VARSLING I KOMMUNENE - KS

VARSLING I KOMMUNENE

Oppsummering 

TNS Gallup har gjennomført en kartlegging av varsling i norske kommuner for Kommunesektorens interesse- og 

arbeidsgiverorganisasjon (KS). Norges Kommunerevisorforbund og Transparency International Norge. Prosjektet er finansiert av 

Kommunal- og regionaldepartementet, som ledd i prosjektet Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren. 

Undersøkelsen er rettet mot personalsjefer og revisorer i et utvalg norske kommuner og et landsdekkende utvalg ansatte. 

• Ytringskulturen i norske kommuner er «ganske åpen». 

• Varsling oppfattes som viktig for å avdekke ulike former for korrupsjon, men er ikke alltid velfungerende i praksis. Ofte er 

varslingsrutinene ikke kjente (de ansatte) og aktørene (revisorene) har ofte ikke oversikt over de faktiske forhold. Dette legger 

også føringer på vurderingene. 

• Personalsjefene gir gjennomgående en bedre vurdering av varslingsreglenes beskaffenhet og forekomsten av kritikkverdige 

forhold enn de ansatte. Revisorene plasserer seg «midt i mellom». 

• Dagens varslingsordninger har ulike utforminger – hyppigst gjelder varsling i linjen, til verneombud eller til tillitsvalgt. Ordningen 

er enkel å håndtere og benytte, men det er usikkerhet blant ansatte om beskyttelse og anonymitet. Revisorene har 

gjennomgående liten erfaring når det gjelder ordningens formelle utforming. 

• Seks av ti sjefer er kjente med varslingssaker i kommunen. Gjennomgående varsles 1-4 saker i året. Nesten halvparten av de 

ansatte har bevitnet varslingssaker, men i flere av disse er det tvil om saken faktisk kvalifiserer for varsling. 

• Varslingssakene knyttes gjerne til trakassering av ansatte og/eller uforsvarlig ledelse. Revisorene mottar – ofte direkte – varsling 

om økonomiske misligheter. 

• Manglende varsling skyldes gjerne at sakene ikke er alvorloge nok, eller at det er vanskelig å vite hva som er de faktiske 

forhold. Flere ansatte peker på lojalitetskonflikt, både i forhold til kolleger og overordnede. 

• Ledelsen og de ansatte gir ulike tilbakemeldinger om konsekvensene for de ansatte: tre av hundre personalsjefer er ikke kjente 

med negative konsekvenser, mot tre av ti blant de ansatte. «Alle» sjefene mener den som varsler er vernet mot gjengjeldelse fra 

arbeidsgiver, mot fire av ti ansatte (Tre av ti ansatte tar ikke stilling). 

• Ni av ti ledere sier at varslingssaker følges opp med tiltak for forbedringer. Dette bekreftes også av flere ansatte og revisorer, 

men her er usikkerheten større. 

• Det er behov for informasjon om varslingsreglene blant de ansatte, og dels blant revisorene. Åtte av ti sjefer mener 

varslingsordningene er velfungerende mot tre av ti blant de ansatte. Tre av ti ansatte og revisorer tar ikke stilling. 

• Erfaringene speiler vurderingen av behovet: Åtte av ti revisorer og ansatte mener flere kritikkverdige forhold vill vært avdekket 

om flere benyttet varslingsmuligheten, mot halvparten av personalsjefene.

Innhold 

Side 

1. VARSLINGSULTUR 4 

2. VARSLINGSORDNING 7 

3. VARSLING 18 

4. VURDERING 

5. OM UNDERSØKELSEN 40 

S 

36 

Konsulent 

Ugland, Ole Fredrik 

Oppdragsgiver 

Kommunenes 

Sentralforbund 

Kari Hesselberg 

Politikk og samfunn 

TNS Gallup 

16.12.2011 

© TNS

VARSLINGSULTUR 1

Ytringskulturen er «ganske åpen» 

Hvordan vil du karakterisere kommunens ytringskultur? Prosent. 

80 

70 

60 

50 

40 

36 

62 

73 

56 

Pers.sjef 

Revisor 

• De fleste mener 

kommunenes 

ytringskultur er 

«ganske åpen». 

• Dette gjelder for syv av 

ti, uansett stilling. 

• Fire av ti 

personalsjefer mener 

kulturen er «svært 

åpen». 

