ble definert<br />
i det boligsosiale utviklingsprogrammet for <strong>Drammen</strong><br />
<strong>kommune</strong> var ungdom som mangler støtteapparat<br />
og trenger botrening.<br />
I den innledende fasen av utviklingsprogrammet ble<br />
det etablert et delprosjekt som blant annet fikk følgende<br />
mandat:<br />
• Prosjektet skal definere begrepet ”Boligskole” for<br />
unge mellom 16 og 25 år.<br />
• Prosjektet skal utvikle en plan for etablering av<br />
et boligskoletilbud i henhold til denne definisjonen<br />
for unge mellom 16 og 25 år som er bosatt i <strong>Drammen</strong>,<br />
og prøve ut tilbudet for et utvalg ungdom.<br />
• Det skal legges til rette for implementering av<br />
boligskole som et ordinært tilbud til ungdom i målgruppen<br />
fra <strong>2012</strong>.<br />
3. Organisering<br />
Arbeidet med Boligskolen har vært organisert som<br />
et delprosjekt under <strong>Boligsosial</strong>t handlingsprogram.<br />
Ansvaret for planlegging og gjennomføring av piloten<br />
er lagt til en prosjektgruppe bestående av fagpersoner<br />
fra ulike virksomheter som arbeider med<br />
ungdom og boligspørsmål. Prosjektgruppen har hatt<br />
følgende sammensetning:<br />
• Senter for oppvekst - Betu Kajigi, Gudmund Rype,<br />
Ranveig van der Meij<br />
• Introduksjonssenteret - Anu Kubar,<br />
• Senter for rusforebygging - Gro H. Fretland, Ronald<br />
Pedersen, Harald Schønning-Lykke, Anja Tindvik<br />
• NAV - Lene Gleisner, Thor Martinsen<br />
• Omsorgstiltakene - Hilde Klemetsdal Pedersen<br />
• Helsetjenesten - Torild Forslund Andersen<br />
• <strong>Drammen</strong> Eiendom KF - Rino Pettersen (tillitsvalgt)<br />
Prosjektlederteamet har bestått av Glenny Jelstad<br />
og Mari Rollag. Prosjektet er underlagt styringsgruppen<br />
for BASIS under Helse- og sosialdirektøren.<br />
4. Utvikling av innholdet i Boligskolen<br />
Prosjektgruppen har i løpet av våren 2011 hatt regelmessige<br />
møter der innholdet i boligskolen har<br />
blitt utformet, og der det har blitt foretatt en del<br />
avgrensninger og avklaringer. Begrepet boligskole er<br />
ikke entydig definert, men det ble lagt til grunn at<br />
boligskolen skal være et modulbasert opplæringstilbud<br />
som skal sette vanskeligstilt ungdom i stand til<br />
å skaffe seg egen bolig og klare ulike utfordringer<br />
i hverdagen knyttet til det å bo. Det ble påpekt at<br />
oppfølging i bolig og selve boligskolen burde holdes<br />
fra hverandre. Boligskolen skal dreie seg om ren<br />
kompetansebygging, emner som sorterer under ren<br />
oppfølging hører inn under arbeidet med boligsosial<br />
<strong>handlingsplan</strong>.<br />
Det ble videre forutsatt at deltakere til boligskolepiloten<br />
skulle rekrutteres blant ungdom som allerede<br />
var i kontakt med tjenesteapparatet. Det ble<br />
lagt opp til at ca 20 ungdommer skulle være med i<br />
piloten. For å sikre brukermedvirkning ble det satt<br />
ned en referansegruppe der ungdom fra den samme<br />
målgruppen deltok i planleggingen av boligskolepiloten.<br />
Prosjektgruppen skulle videre legge frem tildelingskriterier<br />
for tilbud i Boligskole, kartlegge volum, utarbeide<br />
innhold i Boligskolen og prøve ut dette i et<br />
forsøk med Boligskole. Dette arbeidet skulle gjøres<br />
i samarbeid med et utvalg ungdom i målgruppen.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 36 Vedlegg 2
Ut fra de vurderingene som ble gjort av ungdommens<br />
kompetansebehov utviklet prosjektgruppen følgende<br />
moduler som skulle inngå i boligskolen:<br />
• Mens vi venter på bolig<br />
• Å skaffe bolig<br />
• Å bo<br />
• Mat og helse<br />
• Hverdagsøkonomi<br />
• Nettverk og fritid<br />
• Skole og jobb<br />
Det ble enighet om å prøve ut tre moduler: Å skaffe<br />
bolig (modul 2), Å bo (modul 3) og Hverdagsøkonomi<br />
(modul 5), hver av dem estimert til tre timer.<br />
Prosjektgruppen ble inndelt i tre arbeidsgrupper<br />
som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring<br />
av hver sin modul.<br />
5. Gjennomføring og evaluering av piloten<br />
Boligskolepiloten ble gjennomført over tre kurskvelder<br />
i juni måned, med ca en ukes intervall og tidsramme<br />
fra kl 16.00 til kl 19.00. Kurset ble holdt på<br />
Union Scene, og det ble servert mat til deltakerne før<br />
opplæringen startet. Deltakerne ble plassert i en hestesko<br />
for å oppnå dialog mellom kursdeltakere og de<br />
eksterne og interne kursholderne. Alle fikk utdelt en<br />
perm der de kunne samle utdelt materiale og gjøre<br />
egne notater. På slutten av hver kveld ble det delt ut<br />
et evalueringsskjema som skulle fylles ut og leveres<br />
tilbake til kursansvarlige.<br />
Første kurskveld: Å skaffe bolig (modul 2)<br />
Det var åtte deltakere som møtte. Kvelden ble innledet<br />
av ekstern kursholder fra Utleiemegleren. Det var også<br />
lagt opp til en diskusjon knyttet til det å skaffe seg<br />
egen bolig. Temaer som ble tatt opp var blant annet:<br />
• Hvordan finner jeg fram i boligmarkedet (søke på<br />
boligannonser, gå på visning…)?<br />
• Hvordan sjekke at leiligheten er i orden, se etter<br />
skader?<br />
• Hva er et depositum og hva innebærer en kontrakt?<br />
• Utleiers forventninger<br />
Evaluering: Deltakerne mente de hadde fått god informasjon,<br />
og at atmosfæren var avslappet. Noen tilbakemeldinger<br />
gikk på at kursholderne virket litt dårlig<br />
forberedt, noe som til dels kan ha sammenheng med<br />
