nedlasting - Offisersbladet

ffisersbladet 

Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon 

nr. 1 februar 2011 • årgang 64 

Fullt trøkk på Joint 

Warfare Centre i 

Stavanger! 

Side 56-57 

Kvotering av 

kvinner til Forsvaret 

Side 42-45 

BFO og NOF 

INTENSIVERER SAMARBEIDET 

FN Herstal Minimi 

ble Forsvarets 

nye MG 

Side 8-9 

Ett yrke 

– en organisasjon!

Alt som gjelder Volvo på eksport. 

Og litt til. 

Opplev helt nye Volvo V60. 

Velkommen til prøvekjøring! 

Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og litt 

mer plass bak uten det minste kompromiss 

på sporty design og spennende kjøreopplevelser. 

Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemet 

City Safety som standard. Et system som ved kø og 

bytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at en 

kollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de første 

bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr). 

Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene. 

Volvo XC90 

Volvo XC60 

Volvo XC70 

Volvo V70 

Utenlandsbeordring? 

Vurderer du å kjøpe bil på eksport? 

Volvo International Customers Sales 

er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på 

flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også 

mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til 

de markeder de skal brukes/sluttbrukes. 

Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf 22 88 25 00 

Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag 10-15 

Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen. 

Tax-Free Sales, tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280. E-mail: jon.bergersen@bilia.no

Offisersbladet 

Nr. 1 – 64. Årgang 

Organ for Befalets Fellesorganisasjon 

BFO: 

Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon 23 10 02 20 

Telefax 23 10 02 25 

E-post: post@bfo.no 

Internett: www.bfo.no 

Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j 

(inngang fra Kirkegata) 

Ansvarlig utgiver: 

Eivind Røvde Solberg 

Redaktør: 

Einar Holst Clausen 

Redaksjon og abonnementsavdeling: 

Se adresse for BFO 

E-post: Offisersbladet@bfo.no 

Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43 

E-post: mona.eriksen@bfo.no 

Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund-Stat 

Nytt år nye muligheter 

Godt inne i det nye året, så er det alltid ønskelig å prøve seg på øvelsen med å se litt 

positivt på saker og ting. For ivaretakelsen av veteraner har fått større oppmerksomhet, 

og Forsvaret har iverksatt noen positive tiltak som kan forbedre oppfølgingen av 

veteranene. 

Når de klarer å få oversikten over alle sammen, vil det sikkert bli enda bedre. 

Statens Pensjonskasse og NAV gjør så godt de kan for å sikre at veteraner 

som sliter med fysiske og psykiske skader etter deltagelse i internasjonale 

operasjoner, skal få den oppfølging og eventuelle erstatning de har krav på. 

Det vil sikkert bli enda bedre når skjemaveldet blir enklere og 

saksbehandlingstiden blir betydelig kortere. Forsvarets ledelse satser 

iherdig på å rydde opp i overtallsproblematikken og utfordringene rundt at 

stadig flere offiserer på oberstløytnant-brigadernivå står uten stilling. Dette 

løser seg sikkert når budsjettene blir høyere og vi kan gjenopprette en normal 

personellstruktur, som står i forhold til oppgavene Forsvaret har. Ledelsen vil nok sikkert i 

sitt videre arbeide forholde seg til bestemmelser nedfelt i Hovedavtalen i Staten. 

På slutten av dette gladkapittelet, kan vi glede oss over at Forsvarsdepartementet, som i 

Sverige, snart må erkjenne at det å flytte generalinspektørene ut i distriktene, ikke var så 

lurt likevel. Vi kan også glede oss over at kjøpet av det nye kampflyet F-35, ikke blir så 

mange titalls milliarder dyrere enn hva det norske folk har fått vite, samt at det heller ikke er 

så mange år igjen til vi har fått på plass vår operative ”flåte” med NH-90 helikoptre. 

redaktøren 

Annonseansvarlig: 

2punkt as 

v/Karin Smedsrud 

Mobil: 98 20 54 16 

E-post: karin@2punkt.no 

(Bekreftet opplag 2010: 10.500) 

Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis 

BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for 

innholdet og de meninger som fremholdes. 

Usignert innhold er redaksjonelt. 

Utgivelsesplan 2011: 

Nummer Matr.frist Utgivelse 

Nr. 2 mars 04.03 18.03 

Nr. 3 mai 13.04 06.05 

Nr. 4 juni 03.06 17.06 

Nr. 5 september 26.08 09.09 

Nr. 6 oktober 07.10 21.10 

Nr. 7 desember 18.11 02.12 

Grafisk produksjon: 

Design: punkt&prikke… punktprikke@me.com 

Trykk: Prinfo Unique 

Bilder: 

Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt 

av Forsvarets Mediesenter. 

Forside: 

Akershus Festning 

Redaksjonen avsluttet: 

27. januar 2011 

Så til noe helt annet. Befalets Fellesorganisasjon/BFO har nå innledet et enda tettere 

samarbeid med Norges Offisersforbund/NOF. En samarbeidsavtale ble skrevet under i 

2010, med intensjoner om en fremtidig sammenslåing av de organisasjonene, til én sterk 

organisasjon for alt befal i Forsvaret. I slutten av januar d.å. skrev begge lederne under et 

dokument, hvor BFO og NOF setter ned en felles hurtigarbeidende arbeidsgruppe, som 

skal utrede alle sider ved en eventuell fremtidig sammenslåing. Med dette er man ett skritt 

nærmere det BFO historisk sett alltid har stått for, nemlig å samle alt befal i én 

befalsorganisasjon. 

Til slutt skal INI få berettiget ros for en meget spennende og vel gjennomført 

Cyberkonferanse på Oslo Militære Samfund den 25-26. januar, i samarbeid med NSM. 

Sjelden har OMS vært mer hardpakket med deltagere og presse! De nærmere 200 

fremmøtte fikk høre internasjonal og nasjonal ekspertise på høyeste nivå innen 

”Cyberspace Warfare” og samfunnssikkerhet. Sjef INI generalmajor Roar Sundseth og 

medhjelpere ledet konferansen, som ga tilhørerne innsikt i trusselen vi står overfor i dagens 

digitale hverdag. Forsvaret og hele den norske infrastrukturen er som kjent i dag helt 

avhengig av elektronikk og avanserte datasystemer. Fremmede makter og grupperinger 

med fiendtlige hensikter, kan med sine datakunnskaper lamme infrastrukturen i et samfunn, 

drive etterretning, plante feilinformasjon, i tillegg til faktisk å kunne stanse militære 

operasjoner. Det moderne forsvar er helt avhengig av fungerende samband og stor 

datakraft, i sin nettverksbaserte verden. General Sverre Diesen, sjefen for Forsvarets 

Etterretningstjeneste generalløytnant Grandhagen, generalinspektørene for Hær, Sjø og 

Luftforsvaret bekreftet mer eller mindre dette faktum i sine innlegg i OMS. På sivil side 

understreket sjef PST, Janne Kristiansen og direktøren for NSM, Kjetil Nilsen, alvoret og 

utfordringene et samfunn kan stå overfor. Viktigheten av å være bevisst på trusselen, være 

oppdatert og således kunne takle eventuelle fremtidige angrep fra eller i ”Cyberspace” blir 

i følge alle foredragsholderne stadig viktigere. 

Da ønsker jeg alle et fredfylt, godt og fremgangsrikt 2011! 

Einar Holst Clausen 

Redaktør 

MILJØMERKET 

OPPLAGSKONTROLLERT 

241 

Trykksak 

709 

ffi sersbladet 

3

Redaktøren: Nytt år nye muligheter . . . . . . . . . . . . 3 

Ha skjer med 2B? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Nytt lett maskingevær på vei! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Erstatning for fysiske og psysiske skader . . . . . . . . . . . 10 

Ingen forskjell på solda og general . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

SINAI – et «stridens eple» i mange år. . . . . . . . . . . . . . 16 

BFO leder: Ett yrke – én organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

KAFO/BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Spesiell markering på Krigsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 

Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Prosjekt sammenslåing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

Kvotering av kvinner til Forsvaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

Forsvaret trer inn i UAV-alderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

Filmanmeldelse: The Pacific . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 

Det store luftslaget over Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 

NATOs hovedkvarter trenes på Ulsnes . . . . . . . . . . . . . . 54 

Alltid behov for Joint Warfare Centre . . . . . . . . . . . . . . . 56 

Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 

16 

48 50 

innhold

Hva skjer med 2B? 

BFO er opptatt av at personellet skal unngå unødig usikkerhet og unødig omstilling. Derfor 

har vi i ord og handling ropt et kraftig varsko til Forsvarsstaben (FST) for å slippe «ompuss» 

i forhold til den «såkalte» omstillingsrunde 2B. 

Av forhandlingsleder Rune Rudberg og 

Tom Skyrud 

Dessverre er det mange tegn som tyder på at 

Forsvaret ikke tar innover seg våre advarsler, 

og nå er det all mulig grunn til å spørre om 

hvorfor alt skjærer seg når Forsvaret nok 

en gang skal omstille. Man burde forutsette 

at etaten på dette tidspunkt er godt drillet i 

hvilket håndgrep som skal tas til enhver tid i 

hver enkelt omstillingsfase. Hva har skjedd i 

langtidsperioden? 

Fase 1: 

Omorganisering av Forsvarets ledelse, 

herunder flytting av FOH fra 72 til 21 

driftsenheter i Forsvaret (DIF). Utflytting av 

Generalinspektørene 

Fase 2A: 

FRIFLO, det vil si flat overføring av 

forsyning og vedlikehold fra Forsvarets 

logistikkorganisasjon til største bruker (GIH 

og GIL). 

Hva skulle ha skjedd fra sommeren 2010, og 

hva skjer videre til 1.aug 2011? 

Fase 2 B 

Tilpasse organisasjonen som en følge av 2A, 

det vil si en “massering og trimming” 

Hva skjer EGENTLIG i fase 2B? 

I Forsvarssjefens Gjennomføringsdirektiv ble 

det gitt en rekke nye oppdrag til fase 2B, uten 

at tidsplanen ble justert, mot BFOs sterke 

protester. 

• Nedtrekkskrav ift årsverk I tillegg skal en 

rekke årsverk flyttes mellom stab/støtte og 

operativ “søyle” for å styrke operativiteten. 

• Nedjustering av gradsnivå på et betydelig 

antall stillinger etter “synse-metoden”. 

• Utflytting av stabs- og 

ledelseselementene til Kystvakt, 

Forsvarets informasjonsinfrastruktur og 

Generalinspektøren for Heimevernet 

Forsvaret kan for øvrig ikke svare på hva 

som er gevinsten ved disse flyttingene. 

I den senere tid har Forsvarssjefen ved 

gjentatte anledninger understreket at lov- og 

avtaleverk skal følges. For BFO er dette 

en selvfølge, men det synes som om FSJ 

6 

ffisersbladet

sier en ting og samtidig aksepterer at hans 

undergitte gjør noe helt annet. Rapporter 

fra BFO medlemmer i etaten tyder på 

at avstanden mellom teori og praksis er 

betydelig. Dette samsvarer også med BFOs 

egne opplevelser i forhold til Forsvarsstaben 

(FST). Det er faktisk grunn til å stille spørsmål 

ved Sundes gjennomslagskraft i egen etat. 

Lov – og avtaleverket (AML og HA/TA 

§8 og vedl 2) sier at enhver endring skal 

vurderes i forhold til personellmessige 

konsekvenser, og konsekvensene skal 

utredes og behandles på det nivået hvor 

endringene oppstår. Deretter skal saken 

sendes til neste nivå. Det sier seg selv 

at dette tar tid, men det er faktisk slik det 

skal fungere i et demokratisk arbeidsliv. I 

den utvidede fase 2B er ikke arbeidslivets 

spilleregler fulgt i tilstrekkelig grad. 

Arbeidsgiver benytter styringsretten til å 

forsere tidsbruken. At FSJ ikke har noen 

styringsrett på dette synes å bli fullstendig 

neglisjert. Vi vet at enkelte DIFer ikke 

involverer nivåene der endringene skjer 

på grunn av det råkjøret som er lagt opp 

fra FSTs side. Dette bekreftes i stor grad 

av de tilbakemeldinger vi mottar fra våre 

lokale tillitsvalgte. Hvorfor oppstår denne 

situasjonen? 

Slik dagens struktur fremstår, er det de 

21 DIF-sjefene som får oppdraget med 

gjennomføre fase 2B. DIFenes svært ulike 

kompleksitet og størrelse gir forskjeller i 

hvordan omstillingsløpet vil fortone seg. 

Mens det for eksempel for Vernepliktsverket 

vil være tilstrekkelig med behandling på ett 

nivå, vil man i Hæren måtte gjennomføre 

prosessen sekvensielt på både nivå to, tre, 

fire og fem. Dette følger av gjeldende lov – og 

avtaleverk som skal følges, i følge FSJ. 

BFO må stille følgende spørsmål: Er det 

ingen som følger ordre lenger, eller er det slik 

at FSJ har gitt så kort tidsfrist at det er umulig 

å følge lov – og avtaleverk? Hvorfor kan ikke 

Forsvaret sørge for at ting blir gjort riktig den 

første gangen, for dermed å unngå å måtte 

gjøre alt to ganger. 

BFO kan nemlig avgi følgende løfte: 

Ingen omstillingshåndgrep skal iverksettes 

før personellet har fått gjort sin rettmessige 

innflytelse gjeldende! 

ffisersbladet 7

maskingevær 

på vei! 

Nytt lett 

Da er avgjørelsen tatt. Forsvaret anskaffer nytt lett 

maskingevær. Det ble FN Herstal Minimi. 

Minimi på skytefeltet. Bak ser vi 

utfordreren MG4 fra Heckler & Koch. 

MINIMI på Terningmoen 

og HK bak. 

Av Einar Holst Clausen 

Foto: Forsvaret og FN Herstal 

De to kandidatene som Forsvaret sto igjen 

med til slutt var Heckler & Koch MG4, 

etterkommeren til veteranen MG3, og FN 

Herstal Minimi. Begge kandidatene hadde 

utskiftbare løp og utskiftbar kolbe, og kaliber 

5,56 mm. Lars Fjæringren fra HVSKS på 

Dombås har blant flere deltatt under testingen, 

og kan fortelle at det er lagt vekt på at en rekke 

kvalitetskrav måtte oppfylles. Teknisk kvalitet, 

brukervennlighet og ildkraft har noen av mange 

viktige momenter under vurderinger og tester. 

Minimi er i bruk i USA, Australia, Frankrike, 

Nederland, Belgia, Canada, Israel, Japan, 

Nepal, New Zealand, Storbritannia og 

Sverige. Våpenet har lavere skuddtakt enn 

MG-3, men er til gjengjeld mye lettere. Et 

hovedargument for denne anskaffelsen, 

har vært at våpnet kan betjenes av kun én 

skytter. For Minimi har et lett ladesystem for 

200 skudds båndet ammunisjon, som ligger 

i en ammoboks som festes direkte under 

våpnet og tilbringermekanismen. Derfor kan 

Maskingeværet betjenes av skytteren alene, 

noe som gir økt ildkraft, da flere i avdelingen 

kan utstyres med MG. 

En annen viktig faktor, er at vi nå får kaliberet 

5,56 x 45 mm NATO også på våre MG’er. 

Det er i følge Offisersbladets kilder, helt klare 

logistikkmessige fordeler med ammunisjon 

som tar mindre plass, og veier betydelig 

mindre enn vår gamle 7,62 mm. Enkelte 

kritikere vil imidlertid hevde at 7,62 mm hadde 

mer gjennomslagskraft i målet, men FLO og 

testpanelet har nok veid dette opp imot å få 

en enhetlig og lettere ammunisjonstype, samt 

fordelene med enmannsbetjening av MG’en. 

Heimevernet skal også etter planen få 

dette nye maskingeværet, nå som Forsvaret 

kjøper inn 1.900 FN Herstal Minimi. Forventet 

leveranse er i følge FLO, sommeren 2011, 

med utlevering til avdelingene utover høsten 

2011. Fordelingsnøkkelen er enda ikke kjent, 

men den nye MG’en skal fordeles til alle 

forsvarsgrenene. 

8 

ffisersbladet

Minimi brukes av en rekke land, 

her fra felt i Afghanistan. 

FAKTA: 

Fra testskytingen på 

Terningmoen. 

Opphavsland: Belgia 

Type: 

Maskingevær 

Produsent: FN Herstal 

Kaliber: 

5,56 x 45 mm 

NATO 

Mekanisme: Gassdrevet 

Skuddtakt: 700-1000 skudd/ 

min 

Utgangshastighet: 925 m/s. 

Vekt, uladet: Ca 7 kg 

Vekt ladet: Ca 11 kg 

Lengde: 

1040 mm 

Magasinkapasitet: 200 skudds 

patronbelte i boks, 

eller 30 skudds 

magasin 

ffisersbladet 

9

Erstatning for fysiske og ps 

etter utenlandsoppdrag for Forsvaret 

Det norske forsvaret har i flere år sendt 

soldater i internasjonale operasjoner. 

Spesielt innsatsen i Afghanistan de siste 

årene har fått mye oppmerksomhet i 

media. I forbindelse med dette, har det 

også blitt et økt fokus på skader på norsk 

personell. 

Av Torkel Tjørhom Fandrem 

Advokat, ProJure Advokatfirma DA 

I 2010 kom en ny bestemmelse i lov om 

personell i forsvaret som en endrer på statens 

erstatningsplikt for skader som er oppstått ved 

utenlandsoppdrag. Bestemmelsen har gjort 

det lettere å få erstatning, men har også skapt 

noen reaksjoner. Blant annet på grunn av at 

den opererer med et skille på skader som har 

oppstått før og etter 2010. For psykiske skader 

før 2010 har det blitt laget en egen forskrift 

om erstatningsutmålingen. Jeg vil i denne 

artikkelen fokusere på betydningen av de nye 

reglene, og da spesielt for personell som har 

pådratt seg psykiske belastningsskader før 

2010. 

Andre rettigheter som følger av yrkesskade 

ved utenlandsoppdrag vil kun kort bli nevnt 

for sammenhengens skyld. Det vises i denne 

sammenheng til at man som militært personell 

etter folketrygdloven har krav på støtte fra NAV 

for yrkesskade for enhver skade eller sykdom 

som har er påført eller har oppstått under 

opphold i utlandet. Skaden eller sykdommen 

trenger ikke å knytte seg til tjenesten. 

Erstatning for militært og sivilt personell som 

skader seg på jobb for forsvaret i Norge vil ikke 

bli behandlet i denne artikkelen. 

Hva skal til for å få erstatning etter de nye 

reglene 

Erstatningsreglene i lov om personell i 

Forsvaret 

Den nye bestemmelsen er inntatt i lov om 

personell i forsvaret § 12 a-c, under kapittelet 

for tjenestegjøring i internasjonale oppdrag. 

Reglene gjelder ikke ved tjenestegjøring 

nasjonalt. Med internasjonale oppdrag 

menes oppdrag som er godkjent av norske 

myndigheter. Såkalte fredsstyrker er omfattet 

av begrepet. Opptrening til oppdragene før 

avreise omfattes ikke av bestemmelsen. Skader 

som oppstår ved slik opptrening omfattes 

av alminnelig erstatningsrettslige regler og 

reglene om yrkesskade. 

Det spesielle med den nye bestemmelsen 

er at den pålegger staten et objektivt ansvar 

for skader eller sykdom som har oppstått 

som følge av internasjonale oppdrag. Det 

vil si erstatningsansvar uavhengig av skyld. 

Loven stiller heller ikke krav om at det kan 

vises til en konkret ulykkeshendelse eller 

sykdomseksponering, slik vilkåret er ved 

yrkesskade. Dette gjør at det er enklere å 

konstatere at en psykisk belastningsskade 

skyldes utenlandsoppdraget. 

Det er imidlertid et krav om at skadelidte 

sannsynliggjør at utenlandsoppdraget er årsak 

til skadene. Det er ikke nok å vise til at man 

ble syk mens man var på utenlandsoppdrag. 

Dersom sykdommen eller skaden ville 

oppstått uavhengig av om man reiste på 

utenlandsoppdrag omfattes dette ikke av den 

nye erstatningsordningen. Det er imidlertid 

ikke noe krav om at man blir syk mens man 

er på utenlandsoppdrag. Sykdom, psykisk 

skade og i noen tilfeller også fysisk skade kan 

i noen tilfeller først slå ut mange år senere. 

Man vil da ha rett på erstatning så sant det kan 

sannsynliggjøres at det er utenlandsoppdraget 

som er årsak til skaden. I utgangspunktet 

gjelder reglene både sivilt og militært personell 

som har blitt skadet. Det er imidlertid noen 

begrensninger på dette punktet når det gjelder 

erstatning for psykiske belastningsskader før 

2010. 

Spesielt om psykiske belastningsskader 

De nye reglene har størst betydning for 

personell som har pådratt seg psykiske 

belastningsskader. For denne gruppen har 

det blitt betraktelig enklere å kunne oppfylle 

vilkårene for å få erstatning. Ved utformingen 

av loven ble det laget et skille før og etter 

1.januar 2010. Psykiske belastningsskader 

som følge av tjenestegjøring før 31.12.2010 

får erstatning regulert ut i fra en egen forskrift. 

Denne forskriften omfatter imidlertid ikke 

personell som har blitt skadet under oppdrag 

før 1978. Disse må eventuelt søke erstatning 

etter alminnelige erstatningsrettslige regler, 

og vil ha en mye vanskeligere vei å gå både 

med tanke på spørsmål om ansvarsgrunnlag, 

årsakssammenheng og foreldelse. Videre 

gir forskriften kun militært personell rett på 

erstatning. 

Et vilkår for å få erstatning etter forskriften 

er at man har en psykisk belastningsskade 

som fører til varig tap av ervervsgrunnlag, det 

vil si ervervsmessig uførhet. Dette begrepet 

må ikke blandes sammen med medisinsk 

invaliditet som fastsettes av lege. En leges 

vurdering vil allikevel ha betydning for uførhet 

som er en ren matematisk vurdering av 

ervervsevnen med og uten skaden. Dersom 

skaden fører til halvert inntekt, er man 50 % 

ufør. Inntekter fra trygd og pensjon regnes 

ikke med i vurderingen av uføregrad Det 

er ikke noe krav om at man skal motta 

uførepensjon fra NAV. Juridisk sett betyr ikke 

”varig” at reduksjonen må være ”livsvarig”. 10 

år er helt klart varig, trolig også ned mot 7 år. 

Dersom det oppstår vesentlige forverring 

i uføregraden etter at oppgjør er foretatt, 

er det mulig å søke om etteroppgjør. 

Dette må gjøres innen 5 år etter at det 

10 

ffisersbladet

ykiske skader 

opprinnelige oppgjøret ble foretatt. Dette 

følger av forskriften. Videre må man ha en 

psykisk skade som fører til tapet. Det er ikke 

fastsatt at man må ha en bestemt diagnose 

for at dette vilkåret skal oppfylles. Enkelte 

diagnoser vil imidlertid oppfylle kravet fortere 

enn andre. Om man har en psykisk skade 

eller ikke, vil avhenge av en konkret vurdering 

foretatt av kyndig medisinsk personell. 

Dersom man oppfyller vilkårene ovenfor, vil 

man ha rett til erstatning. Er man i tvil, bør 

man oppsøke en lege og etter hvert juridisk 

hjelp for å avklare spørsmålene. 

Hvordan gå frem dersom man skal søke om 

erstatning? 

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer 

ordningen og behandler søknader om 

erstatning. I de fleste tilfeller vil det bli foretatt 

en vurdering og undersøkelse av medisinsk 

spesialist for å avgjøre om det kan sies at 

plagene man har skyldes internasjonale 

oppdrag. SPK vil derfor innhente en 

spesialisterklæring. Erklæringen utarbeides 

etter et mandat fra Forsvarsdepartementet, 

men skadelidte kan være med å påvirke 

valget av spesialist. I tillegg vurderes 

sykehistorien, historisk arbeidsinntekt og 

eventuell trygdehistorie. Dette for å vurdere 

omfanget av erstatningen, samt spørsmålet 

om årsakssammenheng og ansvar. Man 

kan la seg bistå av advokat i denne 

prosessen. Forskriften åpner for å dekke 

nødvendige advokatutgifter og utgifter til 

spesialisterklæringen som er nødvendig å 

hente inn. 

Dersom man har vært i utenlandstjeneste 

før 2010, og har pådratt seg, og fått 

konstatert en psykisk belastningsskade 

før forskriften trådde i kraft, må man huske 

på at det er en 3 års foreldelsesfrist som 

løper fra forskriften ble innført den 01.01.10. 

Dersom kravet blir foreldet, mister man retten 

til erstatning. For ikke å risikere dette, bør 

det søkes om erstatning før utløpet av 2012. 

Dersom man får konstatert skaden etter 2010 

er foreldelsesfristen 3 år etter at skaden ble 

konstatert. 

Ved nyere skader som oppstår mens man 

er i tjeneste, bør man i tillegg melde fra til 

medisinsk personell og overordnede der 

man tjenestegjør. Forsvaret plikter å melde 

videre til NAV og SPK om yrkesskader. Ut 

i fra innslag i media den siste tiden tyder 

det imidlertid på at det kan være mangler i 

Forsvarets registrering av skader. Selv om det 

er Forsvarets ansvar, bør man som skadelidt 

kontrollere at skaden faktisk er meldt. Det 

kan sikre en raskere og mindre problemfylt 

prosess frem mot ordninger med NAV og SPK 

Hva får man i erstatning? 

Størrelsen på erstatningen er avhengig av når 

man tjenestegjorde og uføregrad. Erstatning 

for personell som tjenestegjorde før 2010 er 

maksimalt på 35G (35 ganger folketrygdens 

grunnbeløp). For de som tjenestegjør i 

2010 eller senere er maksimalbeløpet 65G. 

Grunnbeløpet er i dag kr 75 641 (justeres i 

mai hvert år). Maksimalbeløpene blir dermed 

henholdsvis kr 2 647 435 og kr 4 916 665. 

Maksimalbeløpet utbetales ved 100 % 

uføregrad. Ved lavere uførhet reduseres 

utbetalingen forholdsmessig uavhengig av 

alder. Det vil si at dersom man regnes som 

50 % arbeidsufør, har man rett på 50 % av 

maksimalbeløpet. 

Dersom den totale erstatningen blir mer 

enn 9G, kan man velge om man ønsker 

erstatningen utbetalt som et engangsbeløp, 

eller terminvis utbetalt. Man kan også velge 

en kombinasjon av disse. Dersom man ikke 

foretar seg noe, eller får mindre enn 9G, vil 

summen bli utbetalt i en engang. Dersom 

man velger en terminvis utbetaling, vil de 

månedlige utbetalingene justeres, slik at ikke 

den reelle verdien av erstatningen blir lavere 

enn ved en engangsutbetaling. 

Dersom den skadelidte dør før hele eller 

deler av erstatningen er utbetalt, tilfaller 

denne barn, ektefelle/partner eller registret 

samboer. Erstatningen vil da bli utbetalt 

som et engangsbeløp. Trygdeytelser og 

eventuelle private forsikringer kommer i tillegg 

til erstatningen etter denne ordningen. Andre 

erstatninger fra staten for samme skade 

skal gå til fradrag. Erstatningsordningen 

har imidlertid en utforming som tilsvarer 

kompensasjon for fremtidig inntekt etter 

andre erstatningsordninger. Det kan derfor 

anføres at det kun er tidligere erstatning 

av fremtidig inntekt som skal komme til 

fradrag. Dette spørsmålet er imidlertid 

ikke avklart. Prinsipper fra den alminnelige 

erstatningsretten taler imidlertid for at en slik 

løsning må legges til grunn. 

Reaksjoner på ordningen og ordningens fremtid 

Erstatningsordningen er et positivt bidrag for 

å sikre rettighetene til personer som har blitt 

utsatt for skader ved utenlandsoppdrag for 

Forsvaret. Spesielt personer med psykiske 

skader har tidligere hatt vanskelig for å få 

erstattet de tap de faktisk har hatt. Ordningen 

har imidlertid noen klare svakheter. Det har 

ikke blitt gitt noen fullgod forklaring på hvorfor 

det skal være et skille mellom rettighetene til 

personell som tjenestegjorde før og etter 

2010. I tillegg faller personer som 

tjenestegjorde før 1978 helt utenfor. Dette har 

ført til at flere veteraner og 

interesseorganisasjoner har reagert sterkt. 

Enkelte har valgt å levere tilbake 

tjenestemedaljene de har mottatt i protest. 

Saken har også vakt interesse i media, og 

blitt drøftet på politisk nivå. Det jobbes for at 

skille skal fjernes, og at 65G skal være 

maksimalbeløpet uavhengig av når man 

tjenestegjorde. Spørsmålet er ikke avklart fra 

Stortingets side, og foreløpig er det grensen 

på 35G som gjelder for personer som 

tjenestegjorde før 2010. Om den blir endret 

gjenstår å se. 

For personer som på oppdrag før 2010 

vil maksimal erstatning som sagt utgjøre i 

overkant av 2,5 millioner kroner. I enkelte 

tilfeller kan dette se ut til å være en relativt 

lav erstatning for et ødelagt liv. Spesielt 

dersom skadelidte er ung og i begynnelsen 

av sin yrkeskariere. Man må imidlertid 

huske på at erstatningen kommer i tillegg 

til ordninger gjennom NAV og eventuelle 

andre erstatninger og forsikringer som 

det ikke gjøres fradrag for. I tillegg tar 

ikke ordningen hensyn til skadelidtes 

alder, i motsetning til for eksempel vanlig 

yrkesskadeerstatning. Det betyr at eldre vil 

komme mye bedre ut av ordningen enn de 

ville gjort etter vanlig ordning for yrkesskade. 

