You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kosthold ved lungesykdom<br />
Alfa-1 Norden<br />
Ole Berg<br />
Klinisk ernæringsfysiolog ved Glittreklinikken<br />
Ph.D. stipendiat ved Universitetet i Oslo<br />
05.08.2010<br />
Mer enn du trodde var mulig!
Disposisjon<br />
1. Sunt kosthold ved A1AT<br />
2. Hva er spesielt ved A1AT<br />
3. Praktiske råd for de som vil opp i vekt<br />
4. A1AT og overvekt<br />
5. Kortison og ernæring<br />
Side nr. 2
Hva er energi?<br />
• Energi i form av kilocalorier (kcal):<br />
• Den energi som kreves for å varme 1 kg<br />
vann 1 o C i romtemperatur<br />
• Voksne trenger 1800 – 2500 kcal daglig<br />
Energibalanse: Energi inn = Energi ut<br />
Side nr. 3
Næringsstoffer som gir energi<br />
Karbohydrat; 4kcal/g<br />
Protein; 4kcal/g<br />
Fett; 9kcal/g<br />
(alkohol; 7kcal/g)<br />
Side nr. 4
1. Sunt kosthold ved A1AT<br />
• Generelt anbefales det samme som til friske<br />
• Magre meieri-, og kjøttprodukter<br />
• Grove helkornprodukter;<br />
• Kan beskytte mot utvikling av KOLS (Varraso R et al.<br />
2010)<br />
Side nr. 5
Grovhetsmerking av brød<br />
Fint brød er brød<br />
med en andel av<br />
hele korn og<br />
sammalt mel fra null<br />
til 25 %. Loff faller<br />
som regel under<br />
denne kategorien.<br />
Halvgrovt brød<br />
befinner seg på neste<br />
nivå i brødskalaen.<br />
Disse brødene har en<br />
melandel som består<br />
av 25 % til 50 % hele<br />
korn og sammalt mel.<br />
Grovt brød er sunt<br />
brød. I disse<br />
brødene består<br />
mellom 50 % til 75<br />
% av melandelen<br />
av hele korn og<br />
sammalt mel.<br />
Ekstra grovt brød er<br />
de sunneste brødene<br />
på markedet. Disse<br />
brødene har en andel<br />
av hele korn og<br />
sammalt mel fra 75<br />
% til 100 %.<br />
Side nr. 6
Spis mer (fet) fisk<br />
• Fisk kan beskytte mot å utvikle KOLS (Varraso R et al 2007)<br />
• Fet fisk er omtrent like fet som magert kjøtt…<br />
• Laks, ørret, makrell, ansjos, sild, sardiner,<br />
tunfisk, kveite, ål<br />
Side nr. 7
Spis 5 om dagen<br />
• 5 porsjoner frukt og grønt per dag kan<br />
forebygge KOLS (Varraso R et al 2007)<br />
• (Spis fargerikt)<br />
Side nr. 8
Spis mange små regelmessige måltid<br />
• Det er anbefalt å spise<br />
hver tredje time<br />
Fordeler:<br />
• Holder energinivået oppe<br />
• Unngår småspising på<br />
kveldstid<br />
• Unngår å bli stappmett<br />
Side nr. 9
Side nr. 10
Nøkkelhullsmerking<br />
• Nøkkelhullet er et symbol på<br />
sunnere matvarer<br />
• Nøkkelhullsmerket mat inneholder<br />
mindre fett, sukker og salt, og mer<br />
fiber enn matvarer av samme type<br />
www.nokkelhullsmerket.no<br />
Side nr. 11
2. Hva er spesielt ved A1AT?<br />
• A1AT-syke kan bli<br />
benskjøre<br />
• Fokuser på:<br />
Side nr. 12<br />
• Kalsium<br />
• Vitamin D<br />
• Fysisk aktivitet<br />
• Røykeslutt<br />
Vanlig benmasse Benskjørhet<br />
Kortison, røyking og lite sollys<br />