et sykdomsforfall blant arbeidsgruppens medlemmer.<br />
Andre kurskveld: Hverdagsøkonomi (modul 5)<br />
Tre deltakere møtte. Ekstern kursholder fra Sparebanken<br />
øst snakket om kundeforhold i bank, bruk av bankkort<br />
og kredittkort, lån til kjøp av bolig mv. Andre<br />
temaer som ble berørt var blant annet:<br />
• Tjenester og økonomisk rådgivning i NAV<br />
• Hvordan setter jeg opp et enkelt budsjett?<br />
• Hvordan betaler jeg regninger, og hvilke konsekvenser<br />
får inkasso og betalingsanmerkninger?<br />
• Hvordan bruker jeg nettbank, avtalegiro, kort eller<br />
kontanter?<br />
Evaluering: Tilbakemeldingene var overveiende positive;<br />
informasjonen var god og nyttig, og kursholderne<br />
var flinke, med unntak av PC-bruk. Deltakerne kunne<br />
også tenkt seg en gjennomgang av det å sette opp<br />
et budsjett. Tiden var litt knapp sett i forhold til de<br />
mange problemstillingene som knyttet seg til temaet<br />
for kvelden.<br />
Tredje kurskveld: Å bo (modul 3)<br />
Fire deltakere møtte. Brannvesenet innledet om brannsikkerhet,<br />
og <strong>Drammen</strong> Eiendom gikk gjennom en del<br />
temaer knyttet til det å ta vare på boligen; renhold,<br />
vedlikehold og skader. Andre temaer som ble diskutert<br />
var blant annet:<br />
• Hvordan forholder vi oss til husordensregler, fellesoppgaver<br />
og naboer?<br />
• Hvordan leser jeg av strømmen og passer på energiforbruket?<br />
Det var opprinnelig lagt opp til en sekvens der politiet<br />
skulle snakke om sikkerhet, uønskede gjester mv, men<br />
politiet meldte forfall. Kvelden var imidlertid godt fylt<br />
opp av det øvrige programmet.<br />
Kurset ble avsluttet med utdeling av kursbevis. Det var<br />
bare to deltakere som gjennomførte alle tre modulene,<br />
og disse fikk et fullverdig kursbevis. To av deltakerne<br />
hadde gjennomført to moduler, og fikk et eget kursbevis<br />
der dette fremgikk. Birgitte Simensen Berg fra<br />
rådmannens informasjonsstab var til stede og intervjuet<br />
og fotograferte de to ungdommene som fullførte<br />
boligskolepiloten. Bildet og artikkelen ble publisert på<br />
<strong>kommune</strong>ns nettsider.<br />
Evaluering: Både brannvesenet og <strong>Drammen</strong> Eiendom<br />
fikk gode tilbakemeldinger på innhold og presentasjonsform.<br />
Deltakerne mente at kursholderne burde<br />
hatt bedre tid til å snakke om hvert tema, og det ble<br />
for liten tid til diskusjon. Det kom også negative tilbakemeldinger<br />
på at informasjonsmedarbeideren kom<br />
inn midt i kurset og tok ut noen av deltakerne. Dette<br />
stykket opp programmet på en uheldig måte.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 37 Vedlegg 2
6. Oppsummering og konklusjon<br />
Ut fra de erfaringene som er gjort og tilbakemeldingene<br />
som er mottatt, mener prosjektgruppen at det er<br />
grunnlag for å videreføre ordningen med boligskole i<br />
ordinær drift fra 01.01.12.<br />
Den største utfordringen ved å gjennomføre et slikt<br />
tiltak er å få ungdommene til å møte opp og gjennomføre<br />
kurset. Erfaringene fra piloten viser at det<br />
ikke var ideelt å legge tiltaket til juni måned, og at det<br />
kan ha vært uheldig at kurset gikk på kveldstid over<br />
flere uker. Dette gir liten kontinuitet for enkelte av<br />
deltakerne, og noen faller lett ut. Det er behov for en<br />
tett oppfølging av deltakerne, og det kan være gunstig<br />
å legge opp til en varslingsrutine ved bruk av SMS rett<br />
før kursstart. Det er også et spørsmål om det kan knyttes<br />
sanksjoner til det at man ikke møter opp.<br />
Tidsramme<br />
Ved oppstart av den ordinære boligskolen bør kurset<br />
etter prosjektgruppens mening legges til dagtid. Det<br />
kan være en utfordring å få fri fra skole og jobb, men<br />
det er allikevel mest hensiktsmessig både av hensyn til<br />
fremmøte og praktisk avvikling for arrangørens del at<br />
boligskolen holdes innenfor rammene av ordinær arbeidstid.<br />
For ungdom som er i tiltak i regi av NAV vil<br />
boligskolen kunne legges inn som en del av tiltaket.<br />
Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres<br />
over to hele dager der samtlige moduler blir gjennomgått.<br />
lojalt til, og at den pedagogisk ansvarlige sørger for<br />
at dette blir ivaretatt. Denne personen bør ha gode<br />
kommunikasjonsevner og erfaring med arbeid blant<br />
ungdom. For øvrig anbefales fortsatt bruk av eksterne<br />
kursholdere i kombinasjon med <strong>kommune</strong>ns egne medarbeidere.<br />
Veien videre<br />
Videre planlegging og drift av boligskolen foreslås lagt<br />
til Boligtjenesten. Dette er naturlig sett i forhold til<br />
de oppgaver denne virksomheten er ment å ivareta.<br />
Prosjektgruppen anbefaler at boligskolen gjennomføres<br />
2-3 ganger per år. Rekruttering til boligskolen<br />
skjer i samarbeid med de enkelte virksomhetene som<br />
driver med oppfølging av ungdom. Det foreslås videre<br />
at noen deltakere fra prosjektgruppen tas med i planleggingen<br />
av det permanente boligskoletilbudet.<br />
Faglig innhold og metode<br />
Tilbakemeldingene fra deltakerne i piloten på det faglige<br />
opplegget har vært overveiende positive. Selv om<br />
det bare er tre moduler som er prøvd ut, vil det ut fra<br />
helheten være ønskelig å videreføre alle de planlagte<br />
modulene med noen små justeringer. For det første kan<br />
modul 1 og 2 med fordel slås sammen. Det å vente på<br />
bolig vil naturlig kunne ses i sammenheng med det å<br />