Yngre skadelidte vil kun i enkelttilfeller få 

noe mindre enn det en yrkesskadeerstatning 

vil gi. Man må imidlertid være klar over at 

dersom man kan vise til et konkret tilfelle 

som har ført til skaden vil man i tillegg 

være omfattet av yrkesskadelovgivingen. 

Yrkesskadeerstatningen og erstatning 

etter forskriften skal da samordnes 

slik at skadelidte får et best mulig 

erstatningsoppgjør. Personer som har mottatt 

erstatning etter forskriften bør derfor få 

vurdert om de har krav på tilleggserstatning 

etter yrkesskadelovgivingen. 

ffisersbladet 11

Ingen forskjell 

på soldat og general 

Liten – snill – nysgjerrig. «Scent» ser ut som en helt vanlig familiehund. 

Men hans ekstreme luktesans gjør han til Narko Nords skarpeste våpen. 

Tekst: major Hanne Olafsen, lederstøtte FOH 

- Det er jaktinstinktet som er avgjørende 

for hvor god en hund blir, sier kaptein og 

administrativ leder, Thor Øxseth i Narko 

Nord. Under øvelse Gram inntok Narko Nord 

det nasjonale hovedkvarteret. Da hadde de 

tidligere i uken gjennomsøkt blant annet Bodø 

hovedflystasjon. 

- Det er viktig å vise at det ikke er forskjell 

på soldater, befal eller sivile. Nulltoleransen 

i Forsvaret gjelder alle og det er viktig at 

ord og handling henger sammen, sier 

Øxseth. Han får støtte av generalmajor 

og nestkommanderende i FOH, Morten 

Haga Lunde, som selv fikk firbent besøk på 

kontoret. 

- Det er betryggende og det er viktig at en 

ikke blir utelukka bare fordi man er general, 

understreker Lunde som mener at dette 

kan like godt skje på alle nivåer i enhver 

organisasjon. 

- Det må ikke være forskjell på Kong 

Salamon og Jørgen Hattemaker, sier han. 

Det ble ikke markert funn på FOH, men 

Øxseth forteller at i de tilfellene det avdekkes 

bruk av narkotika så opprettes sivile 

straffesaker. Hittil i år er det opprettet sak mot 

rundt 280 personer. 

- Mange av sakene blir opprettet ved 

innrykk av nye mannskaper, og fordi det i 

samfunnet snakkes om at det finnes 

narkotika til alle som vil ha, blir det desto 

viktigere å jobbe aktivt mot narkotika i 

Forsvaret, sier Øxseth. Han forteller at det 

aller meste av bruken de avdekker skjer 

hjemme på permisjon og ikke på militært 

område. 

- Vi tror dette i stor grad skyldes den 

hyppige kontrollvirksomheten. Vi ser også 

at antallet saker henger klart sammen med 

hyppigheten av søk og urinprøvekontroller, 

sier han. 

Generalmajor Lunde mener tallene er høye. 

12 

ffisersbladet

- Det ideelle tallet er jo null. I militær setting 

hvor vi håndterer farlig materiale, skytevåpen, 

informasjon - som ofte er gradert - så er det 

viktig at vi reduserer slike saker slik at vi 

klarer å operere på en sikker og god måte, 

sier han. 

Og ifølge Øxseth så brukes det mye tid i 

dag på det forebyggende viktige arbeidet. 

- Vi er med på å sørge for at avdelingene 

selv driver med forebyggende arbeid. For 

eksempel kan avdelingene selv ta urinprøver 

av mannskaper og eget befal uten at vi 

nødvendigvis må være der. Noen avdelinger 

er veldig flinke, sier han og håper og tror flere 

vil følge opp. 

Thor Øxseth (f. v), etterforsker Svein 

Erik Haugan og hundefører Ina 

Camilla Molberg. 

ffisersbladet 13

Litt av hvert 

Widowmakers parade field 

Med referanse til diskusjon omkring ikke akseptable 

subkulturer i Forsvaret, så er det interessant å observere 

at det under en høytidelig minnesmarkering i leiren til 

Multinational Force & Observers i Sinai, åpnet en ny 

paradeplass med navnet ”Widowmakers parade field”. 

Legg også merke til avdelingsmerke med dødningehode. 

Det er tydelig at det verserer forskjellige oppfatninger om 

hva som er politisk fordøyelig i de forskjellige militære 

kulturene rundt omkring i verden. 

Oberst Tore Bade/MFO Sinai 

Nytt fartøy til Sjøheimevernet – døpt av Dronningen 

H M Dronning Sonja døpte Heimevernets 

nyervervelse, SHV Olav Tryggvason, under en 

høytidelig seremoni ved Akershus festningskai den 

7. januar. 

Fartøyet av Reine-klassen er tilpasset Heimevernets 

behov for et kombinert kommando-, logistikk- og 

treningsfartøy, og skal bidra til styrkeproduksjon og 

økt operativ evne. Det andre fartøyet i denne klassen 

blir overlevert våren 2011. Fartøyene er anskaffet 

for å styrke Heimevernets evne til å trene og øve 

mannskaper der hvor mannskapene faktisk befinner 

seg. De får rollen som et ”flytende klasserom” med 

instruktører og materiell ombord. Fartøyene skal også 

bidra til å understøtte HVs ulike logistikkbehov, og 

skal også være tilgjengelig for andre forsvarsgrener 

ved behov, ikke minst Sjøforsvaret. Framdriften sikres 

med en kombinasjon av diesel og elektrisitet, noe 

som sparer miljøet for vesentlige utslipp i forhold til 

mer konvensjonelle løsninger. 

Her er det like før H M Dronning Sonja skal knuse champagneflasken mot skipssiden 

på SHV Olav Tryggvason. 

jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

H M Dronning Sonja etter dåpen, og 

sammen med representant fra verftet, 

generalinspektøren for Heimevernet 

gen.maj Kristin Lund, samt offiserer 

fra Sjøheimevernet. 

Åge Skjellum ble æreskadett! 

Under en seremoni på Krigsskolen i forbindelse med markeringen av 260-årsdagen 

for skolens opprettelse, foretok krigsskolens sjef, oberst Arne Opperud, utnevnelsen 

av årets “Æreskadett”. Til øredøvende klappsalver ble “æreskepien” plassert på 

hodet til leder av skolens læremiddelsentral gjennom mer enn 40 år, den utrolig 

populære Åge Skjellum. Det er en dårlig bevart hemmelighet at den godeste 

Skjellum etter hvert har opparbeidet seg et ry som “kadettens beste venn”, og mange 

av historiene, enkelte med vesentlige innslag av troverdighet, bekrefter dette! Uansett 

– et godt og fortjent valg! 

Leder av Krigskolens 

læremiddelsentral, 

Åge Skjellum, ble 

utnevnt til årets 

“Æreskadett”. 

14 ffisersbladet

General i det Sveitsiske luftforsvaret besøkte Ørland 

Sjef for det Sveitsiske Luftforsvaret, Generalløytnant Markus Gygax 

besøkte i desember 2010 Ørland hoveflystasjon for å inspisere 

”Swiss Nightway ”. Dette er den årlige nattflyvnings øvelsen som 

sveitserne har på Ørland. 

Sjef 138 Luftving, Brigader Tom Guttormsen møtte Generalen, 

som etter en rask lunch dro rett ut til terminalområdet, hvor han ble 

kledd opp i flyutstyr for å delta på kveldens nattoperasjoner, da 

som passasjer i baksete på en av de sveitsiske F-18. Generalen har 

vært på Ørland flere ganger tidligere under den samme øvelsen. 

-Alt er veldig godt organisert her på Ørland, ledelsen og hvordan 

de forskjellige instansene samarbeider med hverandre for å få 

ting til å fungere. Infrastrukturen her passer oss perfekt og det 

samme gjør luftrommet vi får tildelt for å operere i. Her kan vi starte 

flyoperasjoner sent på ettermiddagen og holde på til nærmere 

midnatt, noe som er umulig hjemme i Sveits. Der er det strenge 

restriksjoner på når vi kan operere om natten, sa generalløytnanten. 

- Våre flygere får også verdifull trening ved å fly i større scenario Generalløytnant Gygax i fullt utstyr sammen med piloten på F-18. 

sammen med F-16 fra 338 skvadron. I tillegg har vi også deltatt 

med våre F-18 fly i øvelse Flotex Silver hvor vi har bidratt med luft til 

luft kapasitet. Dette gir oss en ny dimensjon ved å øve her. Under 

øvelse Flotex Silver hadde for øvrig personell fra Luftforsvarets 

Kontroll og Varslingsskole, (LKVS), kurs for sine Luftkontrollører 

på Ørland, og de har fikk stort utbytte av at de kunne trene med 

større flypakker og flere aktører enn de ellers ville hatt muligheten 

for. Nettopp her bidro sveitserne med sin ”luft til luft” rolle, og bidro 

til mer realistiske scenarier under øvelsen, sa en svært så positiv 

Markus Gygax. 

Generalløytnant Gygax sjef 138 luftving 

og sjefen for den Sveitsiske skvadronen 

med F-18 i messa på Ørland. Generalløytnant Markus Gygax . 

Litt av hvert 

På bildet ser vi fra venstre: Oblt Dag Simastuen (Senior 

National Representative), lt Jon Wicklund, lt Kai Rune 

Storevik og brigader Øyvind Strandman (sjef LUI). 

17. desember graduert Kai Rune Storevik og Jon Wicklund på Naval Air Base 

Corpus Christi og fikk derfor overrakt sine vinger av brigader Tom Guttormsen sjef 

138. luftving på Ørland. 

De unge løytnantene har dermed fullført ett og ett halvt år med intensiv 

utdanning i USA og er nå klare for 6 mnd typeutdanning på P-3 Orion i 

Jacksonville, Florida etter jul. Etter dette vil begge to dra til Andøya og 133 

Luftving. 

Vi ønsker de nye flygerne lykke til med videre tjeneste i Luftforsvaret! 

Tekst Bjørnar Aas 

Foto: NAS Corpus Christi 

ffisersbladet 15

Sinai 

– et «stridens eple» i mange hundre år 


Kilder: Wikipedia, Norsk Leksikon og MFO 

Litt nyere historie 

I mer moderne tid, har Egypt vært okkupert 

av så vel Tyrkia, som Frankrike, England og 

Israel. Det var Israel som var sist ute og 

påførte Egypt et nederlag, nemlig under 

Seksdagerskrigen i 1967, der Egypts tap 

innvarslet slutten på dets ledende posisjon i 

den arabiske verden. Etter seksdagers krigen 

og den jødiske triumfen, ble det Israelske 

forsvaret modernisert og forsterket ytterligere: 

Personellstyrken nådde 350 000 soldater, 

mens antallet stridsvogner passerte 2000. 

Sistnevnte innebar at de første israelske 

panserdivisjonene kunne opprettes. Dette var 

nok forutseende, for Egypt med sin president 

Nasser, hadde ikke gitt opp håpet om å 

gjenerobre Sinai-halvøya. For i 1968 startet 

Egypt den såkalte utmattelseskrigen, som 

bestod i egyptiske bombardementer av de 

israelske stillingene på Suezkanalens 

vestbredd. Hovedmålsettingen var å forstyrre 

Israels ro ved dets forsvarslinje ved 

Suezkanalen, Bar-Lev-linjen. 

Umattelseskrigen ble offisielt avsluttet etter 

amerikansk mekling den 8. august 1970 og 

resulterte i en situasjon med verken krig eller 

fred. Etter Nassers død 28. september 1970 

overtok Anwar Sadat som president. Sadat 

signaliserte at han var villig til å forhandle 

med Israel for å få tilbake Sinai-halvøya, men 

fant snart at utspillet var forgjeves. 

Yom Kippur-krigen 1973 

I 1973, etter ett års planlegging om endelig 

gjenerobring av Sinai-halvøya fra Israel, 

startet oppkjøringen til krigen. Fem egyptiske 

divisjoner, bestående av 100 000 soldater, 

1350 stridsvogner og 4000 kanoner og tunge 

bombekastere, beveget seg mot 

Suezkanalen. Hemmeligholdet rundt det som 

skulle skje, ble likevel forsøkt bevart så lenge 

som mulig: Divisjonssjefene og 

brigadesjefene ble informert om krigsplanen 

henholdsvis tre og to dager før selve 

angrepet, mens bataljons- og kompanisjefene 

ble orientert så sent som en dag i forveien. 

bombekastere ble avfyrt langs den egyptiske 

fronten, mens ytterligere 1500 kanoner spilte 

opp langs den syriske fronten. Med støtte fra 

en konstant sperreild fra det egyptiske 

artilleriet, krysset de første 8000 soldatene 

kanalen ved hjelp av 1000 gummibåter. Til 

sammenligning hadde Israel bare rundt 450 

soldater på vakt langs hele Suezkanalen, 

som foruten de 290 stridsvognene i hele 

Sinai selvsagt var håpløst utilstrekkelig til å 

demme opp angrepet. Enheter fra Egypts 2. 

armé erobret de første fortene i Bar-Lev-linjen 

etter bare en time. Kort tid etter falt enda flere 

fort, og på ettermiddagen hadde 32 000 

egyptiske soldater tatt seg over kanalen. På 

kvelden var avdelinger fra to egyptiske arméer 

etablert seg på østbredden. Da hadde omtrent 

80 000 soldater fordelt på tolv bølger trengt et 

stykke inn i Sinai og gravd seg ned langs 

kanalen. 

Syria angriper Golan 

Samtidig gikk Syria til angrep ved Golan, hvor 

situasjonen raskt ble desperat for Israel. Over 

1460 syriske stridsvogner rykket frem mot de 

177 israelske på Golan-fronten; 11 israelske 

kanoner viste seg også forsvinnende lite 

sammenlignet med de 115 syriske. Syria brøt 

gjennom i den sørlige delen og klarte nesten 

å krysse hele Golan og komme inn i Galilea. 

Den militære stillingen endret seg langsomt. 

Israelerne hadde fått mobilisert hele hæren, 

og var ikke lenger så underlegen i antall 

soldater. Under harde slag klarte israelske 

styrker å ta seg fram til Suezkanalen og 

krysse den. Egypterne, som hadde 

størstedelen av hæren på østsiden, fikk 

dermed problemer. Dette førte til at store 

deler av den egyptiske hæren ble omringet. 

For de israelske soldatene lå veien til Kairo 

åpen. Israel hadde vunnet krigen og hadde 

kontroll over Sinai-halvøya, selv om Egypt den 

dag i dag, ønsker å fremstå som vinnere av 

Yom Kippur krigen. Midt-Østen har alltid vært 

en kruttønne med stadige motsetninger og 

fremprovoserte kriger. USA tok derfor på 

slutten av 1970-tallet, et initiativ for fred i 

regionen, og hemmelige forhandlinger ble 

iverksatt. 

Camp David-avtalen 

Fredsavtalen ble undertegnet 17. september 

1978 og innebar en overenskomst om fred i 

Midtøsten. USAs president Jimmy Carter 

ledet de hemmelige forhandlingene mellom 

Egypts president Anwar Sadat og Israels 

statsminister Menachem Begin. Den egyptiskisraelske 

fredsavtalen ble senere signert i 

Washington DC, den 26. mars 1979. 

Hovedinnholdet i avtalen var gjensidig 

anerkjennelse av de enkelte landene, å 

avslutte urolighetene mellom de to landene, 

som hadde eksistert siden Israels 

uavhengighetskrig og at Israel skulle trekke 

Overraskende angrep 

Midt på dagen lørdag den 6. oktober 1973, på 

jødenes helligste dag, Yom Kippur, innledet 

Egypt angrepet. Kanoner, rakettkastere og 

Egyptiske styrker krysser overraskende Suez-kanalen under Yom Kippur krigen. 

16 

ffisersbladet

Oberst 

Tore Bade 

Bk i aksjon under operasjon. 

>>> 

Israel rykket raskt innover i Egypt med sine 

amerikanske M-40 stridsvogner. 

seg helt tilbake med både militære og sivile 

fra Sinai-halvøya, som Israel hadde okkupert 

under seksdagerskrigen i 1967. Avtalen 

inkluderte også at israelske skip skulle 

passere fritt gjennom Suezkanalen, og 

anerkjente Tiranstredet og Akababukten som 

internasjonale vannveier. Sadat ble som kjent 

myrdet i 1981, av medlemmer av den 

egyptiske armeen, som hadde motsatt seg 

hans forsøk på å opprette fred med Israel. 

Men i 1982, etter lange forhandlinger, og stor 

påvirkning fra USA, leverte Israel fra seg de 

siste okkuperte områdene i Sinai. Her starter 

MFOs 25-årige innsats for å opprettholde 

fred i Midt-Østen. 

Multinational Force and Observerers (MFO) 

MFO ble etablert i 1981som et resultat av de 

pågående forhandlingene med Israel om å 

trekke seg ut fra Sinai-halvøya. MFO var 

imidlertid ikke fullt operativ før i 1982. MFO 

skulle opprinnelig vært en FN-misjon, men av 

ulike grunner ble det en USA-styrt 

fredsoperasjon utenfor ”FN og NATOsystemet”, 

men med operativ og økonomisk 

støtte fra flere deltager- og donorland. 

Norges bidrag til MFO har siden 1981 vært et 

lite i antall offiserer, men betydelig når det 

gjelder innflytelse. Blant annet har to tidligere 

forsvarssjefer tjenestegjort i Sinai, Bull 

Hansen og Sigurd Frisvold. Førstnevnte var 

sjef for styrken fra 1981 til 1984 mens Frisvold 

var hans militærassistent. I tillegg har Egil 

Ingebrigtsen, Tryggve Tellefsen og Narve 

Ludvigsen vært Force Commander for MFO i 

henholdsvis 1984–1989, 1997–2001, og 

2007-2009. 

Moshe Dajan og Ariel Sharon, Yom Kippur. 

FAKTA: 

Multinational Force and Observers (MFO) 

- MFO består av i underkant av 2500 

soldater fra 11 land: USA, Canada, 

Australia, Colombia, Italia, Uruguay, Fiji, 

Ungarn, Italia, New Zealand og Norge. 

- MFO skal vise synlig tilstedeværelse i 

Sinai. 

- MFO skal se til at Israel og Egypt 

overholder fredsavtalen som kom i stand 

i 1979, også kjent som Camp Davidavtalen. 

- MFO skal observere, rapportere 

og bekrefte aktivitet som kan true 

fredsavtalen mellom landene. 

-MFO skal tilrettelegge for at partene 

møtes og bygger gjensidig tillit. 

Oberst Tore Bade rett etter overtagelsen som 

Chief of Operations i MFO i 2009. 

Hva gjør du som sjef for operasjonene 

i MFO? 

- Stillingen som Chief of Operation 

(COP), er svært interessant med et vidt 

ansvarsspenn. Jeg har 54 personer i staben 

min, og er nummer 3 i hierarkiet, etter 

Force Commander og Chief of Staff. Dette 

innebærer at jeg tidvis må fungere som FC 

og være Chairman når vi har kabinetter. I 

MFO har vi foruten de 3 infanteri bataljonene, 

en log Bn, CPU med 3 fartøy, 8 helikopter og 

ett transportfly. Som COP så har jeg ansvar 

for alt på operasjonssiden. Dette er delt i flere 

områder hvor jeg på OPS-siden har bakke, 

luft og sjø, og på plansiden, alt av planverk, 

samt Force training og Force protection. Det 

positive er at jobben er spennende, svært 

interessant og utfordrende, og livskvaliteten 

er veldig bra, med egen bolig, bil, house 

rations, frihet, osv. Som COP så inngår jeg 

i det som kalles ”the tight-five”, det vil si 

ledergruppen rundt Force Commander. Det 

er også mange muligheter på reisefronten, og 

utrolig mye å se og gjøre i Midt-Østen. 

Utfordringer? 

Det som er utfordrende er manglende 

kapasiteter og kapabiliteter i staben, 

utfordringer med språk overfor COLBATT 

(Colombia) og TREU (Uruguay), samt 

etablerte kulturer som tidvis er vanskelig 

å påvirke. Organisasjonen er også sterkt 

politisk styrt, noe som utfordrer den operative 

siden. 

Du har en meget variert bakgrunn fra både 

nasjonal og internasjonal tjeneste, med 

tjeneste i blant Libanon, Irak, Rwanda, 

Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Egypt. Hva 

gjør du når du kommer hjem fra Sinai nå til 

sommeren? 

- Jeg skal tilbake til Stabsskolen hvor jeg 

tidligere har vært både elev og assisterende 

hovedinstruktør. Denne gang blir det å gjøre 

ferdig en Mastergrad. Målet er nok å reise ut 

igjen, sammen med familien, kanskje til USA, 

men vi får se. Jeg er absolutt ikke fremmed 

for nye misjoner i framtiden 

ffisersbladet 

17

På inspeksjonstur med Forsvarets 

Operative Hovedkvarter 

Oberst Tore Bade (MFO), redaktør Einar Holst Clausen (Offisersbladet), flaggkommandør Nils Johan Holte 

(FOH), major Tore Morten Haugan (FOH), oberst Morten Kolbjørnsen (FOH) og kapteinløytnant Giovanni 

Neri (MFO liasson) ved grensen til Gaza. 

Flaggkommandør Nils J Holte og oberst Tore 

Bade blir vist våpencontaineren i OP/leiren til Fijisoldatene. 

Turen Nordover til El Gorah 

Offisersbladet ble invitert til Egypt/Sinai av 

MFO for å skrive litt om denne noe ukjente 

fredsoperasjonen i Midt-Østen. Det viste 

seg at FOH skulle ned på inspeksjon i 

samme tidsrommet, og Offisersbladet fikk 

lov til å henge seg på følget på tre offiserer, 

flaggkommandør Nils Johan Holte, oberst 

Morten Kolbjørnsen og major Tore Morten 

Haugan. Å reise fra Oslo til Cairo, er i seg 

selv en lang reise med mellomlanding i 

Frankfurt. Og med forsinkelser og manglende 

bagasje ved ankomst Cairo på kvelden, føltes 

den enda lengre. Heldigvis var den Norske 

ambassaden i Cairo, meget behjelpelige 

med å hente de tomhendte nordmenn på 

flyplassen, og kjøre oss til hotellet. For øvrig 

en lærerik timeslang kjøretur gjennom Cairo 

og en trafikktetthet og kjørekultur som bare 

må oppleves! På hotellet ble det sent på 

kvelden, hasteinnkjøp av toalettsaker og 

klær, før tidlig avreise med gammel maxitaxi, 

og syv timers kjøretur langs dårlige veier til 

MFOs North Camp i Nord Sinai (El Gorah). 

MFOs North Camp 

Dette er basen som Israel bygde under 

okkupasjonen av Egypt/Sinai (bygd i 1971), 

og som MFOs første Force Commander, 

generalløytnant Bull Hansen i 1982 klarte 

å overta før israelittene jevnet den med 

jorden. Israel fikk godt betalt for basen, som 

også har en stor flystripe. Leiren er stor og 

ryddig – typisk nok når Israel bygger baser 

– etter ”amerikansk modell”. At nordmenn 

har satt sitt preg på leiren, oppdages 

når vi rett etter å ha kommet inn gjennom 

flere sikkerhetskontroller, og passerte 

”Telemarksveien”. I North Camp ble vi ved 

ankomst på kvelden, tatt vel imot av oberst 

Tore Bade, som er Chief of Operations i 

MFO. Tore Bade fulgte oss for øvrig hele 

uken, og ga fortløpende orienteringer. En 

utmerket oppfølging og ivaretakelse. I løpet 

av den første kvelden i North Camp, fikk 

Offisersbladet blant andre snakket med 

de to norske av i alt 14 liaison-offiserer i 

MFO, major Kristian Løtveit og major Leif 

Hansen. De er en del av liaison-teamet 

som kontinuerlig reiser rundt i hele Sinai, og 

inspiserer områdene, samt har kontakt med 

militære myndigheter i grenseområdene. De 

kunne begge fortelle Offisersbladet om en 

utfordrende jobb, og meget hektiske 7-dagers 

uker. Liaisonsoffiserene jobber i en region 

med et meget komplisert og sammensatt 

situasjonsbilde, og det er en ubetinget 

fordel, nesten et krav, at disse stillingene 

bekles av offiserer med faglig tyngde, gode 

språkkunnskaper, samt god erfaring fra 

tidligere misjoner i utlandet. 

I løpet av oppholdet i North Camp, mottok 

vi en rekke orienteringer om så vel MFO, som 

situasjonen i Sinai og grenseområdene mot 

Gaza stripen, Israel (i Nord), Jordan og Saudi 

Arabia(i Sør). Vi fikk være med på ”Norsk 

aften” med nesten 200 gjester, der 

ambassadøren i Tel Aviv og ambassadøren i 

Cairo imponerende nok var til stede. Enda 

mer imponerende var det at ambassadøren i 

Cairo tok med seg den bortkomne bagasjen 

vår i sin bil, på den fem timers lange 

kjøreturen til North Camp! 

Inspeksjoner og smuglertuneller 

I løpet av disse dagene i North Camp, ble 

vi også tatt med ut til grenseområdene og 

den 11 kilometer lange grensen inn mot 

den Palestinsk okkuperte Gaza-stripen. En 

meget spesiell opplevelse å få anledning til 

å se Hamas-soldater inn i kvitauget, riktig 

nok fra andre siden av gjerdet. En spesiell 

opplevelse var det også å få se det store 

antall smuglertunneler, som graves fra 

Egyptisk side, over til Palestinerne i Gaza. 

Over 500 tunneler er stengt/ødelagt av 

Israelske bombeangrep, eller av Egyptiske 

myndigheter. Men man regner med at det 

fortsatt finnes flere hundre, og at det bygges 

stadig nye. Noen av tunnelene er faktisk så 

store at man kan kjøre traktorer og lastebiler 

inn i dem. Så smuglertunnelene med all den 

kriminalitet det fører med seg, er et stort 

problem for Egyptiske myndigheter. Men 

myndigheter ser litt mellom fingrene på dette, 

fordi handelen jo går ”strykende”, og mange 

18 

ffisersbladet

Sinai 

– et «stridens eple» i mange hundre år 

>>> 

Her er Tore Bade på vei ut på inspeksjon med MFOs Black Hawk og et flernasjonalt liasson crew. 

Egyptere i grenseområdene livnærer seg 

ene og alene av dette. På vei ut til inspeksjon 

av OPer og andre installasjoner, opplevde 

vi ikke overraskende å kjøre gjennom små 

landsbyer preget av fattigdom og forsøpling. 

Kanskje ikke rart at de tyr til smugling og 

andre kriminelle handlinger. Overraskende 

var det imidlertid å få kjennskap til at Hamas 

via smuglertunnelene ofte selger varene som 

er smuglet inn i Gaza fra Israel, direkte til 

Egypterne, til en høyere pris, i stedet for at 

varene skal komme Palestinerne til gode. 

Sinai-halvøya og ørkenlandskapet spesielt i 

Nord, er bosatt av spredte beduinstammer. 

Beduinene er ikke godt ansett av Egypterne, 

og blir behandlet på samme måte som 

Europas sigøynere. Det er ikke mye å livnære 

seg på, og derfor er også hele regionen 

sterkt preget av kriminalitet, smugling og 

stammefeider, som ofte ender i rene 

blodbadet. Den største trusselen for MFOs 

patruljer, er derfor steinkasting, tyverier, 

spredte skyteepisoder og de lokales 

hasardiøse bilkjøring på de dårlige veiene. 

Black Hawk helikopter til patruljering 

MFO har to Black Hawk UH-60 helikoptre 

som den sjette dagen skulle fly gruppen 

på inspeksjon av grensen mot Israel fra 

Nord til Sør, samt området helt ned til 

Sharm el Sheikh. Men værgudene ville det 

annerledes. En kraftig sandstorm sørget for 

kansellering av helikopterturen, og gaven 

ble i stedet en 10 timers biltur til Sharm el 

Sheikh i full sandstorm og skummelt dårlig 

sikt. Men ”inspeksjons-teamet” fra FOH, 

fikk likevel med seg inspeksjon av både 

en Colombiansk OP/leir ved den Israelske 

grensen, samt en Amerikansk OP/Leir ved 

Akababukten, der man ser over til Jordan og 

Saudi-Arabia. Vel fremme i Sharm el Sheikh 

på kvelden, ble vi innkvartert i brakker, og litt 

lengre ned i leirgata, sto fortsatt en litt større 

representasjons-boenhet oppkalt etter Bull 

Hansen. 

Coastal Patrol Unit 

Den siste dagen på Sinai-halvøya, ble vi 

På veien Nordover til MFOs North Camp, var dette 

et vanlig syn. 

CPUs patruljefartøy med luksusbåten til Moubarak i bakgrunnen. 

ffisersbladet 19

Her får gruppen en lende- og situasjonsorientering i en Fiji-OP langs grensen til Israel. 

Alle sorte prikker er steder der MFO har OP’er og/ 

eller leire. Røde streker er patruljerutene som MFOs 

biler kjører. 

Fijianske soldater og offiserer er både stolte og glade når de får besøk. Gruppebilder er et krav. 