Ansatt 

30 

23 

20 

10 

0 

13 

11 

9 

5 

6 

2 

2 

3 

0 0 

Svært åpen Ganske åpen Ganske lukket Svært lukket Vet ikke 

Antall 

Pers.sjef: 109 

Revisor: 55 

Ansatt: 400 

PowerPoint-presentasjon | YTRINGSKULTUR 

© 2011 TNS Gallup 

5

Varsling er viktig – men ikke alltid fungerende 

Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn om kommunens ytringskultur? (Andel helt-/delvis enig. Prosent) 

Varsling er viktig for å avdekke korrupsjon 

Ansatte vet hvordan man skal varsle om 

kritikkverdige forhold 

Den som varsler er vernet mot 

gjengjeldelse fra arbeidsgiver 

Varslingsreglene gir tilstrekkelig vern for 

den det varsles om 

Det er kultur for å få fram i lyset 

kritikkverdige forholdytringsskultur 

Varslingsregler har bidratt til større åpenhet 

og bedre ytringskultuytringsskultur 

Ledelsen etterspør kritikk 

Den som tar opp kritikkverdige forhold vil 

bli oppfattet som illojal 

2 

11 

35 

35 

43 

47 

39 

42 

41 

47 

57 

60 

57 

57 

71 

PowerPoint-presentasjon | YTRINGSKULTUR 

77 

84 

84 

83 

90 

96 

95 

96 

93 

0 20 40 60 80 100 120 

Vet ikke: 43% 

Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

«Vet-ikke» kan bety to ting: Enten har man så mye informasjon at man ikke klarer å ta stilling, 

eller så har man ikke tilstrekkelig informasjon til å gjøre det. 

• «Alle» er enige om at 

varsling er viktig for å 

avdekke korrupsjon. 

• Åtte av ti ledere/revisorer 

og seks av ti ansatte 

kjenner til varslingsrutinene. 

• Det er til dels svært ulike 

oppfatninger mellom 

ledere og ansatte når det 

gjelder reglenes betydning 

for avdekking av 

kritikkverdige forhold, og 

for varslerens 

beskyttelsesvern. 

• Varsling oppleves i 

begrenset grad som illojalt, 

særlig hos ledelse og 

revisjon. 

Antall 

Pers.sjef: 98-109 

Revisor: 52-55 

Ansatt: 398-400 


6

VARSLINGSORDNING 2

Informasjonsbehov om varslingsrutinene 

Er det utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for..? (Andel «Ja», Prosent). 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

82 

66 

41 

85 

71 

50 

82 

64 

38 

Pers.sjef 

Revisor 

Ansatt 

• Det er ulike oppfatninger 

av i hvilken grad det er 

utarbeidet skriftlige rutiner 

for varslingsordning. 

• Åtte av ti ledere sier 

rutinene er på plass, firefem 

av ti ansatte sier det 

samme. 

• Blant revisorer og ansatte 

er «Vet-ikke» andelen 

høy (tre og fire av ti 

henholdsvis). 

30 

20 

10 

0 

..når det skal varsles? ..hvem det skal varsles til? ..hvordan varsling skal følges 

opp? 

Antall 


Revisor: 55 

Ansatt: 401 

PowerPoint-presentasjon | VARSLINGSORDNING 


8

Varsling i linje, til ombud og tillitsvalgt 

Har kommunen skriftlig nedfelt noen av følgende rutiner for varsling? (Prosent). 

Varsling i linjen 

40 

59 

84 

Varsling til verneombud 

30 

39 

68 

Varsling til tillitsvalgt 

27 

36 

65 

Internt varslingssekretariat 

9 

20 

41 

Web-system for varsling 7 

12 

16 

Nei, har ingen skriftlig rutine 4 

10 

12 

Varsling til eksternt kontor 

1 

11 

11 

Spesifisert kanal til kontrollutvalg 

1 

7 

9 

Internt varslerombud 

2 

0 

4 

Vet ikke 

37 

30 

3 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 


Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

• Ni av ti oppgir én eller 

flere rutiner. 

• Varsling i linjen er mest 

utbredt, og den ordningen 

de fleste ansatte (fire av 

ti) og revisorer (seks av ti) 

er kjente med. 

• I henhold til syv at ti 

personalsjefer er også 

varsling til verneombud 

og tillitsvalgt nedfelt i 

rutinene. Tre-fire av ti 

revisorer og ansatte 

bekrefter dette. 

• Web-system, eksternt 

kontor, kontrollutvalg og 

internt ombud, er lite 

utbredte ordninger. 

• Tre-fire av ti ansatte og 

revisorer tar ikke stilling. 

Antall 


Revisor: 56 

Ansatt: 401 


9

P.sjef/revisor: Varslingsrutinenes utforming 

Vennligst beskriv kort hvordan varslingsordningen er utformet i kommunen din. 