skaffe bolig, det vil si forberedelsesstadiet, både praktisk<br />
og mentalt. Modul 5 (Hverdagsøkonomi) viser seg<br />
å være svært omfattende, og er dessuten ett av de<br />
mest sentrale temaene. Vi anbefaler derfor at denne<br />
modulen utvides og vies en større andel av tidsrammen<br />
enn det som ble lagt inn i piloten.<br />
I forberedelsesfasen ble det lagt til grunn at det skulle<br />
ansettes en koordinator for boligskolen. Det kan være<br />
ønskelig med en person som har det overordnede pedagogiske<br />
ansvaret, og som kan sy sammen innholdet<br />
på en hensiktsmessig måte for deltakerne, legge opp<br />
til diskusjon om de ulike temaene og komme med innspill<br />
til de øvrige kursholderne for å holde en rød tråd<br />
i programmet. Det er viktig at boligskolen forankres i<br />
et felles verdigrunnlag som alle aktører forholder seg<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 38 Vedlegg 2
3 Boligveileder til ungdom<br />
Flytte hjemmefra?<br />
For noen er det kort vei til drømmeboligen, for andre<br />
kan det virke uoverkommelig.<br />
Gjør deg noen tanker, ta runden, gjerne sammen<br />
med oss.<br />
Med denne veilederen ønsker <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> å<br />
vise unge ”førstegangsflyttere” at det er flere ting<br />
en kan tenke gjennom før en flytter hjemmefra, til<br />
et liv i egen boligen. Hva den enkelte trenger for å<br />
lykkes med dette, er vanskelig å forutse, selv for en<br />
selv. Derfor er denne veilederen laget slik at hver<br />
og en kan gå inn på utvalgte tema etter behov og<br />
interesse. Veilederen tar utgangspunkt i livsområdene:<br />
bolig, helse, økonomi, dagtid/arbeid/skole/aktivitet,<br />
fritid og sosialt fellessakp/nettverk, og viser<br />
hvordan disse områdene fletter seg inn i hverandre.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 39 Vedlegg 3
Før du flytter<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
40<br />
Kapittel
Når du flytter inn<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
41<br />
Kapittel
Livet i bolig<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
42<br />
Kapittel
4 Rapport fra arbeidsgruppe ”Oppfølging i bolig”<br />
Rapport fra arbeidsgruppe 1; Oppfølging i bolig<br />
<strong>Drammen</strong>, 9. september 2011
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
44<br />
Kapittel
Innledning/ Plan forankring<br />
Dette er rapport fra arbeidet i BASIS; Arbeidsgruppe<br />
1, Oppfølging i bolig. I rapporten vil det foreligge<br />
opprinnelig mandat og forankring samt hvem som<br />
har deltatt i gruppen. Videre i innledningen er det<br />
gitt en beskrivelse av en del sentrale begrep innen<br />
boligsosial oppfølging. Det er satt opp en oversikt<br />
over målgruppene av beboere og hva som kan være<br />
kjennetegn for de ulike grupper av disse. Oversikten<br />
er ikke uttømmende.<br />
Det er gitt en kort oppsummering av status i det<br />
boligsosiale arbeidet og hvilke utfordringer arbeidsgruppen<br />
ser med nåværende ordning. Om det boligsosiale<br />
arbeidet i <strong>Drammen</strong> skal lykkes avhenger<br />
dette av relasjonen mellom brukere og hjelpere. Arbeidsgruppen<br />
ser nødvendigheten av at det etableres<br />
ulike former for brukermedvirkning i dette feltet.<br />
De øvrige punktene i mandatet har fått hver sine avsnitt.<br />
Det er foretatt en gjennomgang av seks andre<br />
<strong>kommune</strong>rs boligsosiale <strong>handlingsplan</strong>er<br />
I siste del av rapporten ser vi på de overordnede<br />
målsettingene for <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> for<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> og konsekvensene dette har for<br />
oppfølging i bolig i form av forslag til videre arbeidsmetoder,<br />
arbeidsdeling og tiltak. Til sist er det<br />
gitt en kort oppsummering av hvilke oppgaver det<br />
må arbeides videre med.<br />
Arbeidsgruppen har vært i kontinuerlig aktivitet siden<br />
oppstart desember 2010. Tre gruppemedlemmer<br />
reiste til Oslo, Stovner i august2011 for å studere<br />
ordningen med miljøvaktmester der.<br />
Tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen<br />
er at det har vært et spennende samarbeid som har<br />
gitt nettverk, innsikt og nye dimensjoner til det videre<br />
boligsosiale arbeidet.<br />
Mandat<br />
Prosjektgruppens bestilling til arbeidegruppe 1:<br />
”Oppfølging i bolig”<br />
• Definer innholdet i begrepet ”oppfølging i bolig”<br />
• Foreslå tiltak som vil sikre beboere god oppfølging<br />
• Foreslå organisering av ansvar for oppfølging<br />
• Utarbeid forslag til prosedyrer for oppfølging som<br />
kan legges inn i EQS<br />
• Foreslå metoder til bo trening for relevante målgrupper.<br />
• Identifisere og foreslå tiltak som forebygger og<br />
bekjemper bostedsløshet<br />
• Foreslå verktøy som kan brukes for å kvalitetssikre<br />
oppfølging av beboere. BOKART skal være blant disse<br />
verktøyene som vurderes<br />
Arbeidsgruppen skal legge til rette for brukermedvirkning<br />
i arbeidet.<br />
Forankring<br />
Dette er rapport fra arbeidsgruppen som i BASIS i<br />
perioden desember 2010 til september 2011 i forbindelse<br />
med revisjon av <strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong><br />
<strong>2012</strong> – <strong>2014</strong> har utredet oppfølging i bolig for boligsosialt<br />
vanskeligstilte..<br />
Deltakere i arbeidsgruppen:<br />
NAVN<br />
VIRKSOMHET<br />
Torhild Frøyland Senter for Oppvekst<br />
