folkehelsemelding Porsgrunn - Porsgrunn Kommune

Innhold:
Kap 0 Sammendrag Side 3
Kap 1 Innledning Side 4
Kap 2 Hva er folkehelse Side 5
Kap 2.1 Folkehelsebegreper Side 5
Kap 2.2 Folkehelse: hva hvem og hvor Side 5
Kap 2.3 Sosial ulikhet i helse Side 6
Kap 3 Føringer Side 7
Kap 3.1 Nasjonale føringer Side 7
Kap 3.2 Regionale/fylkeskommunale føringer Side 8
Kap 3.3 Lokale føringer og relevante koblinger Side 9
Kap 4 Hvorfor folkehelsearbeid Side 10
Kap 4.1 Nasjonal fokusområder Side 10
Kap 4.2 Telemark og Porsgrunn - status Side 14
Kap 4.3 Samlet status Side 17
Kap 5
Porsgrunn: utfordringer og
muligheter
Side 18
Kap 5.1 Fysisk aktivitet Side 19
Kap 5.2 Kosthold, overvekt og fedme Side 23
Kap 5.3 Psykisk helse – livskvalitet og mestring Side 24
Kap 5.4 ”Sammen om et aktivt Porsgrunn” og friskliv Side 27
Kap 5.5 Tobakk og rus Side 29
Kap 5.6 En god oppvekst Side 29
Kap 5.6.1 Skole Side 30
Kap 5.6.2 Barnehage Side 33
Kap 5.6.3 Klokkerholmen leirskole og feriekoloni Side 34
Kap 5.6.4 Helsetjenester Side 34
Kap 5.6.5 Fritid Side 35
Kap 5.6.6 Samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT) Side 37
Kap 5.6.7 ”Fattigdomsmidler” Side 37
Kap 6 Porsgrunn: strategier og tiltak Side 37
2

Kap 0
Sammendrag
Som en følge av at Porsgrunn kommune inngikk partnerskap med Folkehelseprogrammet i
Telemark i 2007, ble det i Handlingsprogrammet for 2010, vedtatt at det skulle utarbeides en
folkehelsemelding.
Denne meldingen er et viktig bidrag i arbeidet med å forankre folkehelse i overordnet
planverk i kommunen samt å skape forståelse og engasjement for det samfunnsrettede
folkehelsearbeidet.
Kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i forbindelse med neste kommunevalg, og i
den forbindelse er det viktig å ta stilling til på hvilken måte kommunen vil skape vilkår for
utvikling av folkehelsa. Denne meldingen vil derfor bygge oppunder og legge føringer for
verdigvalg og strategier på viktige områder som påvirker innbyggernes helse og livskvalitet.
De fleste tiltakene av betydning for utviklingen av folkehelse gjøres utenfor dagens
helsetjeneste, men resultatet merkes best nettopp der.
En rekke statlige føringer bygger nå oppunder en fokusendring der samfunnet må forebygge
mer for å reparere mindre. Folkehelsearbeid er ikke et nytt ansvarsfelt for kommunen, men
satsingen i kjølvannet av St.meld. nr. 16 (2002 - 2003), ”Resept for et sunnere Norge”
innebærer en tydeligere helhetlig strategi for hva som er klokt å satse på for å fremme helse
og livskvalitet i befolkningen. Målet er et mer helsefremmende samfunn.
Hva er nåsituasjonen, og hvor vil vi i vår kommune? Folkehelsearbeidet kjennetegnes ved at
det krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå gjennom
strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Meldingen redegjør for sentrale føringer, bakgrunn
og utfordringer i folkehelsearbeidet, ser på utfordringene i relasjon til lokale erfaringer og
forhold, og fremmer forslag til strategier samt tiltak for å bedre folkehelsa.
Strategier
1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende
lokalsamfunn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng.
2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å
forebygge mer for å reparere mindre.
3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede
folkehelsearbeidet.
4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte
helseforskjeller i samfunnet.
Aktuelle tiltak:
• Forankre folkehelsemeldingen inn i kommuneplanen ved neste
revidering.(2011/2012)
• Oppdatere folkehelsemeldingen ved hver kommuneplanrevisjon, samt utarbeide
tiltaks/handlingsplaner som rulleres årlig.
• Videreføre folkehelsesatsingen og stilling som folkehelsekoordinator, sett i
sammenheng med kommunens øvrige samfunnsrettede folkehelsearbeid.
• Sikre tverrsektoriell organisering og engasjement i folkehelsearbeidet
3

Kap. 1
Innledning.
I følge kommunens handlingsprogram 2010 – 2013 skal det utarbeides en folkehelsemelding
for Porsgrunn som skal omhandle utfordringer og prioriteringer, fremme forslag til videre drift
og organisering av folkehelsearbeidet, samt gi føringer for revidering av kommuneplanens
samfunnsdel ved neste rullering.
Denne folkehelsemeldingen beskriver kommunens nåstatus innen området folkehelse, hvilke
erfaringer som er gjort og hvilke ressurser som bør styrkes i det videre arbeidet. Meldingen
peker også på de viktigste utfordringer Porsgrunnssamfunnet vil stå overfor i tida som
kommer, og hvordan folkehelse som et tverrsektorielt anliggende, må forankres i det
kommunale plansystemet.
Porsgrunn kommune inngikk partnerskap for folkehelse med Telemark fylkeskommune i
2007. I den forbindelse ble det opprettet en stilling som folkehelsekoordinator og en politisk
og administrativ referansegruppe.
Det er også etablert samarbeid om folkehelse gjennom en tverrsektoriell arbeidsgruppe. I
forbindelse med utarbeidelsen av folkehelsemeldingen har begge gruppene vært involvert.
De har også hatt mulighet til å komme med innspill til det endelige produktet, før politisk
behandling.
Ansvarlig for prosjektet har vært kommunalsjef Ingrid Elisabeth Kåss på vegne av
rådmannen. Selve meldingen er utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe bestående av:
• Folkehelsekoordinator Guri Resell (leder),
• Samfunnsplanlegger Marius Lid,
• Rådgiver Kjell Lillestøl
• Virksomhetsleder Terje Nygaard.
”I 1846 var Norge et av Europas fattigste land, men hadde forventet levealder helt i
verdenstoppen. I dag er det mange land som har høyere forventet levealder enn
oss, til tross for at vi er blant de rikeste land i verden. ”
• Har det med vårt levesett å gjøre?
• Hvordan vi planlegger og organiserer samfunnet?
• Maten vi spiser, måten vi lever på?
• Ukjente kjemiske påvirkninger?
• Negativt stress?
Folkehelseinstituttet 2010
4

Kap. 2
Hva er folkehelse
I kapitel 2 forklares det hva som ligger i begrepet folkehelse og andre begreper knyttet til
dette. Det beskrives også noen faktorer som er vesentlige i folkehelsearbeidet.
2.1 Folkehelsebegreper
Helse kan defineres som individets evne til å ha overskudd til å mestre hverdagens krav.
Folkehelse er et begrep som brukes om befolkningens samlede helse.
Helse er en ressurs for den enkelte og folkehelse er en ressurs for samfunnet
Folkehelsearbeid kan defineres som ”Samfunnets samlede innsats for å påvirke forhold
som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller”
Folkehelse handler om de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i
befolkningen:
• Det forebyggende helsearbeidet har til hensikt å beskytte mot sykdom og skader og
helsebegrepet har en relasjon til sykdom (patogene = sykdomsfremkallende).
• Det helsefremmende har til hensikt å øke opplevelsen av velvære og livskvalitet.
Begrepet relateres til individets evne til å mestre hverdagens krav og oppleve mening
i livet (Salutogene = friskfremmende).
”Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant
annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår.
Men det handler også om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til
rette for opplevelse av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet,
respekt og synlighet.”
(St.meld. 16(2002-2003))
Empowerment er sentralt i det helsefremmende arbeidet og kan defineres som:
En prosess hvor individer, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å håndtere sine
utfordringer”. Det motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet.
Opplevd maktesløshet utgjør en risiko for utvikling av uhelse.
Universell utforming vil si å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle.
2.2 Folkehelse: Hva, hvem og hvor
Folkehelse berører det meste som omhandler menneskers liv, og arbeidet deles i følgende
fokusområder:
• psykisk helse
• fysisk aktivitet
• kost og ernæring
• tobakk
• rus og kriminalitet
• skader og ulykker
5

Målgrupper
Helse kan fremmes og hemmes i alle livets faser.
Det er viktig å legge til rette for at voksne og eldre kan ta vare på egen helse så lenge som
mulig.
Det man tilegner seg av vaner i ung alder, følger som oftest med gjennom livet. Derfor er det
å satse på barna - en investering i fremtidens voksne.
Samtidig er det viktig å sette fokus på dagens voksne, da de påvirker de unge.
Arena
Helse skapes der mennesker oppholder seg, i alle livets faser. Alle sektorer i kommunen har
derfor et medansvar i folkehelse-arbeidet.
Barnehager og skoler er arenaer der man kan nå alle barn og unge på tvers av sosiale
forskjeller i samfunnet.
2.3 Sosial ulikhet i helse
WHO peker på sosial ulikhet i helse som en stor utfordring og har som mål å utjevne de store
ulikhetene i løpet av en generasjon.
Dette sammenfaller med den norske strategien i St. meld nr 20 (2006-2007) ”Nasjonal
strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller”. Strategien setter utjevning av sosiale forskjeller
i inntekt, oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø, helseatferd og helsetjenester
som de viktigste områdene for oppnå en mer rettferdig fordelt helse.
Det er statistisk sett sammenhenger mellom Inntekt/ utdanning/arbeid og for eksempel
tobakksbruk, antall krefttilfeller, overvekt, inaktivitet og psykisk helse.
Sosiale ulikheter i helse oppstår ikke først og fremst fordi noen velger å leve sunt, mens
andre velger å leve usunt. De oppstår fordi de samfunnsskapte strukturene legger føringer
på den enkeltes valgfrihet.
Sosiale ulikheter i helse oppstår fordi muligheten til å velge fritt er ulikt fordelt i samfunnet.
Denne ulikheten skyldes ofte samfunnsskapte strukturer, og strukturelle virkemidler er den
mest effektive og rettferdige – og kanskje også den eneste – måten å endre dem på.
Strukturelle virkemidler, når de er berettiget, fører først og fremst til større valgfrihet – for
flere. Strukturelle tiltak kan også være opplæring og informasjon som når alle.
F. eks:
• Hvis sunn mat blir billigere enn usunn mat, vil mange flere måtte velge å spise
sunnere.
• Hvis avstanden til nærmeste rekreasjonsområde er lang og vanskelig, kan mange
velge å bli hjemme, men dersom turløypa er rett utenfor stuedøra, vil flere komme
seg ut.
• Dersom kunnskapen om helsefarene ved snusbruk er dårlig kjent, kan flere velge å
snuse enn hva som ellers kunne vært tilfelle.
Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for at de sunne valgene også blir de enkle
valgene.
6