Kommunen har utarbeidet egen rutine for varsling ihht Arbeidsmiljøloven. 1 

1. Intranett m/henvisning 2. Månedsavis - hvert nr. 1 

Ajour HMS elektronisk system. Alle varsel skal gå direkte til rådmannen. Rådmannen skal følge opp varsel. 1 

Alle ansatte kan varsle direkte til personalsjef eller rådmann. 1 

Avtale med eksternt advokatfirma om varsling, også anonymt/webasert. Varsling i linjen, tillitsvalgte eller verneombud. Prosedyrer på intranett. Varsel håndteres av rådmann og aktuell sektorleder. 

Rapport kontrollutvalg. 1 

Avviksmeldingssystem, hvor avvikene evanlueres i forhold til varsling 1 

Beskrivelse av fremgangsmåte osv 1 

Bygd opp etter KS sin mal og integrert i i kommunens HMS system 1 

Databasert internkontrollsystem - IKKS 1 

Den er hjemmlet i etiske retningslinjer hvor man nar beskrevet prosedyrer og rutiner for varsling 1 

Den er nedfelt i internkontrollhåndboken. Der er det beskrevet hvordan en går frem om varsling og eksempler på hva som skal varsles. 1 

Den er nedskrevet i et dokument som er tilgjengelig både i pappirformat og elektronisk for personalet. 1 

Det er utarbeidd skriftleg rutine for når og korleis varsle. Det er også utarbeidd rutine for molttak av varsel. 1 

Det er utarbeidet egne retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold. Hva som er kritikkverdige forholde er beskrevet. Det er også beskrevet at varsling er både lovlig og ønskelig. Egne skjemaer for 

varsling er utarbeidet samt eget skjema til bru 1 

Det er utarbeidet en egen prosedyre for varsling. Denne tar for seg mange forskjellige aspekter i når det skal varsles, hvordan dette skal gjøres, hvem som skal ta i mot varsel, hvordan varsling skal 

behandles, vern av både varsler og den det blir varslet 1 

Antall 

60 

Det er utarbeidet skritlige varslingsrutiner med tilhørende varslings- og oppfølgingsskjemaer. I tillegg er det utarbeidet en varslingsplakat som er hengt opp på alle arbeidsplasser. 1 

Det er utformet egen skjema for varsling. Det er klargjort hva som er varslingskanaler, samt behandlingsfrister for tilbakemelding. Retningslinjer og rutinebeskrivelser gir utfyllesnde opplysninger. 1 

Det fremgår av etiske retningslinjer slik: Kommuneansatte har rett til, og i noen tilfeller plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen. Som hovedregel bør en varsle internt først via tjenestevei 

eller til overordnet nivå. 1 

Det har vært kjørt prosess på dette. Tillitsvalgte, verneombud og ledelse har vært sammen om å utarbeide varslingsrutiner. Rutinene er vedtatt i AMU 1 

Det kan varsles via elekronisk kvalitetssystem, muntlig og dessuten selvsagt skriftlig. 3 personer er satt opp som motakere: Hovedtillitsvalgt/ansattes rep, leder av kommunikasjon og service (kvinne) og 

organisasjons- og personalsjef (mann) 1 

Egen prosedyre og skjema ligger på web-en til kommunen 1 

Egen rutine er etablert. I tillegg har kommunen eget elektronisk avviks- og forbedringssystem. 1 

Egen rutine for varsling - tilgjengelig for alle ansatte. Denne beskriver hvordan varsling kan skje og hvordan varsling skal håndteres. Primært følges linjen (nærmeste leder), men mulighet for varsling til 

høyere nivå; TV, VO, kommunalsjef, sentralt va 1 

Egen rutine. Skal varsle nærmeste leder eller neste nivå dersom varslet gjelder leder. Kan få hjelp av hovedverfneombud. Skal ha tilbakemelding. Den varslet gjelder skal ha mulighet til å gi sin versjon. 

Varsler skal ikke utsettes for negative reaksj 1 

Egen ruutine med tilhørende skjema for varsling er tatt inn i internkontrollhåndboken. Dette er også lagt ut på intranett. 1 

Eget skjema med informasjon. 1 



10

P.sjef/revisor: Varslingsrutinenes utforming (forts.) 

