Last ned Skien kommunes etikkhåndbok her. - KS

Etisk refleksjon
i Helse og velferd
SKIEN KOMMUNE

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
Innhold
Vårt verdigrunnlag............................................................................5
Etikk i hverdagen .............................................................................6
Å sortere og klargjøre problemstillinger .......................................8
Hva er etikk – og hvorfor skal vi holde på med det? .....................9
Rusteamet, Bygg 8 og
Munchen bofellesskap er
en del av prosjektet etisk
kompetanseheving i Skien
kommune.
Paul Alfsen ved Munchen
bofellesskap har vært med
siden prosjektet ble etablert,
og tror felles grunnverdier
er viktig i vårt møte
med skiensborgere vi skal
hjelpe.
- At vi alle samles om en
tankerekke som igjen er
bygd på felles grunnverdier,
vil for meg føre til god
etisk refleksjon. For meg
handler etisk refleksjon
om å være bevisst på de
valgene jeg gjør, stoppe
opp og tenke på hva jeg
gjorde bra i en situasjon, og hva jeg kan endre for å gjøre møtet, eller samarbeidet
med bruker, bedre. Hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde nå, er alltid viktig å tenke
over, sier Paul Alfsen.
2

SKIEN KOMMUNE
Etiske refleksjonsmodeller............................................................10
Litt om prosessarbeid og medvirkning .......................................12
IGP-verktøy .....................................................................................14
Anbefalt lesning.............................................................................15
Arbeidslag 2 ved Sentrum hjemmetjeneste er en del av prosjektet etisk kompetanseheving.
På bildet Katrine Brattlie Andreassen, Marit Gunleikskås, Karin Klovholt,
Signe Søvde, Mona Kleivane, Maria Møller Holst, Lene Vibeke Johansen,
Ragnhild H. Linander, Ida Threse Aasland Johansen og Nina Farsjø.
3

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
I våre møter vil vi se hverandre,
høre på hverandre og gå veien sammen
Beboer Gerd Pedersen (92) sammen med gode hjelpere, Liv Molteberg og Mia
Christensen, ved Skien sykehjem. Sammen går de veien – hører på hverandre
og ser hverandre.
4

Vårt verdigrunnlag:
SKIEN KOMMUNE
I våre møter vil vi se hverandre,
høre på hverandre og gå veien
sammen
Det betyr at vi vektlegger:
• Respekt – vi anerkjenner hverandre for den vi er
• Likeverd – skal prege våre møter
• Ydmykhet – vi er åpne for hverandres meninger
• Helhetssyn – “ånd, kropp og sjel”
– og hele livshistorien
• Tillit – vi stoler på hverandre
• Medbestemmelse – du har innflytelse i din hverdag
• Livsutfoldelse – Carpe Diem/Gripe dagen
– med utgangspunkt i ressurser og muligheter
VERDIGRUNNLAGET I KOMMUNALOMRÅDE HELSE OG VELFERD, VEDTATT 2009
5

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
Etikk i hverdagen
Det viktigste verktøyet du har i arbeidet er deg selv, det du står for som
fagperson og medmenneske. Det du kan av teori, din forståelse av hva
som er viktig, din personlige væremåte og synet du har på andre mennesker,
vil bestemme hvordan du utfører arbeidet.
Kan etikken hjelpe oss i hverdagen vår, i det konkrete arbeidet med mennesker
som trenger hjelp? Kan etikken vise oss vei når vi må foreta vanskelige
valg? Kan etikken hjelpe oss til å bli mer oppmerksomme på de
valgene vi faktisk står overfor i hverdagen, slik at vi ikke handler på autopilot
og gammel vane?
Hva kan du gjøre når du må velge mellom ”pest og kolera”, når det ser
ut som om alle muligheter du har gir dårlig resultat for brukeren?
Du sitter kanskje nå og tenker at dette høres vel og bra ut. Det er sikkert
fint med etisk refleksjon. Men har vi tid til det i en hektisk hverdag? Og
dessuten; hva er det egentlig vi gjør, helt konkret, når vi reflekterer over
praksis? Og hva er etisk refleksjon?
6

SKIEN KOMMUNE
Det finnes mange konkrete verktøy vi kan gjøre bruk av i etisk refleksjon.
Dette heftet ønsker å gi deg enkle verktøy som kan brukes i en travel
hverdag, for eksempel på en rapport, et personalmøte, et fagmøte eller
andre faste møter som allerede finnes i din enhet.
Kommunalsjefen i Helse og velferd ønsker at denne håndboka skal
være et arbeidsverktøy for alle medarbeidere.
Arbeidslag, enheter og avdelinger ønsker vi skal finne sin møteplass,
og systematisere etisk refleksjon i arbeidshverdagen.
Prosjektet etisk kompetanseheving er i regi av KS. Skien kommune er
pilotkommune, og denne håndboka du nå leser i, er et resultat av dette
prosjektet.
7