Kap. 3
Føringer
Det gis føringer for folkehelsearbeidet i en rekke offentlige dokumenter, utredninger,
stortingsmeldinger, lover og rundskriv, og innen mange samfunnsområder. Dette kapitelet tar
for seg de mest sentrale, regionale og lokale føringer som er lagt til grunn for denne
folkehelsemeldingen.
3.1. Nasjonale føringer.
Nasjonale målsettinger (kort oppsummert):
• Bedre folkehelse
• En bærekraftig samfunnsutvikling
• En mer rettferdig fordelt helse i befolkningen
• Universell utforming
Folkehelsearbeid er hovedstrategien fra sentralt hold for å påvirke forutsetningene for
levekår og helse. Det forebyggende og helsefremmende perspektivet er gjennomgående i
flere sentrale dokumenter
St. meld nr.16, ”Resept for et sunnere Norge”, kom i 2002-2003 og ga føringer for
folkehelsepolitikken med et 10-årsperspektiv. I kjølevannet av st. meld 16 er det kommet en
rekke dokumenter med fokus på hele eller deler av folkehelsearbeidet. Særlig viktig er :
St. meld. nr 20 ”Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller” (2006-2007),
Meldingen setter fokus på en av de største utfordringene i folkehelsearbeidet, nemlig
sammenhengene mellom utdanning / inntekt og helse.
Plan og bygningsloven, (2009), legger føringer for at folkehelseperspektivet skal ivaretas i
kommunale styrings- og plandokumenter, noe som i vid forstand betyr at folkehelsearbeidet
må forankres i kommuneorganisasjonen både planmessig, organisatorisk, faglig og
økonomisk.
St.meld.nr 47 (2008-2009): ”Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted til
rett tid.”, Innstillingen ble vedtatt i Stortinget den 27.04.2010. Helse- og omsorgskomiteen
mener det ligger et stort helsepotensial i den strategien som legges fram i Stortingsmelding
nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Komiteen mener at reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig
intervensjon, samt desentralisering av helsetjenester der dette kan skje, uten å svekke
kvaliteten – ut fra prinsippet om best mulig nærhet mellom bruker/pasient og de tjenestene
som ytes. Det vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster ved å gjennomføre
samhandlingsreformen, blant annet ved lavere utgifter til sykepenger og uføretrygd og økt
verdiskaping i arbeidslivet, heter det i innstillingen.
Rundskriv nr. IS-1/2010 – Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010 og
Oppfølgingsbrev til landets kommuner, datert 19. 05. 2010, (Helsedirektoratet).
Nasjonale føringer peker på at folkehelsearbeid er den samlede innsatsen for å påvirke det
som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse, reduserer sykdom og skade og beskytter
mot nye helsetrusler. Målet med arbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som
helhet og reduserte helseforskjeller mellom ulike sosiale lag, grupper og kjønn. Her angis det
to hovedspor for realiseringen innen virksomhetsområdet folkehelse:
• Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer (jf st.meld. nr
16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, st.meld. 20 (2006-2007) Nasjonal
7

strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det forebyggende arbeidet i
kommunene skal styrkes. Det er lagt midler til kommunenes ramme i 2010 bl.a. for
dette formålet. Vi ber om at kommunene i 2010 prioriterer:
1. Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. Oversikten bør
ligge til grunn for politisk behandling.
2. Å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste (tverrfaglig)
3. Å etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på
levevaneområdet. (Friskliv / friskvern)
4. Forebyggende helsetjenester, jf bl.a. St. meld 47 (2008-2009)
Samhandlingsreformen
I rammetilskuddet til kommunene ble 230 mill kroner gitt med tydelige føringer om å styrke
forebyggende helsetjenester og annet forebyggende arbeid i 2010. Kommunene skal rustes
til å kunne ivareta en ny og framtidig kommunerolle med et tydeligere ansvar for et bredt og
helhetlig folkehelsearbeid.
Helseutfordringene legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet og behovet for en
tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming er stor. Kommuneplanens samfunnsdel er et
viktig redskap for å løfte fram helseutfordringene, som grunnlag for prioriteringer og tiltak.
”Samfunnets viktigste ressurs er mennesker som trives, mestrer hverdagen og
bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. Deltakelse
og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og
muligheter til å realisere eget potensial er viktig. Det er en utfordring å legge til
rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ- og
gruppebaserte tiltak.”
(Fra Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010.)
Andre viktige føringer finnes i:
• LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova).
• St.meld. nr 16 (2006-2007)….og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.
• Lov 2007-06-29 om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)
• St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening.
• St.meld.nr 35 (2006-2007) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning –
framtidas tannhelsetjenester»,
3.2 Regionale/fylkeskommunale føringer:
• Folkehelseprogrammet ”Det gode liv i Telemark” (2006-2009)
• Telemarksforskings evalueringsrapport av Folkehelseprogram 2006-2009
• ”Telemarkshelsa” 2008 m/utfordringer
1.1.2010 trådte ny Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet i kraft.
Denne gir fylkene et lovpålagt ansvar for å være pådriver og støtte kommunene i
8

folkehelsearbeidet. Partnerskap som verktøy er nedfelt i Lov om folkehelse og ligger derfor til
grunn for det videre arbeidet. Fylkesmannen og fylkeskommunen oppfordres til å utvikle
gode samarbeidsmodeller og framstå som koordinerte overfor kommunene.
Strateginotat, Folkehelse, Telemark fylkeskommune (2010-2012) (vedlegg)
Strateginotatet 2010 – 2012 bygger på erfaringene fra folkehelseprogrammet sier følgende
om det brede/sektorovergripende folkehelsearbeidet:
Fylkeskommunen tar et pådriver- og koordineringsansvar og leder det regionale
partnerskapet. Forpliktende partnerskap på fylkesnivå og med kommunene og følge opp
sentrale satsinger fra departement og direktorat.
3.3 Lokale føringer og relevante koblinger.
”Sammen om Porsgrunn” Kommuneplanens samfunnsdel (2006-2020).
Kommunens verdier sammen med kommuneplanens
innsatsområder, gir gode føringer for folkehelsearbeidet. Ved neste Fellesskap
revisjon vil de vedtatte strategiene i folkehelsemeldingen kunne Likeverd
innarbeides i samfunnsdelen. I tråd med ny plan og bygningslov skal Mangfold
det overordnede planverket knyttes sterkere opp til årlige
Raushet
handlingsplaner og budsjett.
Partnerskapsavtale med Telemark fylkeskommune for folkehelse (2007 – 2009,
(forlenget ut 2010). (vedlegg)
I denne avtalen står det at folkehelse involverer alle sektorer og skal forankres i plan.
Andre vedtatte planer som er relevante i denne sammenheng:
• Handlingsprogrammet for Porsgrunn kommune, rulleres årlig.
• Strategisk plan for barn og unge (2003)
• Kvalitet i barnehage og skole (sluttrapport 2010)
• Tidlig intervenering - forebyggende plan for barn og unge (2007)
• Strategisk plan for Kultur, idrett og fritid (2009-2012)
• Frivillighetsmelding 2. (2009)
• Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, (2009-2020)
• Omsorgsplan (2008-2020)
• Fremtidens byer (2008-2014)
• Boligsosial handlingsplan (2008-2012)
• Opptrappingsplan for psykisk helse (2007-2010)
• Rusplan (2009-2011)
• Alkoholpolitisk handlingsplan (2008-2012)
• Evt andre
9

Kap. 4
Hvorfor folkehelsearbeid.
Kapitel 4 beskriver hvordan det står til med folkehelsa i Norge og omhandler status innenfor
de nasjonale fokusområdene i folkehelsearbeidet. Det beskrives hvorfor det er viktig med økt
innsats på det helsefremmende og forebyggende området.
Kap 4.1
Nasjonale fokusområder
I Norge lever vi lenger enn noen gang, færre dør av hjerte- og karsykdommer, men det er
flere som får kreft, diabetes og kols.
Det er færre som røyker, vi spiser mer frukt og grønt og sukkerinntaket er redusert!
Vi sitter mer og spiser annerledes. Vi bruker ikke kroppen som arbeidsverktøy lenger, vi
kjører bil, vi utsettes for stress og mindre søvn. TV og PC opptar større del av vår tid, både i
arbeid og fritid.
En stor nasjonal helseutfordring er derfor inaktivitet og usunt kosthold. Dette har en
sammenheng med sosial ulikhet.
Den demografiske utviklingen der andelen eldre øker kraftig. Gruppen over 67 år vil i 2025
utgjøre 1/5 del av befolkningen.
Økende innvandrergruppe og utfordringene dette medfører med levekår og livsstil.
”De siste 20 årene har alle grupper her i landet – uavhengig av utdanningslengde
og inntekt fått bedre helse, og levealderen har økt for alle. Likevel har bedringen
vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt, enn for de med kort
utdanning og lav inntekt. Forskjellene er til stede gjennom hele det
sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder både barn, unge, voksne og eldre – og både
for psykisk og kroppslig (somatisk) helse.
Folkehelseinstituttets rapport 2010
10

Mye av samfunnets ressurser går til helse, og det er de kroniske sykdommene
og tilstandene som er de store utfordringene. Alvorlige smittsomme sykdommer
er mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre land. Bedret hygiene, boforhold
og levestandard, i tillegg til gode
helsetjenester og vaksiner, har medvirket til at epidemier og alvorlige
smittsomme sykdommer ikke er et stort folkehelseproblem i Norge i dag.
Dagens folkehelse er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som
innbyggerne har vært utsatt for tidligere. På samme måte vil framtidig folkehelse
bli formet av hvordan vi
påvirkes av sykdomsfremmende og - hemmende faktorer i dag. Utendørs
luftforurensning, støy og dårlig inneklima skaper helseproblemer for mange. Et
tiltakende problem i forhold til en sikker og god vannforsyning er et dårlig
ledningsnett fra etterkrigstiden.”
Folkehelseinstituttets rapport 2010
Fysisk aktivitet:
”Fire av fem nordmenn beveger seg for lite”. I 2009 ble det offentliggjort en undersøkelse om
nordmenns aktivitetsnivå, utført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med flere andre
høgskoler, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen stadfester at det store flertallet
av nordmenn er for lite fysisk aktive. Bare en av fem voksne oppfyller anbefalingene om
minimum 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er relativt stabilt fra 20- til 70- års
alder.
Barn er mer fysisk aktive enn ungdom og voksne. 80-90 % av niåringer fyller anbefalingene
om 60 min daglig fysisk aktivitet, men før de fyller 15 år, er det nede i 50% som er fysisk
aktive i tråd med anbefalingene.
En annen kartlegging i 2008 viser et kraftig fall i aktivitetsnivået fra 9-åringer til 15-åringer.
Aktivitetsnivået faller med 31 % fra 9 til 15 og videre med 31 % fra 15 til 20 år.
Ungdom brukte i 2005 dobbelt så lang tid foran PC og TV i fritiden enn de gjorde
for 10 år siden. Bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalingen om minst 60
minutter daglig fysisk aktivitet.
Det er flere inaktive med lav utdanning, overvektige har lavere aktivitetsnivå enn
normalvektige. Det er også en større andel av de med høy enn med lav utdanning som går
eller sykler til daglige gjøremål.
Blant voksne er det en tendens til økning i mosjonsaktiviteter, og tre av fire fysisk
inaktive ønsker å komme i gang med regelmessig aktivitet. Det er et godt
utgangspunkt, men det er mange som trenger ”drahjelp” for å komme i gang.
Overvekt og fedme
I Norge er det lavere forekomst av overvekt og fedme enn i mange andre Europeiske land.
Forekomsten av fedme og overvekt er økende i de fleste aldersgrupper og høyest blant de
med lav utdanning.
11