Eget varslingsorgan for ansatte, samt at kommunerevisjon også har en egen varslingskanal for både eksterne og interne varsel. 1 

Egne retningslijer og rutiner og skjema + varslingsgruppe for de som ikke ønsker å varsle i linja. 1 

Egne rutiner som følger ansvarslinjer. God oversikt over/og bruk av rutiner i denne sammenheng blant ansatte, leder, tillitsvalgte og verneombud. 1 

Egne varslingsrutiner 1 

Eiga varslingsrutiner med fylgjande hovudpunkt: Kva er varsling, kva meiner ein med kritikkverdige tilhøve, kven kan varsle, har eg rett til å varsle, kvifor bør eg varsle, til kven skal eg varsle, varslingsplikt (om kva og kven) vernoomboda si 

rolle, nå 1 

Ein kan varsle via bedriftshelseteneste eller overordna leiar (dvs heilt opp til kommunestyre eller kontrollutval). Om ein nyttar varslingsrutinane, må ein begrunne skriftleg til den ein varsler til kvifor det er naudsynt å gå utanom linja. 1 

Eit skjema som skal brukast og rapporterast til overordna. Varslar kan velje å vere anonym, men ser helst at tilsette skriver under slik dei kontaktast for evt. meir informasjon :-) 1 

Elektronisk varsling via IK-system til næraste overordna evt høgare opp i linja 1 

Er en del av vårt IK system. Er utarbeidet egne retningslinjer og rutiner for varsling. 1 

Er i startfasen med å innføre eit elektronisk system. 1 

Er utformet som egen rutine. Det er definert i rutinen hva som regnes som varsel på kritikkverdige forhold samt hva som er formålet med rutinen. Varslingen foregår elektronisk gjennom kommunens elektroniske internkontrollsystem. I 

tillegg til å varsle om 1 

Ett av temaene i våre etiske retningslinjer og vi benytter Kvalitetslosens system for melding av avvik m.v. 1 

Etter min vurdering gode rutiner - varslig er satt på dagsorden i denne kommunen. Kommunen får også flere vasel enn andre kommuner som jeg har kjennskap til. 1 

Formål: Høylandet kommune skal være en åpen organisasjon med trygge arbeidsforhold og forsvarlige tjenester til innbyggerne. Vi vil derfor at våre ansatte er lojale og varsler om kritikkverdige forhold til de son kan gjøre noe med det. For 

å tilrettele 1 

I henhold til KS sin veileder 1 

I kommunens skal varselet gis enten; Tjenesteveg(ledelsen i linja) Verneombud Tillitsvalgte Verneombud og tillitsvalge skal straks informere arbeidsgiver om varselet 1 

I prosedyren fremkommer det definisjon på varsling, eksempler på hvilke saker dette kan være, hvem som er mulige personer/ instanser å varsle til. Rutiner for varsling og etiske retningslinjer ble utarbeidet/ revidert samtidig da de henger 

noe sammen 1 

Informasjon om varslingsrutinene inngår i HMS-systemet. Det er hengt opp en varslingsplakat på alle avdelinger med informasjon om ordningen. Varsling er et eget punkt i det månedlige HTV forum hvor de hovedtillitsvalgte, 

hovedverneombudet, rådmann og pers 1 

Jeg reviderer 6 kommuner, så uttalsen må bli et snitt av det. Mitt inntrykk er at det er utarbeidet rutiner for varsling til leder og ledelse. Det er ikke beskrevet hvordan varlingen eller varsleren skal behandles 1 

Kommuneansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før ekstern varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. Slik intern varsling gjøres tjenestevei, om nødvendig opp til ordfører/rådmann. Fører ikke slik 

varsling fra 1 

Kommunen har overordnede retningslinjer (politisk vedtatt), noen enheter har egne prosedyrer, og varslingsombud er oppnevnt/bekjentgjort sammen med sitkkord for varsling. 1 

kortfattet rutine beskrevet på intrasidene. usikker på om alle ansatte har tilgang og er gjort kjent med den. 1 

Kritikkverdige forhold varsles på eget varslingsskjema i kvalitetssystemet vårt, evt. ved papirkopi av varslingsskjema. Varselet bør normalt leveres til nærmeste overordnede leder. Det kan også leveres til verneombudet. Skal være forsvarlig. 

Arbeidsgiver 1 

Kvalitetslosen 1 

Ligger beskrivelse på kommunens intranett. 1 

me brukar skriftlege varslingsrutinar som langt på veg samsvarar med tilrådde standardreglar 1 

Medarbeidere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten jfr. AML §2-4, kravet er at det skjer på en forsvarlig måte, ved å følge denne rutinen er det en forsvarlig varsling. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold til 

noen 1 

Nedfelt i HMS perm og varsler sender varselet til nærmeste leder, dersom denne ikke er innvolvert. Skulle varsler ikke få respons vil varselet gå til kommunens personalavdeling og bli tatt derfra 1 

Nedfelt skriftlig prosedyre som forteller om hvordan, hvem, når etc. Ryddig og oversiktlig. 1 

Primært gjennom QM+. Det er hyppig brukt til også avviksmeldinger og mange av våre ansatte kjenner dette godt. 1 