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
Å sortere og klargjøre problemstillinger
Hva er et dilemma, og hva er et etisk dilemma?
Filosofen Øyvind Kvalnes har laget et sorteringsverktøy som han har kalt
”Navigasjonshjulet”. Det kan brukes til å avklare hvilke utfordringer vi står
overfor, og hvordan vi bør jobbe med dem.
(Se gorillaen! Etikk i arbeid, 2. utgave, Universitetsforlaget 2008)
Under finner du en litt omarbeidet versjon av navigasjonshjulet. Du kan
bruke det til å sortere, og du kan bruke det til å klargjøre og konkretisere
dilemmaer du/dere står overfor i arbeidshverdagen.
ETIKK
FAG
Hva er den faglige
begrunnelsen?
Er det i tråd med
etiske retningslinjer?
Hva er dilemmaene?
JUS
Er det en lovpålagt oppgave?
Er det mulig å oppfylle kravene?
ØKONOMI
Er det dette vi
skal prioritere?
HVA GJØR DU?
KONKRET
PROBLEMSTILLING
OMDØMME
MORAL
IDENTITET
Er det i samsvar
med verdiene
våre?
Er det
troverdig?
Kjennes
det riktig?
8

SKIEN KOMMUNE
HVA ER ETIKK
– og hvorfor skal vi holde på med det?
Øyvind Kvalnes sier i boka ”Se gorillaen! Etikk i arbeid” at moral er å
forstå som oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker.
Hver og en av oss har vår personlige moral, vår egen oppfatning av hva
som er rett og galt. Gjennom oppvekst og oppdragelse har vi lært vårt
samfunns felles moral.
Etikk, derimot, brukes om systematisk tenkning, om hva som
er rett og galt i omgang mellom mennesker.
Etikken gir oss et språk og noen prinsipper for å avklare hvilke hensyn vi
må ta når vi må ta en beslutning i en bestemt situasjon. Når to personer
er uenige om hva som er den rette framgangsmåten, kan de bruke etikken
til å sette ord på hva denne uenigheten handler om, og på den
måten prøve å nærme seg et felles standpunkt.
Ledere og medarbeidere i arbeidslivet støter ofte på dilemmaer.
Ett eller flere viktige hensyn må ofte vike når vi står overfor en valgsituasjon.
Da trenger vi etikken, et verktøy som gjør at beslutningen kan
foretas på en ryddig måte. Det holder ikke kun å styre etter sin egen
moralske oppfatning. Dels fordi den ikke deles av alle, og dels fordi situasjonen
kan være så kompleks, at det er uklart hva egen moral foreskriver
som den rette handlingen.
9

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
Vi trenger altså en etisk metodikk, sier Øyvind Kvalnes. Vi trenger noen
prinsipper og nøkkelspørsmål som vi kan møte valgsituasjonene med. Vi
trenger verktøy, slik at vi kan jobbe systematisk, og slik at vi kan klare å
begrunne vanskelige valg.
Jobber vi systematisk, etter en etisk metodikk, kan vi overføre kunnskap
og erfaringer til hverandre. Det kan bety læring på arbeidsplassen, vi kan
i fellesskap lære av de praktiske situasjonene vi står overfor og av de valgene
vi må gjøre.
Skal vi klare å få dette til, må vi sette av tid og ha møteplasser for etisk
refleksjon. Vi må gi oss selv mulighet til en tenkepause, mulighet til å
ta ett skritt tilbake fra hverdagens hektiske aktivitet, for å kunne betrakte
det vi holder på med fra en annen synsvinkel. En slik tenkepause kan
gjøre oss i stand til å se nye måter å gjøre ting på, og den kan hjelpe oss
til å se viktige moralske og etiske aspekt ved vår egen aktivitet.
Etiske refleksjonsmodeller
Arbeidsdagen i Helse og velferd er travel. Det er ikke rom for å lage
nye møteplasser, nye fora for refleksjon eller tenkepauser. Det er derfor
viktig å ta i bruk eksisterende møteplasser, som personalmøter, rapporter
eller andre faste møter du har på arbeidsplassen.
Vi har bruk for verktøy og etiske refleksjonsmodeller for å få til felles
læring og felles refleksjon på arbeidsstedet.
På neste side finner du en modell som er utviklet av Einar Aadland/
Tom Eide, og som du finner på side 37 i ”Etikkhåndboka for kommunenes
helse- og omsorgstjenester”.
Det kan være nyttig å følge modellen, steg for steg, for å undersøke
en konkret situasjon.
10

SKIEN KOMMUNE
Etisk refleksjonsmodell
• tidsbruk: ca. 20 minutter
• gruppesamtale, en veileder styrer samtalen
• en konkret situasjon/brukerhistorie/case er utgangspunkt
for samtalen
Bruk et stort ark eller en tavle, lag en loddrett midtstrek og før opp
handlingsalternativ A til venstre for midtstreken, alternativ B til høyre.
Før opp alle moment som taler for alternativ A i venstre kolonne,
deretter gjøres det samme med alternativ B i høyre kolonne.
1. Presiser dilemmaet etter formelen: ”Skal jeg velge A eller B?
2. Hvem er involvert?
3. Hva er de viktigste åpne verdiene, hensynene og argumentene
for henholdsvis A og B?
4. Hva er ”sidehensyn” og tilsynelatende ”usaklige” argumenter?
5. Ranger de tre viktigste verdiene/hensynene etter hva de betyr
for deg (IGP – se side 14 i denne håndboka)
6. Finnes det flere handlingsalternativer?
Gruppedeltakerne engasjeres
7. Velg ett av alternativene og gjennomfør det
På jakt etter mer?
Gå til Helse og velferd sin verktøykasse på intranett og internett.
11