Sissel Sundfør<br />
Senter for Rusforebygging<br />
Marit Eikstad Micaelsen Helsetjenesten (Flyktningehelsetjenesten)<br />
Hilde Danielsen Hjemmetjenesten<br />
Stømsø (Forebyggende<br />
team)<br />
Liv Busland<br />
Werner Johannesssen<br />
fram til april 2011<br />
Gudrun Masdottir<br />
Grethe Carlsen<br />
Mette Blåmoli<br />
Fatemeh Shewan<br />
Unni Skretteberg Finsrud<br />
Liv Elisabeth Havnerås<br />
(leder)<br />
Hjemmetjenesten<br />
Strømsø<br />
Hjemmetjenesten<br />
Bragernes<br />
Kontor for tjenestetildeling<br />
Omsorgstiltakene<br />
(Dagtilbudet psykisk<br />
helse)<br />
Introduksjonssenteret<br />
NAV<br />
Omsorgstiltakene<br />
Sentrale begrep og definisjoner<br />
<strong>Boligsosial</strong>t arbeid<br />
beskrives som Helse- og sosialfaglig arbeid som retter<br />
seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv<br />
å mestre sitt boforhold (Rundskriv U – 10/2002:<strong>Boligsosial</strong>t<br />
arbeid- bistand til å mestre et boforhold).<br />
Det boligsosiale arbeidet involverer mange tjenesteområder<br />
i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong>. Det praktiske arbeidet<br />
på individnivå omfattes av mange ulike tilnærminger<br />
og metoder. <strong>Boligsosial</strong>t arbeid retter seg også mot<br />
nærmiljø og tiltak for grupper som for eksempel i<br />
forbindelse med bofellesskap. På systemnivå handler<br />
det boligsosiale arbeidet om å utvikle differensierte<br />
bolig- og tjenestetilbud til mennesker som er<br />
vanskeligstilte på boligmarkedet, hvor hensikten er å<br />
motvirke bostedsløshet og legge til rette for at alle<br />
skal ha en god og trygg bosituasjon.<br />
Vanskeligstilte i boligmarkedet. NOU (2002:2),<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
45<br />
Kapittel
”Boligmarkedene og boligpolitikken”, omtaler de<br />
vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en<br />
eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile<br />
boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende<br />
i bolig.<br />
Booppfølging:<br />
Det å mestre et boforhold forutsetter praktiske,<br />
sosiale og kulturelle ferdigheter. Oppfølging i bolig<br />
innebærer at individuelt tilpassede tiltak bidrar til<br />
at den enkelte blir best mulig i stand til å ta ansvar<br />
for sitt boforhold.<br />
Individuell booppfølging: Målet med individuell<br />
booppfølging er å fremme mestring i eget liv, knyttet<br />
til forhold rundt det å bo for seg selv. Booppfølging<br />
er et virkemiddel for å forebygge utkastelse,<br />
isolasjon og ensomhet, og et virkemiddel for å<br />
legge tilrette for mestring av praktiske ferdigheter<br />
knyttet til det å bo i egen bolig .<br />
Boligens status:<br />
Det skilles mellom permanent og midlertidig bolig.<br />
Sosialtjenesteloven (NAV loven) pålegger <strong>kommune</strong>ne<br />
å finne midlertidig husvære for de som<br />
ikke klarer det selv. Lov om sosiale tjenester § 4-5.<br />
Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner,<br />
for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller<br />
samlivsbrudd.<br />
Opphold i midlertidig husvære skal ikke strekke seg<br />
over lang tid. Kommunene skal, så vidt det er mulig,<br />
iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til<br />
de som trenger men ikke har klart å finne bolig på<br />
egen hånd .<br />
Arbeidsgruppen har konsentrert arbeidet om oppfølging<br />
i permanent bolig<br />
Sentrale element ved å mestre et boforhold:<br />
Beboer må være i stand til å overholde forpliktelser<br />
som gjelder både over offentlige og privatrettslige<br />
retter og plikter og i praksis er husleieforhold,<br />
ordensregler og økonomiske forpliktelser.<br />
Beboer må ha bestemte ferdigheter innen det praktiske,<br />
sosiale og kulturelle som innebærer<br />
• å utføre praktiske gjøremål knyttet til boligen,<br />
• forholde seg til fellesskapet på en slik måte at<br />
ens handlinger ikke setter andres liv og helse i fare.<br />
• betydningen av at beboer finner fram til gode<br />
måter å forholde seg til naboer og nærmiljø på.<br />
Kilde: Rundskriv U-10/2002<br />
Målgrupper<br />
Oppfølging i bolig i det boligsosiale arbeidet i<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> retter seg mot mennesker som<br />
er vanskeligstilte i boligmarkedet. Særlig utsatte<br />
grupper er:<br />
• Økonomisk vanskeligstilte<br />
• Ungdom<br />
• Rusavhengige<br />
• Løslatte fra fengsel<br />
• Personer med alvorlig psykisk helsesvikt<br />
• Utviklingshemmede<br />
• Flyktninger inkludert eldre flyktninger<br />
• Eldre med fysiske og mentale funksjonstap<br />
• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer<br />
Utfordringer knyttet tilde ulike målgruppene<br />
Gruppe<br />
Økonomisk<br />
vanskeligstilte<br />
Utsatt ungdom<br />
Eks. på utfordringer for den<br />
enkelte beboer knyttet til<br />
bosetting:<br />
- Mangel på inntekt<br />
- Skaffe inntektsgivende arbeid<br />
- Hjelp med forvaltning av<br />
økonomi.<br />
- Kan være i ferd med å utvikle<br />
psykisk helsesvikt eller andre<br />
problemer som kan gjøre det<br />
vanskelig å bo alene.<br />
- Yngre enslige flyktninger<br />
- Utviklingshemmede<br />
- Falt ut av skolesystemet<br />
- Gamblere<br />
- Ungdom med stort omsorgsbehov<br />
- Mestrer ikke å bo alene<br />
- Mangler boferdigheter; renhold,<br />
ordensregler, økonomi.<br />
- Hjelp til å skaffe jobb, skole<br />
etc. for å komme videre<br />