11


Prosedyrer og fremgangsmåte med skjematikk lett tilgjengelig på intranettet. 1 

Refleksjon rundt kritikkverdige forhold. Det er utarbeidet et informasjonsreglement og etiske retningslinjer for ansatte i NN kommune. Disse er i tillegg til annet lov og avtaleverk med på legge føringer for ansattes rettigheter og plikter når det 

gjel 1 

Retningslinje for intern varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i Ås kommune. 1 

Retningslinjer for varsling via ledelsen, tillitsvalgt, verneombud eller sekretæriat. 1 

Rutinebeskrivelse med sjekkliste for når det bør varsles, til hvem og hvordan, saksbehandling av varsling og skjema til bruk for varsling. Primært varsles tjenestevei, evt. til tillitsvalgte, verneombud eller evt. utvalg for varsling. 1 

Rutiner for varsling 1. Formål Alle ansatte i Grue kommune har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold innen virksomheten. Jfr. aml. §§2-4 og 2.5, Helsepersonelloven § 17, Straffeloven §§139, 172 og Barnevernloven § 6-4. Med 

kritikkverdi 1 

Rutiner for varsling m/vedlagt skjema for varling og oppfølging ble vedtatt 24.03.09 og finnes i kommunes personalhåndbok på intranett. Inndeling: Formål, Ansvar og myndighet, Definisjon, Prinsipper for kommunen sin ordning med varsling, 

Varslingsveier in 1 

rutiner om varsling, uønsket hendelse og avvik ligger beskrevet i kvalitetsprogrammet inkl skjema for dette, følger videre lederlinjene 1 

Skriftgelige rutiner som følger linjeledelsen/overordnet ledelse 1 

skriftlege rutiner - informert om- spredd til organisasjonane - ligg ute på intranettet. 1 

Skriftlig varslingsrutiner vedtatt politisk. Ligger som del av personalhåndbok på ansatteportalen. er orienternede i metode, gir eksempler på forhold som er kritkkverdige, De involverte er ivaretatt i rutinene. 1 

Skriftlige retningslinjer og skjema for varsling og oppfølging. Er en del av HMS systemet. Retningslinjene sier hva det bør varsles om og ulike kanaler internt og eksternt 1 

Skriftlige rutiner er utarbeidet. 1 

skriftlige rutiner vedtatt av kommunestyre. varsling til nærmeste overordnede er hovedregel er oppnevnt eget intern varslingssekretariat 1 

Som eit eige punkt i HMT-handboka. Utarbeida køyrereglar for saksgang og skjema for varsling 1 

Som en rutine med et vedlegg for varsling. 1 

Systm for vasling i linjen Revisjonen er eksternt varslingspunkt 1 

Til nærmeste overordnede, evnt forbi nærmete leder - til rådmann, til kontrollutvalget eller kommunens revisor 1 

Til overordnet/virksomhetsleder, ev personalsjef. Videre Rapportering i elektronisk basert avvikssystem 1 

Tillitsvalgt/verneombud søke å løse saken. Nærmeste leder og videre oppover i hiarkiet. AMU får sakene til orientering eller hvis de ikke løses. Øverste som involveres er ordfører før man går til mediene. 1 

Tilsett kan varsle til næraste eller overordna leiar, tillitsvald, verneombod eller kollega. 1 

Tjenestevei - evnt forbi nærmeste leder - direkte til rådmann - kontrollutvalget eller kommunes revisor 1 

Uregelmessigheter og mistanke om sådanne skal rapporteres nærmeste overordnede som tar opp saken med avdelingsjef/rådmann. Oppfølging av slike saker skal rapporteres til kommunerevisjonen. 1 

Utarbeidd varslingsplakat 1 

Utarbeidet rutinebeskrivelse m/ skjema for varsling og skjema for oppfølging. 1 

Utformet i fellesskap mellom ledelse, vernetjeneste og tillitsvalgte. Egen infoplakat om tjenestevei i verneombudssaker/personalsaker utarbeidet. 1 

Utformet som et skjema som ligger tilgjengelig på intranett og elektronisk HMS-system QM+. 1 

Varlingsrutinene er nedfellt i overordnet HMS styringsdokument. Varslingsplakat til oppslagpå alle arbeidsteder. Kunnskap om varlsing i organisasjonen er en del av årlig HMS rapportering til AMU. 1 

Varselet kan vera muntleg eller skriftleg. Det vert tilrådd å varsla skriftleg og at den vert formulert sakleg og nøktern. Når varselet er levert: 1. Leiinga skal følgje opp varselet. 2. Kritikkverdige tilhøve skal rettast opp. Varslaren skal ha tilbak 1 