De siste ti årene har det imidlertid vært størst økning blant de med høy utdanning. Trenden
går i uønsket retning, det blir stadig flere med overvekt og fedmeproblemer.
Kosthold
Mange har et kosthold som øker risikoen for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte og kar,
kreft, fedme og diabetes 2.
Andelen som spiser sunnere mat er høyere blant de med høyere utdanning enn de med
lavere utdanning og blant kvinner enn menn.
Sukkerforbruket og forbruket av sukkerholdig drikke har gått ned og nedgangen har vært
særlig stor i aldersgruppen 16 – 24 år. Kvinner er generelt flinkere enn menn til å redusere
sukkerinntaket
Tobakk.
Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på flere store
folkesykdommer.
Røyking er redusert med omtrent en tredjedel fra 2000 til i dag og nedgangen er enda større
blant unge (16-24). Men bruk av snus har en stigende kurve i denne aldersgruppa, da særlig
blant menn.
I de voksne aldersgruppene er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med
kort utdanning og lav inntekt. Ulike røykevaner kan forklare en stor del av de sosiale
ulikhetene i helse!
Rus
Alkohol har store negative konsekvenser for samfunnet, og skaper individuelle helseskader
og sosiale problemer for nettverket omkring.
Kvinner tåler generelt mindre alkohol enn menn, derfor er det en utfordring at kvinner stadig
tar etter mennenes drikkemønster og mengde.
På dette feltet er trenden at de med høy utdanning drikker mer enn de med lavere utdanning.
Blant ungdom ser man at alkoholforbruket har gått noe ned, spesielt blant gutter.
Andel ungdommer under 20 år som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer, har gått ned siden år
2000.
Psykisk helse
Det hevdes at psykiske lidelser er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykmelding
og uføretrygd.
Noen psykiske lidelser er folkesykdommer, det tenkes da spesielt på angst og depresjon. De
siste 10 årene har andelen som oppgir at de har symptomer på angst og depresjon vært
relativt stabil i befolkningen.
De med lavere utdanning oppgir å ha oftere angst og depresjon enn de med høyere
utdanning, noe som er særlig tydelig blant kvinner.
På landsbasis antar man at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever
behandling. I aldersgruppen 6–12 år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser
gutter, og hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser dominerer.
I ungdomsårene er mange plaget med symptomer på angst og depresjon, flere jenter enn
gutter.
12

Egenvurdert helse:
Ni av ti ungdomsskoleelever og åtte av ti voksne vurderer helsa si som god eller meget god,
går det fram av helse- og levekårsundersøkelser. To av tre eldre hjemmeboende eldre oppgir
at de har god helse.
Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt 1985-2008, Statistisk sentralbyrå.
Figuren viser andel med god eller meget god helse i 2008. Menn og kvinner i ulike
aldersgrupper. Prosent.
De som er mest fysisk aktive, opplever ofte at helsa er ”svært god”. De minst fysisk aktive
rapporterer oftere sin egen helse som «ikke særlig god», viser resultatene fra HEVAS -
undersøkelsen (Ref. Nesheim og Haugland 2003).
Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderer oftere egen
helse som god/meget god enn det ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning gjør.
Forskjellene er større for jentene enn for guttene. Ungdom fra familier med ”dårlig råd i
forhold til andre familier i Norge” oppgir oftere dårlig egenvurdert helse enn ungdom fra
familier med god råd (Grøtvedt 2002).
Vurdering av egen helse er om lag den samme hos unge voksne som hos ungdom.
Flere eldre som lever lengre.
Med den forventede økningen i antall eldre, vil antall personer med kreft øke. Demens er
også en sykdom der alder er en viktig risikofaktor. Én av fire eldre over 85 år rammes. Siden
levealderen øker, vil flere trenge behandling for demens i framtiden. De nærmeste tiårene vil
en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av
funksjonsnedsettelse.
Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne.
Dagens eldre har bedre egenvurdert helse og bedre funksjonsevne enn tidligere.
Dette er en viktig samfunnsressurs som må tas vare på!
13

Kap 4.2
Telemark og Porsgrunn – status for folkehelsa
Det er ikke lett å finne statistikk og tall som beskriver status for Porsgrunn spesielt, derfor vil
mye av grunnlagsmaterialet ha landet eller fylket som utgangspunkt.
Med utgangspunkt i det som finnes av statistikk for regionen og kommunen, er det lite som
tyder på at forholdene er annerledes i Porsgrunn enn landet for øvrig. Og i forhold til det man
vet om sosial ulikhet i helse, er det sannsynlig at utfordringene lokalt er minst like store i
Grenland og Telemark.
Høye ledighetstall, flere uføretrygdede og lavere utdanningsnivå er relevante faktorer i den
sammenheng.
Sosial ulikhet i helse er en stor utfordring for samfunnet generelt og også for
Porsgrunn!
”Telemarkshelsa”
I 2008 kom første utgave av ”Telemarkshelsa”, utgitt av Folkehelseprogrammet i Telemark.
Her siteres oppsummeringen:
• Livsstilsrelaterte dødsfall er vesentlig høyere i Telemark enn landsgj.snittet, og er
mest markant for menn.
• Salg av diabetes 2-medisin stiger mer i Telemark enn på landsbasis
• Dødelighet knyttet til hjerte- og kar er høyere enn landssnittet, spesielt for menn
• Bruker svært mye antidepressiva og angstdempende medisin i nasjonal målestokk.
• Relativt mange med overvekt
• Utdanningsnivået øker, men er lavere enn landsgjennomsnittet
• ¼ av elevene i videregående opplæring fullfører ikke
• Antall unge uføre er høyere i Telemark enn på landsbasis
• Over landsgjennomsnittet når det gjelder utbetaling av uføreytelser
• Over landsgj.snittet når det gjelder sykefravær
• Andelen eldre øker kraftig
• Kun 7% har boliger tilpasset rullestolbrukere
• Ungdomskriminaliteten øker
• Antall dagligrøykere er godt over landsgjennomsnittet
Statistikken viser at befolkningen i fylket kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet når
det gjelder livsstilsrelatert sykdom og død
Ifølge Statistisk Sentralbyrås rapport 2003/55, Indeks for levekårsproblemer blant ungdom,
kommer Porsgrunn og Skien dårligst eller svært dårlig ut i sammenligning mellom de 23
største byene i Norge. Dette gjelder både i sum for alle indikatorene og for sentrale
indikatorer som:
• 21-åringer som ikke har fullført videregående skole
• Unge arbeidsløse (her er det stor underrapportering i alle byene)
• Uføretrygdede under 24 år
Ifølge Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Porsgrunn (BUP) mottar de flere henvisninger
på barn, enn landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner.
Tannhelseresultat for Porsgrunn 2009.
Tannhelsestatus indikerer helsestatus generelt og forteller en del om levevaner og livsstil.
Kartlegging av tannhelsestatus kan bidra til å avdekke sosiale helseforskjeller.
14

Tabellen her er en oversikt for Porsgrunn,
sammenlignet med Telemark. Og der er status for
kommunen bedre enn samlet for fylket.
Alder Porsgrunn
Andel uten hull
Telemark
Andel uten hull
3 år 94,7 % 94 %
5 år 80,3 % 78,4 %
12 år 46,8 % 43,5 %
18 år 17 % 15,2 %
Kultur og idrett.
Kultur og idrett er viktige friskfremmende faktorer i et samfunn.
Herunder er kommunens netto driftsutgifter til idrett og kultur per innbygger sammenlignet
med Larvik og Porsgrunn og landsgjennomsnitt og gjenomsnitt for gruppe 13 (Kostratall,
sammenlignbare kommuner)
Til idrett brukes det mindre enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner.
Idrett
Det som ikke kommer med i dette tallmaterialet, er at Porsgrunn kommune praktiserer
leiefritak for barn og unge. Det kan være en feilkilde.
kultur
15

Porsgrunn bruker omtrent like mye som landsgjennomsnittet til kultur og litt mindre enn
sammenlignbare kommuner.
Tilrettelegging for fysisk aktivitet: Utbygging av sykkel-, gangveier/turstier samt
mulighetene til lek og rekreasjon, har betydning for befolkningens muligheter til å være fysisk
aktive.
Sett i forhold til landet og gruppe 13 ligger Porsgrunn her lavere både når det gjelder gangog
sykkelveier/turstier leke- og rekreasjonsareal. Utviklingen er fra 2001 til 2008. (kostra)
Kommunebarometeret gir et overordnet bilde av folkehelseutfordringer i egen kommune.
Barometeret viser hvordan kommunen avviker fra landssnittet og evt. fylkessnittet innenfor
ett sett med indikatorer. Hele settet med indikatorene er presentert i ett bilde.
Figuren viser to kurver, der Porsgrunn er den røde (eller med de høyeste toppene), Telemark
den grønne og sirkelen representerer landsgjennomsnittet. Det vi bl.a. ser her er at
Porsgrunn har høy arbeidsledighet blant ungdom og mer lovbrudd. I den elektroniske
varianten kan man klikke seg inn og få mer bakgrunnsinformasjon.
http://www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler
16

(Kommunebarometeret, Helsedirektoratets statistikkverktøy)
Kap 4.3 Samlet status
• WHO har pekt på Inaktivitet som en av framtidens største trusler.
• Inntak av sukker i for store mengder og for lite inntak av fisk, frukt og grønt er også
noe som truer folkehelsa, sammen med tobakk og rus.
• Det er store helseforskjeller pga sosial ulikhet i samfunnet, også i Porsgrunn.
• Utdanningsnivået er ikke spesielt høyt.
• Ledighetstallene er høye.
• Det er mange uføretrygdede.
• Livsstilsrelatert sykdom og død skaper store kostnader for samfunnet.
• Utviklingen av ekstrem overvekt og fedme er økende.
• Aktivitetsnivået er lavt.
• Lettere psykiske lidelser som angst og depresjon utgjør en stor andel av årsaker til
høyt sykefravær og uføretrygd.
• Grenland skårer høyt på frafall i videregående skole.
• Høy arbeidsledighet blant unge.
• Det blir flere eldre som lever lengre,
• Det blir også flere friske eldre!
17

Kap. 5
Porsgrunn: utfordringer og muligheter
I Kapitel 5 blir status og fakta fra kapitel 4 vurdert i lys av hvilke erfaringer som foreligger, hva
kommunen gjør i dag, og hvilke anbefalinger som gis på området. Dette, sammen med de
nasjonale føringene innen folkehelse, gir et godt bilde av hvilke utfordringer vi står overfor og
hvilke strategier og tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsa. Kapitlene 5.1til 5.5 tar for seg
fokusområder i folkehelsearbeidet generelt og voksne og eldre spesielt, mens kapitel 5.6
omhandler oppvekst spesielt.
Hovedutfordringen fremover er å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer, for å
reparere mindre. Målet bør være et mer helsefremmende og forebyggende samfunn. Dette
understrekes i komiteens innstilling til Stortinget ved behandlingen av St. meld nr 47
Samhandlingsreformen
Komiteen vil understreke at en vesentlig del av det forebyggende helsearbeidet
som må skje, kan være av primærforebyggende karakter, som ofte faller utenfor
begrepet forebyggende helsetjenester.
Tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet, gode kultur- og fritidsaktiviteter, et godt bo
- og oppvekstmiljø, ren luft, fravær av støy, bygging av sykkel- og gangstier, bedre
kosthold, mindre røyking og mindre alkoholmisbruk, er avgjørende viktig for å
redusere tallet på dem som får sykdom eller helseplager.”
Sitat fra innstilling 24. april 2010 til Stortinget
Stortinget vedtok å gå videre med Samhandlingsreformen og vedtaket innebærer en dreining
over mot mer forebygging i helsetjenesten i tillegg til å videreutvikle det samfunnsrettede
folkehelsearbeidet. For kommunen betyr det bla å gjøre det lettere for den enkelte å ta de
kloke valgene.
Det er en utfordring å få hele kommuneorganisasjonen til å ta sitt ansvar i folkehelsearbeidet.
Forankring i politisk og administrativ ledelse og i kommunens planer er nødvendig.
Organisering på tvers i organisasjonen sammen med det å skape engasjement, blir viktig
fremover. Formålet må være å skape gode strukturelle samfunnsrettede strategier og tiltak
som fremmer helse og gjør det lettere for innbyggerne å velge sunt.
Sammenhengene mellom sosioøkonomiske forhold og helse indikerer at Porsgrunnssamfunnet
kan oppnå bedret folkehelse, dersom man greier å redusere den sosiale
ulikheten.
Delmålene i folkehelsearbeidet kan knyttes til livets ulike faser:
En god oppvekst – alle barn og unge skal vokse opp i et godt og trygt miljø og ha den
støtten de behøver under sin oppvekst. Alle barn og unge skal gjennom en god oppvekst
kunne klare sine oppgaver i samfunnet, og delta som aktive samfunnsborgere.
Et helsefremmende voksen- og arbeidsliv – innbyggerne skal ha tilgang til gode
arbeidsmuligheter. De som står utenfor arbeidslivet skal også kjenne seg delaktig i
samfunnet. Mennesker i utsatte situasjoner skal gis ekstra oppmerksomhet. Muligheter tll å
leve et rikt og aktivt liv sammen med andre.
En helsefremmende alderdom - eldre innbyggere skal ha muligheter til å leve et aktivt, trygt
og selvstendig liv med god livskvalitet. Trygt betyr også at de vet de vil få nødvendig
helsehjelp ved behov.
Det er store utfordringer i folkehelsearbeidet og det er samfunnsrettede tiltak som må til.
18