øker risiko for benskjørhet
Kalsium finner man i:<br />
• Melk og andre<br />
meieriprodukter som<br />
yoghurt, ost og is<br />
• Sardiner, ansjos,<br />
krabbe<br />
• Grønne grønnsaker<br />
som brokkoli, spinat<br />
og kål<br />
Side nr. 13
Vitamin D finner man i:<br />
• Sollys<br />
• Fet fisk og tran<br />
• Margarin og smør<br />
• Melk tilsatt vitamin D<br />
‣Ekstra lett melk<br />
‣Laktoseredusert melk<br />
Side nr. 14<br />
Husk at solen er svak<br />
i Norden på vinteren
Er melk slimdannende?<br />
• Drikkens konsistens kan gi følelsen av<br />
økt slim (Wuthrich B et al 2005)<br />
• Mer tyntflytende er bedre enn tykkere<br />
(Arney WK & Pinnock CB 1993)<br />
• Yoghurt tolereres ofte bedre enn melk<br />
• Melk i matlaging går ofte bra<br />
• Banan kan ”vokse i munnen”<br />
Side nr. 15
Hvorfor er mange med A1AT tynne?<br />
Pasienter med A1AT:<br />
• Kan ha økt hvilestoffskifte (Hugli et al. 1996)<br />
• Bruker mye energi på pusten<br />
(Wouters & Schols 1993; Schols AMWJ 2000)<br />
• Bruker mye energi på all aktivitet,<br />
spising, lage mat, trening etc.<br />
• Får ofte energikrevende infeksjoner (Baarends EM et al.<br />
1997; De Godoy et al. 1006; Di Francia M et al. 1994)<br />
Side nr. 16<br />
Malabsorbsjon er ikke årsak<br />
til vektreduksjon (Semple et al. 1979)
Personer med A1AT<br />
- Har ofte store lunger<br />
- Mat utvider magesekk som<br />
presser på lunger og kan gi:<br />
- Tidlig metthet<br />
- Ubehag<br />
- Åndenød<br />
- Har ofte dårlig matlyst (Schols et al. 2000;<br />
Thorsdottir et al. 2001)<br />
Lungesyk har ofte volumbegrensning<br />
på mat<br />
Side nr. 17<br />
Ps: Røykeslutt<br />
kan bedre matlyst
Til sammen kan dette føre til at:<br />
• Pasienter med A1AT kan trenge mer energi og<br />
protein enn friske<br />
• Personer med A1AT ofte har mindre muskler<br />
enn friske og opplever ofte ufrivillig vekttap<br />
(Piitulainen et al 2002)<br />
• Muskler er viktig for en god hverdag, og for<br />
åoverleve<br />
• 25 – 40 % av KOLS-syke er undervektige (Schols et al<br />
1993; Vermeeren et al. 2006)<br />
Side nr. 18
Hvem bør opp i vekt?<br />
• En svært tynn person, eller<br />
en med ufrivillig vekttap bør<br />
gå opp i vekt<br />
• Dere trenger å ha noe å<br />
gå på<br />
• Hvem er svært tynne?<br />
Body Mass Index =<br />
Vekt(<br />
kg)<br />
Høyde(<br />
m<br />
2<br />
)<br />
Side nr. 19
Anbefalt BMI for alvorlig lungesyke (ERS/ATS Guidelines COPD 2004)<br />
• BMI og kronisk lungesyk:<br />
(BMI for friske)<br />
‣Undervekt BMI < 21 (< 18,5)<br />
‣Normalvekt BMI 21-24,9 (18,5-24,9)<br />
‣Overvekt BMI 25,0 – 29,9 (som lungesyk)<br />
‣Fedme BMI ≥ 30 (som lungesyk)<br />
Normalvekt er gunstig ved<br />
A1AT<br />
Side nr. 20
3. Praktiske råd for de som vil opp i vekt<br />
• Det er viktigere at dere spiser enn hva<br />
• Gjør mat enkelt; Bruk gjerne ferdigmat og<br />
poseretter<br />
• Spis mange små regelmessige måltid<br />
• Drikk kaloririkt, og drikk etter måltid<br />