- Manglende nærhet til ressurspersoner<br />
- Uheldig å bo sammen med<br />
utsatte grupper (dårlig bomiljø)<br />
- Behov for beskyttelse<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
46<br />
Kapittel
Rusavhengige<br />
Løslatte fra<br />
fengsel<br />
Personer med<br />
psykisk helsesvikt<br />
- Varierende alder,<br />
- Varierende boererfaring,<br />
- Ustabile i forhold til avtaler/<br />
livsførsel,<br />
- Flere har dualdiagnoser (rus/<br />
psykiatri) og trippeldiagnoser,<br />
(utviklingshemming /rus/psykiatri<br />
)<br />
- Trenger hjelp til å skaffe seg/<br />
etablere seg i bolig,<br />
- Trenger hjelp til å ivareta egen<br />
bolig,<br />
- Hjelp til økonomiforvaltning,<br />
betale strøm og husleie,<br />
- Mange samlere (når griper<br />
man inn, når er nok, nok?)-<br />
- Fysisk støy, konflikt med naboer,<br />
tiltrekker seg andre,<br />
- Ofte flere tidligere utkastelser<br />
pga manglende betaling av<br />
husleie og naboklager,<br />
- Mangler nødvendig utstyr til<br />
å få utført hjelp eks renholdsartikler.<br />
Lovfestet rett til bolig<br />
1. gruppe som er motiverte for<br />
endringer i livet<br />
2. gruppe som ikke er motiverte<br />
for endringer<br />
- Mange har sammensatte<br />
problemer, en del er tidligere<br />
rusavhengige.<br />
-Mangler styrkende nettverk<br />
- Varierende alder<br />
- Ikke i stand til å skaffe seg<br />
eller ivareta egen bolig.<br />
- Behov for kommunal bolig for<br />
å få en start eller for å bo trygt<br />
- Hjelp til økonomiforvaltning,<br />
betale strøm og husleie<br />
- Hjelp til å ivareta bopel /egen<br />
bolig<br />
- Hjelp til å etablere seg i egen<br />
eid bolig<br />
- Bistand i å mestre omgivelsene,<br />
- Bistand til mestre utrygghet<br />
og endringer- Relasjonelle<br />
problemer<br />
Utviklings<br />
hemmede<br />
Flyktninger<br />
Eldre Flyktninger<br />
Personer med<br />
sammensatte<br />
helse og sosialproblem<br />
Kjennetegnes ved:<br />
- Varige boligbehov<br />
- Fysisk tilretteleggelse<br />
- Basebemannede bofellesskap<br />
- Behov for tjenester i bolig<br />
hele livet<br />
- Trygghet<br />
- Behov for hjelp å dekke primære<br />
behov<br />
- Kan være store familier<br />
- Enslige mindreårige<br />
- Religiøs overbevisning eks:<br />
Riba (muslimer har i følge<br />
religion ikke lov til å ta opp lån<br />
med renter)<br />
- Analfabetisme og funksjonell<br />
analfabetisme (klarer ikke å<br />
lære et annet alfabet)<br />
- Kunnskap om å betjene en<br />
bolig etter normer og klima i<br />
Norge<br />
- Traumer (fysiske og psykiske)<br />
- Tidligere eldre og høyere<br />
dødelighet<br />
- Sykdommer som oppstår hyppigere<br />
i noen etniske grupper<br />
- Veiledning ved familiegjenforening<br />
- Oppfølging av avtaler<br />
- Tidligere eldre og høyere<br />
dødelighet<br />
Kjennetegnes ved at problemstillingene<br />
er sammensatte fra<br />
2 eller flere av disse beskrivelsene.<br />
Eks Ung rusavhengig<br />
flyktning.<br />
Status i boligoppfølgingen<br />
Tidligere boligsosiale planer har i liten grad omtalt<br />
oppfølging i bolig som eget tema. Forsøk på å definere<br />
oppfølging i bolig og beskrivelser av begrepet<br />
i litteraturen favner vidt. Dette betyr i praksis at<br />
oppfølging i bolig omhandler all den bistand det<br />
vil være behov for i et løp fra en innbygger blir bostedsløs<br />
eller står i fare for å bli bostedsløs, gjennom<br />
søkeprosessen, til etablering i bolig, mestring<br />
av boforholdet og fram til boforholdet avsluttes.<br />
Søknad om bolig.<br />
I dag søkes det kommunal bolig på eget skjema<br />
som kan hentes ut fra <strong>kommune</strong>ns nettsider.<br />
Opplysninger i skjemaet er avgjørende for valg av<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
47<br />
Kapittel
hvilken virksomhet som gjennomfører videre kartlegging<br />
og saksbehandling. Endelig saksbehandling og<br />
vedtak om bolig blir gitt med hjemmel i kommunale<br />
retningslinjer ved Kontor for Tjenestetildeling og<br />
Samordning. Tildeling skjer etter prioritering i forhold<br />
til behov og i forhold til tilgang til egnet bolig.<br />
Utfordringer:<br />
- Nåværende ordninger oppfattes som byråkratisk<br />
og sendrektig i forhold til kartlegging. og medfører<br />
at de virksomhetene som har ansvaret for tildelingen<br />
ikke fult og helt har ansvaret for kartleggingen<br />
fullført saksbehandling.<br />
- Noen boligsøkere kommer inn i en runddans ved<br />
at de kastes ut i nåværende bolig og denne må<br />
erstattes med ny bopel.<br />
- Det er for lite sirkulasjon i utleieboliger som gjør<br />
at søkere med prekære behov må bosettes midlertidig.<br />
Etablering i bolig og mestring av<br />
boforhold.<br />
Boligsøkere som etablerer seg i bolig kan ha enkelt<br />
vedtak som gjelder:<br />
• Rusforebygging<br />
• Psykisk helsesvikt<br />
• Utviklingshemming<br />
• Fysiske og mentale funksjonstap<br />
• Personer som har sammensatte helse og sosialproblemer<br />
Enslige mindreårige flyktninger følges gjennom<br />
tjenester fra Introduksjonssenteret og Senter for<br />
oppvekst. Flyktninger har oppfølging gjennom<br />
introduksjonsprogrammet tilsvarende 27 måneder.<br />
Det er etablert et samarbeid mellom Nav Buskerud<br />
og Kriminalomsorgen om oppfølging av løslatte fra<br />
fengsel. Det er etablert samarbeidsavtale om boligsosial<br />
t arbeid med de lokale NAV kontorene.<br />
De bosatte følges opp gjennom tjenester fra en<br />