Det er i utgangspunktet den enkelte sitt ansvar å ta vare på sin egen helse, men samfunnet
må bidra til at det blir enklere å ta de sunne valgene.
De største separate risikofaktorene for dårlig helse/kroniske sykdommer er
dokumentert å være; forhøyet blodtrykk, røyking, farlig kolesterol, overvekt/ fedme,
usunn mat, fysisk inaktivitet og for høyt alkoholinntak. Ofte opptrer disse faktorene
i kombinasjon.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Mange av dagens store folkesykdommer rammer unge mennesker. Familiemønsteret er i
endring og kan ha innvirkning på helsa. Separasjon og skilsmisse er tøffe prosesser.
Ensomhetsproblematikk kan også være en faktor.
WHO anser at psykisk helse vil bli en av de største utfordringene i de neste 20 år!
Aldri vært så friske, likevel så stort sykefravær!
Det er en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og opplevelse av mestring i hverdagen.
Vårt stadig mer spesialiserte samfunn, kan ofte skape opplevelse av å ikke bety noe eller
ikke strekke til. Personer som faller utenfor arbeidslivet er i så måte i en utsatt situasjon.
Strukturelle tiltak for å begrense sosial ulikhet i helse er nødvendig for å bedre folkehelsa..
• Et eksempel på strukturelt tiltak er å fjerne brusautomater i skolen og tilby
drikkevannskilder i stedet.
• Et annet godt eksempel på strukturelt tiltak på statlig nivå, er innføring av
Røykeloven.
Kap 5.1
Fysisk aktivitet
Sosial- og helsedirektoratet, avd. for fysisk aktivitet, har regnet ut at hver stillesittende person
som begynner å trimme 30 min daglig, får kraftig redusert faren for 5 typer kreft, muskel- og
skjelettlidelser, forhøyet blodtrykk og diabetes 2. Dette gir store besparelser for samfunnet.
Nasjonale anbefalinger i forhold til fysisk aktivitet er:
• Barn bør minimum være i fysisk aktivitet og lek 60 min daglig,
• Voksne og eldre bør være fysisk aktive minimum 30 min daglig..
Fysisk aktivitet er alt fra lek, fysisk arbeid, gå turer, husarbeid, dans og selvfølgelig trim og
trening. Aktiviteten kan være moderat og gjerne deles i bolker. For at hjerte skal styrkes
gjennom aktiviteten er det viktig er at man oppnår å bli lett andpusten og at hjerte slår litt
raskere enn i hvile. Økt aktivitet utover minimum er selvfølgelig positivt.
Skoler og barnehager er viktige arenaer for å fremme en fysisk aktiv befolkning. Tiltak i
forhold til dette blir nærmere omtalt i kapitel 5.6 oppvekst.
Kommunen kan legge forholdene til rette for at alle lettere skal kunne velge å være mer i
aktivitet. Lett tilgjengelige turløyper, sommer som vinter er av stor betydning. Og vi er heldige
som bor i en region som har så utrolig mange flotte turområder!
Det er viktig å merke seg at det meste av merkede turløyper er opparbeidet av frivillige
ildsjeler. Kommunen som tilrettelegger må støtte oppunder turistforeninger og andre frivillige
som rydder og merker stier og skiløyper.
19

Milliarder å spare med sykling: ”Samfunnet kan spare nesten 30 000 kroner for hver
inaktive person som begynner å sykle til jobben” Den samfunnsøkonomiske nytten
av et sammenhengende gang- og sykkelveinett i norske byer er trolig fire til fem
ganger større enn kostnadene og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt.
(Forsiktige anslag utført av forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)).
Miljøvennlig transport. Ved å legge bedre til rette for syklende og gående, satses det
samtidig på folkehelsa, og bystyret i Porsgrunn har det siste året fattet vedtak som bygger
opp under dette.
Bystyrevedtakene i sak 100/09 (17.12.09) ”Strategi for økt miljøvennlig persontransport i
Grenland” og i sak 101/09 (17.12.09) ”Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland” bør nevnes
spesielt her. Vedtakene forplikter kommunen å legge til rette for mer miljøvennlig
persontransport, og da først og fremst sykkel.
I kommuneplanens samfunnsdel 2006-2020 (justert og godkjent i bystyret den 15.10.09) er
særlig strategier under satsingsområdene ”Aktive barn og unge” og ”En nyskapende
miljøkommune” i tråd med de miljøvennlige og helsefremmende bystyrevedtakene nevnt
over.
En av strategiene er å sikre barn og unge trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter,
en annen å satse på mer miljøvennlige transportløsninger.
Satsingen på helsefremmende persontransport som økt sykkelbruk i Porsgrunn medfører er
samtidig i tråd med en av målsettingene i Folkehelseprogram for Telemark.
Bilde: Mobilitetsuka 2010, bilfritt i Storgata i Porsgrunn.
Arbeidet med å gjennomføre skisserte tiltak på ambisjonsnivå 1 i plan for ”Hovedvegnett for
sykkeltrafikk i Grenland” er i gang, med mål om gjennomføring i løpet av en 4-års periode
(2010-2013).
20

Porsgrunn kommune har forpliktet seg gjennom bystyrevedtaket til å arbeide aktivt for å
gjennomføre skisserte tiltak i planen (på det kommunale vegnettet spesielt), blant annet ved
å vurdere aktuelle tiltak for å tilrettelegge for økt sykkelbruk i de årlige
budsjettforhandlingene.
Idrett.
Porsgrunn kommune ligger under andre kommuner når det gjelder tilskudd til idrett, noe
idrettens organisasjoner påpeker. Kommunen som eier, tildeler tid i idrettshaller og gymsaler.
Barn og unge er prioritert i dag, med leiefritak.
Det er hvert år en drakamp om treningstider mellom lag og foreninger. Her er det viktig å
kunne gi rom for både konkurranseidrett og trimaktiviteter. Det bør være en bevisst holdning
til hvilke aktiviteter som skal prioriteres inne i hall. Skal f. eks. fotball spilles innendørs om
vinteren uansett alder? Bør man stimulere til aktivitet på snø og is i stedet?
I et folkehelseperspektiv er det ikke toppidrett som er viktigst, men det å gjøre det lettere for
”hvermansen” å være fysisk aktiv. Satsing på kunstgress og kunstis kan bidra til å frigjøre
andre arenaer og på den måten øke mulighetene for flere. Det er for øvrig interessant å se
den store aktiviteten som utspiller seg hele året rundt på kunstgresset på Eidanger.
Blant unge, voksne og eldre er det behov for tilgang til åpne trimkvelder, der det kan drives
med varierte aktiviteter. Det er mange som ikke finner seg til rette innen et særidrettslag,
men de liker å være i aktivitet.
Når snøen forsvinner, kommer flere ut på løkker og sandvolleyballbaner og er i aktivitet på
uformelt vis.
I tre år på rad har kommunen ved folkehelse, i samarbeid med Friskis & svettis, tilbudt gratis
trening utendørs om sommeren. Der er det godt oppmøte av begge kjønn, alle aldre og
kulturer. Instruktørene gjør det på frivillig basis og kommunen betaler for leie av området.
Deltakelsen og tilbakemeldingene forteller at det er behov for den slags åpne tilbud.
Bildet: gratis
sommertrening
i 2008.
21

Siden høsten 2009 har kommunen samarbeidet med Telemark idrettskrets og Eidanger
idrettslag om en lavterskel, idrettskole for voksne. Tilbudet er for begge kjønn.
Det blir spennende å følge dette opplegget videre, foreløpig ut 2010. Norges Idrettsforbund
og folkehelseprogrammet i Telemark har bidratt økonomisk.
Eldre og fysisk aktivitet.
Flere eldre er aktive med trim og trening, turer, dans med mer. I turistforeningene er det
aktive seniorgrupper og Porsgrunn seniordans har over 100 aktive medlemmer.
Det er likevel svært mange som blir sittende hjemme. Det er derfor viktig at voksne tilegner
seg gode aktivitetsvaner og bygger sosiale nettverk som de kan ta med seg inn i
pensjonistalderen.
Innsatsen bør settes inn mot både dagens og fremtidens eldre. Det er en god investering at
eldre holder seg i god fysisk form og kan klare seg lengst mulig uten hjelp.
I dag mangler det en helhetlig oversikt over tilbud, og det som finnes av tilbud til de eldre,
foregår i ulike lag og foreninger.
Kommunens fysio- og ergoterapitjeneste tilbyr fallforebyggende trening i ”ballansegrupper”.
Gruppene drives i samarbeid med Helse- og aktivitetssenterne. Det er et populært tilbud som
bør videreføres.
Aktiv fritid og omsorg
Beboere i sykehjem og andre med store hjelpebehov har krav på tilpasset kulturell og fysisk
aktivitet.
Fysisk trening er også et sentralt element i rehabiliteringsprosesser da det gir fremgang.
Fysisk aktivitet er viktig for alle, også for personer som er avhengig av bistand. Personer som
bor i kommunale bofellesskap eller institusjoner og er avhengig av bistand og tjenester fra
kommunen, har behov for mental og fysisk aktivitet som stimulerer det friske.
Det er mange brukere som trenger tilrettelegging og bistand for å være i aktivitet, både fysisk
og kulturelt. Det er nødvendig med en bevisst fokusendring, der omsorgspersonell tar tak i
brukernes ressurser og ser etter muligheter.
Økt tverrfaglig bemanning kan bidra til denne dreiningen. F. eks. er fysioterapeuter og
idrettspedagoger viktige ressurspersoner i forhold til å fremme fysisk aktivitet.
Dersom kommunen skal oppnå mer trening og fysisk aktivitet i omsorg og helsetjenestene,
må fordelingen av fag og ressurser i virksomhetene vurderes nærmere.
Det vises til St.meld. nr. 25 (2005 – 2006)
”Mestring, muligheter og mening”,
Fritidskontakt eller treningskontakt:
Det er godt dokumentert gjennom forskning at fysisk
aktivitet er bra for vår psykiske helse.
Personer med psykisk lidelse og/eller rusproblem kan
oppleve bedring av sin situasjon, dersom de kommer i
gang med regelmessig fysisk aktivitet.
22