En 10-timers kjøretur fra Nord til Sør, i sandstorm, 

krever noen pauser. Her er Kolbjørnsen, Bade og 

Holter tett på det Israelske grensegjerdet. 

lovet et nytt forsøk med Black Hawk, for å 

inspisere flere OP’er, men dette ble utrolig nok 

kansellert fra Pentagon, som begrunnet det 

med dårlig vær i regionen. Pentagon kan altså 

vurdere værsituasjonen bedre fra en bunker i 

USA, enn de som faktisk er i Sharm, og ser at 

været er helt ok! Med én kansellering i lomma, 

gikk turen til båthavna, der MFOs Coastal 

Patrol Unit (CPU) ligger. Deltagelse på et 

minitokt i Akababukta sto på programmet. De 

spesiallagde patruljebåtene patruljerer nemlig 

kontinuerlig farvannet i Akababukta, og har 

oppsyn med all maritim aktivitet. Patruljerutene 

går fra Sharm el Sheikh i Sør til Akaba i Nord. 

Mandatet er kun å observere og rapportere, 

men også å redde liv ved eventuelle maritime 

ulykker. Mitraljøsen på dekket er kun til 

selvforsvar, samt for å vise at patruljebåten kan 

sette makt bak deres eventuelle anmodninger. 

Vi møtte sjefen for CPU, Commander 

Massimiliano Caramia, som overraskende 

kunne fortelle at de på grunn av vind og litt for 

høye bølger, måtte kansellere turen. For det var 

nemlig ikke alt for store bølger. Uansett ble det 

i stedet omvisning på en av de tre Italienske 

patruljebåtene, der en svært fornøyd fartøysjef, 

fikk en norsk flaggkommandør på besøk, i 

tillegg til to oberster, en major og en utskremt 

redaktør. Etter en grundig omvisning på 

fartøyet, vartet han i all iveren likeså godt opp 

med Italiensk lunch med tilhørende Italiensk 

vin. Helhetsinntrykket av avdelingen var meget 

bra, men det kan nok lett oppfattes som om en 

beordring til maritim tjeneste i Sharm el Sheikh, 

er en meget godt betalt ferie! 

Hjemreisehelvete 

Siste dagen var selvfølgelig i sin helhet satt 

av til hjemreise, med grytidlig revelje i South 

Camp, morgenfly fra Sharm til Cairo, for så 

å oppdage at Lufthansas fly til Gardermoen 

var kansellert på grunn av snøstorm i 

Frankfurt(mellomlanding). Etter en time i kø og 

flyplassansatte med 15 år gamle PC’er, ble 

gruppen booket om til Austrian Air via Wien til 

Gardermoen. Vel på plass i flyet, ble vi stående 

i over en time i kø for å de-ice vinger. Ankomst 

Gardermoen 24:00, hvor første tog retning Oslo 

ikke går før klokken ett! Da er tiden inne for å 

glede seg over de små ting. Endelig hjemme, 

bagasjen kom hjem sammen med oss, man har 

opplevd mye, og handlet taxfree. Dessuten er 

alt så ryddig og ordentlig rundt oss. Du verden 

så glad man skal være for å bo i Norge. 

20 

ffisersbladet

NFF grunnlagt 40 40 år år 

1963-2003 

1963-2003 

NORSK FLYTTEFORBUND 

NORSK FLYTTEFORBUND 

NFF Norsk Flytteforbund 

NFF NFF Norsk Flytteforbund 

A-B Flyttebyrå 

AS 

Bjørghaug, 

Adams Express, 

7750 Namdalseid 

AS Boks Adams Express, 

Tel 74279115 

206 Skøyen, 0213 Oslo 

Boks Tel 

Faks 

206 23011450 

74279116 

Skøyen, 0213 Oslo 

Tel Faks 23011450 

post@ab-flyttebyra.no 

23011451 

Faks oslo@adamsexpress.no 

www.ab-flyttebyra.no 

23011451 

oslo@adamsexpress.no 

www.adamsexpress.no 

www.adamsexpress.no ❦ 

❦ 

Hasselberg Transport AS 

Bergen 

Håndverkervn 

Flytningsbyrå 

8, 9018 

AS, 

Tromsø 

Bergen Storbotn 

Tel 77633333 

Flytningsbyrå 108, 5083 Øvre AS, Ervik 

Storbotn Tel Faks 55193900 77635558 

108, 5083 Øvre Ervik 

Tel Faks 55193900 

firmapost@hasselberg.no 

55194240 

Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.no 

www.hasselberg.no 

55194240 

petter.visted@bergen-flytningsbyra.no 

www.bergen-flytningsbyra.no 

www.bergen-flytningsbyra.no 

❦ 

❦ 

Håkull AS 

Cargo 

Stokkamyrveien 

Partner AS, 

22, 4313 Sandnes 

Cargo Boks Tel 

Partner 

51636060 43 Sentrum, AS, 0101 Oslo 

Boks Tel Faks 

43 24134060 Sentrum, 

5163 6050 

0101 Oslo 

Tel Faks 24134060 

flytting@haakull.no 

24134061 

Faks oddvar@cargopartner.no 

www.haakull.no 

24134061 

oddvar@cargopartner.no 

www.cargopartner.no 

www.cargopartner.no ❦ 

❦ 

Kongstein & Sønn AS 

Christiania Thranesgt Transport-Bureau 2, 3187 Horten AS, 

Christiania Ensjøvn Tel 33041128 12, Transport-Bureau 0655 Oslo AS, 

Ensjøvn Tel Faks 22683107 12, 

33043324 

0655 Oslo 

Tel Faks 22683107 post@kongstein.no 

22681107 

Faks rolfj@christiania-transport.no 

www.kongstein.no 

22681107 

rolfj@christiania-transport.no 

❦ 

❦ 

Hasselberg Transport AS, 

Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, Tromsø 

Håndverkervn Tel 776333338, Faks 901877635558 

Tromsø 

Tel ken.baatnes@hasselberg.no 

77633333 Faks 77635558 

ken.baatnes@hasselberg.no 

❦ 

Håkull AS, 

Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 Sandnes 

Stokkamyrveien Tel 51636060 22, Faks 4313 51636050 Sandnes 

Tel tom.ims@haakull.no 

51636060 Faks 51636050 

tom.ims@haakull.no 



Jakobsen Transport AS, 

Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS, 

Boks Tel 1012, 52850966 4294 Kopervik 

Tel Faks 52850966 52851460 

Faks post@jakobsen-transport.no 

52851460 

post@jakobsen-transport.no 

Kristiania Visergutkontor AS Stavanger Flyttebyrå AS 

Verkseier 

Kongstein 

Furulundsv 

& Sønn AS, 

21, 0668 Oslo Dusavikveien 

Lauritz M 

21, 

Olsen 

4007 

Flyttebyrå, 

Stavanger 

Kongstein & Sønn AS, 

Lauritz M Olsen Flyttebyrå, 

Tel 

Thranesgt 

22151555 

2, 3187 Horten 

Tel 51530475 

Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand 

Thranesgt 2, 3187 Horten 

Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand 

Faks 

Tel 33041128 

22151563 

Faks 

Tel 

51524907 

38044600 

Tel 

visergut@kvk.no 

Faks 33041128 33043324 

post@stavangerflyttebyra.no 

Tel Faks 38044600 38044601 

Faks 

www.kvk.no Hkongste@online.no 

33043324 

www.stavangerflyttebyra.no 

Faks post@lmo.no 38044601 

Hkongste@online.no 

post@lmo.no www.lmo.no 

❦ 

www.lmo.no 

❦ 

❦ 

Kaarvands Kristiania Transport Visergutkontor AS, 

Kristiania Visergutkontor AS, 

❦ 

Brøttemv. Verkseier 147. Furulundsv 7072 Heimdal 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS, 

Verkseier Tel Tel 72889500 

Svenn’s Transport AS 

22151555 Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Breivika Transport Industriv. AS, 41, 6018 Ålesund 

Tel Faks Faks 22151555 72889501 

Bodøterminalen, 8001 Bodø 

22151563 

Breivika Tel 70143070 Industriv. 41, 6018 Ålesund 

Faks o-kaarv@online.no 

Tel 75578980 


22151563 

Faks 

Tel Faks70155007 

75578981 

70143070 


www.kvk.no ❦ 

info@svenn.no 

Faks70155007 

rekdal@c2i.net rekdal-transport.no 

www.kvk.no Rekdal Transport AS 

www.svenn.no 

rekdal@c2i.net www.rekdaltransport.no rekdal-transport.no 

Breivika Industriv. www.rekdaltransport.no 

❦ 41, 6018 Ålesund 

Tel Majortrans 70117900 Flytteservice AS, 

❦ 

Majortrans Flytteservice AS, 

❦ 

Faks70117901 

Boks 39 Røa, 0701 Oslo 

Vinjes 

Skullerud 

Transport 

Flyttebyrå 

AS 

AS, 

Boks post@rekdal-transport.no 

Tel 39 67161616 Røa, 0701 Oslo 

Østre 

Skullerud Hannestadvn 

Rosten 

Flyttebyrå 

98 B, 

7, 

7075 

1617 AS, 

Tiller 

Fredrikstad 

Tel www.rekdaltransport.no 

Faks 67161616 67161617 

Tel 

Hannestadvn 

72900900 Tel 69399940 7, 1617 Fredrikstad 

Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no 

67161617 

❦ 

Faks 

Tel Faks 72900939 

69399940 69397340 

ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no 

oslo@majortrans.no 

flytting@vinjes.no 

Faks firmapost@skflytte.no 

69397340 

oslo@majortrans.no 

Skullerud www.majortrans.no Flyttebyrå AS 

www.vinjes.no 

firmapost@skflytte.no 

www.skflytte.no 

www.majortrans.no 

Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad www.skflytte.no 

Tel -avd 69399940 Bergen: 

❦ 

-avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen 

❦ 

Faks 69397340 

Johs.Lunde 

H K Solberg 

Flytteservice 

AS Transport, 

as 

Boks Firmapost@skflytte.no 

Tel 197 55925280 Nesttun, 5853 Bergen 

Lønningshaugen 

H Boks K Solberg 4033, AS 4606 9 

Transport, Kristiansand, 

Tel www.skflytte.no 

Fax 55925280 55925290 

5258 

Boks Tel Blomsterdalen 

4033, 38044111 4606 Kristiansand, 

Fax bergen@majortrans.no 

55925290 

❦ 

Tlf 

Tel 

55986780 Faks 38044111 38044315 

bergen@majortrans.no 


Faks Faks post@hk-solberg.no 

55986781 38044315 


H K Solberg AS Transport 

flytting@wergeland.biz 

post@hk-solberg.no 

www.hk-solberg.no 

Boks -avd 4033, Stavanger: 4689 Kristiansand 

www.hk-solberg.no 

-avd Tel Boks 38044111 Stavanger: 244, 4066 Stavanger 

❦ 

Boks Tel 244, 51443900 4066 Stavanger 

Vinjes Transport ❦ 

Faks 38044315 

AS, 

Tel post@hk-solberg.no 

Faks 51443900 51443901 

Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller, 

Faks www.hk-solberg.no 

stavanger@majortrans-frogner.no 

51443901 

Østre Tel 72900900 Rosten 98 B, 7075 Tiller, 

stavanger@majortrans-frogner.no 

stavanger@majortrans.no 

❦ 

Tel Faks 72900900 72900939 

stavanger@majortrans.no 


Faks flytting@vinjes.no 

72900939 


flytting@vinjes.no 

www.vinjes.no 

www.vinjes.no 

NFB Transport ❦ 

Systems AS, 

NFB Transport Systems AS, 

❦ 

Boks 52, 1401 Ski 

Wergeland AS, 

Boks Tel 52, 66813800 1401 Ski 

Wergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 Bergen 

Tel Faks 66813800 66813801 

Boks Tel 243 55535600 Nyborg, 5871 Bergen 

Faks nfb@nfbtransport.no 

66813801 

Tel Faks 55535600 55535640 

nfb@nfbtransport.no 

www.nfbtransport.no 

Faks wergeland@wergeland.biz 

55535640 

www.nfbtransport.no 

wergeland@wergeland.biz 

www.haukedal.no 

www.haukedal.no 

Flytting er en tillitssak 

❦ – se etter NFF logoen 

NFF Norsk Flytteforbund 

– Når kvalitet og service teller 

Vi takker nff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn ● Boks 13 Hovseter, 0705 for Oslo godt • Tel samarbeid 810 01 111 i 2003 

Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003 

og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 

og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 

www.flytteforbund.no 

NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller 

NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller 

nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111 

nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111

BFo–leder 

Ett yrke – én organisasjon 

BFO valgte i 2002 sitt handlingsord ”Ett yrke - én organisasjon”. Et klokt valg allerede den gang på våre medlemmers vegne. Imidlertid 

har diskusjonen gått høyt til tider om hvordan dette skulle realiseres. Ett alternativ er å verve alt befal inn i BFO. Det andre realistiske 

alternativer er å finne sammen med de organisasjoner som organiserer våre kolleger. Dette siste har for alle praktiske forhold vært 

BFOs foretrukne vei. Dette arbeidet har pågått lenge nå, og BFO kan kjenne på en viss grad av utålmodighet. Jeg som leder BFO 

erkjenner dette, men vil allikevel henstille til BFO om å bruke tiden nå frem mot Kongress i 2011 til å fornye gløden og oppslutningen om 

vårt felles mål ”Ett yrke – én organisasjon”. 

Hvorfor det, tenker dere? 

Svaret er ganske enkelt, fordi våre medlemmer fortjener det! 

Jeg har nå sittet i posisjon i BFO i snart 9 år og den tydeligste endringen i disse årene er at problemstillingene vi blir stilt ovenfor som 

ansatte i Forsvaret blir mer og mer komplekse. Våre medlemmers situasjon blir oftere og oftere stilt på spissen og ergo øker kravene til 

organisasjonenes delaktighet, kapasitet og kompetanse. 

Dagens situasjon i Forsvaret knyttet til fase 2 b er et veldig godt eksempel. Der FSJ bruker hundreder av årsverk for å få fase 2 b i havn 

sliter vi med å få arbeidsgiver til å etterleve lov og avtaleverk. Grunnleggende rettigheter ofres både i lokale og sentrale prosesser. En 

samling av befalet i en organisasjon vil bedre de ansattes mulighet til å ivareta sine rettigheter gjennom sine tillitsvalgte. Vi må ta tilbake 

kontrollen over befalets lønns- og arbeidsvilkår! 

En realisering av BFOs handlingsord ville gjort oss bedre i stand til å møte arbeidsgiver som likeverdig part og derigjennom hindret de 

besluttende myndigheter i å kjøre Forsvaret i grøfta slik de er i ferd med å gjøre nå. En kraftsamling for våre arbeidsplasser og befalets 

arbeidsrettslige stilling vil stå sentralt i de kommende år, denne kampen må vi ta i fellesskap. BFOs historie viser med all tydelighet 

hvilken plass i utviklingen samlingstanken har hatt. Samling har vært en kjerneverdi og en styrende tanke i BFOs 50 årige historie. Den 

historiske utviklingen har vist at fremtiden for befal i Forsvaret ligger i ytterligere samling og en forsterkning av profesjonsfellesskapet 

gjennom realisering av ”Ett yrke – én organisasjon”. 

Et viktig skritt på veien har vært realiseringen av samarbeidsavtalen mellom NOF og BFO i desember 2009. Dette etterfulgt av en 

tydelig og åpen invitasjon av KOL til å ta del i dette prosjektet. KOL svarte beklageligvis ”Nei takk” til vår invitasjon. I tiden etter 

dette har vi imidlertid utviklet et godt og hensiktsmessig samarbeid med NOF. Nå i etterkant av NOFs landsmøte åpnet muligheten 

seg ytterligere for å starte en formell prosess med mål om sammenslåing. Resultatet av dette foreligger nå gjennom etableringen 

av ”Prosjekt sammenslåing”. Intensjonene med dette samarbeidsprosjektet med NOF er å utrede og konsekvensbeskrive en 

sammenslåing. Dette arbeidet er en del av det faktagrunnlaget våre to respektive organisasjoner trenger for å eventuelt starte en 

organisatorisk behandling av en formell sammenslåingsprosess. Det er et faktum at både NOF og BFO deler vår visjon ”Ett yrke – én 

organisasjon”. (les mer annet sted i bladet) 

En samling av to eller flere organisajsoner er en komplisert prosess. Det ligger potensielle utfordringer nærmest overalt. Noen er av 

prosaisk karakter, mens andre er mer substansielle. Det tilligger min posisjon som leder BFO å skille disse fra hverandre gjennom å 

være den tydelige bæreren av den lange målsetningen. ”Ett yrke – én organisasjon”. De utfordringer vi identifiserer må vi være villige til 

å diskutere og så vet vi at kompromisser må finnes på en del områder. Dette er i dagens situasjon ikke umulig og handler kanskje aller 

mest om vår vilje og evne til å fastholde vårt mål ”Ett yrke – én organisasjon”. 

Samling av alt befal i èn organisasjon, har vært, og er en viktig diskusjon i BFO, og etter mitt skjønn for alle som er opptatt av 

Forsvarets ansattes ve og vel. Jeg vil oppmuntre alle til å ytre seg i dette viktige spørsmålet. Dette handler ikke om meg eller andre 

enkeltindividers posisjoner, men om fellesskapets beste og befalets posisjon i samfunnet. 

Nå når BFO er på vei inn mot Kongress er det naturlig at vi brytes i diskusjon og debatt, det er slik vi blir klokere. La klokskapen 

forme fremtiden og ikke redselen for dette nye og spennende som må bli resultatet av BFOs handlingsord ” Ett yrke - én 

organisasjon” 

Eivind R. Solberg 

Leder 

Ett yrke 

– én organisasjon! 

22 ffisersbladet

UNN DEG 

SKADEOPPGJØR 

SLIK DET 

BURDE VÆRE. 

10 % RABATT 

På DINE VANLIGE PRIVATFORSIKRINGER 

RABATT På FORSIKRING FOR DEG 

SOm ER mEDLEm I BFO. 

Visste du at samarbeidsavtalen mellom If og BFO sikrer deg som er 

medlem 10 prosent på de vanligste privatforsikringene dine? Og samler 

du flere forsikringer i If kan du bli If Pluss-kunde og oppnå ytterligere 

rabatt. Spør oss om hvilke forsikringer som teller for If Pluss. 

Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50 / mil 05 10 24 00 

eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer 

I samarbeid med: 

Rolig, vi hjelper deg.

BFO informerer 

Kontaktinfo BFO 

Funksjon Navn Område Kontor Mobil e-post 

Leder Eivind R Solberg 23 10 02 30 934 08 550 eivind.solberg@bfo.no 

Nestleder Jens B Jahren 23 10 02 31 930 05 202 jens.jahren@bfo.no 

Forhandlingsleder Ragnar Dahl Medbest 23 10 02 38 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.no 

Forhandlingsleder Rune Rudberg Medbest 23 10 02 36 934 20 377 rune.rudberg@bfo.no 

Rådgiver Tom Skyrud 23 10 02 39 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.no 

Forhandlingsleder Even Mølmshaug Tariff 23 10 02 33 990 94 678 even.molmshaug@bfo.no 

Forhandlingsleder Rolf J. Ledal Tariff 23 10 02 32 934 62 716 rolf.ledal@bfo.no 

Kompetanseutvikler Lars Omberg 23 10 02 40 920 91 238 lars.omberg@bfo.n 

Sekretariatsleder Arild Helgesen 23 10 02 47 934 99 445 arild.helgesen@bfo.no 

Markeds og 

rekrutteringsansvarlig Lars Kristian Danielsen 23 10 02 41 905 85 355 lkd@bfo.no 

Medlemsregister, forsikringer 

og andre medlemsavtaler Mona Rudberg 23 10 02 43 924 28 698 mona.eriksen@bfo.no 

Resepsjonist/arkivansvarlig Kyrre Felde 23 10 02 20 970 99 880 kyrre.felde@bfo.no 

Organisasjonssekretær Under ansettelse 

Økonomileder Mona S. Audne 23 10 02 46 957 50 165 mona.audne@bfo.no 

Redaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen 23 10 02 42 928 14 251 offisersbladet@bfo.no 

Journalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo 23 10 02 33 412 43 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

Sentralbord 23 10 02 20 

Sentralbord mil 0510 5694 

Telefaks siv 23 10 02 25 

Telefaks mil 0510 5655 

Områdetillitsvalgte 

teleFONer 

Funksjon Navn MIL SIV MOB FAKS e-post 

OTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Flasnes (tir/tors) 0580-7374 77 89 73 74 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Skjold Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286 77 89 72 86 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Gunnar Lie Eide 0575-2416 77 89 24 16 400 20 701 0575-2345 gunnar.lie.eide@bfo.no 

OTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 99 52 32 928 11 172 73 99 52 33 morten.granhaug@bfo.no 

OTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 53 73 94 412 22 214 75 53 73 95 froydis.grindstein@bfo.no 

OTV Vest Viggo Holm 0540-4010 55 50 40 10 400 36 653 55 50 34 87 viggo.holm@bfo.no 

OTV Vest John. L Strømseng 0540-3486 55 50 34 86 926 24 550 55 50 34 87 john.stromseng@bfo.no 

OTV Utland Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00 tgf@bfo.no 

OTV Indre Østland Jo Arne Bråten 0502-2077 62 40 20 77 474 51 980 jo.arne.braten@bfo.no 

OTV Indre Østland Grethe Bergersen 990 06 521 grethe.bergersen@bfo.no 

OTV Viken Pål A D Sævik 0510-9433 23 09 94 33 928 17 119 23 09 98 00 paal.savik@bfo.no 

OTV Viken Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00 tgf@bfo.no 

24 ffisersbladet

Valgkomiteen er i gang! 

BFOs 8. ordinære konngress nærmere seg med stormskritt, og valgkomiteen har allerede gjennomført sitt første møte, denne gang i BFOs 

sekretariat i Oslo, den 13-14. januar. Her ble de enige om plan og møteaktivitet frem mot kongressen. BFOs valgkomite skal i henhold til 

vedtektene ha åpenhet om prosessen som fører frem til en innstilling av kandidater til valg. Komiteen skal derfor delta derfor på hovedstyre- og 

regionsstyremøter, samt at de underveis hele tiden skal informere BFOs ledelse. Valgkomiteen skal også gjennomføre fortrolige samtaler med 

de potensielle kandidatene. På denne måten er de synlige og troverdige i prosessen frem til valget under Kongressen. Offisersbladet møtte en 

positivt innstilt komitee, som ser frem til det videre arbeidet med sin innstilling. Det vil komme fortløpende informasjon fra valgkomiteen frem mot 

sommeren. 

VALGKOMITEEN BESTÅR AV: 

Medlem: 

Vara: 

Medlem: 

Vara: 

Medlem: 

Vara: 

KK Tor Hugo Bauge (Sjø) Leder 

KK Trygve L Jensen (Sjø) 

Oblt Laila Kvammen Lie (Luft) 

Major Rune Stave (Luft) 

Løytnant John Nergård (Hær) 

Major Jon Vestli (Hær) 

Fra venstre Major Jon Vestli, major Rune 

Stave, kommandørkaptein Tor Hugo Bauge, 

kommandørkaptein Trygve Jensen og 

oberstløytnant Laila Kvammen Lie. 

BFO besøkte SHV Olav Tryggvason 

Områdetillitsvalgt Viggo Holm fra region Vest benyttet 

hjemmekontordagen til å besøke SHV Olav Tryggvason som lå til 

kai i Horten ved Horten Industripark. Fartøyet har fått demontert en 

av manøvreringspod som skal til reparasjon. Fartøyet klargjorde 

for gange under besøket, men det ble likevel tid til kaffe og en 

god prat. Olav Tryggvason, et flytende klasserom, er et flott fartøy 

bygd spesielt for SHV til sitt bruk. I tillegg er det gjort klart for et 

avansert operasjonsrom for en styrkesjef. En del arbeid gjenstår før 

det militære utstyret er på plass, men når dette er gjort tilgjengelig, 

vil dette bli noe av det mest avanserte operasjonsrommet for en 

styrkesjef vi har til sjøs i dag i Norge. 

Mannskapet om bord har blitt forespeilet turnusordning med 3 

uker på og 3 uker av. Imidlertid er det mange utfordringer igjen før 

dette er ordentlig på plass. Det var noe frustrasjon om bord når 

det gjaldt planlegging av arbeidsplan, og BFO kan ikke skjønne at 

dette skal være så vanskelig når en har lovet turnus. Her har Sjef 

SHV en jobb å gjøre med å få dette på plass i ordentlige former. 

Dette har å gjøre med planleggingshorisont og arbeidsmiljø å 

gjøre, og slik det er nå, er det ikke godt nok. Mannskapet så fram 

til å bli ferdig med den militære utrustningen om bord. Imidlertid 

så var oppfatningen den at SHV ikke var en likestilt kunde 

med eksempelvis Kysteskadren. De så for seg en meget lang 

tidshorisont før nødvendig utstyr var kommet om bord. Her må FLO 

og HV sette seg ned å få på plass et bedre samarbeid, slik at vi 

ikke får en millionbåt til kai uten nytteverdi. Mannskapet ivrer etter 

å komme i gang med oppdraget, seile rundt på kysten og drive 

kursing og opplæring av HV mannskap. 

Viggo Holm Kapteinløytnant/Områdetillitsvalgt 

BFO Region Vest 

ffisersbladet 

25

BFO INFORMERER 

OMSTILLINGSBREV NR 1/2011 

Et nytt år har startet og med det nye og krevende utfordringer i forhold til å ivareta vår rolle som bidragsyter til et bedre 

Forsvar enn det vi hadde i fjor. BFO mener omstillingens fase 2B har fått helt andre dimensjoner enn forutsatt, tilbakemeldinger 

fra våre tillitsvalgte vitner om stor missnøye med prosess, inkludering og omfanget. En ensidig nedjustering av 

grader på militær side, vil medføre rekrutteringsproblemer, karrierestopp og missnøye blant befalet over tid. 

Forsvaret hadde nok penger i 2010! 

Forsvarssjefen sier at årets budsjett er 

meget stramt og man må styre med hard 

hånd for ikke å overforbruke. Det er sikkert 

fornuftig, men i 2010 hadde vi penger 

til overs. Faktisk underforbrukte vi både 

på investeringssiden (Ca 600 mill kr) og 

driftssiden (Ca 200 mill kr), dette kan 

vitne om for hard styring eller manglende 

kontroll. Noe kan forklares med manglende 

ressurser, men det er jo ille at vi ikke kan 

gjennomføre ønskede investeringsprosjekter 

pga manglende personell ressurser, som i 

stor grad skyldes en rigid årsverksstyring fra 

Forsvarsdepartementets (FD) side. 

I disse dager tilføres FLO godt over 

100 stillinger, som bl.a. skal styrke 

investeringsevnen, men årsverkene er 

utenfor tildelt ramme. Det er uforståelig at FD 

ikke øker årsverksrammen til Forsvaret. Et 

årsverk er et årsverk i eller utenfor rammen, 

spørsmålene er hvordan økningen blir 

finansiert - hvem er det FD skal lure? 

Drøfting av Forsvarssjefens virksomhetsplan 

Partene drøftet Forsvarssjefens 

virksomhetsplan 19. januar 2011. 

Forsvarssjefen mener vi har meget stramme 

rammer og det stilles store krav om 

Fra drøftinger om FSJ VP. 

budsjettmessig kontroll. I hovedsak skal 

virksomheten fortsette på samme nivå som i 

2010, men vi er tilsynelatende noe bedre stilt 

ifh til i fjor hvor vi hadde et underforbruk både 

på investering og drift. Av de forhold vi velger 

å nevne er: 

Kutt i flytilbudet for befal og sivile. Årlig 

gratis uten tilhørlighet og haik-reiser er borte. 

Dette vil i stor grad ramme kontrakts- og 

avdelingsbefal og vil påvirke rekrutteringen. 

Dette tiltaket vil også innvirke på befalets 

mulighet til å ha kontakt med nær familie 

bosatt i andre landsdeler. 

Generalinspektørene har fått noe 

bedre rammer enn i fjor. Dette innebærer 

noe mer øving og noe økning av antall 

ansatte i Hæren. Det blir noe mer seiling 

av Sjøforsvarets nye fartøyer men antall 

seilingsdøgn for indre Kystvakt i Sør blir 

noe redusert til fordel for økt aktivitet 

i Nord. Luftforsvaret skal innfase nye 

strukturelementer, Heimevernet vil ikke kunne 

øve sine styrker som forutsatt. FLO vil få 

busjettmessige utfordringer. 

Utflytting av KV-stab, HV-stab og INI-stab 

fra Oslo er ikke finansiert og dette indikerer at 

FSJen leverer en virksomhetsplan i ubalanse. 

Nå har FD gitt betydelige begrensninger på 

hva som kan gjøres mht bygg og anlegg 

og dette kan innvirke på de ansattes 

arbeidsmiljø. 

BFO har igjen etterspurt konkrete planer 

mht et omstillingsregnskap og igjen har 

FSJen bekreftet at han vil levere dette jfr 

gjennomføringsdirektivet for langtidsperioden. 

Utfordringen er at Forsvarsstaben mangler 

ressurser og er noe usikker på hva som skal 

inngå i et slikt regnskap. 

300 årsverk til økt operativ evne 

I sum vil året preges av omstillinger som 

hare til hensikt å overføre årsverk fra ledelse 

og støttestrukturen (300 årsverk) i den 

hensikt å øke den operative evnen. Nå er vi 

svært skeptisk til hvilke konsekvenser dette 

gir ifh. til forsvarlig forvaltning. Her tar man inn 

en motsatt stordriftsfordel og det har sjeldent 

gitt gode resultater. 

Det er en betydelig svakhet at FSJen ikke 

gir en tentativ fordeling av innsparte årsverk, 

da dette medfører nye omstillingstiltak når 

fordelingen er gjort. Dette burde vært gjort i 

fase 2B prosessen. 

