folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

Kap. 5 Porsgrunn: utfordringer og muligheter I Kapitel 5 blir status og fakta fra kapitel 4 vurdert i lys av hvilke erfaringer som foreligger, hva kommunen gjør i dag, og hvilke anbefalinger som gis på området. Dette, sammen med de nasjonale føringene innen folkehelse, gir et godt bilde av hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke strategier og tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsa. Kapitlene 5.1til 5.5 tar for seg fokusområder i folkehelsearbeidet generelt og voksne og eldre spesielt, mens kapitel 5.6 omhandler oppvekst spesielt. Hovedutfordringen fremover er å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer, for å reparere mindre. Målet bør være et mer helsefremmende og forebyggende samfunn. Dette understrekes i komiteens innstilling til Stortinget ved behandlingen av St. meld nr 47 Samhandlingsreformen Komiteen vil understreke at en vesentlig del av det forebyggende helsearbeidet som må skje, kan være av primærforebyggende karakter, som ofte faller utenfor begrepet forebyggende helsetjenester. Tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet, gode kultur- og fritidsaktiviteter, et godt bo - og oppvekstmiljø, ren luft, fravær av støy, bygging av sykkel- og gangstier, bedre kosthold, mindre røyking og mindre alkoholmisbruk, er avgjørende viktig for å redusere tallet på dem som får sykdom eller helseplager.” Sitat fra innstilling 24. april 2010 til Stortinget Stortinget vedtok å gå videre med Samhandlingsreformen og vedtaket innebærer en dreining over mot mer forebygging i helsetjenesten i tillegg til å videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. For kommunen betyr det bla å gjøre det lettere for den enkelte å ta de kloke valgene. Det er en utfordring å få hele kommuneorganisasjonen til å ta sitt ansvar i folkehelsearbeidet. Forankring i politisk og administrativ ledelse og i kommunens planer er nødvendig. Organisering på tvers i organisasjonen sammen med det å skape engasjement, blir viktig fremover. Formålet må være å skape gode strukturelle samfunnsrettede strategier og tiltak som fremmer helse og gjør det lettere for innbyggerne å velge sunt. Sammenhengene mellom sosioøkonomiske forhold og helse indikerer at Porsgrunnssamfunnet kan oppnå bedret folkehelse, dersom man greier å redusere den sosiale ulikheten. Delmålene i folkehelsearbeidet kan knyttes til livets ulike faser: En god oppvekst – alle barn og unge skal vokse opp i et godt og trygt miljø og ha den støtten de behøver under sin oppvekst. Alle barn og unge skal gjennom en god oppvekst kunne klare sine oppgaver i samfunnet, og delta som aktive samfunnsborgere. Et helsefremmende voksen- og arbeidsliv – innbyggerne skal ha tilgang til gode arbeidsmuligheter. De som står utenfor arbeidslivet skal også kjenne seg delaktig i samfunnet. Mennesker i utsatte situasjoner skal gis ekstra oppmerksomhet. Muligheter tll å leve et rikt og aktivt liv sammen med andre. En helsefremmende alderdom - eldre innbyggere skal ha muligheter til å leve et aktivt, trygt og selvstendig liv med god livskvalitet. Trygt betyr også at de vet de vil få nødvendig helsehjelp ved behov. Det er store utfordringer i folkehelsearbeidet og det er samfunnsrettede tiltak som må til. 18