Det er ofte vanskelig å rekruttere ordinære støttekontakter til mennesker med spesielle
behov, rusproblem eller psykisk lidelse. Da er det en mulig løsning å koble fysisk aktivitet og
støttekontakt til en rolle som ”treningskontakt”. Fritidskontakt er et annet alternativ til
støttekontakt, og som kobles til aktuelle fritidsaktiviteter.
Kontakten gis nødvendig opplæring, lønnes som støttekontakt og får dekket utgifter.
Dette er gjennomført andre steder med suksess og er verd å se nærmere på i Porsgrunn.
Det blir mer attraktivt å være støttekontakt, da man kan kombinere det med egen trening
eller en aktivitet man er interessert i. Dette er også aktuelt i forhold til mennesker med
utviklingshemming.
Kap 5.2
Kosthold, Overvekt og fedme
Kostholdet har endret seg positivt på mange områder de siste tretti årene. Vi spiser mindre
av det usunne og mer av det sunne fettet, mer av grønnsaker og frukt og mindre sukker. Men
det er fortsatt en del igjen. Et aktuelt forebyggingstiltak er å øke informasjonsarbeidet som
f.eks:
• Undervise småbarnsfamilier om kosthold og matlaging.
• Kosthold kan settes på dagsorden på foreldremøter i barnehage, skole og SFO.
• Relevant samtaletema på helsestasjonen
• Matlagingskurs for hybelboere (aktuelt å tilby nye studenter og lignende)
• Mat og ernæringskurs for pensjonister
• Tilby ansatte gode livsstilskurs som Porsgrunn kommune har gjort et par år nå.
Pris og tilgjengelighet på sunn og usunn mat og drikke spiller en viktig rolle. I dag er det ofte
enklere og billigere å velge det usunne. Det er vanskelig å nå fram med gode enkle
kostholdsråd i jungelen av alle magasiners slankeoppskrifter. Nøkkelhullmerking av matvarer
er nå i ferd med å komme i butikkene, noe som gjør valgene lettere.
Nøkkelråd for kostholdet:
• spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig,
• velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
• spis grove korn- og brødvarer
• spis mer fisk – både som pålegg og middag
• velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør
• velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer
• kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
• vær varsom med salt
• vann er den beste tørstedrikk
Lever du etter disse kostrådene vil du dekke kroppens behov for vitaminer, mineraler og andre
viktige næringsstoffer.
Barnehagen, skolen, utdanningsinstitusjonene, arbeidsplassene og kommunens egne
institusjoner og kantiner er viktige arenaer for å stimulere til sunnere matvalg og gode
spisevaner. Strukturelle grep kan være:
• Innføring av måltider i barnehage og skole
• Retningslinjer for hva som kan serveres/ikke serveres på egne kantiner, institusjoner
og lignende.
• Brusautomater bør fjernes og vannkjølere innføres
Overvekt og fedme er et økende problem som medfører helseproblemer. Kosthold,
aktivitetsnivå og psykisk helse er faktorer i forhold til dette.
23

Overvekt kan gå i ”arv” i familier og kostvaner i barneårene tar man ofte med seg inn i
voksenlivet.
For å kunne hjelpe personer som har utviklet stor overvekt og fedme, er det viktig med godt
samarbeid mellom skole/arbeidsplass, helsetjeneste og sykehuset. Det er viktig å kunne tilby
kurs i livsstilsendring både lokalt og på sykehuset.
Kap 5.3.
Psykisk helse – livskvalitet og mestring
Det å lykkes med noe eller oppleve mestring, bygger selvtillit. Sammen med det å høre til i et
fellesskap er det grunnleggende faktorer i et helsefremmende perspektiv.
For barn og unge er skolen en viktig arena der helse kan hemmes eller fremmes. For voksne
er arbeidslivet viktig. Når man blir pensjonist vil møteplasser, frivillige lag og foreninger og
evt. institusjoner være viktige for å stimulere det friske og dermed fremme den psykiske
helsa.
Det er perioder i livet at skole og arbeid ikke er like sentralt og da er det viktig med andre
mestringsarenaer. Særlig viktig er dette for personer som har falt ut av arbeidslivet.
Innen natur, idrett og kulturfeltet finnes det et mylder av organisasjoner å velge i. Frivillige lag
og foreninger, eller uorganisert frivillighet gjennom f. eks. frivilligsentralen, skaper møter
mellom mennesker, bygger sosiale nettverk og bidrar til å fremme det friske.
Kommunen har ansvar for å legge forholdene godt til rette for at frivilligheten skal blomstre, f
eks ved å følge opp anbefalingene i frivillighetsmeldingen.
Naturopplevelser og gode kulturopplevelser rører følelseslivet, knytter folk sammen og
stimulerer det friske. Kommunen har gjennom sin tjenesteyting en viktig rolle i dette.
Deltakelse og mestring er sentrale begreper i omsorgstjenesten. Et verdig liv så lenge det
varer. Mennesker som er avhengig av hjelp til det meste i livet, er helt prisgitt hva
tjenesteyter har tid til eller prioriterer. Ofte er det primærbehovene som kommer i første
rekke.
Helse- og aktivitetssentraene og Borgehaven er gode eksempler på helsefremmende tilbud.
Slike tilbud bidrar til å redusere isolasjon og passivitet, og kan utsette behov for
omsorgstjenester.
Kommunen bør sikre et godt transporttilbud, slik at flere kan bruke disse tilbudene.
Gode rehabiliteringstilbud er også noe som styrker den psykiske og fysiske helsa og utsetter
varige hjelpebehov.
Kultur for helse:
Kultur har mange fasetter. Man kan være kulturnyter, kulturyter eller begge deler.
Ansatte i kultur, idrett og fritid i kommunen er ”mulighetsskapere”. I flere år har personer med
psykiske lidelser fått tilrettelagte tilbud om aktivitet. Dette har medført økt mestring og styrket
selvfølelse for mange brukere. De har opplevd å skape noe og bygge et fellesskap.
På den arenaen opplever de ikke seg selv som syk, men som et skapende menneske. Det
gir god opplevelse av mestring, mening og livsglede.
24

Tilretteleggingen skjer ikke av seg selv og kan sees på som motsatsen til tilpasning.
Kulturombudsordningen har bidratt til å trekke brukerne med i planlegging og arrangement,
noe som har gitt gode erfaringer
For å skape god kulturopplevelse i kombinasjon med sosiale møteplasser så kreves det at
kommunen prioriterer lavterskeltilbud der kvalitet og aktiv medvirkning står i fokus. Slike
tilbud er avhengig av mulighetsskaperne.
Det er god folkehelse å sikre at slike tilbud kan fortsette. For å skape denne tilgangen på
gode kulturopplevelser for alle så kreves det et tett tverrfaglig samarbeid mellom
kulturavdelingen og virksomhetene i helse og omsorg.
Skal vi nå målet om økt grad av satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid må vi
sette oss konkrete økonomiske mål. En satsing på friskfremmende faktorer i samfunnet
innebærer at det prioriteres ressurser til dette.
Kultur og eldre:
I de siste tre årene har Porsgrunn kommune investert tid og ressurser til å skape mer kultur
og aktivitet i hverdagen for eldre i Porsgrunn.
Den nasjonale satsingen på ”Den kulturelle spaserstokken” har fått god drahjelp av både
bevilgende lokalpolitikere og en entusiastisk kulturkonsulent i kommunen.
Bilde: konsert i ”den kulturelle spaserstokken”, Porsgrunn.
Resultatet av det er at Porsgrunn i dag fremstår som blant de ”flinkeste i klassen” på feltet og
brukes av Norsk pensjonistforbund og kulturdepartementet til å formidle hvordan dette kan
gjøres.
Det som er satt i gang og hva som til enhver tid foregår lokalt, kan man lese om i egen
kulturkalender og i årsmeldinger.
25

Arbeidet som blir utført i Porsgrunn på dette området er av kvalitetsmessig god karakter og
bør fortsatt få oppmerksomhet fra kommunens ledelse, slik at det kan videreføres.
Opplegget med kulturkontakter i sykehjem, hjemmetjeneste og helse- og aktivitetssenter
fungerer godt. Forutsatt at ansatte får frigjort noe tid til en slik oppgave.
Kontakten er bindeleddet mellom kulturavdelingen, som er mulighetsskaper, og de eldre som
bor der eller bruker tjenestene. På den måten blir tilbud effektivt formidlet og arrangert.
En annen viktig satsing er ”Seniorressursen”. En kulturombudsordning der frivillige, friske
eldre bidrar aktivt i kulturaktiviteter og bidrar med å skape aktiv omsorg. Aktivitetene er
lystbaserte og med fokus på det friske/talentet til det enkelte mennesket.
Det er et godt samarbeid mellom kommunen v/kulturavdelingen og folkehelsekoordinator og
Høgskolen i Telemark om en årlig kulturarbeiderskole. Tilbudet rettes til ansatte innen
omsorg, til frivillige og studenter.
Målet med den er å stimulere ansatte til å legge til rette for kultur og aktivitet slik at pasienter
eller beboere får økt livskvalitet. Evalueringer fra gjennomførte kulturarbeiderskoler er meget
positive.
Porsgrunn kommune bør fortsette å være en god kulturkommune for alle ved bla. å:
• satse videre på den utvidede ”kulturelle spaserstokken” i Porsgrunn.
• sikre fortsatt godt samarbeid mellom mulighetsskaperne, helse- og
omsorgstjenestene og frivillige.
• utvikle prosjektet ”Seniorressursen”.
• videreføre årlig kulturarbeiderskole i samarbeid med Høgskolen i Telemark.
Forebyggende team:
Bystyret har bestilt en utredning i forhold til et forebyggende team for eldre i kommunen.
Det er godt folkehelsearbeid å etablere et slikt team.
Det som er viktig å peke på i den sammenheng, er at teamet bør være tverrfaglig
sammensatt og ha fokus på det helsefremmende og forebyggende perspektivet.
Teamet bør komme i kontakt med den eldre eller en som har opplevd funksjonssvikt, på et
tidlig nok tidspunkt, slik at det er mulig å få til gode tiltak eller livsstilsendringer.
Det finnes kompetanse på livsstilskurs i Borgehaven, der de har gode erfaringer med slike
kurs for voksne personer som har opplevd alvorlig sykdom med funksjonsendringer.
Kreativ byutvikling, kultur og identitet:
Porsgrunn kommune har klart på en god måte å integrere kultur i byutviklingen. Det at folk
utenbys sier ”look to” Porsgrunn er med å bygge en god identitetsfølelse for oss som bor her.
Porsgrunn kommune har som pilotkommune bidratt til at det også er tatt hensyn til universell
utforming i byutviklingen.
26

Bysentrum har i dag
mange fine møteplasser
eller arenaer som innbyr til
aktiviteter.
Innbyggere føler at byen
har identitet og sjel.
Kultur stimulerer det friske
og mulighetene for å
oppleve eller delta i
kulturaktiviteter i byen, vil
påvirke folkehelsa.
Kommunen er
tilrettelegger for dette.
Bilde: Bratsberg brygge
Fra tidligere år har kommunen drevet en sosialt orientert boligbygging, slik at det finnes
mange gode bomiljøer, med nærhet til naturen. Men statistikken som er gjengitt under kapitel
4, kan indikere at kommunen må kvalitetssikre arealer til lek og rekreasjon enda bedre
fremover.
Frivillighet:
Porsgrunn har mange frivillige som gjør stor innsats for fellesskapet på mange områder.
(viser til frivillighetsmelding 2) Frivillighetsmeldingens anbefalinger er viktig å følge opp,
dersom man skal fortsette å høste av ildsjelenes innsats.
Det å etablere møteplasser, der frivillige og andre kan komme, ta seg en kopp kaffe og
utveksle ideer eller meninger er en god investering.
Kommunen må fortsatt støtte opp om frivilligsentralen i kommunen, der det også finnes en
utlånssentral.
Flerkulturelt utvalg:
Porsgrunn kommune har tatt imot mange innvandrere og flyktninger i flere år og senere tids
undersøkelser har vist at mange av de som kom, har greid seg godt og har arbeid i dag. Det
er positivt, og det er derfor viktig å kunne videreføre det i årene som kommer.
Tidene endrer seg og det kommer ulike grupper til landet, så vi må hele tiden omstille oss og
legge forholdene til rette.
Det er etablert et flerkulturelt utvalg i kommunen. Dette utvalget er et godt instrument med
tanke på kontinuerlig utvikling av et inkluderende samfunn. Kommunen bør legge forholdene
godt til rette for dette utvalget.
Kap 5.4
”Sammen om et aktivt Porsgrunn” og friskliv.
Undersøkelser har vist at flere gir uttrykk for at de ønsker å bli mer fysisk aktive, men at de
trenger hjelp for å komme i gang. Det er behov for strukturert tilrettelegging av attraktive
lavterskeltilbud der folk bor og tilbud om trening og livsstilsendring med oppfølging.
27