Massiv nedjustering av militære grader 

Forsvarssjefen har gitt ut en konkret 

oversikt over forholdet mellom militære og 

sivile årsverk, herunder grenaderer ifm sitt 

gjennomføringsdirektiv for resterende del 

av langtidsperioden (2010-2012). FSJen 

har fordelt antall årsverk og antall befal på 

hvert gradsnivå ned til detalj, uten å legge 

fram en eneste faglig vurdering. Reduksjon i 

antall grader som skissert (1300) vil påvirke 

opprykksmulighetene på alle gradsnivå i 

betydelig grad. Gradsreduksjon vil også 

påvirke lønnsutviklingen for befal som 

yrkesgruppe i negativ retning og kan medføre 

at mange velger å slutte i Forsvaret. Et stort 

antall befal vil i løpet av våren bli innplassert 

i stilling med et lavere gradsnivå enn det de 

har. 

I perioden 2001-2005 ble over 

6000 ansatte motivert til å slutte eller 

gå av med pensjon. Dette krevde nye 

stillingsbeskrivelser, da oppgavene i 

stor grad ble videreført. Dette medførte 

at mange stillinger ble oppjustert i grad, 

som konsekvens av en NIPA-vurdering 

(stillingsvurdering). Hovedårsaken var at 

stillingene fikk betydelig mer ansvar og 

26 ffisersbladet

Her er noen av BFOs tillitsvalgte. BFO er 

forberedt på det som kommer og vi skal bidra 

om grunnlaget er godt nok. 

Det blir få karrieremuligheter for befalet i framtiden. 

myndighet. Når går man motsatt vei, uten 

at man reduserer ansvar, myndighet og 

arbeidsoppgaver i nevneverdig grad. BFO 

har senere beskrevet hvordan våre tillitsvalgte 

skal forholde seg til dette. 

600 sivile årsverk for mye 

På samme måte beskriver Forsvarssjefens 

gjennomføringsdirektiv for langtidsperioden 

at Forsvaret har rundt 600 sivile årsverk for 

mye. Det er en uttrykt målsetting av dette skal 

tas inn i perioden fram til 2016. Hvorvidt dette 

medfører riktighet er det delte meninger, 

særlig i FLO, men utfordringen er at FSJen 

betaler ut lønn for 600 årsverk han mener 

ikke å ha behov for. Hvor mange av disse 

årsverkene som skal tas ut i år, er usagt, om 

enn noen. Dette påvirker den operative evnen 

i betydelig grad, lik det eller ei. Her etterlyser 

vi Forsvarssjefens prinsippfasthet eller er det 

bare befalet karrieremuligheter han vil til livs? 

Hvorfor utnyttes ikke befalets sivile 

kompetanse? 

BFO vil hevde at befalet innehar en 

betydelig sivil kompetanse, som en 

konsekvens av den utviklingen som har 

skjedd mht Forsvarets høyskole status og 

tilnærmingen til det sivile skoleverk. Man kan 

spørre seg om hvorfor det var så viktig å få 

status som høyskole, når man ikke har planer 

for å utnytte den kompetansen man får ved 

Forsvarets skoler. Befalet har i mange tilfeller 

en sivil kompetanse som ofte sidestilles med 

den kompetansen som kreves i sivile stillinger. 

Nei til omgjøring fra militær til sivil stilling! 

Det er uforståelig at Forsvaret har 600 

sivile stillinger for mye. På samme tid kjemper 

de sivile organisasjonene at enda flere 

militære stillinger skal gjøres om til sivil. BFO 

krever at Forsvarssjefen viser ansvar. Så 

mange sivile stillinger, utover det funksjonelle 

behovet, betyr missbruk av skattebetalernes 

penger og det er utilgivelig dersom FSJen 

aksepterer at man omgjør enda flere 

militære stillinger. Svært ofte blir det sagt at 

vi må tilsette sivilt personell, fordi det ikke 

er ledig militær kompetanse. Her har dere 

forklaringen! 

Evaluer integrert strategisk ledelse (ISL) 

Mange av de beslutningene FSJen tar er 

en konsekvens av politiske føringer eller 

direkte politiske pålegg. De siste årene har 

vi sett en økende grad av detaljstyring fra 

Forsvarsdepartementet (FD). FD hevder 

Forsvarsstaben er en ren gjennomføringsstab, 

men jeg er langt fra sikker på at 

Forsvarssjefen kjenner seg igjen i den 

beskrivelsen. Mange av de sakene vi tidligere 

hadde medbestemmelse på, kommer nå som 

politiske føringer. FSJen sier den integrerte 

strategiske ledelsen er en nyskapning og 

det vil ta noe tid før man får dette til å virke 

optimalt. BFO har foreslått at man evaluerer 

både struktur, organisering og tilhørlighet i 

løpet av 2011. 

Forsvarsdepartementet (FD) har styrket 

departementets bemanningssituasjon i 

betydelig grad. Jeg vil gå så langt som å si at 

Forsvarsdepartementet er det departementet 

som har hatt størst økning i antall ansatte, 

herunder også et betydelig antall sivile 

med høye stillingskoder (tilsvarende grad). 

FD har gitt FSJen pålegg om å redusere i 

ledelsesapparat og støtteapparatet og styrke 

den operative evnen. Når skal FD redusere 

i sitt ledelsesapparat? En evaluering av 

ISL, kan fort føre til at man overfører mange 

årsverk til operativ virksomhet. 

Fase 2B utvikler seg i gal retning 

Flere avdelinger har gjort en grundig 

og kvalitativ tilfredsstillende jobb med å 

utarbeide et drøftingsgrunnlag. Beklageligvis 

er det også mange eksempler på det 

motsatte. Et ordtak sier hastverk er lastverk, 

skal det nå vise seg at tidsfristene var for 

knappe allikevel? I disse dager sender 

mange avdelinger drøftingsgrunnlaget i retur 

av forskjellige årsaker. Vi vet at noen har fått 

utsatt drøftingsfristene fordi man har endret 

drøftingsgrunnlaget, noen avdelinger har 

rett og slett ikke godt nok drøftingsgrunnlag, 

og noen avdelinger har ikke forholdt seg 

til årsverksrammer og eller pålegg om 

reduksjon av grader. 

BFO viser til referat fra FHAMU 23. juni 

2010, som gir 13 konkrete anbefalinger ifh til 

omstillingens fase 2B. Det er en forutsetning 

at partene lokalt er kjent med FSJens øverste 

arbeidsmiljøutvalgs anbefalinger. Du finner 

det ved å gå inn på Forsvarets intranett/HMS/ 

FHAMU. 

Drøftingsgrunnlaget skal behandles i AMU 

Grunnlaget som fremlegges til drøfting skal 

behandles i lokalt arbeidsmiljøutvalg forut før 

behandlingen etter HA/TA. BFO forutsetter 

at DIF-sjefene har informert sine underlagte 

sjefer om hva som faktisk skal behandles 

i arbeidsmiljøutvalget, men for å være 

sikker, gjengir vi HA/TA undervedlegg 2A til 

undervedlegg 2, her står følgende: 

I AMUs behandling legges til grunn 

– ”Sjekkliste”, hentet fra Bestemmelser 

for kvalitetssikring av helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeidet ved planlegging, 

gjennomføring og oppfølging av 

omstillingsprosesser i Forsvaret med 

Veiledning. 

Er det utarbeidet HMS-mål for omstillingen? 

Er det sikret medvirkning fra de ansatte 

gjennom verneapparatets representanter og 

BHT? 

Vurder konsekvensene av planlagte tiltaks 

innvirkning på arbeidsmiljøet (under og 

etter). Risikovurdering ved planlagte tiltak og 

ffisersbladet 27


undersøkelse om arbeidsmiljøet er i samsvar 

med regelverket (under og etter). 

Følgende er eksempler på faktorer som er 

aktuelle å vurdere. Listen er ikke uttømmende 

(AMU legger selv til andre faktorer): 

Vil det være samsvar mellom oppgaver og 

ressurser under og etter prosessen? 

Vil vi ha tilstrekkelig kompetanse ifh til 

de oppgaver som videreføres i endret 

organisasjon? 

Hvordan vil prosessen under og etter 

gjennomføring virke inn på de ansattes 

helse (sykdom, trivsel), miljø (sosiale 

forhold, arbeidsutstyr, arbeidsoppgaver, 

arbeidslokaler) og sikkerhet? 

Hvordan sikre at det blir gitt tilstrekkelig 

informasjon gjennom hele prosessen? 

Vil endringene være i samsvar med AML og 

tilhørende forskrifter? 

Hvordan skal kontinuiteten i vernetjenesten 

(AMU, verneombud og BHT) ivaretas i 

iverksettings- og gjennomføringsfasen (fase 

2B)? 

Vil gjennomføringsplanen med gitte tidsfrister 

tilfredsstille kravene til medvirkning og 

medbestemmelse? 

Dersom ovenstående ikke er behandlet eller 

behandlingen som er gjort, ansees som 

utilfredsstillende skal BFO kreve fornyet 

AMU-behandling! 

Lokale drøftinger 

HA/TA § 8 m.fl. og vedlegg 2 gir regler for 

hva som skal behandles hvor i 

organisasjonen. Enkelt sagt, endringer 

i OPL og forslag til endringer i 

firkantorganisasjonen, skal drøftes ved alle 

avdelinger som er berørt. Forhandlinger 

gjennomføres på DIF-nivå når det gjelder 

firkantorganisasjon. 

Lokal uenighet 

Vedlegg 2, pkt 3 – drøftinger lister opp 

forhold som er gjenstand for drøftinger. I 

bullpunkt 10 står det: Ved lokal enighet 

er det ikke krav til drøfting av forslaget på 

høyere nivå, der lokalt og sentralt forslag til 

endring er likelydende. 

Alle BFOs tillitsvalgte er oppfordret til å 

tilkjennegi lokal uenighet når arbeidsgiver 

har foreslått gradsnedjusteringer, omgjøring 

av militære stillinger til sivile eller om man 

anser at den ressursmessige situasjonen er 

utilfredsstillende. Dersom slik uenighet ikke 

fremkommer i referatet, vil saken normalt ikke 

bli behandlet på DIF-nivå. 

Behandling ved DIF med og uten stillingsfullmakt 

BFO viser til vedtak i Forsvarets 

hovedarbeidsmiljøutvalg som har behandlet 

dreiebok for omstillingen med vedlegg. 

Disse vedleggene er forenklede skjema 

som kan nyttes for å sikre at man behandler 

sakene likt innen den enkelte DIF. 

Vedleggene vil i tillegg gi nytt informasjon 

om hva som skal behandles hvor (AMU 

eller drøfting/forhandling). Referater finnes 

på Forsvarets intranettsider/HMS/FHAMU 

I HA/TA vedlegg 2, pkt 6 er det listet 

opp forhold som skal være behandlet ved 

berørt lokal avdeling, før behandling ved 

avdeling med beslutningsmyndighet (DIF/Sj 

FST). Det forutsettes at saksgrunnlaget 

inneholder stillingsbeskrivelser, OPL, resultat 

fra stillingsvurderingen, OPL og evt forslag til 

endring av firkantorganisasjon. Det skal 

foreligge referat fra lokalt AMU, 

konsekvensanalyser. Utover de 

personellmessige konsekvensene skal 

også de årlige driftsutgifter før og etter 

omorganisering, samt behov for investeringer. 

I driftsutgifter inngår bl.a. lønn (inkl 

arbeidsgiveravgift, sosiale utgifter, tillegg 

mv.), ventelønn, reiser, transport, opplæring 

mv. vises. I oversikten er det spesielt viktig å 

få frem de poster hvor det er forskjell – før og 

etter omorganiseringen. 

Dersom drøftingsgrunnlaget er 

uttilfredsstillende skal det sendes tilbake for 

fornyet behandling lokalt. 

Også tillitsvalgte må følge arbeidsmiljøloven! 

Mange sjefer ser Hovedavtalens tekst mht 

de tillitsvalgtes rolle, medvirkning og 

deltakelse, som en befriende løsning for ikke 

å ta ansvar for sine ansatte. De er liksom 

fristilt fra arbeidsmiljølovens regler 

om arbeidsplan og en regulert 

arbeidsordning. Jeg blir litt lei meg over den 

manglende kunnskap som mange sjefer 

demonstrerer. 

De tillitsvalgte, skal som alle andre, ha 

en arbeidsplan som er drøftet. I dag tar 

enkelte arbeidsgivere for gitt at du som 

tillitsvalg er fritt vilt. Dette er noe av årsaken 

til at alle organisasjonene sliter med å få 

tak i tillitsvalgte som virkelig vil ta ansvar for 

kollegaers rettigheter. 

Endre stillingsbeskrivelsen eller bryt loven! 

Endre stillingsbeskrivelsen til de tillitsvalgte. 

Fastsett hvor mye tid som medgår til 

avtalefestet tillitsmannsarbeid. Sier man 

at tillitsmannsarbeid tar 40 % av den 

tillitsvalgtes arbeidstid, har man 60 % til å 

gjøre sin egentlige jobb. Dersom arbeidsgiver 

kaller inn de TV til møter og 

forberedelser som overstiger denne 

prosenten, bør vi følge arbeidsmiljølovens 

regler om endret arbeidsplan. Også en 

tillitsvalgt har krav på en regulert arbeidstid 

ifh til AML. 

Dersom man ikke har endret 

stillingsbeskrivelsen ifh til faktisk behov, må 

arbeidsgiver ta konsekvensen av dette ved 

å utsette en god del saker, for å sikre et 

forsvarlig arbeidsmiljø for den tillitsvalgte. 

Eller er det slik at arbeidsgiver fraskriver seg 

sitt arbeidsgiveransvar? 

Lønnsmessige forhold for de tillitsvalgte 

Før 1. mai 2010 hadde vi 15 DIFer i 

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Etter 

1. mai ble FLO en DIF. Den hovedtillitsvalgte 

i FLO, etter 1. mai, har fått en betydelig 

merbelastning, ansvar og krav om innsikt 

i virksomheten FLO. BFO vil hevde at nye 

arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) har fått 

tilsvarende meransvar- og belastning. Dette 

er problemstillinger som omfatter alle DIFene, 

med få unntak. 

Gitt at vi er enige om ovenstående bør 

HTV/ATVer gis et betydelig lønnstillegg 

nå eller ved lokale lønnsforhandlinger. 

En anerkjennelse gjennom lønn og 

karrieremessige uttelling, vil gi aktive, 

kvalifiserte og motiverte tillitsvalgte. Jeg 

vegrer meg for å antyde at dette bør de 

tillitsvalgte ta opp med arbeidsgiver. Det er 

tross alt arbeidsgiver som fastsetter lønn 

og har full kontroll på om de tillitsvalgte skal 

få karrieremessig uttelling for å påta seg 

et ansvar for fellesskapet. Her utfordrer vi 

sjefene på DIF-nivå. 

Tid er noe som kommer 

Når vi går inn i en hektisk periode med lokale 

og sentrale behandlinger både i AMUer og 

drøftinger/forhandlinger, husk at tid er det 

eneste vi har nok av. Tiden går ikke, den 

kommer. Vi håper alle parter bidrar til en 

kvalitativ behandling og ikke slurv gjennom 

tidspress. 

ragnar.dahl@bfo.no 

28 ffisersbladet

BFOs hederspris 

BFOs hederspris for 2011 skal deles ut på 

kongressen 8 – 10 juni. Hedersprisen skal gå til en 

kandidat som har utvist fremragende engasjement 

for BFOs mål om ”styrke, uavhengighet og 

samarbeid”. Hvis du vet om en eller flere aktuelle 

kandidater, gi skriftlig beskjed til Anita Horvei 

innen 15. april. Forslaget kan sendes på e-post til: 

ahorvei@mil.no eller vanlig post BFOs sekretariat. 

BFOs Hederspris består av et diplom og et kunstverk, 

og tidligere prisvinnere er: 

Pål Sævik 2006 

Morten Løvdal 2007 

Arne Skjærpe 2008 

Ragnar Dahl 2009 

Trond Sjøtun 2010 

Kings Bay AS ble etablert i 1916 og er et heleid statlig aksjeselskap. Selskapets virksomhet 

fram til 1963 var kulldrift i Ny-Ålesund på Svalbard. Ny-Ålesund er nå en internasjonal 

forskningsstasjon med forskere og besøkende fra hele verden. Kings Bay AS eier Ny-Ålesund, 

og selskapets viktigste funksjoner er tilrettelegging og drift av infrastrukturen og salg av 

tjenester til den internasjonale naturvitenskapelige forskningen på stedet. 

Selskapet har for tiden 26 ansatte. Sammen med et antall sesongansatte i den lyse årstiden 

dekker disse de fleste fagområder som kreves for drift av et selvstendig lite samfunn. 

Infrastrukturen omfatter bl a flyplass, kai, kraftverk, vannforsyning, forlegningsfasiliteter, 

kjøkken, butikk, forskningsstasjoner og marinlaboratorium. Forskere fra omlag 20 nasjoner har 

vitenskaplige prosjekter i Ny-Ålesund. Kings Bay AS har drøyt 27 000 gjestedøgn i året. 

ADMINISTRERENDE 

DIREKTØR 

i 

Ny-Ålesund 

Når nåværende administrerende direktør slutter til sommeren, blir stillingen ledig. 

Stillingen er et åremålsengasjement på 3 år, med anledning til forlengelse med inntil 2 år. 

Vi søker etter en erfaren leder med bakgrunn fra privat næringsliv, forskning eller offentlig 

virksomhet, gjerne fra Forsvaret. Det stilles krav til høyere utdanning, gjerne av økonomisk/ 

administrativ karakter. Det er en fordel med kjennskap til internasjonal forskning. Det forutsettes 

gode språkkunnskaper, særlig engelsk. I tillegg til utdannelse og praksis, kreves gode 

lederegenskaper, hvor evne til å skape resultater og samarbeid blir tillagt betydelig vekt. Direktøren 

er leder av samfunnet i Ny-Ålesund. Oppgavene omfatter hele spekteret fra de strategiske 

perspektiver til de praktiske spørsmål som er nødvendige for å få samfunnet til å fungere. 

Stillingen medfører bred kontakt til internasjonale forskningsmiljøer og sentrale myndigheter, samt 

representasjon på høyt nivå. Et opphold i Ny-Ålesund vil gi rike opplevelser i et spennende og 

naturskjønt miljø. Selskapet har et godt arbeidsmiljø med dyktige medarbeidere. 

Lønn etter avtale. For tiden utgjør skatt og folketrygdavgift 15,8 % på Svalbard. Det gis fri kost og 

losji samt reise i forbindelse med engasjementet. Selskapet har egen pensjonsordning for sine 

ansatte. 

Krigens pris 

Som OTV i BFO 

har jeg hatt den 

ære å støtte noen 

av våre soldater 

som har kommet 

skadet hjem fra 

INTOPS. I den 

delen av jobben 

Gunnar Lie Eide. 

min har jeg fått 

sett hvordan de 

lokale avdelinger støtter sine soldater så 

godt de kan. VG har i sine artikler om temaet 

”KRIGENS PRIS” greid å vise noen av de 

utfordringene våre skadede krigshelter møter 

ved hjemkomst. Jeg vil si dette er godt jobbet 

av VG og jeg anbefaler alle å kjøpe og lese 

VG for mandag 3 og tirsdag. 4 januar 2011. 

Som tillitsvalgt har jeg samarbeidet med 

mange ledere, men vil spesielt få fremheve en 

av dem. Det er sjef KJK, Kommandørkaptein 

Jon Ivar Kjellin og den innsats han har 

gjort for sine skadede. Han har gjort en 

enestående innsats gjennom personlig 

engasjement for den enkelte soldat. Han 

har arbeidet internt i Forsvaret for å forbedre 

rutiner. Han har uttalt seg om sendrektigheten 

i NAV/SPK. Han har også fremstått som klar 

og utvetydig i media. Dette står det stor 

respekt av. Han er et eksempel for andre. 

Videre har dere også sett i VG at det er 

mange som strever med skader uten å 

være registrert på Forsvarets lister over 

yrkesskadede. Dette kan jo da gjelde både 

de som er skadet her hjemme og i INTOPS. 

Hvis du er en av de eller kjenner noen som er 

i denne situasjon vil jeg oppfordre dere til å ta 

kontakt med nærmeste overordnede for å få 

dette inn i ordnede former. Skulle dere møte 

motstand eller problemer i så måte ber jeg 

dere ta kontakt med BFO sentralt, eller oss 

OTVer, for hjelp i sakens anledning. 

Du forsvarer landet, BFO forsvarer deg. 

Gunnar Lie Eide 

OTV/BFO/Nord-Norge 

Det gjøres oppmerksom på at Ny-Ålesund er en arktisk utestasjon uten fasiliteter for barn og familie. 

Tiltredelse innen 1. juli i år. 

Opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til adm. dir. Roger Jakobsen, tlf 79 02 72 80, 

styreleder Knut M. Ore, tlf 992 32 200, eller nestleder i styret Ann-Kristin Olsen, tlf 901 00771. 

Skriftlig søknad sendes innen 15. februar 2011 til: 

Kings Bay AS 

v/styreleder Knut M.Ore 

Dagalivn. 22c 

0776 Oslo 

Det skal lønne seg 

å være BFO-medlem! 

ffisersbladet 

29


BFO-barna gir leker til Bæreia 

I forbindelse med BFOs tradisjonelle “juletrefotfest” har det blitt bestemt at det skal 

gis en julegave til veteransenteret Bæreia. 

Den 22. desember hvert år avholdes det som etter hvert har fått navnet 

“juletrefotfest”. Tradisjonen er tolv år gammel, og innebærer at de BFO - ansattes 

familier kommer inn til Oslo, hvor BFO - barna mer eller mindre overtar sekretariatet. 

Tradisjonen tro gir man også en julegave til ett eller annet formål, og i år har det blitt 

bestemt at veteransenteret Bæreia skal få en håndsrekning. BFO har gått til innkjøp 

av en del leker som ble overlevert veteransenteret før jul. I følge Bæreia er dette 

noe som savnes hver gang en veteranfamilie som har barn, tar midlertidig opphold. 

Gavepakken besto av diverse spill både vanlige og elektroniske, foruten flere 

byggesett etc. BFO ga også tidligere i år en pengegave på 25.000 kroner til Bæreia i 

forbindelse med årets lederkonferanse, på initiav fra BFOs kadettorganisasjon KAFO. 

BFO - leder Eivind Solberg 

overrekker et lite lass med leker til 

Bæreia på vegne av BFO - barna 

BFO skolens gjennomgående tillitsvalgtutdanning 2011 

BFO- skolen vil i tillegg i 2011 gjennomføre temadager innen 

- ny penssjonsordning 

- lokal lønn og tariff 

- nye lover og avtaler 

Dette vil vi komme nærmere tilbake til på våre hjemmesider. 

BFO kurskatalog 2011, med mer utfyllende informasjon vil bli distribuert på www.bfo.no. 

Følg med på; www.bfo.no 

BFO SKOLENS KURSTILBUD 

Dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene er avgjørende for organisasjonens styrke. Det er ved den enkelte avdeling problemene oppstår 

og skal søkes løst. Dette forutsetter at BFO har tillitsvalgte med solid forhandlingskompetanse, samarbeidsevner og egenskaper som 

konfliktløsere. For å oppnå dette bruker vi hvert år mye ressurser på utdanning av tillitsvalgte og medlemmer. 

Kursene er primært innrettet mot de som i dag er tillitsvalgte, men medlemmer uten verv kan også delta på kursene. Dette er viktig for å 

sikre ettervekst og rekruttering av nye tillitsvalgte. Derfor oppfordrer vi til at det deltar to fra samme avdeling på kurs, og gjerne flere om 

antall kursplasser tillater det. 

Kursene vil også gi verdifullt påfyll av generell kompetanse og dermed god egenutvikling for den enkelte. 

Gjennomgående tillitsvalgtutdanning 

De fire kursene i grunnopplæringen danner selve basisen for tillitsvalgtskoleringen. De tar for seg blant annet tillitsvalgtrollen, gir innføring 

i lover og avtaler, arbedsrett, tariffavtalenes rettigheter og plikter og går grundig til verks når det gjelder forhandlinger. 

Søknad sendes til: lars.omberg@bfo.no 

Vi må ha følgende opplysninger i din søknad: 

Navn: 

E-post: 

Kurs: 

Telefon arbeid: 

Mobil: 

Verv: 

Hvis Ja, hvilke: 

Tidligere kurs i BFO: 

Hvis Ja, hvilke: 

Avdeling/ Arbeidssted: 

30 ffisersbladet

Til Forsvarsminister Grete Faremo 

Fra Regionstyret i Befalets fellesorganisasjon (BFO), Nord-Norge 

Dato, 8. desember 2010 

Til Forsvarsminister Grete Faremo 

BFO Nord-Norge protesterer mot forslag om bortfall av ordningen med årlig gratis reise for befal i Forsvaret. 

Fra Regionstyret i Befalets fellesorganisasjon (BFO), Nord-Norge 

1. Innledning 

Regionstyret Dato, 8. desember i BFO Nord-Norge 2010 har blitt kjent med at ordningen med årlig gratisreiser for befal i Forsvaret 

vurderes fjernet under budsjettbehandlingen i Stortinget. Regionstyret har blitt gjort kjent med følgende 

argumentasjon i sakens anledning: 

”Reduksjonen innenfor kapitlet inkluderer avvikling av, og reduksjoner i, ordninger hvor personell i Forsvaret 

kan BFO reise Nord-Norge gratis. Denne protesterer tilpasningen mot bringer forslag Forsvaret om bortfall mer i tråd av ordningen med de generelle med årlig ordningene gratis reise i staten for for befal i 

øvrig.” Forsvaret. 

2. Bakgrunn 

Ordningen med årlig gratisreiser for befal ble innført samtidig som beordringsplikten for befal i Forsvaret. 

Hensikten 1. Innledning var at befal som lot seg beordre til en annen del av landet skulle få anledning til å opprettholde 

god kontakt med sin familie. Intensjonen var samtidig å styrke rekruttering av personell til jobber i distriktene 

og Regionstyret til Nord-Norge. i BFO Nord-Norge har blitt kjent med at ordningen med årlig gratisreiser for befal i 

Argumentet Forsvaret vurderes som fremføres fjernet for under å fjerne budsjettbehandlingen dette familiepolitiske tiltaket i Stortinget. er at det virker Regionstyret urettferdig har for blitt gjort kjent 

andre med følgende statsansatte argumentasjon som ikke har denne i sakens ordningen. anledning: Det faktum at andre statsansatte ikke er underlagt 

beordringsplikt er det ikke tatt hensyn til. 

BFO er i prinisppet ikke imot overføringer 

”Reduksjonen innenfor kapitlet inkluderer avvikling av, og reduksjoner i, ordninger hvor personell i av slike unntaksdøgn, så lenge den 

3. Forsvaret Drøftingkan reise gratis. Denne tilpasningen bringer Forsvaret mer i tråd med de generelle 

totale belastningen holder seg innenfor 

Beordringsplikten er like gjeldende i dag som da den ble innført. Den er i tillegg utvidet til å gjelde hele 85-døgnsgrensen. Det vi imidlertid ikke 

ordningene i staten for øvrig.” 

verden. Dette er i motsetning til andre statsansatte helt spesielt for befal i Forsvaret. Resultatet av de 

aksepterer, er at det ikke i tilstrekkelig 

ordningene som finnes/fantes for befal i Forsvaret (årlig gratis, haikreiser, militærtillegg, boligtilbud m.m.) var 

2. Bakgrunn 

tid i forveien er avklart hvilket behov 

med på å gjøre forsvaret til en attraktiv arbeidsplass. Gradvis fjerning av disse godt funderte ordningene for overføringer årsprogrammet ved 

virker 

Ordningen 

mot sin 

med 

hensikt. 

årlig 

Det 

gratisreiser 

er viktig å tenke 

for befal 

over 

ble 

at ved 

innført 

avvikling 

samtidig 

av årlig 

som 

gratisreise 

beordringsplikten 

tar vi bort enda 

for 

et 

befal i avdelingen gir. 

tiltak som fremmer arbeidet med å rekruttere og beholde personell med kostbar og kritisk kompetanse. 

Forsvaret. Hensikten var at befal som lot seg beordre til en annen del av landet skulle få anledning til 

Personellet blir dessverre stadig overrasket med slike tiltak uten mulighet for å drøfte konsekvenser eller 

andre å opprettholde alternativer. god Dette kontakt er i aller med høyeste sin familie. grad et Intensjonen var samtidig å styrke rekruttering av For ordens skyld bør det også nevnes at 

påbegynte døgn regnes som hele døgn i 

personell til jobber i distriktene og til Nord-Norge. 

vernesammenheng, og alle rapporteringer 

Familiepolitisk tiltak som har god effekt for dem det gjelder. Skilsmissestatistikken for Forsvaret er som kjent 

på Argumentet et alarmerende som høyt fremføres nivå som for en å følge fjerne av dette høyt arbeidspress familiepolitiske og gjentatte tiltaket beordringer. er at det virker Vi mener urettferdig at å for som gir døgn regnet i desimaltall således 

fjerne andre denne statsansatte ordningen som ikke ikke vil bidra har denne til å dempe ordningen. denne utviklingen. Det faktum at andre statsansatte ikke er underlagt blir utsatt for nøye undersøkelser. 

beordringsplikt er det ikke tatt hensyn til. 