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
Litt om prosessarbeid og medvirkning
Hva skal til for at vi skal klare å forandre adferd? Inngrodde måter å gjøre
ting på er ikke lett å endre, selv om vi innerst inne kan være klar over at
det hadde vært bedre å gjøre det på en annen måte. Henrik Ibsen lar
Peer Gynt si det slik: ”Tenke det, ønske det, ville det med…..men gjøre
det! Nei, det skjønner jeg ikke.”
Vi sier gjerne at vi må gjennom en prosess for å klare å forandre oss.
Men hva betyr det? Hva er en prosess? Er det mulig å legge til rette for
utviklende prosesser på arbeidsstedet?
Tom Tiller (Aksjonslæring, Høyskoleforlaget 1999) framstiller det slik:
Erfaring/opplevelse
Noe du opplever
på jobben, en episode,
en historie, et dilemma
Refleksjon
Du deler erfaringen/
opplevelsen med
kollegaene dine
Får innspill og spørsmål
Felles undersøkelse
Felles sortering
Ny handling
Jeg ikke bare
tenker på det,
jeg GJØR det!
Ny erkjennelse
AHA-opplevelse
– kan jeg forstå det sånn!!!
Jeg forstår at jeg kan
handle på en
ny måte
12

SKIEN KOMMUNE
Vi kan legge til rette for at prosessen som er framstilt i figuren foran kan
komme i gang på arbeidsplassen. Vi trenger ikke vente på at det skal
skje av seg selv.
På en arbeidsplass vil det alltid være medarbeidere som tydelig gir til
kjenne hva de mener og tenker, og det vil være medarbeidere som sjelden
eller aldri sier noe. I utviklingsprosesser, og i refleksjonsprosesser, er
det svært viktig at alles stemme blir hørt. Det er leders ansvar å legge til
rette for det. Dersom det ikke arbeides med medvirkning, taper arbeidsplassen
og lederen verdifulle innspill. Dessuten vil eiendomsforholdet til
det som besluttes i refleksjonene bli mye sterkere dersom alle har
deltatt.
Skal alle delta, må vi ta hensyn til at folk er ulike. Noen klarer ikke å
snakke i plenum, noen må tenke seg litt om før de vet hva de mener,
mens andre snakker mens de tenker osv.
13

ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD
IGP-verktøyet er fint å bruke for
å få alle på banen
I (Individ):
Hver enkelt får noen minutter til å tenke gjennom problemstillingen i fred
og ro, uten å snakke med andre. Den som vil, kan notere stikkord for seg selv.
G (Gruppe):
La folk sette seg sammen i smågrupper, ikke flere enn fem og fem.
Be dem ta en runde der hver enkelt sier hva de kom fram til. Det er ikke
lov til å protestere, kritisere eller diskutere nå. Hver enkelt skal bli lyttet
til, og det er bare lov å stille oppklarende spørsmål.
Når runden er gjennomført, kan gruppen drøfte seg fram til hva den
vil legge fram i plenum.
P (Plenum):
Gruppene forteller i plenum hva de har diskutert seg fram til.
IGP –verktøyet kan du bruke på alle trinn i prosessen. Ellers kan det være
greit å ha andre verktøy som er særskilt egnet for enkelte deler av den.
Boka ”Utvikling i fellesskap” gir en innføring i medvirkningsbasert
utviklingsarbeid, og den inneholder mange konkrete verktøy.
Anbefales på det varmeste!
Her er noen eksempler på verktøy som passer til ulike deler
av prosessen:
Kartlegging:
❥ Soldiagram
❥ Flyt-diagram
❥ Edderkopp-diagram
Analyse og prioritering:
❥ Prioriteringsmatrisen
❥ Tiltaksmatrisen
Refleksjon
og evaluering:
❥ Evalueringshjulet
❥ Gjort – lært - lurt
14

SKIEN KOMMUNE
Anbefalt lesning
Einar Aadland og Tom Eide:
Håndbok i etikk for kommunenes
helse- og omsorgstjenester
Kommuneforlaget 2008
(Kan lastes gratis ned fra KS sine internettsider)
Øyvind Kvalnes:
Se gorillaen! Etikk i arbeid
2. utgave
Universitetsforlaget 2008
Liv Aune, Nina Foss, Bjørg Berge Skåra:
Fellesskap for utvikling
Kommuneforlaget 2001
Tom Tiller:
Aksjonslæring
Forskende partnerskap i skolen
Høyskoleforlaget 1999
Bjørn Hauger, Thomas Gedde Højland,
Henrik Kongsbak:
Organisasjoner som begeistrer
Appreciative Inquiry
Kommuneforlaget 2008
15

SKIEN KOMMUNE
– den gode og
inkluderende møteplass
www.thure-trykk.no