Fra nasjonalt hold initieres det nå på at kommuner (eller kommunesamarbeid) skal etablere
tilbud på levevaneområdet, såkalte frisklivsentraler.
Disse tiltakene blir en viktig link mellom det samfunnsrettede folkehelsearbeidet og det
forebyggende helsearbeidet. Begge deler skal nå intensiveres i følge bla. Nasjonale mål og
hovedprioriteringer IS-1/2010:
”Det brede folkehelsearbeidet med innsats i en rekke samfunnssektorer skal
videreutvikles (jf st.meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, st.meld.
20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det
forebyggende arbeidet i kommunene skal styrkes. Det er lagt midler til
kommunenes ramme i 2010 bl.a. for dette formålet. Vi ber om at kommunene i
2010 prioriterer:
1. Å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer.
Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling.
2. Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste (tverrfaglig)
3. etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter
på levevaneområdet. ”
Forprosjekt
Porsgrunn kommune har søkt om og fått tilskudd på kr 200 000,- i 2010, fra
folkehelseprogrammet i Telemark. Tilskuddet er gitt for å utrede mulighetene til å få etablert
et frisklivstilbud.
Som nevnt tidligere har kommunene fått 230 millioner kroner til fordeling i 2010. Av disse
mottok Porsgrunn kommune omtrent 1,6 millioner kroner. I 2010 er disse pengene i de fleste
kommuner gått ut til den ordinære drift, da Rundskrivet kom til kommunene tett opp til at
budsjettet for 2010 var lagt.
Midlene vil i følge rundskriv fra Helsedirektoratet, datert 19.5.2010, følges opp i 2011 og det
er mulig å gjøre noen nye grep, slik at midlene kan brukes mer i tråd med intensjonene i
2011.
Staten forventer at kommunene videreutvikler det brede tverrsektorielle folkehelsearbeidet,
og at kommunehelsetjenestenes medansvar styrkes i 2010.
Føringene fra Helsedirektoratet for bruk av det økte rammetilskuddet, er at midlene skal
brukes til å styrke tverrfaglig helsestasjon og skolehelsetjeneste og å etablere frisklivsentral.
Frisklivsentraler kan omfatte:
• Motiverende mottakssamtale,
• fysisk aktivitet med kartlegging av fysisk form før, under og etter opplegget starter.
• kostholdsendring (Bra mat- konsept) og
• tilbud om røykesluttkurs,
Personer kan henvises til frisklivssentralen med resept fra lege og evt. andre faginstanser.
Bakgrunn for henvisning kan være for eksempel forhøyet blodtrykk, overvekt, redusert
allmenntilstand, lettere psykiske lidelser som depresjon, inaktivitet som truer helsa osv.
Hensikten er at man kan henvises til livsstilsendring før man blir syk og på den måten spare
samfunnet for sykepenger.
28

SOLA som startet som et prosjekt, og nå er et fast tilbud inn under Grep, har mange
elementer som ligner tilbudet i en frisklivsentral, men tiltaket er forbeholdt ansatte i noen
bedrifter og kommuner i nærheten.
Innen årsskifte 2010/2011 vil det foreligge en veileder fra Helsedirektoratet ang
frisklivsentraler.
Det er nesten ikke en sykdomsdiagnose der det ikke er bra med fysisk trening. I den
sammenheng er det også utgitt en ”ny type felleskatalog” til legekontorene, nemlig
”Aktivitetshåndboken”. Der kan legen finne gode råd for de fleste diagnoser innenfor
benevnelsen fysisk aktivitet.
Men legene trenger et mottaksapparat for de pasienter som får en slik henvisning. Her er
frisklivsentralen et mulig svar. Legene får en nøkkelrolle i denne satsingen.
Prosjektet ”Sammen om et aktivt Porsgrunn” omhandler også å bidra til å fremme gode
levevaner i barnehage og skole, noe som omtales i kapitel 5.6
Kap 5.5
Tobakk og rus
På dette området gjøres det en del i dag, spesielt fra nasjonalt hold. Røykeloven og tiltak i
kjølvannet av den, har vist seg å være et svært effektivt.
Det ser imidlertid ut som Telemarkingene henger litt etter, da det statistisk er flere røykere
her. Blant ungdom har snusen overtatt noe av markedet for sigaretten, så forebyggende tiltak
på dette området bør også fokusere på snusens uheldige sider.
Kommunen bør etter hvert tilby avvennings- /røykesluttkurs til personer som av
helsemessige grunner bør slutte.
De mest primærforebyggende tiltakene bør skje i skolen gjennom programmet FRI, da det
har vist seg å være effektivt. Holdningsskapende arbeid i forhold til alkohol og narkotiske
stoffer er fortsatt viktig tema i skolen.
Gode rollemodeller innen barne- og ungdomsarbeidet er nødvendig. Det bør verken være
anledning til å røyke, snuse eller bruke rusmidler i merkbar nærhet til barn og unge, om man
er frivillig eller yrkesmessig aktiv i tilbud til målgruppen.
Kap 5.6
En god oppvekst.
Et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å sikre barn en god oppvekst er
barnehager og skoler av god kvalitet. Skole og barnehage er de viktigste arenaene for å
motvirke sosialt skapte helseforskjeller.
I løpet av de siste årene har situasjonen fra en reell mangel på barnehageplasser snudd til
dagens situasjon med full behovsdekning og større valgmuligheter for småbarnsforeldre.
Mange skoleanlegg er betydelig opprustet for å møte dagens krav til god opplæring og gir
både elever og ansatte gode arbeidsforhold.
Det arbeides nå målrettet i alle kommunale skoler og barnehager, samt en del private, med å
styrke kvaliteten i opplæringen gjennom planen ”Kvalitet i barnehage og skole”, som skal
føre til bedre læringsresultater og slik bidra til at flere barn og unge opplever særlig skolen
som en viktig arena mht livsmestring.
29

Det foregår også en rekke prosjekter og tiltak i folkehelseregi. Noen eksempler:
• ”Fiskesprell” i barnehager, et prosjekt som fremmer barns interesse for fisk som mat.
• ”Alle barn sykler” trafikk- og sykkelopplæring for 4. trinn.
• ”Aktiv skole” Utdanning av aktivitetsledere i ungdomsskolen.
• ”Gåbuss”- følgegrupper for småbarnstrinnet.
• Fra skoleåret 2009/2010 fikk kommunene statlige overføringer til 2 timer mer fysisk
aktivitet i uka på mellomtrinnet.
• Noen skoler har gjort erfaringer med kantine, ulike fruktordninger, innføring av
vannkjølere framfor brusautomater.
• Vestsiden oppvekstsenter har gode erfaringer med kantine, der har elevene fått et
sunt måltid, samtidig som det ivaretar en samlende funksjon.
• Flere skoler deltar i tobakksforebyggende program (FRI).
• Bruk av programmer som forebygger psykisk helse i skolen. ”Zippys venner”, ”hva er
det med Monica” og andre.
• Hovet skole var med som modellskole i det landsomfattende prosjektet ”Fysisk
aktivitet og mat i skolen”.
Samlet besitter kommunen kompetanse som man kan dra nytte av i den videre satsingen.
Strategisk plan for barn og unge er vedtatt av bystyret som retningsgivende for arbeidet
med barn og unge i Porsgrunn. Verdigrunnlaget har et klart folkehelseperspektiv:
Alle barn skal oppleve å bli sett og hørt. Dette betyr medvirkning for alle barn og
unge, ikke bare de flinke eller ressurssterke
Hvert enkelt barn skal oppleve å lykkes med noe i sin hverdag. Dette er spesielt
viktig for barn og unge som opplever motgang på ett eller flere livsområder.
Femteklassingen er ekspert på å være femteklassing. Dette innebærer en holdning
til barn som kompetente individer.
Barn og unge skal bli sett på som en ressurs, ikke et problem. Dette betyr en
utfordring for profesjonenes og vår kollektive tendens til å fokusere på det negative
framfor det positive.
(Strategisk plan for barn og unge)
Ben Furman (finsk forsker) har sett på ”hva det er som gjør at barn klarer seg godt, mens de
egentlig har alle odds mot seg og burde gjort det dårlig”. Noe forenklet kan man si at det var
to faktorer som gikk igjen hos alle:
• Det var en/noen som ”brydde seg” (en som sto barnet nær, det kunne være en lærer,
en i nær familie, en nabo, en leder i idrettslaget osv., egentlig hvem som helst)
• Opplevelsen av å lykkes med noe, å ha et selvbilde knyttet til opplevelsen av
mestring (”hva står jeg for, hvem er jeg”)
Professor Edvard Befring peker også på at barn har en forskernatur. De gleder seg til å
begynne på skolen, og det er en utfordring å skape et skolemiljø som får barna til å beholde
denne gleden skoleløpet ut.
”På et visst tidspunkt har mange ungdommer behov for å føle at de er til nytte, at det er
bruk for dem i samfunnet, at de har en funksjon. Da kan det bli meningsløst å gå på en
teoretisk anlagt skole i 20 år, og der man ikke ser skolens relevans til den jobben man
eventuelt skal ha senere.”
(Professor Edvard Befring)
Kap 5.6.1
Skole
Planen ”Kvalitet i barnehage og skole 2008-2011” har som mål å bedre barn og unges
læringsresultater.
30

Planen omhandler fire satsingsområder, der ett område spesielt berører læringsmiljøet og
hvordan barnehagen og skolen skal jobbe for å fremme barn og unges læringsatferd.
Det handler mye om å utvikle trygge og aktive læringsmiljøer og bør ses i sammenheng med
barn og unges fysiske og psykiske helse. Forhold som påvirker barn og unges konsentrasjon
og mestring må vektlegges i det videre arbeidet med kvalitetsplanen.
Gjennom nasjonale og internasjonale prøveresultater er det påvist et betydelig
utviklingspotensial også for opplæringen i Porsgrunnsskolen.
Å bedre læringsresultatene kan også sees på som et viktig tiltak for folkehelsa, da kunnskap
og kompetanse henger sammen med evnen til å styre eget liv og egne valg i en positiv
retning.
Elevundersøkelser forteller om høy trivsel på skolen i Norge, vi skårer høyt på det sosiale.
Trivsel er en viktig faktor for læring.
Men barn tilegner seg kunnskap på ulike måter og trenger variert undervisning. Noen elever
vil profitere på mer praktisk orientert opplæring. Fysisk aktivitet og uteskole kan være med å
oppfylle læringsmålene.
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”
(Opplæringsloven § 9a)
Barn og ungdom som har en ”sunn livsstil”, dvs får tilstrekkelig søvn, har et godt og
regelmessig kosthold og er i god fysisk form har bedre forutsetninger for å tilegne seg
kunnskap enn de som ikke får de basale behovene dekket godt nok. Disse faktorene har
igjen positiv innvirkning på barnas psykiske helse.
Skolene kan bli enda mer oppmerksomme på dette, og flere fagmiljøer må gå sammen om å
finne gode løsninger.
Det foreligger mange undersøkelser og forskningsresultater som underbygger dette. Derfor
er fysisk aktivitet, psykisk helse og mat i skolen viktige fokusområder i folkehelsearbeidet.
Skole og barnehage er de viktigste arenaene for å motvirke sosialt skapte helseforskjeller.
Det foreligger statlige retningslinjer for skolemåltidet og for mat i barnehage og sfo. Og det vil
være klokt å følge disse retningslinjene eller sikre at den maten som serveres er sunn.
Unngå sukkerholdig mat og drikke.
Tiltak som bidrar til å fremme god psykisk helse i skolen er bra. Skolene bør følge minst ett
program for dette. Som eksempel for grunnskolen er det et program som heter ”Zippys
venner”. Det finnes videre flere programmer for ungdomsskolen.
(se www.psykiskhelseiskolen.no).
Det oppfordres også til at skolene deltar i TobakksFRI programmet .
Det foreslås å etablere en arbeidsgruppe som utreder og fremmer forslag til strategier på
disse områdene. Strategiene må være i tråd med nasjonale lover og føringer og skal
innarbeides i kvalitetsplanen.
Skolefritidsordningen (SFO) er en god arena for å fremme sunne vaner. I SFO - tilbudet
bør det være en selvfølge å være fysisk aktive, fortrinnsvis ute i frisk luft. Det bør videre
31