Varsler tar direkte kontakt med 1. nermeste leder 2. tillitsvalgt / verneombud. Hvis ønskelig kan det varsles annonymt. 1 

Varsles i linjen og til eige varslerombod som har vore leiar i kontrollutvalet. Skjema og rutine ligg på intranett 1 



12


Varslin er en del av kommunens etiske retningslinjer og ble utarbeidet høsten 2007. Jeg kan ikke se at vi har hatt saker hvor varsling er foretatt 

og hvor disse retningslinjene er lagt til grunn for påvisning av kritikkverdige forhold. 1 

Varsling i linjen, advokat er eksternt varslingspunkt 1 

Varsling om kritikkverdige forhold (tatt inn i kommunens kommunikasjonspolitikk): ?Varsling bør normalt følge lederlinjen, slik at nærmeste 

leder er den som informeres først. I tilfeller der dette ikke er hensiktsmessig, skal det tas kontakt med leder p 1 

Varslingsordningen/rutinen er tatt inn som en naturlig del av HMS hovedbok. 1 

Varslingsrutinen er en del av HMS-håndboka. Beskriver hva det kan varsles om, hvordan, til hvem, hvordan varslet skal håndteres og følges opp, 

hvordan varsleren og den eller de forhold det varsles om skal ivaretas, hvordan evt avvik av prosedyren skal hå 1 

Varslingsrutiner og varslingsplakat 1 

Varslingsrutiner, etisk standard, kap om etikk i anskaffelsesstrategi, eget kap i retningslinjer for politikere 1 

Vi benytter et web basert kvalitetssikringssystem som ivaretar varslingordningen i kommunen. 1 

Vi har eget skjema med rutiner 1 

vi har laget en "varslingsplakt" 1 

Vi har skriftleg prosedyre for varsling, skjema for varsling og skjema for intern oppfølging. Alt finnast i KF sin infoserie for bruk i den enkelte 

avdeling. 1 

Vi har skriftlige rutiner som beskriver hva som er varsling, hvordan varsling helst bør skje (til nærmeste leder) men også med alternative 

muligheter for varsling, hvor det kan varsles eksternt og med mulighet for anonym varsling. 1 

Vi har skriftlige varslingsrutiner som er utarbeidet og vedtatt i Administrasjoneutvalget. Systemet bygger på tre kanlaer: 1. Ordinære 

varslingskanaler som nærmeste leder, rådmann, verneombud tillitsvalgt osv. 2. Intern varsling til varslingsombudet 3. 1 

Vi har utarbeid reglar for varsling og "Varslingsplakat" 1 

Vi har utarbeidd eget veiledningshefte for varsling av kritikkverdige forhold i Gjemnes kommune 1 

Vi har utarbeidet varslingsrutiner, Vern mot gjengjeldelse ved varsling, Rutine for intern oppfølging ved mottatt varsel og skjema for varsling av 

kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Vedtatt i administrasjonsutvalget 26.11.08. 1 

Vi har webbasert varsling, hvor varselet går til leder, som skal svare innen gitt frist dersom ikke går til dennes leder, til slutt til øverste 

administrative leder 1 

Webløsning hvor alle kan varsle om kritikkverdige forhold 1 

Total 165 



13

Ansatte: Varslingsrutinenes utforming 

Vennligst beskriv kort hvordan varslingsordningen er utformet i kommunen din. 

Antall 

254 

all avvik og system avvik varsles på mail hvor vi får tilbake melding. ellers tar vi en personlig prat med leder . 1 

alle har et ikon på skrivebordet på pc 1 

Alltid gå tjenesteveg 1 

Alt info ligger til rette på Intranettet 1 

Anonym varslig, webbasert, går til varslingsinstituttet som er opprettet internt. Usikker på saksgangen derfra. Bl.a. har det tatt lang tid (mange uker) fra varsling kom til den det gjaldt fikk vite det. 1 

Arbeidstakere varsler verneombu som igjen varsler leder. 1 

Avvik valses i Kvalitetslosen 1 

avvik, at me gjer det på intranettet også får verneombud og leder denne mailen. det kjem an på alvorlighetsgraden om han blir sendt høgare opp i systemet. 1 

Avviks-meldinger 1 

Avviksmelding 1 

Avviksmeldinger 1 

avvikssystem som varsles til leder på det tje.stedet avviket er 1 

bruker Kvalitetslosen 1 

Den er utydelig. Man kvier seg for å varsle. 1 

Den ligger i kvalitetslosen som alle ansatte skal ha tilgang til på intranett. 1 

Det er en side på nett som kan brukes for varsling, men det er ikke gitt opplæring i bruken av denne. 1 