eller flere av disse virksomhetene; Senter for<br />
Rusforebygging, Omsorgstiltakene (tjenester til<br />
utviklingshemmede og tjenester innen psykisk<br />
helse), Introduksjonssenteret, og Hjemmetjenestene<br />
Bragernes og Strømsø.<br />
Uavhengig av om den bosatte har hjelp fra andre<br />
instanser eller ikke, yter NAV tjenester innen<br />
økonomiforvaltning, og gjeldsrådgivning. Et tilbud<br />
som er lite kjent er frivillig trekk i ytelser. Tiltaket<br />
er regulert i folketrygdloven. Se vedlegg: Avtale<br />
om frivillig trekk av folketrygdytelser I henhold til<br />
folketrygdloven § 22-6<br />
Oppfølging i bolig kan ikke tallfestes da oppfølgingen<br />
blir gjort som en del av helse, sosial og<br />
omsorgstjenester. Det er heller ikke, per i dag,<br />
metodisk mulig å skille ut hvem som bor i bolig<br />
med og uten oppfølging, eller hvem som bor i kommunalbolig<br />
med oppfølging<br />
Utfordringer:<br />
• Oppfølging i bolig er i stor grad integrert i andre<br />
helse, sosial og omsorgstjenester og utgjør en betydelig<br />
del av tjenesteutførelsen, i tjenester med stor<br />
ressursknapphet.<br />
• Bosatte som ikke har tjenester etter enkeltvedtak<br />
med hjemmel i <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, sosialtjenesteloven<br />
eller barnevernsloven har ikke organisert<br />
oppfølging. Behovet for booppfølging kan være like<br />
stort for bosatte i denne gruppen.<br />
• Særlig vanskelig er det å komme i posisjon for oppfølging<br />
til bosatte som vurderes til å være i behov av<br />
overnevnte tjenester, men som selv ikke ønsker disse<br />
tjenestene.<br />
• Midlertidig bosatte har ingen direkte oppfølging i<br />
boligen.<br />
• Det er stort press på tjenester innen økonomiforvaltning<br />
Avslutning av leieforhold<br />
Leieforhold avsluttes på to måter:<br />
- Ved at leieforholdet sies opp på vanlig måte.<br />
- Ved at leieforholdet sies opp av <strong>Drammen</strong> Eiendom<br />
KS og det begjæres Namsmannen om utkastelse.<br />
Utkastelsen reguleres av Tvangsfullbyrdelsesloven<br />
§ 4-18. Eksempler på gyldig tvangsgrunnlag<br />
er, manglende innbetalt husleie, husbråk eller at<br />
leieavtalen er utgått.<br />
Tall på antall utkastelser per år i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong><br />
blir oppgitt av annen arbeidsgruppe.<br />
Utfordringer:<br />
• Å redusere antallet utkastelser<br />
Tilretteleggelse av brukermedvirkning<br />
Gruppen har ved gjentatte anledninger drøftet hvordan<br />
det kan tilrettelegges for brukermedvirkning.<br />
<strong>Boligsosial</strong>t vanskeligstilte har ulike behov rettet<br />
mot det å bo. Disse behovene vil være knyttet til<br />
alder, livssituasjon, kompetanse, økonomi og helse.<br />
De sosialt vanskeligstilte må derfor ha anledning til<br />
å delta i medvirning innenfor et mangfold av medvirkningsmetoder.<br />
Hva sier beboerne selv om god oppfølging?<br />
I FAFO-rapporten ”Ikke bare, bare å bo” har Hansen<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
48<br />
Kapittel
med flere (2007) intervjuet boligsosialt vanskeligstilte<br />
som har rusproblemer, ofte kombinert med<br />
psykiske lidelser, om blant annet booppfølging i<br />
hjemmet. Hjelpebehovet til informantene varierte<br />
mellom:<br />
• Hjelp til å søke kommunal bolig<br />
• Flytte til egen leilighet<br />
• Praktisk hjelp<br />
• Hjelp til matlaging<br />
• Hjelp til å få orden på økonomien og hjelp til<br />
økonomiforvaltning<br />
• Bistand til å søke hjelp hos andre hjelpetjenester<br />
• Hjelp til å skjerme seg og sette grenser for andre<br />
i egen bolig<br />
• Beboerne vektla at tjenestene var fleksible, i forhold<br />
til hva en utøvde av tjenester. At de var tilpasset<br />
brukerens behov. At en kunne ringe når en<br />
trengte hjelp og at tjenesteutøverne innga trygghet.<br />
De fleste framhevet støtten de får i samtalene med<br />
tjenesteutøveren som viktig.<br />
Metoder til bo trening for relevante målgrupper.<br />
Kommunen har prøvd ut ordninger med boligskole<br />
til blant annet ungdom og til flyktninger. I boligskolen<br />
for flyktninger har Introduksjonsenteret benytter<br />
seg av husbankens program Å bo”; Lytt, se<br />
og lær om å leie/kjøpe og vedlikeholde bolig på 10<br />
språk. ”Å bo” er en nettbasert informasjonsmodul<br />
hvor video, lyd, tekst og bilder kombineres og belyser<br />
temaer som spenner fra det å finne en bolig<br />
med tanke på leie eller kjøp, gå på visning, finansiere,<br />
kjøp eller leiekontrakt. I små rollespill er det<br />
presentasjoner av temaer som ulike boligtyper/areal<br />
og hvilke rom som er vanlige i Norge, samtaler om<br />
regler og normer i borettslag og nabolag, vedlikehold<br />
av bolig innvendig og utvendig, samt dugnad.<br />
Det er informasjon om HMS i forbindelse med bolig<br />
og kommunale avgifter. Det er også gjennomgang<br />
av egen økonomi i forbindelse med kjøp av bolig.<br />
Programmet er å finne på www.husbanken.no og som<br />
video. Det ligger også en del klipp ute på You Tube.<br />
Programmet kan også benyttes overfor andre grupper.<br />
Erfaring viser at programmet ikke er tilstrekkelig<br />
for alle. I tillegg til dette kurset må det legges inn<br />
praktiske øvelser med oppfølging.<br />
Boligskole for ungdom omtales av annen arbeidsgruppe.<br />
Gjennomgang av andre <strong>kommune</strong>rs boligsosiale<br />
<strong>handlingsplan</strong>er med fokus på gode ideer om boligoppfølging<br />
Arbeidsgruppen har gjennomgått boligsosiale<br />