BFO Nord-Norge gjør oppmerksom på at dersom ordningen fjernes vil det sannsynligvis bli dyrere for 

Forsvaret. Her er noen eksempler på dette: 

- 3. Reisetilskuddsatsene Drøfting i NATO – avtalen må økes. Hver gang vi har hevdet at UDs satser tar utgangspunkt i 

reise til Oslo får vi tilsvar om at ”årlig gratis” skal brukes resten av veien hjem) 

- Beordringsplikten Flere presses til å pendle er like (betraktelig gjeldende dyrere i dag som for Forsvaret da den ble enn innført. at man flytter Den med er i tillegg familien) utvidet til å gjelde 

- hele Antall verden. avtalefestede Dette er rettighetsreiser i motsetning må til økes andre så statsansatte raskt som mulig helt spesielt for befal i Forsvaret. Resultatet 

av de ordningene som finnes/fantes for befal i Forsvaret (årlig gratis, haikreiser, militærtillegg, 

4. Konklusjon 

Den boligtilbud eksisterende m.m.) ordningen var med oppfattes på å gjøre som forsvaret en håndsrekning til en attraktiv til personellet. arbeidsplass. På denne Gradvis måten fjerning kan befalet av disse 

opprettholde godt funderte kontakt ordningene med egen virker familie, mot til sin tross hensikt. for at de Det disponeres viktig ut å av tenke egen over landsdel, at ved NATO avvikling eller utops. av årlig 

Regionstyret gratisreise tar i BFO vi bort Nord-Norge enda et protesterer tiltak som på fremmer at ordningen arbeidet med årlig med gratis å rekruttere reise for befal og beholde og familie personell nå foreslått med kostbar fjernet. og Konsekvensen kritisk kompetanse. for Forsvaret Personellet vil med stor blir sannsynlighet dessverre stadig bli tap overrasket av både penger med og slike kritisk tiltak uten 

kompetanse. Regionstyret henstiller Forsvarsministeren å støtte befalet i Forsvaret i denne saken og ikke 

mulighet for å drøfte konsekvenser eller andre alternativer. Dette er i aller høyeste grad et 

nok en gang fjerne en velbegrunnet og velfungerende ordning. 

Kvotetrøbbel? 

BFO registrerer at det rett oppunder jul har 

kommet flere saker som går på overføring 

av enten ØUA- eller VUA-døgn, innenfor 

85-døgnsregelen. 

Med søknader om overføring av opptil 40 

døgn fra den ene til den andre kategorien, 

så virker det noe merkverdig at søknadene 

når oss så sent. Med ca 15 virkedager 

i desember, etter normalt aktivitetsnivå, 

fremstår det som underlig at man skal 

ha behov for så mange døgn utenfor 

arbeidsmiljølovens beskyttelse. 

BFO tør påstå at det av personellmessige 

årsaker må være mulig å kunne forutse 

behovet for overføring i god tid før 

man nærmer seg grensen som er satt 

i Arbeidstidsbestemmelser for Militære 

(ATM), og at den praksis som synes å 

befeste seg er fullstendig uakseptabel. 

Det å gjennomføre aktiviteter utover 

vernegrensene er et brudd som skal 

rapporteres, og BFO anmoder Forsvarets 

avdelinger om å rette fokus mot denne 

problematikken, slik at 2011 blir et år med 

bedre styring. 

Av forhandlingsleder 

Rolf J. Ledal 

Mvh 

Major Johnny Kristian Soleng 

Regionstyreleder 

BFO Region Nord Norge 

jksoleng@mil.no / jsoleng@msn.com 

Telefon: 93896132 

• Styrke 

• Uavhengighet 

• Samarbeid 

ffisersbladet 31


Regionstyreledernes skepsis 

Regionstyrelederne i BFO, som 

gjennomførte årets første samling 

forrige uke, stiller en rekke spørsmål 

ved prosessen fram mot en eventuell 

sammenslåing av BFO og NOF. 

I det kommende året er kongressen et tema 

som naturlig nok har stort fokus og dette vil 

behørig behandles på regionalt og lokalt 

nivå i de fem regionene. Ett tema som vil få 

fokus i forkant av kongressen, er hvordan 

forholdet til NOF skal videreutvikles sett i lys 

av NOFs nylig vedtatte Handlingsprogram og 

den signerte avtalen mellom ledelsen i de to 

organisasjonene. 

Det levnes liten tvil at å samle de to 

organisasjonene vil styrke posisjonen til 

offiserer og befal. På bakgrunn av dette 

har ledelsen i BFO og NOF inngått et 

forpliktende samarbeid der den endelige 

målsetningen er sammenslåing av de to 

organisasjonene. 

I BFO har inngåelsen av 

samarbeidsavtalen gitt debatten om 

sammenslåing ny driv; regionalt som lokalt. 

Tilbakemeldinger fra lokalt nivå gir likevel 

inntrykk av at det samme ikke nødvendigvis 

har skjedd i NOF. 

BFOs tillitsvalgte på lokalt nivå, som 

har diskutert sammenslåing med NOF 

medlemmer, får inntrykk av at dette ikke er 

noen debatt i NOF - i det minste ikke på 

lokalt nivå. Ettersom NOF ikke er organisert 

med et regionalt nivå må prosessen fortsatt 

ligge på sentralt nivå. Dette får det regionale 

nivået i BFO, til å undres på hvor i prosessen 

NOF egentlig er og hvilken tidshorisont NOF 

opererer med. 

BFOs regionstyreledere opplever 

at ledelsen i NOF underkommuniserer 

prosessen rundt sammenslåing så vel internt 

som eksternt. Til tross for at samarbeidet på 

sentralt nivå, tilsynelatende skrider frem, 

oppleves det ikke at verken prosessen eller 

vedtaket fra Landsmøtet forankres gjennom 

handlinger i organisasjonen. 

Regionstyrelederene i BFO har derfor 

følgende utfordring til Leder NOF: 

Hvor er dialogen internt i NOF? 

Hvorfor kommuniserer ikke NOF eksternt 

sine intensjoner? 

Er NOF i det hele tatt interessert? 

Når BFOs kongress skal drøfte hvordan 

samarbeidet skal videreutvikles, er det for 

delegatene like viktig, om ikke viktigere at de 

har kjennskap til prosessene i NOF. 

Hvilke saker som meldes inn til kongressen 

avhenger derfor like mye av NOF som av 

BFOs egne medlemmer. 

Manglende kontroll på skadde! 

Ett avisoppslag om at Forsvaret ikke kan 

påvise oversikt over det korrekte antall 

skadede tjenestemenn i Afghanistan 

har fått BFO til å be Forsvarssjefen om en 

orientering om hva Forsvaret vil gjøre for å 

få kontroll. 

I følge avisoppslaget er 48 soldater 

skadet under forskjellige omstendigheter i 

Afghanistan, herav mange alvorlig skadet. 

Likevel oppgir Forsvaret kun to alvorlig 

skadede til avisen. 

Denne alvorlige rapporteringssvikten 

bekreftes av Forsvarsministeren i et TV - 

intervju samme dag. 

“Vi har bedt Forsvarssjefen om en 

orientering om hva som skal gjøres, og 

med hvilken tidshorisont”, sier BFO - leder 

Eivind Solberg til Offisersbladet. Han 

legger til at denne tilstanden, som flere 

sentrale politikere betegner som skandaløs, 

ikke må få lov til å vedvare. 

jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

32 ffisersbladet

Barnas ski og aktivitetsdag på Krigsskolen 2011 

Fra venstre: Karina Lie, Sigurd Leirvaag, Løwen, Martine Klock, Guro Sogn, 

Hajk Makarijan. (bilde: groruddalen avis) 

Søndag 23. Januar 2011 hadde det yngste kull (kull Poulsson) på 

Krigskolens operative linje ansvaret for den årlige barnas ski og 

aktivitetsdag. 

Dette arrangementet har vært en tradisjon ved skolen i over 30 år og 

er populært blant de som bor i nærområdet. Da arrangementet først 

ble bestemt gjennomført var det pga. misnøye rundt at krigsskolen var 

plassert her på Linderud. Det ble en braksuksess og har tiltrukket seg 

flere hundre barn hvert år. 

Kull Poulsson satte sammen en arrangement gruppe på fem 

personer, aktivitetsleder Martine Klock, pr og underholdningssjef 

Karina Lie, materiell og økonomisjef Hajk Makarijan, velkomstpostsjef 

Sigurd Lerivaag og sjef for disse var Guro Sogn, alle er kadetter i kull 

Poulsson. 

Dørene til Linderud leir ble åpnet klokken 10:00, da kunne ungene 

glede seg over en rekke aktiviteter inne i leiren, det var alt fra skilek 

med hopp-konkuranse, skirenn med skikkelig skirennfølelse, 

militærpost, med skyting av luftgevær, prøving av nattbriller og testing 

av feltmessig utstyr. Vi hadde også beltevogn kjøring og klatre vegg, 

ungene hadde ikke mulighet til å kjede seg om de ønsket det en gang. 

Det var fellesstart hver halvtime, ungene var ivrige på å gå. 

I løpet av dagen var det oppimot 500 unger med startnummer og like 

mange voksne som var innenfor porten, tilbakemeldingene for dagen 

var gode, og folk forlot leiren med et stort smil om munnen, diplom, 

krigsskole buffer og noen hadde til og med fått medalje med seg. 

Vi som kadetter ser at dette ikke er det vi mest sannsynlig kommer til 

å gjøre mest av etter vi er uteksaminert fra Krigsskolen, men vi tok det 

som en utfordring, både ledelsesmessig, logistikkmessig og ikke minst 

på forberedelser og samarbeid. 

Arrangementsledelsen var godt fornøyd med sine med-kadetter 

under arrangementet, og rundt 70 av oss var i sving på selve dagen, 

som var nøye planlagt og koordinert i forkant. Man skal lære mye her 

på Krigsskolen, men så lenge folk er blide og fornøyde, så er det mye 

lettere å gjennomføre slike ”ikke militære oppdrag” 

Ledelsen ved Krigsskolen har også uttrykt at de var fornøyd med 

gjennomføringen av kull Poulsson. 

Bildene under er tatt av vår egen kull-fotograf for dagen. 

Guro Sogn/kadett kull Poulsson 

 

Kontorcontainere 

NAMSA fraktcontainer 

Sidedørscontainere 

Innredede containere 

 

Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | salg@bns.no 

- Velkommen til Rena Motell 

Rena motell ligger i gangavstand fra Rena Leir. 

Idyllisk beliggende ved Prestsjøen i Rena Sentrum. 

Vi har vært forsvarets samarbeidspartner 

siden etableringen av Rena Leir. 

Vår største oppgave er å skape trivsel 

for vår største kunde, - forsvaret ! 

ffisersbladet 

33


Kadett- og elevorganisasjonene møtte GIS! 

På initiativ fra NOFKA troppet 7 

spente representanter fra elev- og 

kadettutvalgene i BFO, NOF og KOL opp 

på Generalinspektøren for 

Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon 

Bruun-Hanssen, sitt kontor på 

Haakonsvern Orlogsstasjon. Dette var 

første møte i sitt slag noensinne. 

Det var mange saker på agendaen og 

følget ble møtt med en åpen og positiv 

Generalinspektør. NOFKA tok opp 

utfordringene det har vært rundt innføringen 

av mangeårig GBU-utdanning (SNU) mtp 

status og vilkår. Generalen var positiv 

til at organisasjonene fremforhandlet 

bedre vilkår for elevene. For eksempel 

familietillegget som kadettene får i dag 

som et rekrutteringsfremmende tiltak. 

Generalinspektøren uttalte et ønske om 

et system som skiller lønn og grad for å 

beholde avdelingsbefalet på lavere nivå og 

samtidig støttet det organisasjonene har sagt 

lenge at den øvre aldersgrensen må settes 

lik den for yrkesbefalet, nemlig 57-60 år. 

GIS var tydelig på Forkurs Ingeniør (FKI) 

ikke var nedlagt, men lagt på is i år grunnet 

at behovet ikke var tilstede. Dette frigjør 

årsverk fra Sjøkrigsskolen til å nyttes andre 

steder - noe som var ønskelig. Imidlertid 

trakk Generalinspektøren frem at det ikke var 

umulig at man tok opp elever på FKI om et 

år eller to. 

Karriereplaner har vært et hett tema blant 

organisasjonene og Bruun-Hanssen forklarte 

hvordan dette fungerte i Sjøforsvaret med 

generiske planer som lå tilgjengelig på 

begrenset nett. Han sa også at grunnet 

søknadssystemet og den fleksibiliteten det 

gav oss arbeidstakere var det vanskelig å 

lage personlige karriereplaner og tidligere 

forsøk med to-trinnsbeordringer har vist seg 

å være særdeles utfordrene grunnet denne 

fleksibiliteten kontra om vi var på et rent 

beordringssystem. 

På spørsmålet fra KAFO om hvorfor 

Sjøkrigsskolen benytter seg av metoden, 

”Her er like mange stillinger som dere er 

kadetter, bli enige på egen hånd og meld 

tilbake” i motsetning til Luftkrigsskolen og 

Krigsskolen som lyser sine stillinger ut på 

Runde 1 og merker de med GOU svarte 

Generalinspektøren ”at intensjonen var at alle 

skulle få jobb. Ved å benytte samme metode 

som de andre skolene mente han at da 

kunne man ende opp med at for eksempel 

10 kadetter søker på kun 7 stillinger og 

resultatet blir at 3 stillinger blir ikke tilsatt og 

3 kadetter blir stående uten stilling”. Men han 

skulle ta med seg spørsmålet til egen stab 

og se nærmere på metoden. 

NEON ønsket en forklaring fra Bruun- 

Hanssen på hvorfor elevene ved Utskrevet 

Befalskurs Harald Hårfagre (UBHH) som 

hadde tidligere fullført førstegangstjeneste 

ikke fikk utbetalt utdanningsbonus, mens 

de som tok UBHH som en del av sin 

førstegangstjeneste fikk det. På det svarte 

Bruun-Hanssen at hele intensjon med UBHH 

var at man kun skulle kunne gå der som en 

del av førstegangstjenesten, mens alle andre 

skulle gå på Befalskurs for Marinen (BKMA) 

om bord på Christian Radich. At praksis ikke 

stemte med intensjonen var noe han skulle 

virkelig se nærmere på. 

Til slutt på agendaen tok organisasjonene 

opp boligsituasjonen i Bergen og på 

Sjøkrigsskolen. Per i dag gis kadetter 1 års 

kontrakter på leie av kvarter. Elever ved SNU 

har problemer med å få forsvarsbolig fordi 

avdelingsbefalskontraktene ikke foreligger 

før skolestart. Elever og kadetter blir forlagt 

på dobbeltrom første år på skolen og det 

er ingen planer om å utvide kapasiteten på 

tross av at kadettmassen har økt noe de 

siste årene og befalskolen har flyttet inn. 

Generalinspektøren var meget tydelig på 

at den virkeligheten som organisasjonene 

fremstilte var en helt annen enn den han 

hadde tidligere fått fra Sjøkrigsskolen og 

egen stab og lovet å se nærmere på saken. 

Elev- og kadettorganisasjonene takker for at 

Generalinspektøren satte av tid og er veldig 

glade for at Generalinspektøren ønsket 

å gjøre dette møtet til et fast årlig møte. 

Samtidig ønskes GIS lykke til videre i jobben! 

• Styrke 

• Uavhengighet 

• Samarbeid 

34 ffisersbladet

Kafo 

Vi må bry oss! 

Forsvaret har fått en tøff start på året med ikke 

spesielt positiv media dekning. Vi har så langt 

i år ukentlig kunnet lese om behandlingen av 

våre veteraner, hvordan skadde soldater og 

befal må ”sloss” mot systemet for å få den 

støtten de trenger og har krav på, for ikke å 

nevne bekymringene rundt forholdet mellom 

Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet 

med ministeren i front. Vi har også oppdaget 

etter nøye lesning av St.prop nr 1 at, nærmest 

etter samme oppskrift som da vi mistet vårt stillingsvern for 

noen få år siden, ønsker nå myndighetene å ta fra oss våre 

rettighetsreiser for å spare skarve 12 millioner kroner. 

Det er i slike perioder det er viktig at vi alle sammen som 

berøres av slike saker engasjerer oss. Fortell BFO, og din 

lokale tillitsvalgte hva du mener om sakene, og finn ut hva 

du kan gjøre med det. Eller som tidligere president John F 

Kennedy sa i sin berømte innsettingstale for nøyaktig 50 år 

siden. ”Ask not what your country can do for you - ask what 

you can do for your country”. Hvis ikke vi gjør det, hvordan 

kan vi forvente at andre skal gjøre det? 

Vi i KAFO Landsstyret prøver å leve opp til JFK sin 

oppfordring som best vi kan. For tiden jobber vi med blant 

annet disse sakene som vi trenger dine innspill på. Er du 

fornøyd med din boligsituasjon ved din krigsskole? Synes du 

det er riktig at elever ved flerårig befalskole i Sjøforsvaret får 

full lønn under hele sin Bachelor utdanning, mens elevene på 

Forsvarets Ingeniør Skole på Jørstadmoen ikke får det? 

Avslutningsvis vil jeg fortelle hvorfor jeg er medlem i BFO. 

For meg når det kom til valg av fagforening var det i hovedsak 

mine egne behov som sto i fokus. Det første spørsmålet jeg 

stilte meg var hvilken lokalforening var mest aktiv, seriøs, 

synlig og relevant der jeg jobbet. Hvilken lokalforening 

var best på å ivareta mine, og mine kollegers sosiale og 

økonomiske interesser på min arbeidsplass? Forsikringer er 

viktig og ofte dyre, heldigvis som BFO medlem nyter jeg godt 

av rabatter hos IF, Gjensidige og Sparebank 1. Så stilte jeg 

meg spørsmålene om hvilken organisasjon har best kapasitet 

til å hjelpe meg, eller gi gode råd, samt hvilken organisasjon 

som er best til å ivareta sine tillitsvalgte lokalt. For meg ble 

svaret BFO på alle punkter, hva har du kommet frem til? 

Til dere nye kadetter vil jeg på vegne av Landsstyret i 

KAFO ønske dere lykke til med utdanningen, og til dere andre, 

stå på og fortsett den gode innsatsen! 

Beste hilsener 

Øistein A Edvardsen 

Leder KAFO Landsstyre 

Sjøkrigsskolen 

Nytt år – nye muligheter 

De fleste av befalselevene startet nyåret med overføring til nytt tjenestested. 

UB-elevene har blitt UB-Korporaler og Kvartermesteraspiranter, og 

har startet sin plikttjeneste på sine respektive tjenestesteder rundt om 

i landet. Befalselevene har blitt fordelt til sin tjeneste, og har startet på 

videreutdanningen i de ulike forsvarsgrenene. BESO gjennom BFO bidro til 

at det ble arrangert sosiale sammenkomster for elevene som spurte om det i 

både nord og sør, og vi håper alle fortsetter å benytte seg av BESO og BFO 

til å fremme både sosiale og saksmessige forhold. Ingen sak er for liten, 

ingen for stor. 

Landsstyremedlem Kvartermesteraspirant Philip van Heesch har sammen 

med KAFO og NOFKA hatt et vellykket møte GIS i Bergen 12.januar. 

Temaer vi gjennom de siste fire månedene har opplevd som viktige 

for befalselever er tjenestetillegg, fastsettelse av MF, og forskjeller i 

grunnutrustningen, herunder uniformer. 

BESO stilte opp når en gruppe UB-elever fikk tilbakebetalingskrav fra 

FLA etter å ha fått feilutbetalt utdanningsbonus de første månedene på 

UB-kurset. I samarbeid med BFO har vi sendt inn klage, og saken er fortsatt 

under behandling. 

I den anledning har tankene for alvor begynt å samle seg rundt 

nåværende praksis med utdanningsbonus, som blir tildelt befalselever, 

men ikke UB-elever. Sant nok, UB-elever får dimisjonsgodtgjørelse ved 

endt plikttjeneste, men på både befalsskolen og befalskurset finnes det 

alltid elever som har vært inne til førstegangstjeneste tidligere, og som 

dermed ikke kan erkjennes ny dimisjonsgodtgjørelse. Disse blir direkte 

rammet av denne ordningen, som fører til at de ved endt plikttjeneste som 

UB-Korporaler eller Kvartermesteraspiranter faktisk sitter igjen med mindre 

penger enn Ola Soldat. Som det forrige BESO-styret redegjorde for det 

nåværende på høstkonferansen, tjener altså den gjennomsnittlige soldat, 

også korporalene, mer enn hva en befalselev sitter igjen med etter det første 

året i forsvaret. Dersom du har gjort din plikt for fedrelandet før du bega deg 

ut på befalskurset, vil du faktisk sitte igjen med betraktelig mindre penger 

enn når du tok verneplikten. BESO mener utdanning i forsvaret skal lønne 

seg, og at det er på høy tid at skolebonusen blir hevet opp på lik linje som 

dimisjonsgodtgjørelsen, som et minimum. Ulikhetene mellom de økonomiske 

godtgjørelsene som tilfaller elever i forsvaret som tar befalsskole og 

befalskurs er en sak landsstyret skal jobbe videre med. 

En annen sak mange av våre medlemmer har erfart, også innad i 

landsstyret, er vanskeligheter som kommer ved fastsettelsen av karakter i 

MF. MF er en karakter som er vanskelig å måle. Den baseres på inntrykk 

instruktører og klassesjefer danner seg av elevene, men den fordrer ikke 

at disse inntrykkene gjengir et korrekt helhetlig bilde av eleven. En persons 

opplevelse av en annen er ikke helhetlig, den er ikke objektiv, og dermed 

er heller ikke den nåværende praksisen ved fastsettelse av MF objektiv, slik 

andre standpunktkarakterer ved befalsskolene er. Du kan ikke ta en prøve 

i MF, det er en kompleks karakter og uttalelse om en person, som alltid vil 

variere avhengig av de som fastsetter den. Dette gagner noen elever, og 

er en ulempe for andre. Flere elever har blitt relegert fra de ulike 

skolene i forsvaret ved slutten av skoleåret, av helt ulike 

grunner. Flere avdelingers praksis rundt muliggjøringen 

av forbedring er mangelfulle, ofte avhengige av 

enkeltpersoner som svikter i sin funksjon. Ei heller har 

vi erfart at elevene får oppfylt alle sine rettigheter jf. TFF 

kl.4. Elevers rettigheter når det kommer til oppfølging, 

veiledning, og gitte muligheter til å vise forbedring i 

forbindelse med fastsettelse av MF er mangelfulle. 

BESO vil i løpet av det kommende halvåret forsøke å være 

så synlig som mulig, både for det nye kullet befalselever som kommer etter 

vinter-FOS, men også ute på de respektive avdelingene. Vårt mål er å gjøre 

deres hverdag bedre, og kjempe slagene for dere der de er vanskelig å 

kjempe alene. 

Hanna Sesselja Mikalsen 

Leder BESO

Eldre arbeidstakere 

leserbrev 

Det hevdes at vi må legge til rette for at folk 

som er i form til det kan jobbe til høyere 

alder enn dagens ordninger legger opp til. 

Begrunnelsen er nasjonaløkonomisk; vi står 

foran en økende mangel på arbeidskraft. 

På litt lengre sikt er vi på vei mot en 

aldersfordeling med for mange pensjonister 

i forhold til yrkesaktive, oljepengene til tross. 

Hvordan skal man så klare å holde eldre i 

arbeid? Det snakkes om skattefordeler for 

de eldre. Vel og bra. Det er påpekt at noe 

må gjøres med AFP-ordningen og andre 

pensjonsordninger slik at det ikke, som i dag, 

blir høyere pensjonskostnader for bedriftene 

for eldre arbeidstakere enn for yngre. Dette er 

åpenbart et viktig poeng. Hittil er det imidlertid 

ikke snakket så meget om de sosiologiske 

sidene ved saken. Kan hende er det på dette 

området vi finner de største utfordringene. 

Man kan hevde at det egentlig dreier seg 

om en forskyvning av livsløpet: Gjennom et 

par generasjoner har den arbeidsføre alder 

øket med 5-10 år, samtidig som alderen for 

fullført utdannelse og familieetablering er øket 

tilsvarende. Men denne tankegangen blir for 

enkel. 

Forholdet er jo at virksomhetene i 

arbeidslivet - private som offentlige - er 

strukturer for innflytelse og ansvar, for makt og 

rang. I disse strukturene er det, tross mange 

unntakelser, svært vanlig at de eldre fyller 

midlere til høyere stillinger, mens de yngre har 

de lavere til midlere. Og uansett plassering i 

strukturen vil de triveligste jobbene være de 

som de eldre helst vil bli stående i. Problemet 

blir da at eldre arbeidstakere som forlenger 

tiden i tjeneste blokkerer for de yngre. I mange 

år fremover vil i tillegg menn stå i veien for 

kvinners avansement. Dette kommer de som 

det går ut over trolig ikke til å finne seg i, og 

vi vil se politisk støtte for mer aktiv bruk av 

alderskvotering i de yngres favør, slik vi i dag 

ser økende kvinnekvotering. 

Den gjenværende muligheten er at de 

eldre i de siste arbeidsårene går tilbake 

til mer beskjedne jobber enn de har hatt. 

Dette kan fungere bra for noen, men som 

en generell ordning er det svært krevende. 

Det er ikke tilfeldig at mange som har 

opplevd en slik omplassering gjennom 

omorganiseringer er de første til å løpe mot 

utgangen når muligheten byr seg. Så det 

må skapes insentiver til frivillighet. Men det 

er enklere sagt enn gjort fordi det i tillegg til 

økonomiske vilkår, også går på relasjonen 

mellom den eldre underordnede og den yngre 

overordnede. Og da er det slik at de færreste 

ønsker seg underordnede som er mer erfarne 

i jobben enn de selv er, - og omvendt. Det 

gjelder dyptgående forhold som trygghet og 

verdighet. 

Konklusjonen blir derfor at dersom vi 

mener alvor med å forlenge eldres deltakelse 

i yrkeslivet, må vi gå løs på en bred 

problemstilling som omfatter både økonomiske 

og arbeidspsykologiske forhold. 

Av Nils Holme Tidligere sjef FFI 

Erkjennelse 

Krigskorset med sverd er tildelt den falne 

soldaten Trond Bolle. Forsvarssjefen 

anbefalte tildelingen i 2006, mens 

Regjeringen brukte fem år på å behandle 

forslaget. De som visste hvilken tjeneste 

Bolle gjorde var redd den lange 

behandlingstiden kunne gjøre at han selv 

ikke ville motta denne hederen. De fikk 

dessverre rett. 

I tildelingstalen klarte forsvarsministeren 

å si; «Nødvendig bruk av makt var i alle 

tilfeller anvendt i selvforsvar». Hun smilte 

og strålte på TV-skjermen min i alle 

nyhetskanaler mens hun beskrev en av de 

mest erfarne operatørene i den skarpeste 

delen av den skarpe enden i Forsvaret som 

en selvforsvarer, der han falt på oppdrag for 

oss? Det er uvisst om hun innser at hennes 

smil og gladbeskjed ene og alene skyldes 

en annen persons innsats og død og offeret 

de pårørende gir hver eneste dag. Jeg ble 

litt uvel av det. 

Å ære de døde er viktig og rett, men når 

muligheten er til stede for å ære mens de 

lever er dette å foretrekke. 

Vel så viktig er det å gi en verdig 

tilværelse for alle som har blitt skadet i 

krigen. De ga ikke livet, men lever resten 

av sitt livsløp med krigens opplevelser. De 

ber ikke om ære, bare muligheten til en viss 

verdighet. 

Når Faremo taler om dette, smiler hun 

ikke, da er hun alvorlig, stram og unnvikende 

mens hun gjentar; 

«veteranene fortjener vår største 

anerkjennelse». President John F. Kennedy 

sa; «We must never forget that 

the highest appreciation is not to utter 

words, but to live by them». Det er mer 

arbeidskrevende og kostbart, og gir også 

mindre ære å ta vare på levende veteraner. 

Men å ikke ta vare på dem gir også en 

kostnad: I USA begår eksempelvis 18 

soldater selvmord hver dag, flere enn i de 

direkte krigshandlingene. Mens rapporter, 

stortingsmeldinger, taler, interpellasjoner 

og pressemeldinger skrives, går de 

skadede veteranene en evig spissrotgang 

mellom Nav, SPK, FD og fastlege. For 

bevillinger til veteranivaretakelse unnlates 

og veteranivaretakelse konkretiseres ikke i 

departementenes bestillerbrev til sine etater. 

Pårørende, soldater og veteraner fortjener 

virkelig en ny helhetlig veteranpolitikk og 

soldatkultur i Norge. 

Når det må diskuteres i nesten 5 år om en 

av våre største og beste 

soldater skal tildeles 

nasjonens høyeste 

militære utmerkelse, da er 

noe feil med våre lederes 

holdning. Det vi vet er at 

mange har omkommet 

i tjenesten, enda flere 

har fysiske og psykiske 

skader og sår pga. sin tjeneste. Noen valgte 

selvmordet som sin endelige kapitulasjon 

for den vanskelige kampen for verdighet 

og mening. Veteraner og pårørende har nå 

kjempet for verdighet og likebehandling for 

alle skadede soldater fra Norges misjoner i 

30 år - krigsseilerne og krigsinvalidene holdt 

på i 40. Politikerne tvinner sine tomler og sier 

de ser på saken. Men saken er som den er, 

det er tydelig lett å smile og ære de døde, 

det koster ingenting. De levende skadedes 

verdighet får vente. Platon hadde rett - kun 

de døde har sett krigens slutt. 