Det er utarbeidet en skriftlig rutine for hvordan varsling kan foregå. Denne skal gjennomgås med personalet årlig. 1 

det finner jeg i kommunes kvalitetssystem "kvalitetslosen" 1 

det går på web. enkelt og greit 1 

Det skal varsles til nærmeste leder. Verneombud/fagforbund kan brukes til interne problemer/konflikter 1 

Det skal være lojal varsling. 1 

det skrives avviksmeldinger som adresseres først til avdelingens hovedansvarlige.hva som skjer med den etter er uklart 1 

Det varsles "avvik" ved å sende et avkryssninsgsskjema til nærmeste leder. Dette går videre til enhetsleder. 1 

det varsles til ledelsen, og tillitsmann. 1 

Det vet jeg ikke noe om 1 

Egen varslingsgruppe behandler verslene 1 

Egen varslingsplakat oppslått på avd. Hvor alle rutniner i forhold til varsling står. Hva varsles og hvilken tjenestevei varsling skal foregå. Når og hvordan svar skal forventes og hva gjøres hvis svar ikke kommer. 1 

egen web portal på intranettet. 1 

egent side på internsiden der det kan varsles 1 

Eget reglement som er vedtatt politisk. Reglementet gir informasjon om prosedyrer og kanaler for varsling. 1 

En egen nemd behandler varsler, men få tør å varsle. Har sett varslere bli omplassert til dårlige jobber. 1 

En varsler nærmeste overordnede. Er det der problemet ligger, går en (gjerne via tillitsvalgt) til nivået over. 1 

er ikke helt sikker 1 

ferdig utfylte skjemaer 1 

Finnes skjemaer som vi fyller ut. 1 

for å si det mildt: dener omtrent ukjent. aldri tatt opp på min arbeidsplass, og den er stor. 1 

Frå arbeidstaker til verneombud/tillitsvald, fra dem til leder, fra han/hun til enhetsleder og så til rådmann/andre organ 1 

først til avdelingsleder, så til hms- gruppa. Hvis ikke det hjelper sendes det inn avviksdokument. 1 

Først til tillitsvalg så til verneombud 1 

gi beskjed til nærmeste overordnede eller tillitsvalgt eller verneombud 1 

gir beskjed til nærmeste leder. Hvis en ikke blir tatt på alvor , kontakt hms . 1 

Gjennom personalhåndbok 1 

Gode rutiner med varslingsskjema som ligger tilgjengelig på nett 1 

grei 1 

Gå fyrst til leiar eller tillitsvald, slik at saker går gjennom rette tenesteveg. 1 

Gå tjenestevei om mulig. Bruk verneombud eller tillitsmannsapparat når det er bedre.. 1 



14

Ansatte: Varslingsrutinenes utforming (forts) 

Har avviksskjema 1 

har ikke helt oversikten 1 

Har ikke lest det selv, men tror det stå ganske oversiktlig på nett? Web basert enkelt system.. 1 

Har nettopp startet å jobbe her,.så jeg er ikke så kjent med slike rutiner, men jeg vet at vi kan sende inn avviksmelding på papir og nett. 1 

Har prosedyre på avviksmeldinger når det gjelder fysiske skader, kritikkverdige fysiske forhold, disse kan gå til verneombud eller nærmeste leder som tar det videre til neste ledd. Varsling om mistanke om rus går til nærmeste leder muntlig .Usikker på and 1 

Hele prosedyren for varsling ligger i kvalitetssystemet og på intranettet i kommunen. Det skal helst ikke varsles anonymt. Man kan varsle skriftlig, muntlig eller på web. Det kan varsles både i linje, til AMU eller tillitsvalgt, HMS eller kontrollmynd 1 

HMS melding på Qm+. Denne går til leder på enhet. 1 

Hovedsaklig basert på avviksmeldinger og vernerunder 1 

Hvis en sak er tatt opp med nærmeste leder og det ikke har skjedd noe i løpet av en tid, kan skaen løftes til neste ledd. Skjer det ikke noe da, sendes saken til et varslingssekretæriat som består av leder for personal og. org. avd., juristen i kommunen o 1 

Håndbok på hver arbeidsplass 1 

I informasjon til nyansatte er varslingrutiner nedskrevet 1 

I vår kommune blir vi sendt fra den ene til den andre for ingen i ledelsen vil ta ansvar,mye rot og IKKE rutiner i det hele tatt hvor man kan få svar og hjelp! Organisasjonen er beste løsning..fagforbundet! 1 

intern varsling 1 

Jeg er faktisk usikker, men det er web-basert. 1 

Jeg er ikke sikker 1 

Jeg har ikke satt meg inn i det, så jeg aner ikke. 1 

Jeg varsler leder, verneombud eller tillittsvalgt avhengig av hva det gjelder 1 

Kjenner ikke detaljene. Er pensjonist og har ikke oppdatert informasjon. 1 

Kjenner ikke så godt til dette 1 

kjenner ikke til det 1 

KOntakte nærmeste leder, hoppe over det leddet det gjelder. Tilitsvalgt og verbneombud kan brukes. 1 