<strong>handlingsplan</strong>er for 6 større norske <strong>kommune</strong>r.<br />
Disse <strong>kommune</strong>ne er Porsgrunn, Oslo, Kristiansand,<br />
Rana, Stavanger og Sandnes.<br />
Noen iverksatte tiltak i de ulike <strong>kommune</strong>ne:<br />
Porsgrunn har et program i planen som kalles hjelp<br />
til å bo eller bli boende i dette programmet videreføres<br />
et samarbeidsprosjekt med Skien <strong>kommune</strong><br />
kalt ”Færre utkastelser”.<br />
Oslo definerer de boligsosialt vanskeligstilte i<br />
kategorier etter oppfølgingsbehov. Oslo har innført<br />
miljøvaktmestertjeneste.<br />
Kristiansand har opprettet egne oppfølgingsstillinger<br />
som spesielt retter seg mot hjelp til å mestre<br />
livssituasjonen i egen bolig. Det vektlegges at<br />
medarbeidere i disse stillingene har høy kompetanse<br />
innen rusomsorg og psykisk helse.<br />
Rana <strong>kommune</strong> har styrket individrettet bistand,<br />
utvidet oppfølgingstilbudet ettermiddag og kveld,<br />
det arbeides med den enkeltes nettverk. Det er<br />
etablert åpne møteplasser.<br />
Stavanger <strong>kommune</strong> lager individuelle <strong>handlingsplan</strong>er<br />
for boligsosialt vanskeligstilte.<br />
Sandnes <strong>kommune</strong> er en <strong>kommune</strong> på størrelse med<br />
<strong>Drammen</strong>, men har større gruppe innbyggere i den<br />
unge befolkningen. I det boligsosiale arbeidet er<br />
det vektlagt å framskaffe nok boliger til de ulike<br />
gruppene av boligsosialt vanskeligstilte.<br />
Oppfølging i bolig i perioden<br />
<strong>2012</strong> - <strong>2014</strong><br />
Mål for <strong>Boligsosial</strong> Handlingsplan for perioden<br />
<strong>2012</strong> -<strong>2014</strong> er at:<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> skal legge forholdene til rette<br />
for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får<br />
tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende<br />
i egen bolig.<br />
Antallet utkastelser fra kommunale utleieboliger<br />
skal halveres i <strong>handlingsplan</strong>perioden<br />
Brukeren, og brukerens behov for bistand, skal stå i<br />
fokus i det boligsosiale arbeidet. Det skal gjennomføres<br />
brukerundersøkelser for alle leietakere i kommunale<br />
boliger og brukertilfredsheten skal i skal i<br />
gjennomsnitt være på minimum 4,5 på en skala fra<br />
1 til 6 hvor 6 er best.<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
49<br />
Kapittel
Mål med boligoppfølging<br />
Det overordnede målet for boligsosial <strong>handlingsplan</strong><br />
<strong>2012</strong> – <strong>2014</strong> er:<br />
Kommunen skal bidra til at alle skal bo trygt og<br />
kunne ha sitt eget hjem<br />
Overordnet mål i boligoppfølgingen innebærer<br />
• at alle bor trygt ved at boforholdet er forutsigbart.<br />
• at beboerne mestrer sitt boforhold<br />
• at i <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> reduseres antallet utkastelse<br />
r til et minimum.<br />
Fig.1 Boligoppfølging etter funksjonsnivå.<br />
<strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> deler de boligsosialt vanskeligstilte<br />
inn i tre grupper. Disse gruppene vil ha<br />
glidende overganger gruppene imellom.<br />
Gruppe 1 (grønn figur): Har behov for informasjon<br />
og støtte for å delta i det ordinære boligmarkedet.<br />
For noen vil det være behov for kommunal bolig en<br />
kortere periode.<br />
Gruppe 2 (Gul figur): Har behov for booppfølging<br />
med mål om å oppnå et høyere mestringsnivå<br />
(gruppe 1)<br />
Gruppe 3 (rød figur): Kjennetegnes ved at det er<br />
behov for booppfølging over lang tid.<br />
Behovet for oppfølging vil variere ut fra den enkelte<br />
beboer/ brukers behov uavhengig av hvilken<br />
gruppe av boligsosialt vanskeligstilte man tilhører.<br />
De fleste mennesker som er boligsosialt vanskeligstilte<br />
vil ha behov for hjelp til å skaffe bolig i det<br />
åpne markedet samt, økonomisk veiledning og råd<br />
veiledning om boligens funksjon, råd og veiledning<br />
i forhold til retter og plikter som leietaker eller<br />
boligeier. Gruppe 1 i figur 1<br />
Med bakgrunn i problemer med å mestre og bo vil<br />
andre brukere/beboere ha behov for en kommunal<br />
bolig over kortere eller lengre tid. Problemer med å<br />
mestre boforholdet kan være nært knyttet til helse<br />
eller sosial situasjon. Behovet for boligoppfølging<br />
har sammenheng med behovet for helse-, sosialog<br />
omsorgstjenester. Gruppe 2 i figur 1.<br />
En mindre gruppe sosialt vanskeligstilte vil ha<br />
behov for langvarige boforhold. Beboere/brukere i<br />
denne gruppen har en helsemessig og sosial situasjon<br />
som medfører store hjelpebehov og behov for<br />
stabilitet i boforholdet. Behovet for boligoppfølging<br />
har nær sammenheng med behovet for helse-,<br />
sosial- og omsorgstjenester. Gruppe 3 i figur 1.<br />
Målet oppnås ved å bygge på kunnskap og erfaring:<br />
• De enkelte beboere, innen alle tre grupper (se<br />
fig 1), nyttiggjør seg boopfølging ved at det legges<br />
tilrette for stabile boforhold. Dette oppnås ved<br />
tydelige leieavtaler og forutsigbarhet i oppfølging<br />
i forhold til leieavtale og i forholdet til å mestre<br />
boforholdet.<br />
• Gjennom stabile boforhold øker forutsigbarheten<br />
i tilværelsen. Ved tilrettelegging gjennom hjelp til<br />
å strukturere hverdagen, ordnet økonomi, praktiske<br />
gjøremål i boligen, tilfredsstillende ernæring, arbeids<br />