Jan W. Steen 

for Veteran-Alliansen 

36 ffisersbladet

Spesiell markering på Krigsskolen 

Den 15. april 1940 falt kaptein Eiliv Austlid for tyskernes kuler på Dovre. I oktober 2009 

ble han post mortem tildelt Krigskorset med sverd – Norges høyeste krigsutmerkelse. Den 

16. desember 2010 ble medaljen overrakt Krigsskolen på Linderud av Eiliv Austlids barn. 

Fra v. Hallvard Austlid, Gunnhild Austlid, skolesjef, oberst Arne Opperud med innrammet portrett av Eiliv Austlid og Krigskorset med sverd, Bjørnar Austlid, Grete 

Austlid. Åsta Austlid og Elin Austlid. 

Tekst og foto: Rolf Kristiansen 

Overrekkelsen skjedde i forbindelse med 

markeringen av 260-årsdagen for Krigskolens 

opprettelse i Norge. Da Eiliv Austlid ofret sitt 

liv for “Konge, Folk og Fedreland” bidro det 

til å redde landets regjering og sikre dens 

flukt til London hvor den kunne fortsette 

kampen for et fritt Norge. Men heller ikke 

tildelingen av utmerkelsen skulle skje uten 

problemer. I årene etter krigen, og med 

Trygve Lies beskrivelse av Austlid (han var 

en av dem som sannsynligvis unnslapp 

tyskerne takket være Austlids offer) som “en 

offiser med dårlig dømmekraft og dumdristig 

framferd”, angivelig fordi han ikke hadde 

etablert en fremskutt patrulje for å sikre 

fremrykningsaksen (fremskutt sikringsledd). 

Den samme beskrivelsen brukte oberst Otto 

Munthe-Kaas om disse kampene i verket 

“Krigen i Norge”. Riktig nok bygde han på 

Trygve Lies uttalelser fordi det var Trygve Lie 

som var til stede. 

Det så lenge ut til at historien skulle 

forbli slik. Men dette skulle imidlertid vise 

seg å være mildest talt en forvrengning 

av sannheten… I virkeligheten skulle det 

vise seg at det var Trygve Lie som mer 

eller mindre forlangte at Austlid og hans 

menn skulle foreta en direkte fremrykning! I 

1985 skrev journalist Minda Flatum i avisen 

Dagningen en serie artikler om kampene på 

Dovre. Her ble blant annet flere av Austlids 

soldater intervjuet. Dette fikk lokalhistorikeren 

Egil M. Kristiansen, Austlids sønn Bjørnar 

og den pensjonerte oberstløytnanten Ulmer 

Wollan fra Stange, til å engasjere seg for 

å finne den virkelige sannheten. Med seg 

i de neste 20 årene fikk de flere tidligere 

offiserer ved Krigsskolen. Etter hvert kom det 

for dagen at Austlid hadde vist en uselvisk 

opptreden, med livet som innsats, og et 

mot som 69 år senere gjorde at forsvarssjef 

Sverre Diesen innstilte Eiliv Austlid til 

Krigskorset med sverd. Dette ble godkjent av 

Diesens politiske overordnede, daværende 

forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 

(dvs. Regjeringen). 

Det faktum at Austlid fikk Krigskorset, stiller 

Trygve Lies beskrivelse av Austlid, sammen 

med daværende utenriksminister Halvdan 

Kohts kommentarer til samme sak i et lite 

flatterende lys. Det føyer seg derimot inn 

i rekken av politiske utspill fra regjeringen 

Nygaardsvold på tvers av oppfatninger i den 

norske fagmilitære ledelsen. I ettertid ser det 

ut som om Trygve Lie “pyntet på sannheten” 

for å stille sin rolle i et bedre lys. Når Trygve 

Lies uriktige beskrivelse av Austlid settes 

på trykk i et historisk oppslagsverk (Krigen 

i Norge i 1940), er det intet mindre enn en 

historieforfalskning! 

Renvasket 

En av skolens offiserer, oberstløytnant Knut 

Werner-Hagen, leste opp en beskrivelse 

av hendelsen på Dovre for 69 år siden – en 

beskrivelse som ikke etterlater spor av tvil 

om dramatikken i situasjonen eller heltemotet 

som ble utvist. Det var en tydelig beveget 

Bjørnar Austlid som under den etterfølgende 

overleveringen av utmerkelsen, med bilde av 

kaptein Austlid, uttrykte stor takknemlighet 

for at farens navn endelig er renvasket. Men 

han la heller ikke skjul på hvilken belastning 

det hadde vært å leve med enkelte politikeres 

påstander om at at faren var blitt drept på 

grunn av sin egen dumdristighet. Tidligere 

forsvarsminister Anne-Grethe Strøm- 

Erichsen var til stede under overrekkelsen. 

Søskenparet Mari Silje og Håkon Samuelsen 

stor for den kunstneriske underholdningen på 

henholdsvis fiolin og cello. 

ffisersbladet 37

kjekt å ha 

o 

kjekt a vite 

Kommando vaier sag 

Smart lommesag som skjærer gjennom tre, plastikk, bein, 

gummi og mykt metall. 

Sagen består av en rustfri flettet vaier med festeanordning 

på endene. Den enkleste bruksmåten er å ved å benytte 

nylonhåndtakene og begynne å sage. Alternativt kan man 

feste vaieren til en tre, plast eller metallbue for å lage en 

sag. Sagen er utrolig effektiv og med sin lave vekt er det et 

enkelt valg å ta denne med ut i skogen. 

Bladets lengde: 50,8 cm 

Vekt: 8 gram 

Kommando vaier sag koster kr 89 for deg som BFO medlem og kan 

anskaffes på bfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78 

Led Lenser tactical T7 

Med tre lysstyrke moduser, avansert fokuseringssystem og en 

styrke på 200 lumen, gjøres natt om til dag. 

LED lykten er innpakket i et solid aluminiums deksel som har en 

lengde på 13.6 cm og vekt på 198 gram. Av tilleggsutstyr får 

man både fjernbryter og feste til gevær. 

Som BFO medlem har du 25 % rabatt på Led Lenser Tactical T7 

koster kr 374 og kan anskaffes på bfo.milrab.no eller per telefon 

53 69 78 78 

CRISPI SWAT EVO 

Denne støvelen er en godkjent uniformsko for politi, forsvaret, vekterselskaper osv. Med GORE TEX® membran og 

Vibram® såle, er den en god og slitesterk sko til sitt bruk. GORE TEX ® membran sikrer en vanntett støvel med optimale 

pusteegenskaper. Ultimate er det mest slitesterke fôret, 10 ganger mer slitesterkt enn de øvrige. VIBRAM® 

yttersåle med 2 lag EVA som gir god isolasjon og demping. EVA er en non-slip antistatisk såle som sikrer 

godt grep mot underlaget med et patentert gripemønster. Innersålen er med differensiert struktur og ullfilt 

finish. Gjennomprøvd god nordisk passform. Overdel i fullgarvet ca 2,2mm lær. C.S.F. Crispi Skeleton 

Ramme gir en tosidig støtte som sikrer torsjonstivhet sammen med en komfortabel fleks. Utvendig 

ankelknoke beskyttelse i glassfiber for beskyttelse mot slag og spark. Den sirkelformede glassfiber 

beskyttelsen sitter mellom ytterlæret og innerforet. Snøremaljer til lissene. Ikke hemper som kan hekte. 

Str. : 37-46 

Vekt : 620 gram 

Farge : Sort 

Støvelen kan kjøpes hos Milrab as, via www.bfo.no medlemsavtaler, 

som gir dere et meget gunstig prisavslag. 

38 

ffisersbladet

Etter Napoleonskrigene var forholdet mellom 

Frankrike og de tyske statene preget av 

vedvarende spenning og mistro. En 

generasjon senere ble en ny krig sett på 

som uunngåelig. Mannen som framfor alle så 

nytten av en slik krig var statsminister av 

Preussen og kansler av den nordtyske 

alliansen, Otto von Bismarck. 

Den franskprøyssiske 

krig 

tilbakeblikk 

Av Trond Sætre 

Krigsbyttet som Bismarck egentlig var ute etter, 

var ikke Frankrike – Det var Tyskland. Målet 

hans var å forene de tyske statene, og den 

raskeste måten å gjøre det på var gjennom en 

krig med Frankrike. Også Keiser Napoleon 3. av 

Frankrike hadde interesse av en krig for å styrke 

sitt imperium. Han var fortsatt populær i deler av 

befolkningen, men en krig var det han virkelig 

trengte for å samle nasjonen. 

Bismarck hadde bygget opp en solid hær, 

men han trengte et påskudd. Dette fikk han i 

1869 da Prins Leopold, en nevø av Preussens 

kong Wilhelm 1., ble tilbudt Spanias trone. Etter 

lang tenketid takket prinsen nei, men den 

franske regjeringen ville ikke nøye seg med det. 

De krevde også en garanti fra Wilhelm 1. om at 

prøysserne aldri mer ville involvere seg i det 

spanske tronfølgerspørsmålet. Kongen på sin 

side følte seg ikke forpliktet til å gi noen slik 

garanti, og forklarte dette i et telegram. Her var 

det at Bismarck igangsatte et listig, politisk spill 

på høyeste nivå. Kansleren fikk skrevet om 

telegrammet med en langt skarpere ordlyd. I et 

fortrolig møte kalte han dette ”en rød klut for den 

galliske tyren” Og denne røde kluten virket som 

han ønsket: Frankrike erklærte krig mot 

Preussen og den nordtyske alliansen, ikke 

omvendt. Fordi Frankrike nå framsto som 

aggressoren, sikret kansleren seg støtte fra de 

andre tyske statene. 

Tyskland var bedre rustet til krig. Napoleon 3. 

visste dette, derfor hadde han forsøkt å utsette 

den krigen han egentlig ønsket. Tyskerne hadde 

drøyt en halv million mann i de væpnede 

styrkene, franskmennene hadde omtrent 

halvparten. Styrketallet førte til at tyskernes 

strategi baserte seg mye på masseomringninger 

og oppløsning av fiendens formasjoner. Og med 

sin kraft og rekkevidde var den tyske Kruppkanoen 

overlegen tilsvarende franske våpen. 

Den første militære trefningen etter Frankrikes 

krigserklæring den 19. juli 1870, var et mindre 

slag ved grensebyen Saarbrücken den 2. 

august. Her greide franskmennene å fordrive en 

prøyssisk hærstyrke men denne innledende 

seieren ble fulgt opp av en serie nederlag for 

den franske armé samme måned. 13. august 

tok marskalk Francois Bazaine kommandoen 

over den franske Rhinarmé, men han skred ikke 

til verket med en overdrevent positiv innstilling. 

Før han gikk på toget til Metz (en by han hadde 

fått beskjed om å holde for enhver pris), 

betrodde marskalken til en venn: ”Nous 

marchons à un désastre.” – Vi marsjerer mot en 

katastrofe. 

Begge sider led store tap under Bazaines 

første to slag som kommandør – Vionville den 

16. og Gravelotte den 18. Utfallet av det siste 

slaget var at Rhinarmeen ble omringet i Metz. En 

annen fransk hærstyrke ledet av marskalk 

Patrice Mac-Mahon skulle komme Bazaine til 

unnsetning, men ble overrumplet av tyskerne, og 

trakk seg tilbake til byen Sedan den 30. august. 

Dagen etter ble den beleirete byen utsatt for 

intens artilleriild, og til slutt var det Napoleon 3. 

selv som måtte ta den tunge beslutningen om å 

heise hvitt flagg. Keiseren befant seg i byen, og 

nå overlot han seg selv til kong Wilhelms nåde. 

Resten av krigen satt han i fangenskap. Da 

nyheten nådde Paris, benyttet en gruppe 

politikere anledningen til å begå et ublodig 

statskupp, og den såkalte tredje republikken ble 

opprettet. Bismarck håpet å få i stand en 

fredsavtale med de nye makthaverne, men 

under forhandlingene nektet utenriksminister 

Jules Favre å avstå noe - ”Ikke en fotsbredd av 

landet, ikke en stein av festningene”. 

Høsten og vinteren 1870 ble dyster for 

pariserne. Ingen kunne stanse kong Wilhelm og 

feltmarskalk Moltke i år marsjere videre til Paris 

med den tyske hær, og den 19. september var 

byen helt omringet. Bismarck håpet fortsatt på 

en rask seier, og gikk inn for bombardement. 

Men resten av den tyske overkommandoen 

stemte mot. For det første var det praktisk 

vanskelig å gjennomføre. For det andre kunne 

bombardement mot sivilister komme til å vende 

den europeiske opinionen mot tyskerne. 

Befolkningen måtte sultes ut i stedet. I løpet av 

vinteren ble hest, hund, katt og rotte vanlig kost 

for pariserne. Etter hvert ble også dyr fra 

zoologisk hage (deriblant to elefanter) brakt til 

slakteren. 

I Metz hadde Bazaine fortsatt en hærstyrke 

200 000 mann. Men blokade av byen var 

effektiv; Hæren gjorde to forsøk på å forsere den 

tyske beleiringen, til ingen nytte. I tillegg var 

Bazaines motstander av til den nye republikken, 

noe som nok var en medvirkende årsak til at han 

overgav hæren sin uten kamp den 27. oktober. 

Denne seieren ga Bismarck mer pusterom, men 

beleiringen av Paris var uansett begynt å tære 

for mye på den tyske krigsmaskinens ressurser. 

Mot slutten av desember fikk Bismarck derfor 

viljen sin likevel: Tysk artilleri begynte å 

bombardere Paris. 28. januar kom det i stand 

våpenhvile som ledet til freden i Frankfurt den 

10. mai. 

Utfallet av den fransk-preussiske krig fikk 

viktige konsekvenser for europeisk historie. Ikke 

bare førte den til samlingen av Tyskland, men 

også til samlingen av Italia. Etter nederlaget 

kunne Frankrike ikke lenger garantere for 

selvstendigheten til pavestaten Roma, som 

dermed ble innlemmet i det italienske kongeriket. 

Frankrike for sin egen del måtte betale en 

krigsskadeerstatning på fem millioner franc og 

avstå Alsace-Lorraine. Men sinnet over det 

ydmykende nederlaget førte til en sterk og 

vedvarende revansjelyst hos franskmennene. 

Trolig var denne revansjelysten en medvirkende 

årsak til utbruddet av første verdenskrig. 

ffisersbladet 39

Prosjekt 

sammenslåing 

Befalets Fellesorganisasjon og Norges 

Offisersforbund har nå nedsatt en 

arbeidsgruppe bestående av 

medlemmer fra begge organisasjoner. 

Dette er en oppfølging av de vedtak som 

er gjort i henholdsvis NOFs landsstyre 

og BFOs hovedstyre. Gruppens oppgave 

blir å gjennomføre det som i en avtale 

er blitt kalt for “Prosjekt 

sammenslåing”. 


NOF og BFO inngikk i desember 2009 

en forpliktende samarbeidsavtale som 

har bidratt til et stadig tettere og konkret 

fellesskap. De synlige resultatene har i 2010 

vært dialog rundt handlingsprogrammet 

for de to organisasjonene, felles krav 

ift lokal lønn, utstrakt samarbeid mot 

videreutvikling av befalsordningen, herunder 

avdelingsbefalsordningen. NOF og BFO 

har søkt å fremstå med en stemme i de 

saker der tydelige fellesinteresser har ført 

oss sammen. Resultatet av utviklingen 

gjennom fjoråret har bidratt til en beslutning 

om at samarbeidet bør forsterkes og 

videreutvikles. 

De to organisasjonenes ledere har 

derfor undertegnet en avtale om å 

etablere en arbeidsgruppe bestående av 

to deltagere fra hver organisasjon som 

skal utrede de små og store utfordringene 

en sammenslåingsprosess vil stille 

organisasjonene ovenfor. (Se mandat i 

faktaboks). Før medlemmene kan ta stilling 

til hvorvidt de to store befalsorganisasjonene 

skal slå seg sammen må det foreligge 

en felles beskrivelse av både politiske og 

administrative konsekvenser. Organisasjonslederne 

sier til Offisersbladet og 

Befalsbladet at arbeidsgruppens mandat er 

å utrede og beskrive konsekvensene av en 

løsning der BFO og NOF slår seg sammen til 

en organisasjon for befal i Forsvarssektoren. 

“Erfaringene med samarbeidsavtalen etter 

et drøyt år, er så bra at forbundene tar et 

steg videre, i riktig retning, ved å gå i 

gang med denne utredningen. Dette er 

selv-følgelig et meget omfattende arbeid 

og resultatet skal brukes som en god 

informasjonskilde til å få et helhetlig bilde 

av dagens situasjon” sier Egil Andrè Aas og 

Eivind Røvde Solberg som begge er meget 

fornøyde med fremdriften. 

40 

ffisersbladet

Leder av Norges Offisersforbund Egil André As (til venstre), og leder av Befalets Fellesorganisasjon Eivind Røvde Solberg var skjønt enige, og signerte avtalen om 

å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal vurdere alle sider ved en eventuell sammenslåing av organisasjonene. 

De to lederne sier at dette er en naturlig 

oppfølging av de fullmakter de har fått fra 

henholdsvis NOFs landsstyre og BFOs 

hovedstyre, samtidig som de understreker 

at det er medlemmene, enten ved 

uravstemning eller gjennom kongress- / 

landsmøtevedtak, som skal avgjøre saken 

til syvende og sist. De to lederne er helt 

klare på at det er av avgjørende betydning 

at det videre arbeidet forankres i respektive 

organisasjoners demokratiske organer. 

I tillegg til arbeidsgruppen skal det 

derfor etableres en referansegruppe med 

personer fra BFOs hovedstyre og NOFs 

forbundsstyre/landsstyre. Videre vil lederne 

og nestlederne i de to organisasjonene 

utgjøre styringsgruppen i prosjektet. 

Alle overordnede beslutninger tilligger 

styringsgruppen som på ethvert tidspunkt 

kan beslutte å stoppe det igangsatte 

arbeid, eller gjøre tilføyelser/rettelser til 

mandat etter dialog med arbeidsgruppen. 

Arbeidsgruppens rapport og anbefalinger 

skal ferdigstilles snarest, og en foreløpig 

rapport skal foreligge senest innen 15. mai 

2011. I mellomtiden oppfordrer de to lederne 

til at det vurderes, og inngås, flere lokale 

samarbeidsavtaler, etter mønster av avtalene 

som er inngått mellom lokalforeningene på 

Haakonsvern og i Kirkenes. 

Arbeidsgruppens mandat: 

• ”Utrede/konsekvensbeskrive en løsning 

der BFO og NOF slår seg sammen til en 

organisasjon for befal i Forsvarssektoren. 

• Gruppen skal legge frem utkast til 

politisk plattform for en ny organisasjon, 

forslag til organisasjonsnavn, forslag til 

formålsparagraf og forslag til alternative 

organisasjonsstrukturer. 

• Gruppen skal utrede spørsmålet om 

hovedorganisasjonstilhørighet, herunder 

avtalerettslig stilling for en ny organisasjon 

som alternativ til dagens tariffrettslige 

stilling, samt gi anbefaling på løsning. 

ffisersbladet 41

Kvotering av kvinner til Fors 

Tekst Johannes Mella, kaptein 

Radikal kvotering av menn? 

Forsvarsministeren hevder i innlegget 

”Frekkhetens Nådegave” i Aftenposten 

den 20 okt 2010 at Forsvaret har drevet 

med ”radikal kvotering av menn” i alle år. 

Dersom man ser nærmere på flere av de 

offisielle talene til Faremo i 2010, så går 

denne polemiske velformulerte setningen 

om ”radikal kvotering av menn” igjen en 

rekke ganger. Den dukker blant annet opp i 

hennes tale på kvinnekonferansen i Forsvaret 

19. mai. Formuleringen dukker også opp 

i hennes innlegg på dialogkonferansen 

om holdninger, etikk og ledelse, den 27 

september. I sistnevnte tale påpeker hun 

at den militære profesjonen til en viss grad 

opplever seg som ”en etat som er annerledes 

enn andre samfunnsinstitusjoner” og at 

”likestillingspolitiske føringer fra det sivile 

samfunn derfor kan oppleves som irrelevante.” 

Hun konkluderer med at ”dette handler om 

holdninger og kultur” og ”her har vi en lang 

vei å gå!” 

For å imøtegå dette problemet skal man 

se nærmere på utvalgskriterier og utfordre 

holdninger. ”Bruk av moderat kvotering er 

en selvfølge – i alle fall i en overgang.” Nye 

rapporteringsrutiner og redegjørelser for 

kjønnssammensetning i avdelingene skal 

implementeres. Man må påregne langt bedre 

politisk oppfølging av ”likestillingsmålene” 

for Forsvaret. Faremo argumenterer altså for 

flere kvinner i Forsvaret, noe hun er i sin fulle 

rett til å gjøre som landets Forsvarsminister. 

Det merkverdige i denne saken er dog at det 

i liten grad fra media, befalsorganisasjonene 

eller noen andre stilles spørsmålstegn 

ved de argumentene som nyttes og ved 

sammenhengen mellom argumentene, 

tiltakene og de målene man søker å oppnå. 

Det debatteres heller ikke i stor grad hvilke 

konsekvenser politikken, tilnærmingen og 

tiltakene som presenteres vil kunne gi. 

I etterkant av Alfa – saken, hvor krig 

ble fremstilt som bedre enn sex, og i 

ministerens innlegg på dialogkonferansen 

kan det eksempelvis fremstå som om 

ministeren tilsynelatende foretok et hopp 

fra enkeltsoldaters utsagn i Afghanistan, 

over til etiske problemer og derfra til 

manglende kvinner i Forsvaret. Løsningene 

på formentlige etiske problemer var å få inn 

flere kvinner i Forsvaret. Det er vanskelig 

å se koblingene her. Sett utenfra, fremstår 

dette som om man benyttet det man i militær 

sjargong ville kalt ”et window of opportunity” 

for å fremme egen politisk agenda. 

Debattklimaet 

Uttalelsene har med få unntak (herunder 

blant annet Ingunn Øklands kommentar i 

Aftenposten den 18 oktober) skapt svært 

lite oppstandelse. I militære fora har jeg ikke 

registrert en eneste artikkel eller innlegg. Jeg 

skal ikke her forsøke å forklare hvorfor, men 

ønsker kort å nevne at det i dag knapt går en 

dag i norske medier hvor ikke pappaperm, 

likestilling, eller kvoteringsproblematikk blir 

diskutert, eller kanskje jeg heller skal si 

omtalt, da det er langt mellom de kritiske 

røstene til den rådende agenda. Den såkalte 

”likestillingsdebatten” har blitt en overgripende 

og allestedsnærværende problemstilling i det 

norske samfunnet. Gamle skillelinjer viskes ut. 

Godt og ondt har gått av moten. Individualitet 

fremstår passee, kjønnsdimensjonen og 

”gender” trumfer over det meste. Man 

trenger ikke lenger å begrunne hvorfor 

skjev kjønnsdeling på en arbeidsplass er et 

problem som må utbedres. Det holder med 

å peke på at det ikke er likhet, og da er det 

per definisjon et problem. Enkelte har dog 

forsøkt å heve røsten og si at dette ikke lenger 

handler om like muligheter, eller likeverd, 

men om likhet. Andre har hevdet at dette er 

kollektivistiske løsninger innført bakveien og at 

tallmessig lik fordeling av kjønnene innen den 

enkelte yrkesgruppe er en utopi. Røstene er 

få og bølgen sterk. Her kan man ikke en gang 

lenger skille klart på høyre og venstreaksen 

i politikken, for det ser tidvis også ut til at 

skillelinjen mellom frihet og likhet også har 

blitt visket ut, og byttet ut med begreper som 

”nødvendig kjønnsbalanse.” 

Det kan fremstå som om rett holdning til 

”likestilling” har blitt den nye lakmustesten på 

politisk rettroenhet. I Forsvaret vil det nok for 

mange offiserer nærmest være forbundet med 

karrieremessig selvmord å uttale seg offentlig 

kritisk til kvinner i stridende avdelinger eller 

på noen annen måte ytre frempå om at 

flere kvinner i Forsvaret ikke utelukkende 

bringer med seg positive konsekvenser, 

for avdelingene og Forsvaret, for familiene, 

samfunnet og for stridsevnen. Få i Forsvaret 

tør nok å gå ut med negative opplevelser 

knyttet til såkalte ”likestillingstiltak”. Man leter 

derimot høyt og lavt etter vanskeligheter for 

kvinner og hindre som må ryddes av veien. 

Trakasseringsundersøkelser gjennomføres 

med vage vurderingskriterier. Seksuell 

trakassering kan eksempelvis bli definert så 

ullent som opplevelsen av å ha blitt utsatt for 

”et seksuelt ladet blikk,” eller ”uønsket seksuell 

oppmerksomhet.” Det kan fremstå som 

om debattklimaet ikke er spesielt fruktbart. 

Norske offiserer, kvinner og menn er nok i stor 

grad lojale. Det å ytre seg åpent negativt til 

konkrete politiske tiltak som ikke kan kobles 

direkte til egen avdeling eller stilling vil nok 

også hos mange sitte langt inne. 

Kvotering 

Faremo argumenterer for flere kvinner i 

Forsvaret og bedret militær kvalitet. Forsvaret 

er en mangesidig organisasjon og det er 

en rekke stillinger som roper på å bli fylt av 

dyktige, kompetente kvinner. Tilsvarende 

er det nok mange stillinger hvor det sitter 

relativt inkompetente menn og blokkerer. Mitt 

håp er at flere kvinner kan bidra til å gjøre 

organisasjonen bedre. Det er ingen tvil om at 

Forsvaret trenger flere dyktige kvinner, men 

42 

ffisersbladet

varet 

da ikke nødvendigvis på basis av sitt kjønn, 

men på basis av sin kompetanse og dyktighet. 

Dessverre tror jeg at det motsatte vil bli tilfelle. 

Med stor grad av sannsynlighet vil det bli antall 

kvinnelige hoder som vil stå i fokus, og ikke 

nødvendigvis det å få kompetent personell 

inn i avdelingene. I dagens organisasjon og 

i uttalelser fra den politiske ledelse kan man 

finne klare tegn som peker i denne retningen. 

Faremo har eksempelvis uttalt at ”Mannlige 

ledere på mannsdominerte arenaer er minst 

villige til å gjøre tiltak på likestillingsområdet. 

Jeg tror at dere, som meg ser et mønster 

som må utfordres, målrettet og systematisk.” 

Her vurderes det ikke på noen måte om de 

motforestillingene som finnes kan ha sin basis 

i realiteter. Her sender man et signal om at 

dersom stillingsinstruksene setter krav til fysisk 

kapasitet eller andre forhold som ikke passer 

med de politiske målsetningene, ja da må man 

modifisere stillingsinstruksene og kravene, ikke 

rekruttere noen andre. I dag benyttes allerede 

kvotering på mange nivå i Forsvaret, det har 

man gjort formelt og uformelt i flere år uten at 

dette har gitt nevneverdige konsekvenser for 

kvinneandelen. 

Forsvarets kvinneandel er i dag så lav (9%) 

at det nok er lang færre søkere per plass på 

stillinger og skoler. Kjønnsfordelingen ift de 

ulike bransjene i Forsvaret er også skjev, og 

mange kvinner arbeider med forvaltning, 

logistikk og annen administrativ virksomhet, 

få har operativ bakgrunn. Konsekvensen 

er kanskje at en rekke kvalifiserte kvinner 

kommer i posisjon, men de er nok ikke 

nødvendigvis alltid de best kvalifiserte, noe 

som også det såkalte likestillingsombudet har 

påpekt i hvert fall i ett konkret tilfelle. En del 

kvoterings og rekrutteringsforsøk i Forsvaret 

har også slått helt feil, men dette blir sjelden 

tatt opp. Den som taler i mot den rådende 

agenda, ties i hjel, eller kalles inn på teppet. 

I dag opererer mange militære enheter med 

doble standarder. Særbehandling av kvinner 

er ikke uvanlig. Nå sist eksemplifisert ved at 

enkelte kvinner fikk lønnspålegg basert på sitt 

kjønn i lokale lønnsforhandlinger. 

Effekten av kvotering 

Effekten av kvotering som virkemiddel for å 

få inn flere kompetente individer er i høyeste 

grad diskuterbart. Kvotering gir blant annet 

negative effekter for både organisasjon og 

individer og det finnes en rekke eksempler på 

at kvotering eller såkalt positiv særbehandling 

heller ikke bidrar positivt til å de mål man 

søker å oppnå. Det benyttes ulike argumenter 

for å bygge opp under tiltak av denne typen. 

Enkelte hevder eksempelvis at man skal være 

villig til å akseptere svakere resultater i en 

ffisersbladet 43

organisasjon i en overgangsperiode. Når man 

bare får inn nok av den ønskede gruppen, så 

vil dette gå av seg selv. Det problematiske 

med denne logikken er at det vil ta år og dag 

å bytte ut inkompetente kvinner i en militær 

organisasjon, på lik linje med at det tar mange 

år å bli kvitt inkompetente menn, blant annet 

på grunn av et sterkt stillingsvern. Den som 

blir selektert eller kvotert er i neste runde den 

som selekterer og kvoterer. Det tar mange år å 

bygge militærfaglig kompetanse og forståelse, 

og Forsvaret er nok på mange måter en tung 

organisasjon å snu. Det tar derimot svært kort 

tid å ødelegge en organisasjon og tømme den 

for kompetente individer. Ministeren trekker i 

en tale selv frem at hun har blitt kvotert. Jeg 

forstår ikke hvordan det skal bidra til å styrke 

hennes argumenter. 