lages retningslinjer for mat og drikke som fremmer god helse. Et godt SFO – tilbud krever
god kompetanse hos de ansatte.
I en nylig offentliggjort undersøkelse kommer Porsgrunn dårligere ut enn de fleste andre, når
det gjelder tilfredsheten med SFO – tilbudet. Det handler om små marginer, men det er viktig
å ta signalene den gir, alvorlig.
Kroppsøvingsfagets betydning.
Dersom unge mennesker skal bli glad i å være fysisk aktive, er det viktig at de har en positiv
opplevelse av kroppsøvingstimene. Noe av det viktigste en kroppsøvingslærer skal, er å
inspirere elevene til å like fysisk aktivitet gjennom livet.
Læreren skal vise mulighetene og skape god opplevelse for den enkelte elev.
Derfor er kompetente ”gymlærere” viktig for folkehelsa. Landslaget for fysisk fostring i skolen
peker på denne utfordringen i norsk skole.
Det er viktig å sikre at det blir ansatt nok lærere som har kompetanse i kroppsøving, i skolen.
Svømmeopplæring.
Det har i det siste har det vært en del fokus i media på manglende svømmeferdigheter i
befolkningen.
Læreplanen i kroppsøving skal sikre elevene svømmeopplæring. I forhold til i mange andre
kommuner har elevene i Porsgrunn god tilgang til svømmebasseng, og det bør være
uproblematisk å gjennomføre opplæringen i tråd med planen.
Svømmeopplæringen alene sikrer ikke alle barn gode svømmeferdigheter, og det er
nødvendig med noe fleksibilitet og en god dialog med foresatte for å se hva som kan gjøres
for å styrke denne ferdigheten.
Uterom i skoler og barnehager.
Skoler og barnehager må ha uteområder som invite(rer til aktivitet og lek.
(Bilde: eksempel på uterom).
Ved bygging av nye eller ombygging av eksisterende, bør man planlegge dette godt.
I Porsgrunn er det i dag flere skoler og barnehager som har gode uteområder.
Det er viktig å ta i bruk kreativitet og ulik kompetanse når uterommene planlegges.
32

Skoleveien.
Skoleveier som gjør det mulig for flest mulig elever å gå eller sykle til skolen er et viktig
virkemiddel for å sikre eleven daglig aktivitet.
Det har i flere år vært en prioritert oppgave å sikre skoleveiene i kommunen, gjennom ulike
tiltak, og dette arbeidet fortsetter. Ved endringer i skolestruktur bør skoleveien være et av
flere tema som blir gjenstand for vurdering
Samtidig må det arbeides med holdninger til det å gå eller sykle til skolen, da det er mange
foreldre som finner det praktisk og enkelt å kjøre barna sine til skolen framfor å stimulere
dem til å bruke beina.
Helsegevinsten ved å gå må bli tydelig kommunisert, og dette arbeidet må starte alt mens
barna er i førskolealder og i første skoleår. ”Gåbuss” der voksne deltar i en følgeordning for
flere barn til og fra skolen, er her et viktig bidrag.
”Alle barn sykler” som er trafikk og sykkelopplæring i skolen, er et godt tiltak som kan
stimulere barn til å bruke sykkel.
Samfunnet må i tillegg legge forholdene til rette slik at det blir trygt å ferdes på skoleveien.
.
”Frisk framfor risk”
Dersom skolene skal fungere som gode arenaer for å kunne utjevne sosiale helseforskjeller,
og fremme god helse, er det viktig at den enkelte skole har ressurser til å iverksette
nødvendige tiltak. Stimulere de friskfremmende faktorene i barnas hverdag.
Kap 5.6.2
Barnehage.
Barnehagene er i ferd med å bli en like viktig arena som skolene, mht utjevning av sosial
ulikhet og helse.
Gode kostvaner, mental og fysisk stimulering, sammen med opplevelse av fellesskap og
tilhørighet er viktig å ivareta.
Barn vil av natur gjerne være i aktivitet, men forholdene i omgivelsene må invitere til det.
Fysisk aktivitet er en naturlig del av barnehagens dagligliv året rundt. Tiltak som fremmer god
helse er derfor av stor betydning.
Porsgrunn ligger lavt i forhold til sammenlignbare kommuner når det gjelder leke- og
oppholdsareal i barnehager (kostra). En kvalitetssikring av dette er nødvendig. Det er alltid
noe man bør kunne forbedre.
Andelen små barn med vektproblemer øker. Dette har medvirket til at bevisstheten rundt hva
som tilbys av matvarer, både til hverdag og fest er betydelig økt den siste tiden. Bruken av
sukker er redusert, kunnskapen om ulike næringsstoffers betydning for en aktiv kropp er
større.
Optimal gevinst av disse endringene får vi imidlertid først når hjem og barnehage
samarbeider også på dette området.
Å sette kosthold og ernæring på dagsorden i foreldremøter og gjennom veiledning kan være
viktige tiltak.
33

Det er stadig flere barnehager som har mer fokus på kosthold, uteliv og fysisk aktivitet. Bruk
av naturen som en naturlig arena stimulerer flere sanser og bidrar til utvikling av sunne og
aktive barn.
Kap 5.6.3 Klokkerholmen leirskole og feriekoloni:
Klokkerholmen gir tilbud om opplæring, fysisk aktivitet og alternativ undervisning på en måte
som er godt tilpasset folkehelsens intensjoner.
Her tilbys barn aktiviteter som vanlig skole ikke har, under pedagogisk ledelse. Leirskolen er
den mest omfattende aktiviteten på holmen, i tillegg tilbys ulike kurs gjennom hele året som
elevene kan søke om å få delta på.
I sommerukene arrangeres feriekoloni, som gir deltagerne en ferieuke med basis i
fritidsorienterte aktiviteter i sjø og på land.
Tilbudene er basert på fysisk aktivitet og praktiske øvelser i kombinasjon med teorikunnskap,
og det er en målsetting at deltagerne skal oppleve mestring og glede.
Kap 5.6.4 Helsetjenester
I flere sentrale skriv legges det føringer for at kommunene må utvikle og styrke de
forebyggende helsetjenestene overfor barn og unge. Det er bla. gitt føringer i Nasjonale mål
og hovedprioriteringer 2010.
Helsestasjonstjenesten i Porsgrunn er i dag godt rustet og det har vært bevisst satsing på
tidlig intervenering for å komme i inngrep med utfordringer på et tidlig nok tidspunkt.
Helsestasjon for ungdom er etablert som et ettermiddags - og kveldstilbud. Der kan
ungdom stikke innom, det er gratis og ingen timebestilling.
På helsestasjonen kan ungdom møte helsesøster, jordmor, psykolog eller lege, få råd og
veiledning om rus, røyk, alkohol, seksualitet, prevensjon, kjønnssykdommer, psykiske
problemer, fysisk aktivitet og kosthold og evt. henvises til spesialist.
Skolehelsetjenesten har i dag følgende bemanning: ca
• 950 elever pr helsesøster i barneskolen og
• 600 elever pr helsesøster i ungdomsskolen.
• 1000 elever pr helsesøster i videregående skole.
For å ytterligere øke innsatsen på det forebyggende arbeidet, bør skolehelsetjenesten
styrkes i alle tre nivåene. Noe som vil være i tråd med de nasjonale føringene.
Tverrfaglig innsats.
De nasjonale føringene peker også på at skolehelsetjenesten skal styrkes tverrfaglig.
Det er behov for bredere kompetanse bla. på ernæring fysisk og psykisk helse.
I dag er det i alt 3 fysioterapeuter og 2 ergoterapeuter som jobber i forhold til hele spekteret
fra 0-18 år. De bruker det meste av sin kapasitet til å følge opp barn og unge med spesielle
behov, som er henvist fra enten lege eller annet helsepersonell. Det er minimalt med tid til å
jobbe forebyggende.
Disse ressursene bør styrkes dersom intensjonen om å arbeide tverrfaglig, forebyggende og
helsefremmende skal følges opp.
34

Porsgrunn kommune har som andre, hatt problemer med å rekruttere psykologer til
kommunale stillinger. PPT og familiehelsetjenesten har foretatt en rekke grep for å rekruttere
og man regner med å lykkes med å få tak i psykolog om ikke så lenge. En psykolog vil være
et godt tilskudd til en tverrfaglig skolehelsetjeneste.
Familiesenter.
Arbeidet med å etablere et familiesenter i Porsgrunn er godt i gang. Målet for senteret vil
være å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og
unges oppvekstvilkår.
Målsettingen skal nås blant annet gjennom å:
• Tidlig identifisere fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og i familien
• Tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak
• Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle
• Legge til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk
• Utvikle kommunikasjons- og arbeidsmåter der barn og foreldre er delaktige
• Utvikle en god, samordnet og tverrfaglig service til brukene
• Være tilgjengelig som møteplass der folk bor
• Formidle relevant informasjon
Dette skal være et lavterskeltilbud, der det skal være enkelt å få hjelp for alle barnefamilier i
kommunen.
Tannhelsetjeneste
En viktig aktør i det forebyggende arbeidet, er tannhelsetjenesten. De samarbeider med
helsestasjonene og deler bla. ut gratis tannbørste til alle barn omkring ½ års alder.
Alle 3-åringer blir undersøkt av tannpleier – og barnets tannhelse forteller mye om
helsesituasjonen generelt. Gjennom slike undersøkelser kan det også avdekkes
problematikk som f. eks. seksuelle overgrep, som meldes til barnevernet.
Tannpleier underviser i god munnhygiene, lærer barn å pusse tenner og informerer om risiko
ved usunt kosthold og tobakk.
Kap 5.6.5 Fritid
I tillegg til skole er det viktig at barn og unge har et meningsfullt, helsefremmende tilbud på
fritiden, med sunne, trygge voksne. Hva som er meningsfullt vil selvsagt variere fra individ til
individ. Sosialt fellesskap og tilhørighet er viktig.
Tilbudene bør preges av mangfold og likeverd. Det er et mangfold av tilbud innen kultur og
idrettsaktiviteter, i hovedsak tilbud som drives av frivillig innsats. Kommunen har her en viktig
tilretteleggerrolle.
Porsgrunn kommune har som en av svært få kommuner i Norge, en politikk som sier at det
skal være leiefritak for barn og unge under 20 år i kommunale fritids- og idrettsanlegg. Dette
innebærer en stor økonomisk subsidiering fra kommunens side.
I lys av sosiale forskjeller i samfunnet, kan vi drøfte om leiefritaket brukes på en optimal måte
for de barn og unge som trenger det mest. Dette spørsmålet vil bli belyst i ”Handlingsplan
mot barnefattigdom” som vil bli fremmet i løpet av 2011.
I Porsgrunn er det i den senere tid gjort erfaringer med å arrangere gode aktiviteter for hele
familien. ”Fritidsvandring” er et eksempel på samarbeid mellom barnevernet og
35