Det er i utgangspunktet den enkelte sitt ansvar å ta vare på sin egen helse, men samfunnet må bidra til at det blir enklere å ta de sunne valgene. De største separate risikofaktorene for dårlig helse/kroniske sykdommer er dokumentert å være; forhøyet blodtrykk, røyking, farlig kolesterol, overvekt/ fedme, usunn mat, fysisk inaktivitet og for høyt alkoholinntak. Ofte opptrer disse faktorene i kombinasjon. Kilde: Folkehelseinstituttet Mange av dagens store folkesykdommer rammer unge mennesker. Familiemønsteret er i endring og kan ha innvirkning på helsa. Separasjon og skilsmisse er tøffe prosesser. Ensomhetsproblematikk kan også være en faktor. WHO anser at psykisk helse vil bli en av de største utfordringene i de neste 20 år! Aldri vært så friske, likevel så stort sykefravær! Det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og opplevelse av mestring i hverdagen. Vårt stadig mer spesialiserte samfunn, kan ofte skape opplevelse av å ikke bety noe eller ikke strekke til. Personer som faller utenfor arbeidslivet er i så måte i en utsatt situasjon. Strukturelle tiltak for å begrense sosial ulikhet i helse er nødvendig for å bedre folkehelsa.. • Et eksempel på strukturelt tiltak er å fjerne brusautomater i skolen og tilby drikkevannskilder i stedet. • Et annet godt eksempel på strukturelt tiltak på statlig nivå, er innføring av Røykeloven. Kap 5.1 Fysisk aktivitet Sosial- og helsedirektoratet, avd. for fysisk aktivitet, har regnet ut at hver stillesittende person som begynner å trimme 30 min daglig, får kraftig redusert faren for 5 typer kreft, muskel- og skjelettlidelser, forhøyet blodtrykk og diabetes 2. Dette gir store besparelser for samfunnet. Nasjonale anbefalinger i forhold til fysisk aktivitet er: • Barn bør minimum være i fysisk aktivitet og lek 60 min daglig, • Voksne og eldre bør være fysisk aktive minimum 30 min daglig.. Fysisk aktivitet er alt fra lek, fysisk arbeid, gå turer, husarbeid, dans og selvfølgelig trim og trening. Aktiviteten kan være moderat og gjerne deles i bolker. For at hjerte skal styrkes gjennom aktiviteten er det viktig er at man oppnår å bli lett andpusten og at hjerte slår litt raskere enn i hvile. Økt aktivitet utover minimum er selvfølgelig positivt. Skoler og barnehager er viktige arenaer for å fremme en fysisk aktiv befolkning. Tiltak i forhold til dette blir nærmere omtalt i kapitel 5.6 oppvekst. Kommunen kan legge forholdene til rette for at alle lettere skal kunne velge å være mer i aktivitet. Lett tilgjengelige turløyper, sommer som vinter er av stor betydning. Og vi er heldige som bor i en region som har så utrolig mange flotte turområder! Det er viktig å merke seg at det meste av merkede turløyper er opparbeidet av frivillige ildsjeler. Kommunen som tilrettelegger må støtte oppunder turistforeninger og andre frivillige som rydder og merker stier og skiløyper. 19
Page 2 and 3: Innhold: Kap 0 Sammendrag Side 3 Ka
Page 4 and 5: Kap. 1 Innledning. I følge kommune
Page 6 and 7: Målgrupper Helse kan fremmes og he
Page 8 and 9: strategi for å utjevne sosiale hel
Page 10 and 11: Kap. 4 Hvorfor folkehelsearbeid. Ka
Page 12 and 13: De siste ti årene har det imidlert
Page 14 and 15: Kap 4.2 Telemark og Porsgrunn - sta
Page 16 and 17: Porsgrunn bruker omtrent like mye s
Page 20 and 21: Milliarder å spare med sykling:
Page 22 and 23: Siden høsten 2009 har kommunen sam
Page 24 and 25: Overvekt kan gå i ”arv” i fami
Page 26 and 27: Arbeidet som blir utført i Porsgru
Page 28 and 29: Fra nasjonalt hold initieres det n
Page 30 and 31: Det foregår også en rekke prosjek
Page 32 and 33: lages retningslinjer for mat og dri
Page 34 and 35: Det er stadig flere barnehager som
Page 36 and 37: kulturavdelingen som legger til ret
Page 38 and 39: 3. Etablere og utvikle lavterskelti

folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?