• Undervektige bør ta multivitamin daglig<br />
Side nr. 21<br />
Dette gjelder dere med<br />
BMI under 21 eller med<br />
ufrivillig vekttap den siste<br />
tiden
Skap trivsel rundt og utenom måltid<br />
• Hygge rundt måltid<br />
• Benytt levende lys<br />
• Spis sammen med andre<br />
• Spis ubevisst<br />
Side nr. 22
Spis energi- og næringstett mat<br />
• Dvs. mat med lite volum og mye energi,<br />
protein og næringsstoffer<br />
• Dette kan gjøres ved å berike mat<br />
• Med beriking av mat menes å tilsette<br />
energi- og næringsrike matvarer til et<br />
måltid<br />
• Mat kan berikes med matolje, helmelk,<br />
egg, margarin, smør, fløte, ost, rømme<br />
eller sukker<br />
Husk: Ikke bruk<br />
lettprodukter<br />
Side nr. 23
Beriking med berikningsprodukt<br />
• Nutrison Powder, Resource Meritene eller Afi-Nutrin<br />
(laget på melk)<br />
• Fantomalt eller Resource Energi (ren energi)<br />
• Røres ut i vann eller melk, eller tilsettes kaffe, te, saft,<br />
grøt, supper, sauser, potetmos eller yoghurt<br />
• Bruk 2-3 ss pulver per dl væske i matretten<br />
Side nr. 24
Eksempel på beriking; Havregrøt<br />
Vanlig havregrøt (1 porsjon):<br />
1 dl havregryn<br />
2 dl vann<br />
1 ss sukker<br />
Dette gir:<br />
197 kcal<br />
4,6g protein<br />
Beriket havregrøt (1 porsjon):<br />
1 dl havregryn<br />
2 dl helmelk*<br />
2 ss rapsolje røres inn<br />
1 ss sukker<br />
1 ss smør<br />
Dette gir:<br />
591 kcal<br />
11g protein<br />
* Beriket melk gir<br />
167 kcal og 6,7g<br />
protein ekstra<br />
Side nr. 25
Drikk gjerne<br />
næringsdrikk etter<br />
Gode næringsdrikker<br />
trening for best<br />
treningsutbytte!<br />
• Fullverdige: Fresubin 2 kcal drink, Resource<br />
2.0 og Nutridrink (Compact)<br />
• Ikke-fullverdige: Nutridrink Juice Style og<br />
Addera Plus<br />
• Energitilskudd: Calogen (vanlig dose er 30 ml x 3)<br />
Side nr. 26
Næringstilskudd på blå resept<br />
• I Norge kan leger kan søke om<br />
næringstilskudd på blå resept<br />
• Hvordan er det i Norden for øvrig?<br />
• Alle presenterte produkt dekkes<br />
NB: Utlegg for næringsdrikker<br />
blir refundert når blå resept er<br />
innvilget, ta vare på kvittering.<br />
Side nr. 27
Bytteliste for å komme opp i vekt<br />
• Meieriprodukter; Bytt fra matvarer i rød<br />
ramme til matvarer i grønn ramme:<br />
Bytt fra:<br />
Skummet melk, Ekstra lett<br />
melk, Lettmelk, Skummet<br />
kultur.<br />
Mager yoghurt, f.eks. ”Sans”<br />
eller annen yoghurt med<br />
0,1% fett eller ”Dobbel 0”<br />
yoghurt.<br />
Rømmekolle (ekstra lett<br />
rømme), Lett dessertfløte,<br />
Kaffefløte, Side nr. 28 Mager kesam,<br />
Ekstra lett crème Fraiche.<br />
Bytt til:<br />
Helmelk, Kefir, Kulturmelk,<br />
Cultura.<br />
Vanlig yoghurt av alle typer.<br />
Go’ Morgen yoghurt. Piano<br />
Rislunsj med syltetøy,<br />
Yoghurt naturell<br />
Rømme (seterrømme),<br />
Lettrømme, Creme fraiche,<br />
Fløte, Matfløte, Kesam.
