folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

De siste ti årene har det imidlertid vært størst økning blant de med høy utdanning. Trenden går i uønsket retning, det blir stadig flere med overvekt og fedmeproblemer. Kosthold Mange har et kosthold som øker risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte og kar, kreft, fedme og diabetes 2. Andelen som spiser sunnere mat er høyere blant de med høyere utdanning enn de med lavere utdanning og blant kvinner enn menn. Sukkerforbruket og forbruket av sukkerholdig drikke har gått ned og nedgangen har vært særlig stor i aldersgruppen 16 – 24 år. Kvinner er generelt flinkere enn menn til å redusere sukkerinntaket Tobakk. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på flere store folkesykdommer. Røyking er redusert med omtrent en tredjedel fra 2000 til i dag og nedgangen er enda større blant unge (16-24). Men bruk av snus har en stigende kurve i denne aldersgruppa, da særlig blant menn. I de voksne aldersgruppene er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Ulike røykevaner kan forklare en stor del av de sosiale ulikhetene i helse! Rus Alkohol har store negative konsekvenser for samfunnet, og skaper individuelle helseskader og sosiale problemer for nettverket omkring. Kvinner tåler generelt mindre alkohol enn menn, derfor er det en utfordring at kvinner stadig tar etter mennenes drikkemønster og mengde. På dette feltet er trenden at de med høy utdanning drikker mer enn de med lavere utdanning. Blant ungdom ser man at alkoholforbruket har gått noe ned, spesielt blant gutter. Andel ungdommer under 20 år som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer, har gått ned siden år 2000. Psykisk helse Det hevdes at psykiske lidelser er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd. Noen psykiske lidelser er folkesykdommer, det tenkes da spesielt på angst og depresjon. De siste 10 årene har andelen som oppgir at de har symptomer på angst og depresjon vært relativt stabil i befolkningen. De med lavere utdanning oppgir å ha oftere angst og depresjon enn de med høyere utdanning, noe som er særlig tydelig blant kvinner. På landsbasis antar man at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. I aldersgruppen 6–12 år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter, og hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser dominerer. I ungdomsårene er mange plaget med symptomer på angst og depresjon, flere jenter enn gutter. 12
Egenvurdert helse: Ni av ti ungdomsskoleelever og åtte av ti voksne vurderer helsa si som god eller meget god, går det fram av helse- og levekårsundersøkelser. To av tre eldre hjemmeboende eldre oppgir at de har god helse. Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt 1985-2008, Statistisk sentralbyrå. Figuren viser andel med god eller meget god helse i 2008. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent. De som er mest fysisk aktive, opplever ofte at helsa er ”svært god”. De minst fysisk aktive rapporterer oftere sin egen helse som «ikke særlig god», viser resultatene fra HEVAS - undersøkelsen (Ref. Nesheim og Haugland 2003). Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderer oftere egen helse som god/meget god enn det ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning gjør. Forskjellene er større for jentene enn for guttene. Ungdom fra familier med ”dårlig råd i forhold til andre familier i Norge” oppgir oftere dårlig egenvurdert helse enn ungdom fra familier med god råd (Grøtvedt 2002). Vurdering av egen helse er om lag den samme hos unge voksne som hos ungdom. Flere eldre som lever lengre. Med den forventede økningen i antall eldre, vil antall personer med kreft øke. Demens er også en sykdom der alder er en viktig risikofaktor. Én av fire eldre over 85 år rammes. Siden levealderen øker, vil flere trenge behandling for demens i framtiden. De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne. Dagens eldre har bedre egenvurdert helse og bedre funksjonsevne enn tidligere. Dette er en viktig samfunnsressurs som må tas vare på! 13
Page 2 and 3: Innhold: Kap 0 Sammendrag Side 3 Ka
Page 4 and 5: Kap. 1 Innledning. I følge kommune
Page 6 and 7: Målgrupper Helse kan fremmes og he
Page 8 and 9: strategi for å utjevne sosiale hel
Page 10 and 11: Kap. 4 Hvorfor folkehelsearbeid. Ka
Page 14 and 15: Kap 4.2 Telemark og Porsgrunn - sta
Page 16 and 17: Porsgrunn bruker omtrent like mye s
Page 18 and 19: Kap. 5 Porsgrunn: utfordringer og m
Page 20 and 21: Milliarder å spare med sykling:
Page 22 and 23: Siden høsten 2009 har kommunen sam
Page 24 and 25: Overvekt kan gå i ”arv” i fami
Page 26 and 27: Arbeidet som blir utført i Porsgru
Page 28 and 29: Fra nasjonalt hold initieres det n
Page 30 and 31: Det foregår også en rekke prosjek
Page 32 and 33: lages retningslinjer for mat og dri
Page 34 and 35: Det er stadig flere barnehager som
Page 36 and 37: kulturavdelingen som legger til ret
Page 38 and 39: 3. Etablere og utvikle lavterskelti

folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?