Belegg for argumentasjonen 

Etter min mening er også det 

forskningsmessige belegget for 

sammenhengen mellom de ulike mål og 

midler forkjemperne for flere kvinner i 

Forsvaret fremmer svært varierende. Blir 

Forsvaret av et land eksempelvis bedre 

av flere kvinner? Ikke nødvendigvis. Som 

kvalitetskriterium for en militær organisasjon 

og for forfremmelse er det akkurat like relevant 

med ”rett kjønn” som rett alder, rett ideologi 

eller nok stempel i partiboka. Foreligger det 

et forskningsmessig belegg for å si at man 

trenger kvinner i militære avdelinger for å løse 

militære oppdrag? Også her kan man kanskje 

svare tja. I enkelte sammenhenger vil kjønn 

kunne være et nødvendig kriterium i seg selv, 

eksempelvis i det ofte benyttede eksempelet 

med ransaking av kvinner, for å få innpass i 

ulike fora, for å få tilgang på etterretning etc. 

Det er dog ikke gitt at man ikke kan løse disse 

oppdragene på alternative vis, eller at det er 

en klar kobling mellom kjønn og effekt. 

Det er eksempelvis fullt ut mulig å se for 

seg at kvinner kan begå like store kulturelle 

overtramp som menn, eller at tilstedeværelsen 

av kvinner kan være kontraproduktivt for 

dialog. Tilsvarende argumenteres det 

ofte for at man trenger kvinner for å forstå 

befolkningens behov og det menneskelige 

og kulturelle landskap. Dette er nok korrekt. 

Men heller ikke her er det gitt at ikke menn 

kan tilegne seg kompetanse om kvinners 

behov og problemstillinger. Ei heller er det slik 

at man trenger mange kvinner i de militære 

enhetene for å oppnå ønsket effekt. Det 

er heller ikke mulig å si at kompetanse om 

kjønn i seg selv er voldsomt mye viktigere 

enn kompetanse om andre deler av kulturen, 

folket, religion etc. Kjønnsfaktoren vil kunne 

være bundet til stilling, arbeidsoppgaver, 

enhetstype oppdrag osv, svært relevant i noen 

sammenhenger, men totalt irrelevant i mange 

andre. Kjønn er en av flere faktorer man må 

ta hensyn til, men ikke en altoverskyggende 

og helhetlig faktor som trumfer over andre 

militære forhold. Kompetanse, kunnskap, 

dyktighet, vilje, mot, oppofrelse, intelligens, 

personlighet etc. er derimot tidløse krav til en 

dyktig offiser. Dette er ikke kjønnsbundne, 

men individuelle trekk. 

Mye av den såkalte forskningen 

som fremstilles for å underbygge de 

”likestillingsorienterte” tiltakene man ønsker 

seg i militær sammenheng er i beste fall 

av tvilsom karakter. Dette harmonerer med 

forskning på kjønnsfeltet for øvrig og store 

deler av den såkalte ”forskningen” innenfor 

kjønnsforskningsfeltet er lite annet enn 

vitenskapelig forkledd politikk og ideologi ofte 

basert på litteraturstudier og intervjustudier, 

med vanskelig etterprøvbare data og 

tvilsomme konklusjoner. Videre er det svært 

få av studiene som tar for seg og balanserer 

sitt syn opp mot enhetssamhold, kampkraft 

og stridsevne eller andre militære forhold. 

Man står til tider igjen med informasjon som 

i høyeste grad er diskuterbar, eller som 

er begrenset til et spesifikt område, til en 

spesifikk avdeling, til en konkret situasjon, 

setting eller kasus. 

Det foreligger forsøk og studier som 

peker i retning av negative effekter, og ikke 

minst manglende positive effekter knyttet 

til enkelte av de tiltakene som Faremo og 

hennes likesinnede ønsker seg, men denne 

forskningen og disse forholdene trekkes 

sjelden frem for å balansere det offisielle 

bildet av kjønnsdimensjonens og tiltakenes 

fortreffelighet. 

Vi trenger et best mulig Forsvar. Det får vi 

dersom Forsvaret gis tilstrekkelig ressurser og 

styres med politisk og militær kløkt, dersom 

vi sørger for like muligheter for kvinner og 

menn basert på kompetanse og dyktighet og 

med basis i jobbanalyser og jobbkrav basert 

på realiteter. I de aller fleste tilfeller vil kjønn, 

her som i resten av samfunnet, være totalt 

irrelevant som seleksjonskriterium. 

Signaleffekten 

Ministeren er i sin fulle rett til å iverksette 

44 

ffisersbladet

kvotering av kvinner i Forsvaret, men man 

sender et tydelig signal til Forsvarets kvinner 

og menn når kjønn blir et fokus i seg selv. 

Kompetanse og reell erfaring betyr lite, 

dersom du har feil kjønn. Ministeren sender 

også et sterkt signal når hun skal få inn 

flere kvinner, ved å ”utfordre holdninger 

og utvelgelseskriterier.” Det kan fremstå 

som om Forsvaret er en organisasjon med 

dårlige holdninger og med en kultur som 

hindrer kvinnerekruttering og at det er noe 

galt med utvelgelseskriteriene. Dette er en 

påstand som i beste fall er diskuterbar. Hun 

underbygger ikke påstanden med stort annet 

enn statistisk ubalanse i kjønnsfordelingen 

i organisasjonen og at ønskede tiltak så 

langt ikke har gitt effekt. Dette fremstår som 

en relativt konspiratorisk, og lite begrunnet 

tilnærming til en kompleks problemstilling. 

Politisering av Forsvaret 

Samuel Huntington er fortsatt en av de 

trendsettende tenkerne rundt sivil-militære 

relasjoner. En kan kanskje driste seg til å si 

at Faremo i løpet av sin periode i nåværende 

ministerpost tilsynelatende en rekke ganger 

har demonstrert det som Huntington kanskje 

ville kalt subjektiv politisk kontroll av Forsvaret. 

Det kan fremstå som om ministeren ikke 

helt har forstått forskjellen på Forsvaret 

og andre statlige etater. Håndteringen av 

”Alfa saken” og uttalelser som ”Forsvaret 

kan ikke lenger forvente å være skjermet 

fra de likestillingsmessige konsekvensene 

som følger av å være en del av det norske 

samfunnet,” vitner om at hun ser på Forsvaret 

som en arbeidsplass på lik linje med øvrige 

statlige etater. Det er det ikke. 

Huntington mener at staten er klart best 

tjent med et apolitisk offiserskorps som styres 

på objektive militærfaglige kriterier. Man 

kan diskutere hans teori, men sett opp mot 

denne så stiller Faremo seg tilsynelatende i 

andre enden av dimensjonen. Det fremstår 

som om ministeren mener at Forsvaret skal 

ikke bare bidra til statens sikkerhet, men skal 

gjenspeile samfunnet på alle områder og 

dersom Forsvaret ikke vil, så skal det likevel. 

Heller ikke her står hun alene, men er i godt 

selskap med blant andre norske politikere. 

Samme logikken ble jo brukt når man innførte 

styreloven, så hvorfor ikke også her? Verken 

eierne av bedriftene eller markedet skjønte 

selv at det var behov for flere kvinner i styrene 

for at man skulle tjene penger, så da måtte 

staten med Ansgar Gabrielsen hjelpe til med 

å få bedriftene til å forstå at dette var til deres 

eget beste, ved å tvinge dem i rett retning og 

true med tvangsoppløsning. Samme logikken 

benyttes nå for å rekruttere inn flere kvinner i 

Forsvaret. Det norske Forsvaret og de militære 

avdelingene har ikke forstått at man trenger 

”kjønnskompetanse” for å løse oppdragene 

på slagmarken. Norske politikere, de fleste 

uten militær erfaring eller utdanning, må 

hjelpe Forsvaret på vei ved hjelp av direkte 

politisk styring, underbygd av en liten hær av 

kjønnsforskere. I Forsvaret vil denne typen 

politikk og tankegang kunne føre til langt mer 

enn økonomiske konsekvenser. En bedrift 

måles på bunnlinja. Militære avdelinger 

måles i ytterste konsekvens på om de kan 

løse oppdraget og på om de overlever. 

Koblingen mellom flytting av avdelinger, 

stadige omkalfatringer, ulike kvoteringstiltak, 

manglende trening, tap av menneskelig 

kompetanse og effekt på slagmarken er 

vanskelig å se. Men den er nok der. 

Det finnes en rekke historiske eksempler 

på hva som kan bli konsekvensen for 

en arme dersom man tufter sitt militære 

system på aristokrati, ideologi, eller andre 

lite egnede seleksjonskriterier, fremfor 

kompetanse, arbeidsvillighet og dyktighet. 

For Arbeiderpartiet og norske politikere for 

øvrig burde kanskje slike historiske fakta 

veie tungt. Forsvars og sikkerhetspolitikk må 

tuftes på realiteter. Kjønn er og vil aldri bli en 

kvalitetsgaranti. 

Kjønn og kvalitet 

Dersom den samme brennende iveren 

ble lagt til grunn for å forbedre kvaliteten 

i Forsvaret på alle plan og for å gjøre de 

operative avdelingene bedre i stand til å 

løse sine oppdrag, så skulle man ikke hevet 

røsten. Dersom den samme iveren ble lagt 

til grunn for å kreve kvalitet, kompetanse, 

dyktighet og effekt av de militære sjefer 

på alle andre områder og ikke bare på 

kvinnerekrutteringssiden, hadde det vært 

strålende. Denne iveren er tilsynelatende ikke 

like klart til stede. Dersom man ønsker å bedre 

vilkårene i Forsvaret, heve kvaliteten og få inn 

flere kvinner så er det også langt flere ting 

man kan gjøre enn å ”vurdere holdninger og 

utvelgelseskriterier,” eller å kvotere. Man kan 

eksempelvis diskutere å øke bevilgningene 

til Forsvaret kraftig, øke antall ansatte ved de 

ulike avdelingene slik at man ikke behøver 

å kontinuerlig ”task-force” fortløpende for 

å løse alle oppdrag, slutte å flytte rundt 

på avdelinger, hovedkvarter og staber 

dersom det ikke er militærfaglig begrunnet, 

slutte å legge alle Hærens avdelinger ut i 

distriktene, innføre et reelt underoffiserskorps, 

profesjonalisere i større grad og kutte unødig 

bruk av vernepliktige. Man kan kanskje også 

innføre to besetninger per fartøy i Sjøforsvaret 

eller tilsvarende tiltak av samme karakter. Det 

vil nok være lettere å peke på mulige årsaksog 

virkningsforhold mellom disse tiltakene og 

flere dyktige kvinner i Forsvaret, enn gjennom 

utstrakt bruk av kvotering og ”avholdte plasser 

for kvinner under førstegangstjenesten.” 

Vestlige land med profesjonaliserte militære 

systemer har eksempelvis enn høyere 

kvinneandel i Forsvaret enn det vi har i Norge. 

Tilsvarende er det slik at dersom man ønsker 

et sterkere fokus på kvinners problemer 

i andre deler av verden og seriøst har et 

ønske om å gjøre noe militært med disse 

problemene, så kan man deployere norske 

avdelinger dit, gjerne flere enn i dag. Men da 

må man ha et stort nok militært system her 

hjemme som gjør dette mulig. 

Hvorfor har man ikke klart å rekruttere flere 

kvinner til Forsvaret? 

Jeg tror ikke nødvendigvis at en oppfattet 

manglende oppslutning om ministerens 

tiltak om økt kvinneandel i Forsvaret blant 

den gemene soldat og offiser har sin basis 

i mannsjåvinisme eller en patriarkalsk 

konspirasjon. Flere av motstanderne av 

kvotering er blant annet kvinnelige offiserer, 

som har tilkjempet seg og fortjent sine 

posisjoner og stillinger basert på dyktighet, 

kompetanse og vilje. Det er mer sannsynlig 

at mange, både kvinner og menn i 

Forsvaret har store vanskeligheter med å se 

sammenhengen mellom de mål og midler 

som trekkes frem og de argumenter som 

nyttes for å underbygge de ulike tiltakene. 

Det er vanskelig å se koblingen mellom 

argument, tiltak og effekt. Det er min klare 

oppfatning det at norske styrker befinner seg 

i krig, tidvis vanskelige arbeidsforhold og stor 

arbeidsmengde i Forsvaret for både kvinner 

og menn, politiske krumspring, plassering 

av avdelingene ut i distriktene og en rekke 

andre forhold i samme kategori i langt større 

grad enn patriarkatet, mannlig motvilje eller 

en mannsdominert kultur, kan være med på å 

forklare hvorfor man ikke har lykkes i å få opp 

kvinneandelen i Forsvaret. 

Et etisk problem? 

Forsvaret er en mannsdominert arbeidsplass 

i mange land. Dette ”problemet” vil 

Forsvarsministeren gjøre noe med, mens vi 

kriger i Afghanistan. Det er etter min mening et 

større etisk problem enn at 20 år gamle menn 

synes at sex er ok, og at de får adrenalinrus 

når de blir beskutt. Tilsvarende er det min 

oppfatning at det å påstå at man har bedrevet 

”radikal kvotering av menn til Forsvaret i alle 

år” er en polemisk vridning som mangler 

sidestykke blant norske forsvarsministere. En 

slik tilnærming til et så alvorlig spørsmål som 

landets Forsvar og verneplikten i et samfunn, 

mens Forsvarets kvinner og menn befinner 

seg i stridshandlinger for den norske stat 

fremstår useriøst og respektløst. Ministeren og 

kvoteringsforkjempere i Forsvaret etterlyser 

en sterkere debatt rundt såkalt likestilling 

og maktfordeling i Forsvaret. Det bør de 

få. Debatten bør videre i størst mulig grad 

være objektiv og tuftet på realiteter og fakta, 

ikke på konspirasjonsteorier og polemikk. 

Som ministeren selv har sagt; ”Dersom man 

trekker trollene ut i lyset, da sprekker de.” Det 

er absolutt ikke alle argumentene for såkalt 

”kjønnsbalanse” som tåler åpen debatt og 

belysning. 

ffisersbladet 45

Forsvaret trer inn i UAV-ald 

Forsvaret oppfyller et 

langvarig ønske fra de 

norske styrkene i 

Afghanistan når de til våren 

anskaffer 15 UAV-systemer 

med til sammen 45 mini-fly av 

typen Raven B. Små sensorer 

bak neste ås og bakkekam vil 

øke troppenes sikkerhet og 

situasjonsforståelse både om 

dagen og nattestid. Støtte fra 

Nederland og gode erfaringer 

fra Irak og Afghanistan la 

føringer for valget av 

leverandør. 

Fra kjøretøyet der UAVen styres fra, og der livebilder 

kommer inn fra kameraet til UAVen. 

Raven B brukes av Amerikanerne i blant annet 

Afghanistan i dag. 

Tekst og foto: Tor Husby 

Raven B trenger ikke komplisert infrastruktur 

til start og landing, men kastes opp i luften 

av operatøren. Mye sikkerhet er innbakt i 

systemet. Skulle man miste kontakten flyr 

den enten hjem eller til et programmert 

landingsområde. Den vil aldri fly av gårde 

uten at man vet hvor den er. Mini-UAVen 

veier ikke stort mer enn et par kilo og kan 

under optimale forhold holde seg på vingene 

i opp til 90 minutter. Rekkevidden er 10 km. 

Normal flyhøyde er 150-200 m. Den har GPSnavigasjon, 

styres normalt av en autopilot, 

men kan overstyres av en operatør. Siden 

de er i størrelse med modellfly og flyr opp 

mot 300 m høyde er de vanskelig å få øye 

på eller skyte ned. I maksimal flyhøyde er de 

dessuten ikke hørbare på bakken. 

Robust, brukervennlig 

-I tillegg er den robust, tåler mye og er 

brukervennlig. Selv om den har begrenset 

sensorkapasitet og vær og vind utholdenhet, 

Raven er et lite og lett modellfly, somkastes igang 

av en operatør. 

har den bra kapasitet til å være en mini-UAS 

(Unmanned Aerial System). Per definisjon vil 

dette være et lavkostprosjekt sammenlignet 

med de taktiske UASene, forsikrer rittmester 

Harald Tørklep ved Hærens Våpenskole. 

I de siste fem år har Tørklep jobbet med 

utvikling av krav og konsepter for UAS ved 

Panserbataljonen i Nord Norge og ved 

Hærens Våpenskole. I dag jobber han for 

Flytryggingsinspektøren i Luftforsvaret for 

UAS. Fagansvaret for Hæren ligger hos ISTARseksjonen. 

Foreløpig er det opprettet tre UAVstillinger 

i Hærens Våpenskole på Rena. 

Anskaffelsen av Raven B, til en verdi av ca. 

4,7 mill. dollar, markerer samtidig startskuddet 

for å bygge opp en UAS- organisasjon i 

Forsvaret etter mange års prøving og feiling. 

Det blir et utpreget tverrfaglig miljø der 

Luftforsvaret godkjenner operatørene, FLO 

får ansvaret for systemene mens Hæren blir 

brukeren. Det peker mot fremtiden at Hæren 

kommer på banen i et luftforsvarsområde. Det 

vil ikke bli en egen UAV-avdeling i Forsvaret. 

Miniflyene vil være i de avdelinger som har 

behov for det. 

Til California 

Det blir en stor utfordring for Hæren å operere 

luftfarkoster. Instruktørene sendes på en 

måneds opplæring i California fra årsskiftet, 

mens operatørene får seks uker på seg 

til å lære teori og praksis før opplæringen 

fortsetter i Norge. De må ”fly” jevnlig for å ha 

gyldige sertifikater. Ingen Raven B får lov til 

å fly andre steder enn i militært luftrom. Ennå 

er det ikke laget regler for at UAVer kan fly i 

sivilt luftrom i Norge. Luftfartstilsynet jobber 

imidlertid med sivile regler for bruk av UAS. 

Hele systemet med bakkestasjoner og UAVer 

kommer til landet før påske og det regnes 

med at miniflyene vil være på vingene i 

Afghanistan en gang i sommer. 

I slutten av februar er det ifølge Forsvarets 

pressemelding, klart for å gjennomføre 

akseptantester. Går de som de skal kan 

utstyret overleveres til Hæren til våren. 

Alt rundt ubemannede luftfarkoster er en 

utfordring. Danmark oppga for eksempel for 

noen år siden ”Tårnfalken”-prosjekt basert på 

Sperwer. Også Sverige, Spania, Nederland 

og Canada går vekk fra denne UAV-typen. 

46 

ffisersbladet

eren 

Løytnant Per Morten Strømmen (til v.) og rittmester Harald Tørklep ved Hærens ISTAR-seksjon er nøkkelpersoner i Forsvarets innfasing av UAV. 

Dronetjenesten 

UAV-instruktør, løytnant Strømmen har i de 

siste åtte år jobbet med diverse prosjekter 

i Forsvarets dronetjeneste. Deriblant 

”Banshee” måldroner som var utstyrt 

med kamera for å teste hvordan UAVer 

skal brukes. Kjernen i ethvert UAV-system 

er hva skal det brukes til, hvem skal ha 

informasjonen og hva skal man se etter og 

hvorfor? For noen år siden ble det bl.a. jobbet 

med ”Safari”-prosjektet i regi av Noble i 

Bodø. Dette var bokstavelig talt en bemannet 

”UAV” der en pilot styrte et Safari-fly med 

diverse sensorer. På Bardufoss ble det en 

gang igangsatt et taktisk UAV-prosjekt, som 

det aldri kom noe ut av. Parallelt har FFI hatt 

diverse konseptprøver. Fra 2006 begynte det 

å bli mer fart over sakene da Hæren gjennom 

Noble og daværende TRADOK startet prøver 

for et mini-UAV system. Her fant Forsvaret 

omsider den rette veien gjennom labyrinten. 

Fra oppdraget ble gitt i 2009 gikk det lynraskt 

frem til kontraktsunderskrivelsen i november. 

At Forsvarets valg falt på Raven B fra 

Aerovironment i USA, skyldes et nært 

samarbeid med Nederland som har støttet 

Forsvaret i anskaffelsen. Nederlenderne har 

positive erfaringer med den, har hatt den 

med på øvelser i Norge slik at Hæren har fått 

godt kjennskap til den. Like viktig er at Raven 

B er velprøvd og har hatt over 300.000 timer 

på vingene under taktiske operasjoner i Irak 

og Afghanistan for US Army. Rundt 19.000 

Raven B-maskiner er produsert og solgt. 

Trender 

De fleste europeiske land har hatt militære 

UAV-farkoster i mange år allerede. Den klare 

trenden er at særlig de mindre landene satser 

på taktiske minifly i takt med de krympende 

forsvarsbudsjettene. Men miniflyene kan 

også løse større oppgaver enn før. Det er 

bare stormaktene som har råd til å ha store 

UAV, for ikke å snakke om utstyrt med våpen 

(UCAV). Første gang UAV ble brukt i en krig 

var da USA gikk inn i Bosnia-konflikten midt 

på 1990-tallet. Et annet stort gjennombrudd 

skjedde da en australskbygget UAV krysset 

Atlanterhavet i 1998. 

Under en UAV-konferanse som nylig 

ble holdt i Oslo ble det fremholdt at 

UAV-industrien gjennomgår en voldsom 

internasjonal ekspansjon. Det spås at 

markedsverdien for UAVer vil overstige 

titalls milliarder dollar i neste tiårsperiode. 

60 produsenter i mer enn 40 land har 

kastet seg på UAV-bølgen som produseres 

fra modellflyformat til kjemper som den 

våpenutrustede ”Predator”, som er aktiv 

i Irak og Afghanistan, og ”RQ 4 Global 

Hawk” som kan krysse kontinentene. Også 

norske produsenter har meldt seg på banen. 

Enkeltprisen for en UAV vil svinge fra noen 

hundre tusen dollar for de minste til godt over 

100 mill. dollar for Global Hawk. 

Ifølge ”Encyclopedia Britannicas” årbok 

for 2010 har det amerikanske forsvaret mer 

enn 7.000 UAV-enheter og i 2009 utdannet 

det for første gang flere UAV-operatører 

enn jagerflypiloter. Storbritannias tidligere 

forsvarsminister for forsvarsutstyr og support, 

Quentin Davies, spådde i fjor at det om 20 år 

er blitt slutt på utdanningen av jagerflypiloter. 

De ubemannede krigsflyene kan helt ha 

overtatt luftrommet. 

ffisersbladet 

47

The Pacific 

Regi: Jeremy Podewska 

Genre: drama, krig, tv-serie, 10 episoder 

Med: James Badge Dale, Jon Seda, Joe Mazzello 

Musikk: Hans Zimmer, Geoff Zanelli, Blake Neely 

Produsenter: Steven Spielberg, Tom Hanks 

Nasjonalitet: USA 

Produksjonsselskap: HBO (Home Box Office) 

Videodistribusjon: Warner Bros Entertainment Norge AS 

Produksjonår: 2010 

Storslagent om Stillehavskrigen 

TV-serien Band of Brothers (2001) tok for seg 

den amerikanske invasjonsstyrken i Europa 

under andre verdenskrig. Med sin sterke 

autensitet er den noe av det beste som er 

laget av amerikanske krigsfilmer. The Pacific 

er også produsert av Tom Hanks og Steven 

Spielberg, og kan kalles en slags uavhengig 

oppfølger. Serien er på 10 episoder og 

handler om de amerikanske styrkene i 

Stillehavet som kjempet mot japanerne, rekke 

øyer mellom Australia og Japan. Slagene blir 

utkjempet på en rekke øyer mellom Australia 

og Japan. Noen er berømte, som Guadalcanal 

og Iwo Jima, mens slaget om Peleliu nok ikke 

er fullt så kjent for oss europeere. 

Stillehavskrigen var langt mer blodige og 

utmattende for amerikanerne enn hva som 

var tilfelle for dem i Europa. Ikke minst var 

nærkampene mot japanerne en psykologisk 

påkjenning for soldatene. Keiserens soldater 

fulgte bushido-kodeksen, noe som i praksis 

betydde at de så mer ære i å dø enn å overgi 

seg, og utførte rene selvmordsangrep. 

The Pacific tar vel så mye for seg hverdagslivet 

som de rene felt-erfaringene soldatene 

gjorde seg under denne kampanjen. Hvordan 

brakkelivet var for amerikanske soldater 

stasjonert i Australia er mindre kjent for oss, 

men egentlig ikke så spennende når alt 

kommer til alt. Definitivt skal produsentene 

ha skryt for at de fleste skjebnene vi møter 

er basert på autentiske erfaringer fra krigen. 

Hovedfokuset er på den legendariske 1. 

marinedivisjon i United States Marine Corps. 

Vi møter tre forskjellige soldater i serien 

som tjenestegjør på forskjellige steder og som 

alle er basert på sanne personer. Eugene 

“Sledgehammer” Sledge (Joseph Mazzello), 

John Basilone (Jon Seda) og Robert Leckie 

(James Badge Dale). 

Historiene er i utgangspunktet sterke, så 

det er litt synd at det er lagt inn så mange 

Hollywood-klisjeer i dramatiseringen av disse. 

Spesielt gjelder dette episode 8, som er 

kjærlighetshistorien mellom den amerikanske 

Guadalcanal-helten John Basilone (Jon Seda) 

og den kvinnelige sersjanten Lena Riggi 

(Annie Parisse). De to har en lykkelig stund 

sammen, men det er så altfor lett å se hvor 

det hele bærer hen. På bonus-disken får vi 

intervju med flere US Marines-veteranene 

som var med i de mange slagene, samt 

deres etterlatte. Her er mange interessante 

anekdoter fra livet i US Marines. Også 

produsent Steven Spielberg uttaler seg, 

og forklarer at krigen i Stillehavet var like 

mye en krig mot jungel og sykdom som mot 

japanerne. 

Serien skal også ha skryt for at det også er 

fått med noen av de mer bisarre situasjonene 

som kan oppstå under ildgivning. Scenen 

med soldaten som bokstavelig talt blir tatt 

med buksene nede, mens japanerne plutselig 

angriper, er morsom i all sin absurditet. 

Åpenbart er det lagt mye penger ned i 

Pacific-produksjonen ,men den er likevel 

litt overfladisk gjennomført, og mangler 

kanskje litt av den samme engasjementet og 

gløden til Band of Brothers. Fremstillingen 

føles litt tunglabbet Hollywood-aktig noen 

ganger. Soundtracket til Hans Zimmer er 

eksempelvis såpass pompøs at det tar litt 

brodden av autensiteten. Men viktigere er 

at The Pacific gir bedre innblikk i krigens 

virkelige grusomheter enn de fleste andre 

krigsfilmer gjør. Serien er definitivt ikke for 

sarte sjeler. Blodet flyer bokstavelig talt på 

slagmarken. The Pacific er en spektakulær 

og imponerende serie som garantert vil vinne 

mange yrkesmilitære sin gunst – men jeg 

savner litt mer dramaturgiske overraskelser og 

engasjement i historieformidlingen. Dette er 

bra, men kunne vært enda bedre. 

48 

ffisersbladet

ffisersbladet 49

Det store luft 

over Norge 

15 minutter 9. februar 1945 kunne 

høres over hele Sunnfjord. 65 år 

etterpå regnes det som noe av det 

mest dramatiske som har funnet sted 

i norsk luftrom. Vi har møtt både en 

tysk og en alliert pilot som var med på 

det dramatiske flyslaget. 

Bristol Beaufighter. 

FW 190 var en av de raskeste og mest manøvrerbare jagerflyene under 2. verdenskrig. 

Bernt Ramsden med mørk jakke i midten 

Av Nils Vemund Gjerstad 

Dagen har i ettertid blitt kalt Den svarte 

fredagen – eller The Black Friday på engelsk. 

Det ble en tung dag for de allierte, med 10 

nedskutte fly (ni Beaufight‘ere og en Mustang) 

og 14 falne flymannskap. I februar 1945 var 

krigen i sin sluttfase. Om bare to måneder 

ville tyskerne være fullstendig slått. Men i 

Norge sto fremdeles tyskerne sterkt, og 

Luftwaffe hadde strategisk plasserte baser 

langs norskekysten. Blant deres oppdrag var 

å vokte tyske krigsskip 

Skjult i Førdefjorden 

Flere faktorer gjorde at det ble en såpass 

skjebnessvanger dag for engelske, 

australske og kanadiske flygere.. Foranledningen 

for slaget var at tyske skip fra 

Kriegsmarine lå ankret og gjemt blant høye 

fjell i Førdefjorden. Den tyske zerstøreren 

Z-33 var det største krigsskipet blant dem, 

med kurs mot Bergen. Innerst i fjorden 

søkte skipene tilflukt. Om morgenen 9. 

februar oppdaget likevel britiske 

rekogniseringsfly skipene og rapporterte til 

basen i Skotland. Angrepet besto av 42 fly 

(32 Beaufightere og 10 Mustang’er) ledet av 

Wing Commander Colin Milson. Luftwaffes 

base på Herdla ble straks varslet av 

Kriegsmarine. Fra Luftwaffes base ytterst på 

Askøy, kom 9 tyske Focke Wulf-fly til 

unnsetning. De fikk hjelp fra tre andre fly fra 

en annen Luftwaffe-skvadron for å forsvare 

de tyske krigsskipene. 

Mistet mange kamerater 

Bert Ramsden (87) tilhørte den kanadiske 

skvadronen 404. som kjempet mot tyskerne 

den skjebnessvangre dagen, – Allerede da vi 

ble briefet i Skotland om detaljene og 

vanskelighetene for oppdraget ble vi redde. 

50 

ffisersbladet

slaget 

En formasjon med amerikanske P-51 Mustang var ikke noe hyggelig syn for Tyske flygere. 

Følelsen av frykt holdt seg utover slaget, 

forteller han. 