Bytteliste for å komme opp i vekt<br />
• Oster:<br />
Bytt fra:<br />
Magre <strong>oster</strong>:<br />
Mager eller lettere Norvegia,<br />
Jarlsberg, Synnøve Finden,<br />
Gudbrandsdals-, Fløtemys-,<br />
eller Nøkkelost. Philadelfia<br />
Light, og magre smør<strong>oster</strong> i<br />
beger eller på tube.<br />
Prim lettere<br />
Bytt til:<br />
<strong>Fete</strong> <strong>oster</strong>:<br />
Vanlig Norvegia, Jarlsberg,<br />
Gudbrandsdals,- Fløtemys og<br />
Nøkkelost. Myke <strong>oster</strong> som<br />
Brie, Camembert og<br />
Normanna. Fet dessert- og<br />
kremost. Gamalost og Pultost<br />
Prim og Prim Vanilje<br />
Side nr. 29
Bytteliste for å komme opp i vekt<br />
• Kjøttpålegg og leverpostei:<br />
Bytt fra:<br />
Magre kjøttpålegg:<br />
Skinke, Hamburgerrygg,<br />
kylling- og kalkunpålegg.<br />
Roastbiff, bankekjøtt,<br />
Okserull. Mager leverpostei.<br />
Bytt til:<br />
<strong>Fete</strong> kjøttpålegg:<br />
Salami-, Fåre-, og Morrpølse,<br />
Fenalår, Servelat og andre<br />
pålegg med hvite prikker som<br />
f.eks. Danskepølse. Vanlig<br />
leverpostei.<br />
Side nr. 30
Bytteliste for å komme opp i vekt<br />
• Kjøtt og fett på brødet:<br />
Bytt fra:<br />
Magert kjøtt:<br />
Go’ og mager produkter fra<br />
Gilde og 3 % produktene fra<br />
Det sunne kjøkken.<br />
På brødmaten:<br />
Lettmargarin som Vita<br />
hjertego’ lett og Soft light.<br />
Brelett og lettmajones.<br />
Bytt til:<br />
<strong>Fete</strong>re kjøtt:<br />
Kjøtt med synlig fett, pølser,<br />
medister-, farse-, og<br />
kjøttdeig.<br />
På brødmaten:<br />
Margarin, Ekte majones og<br />
remulade. Meierismør og<br />
Bremykt kan benyttes.<br />
Side nr. 31
4. A1AT og overvekt<br />
• Overvekt kan gi tungpust<br />
• Ved A1AT er fysisk aktivitet viktig<br />
• Mangel på fysisk aktivitet kan øke vekten<br />
Tenk energibalanse: Energi inn = Energi ut<br />
Side nr. 32
A1AT og overvekt forts.<br />
Fedme kan gi tungpust fra:<br />
• Nedsatt bevegelighet av brystvegg<br />
• Økt arbeid ved pusting<br />
• Dette kan gi dårlige blodgasser<br />
• Vektreduksjon bedrer blodgassene (Tirlapur et al 1984)<br />
Side nr. 33
5. Kortison og ernæring<br />
• Kortison er beste medisin for mange<br />
• Kortison kan gi økt sultfølelse (og vekt)<br />
• Langtids bruk av kortison gir ofte ”Cushingpreget”<br />
overvekt<br />
• Mer fett rundt livet, på skuldre/nakke og i<br />
ansikt (måneansikt)<br />
• Slanke ben og armer<br />
Side nr. 34
Kortison og ernæring - bivirkninger<br />
• Kortison øker risiko for å få:<br />
• Diabetes<br />
• Hjerte – karsykdom<br />
• Høyt blodtrykk<br />
• Benskjørhet<br />
• Muskeltap<br />
Side nr. 35
Kortison og ernæring, hva anbefales<br />
• Fokuser på:<br />
• Sunt diabetesvennlig kosthold<br />
• Inntak av kalsium, vitamin D<br />
• Regelmessig fysisk aktivitet<br />
• Røykeslutt<br />
Side nr. 36
Konklusjon – A1AT og kosthold<br />
• Prøv å oppnå normalvekt (BMI 21 - 25 kg/m 2 )<br />
• Fokuser på å holde vekten stabil<br />
• Spis mange små måltid<br />
• Gjør mat enkelt<br />
• Ta et multivitamineral tilskudd daglig hvis du<br />
har dårlig matlyst<br />
Side nr. 37
Takk for meg
Oppskrift på Glittreklinikkens<br />
styrkedrikk:<br />
• 0,5 dl kremfløte<br />
• 2 ss vaniljeis<br />
• 2 eggeplommer<br />
• 1 ss smakstilsetting (f.eks.<br />
syltetøy, friske/frosne bær etc.)<br />
• Gir 428 kcal per 2 dl<br />
Side nr. 39
Gode kilder til vitamin A, C, D og kalsium<br />
Vitamin A Vitamin C Vitamin D Kalsium<br />
-Fet fisk<br />
-Lever<br />
-Tran<br />
-Margarin / smør<br />
-Helmelk<br />
-Røde, oransje og<br />
mørke grønne<br />
grønnsaker og<br />
frukter<br />
-Sitrusfrukt<br />
-Bær<br />
-Poteter<br />
-Grønnsaker<br />
-Egensyntese ved<br />
sollys<br />
-Fet fisk<br />
-Tran<br />
-Vitaminisert melk<br />
-Margarin / smør<br />
tilsatt vitamin D<br />
-Melkeprodukter<br />
-Sardiner, ansjos,<br />
krabbe<br />
-Grønne<br />
grønnsaker<br />
-Beriket juice og<br />
plantemelk<br />
Side nr. 40
Change language