kulturavdelingen som legger til rette for kultur- og fritidsopplevelser for familier som er under
tiltak hos barnevernet. Her handler det om å prøve ut enkle aktiviteter som lett kan gjentas
og danne gode aktivitetsvaner for familier.
Det er viktig å legge forholdene til rette for uorganisert fysisk aktivitet. Det nye skateanlegget
på Kjølnes vil kunne bli en slik arena for barn i alle aldre.
Bilde: Åpning av skateanlegget
Det bør også prøves ut modeller med ”åpne idrettshaller” der en kan stimulere til fysisk
aktivitet som er lyst- og lekbetont, og ikke konkurransebasert/foreningsbasert.
Her har kommunen en utfordring mht. kapasitet i idrettsanleggene.
Kommunen kan bli bedre på å se mer helhetlig på tilbudene innen kultur, idrett og fritid.
Kultur og idrett er to sentrale pilarer innen fritid. I dag fremstår dette til en viss grad som tre
separate tilbud. Ved å koble dette tettere, kan man om mulig få til bedre tilrettelegging
overfor alle målgrupper. Fritidsklubbene vil da fremstå som en av mange arenaer for kultur
og idrettstilbud, organisert eller uorganisert.
Kommunene i Telemark er invitert til å ta i bruk UNGdata som verktøy i forbindelse med
barne- og ungdomsundersøkelser. NOVA (norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring) har erfaring med gjennomføring av slike undersøkelser. Undersøkelsen er webbasert,
og har en grunnmodul og mange fleksible, valgfrie tilleggsmoduler. Et slikt verktøy
kan bli velidig nyttig over tid og et viktig supplement til rene elevundersøkelser. Vi mangler
gode lokale svar i dag.
Kulturskolen:
Kulturskole er et flott tilbud til barn og unge. Det å lære å spille et instrument eller teater eller
lære å tegne og male, fremmer helse og bidrar til å fremme læring generelt.
Innenfor kulturskoletilbudet bør det også være mulig å få undervisning i flere lands kulturer,
slik at en som kommer til Norge fra et annet land, skal kunne lære sin egen kulturs uttrykk.
Gode ordninger som kan bidra til at alle som ønsker å gå på kulturskolen, får et tilbud, vil
kunne bidra til utjevning av sosial ulikhet. Tiltak kan være at tilbudet legges på lokal skole
eller støttes økonomisk. Det å kunne sikre barn med spesielle behov et tilbud på kulturskolen
er et veldig godt tiltak.
36

Kap 5.6.6
Samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT)
I SLT-arbeidet i Porsgrunn har bystyret vedtatt å samordne den forebyggende innsatsen
overfor ungdom i hver av de seks ungdomsskolekretsene.
Det er opprettet full stilling som miljøarbeider på hver av de seks ungdomsskolene/-trinnene,
og det er opprettet en nettverksgruppe i hver ungdomsskolekrets som består av følgende:
• Virksomhetsleder ungdomsskole/ungdomstrinn (leder)
• Representant fra Grenland Politistasjon
• Representant fra Barnevernstjenesten
• Representant fra Familiehelsetjenester
• Representant fra Kultur/Idrett/Fritid
• Miljøarbeider/miljøterapeut (sekretær)
Nettverksgruppene er godt i gang-
For å følge opp og se til at arbeidet i bydelsnettverkene lykkes, er det opprettet et
"Koordinerende utvalg" sentralt i kommunen. Dette utvalget består av:
• Rådmannen v/kommunalsjef Ingrid Kåss (leder)
• SLT-koordinator
• Virksomhetsleder for hver av de 6 ungdomsskolene (ungdomstrinn/oppvekstsenter)
• Leder for NAV Porsgrunn
• Barnevernsleder
• Leder for Familiehelsetjenester
• Kultursjefen
• Representant for politiet
Det er godt folkehelsearbeid å få til en god struktur i det kriminalitetsforebyggende arbeidet
og det er viktig å bidra til lokalt engasjement og medvirkning.
Kap 5.6.7 ”Fattigdomsmidler”
Kommunen søker om og mottar årlig ”fattigdomsmidler” fra staten som skal brukes til å
redusere sosiale forskjeller i samfunnet. Fremover er det viktig å bruke disse midlene mest
mulig helsefremmende.
Et forslag til tiltak kan være å kjøpe inn aktivitetsutstyr til utlån på hver skole. Dersom skolen
til enhver tid har utstyr til disposisjon i ulike aktiviteter, vil det ikke være nødvendig at noen
faller ut pga. utstyrsmangel.
Kommunen har en utlånssentral i Meierigården, der voksne og barn kan låne fritidsutstyr.
Hver skole bør i tillegg ha noe utstyr tilgjengelig. Viser for øvrig til kunnskapsdepartementets
st.meld.16, om tidlig innsats i skolen.
Kap. 6
Porsgrunn i morgen!
I dette avsluttende kapitelet anbefales noen strategier for bedre folkehelse, som bør
innarbeides i kommuneplanen ved neste rullering. Det er viktig å forankre
folkehelsesatsingen i planer, fordi planer legger føringer for folks helse og livskvalitet.
Denne Folkehelsemeldingen er svar på pkt 1 i føringene fra Helsedirektoratet, nemlig
1. ”å skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. Oversikten bør
ligge til grunn for politisk behandling”.
Videre vurderes pkt. 2 og 3 i denne meldingen:
2. Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste (tverrfaglig)
37

3. Etablere og utvikle lavterskeltilbud med lærings- og mestringsaktiviteter på
levevaneområdet. (Friskliv/friskvern)
Nasjonale mål og hovedprioriteringer peker også på at kommunene må styrke sine tjenester
på området forebyggende helse. Jf. bla. St. meld nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen
Sentrale føringer peker på at det skal bygges bro mellom det samfunnsrettede
folkehelsearbeidet og det forebyggende helsearbeidet.
• Det sies å være et stort potensial for bedre helse i befolkningen ved å redusere de
sosiale ulikhetene i helse.
• Gode investeringer på folkehelseområdet vil ofte være mer effektive og
samfunnsøkonomisk lønnsomme over tid, enn å satse på flere behandlingstiltak i
helsetjenesten.
• Befolkningsstudier har vist at de som ikke røyker og som har normalvekt og gode
kost- og aktivitetsvaner, lever betydelig lengre enn andre.
• Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 8 av 10 hjerteinfarkt og 9 av 10 tilfeller
av type 2- diabetes kan forebygges med endringer på levevaneområdet. Det hevdes
også at endringer i levevaner kan bidra til å halvere antallet krefttilfeller.
Ved at folkehelsekoordinator nå er organisatorisk plassert sammen med miljørettet helsevern
og samfunnsmedisin, er Porsgrunn kommune i ferd med å bygge bro mellom det
samfunnsrettede arbeidet og helsetjenestens forebyggende arbeid.
Miljørettet helsevern er en type helsetjeneste som har befolkningen og ikke individet i fokus.
Det er derfor mer å betrakte som folkehelsearbeid enn helsetjeneste.
Det er varslet to ny lover i nær framtid, en lov som dekker individrettede helse- og
omsorgstjenester og en folkehelselov. Miljørettet helsevern vil naturlig høre inn under en ny
folkehelselov for kommunene, sammen med det samfunnsmedisinske ansvaret til
kommunen og økt satsing på folkehelse.
I praksis er deler av virksomheten Legetjenester og miljørettet helsevern i dag en slags
utvidet folkehelseavdeling. Dersom kommunen velger å satse i tråd med de nasjonale
føringene, er en slik avdeling interessant å bygge videre på.
Men selv om det etableres en folkehelseavdeling blir det fortsatt slik at alle sektorer og
virksomheter har et medansvar i folkehelsearbeidet. Det overordnede ansvaret ligger i
formannskapet og hos rådmannen.
Avdelingen vil kunne ivareta en rådgivende og koordinerende funksjon, samt følge opp helse
i plan og aktuell statistikk mv. Det synes uansett som at det vil være riktig å videreføre
folkehelsesatsingen i kommunen, da arbeidet så vidt er kommet i gang.
Ved å vedta noen førende strategier for revidering av kommuneplanen, som er i tråd med
folkehelseperspektivet, er Porsgrunnssamfunnet inne på et godt spor.
1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende
lokalsamfunn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng.
2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge
mer for å reparere mindre.
3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet.
4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller
i samfunnet.
38

Aktuelle tiltak:
• Forankre folkehelsemeldingen inn i kommuneplanen ved neste
revidering.(2011/2012)
• Videreføre folkehelsesatsingen og stilling som folkehelsekoordinator, sett i
sammenheng med kommunens øvrige samfunnsrettede folkehelsearbeid.
• Sikre tverrsektoriell organisering og engasjement i folkehelsearbeidet
• Oppdatere folkehelsemeldingen ved hver kommuneplanrevisjon, samt utarbeide
tiltaks/handlingsplaner som rulleres årlig.
Strukturelle tiltak som fremmer en mer fysisk aktiv befolkning:
1. ”Gåbuss” og sykkelopplæring i skolen videreføres
2. Målsette økt fysisk aktivitet i skolen i tråd med statlige anbefalinger. Utvikle strategier
som innarbeides i kvalitetsplanen.
3. Kvalitetssikre og utvikle uteområder i barnehager og skoler, slik at de innbyr til
aktivitet og lek
4. Videreutvikle gang og sykkelveier i Grenland
5. Tilrettelegge for frivillige og bidra til utvikling og vedlikehold av merkede turløyper
sommer og vinter.
6. Sikre rom for breddeaktivitet ved for eksempel åpne treningskvelder for ulike grupper
7. Vurdere omlegging av ordinær støttekontakt til trenings-/fritidskontakter.
8. Lage oversikter over hva som finnes av lavterskel aktivitetstilbud, bidra til å skape
flere nærmiljøtilbud.
9. Tilby testing av fysisk form, råd og veiledning
10. Satse på frisklivsentral og fysisk aktivitet som medisin
Strukturelle tiltak som fremmer sunne levevaner og god psykisk helse:
11. Øke informasjonsarbeid på flere arenaer
12. Styrke skolehelsetjenesten, også tverrfaglig, samt sosialfaglig personell inn i skolen
13. Utvikle strategier som innarbeides i kvalitetsplanen i forhold til mat i barnehage og
skole, i tråd med nasjonale retningslinjer
14. Innføre retningslinjer for hva som kan serveres/ikke serveres på egne kantiner,
institusjoner og lignende.
15. Brusautomater bør fjernes og vannkjølere innføres i offentlige kontorer, institusjoner
og skoler etc.
16. ”Bra mat” – kurs (for eksempel ved frisklivsentral)
17. Tilby røykesluttkurs (for eksempel ved frisklivsentral)
18. TobakksFRI program i alle skoler, avsette ressurs.
19. Holdningsskapende arbeid og rusforebyggende tiltak i skole og ungdomsarenaer
20. Skolene tar i bruk minst ett program for psykisk helse
21. Videreføre ”Fiskesprell” i barnehagene
Strukturelle tiltak som stimulerer det friske:
22. Anerkjenne kultur som helsefremmende faktor i et samfunn
23. Legge forholdene til rette for ”mulighetsskaperne” og sikre fortsatt godt samarbeid
mellom mulighetsskaperne, helse- og omsorgstjenestene og frivillige
24. Levendegjøre begrepet aktiv omsorg, samt skape gode tjenester som fremmer trivsel
og mestring.
25. Stimulere friske eldre til selv å være aktive. Satse videre på den utvidede ”kulturelle
spaserstokken” samt videreutvikle ”seniorressursen”.
26. Kvalitetssikre universell utforming
27. Etablere forebyggende og helsefremmende team for eldre
28. Videreføre årlig kulturarbeiderskole i samarbeid med Høgskolen i Telemark.
39