- Black Friday var et tragisk slag for 

Ramsdens skvadron. - Vi tapte seks 

Beaufightere og elleve menn fra vår skvadron, 

forteller han. –Jeg blir trist når jeg tenker på 

mine kamerater som betalte den høyeste 

prisen. Personlig tenker jeg ikke på meg som 

helt. Det var de som var heltene. 

– Våre rekognoseringsfly hadde helt riktig 

rapportert til oss at destroyer’en ville være 

ved munningen av fjorden. Men da vi ankom 

var ikke destroyeren der. Den hadde flyttet på 

seg. Våre to speider-fly hadde vanskeligheter 

med å finne ut hvor den hadde flyttet 

seg til. Følgelig måtte vi omgruppere oss for 

angrep. Dette kostet oss verdifull tid. I 13 

minutter letet Ramsden og de andre pilotene 

etter den tyske destroyeren. - På alle de 

andre angrepsoppdragene jeg hadde vært 

på staret vi ved toppen av fjorden og fløy 

nedover og ut til havet før tyske fly kunne nå 

oss. Det tok maksimum fem minutter. At det 

tok hele 13 minutter denne gangen før vi i 

hele tatt kom i angrepsposisjon gjorde meg 

veldig redd. Jeg visste at det ville gi tyskerne 

en utmerket mulighet til å angripe oss bakfra 

mens vi dykket ned etter målet. 

I tillegg til den overlegne posisjonen 

Luftwaffe fikk under slaget, var det tyske 

jagerflyet Focke Wulf 190 (FW 190) kjappere 

og mer manøvrerbart enn Beaufighter’en, 

som på sin side var tyngre bevæpnet og mer 

designet til å angripe skip enn andre fly. Dette 

var viktige grunner til at tyskerne gikk 

seirende ut av slaget. – Min skvadron var den 

siste inn. Dermed var vi også mest sårbare 

og vi opplevde også de høyeste tapene blant 

de som deltok, forteller Ramsden. 

Skutt ned over Førde 

Den 9. februar 1945, ble en dramatisk dag for 

ffisersbladet 51

P 51 Mustang med engelske markeringer. 

Maleri av luftslaget “Black 

Friday”, der en Bristol Beaufighter 

angripes av en FW 190. 

FW190-A3-2. 

Luftwaffe-pilot Unteroffizier Heinz Orlowski. 

Han selv skjøt ned minst ett alliert fly, og ble 

selv skutt ned av et Mustang-fly, men 

overlevde mot alle odds. Jeg har snakket 

med han i hans hjem ved Tempelhofflyplassen 

midt i Berlin. I detaljer husket han 

krigs-hendelsene. Med sterk innlevelse 

forklarer Orlowski hvordan motoren hans sto i 

full brann etter å ha blitt truffet av kuler fra et 

alliert maskingevær. - Den voldsomme heten 

fra brannen slo meg i ansiktet. Hele motoren 

sto i brann, forteller han med dramatiske 

armbevegelser. – Det var bare en ting å gjøre; 

hoppe ut før hele cockpiten og jeg selv sto i 

fyr. 

Orlowski sitt fly gikk lavt over fjellet. 

Fallskjermen hans utfoldet seg ikke helt på 

grunn av den lave høyden, og det ble et hardt 

møte med bakken. – Signalpistolen gikk av 

idet jeg traff bakken, og jeg fikk et livstruende 

brannsår i låret. Tåkete i hodet klarte jeg å 

kave meg til en forlatt løe på fjellet som lå i 

nærheten. Etter det ble alt svart, og jeg 

besvimte, forteller Orlowski. Noen timer 

senere våknet han til live igjen, da han ble 

funnet av en lokal bonde som bragte ham i 

sikkerhet nede i bygda, og sørget for 

forpleining. – Jeg hadde utrolig mye flaks 

under slaget. Mine overordnede på Herdla ga 

meg Jernkorset for innsatsen. Akkurat det 

betydde ikke så mye for min del, spesielt 

siden det var et hakekors festet til det. Jeg var 

nemlig ikke nazist. Men jeg visste at min far 

ville bli stolt over utmerkelsen. - For meg var 

det viktigste å treffe igjen mine kamerater på 

Herdla. I en krigssituasjon er det disse som 

betyr noe, ikke medaljene og utmerkelsene, 

forteller Orlowski, som også har holdt 

kontakten med flere av de allierte pilotene 

etter krigen. 

I ettertid har flere av de nedskuttede flyene 

fra Black Friday blitt funnet igjen. Heinz 

Orlowski sitt styrtede Focke Wulf-190 ble kalt 

Weisse-1 (hvit en). I 1983 ble vrakrestene av 

det plukket opp fra fjellet ved Førde. I dag blir 

det restaurert av en samler i Florida. Etter 

planen skal det på vingene igjen. Heinz 

Orlowski døde i august i fjor, 86 år gammel. 

Siste fly som ble funnet igjen fra Black 

Friday var i 2008, da vrakrestene av 

kanadiske piloten Philip Rex Myric sin 

Beaufighter ble dratt opp av Førdefjorden. 

Med jevne mellom blir det gjort leteekspedisjoner 

etter fly fra Norges største og 

eneste flyslag. 

52 

ffisersbladet

Instant Shelter 

Bruksområder: 

Bruksområder 

Forlegning 

Messer 

Messer 

Verksted 

Verksted 

Lager 

Lager 

Selskap 

Ring 64 83 55 00 

www.obwiik.no

NATOs hovedk 

trenes på Ulsnes 

Ulsnes: Fra base for trauste 

Rogaland Sjøforsvarsdistrikt 

til NATOs fremtidsrettede 

Joint Warfare Centre. Ulsnes 

ved Stavanger har gjennomgått 

en radikal omforming 

siden 2003. I disse årene har 

over 15.000 stabsoffiserer 

fra NATO-landene blitt drillet 

til å tackle alle tenkelige 

utfordringer de kan møte i 

hovedkvarterene i 

Afghanistan og i NATOs 

reaksjonsstyrke (NRF). 

Oberst Trond Hellebust er stabssjef på 

Joint Warfare Centre. 

En pen bukett av norske offiserer ved JWC – alle med sine 

BFO-medlemsskap i orden. 

Et gløtt inn i et av de 

tettpakkede rommene der 

stabsøvelsene foregår. 


Siden JWC har rollen som treningssenter for 

NATOs kommandostruktur er det viktig for 

Norge at alliansen har fått et slikt fotfeste i 

landet. Man kan se på den som en erstatning 

for Kolsås som ble borte for mange år siden. 

Når NATO forandrer sine militære doktriner, 

konsepter og måten å takle sine utfordringer 

på, er det i stor grad takket være grunnarbeidet 

som gjøres ved Stavanger. JWC er underlagt 

Allied Command Transformation i USA. 

Under ledelse av den tyske 

kavalerigeneralen Wolfgang Korte arbeider en 

fast stab på ca. 250 offiserer fra 20 NATO-land 

(inklusive Finland som PfP-land) år ut og år inn 

med å gi offiserer stabstrening gjennom 

realistiske øvelser før de kommer ut i 

hovedkvartene i ISAF i Afghanistan eller ved 

NATOs Reaction Force (NRF). Til hjelp fins det 

omtrent 1.200 computere på basen. 

-Vi øver på alle typer hendelser som et 

ISAF,-eller et NRF-hovedkvarter kan tenkes å 

møte i det virkelige livet. Man simulerer hele 

den virkelige verden der ikke minst forholdet til 

det sivile samfunn og fredsbevarende 

operasjoner spiller en sentral rolle. Her opptrer 

alt fra ”statsministre” og ”FN-ambassadører” til 

lugubre terrorgrupper i scenarier der all slags 

naturkatastrofer, humanitære sammenbrudd, 

ondsinnede demonstrasjoner, snikskyttere og 

veibomber, iltre pressefolk, pågående TV-team 

til hardt pressede NATO-informasjonskontorer 

som prøver å få hodet over vannet og 

budskapet gjennom. Og er det enda mer får vi 

det inn i scenariet. Målet er å forbedre eller 

forsterke reaksjonsmåtene. Etter hver øvelse 

gransker analyseteam det som skjedde og får 

lærdommene inn i en database. Alt dette gjør 

JWC unik, fremhever JWCs presseoffiser, 

oberstløytnant Marcus Beck fra Bundeswehr. 

Nytt innhold 

Fra øvelsene begynte å rulle for syv år siden 

har 15.000 offiserer fra 90 NATO-hovedkvarterer 

gjennomgått opplegget, der 

innholdet stadig forandrer seg i takt med 

trusselbildet. De siste to år er piratutfordringene 

og cyberkrig blitt satt på dagsordenen 

under øvelsene. 

-Ved hver Steadfastøvelse for RNF-stabene 

har vi ca. 700 offiserer her to ganger i året, 

mens 300-500 offiserer for ISAF-stabene 

kommer hit like ofte. I tillegg settes regelmessig 

militære og sivile ledere fra Irak på 

skolebenken. På Ulsnes er det fortsatt andre 

militære aktiviteter i tillegg til JWC. Her 

kalibreres NATO- fartøyer og testing av 

elektronisk utstyr på dem. HV 08 har også 

54 

ffisersbladet

varterer 

US Marines på oppdrag 

under Battle Griffin. 

aktiviteter her, sier oberst Trond Hellebust, 

JWCs Director of Staff. 

Oberst Hellebust er veldig fornøyd med at 

vi har NATO i Norge, noe som gjør at vi 

kommer bedre i alliansens fokus. En rekke 

av NATOs flaggoffiserer kommer regelmessig 

til Ulsnes for å følge med i hva JWC gjør og 

diskutere med sine kolleger om felles 

problemer. Derimot synes han ikke at norske 

flaggoffiserer er like flinke med å dra til 

Ulsnes. 

-Besøk her nede vil gi dem en gylden 

mulighet til å diskutere operative problemstillinger 

i forhold til behovet for å øve og trene 

personell som skal overta viktige stillinger i 

NATOs kommandostruktur, sier Hellebust. 

Tredje størst 

Norges fotavtrykk ved JWC er tydelig og med 

30 kvinner og menn er vi den 3. største 

nasjon etter USA og Tyskland. Den norske 

kontingenten ledes av oberst Trond Hellebust 

som under seg har en oberst, mange 

oberstløytnanter og majorer etc. I tillegg stiller 

Norge til disposisjon brigader Gunnar 

Gustavsen som spesialrådgiver til Sjef JWC. 

Med 39 mill. kroner synes Hellebust at årets 

”norske” JWC-budsjettet er i knappeste laget. 

Men det hjelper at det økes til 41,5 mill for 

2011. Et Memorandum of Agreement 

regulerer hva Norge skal bidra med. Blant 

oppgavene er å stille til rådighet et lite norsk 

stabselement på Jåtta for å ta seg av det 

administrative. Hellebust øyner snart slutten 

for Ulsnes-tilværelsen. I 2012 er det planlagt 

at de flytter JWC fra basen til et nytt bygg på 

Jåtta til 600-700 mill. kroner. Igjen er det 

snakk om NATO-infrastrukturmidler. Når 

flyttingen er unnagjort tilbakeføres trolig 

Ulsnes til Forsvaret. 

Oberst Hellebust karakteriserer arbeidspresset 

som voldsomt. På alle kontorer 

vrimler det av høyere offiserer. Offisersbladet 

har sett mye, men aldri generaler som løper 

mellom husene! 

Oberstløytnant Geir Arve Vika står i spissen 

for NATO Cis Services Agencies (NCSA) som 

kan tilsvare INI ops i Forsvaret. NCSAskvadronen 

på nærmere 80 mann leverer 

ikke bare alle data,-og IKT tjenester på 

Ulsnes og i ISAF i Afghanistan, men nærmer 

seg slutten på arbeidet på å bygge opp nye 

tjenester som ligger helt i teknologisk forkant. 

I januar-februar overtas det nye systemet som 

skal gi store synergigevinster og innsparinger. 

Det blir det første i NATO. Vika mener at også 

Forsvaret i Norge bør se nærmere på 

mulighetene det vil gi. 

ffisersbladet 55

Alltid behov for 

Joint Warfare 

Ulsnes: Uavhengig av hva NATO 

utvikler seg til, vil det alltid være 

behov for å trene de forskjellige hovedkvarterene. 

Derfor vil nok Joint Warfare Centre ved 

Stavanger bestå i lang tid. Det er alliansens eneste 

treningsfacilitet av dette slaget. 


-Vi venter ikke store omkalfatringer i måten 

Joint Warfare Centre opererer på etter at 

NATOs kommandostruktur ble endret på 

toppmøtet i Lisboa i høst, sier JWCs sjef, 

generalløytnant Wolfgang Korte fra 

Bundeswehr. I 2004 ble han NK i den tyske 

hæren og ble deretter NK i ISAF-styrken i et 

halvt år. 

Men uansett hvordan kommandostrukturen 

i NATO ser ut vil innholdet i JWC-treningen 

hele tiden forandres og forbedres som følge 

av skiftningene i trusselbildet. Stabsoffiserene 

som skal til ISAF-hovedkvarterene i 

Afghanistan trenes i henhold til hovedkvarterenes 

behov og situasjonen i landet. 

Slike ting må man tilpasse seg. På hver JWCøvelse 

deltar 7 hovedkvarterer. Når det 

gjelder stabsøvelsene til NATOs reaksjonsstyrker 

(NRF) går de også samtidig over hele 

Europa, men med JWC i førersetet. 

Sivil sektor 

En viktig ny faktor som er kommet inn de siste 

år er at samarbeidet med sivil sektor er blitt 

helt nødvendig når man planlegger treningen. 

I NATO-sjargong går dette under 

betegnelsen ”Comprehensive approach”. 

Man startet i det små, men dette har vokst 

seg veldig stort. Slik har FN, sivile 

organisasjoner og andre ikke-militære statlige 

aktører havnet midt opp i treningsscenariene. 

Hvordan NATO håndterer piratvirksomhet 

kom inn som tema for to år siden, mens 

cyberkrig blir det neste nye treningstema. 

Wikileak-avsløringene før jul demonstrerer 

også det akutte behovet for å beskytte 

allianselandenes elektroniske nettverk. 

General Korte er blant de mange som ble 

overrasket over hva som ble publisert. 

Utviklingen har gjort treningen langt mer 

komplisert og mangeartet enn da han overtok 

sjefsstillingen i juli 2007. 

-På Ulsnes kommer man på innsiden av 

NATO og forstår hvordan alliansen opererer. 

Ikke noe annet sted blir stabsoffiserene bedre 

forberedt til å overta roller i de forskjellige 

hovedkvarterer, poengterer JWC-sjefen som 

fra sommeren avløses av en fransk general 

etter 42 år i den tyske hær. Navnet på den 

franske avløseren er ennå ikke klart. 

Korte ønsker at Ulsnes basen kan 

beholdes som reserve når JWC flytter til sitt 

nye anlegg på Jåtta i 2012, men dette er 

selvfølgelig opp til Norge. 

56 

ffisersbladet

Centre 

Generalløytnant Wolfgang Korte har ledet JWC fra 2007. 

Oberst Jeffrey Devore er sjef for øvelsesdivisjonen 

Styrer øvelsene 

Oberst Jeffrey Devore fra US Air Force 

pønsker ut scenariene og styrer øvelsene fra 

sin plass i et av kontrollrommene i Joint 

Warfare Centre. 250 offiserer fra 20 land 

jobber for ham. Hver øvelse planlegges ett år 

i forveien. På denne NRF-øvelsen, Steadfast 

Juno 2010, er 2.000 personer trukket inn. 

Jeffrey devore medgir at det blir svært 

lange dager og smått med fritid. Etter 12 

timer med en simulert krise som utvikler seg 

fra time til time fra klokken 6 om morgenen, 

må han forberede opplegget for neste dag. 

Når Offisersbladet hjemsøker 

kontrollrommet har de nettopp simulert at en 

av alliansens UAVer var kommet ut av kontroll 

og hadde satt kursen mot fiendtlig territorium. 

For å hindre forverring av krisen ble dronen 

beordret skutt ned. Han henter alle 

scenariene fra det virkelige livet. Devore er 

svært fascinert av å se på hvordan simulerte 

sivile aktører, som ofte har vært det de nå 

spiller, tar sine roller alvorlig. 

I et annet hus på Ulsnes ligger det 

simulerte presserommet der vi finner unge 

kanadiske Hope Carr, som er innleid som 

pressekonsulent for Steadfast Juno 2010. På 

veggen henger et forvridd kart over Afrikas 

Horn og den arabiske halvøy. Forvridd i den 

forstand at kartet ser riktig ut ved første 

øyekast. Men går man nærmere oppdager 

man at mye ikke stemmer. Rødehavet, for 

eksempel, bare fortsetter i samme bredde 

helt ut til Middelhavet og andre land med 

merkelige navn erstatter Etiopia, Somalia, 

Jemen eller Saudi Arabia. Her foregår det 

grensekonflikter mellom landene mens 

terrorister og naturkatastrofer tilspisser og 

kompliserer situasjonen som NATO prøver å 

roe ned. 

I presserommet jobbes det hektisk med 

analyse av terrorgruppen ”Al Ansat Asbats” 

(Trippel A) handlinger mens det kommer 

realistiske nyhetsmeldinger fra TV-stasjonen 

”World News Today” om hvordan krisen 

utfolder seg. Man har også dratt inn en reell 

FN-ambassadør og en rekke andre aktører 

som spiller sine simulerte roller så godt at 

øvelsen fremstår som mer intens enn 

virkeligheten. Hope Carr har til og med vært 

med på øvelser der offiserer har gått så opp i 

rollene at de brøler til hverandre. 

-Vi skaper her et trygt miljø der alle kan 

lære, smiler hun. 

ffisersbladet 57

Av John Berg, Berg, 

forsvarsanalytiker 

Soldatbåret sniper lokalisering 

lle andre i utviklingen av UAV, 

roller. Frem til årsskiftet hadde 

Den britiske hæren er nå i ferd med å 

et rundt 300.000 timer i Irak. 

påbegynne troppeprøver i Afghanistan 

ganisasjon, operasjoner og om 

med Raytheon BBN Technologies 

al være ledende UAV operatør, 

Boomerang Warrior-X, bærbare fiendtlig ild 

odge, etter at utviklingen har gått 

lokaliseringssystem. Systemet veier bare ca. 

tsett. I Irak opererer UAV’er nå ofte 

300 gr. og kan lett integreres i en standard 

angrepshelikoptre og OH-58D Kiowa 

soldatvest i form av én enkelt kompakt 

koptre. UAV’er kan yte kontinuerlig 

skuldermontert sensor- og systemenhet. 

plattformer kan dirigeres til UAV- 

Boomerang Warrior-X er en videreutvikling 

drag. Bevæpnede UAVer utfører også 

av det kjøretøymonterte Boomerang III 

Boomerang-Warrior-X. 

systemet. Boomerang Warrior-X er basert på 

kraftig akustisk sensorteknologi og lynrask prosessing og er effektiv i 

kt bruk av små, ubevæpnede 

både bebygde områder og fjellterreng. Systemet varsler soldaten om 

e er spesielt effektive i oppklaring 

beskytning via en liten øreplugg og lokaliserer hvor det skytes fra på en 

er at den karakteristiske summende 

displayenhet på størrelse med en fyrstikkeske. Falske alarmer hevdes 

til skygge unna. Danskene har nå 

å være ikke-eksisterende. Systemet justerer seg selv etter soldatens 

ployering til Afghanistan. Trolig 

bevegelser og oppdaterer på denne måten forholdet til stedet det skytes 

når dette leses.Den virkelige 

fra. Det kan også spille tilbake for debriefing. Slik kan det også angi 

t i US Army er imidlertid AAI Shadow 

oppdaterte koordinater for en tidligere posisjon det er blitt skutt fra. I 

en nettverket avdeling vil sjefen kunne avlese soldatenes systemer og 

s International Defence Review des 07) 

danne en integrert situational awareness for bekjempelse av fiendtlige 

trusler. (Kate Tringham, Jane’s International Defence Review jan 11) 

Avansert snipersikte 

in Division i Afghanistan og Irak får US DARPA (Defence Advanced Research 

sert énveis oversetterkapasitet, kalt Projects Agency) utvikler nå en teknologi 

met er beregnet på lagsnivå og den som skal integrere “alle relevante fysiske 

ituasjonene i felten og vil samtidig fenomener som påvirker en ballistisk 

trening. Det bæres på vesten. iPoden bane” i et optisk sikte. Man er nå kommet 

o, skriftlig og muntlig kommunikasjon. såpass langt at Lockheed Martins ”One 

DARPA oneshot sniper rifle. 

iPodene en Studio and Gesture Shot” laserbaserte siktesystem skal 

mulig også for soldater med liten integreres i et skarpskytter geværsikte. 

re videofigurer. Teknologien Samlet har krever tidligere iPoden vært integrert i et separat spotter scope. I det 

å noe lengre som sikt nå kalles arbeider fase man 2E, planlagt med å vare ett år, skal teknologien testes 

WSTS) kapasitet dag og natt og 500 i en integrert håndholdte 3,74 kg pakke som inkluderer batteri, kamera 

temer er mottaker, bestilt. optikk, nattsensor og en Lockheed Martin Aculight miniatyr 

’s International fiberlaser. Defence ”i utgangspunktet Review jan 08) samler pakken data om nøkkelvariabler for 

et ballistisk prosjektils bane – som alle værforhold, avstand og, viktigst, 

vindprofil gjennom banen – og denne informasjonen brukes samlet til å 

bestemme nøyaktig hvordan skytteren skal sikte.” sier Lockheed Martins 

John Wojnar. One Shot antas å bli nøyaktig ut til 1500 m med mer enn 

65 prosents sannsynlighet for førsteskudds treff. Det tas sikte på en 

produksjon på 25 One Shot siktesystemer per måned. US Army har 

dessuten kontrakt på One Shot prototyper til sitt autonome helikopter- 

UAV snipersystem program. (Daniel Wasserbly, Jane’s International 

Defence Review jan 11). 

Svensk bombekaster på hjul 

Svenske FMV (Försvarets Materiellvärk) 

har gått ut med en RfI (Request for 

Information) for en 120 mm Future Mortar 

Unit (FMU), lignende finske Patrias Nemo 

bk på AMV Armoured Modular Vehicle) 8 

Patrias NEMO med 120mm 

bombekaster. 

x 8 kjøretøy. Andre kandidater er franske 

TDA 120R 2M, israelske Soltam Systems 

bk, Singapore Technologies Kinetic’ Super 

Rapid Advanced Mortar System og sveitsiske RUAG Bighorn bk. FMU-en 

skal erstatte nåværende tauet bk og skal primært skyte 120 mm HE (High 

Explosive) granater med rekkevidde ut til 6000 m (58C/58Z) og 8200 m 

(86Z), samt lys, røyk og i fremtiden presisjonsstyrte granater og granater 

med banekorreksjon. Bk-en kan sitte i tårn eller i skroget og skyte gjennom 

takluke. Det tas sikte på kontrakt i 2015 og operativ evne fra 2020. FMV 

tar sikte på enten en partneravtale med en leverandør av komplett bk 

system ferdig for montering i kjøretøy, eller en ordning der FMV selv 

blir hovedkontraktor og kjøper systemkomponenter fra forskjellige 

leverandører. Sverige og Finland samarbeidet i sin tid om det 120 mm 

dobbeltløpede kjøretøymonterte AMOS (Advanced MOrtar System), men 

etter å ha mottatt to AMOS i CV90 kjøretøyer kansellerte FMV programmet. 

BAE Systems Global Combat Systems (tidligere Hägglunds Vehicle) har 

imidlertid produsert 40 CV90 chassiser klargjort for AMOS, som nå står på 

lager. Finnene har mottatt fire AMOS i Patria AMV og ventes å kontrakte 

ytterligere 20 systemer. (Christopher F. Foss, Jane’s International Defence 

Review jan 11) 

Nytt kampflyprogram 

US Air Force har nå formelt gått ut med de 

første detaljer om et nytt kampflyprogram, 

for å erstatte ”air dominance” superjageren 

Lockheed Martin F-22 Raptor fra, etter de 

foreløpige planene, 2030. F-22 er i dag 

F 22 Raptor. 

utvilsomt verdens beste jager i luftkamp, 

men grunnet meget store kostnader 

blir produksjonen stanset ved 187 fly. Siste fly ferdigstilles i november 

2011 og leveres tidlig i 2012. US Air Force initiativet kom i form av en 

CRfI (Capability Request for Information) til flyindustrien, vedrørende 

materialkonsepter og teknologi. Det nye flyet planlegges åpenbart å 

få flere roller enn F-22, som i dag er begrenset til ”air dominance” og 

avansert men begrenset SEAD (Suppression of Enemy Air Defences) 

bekjempelse av avansert bakkebasert luftvern. NGTA (Next Generation 

Tactical Aircraft) skal kunne utføre offensive og defensive kontraluft 

operasjoner, IAMD (Integrated Air and Missile Defence), CAS (Close Air 

Support), og AI (Air Interdiction), samt trolig AEA (Airborne Electronic 

Attack) og ISR (Intelligence Surveillance Reconnaissance). (Tom 

Kaminski, Combat Aircraft Monthly jan 2011) 

Ny Froskefot 

I den andre enden av spekteret for NGTA 

(se ovenfor) har russiske Sukhoi ferdigstilt 

en ny versjon av det gamle nærstøtteflyet 

Su-25 (NATO-betegnelse Frogfoot), 

kjent blant annet fra Sovjets krigføring i 

SU 25 UBM. 

Afghanistan på 1980-tallet og senest fra 

krigen med Georgia. Under den kalde krigen ble Frogfoot antatt å ha 

omtrent samme rolle som USAFs A-10, som den gang var primært en 

”tank-buster” med sin 30 mm Gatling-type kanon og Hellfire missiler. 

Su-25UBM er en toseter, basert på treningsversjonen av Froskefot. 

Den har allværs og dag-natt bakkeangreps kapasitet og har kapasitet 

for rekognosering, målfatning for andre våpen og som kontrollpost. 

Rekkevidde oppgis til 1300 km. Flyet antas å ha en Phazotron NIIR Kopyo 

radar og trolig et selvforsvarssystem mot infrarødt styrte missiler. (Vladimir 

Karnozov, Flight International 4-10. jan 11). 

58 

ffisersbladet 

ffisersbladet 51

Nasjonal 

utdanning 

I Haugesund finner du landets eneste 

høgskole som tilbyr utdanning til 

branningeniør 

CARBON14.NO - FOTO: ØYVIND SÆTRE 

Nå tilbyr høgskolen også en masterutdanning i 

Teknisk sikkerhet i samarbeid med Universitetet i Bergen. 

Branningeniør 

Master i Teknisk sikkerhet 

Utdanningen til branningeniør på bachelornivå har vi hatt her i 

Haugesund i 20 år. I løpet av disse årene har utdanningen utviklet 

seg i tett samspill med næringslivet rundt oss. 

Utdanningens mål er å forstå de prosessene som styrer en brann. 

Vi ønsker at våre kandidater skal kunne estimere størrelsen 

på en eventuell brann, vurdere konsekvensene av brannen, og 

foreslå forebyggende tiltak. 

Sentrale tema i utdanningen er blant annet: branndynamikk, aktiv 

og passiv brannbeskyttelse, brannteknisk prosjektering etter 

preakseptert og funksjonsbasert regelverk, eksplosjonssikring, 

eksperimenter og fullskala forsøk, materialtesting, 

risikovurderinger, HMS-tilsyn og beredskapsledelse. 

Vi har et eget brannlaboratorium på høgskolen der vi utfører 

øvelser og tester. Og vi har et nært samarbeid med industrien og 

næringslivet i regionen. Det preger studiet, og den aktiviteten vi 

har utenom gjennom ulike kurs og etter- og videreutdanninger. 

Dette studiet er utviklet i nært samarbeid med Universitetet i 

Bergen. Målet med dette studiet er å videreutvikle ingeniører til å 

kunne arbeide med teknisk sikkerhet. Det handler i første rekke 

om å bygge sikkerhet inn i konstruksjoner og systemer gjennom 

god design, gjennomtenkt brukergrensesnitt og nødvendig 

dokumentasjon. 

Vi studerer hvordan barrierer som tekniske og organisatoriske 

sikkerhetssystemer bidrar til at risikoen for ulykkessituasjoner 

reduseres. 

Se også vår utdanning: 

Kvalitets- og HMS-ingeniør 

Med et nytt lovverk, nye forskrifter og skjerpede krav ser vi 

at behovet for branningeniører vil være sterkt etterspurt i 

arbeidslivet. 

Studentene våre går ofte inn i jobber som brannsjefer, ledere 

av forebyggende avdeling i brannvesen og HMS-ledere. Vi ser 

dem også i andre ingeniørjobber innen teknisk sikkerhet i 

petroleums- og prosessindustrien. Noen finner vi også igjen 

innen brannteknisk prosjektering av bygg og konstruksjoner. 

53 49 13 00 | www.hsh.no

Returadresse: 

Offisersbladet 

Postboks 501 Sentrum 

0105 OSLO 

B 

NH90 NATO FRIGATE HELICOPTER 

A New Generation in Norway 

Whatever the mission, whatever the weather, the NH90 is ready to perform. It features the 

best of European technology specifically to meet the challenges of a modern maritime 

environment. As a fully integrated mission system, Coast Guard, SAR operations and ultimately 

ASW can be achieved safely in high sea states by day and night. Features such as full fly by 

wire, carbon fiber fuselage, built-in mission training and quick change role flexibility define a 

modern, future proof product. 

To date, 529 aircraft have been ordered by 14 nations. 

NH90 landing on Nordkapp Coast Guard vessel in Vestfjorden

nedlasting - Offisersbladet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?