og fritidstiltak oppnår beboer økt mestring og<br />
økt selvfølelse i eget liv.<br />
• God oppfølging bidrar til reduksjon i gjennombrudd<br />
av psykisk sykdom, redusert rusaktivitet og<br />
mindre kriminalitet. Å bli kastet ut av boligen er en<br />
ekstrem reaksjon som er strengt lovregulert og som<br />
oppfattes som en krenkelse for de som er berørt.<br />
Mye tyder på at planmessig godt boligsosialt<br />
arbeid også er god <strong>kommune</strong>økonomi (Rundskriv<br />
U-10/2001, 5)<br />
• For å oppnå at beboer bor trygt og opplever mestring<br />
i egen hverdag er det en forutsetning at tjenestene<br />
er koordinerte. Godt koordinerte tjenester forringes<br />
og får konsekvenser for andre tjenester dersom<br />
disse ikke kan etableres. Et eksempel er at dersom<br />
en beboer som ønsker frivillig forvaltning må vente<br />
lenge på denne tjenesten, kan dette medføre at vedkommende<br />
mister boligen sin og andre hjelpetjenester<br />
får betydelig merarbeid.<br />
Tiltak i booppfølging som forebygger<br />
og bekjemper bostedsløshet<br />
Veivalg<br />
• Boligoppfølging må koordineres på lik linje med<br />
de øvrige oppfølgings tjenestene. Arbeidsgruppen<br />
foreslår derfor at det må utformes tiltak og tilrettelegges<br />
organisatorisk slik at booppfølging sidestilles<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
50<br />
Kapittel
på lik linje med av øvrige hjelpetjenester.<br />
• Beboere som kommer inn under gruppe 1 følges<br />
opp av boligkoordinatorer. Ordningen med boligkoordinatorer<br />
videreføres som en fast ordning etter<br />
prøveperioden.<br />
• For beboere som faller inn under gruppe 2 og 3 i<br />
dagens ordning, videreføres. Deler av det ordinære<br />
hjelpeapparatet må styrkes.<br />
• Meningsfull aktivitet og sysselsetting må vektlegges<br />
for boligsosialt vanskeligstilte.<br />
nyttiggjøres i kartlegging i forbindelse med søknad<br />
og oppsigelsesprosedyrer. En utfordring i <strong>Drammen</strong><br />
<strong>kommune</strong> er at de mange ulike virksomheter som<br />
bidrar til booppfølging, dokumenterer i sine registrerings<br />
og dokumentasjonsverktøy. Disse programmene<br />
kommuniserer ikke med hverandre.<br />
Dette er en utfordring som må løses framover<br />
Tiltak<br />
• Videreføre og utvikle prøveprosjektet med boligkoordinatorer<br />
med særlig fokus på gruppe 1 og<br />
gruppe 2.<br />
• Det etableres tiltak rundt boligsosialt vanskeligstilte<br />
som ikke ønsker tjenester fra det ordinære<br />
hjelpeapparatet, men som viser tydelige behov for<br />
slik oppfølging.<br />
• Iverksette ordning med miljøvaktmestertjeneste<br />
for beboere/brukere i gruppe 2 og 3 og midlertidig<br />
bosatte. Se rapport fra studiebesøk til miljøvaktmesterordning<br />
i Oslo, vedlegg: Utflukt til Stovner senter<br />
14 og 16<br />
• Etablere arbeidstreningsarenaer for sosialt vanskeligstilte<br />
som faller utenfor Navs etablerte ordninger.<br />
• Det må etableres åpne møteplasser i bydelene<br />
• Styrke Senter for Rusforebygging med 3 årsverk<br />
• Styrke NAV <strong>Drammen</strong> i forhold til økonomiforvaltning<br />
med 1 årsverk<br />
• Styrke Omsorgstiltakene med oppfølging innen<br />
psykisk helse med 2 årsverk og miljøterapitjenesten<br />
til utviklingshemmede med 1 årsverk.<br />
Videre utfordringer<br />
• Booppfølgingsarbeidet favner vidt og er fragmentert<br />
dokumentert. Arbeidsgruppen vil foreslå at det<br />
etableres et kompetansemiljø i form av faglige fora<br />
og nettverk i samarbeid med Husbanken og Høgskolen<br />
i Buskerud for ø høste og fremme kompetanse.<br />
• Arbeidsgruppen har ikke utarbeid forslag til prosedyrer<br />
for oppfølging som kan legges inn i EQS.<br />
For å komme fram til hensiktsmessige prosedyrer må<br />
det strukturelle grunnlaget være etablert. Vi foreslår<br />
at prosedyreutvikling blir tillagt mandatet til<br />
ny boligavdeling. Det må også tas stilling til om<br />
prosedyrene skal legges inn i andre kvalitetsprogram<br />
da EQS ikke gjelder alle involverte virksomheter i<br />
<strong>kommune</strong>n.<br />
• Det IT- baserte verktøyet. BOKART er utprøvd av<br />
medlemmer i gruppen og det er foretatt en gjennomgang<br />
i arbeidsgruppen. Per i dag kan programmet<br />
Referanser<br />
Oslo <strong>kommune</strong> Helse og Velferdsetaten. 2005.<br />
Faghefte om boligsosialt arbeid Booppfølging og<br />
bomiljøarbeid.<br />
Hansen m.fl. 2007. Ikke bare, bare å bo. Oslo:<br />
FAFO-rapport<br />
NOU. 2002:2. Boligmarkedene og boligpolitikken<br />
Rundskriv U-10/2002. <strong>Boligsosial</strong>t arbeid- bistand<br />
til å mestre et boforhold. Det kongelige justis- og<br />
politidepartement, Det kongelige kommunal og<br />
regionaldepartement, Det kongelige sosialdepartement<br />
Thynnes Paul. 2004. <strong>Boligsosial</strong>t Arbeid. Oslo: Kommuneforlaget<br />
http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/<br />
boligsosial-planlegging/behov-for-tjenester-tilknyttet-bolig/<br />
Vedlegg<br />
• Avtale om frivillig trekk av folketrygdytelser<br />
I henhold til folketrygdloven § 22-6<br />
• Utflukt til Stovner Senter 14 og 16<br />
<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong><br />
51<br />
Kapittel
Layout: Grafisk senter, <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> Foto: Bildebasen<br />
www.drammen.<strong>kommune</strong>.no<br />
Rådmannen<br />
Engene 1, 3008 <strong>Drammen</strong><br />
Telefon: 03008