Kontakte verneombud, men vi vil nok kontakte leder direkte 1 

Ligger prosedyre på intranett side med klare rettningslinjer 1 

Ligger retningslinjer på det interne nettet, problem at ikkje alle tilsette har tilgong. Det står i varslingsrutinene kven som skal ha melding om det ikkje fører til noko å varsle tenesteveg eller at saka er for alvorleg eller gjeld næraste leiar 1 

Litt usikker på kva type varsling som er meint, men vi har rutiner for avviksregistrering, men uklare signal frå dei ulike leiarane om kor tid vi skal skrive avvik. 1 

Man skal gå tjenestevei og melde fra til nærmeste overordnede. 1 

man tar opp problemer med nærmeste leder, evt kan man ha med tillitsvalgt eller verneombud 1 

Nettside 1 

Normalt skal man henvende seg til tillittsmann, verneombud eller nærmeste overordnet 1 

nærmeste leder 2 

Nærmeste leder osv opp i systemet 1 

Nærmeste leder, eller leder over. Personalavdeling, tillitsvalg, verneom bud eller kommuneadvokat 1 

Overordnet, tillitsvalgt, verneombud - avhengig av problemet 1 

Oversiktlig med punkter om hvem til og når, og videre meldemulighet hvis ikke det når fram. Skriftelig som ligger ute på intranett og som alle virksomheter skal vite om og informere om 1 

Perm for ansatte 1 

Prosedyren står skrevet på kommunens intranett, slik at det bare er å finne det der. 1 

På intranett står det detaljert hvordan fremgangsmåten er. 1 

På min arbeidsplass varsles avvik på web. Kollegiale konflikter kan også tas med leder, og problemer rundt ledelse rettes mot tillitsvalgt. 1 

På min arbeidsplass, skrives det avvik, som først sees på av leder og verneombud. Deretter blir det brakt til distriksleder. 1 

Rutine laget i 08. Varsling i linjen fortrinnsvis. Om ikke det får, varsel til kommunens varslingsgruppe. (Hovedverneombud, personalsjef, kommuneadvokat og leder av adm utvalget)Fortrinnsvis skriftlighet. kan skje anonymt, men oppfordres til å bruke navn. 1 

rutiner for varsling er nedfelt i elektronisk kvalitetshåndbok som alle ansatte har tilgang til 1 

Skal gje beskjed ti verneombud om noko er gale. 1 

Skal varsle vanlig tjenestevei, dvs. til leder, evt. verneombud hvis nødvendig. 1 

Skjema for varsling fins på kontoret samt på pc 1 

skriftelig 1 

Skriftlig og lagt ut på intranett med hvordan varsling skal foregå 1 

Skriftlig. Gå tjenestevei. Evtr lokal varselnend/komite. Disse behandler også varslene. Komiteen består av tillitsvalgte og rep fra arbeidsgiver. 1 

Skriftligrutine I linje Verneombud Hovedverneombud Tillitsvalgt 1 

Skriv om hvilke forhold det skal varsles om og at det skal gå tjenestevei, evnt. til tillitsvalgt. 1 

Skriver avvik som sendes til ledelsen og rådmannen. 1 



15

Ansatte: Varslingsrutinenes utforming (forts) 

Som ansatt varsler jeg min overordnede og min organisasjon om avvik, min overordnede tar det opp med etaten det gjelder, og de bringer dette videre til øverste ledd,hvis det er påkrevd. 1 

Sriftelig melding 1 

Tar kontakt med lederen for avdelingen evt personalkontoret 1 

Ti komunnerevisjonen 1 

Tjenestevei 1 

Tjenestevei eller via verneombud/tillitsvalgt 1 

Tror det er et samarbeid med Trondheim kommune som har et felles sekretariat/ personal som skal håndtere varsling, men da jeg spurte om det var lov å lufte anonymt problemet med tillitsvalgt først, fikk jeg til svar fra personalsjefen at det ikke var till 1 

Usikker... 1 

Utarbeidet brosjyre om hvordan varsle 1 

utover varsling i linjen er det egen enhet for internkontroll som er sekretariat for egen varslingsgruppe 1 

Varsel sendes nærmeste overordnet, anonymt. Hvis ikke respons, sendes varsel til verneleder pr. WEB. 1 

varsle nærmeste leder, eller tillitsvalgt, verneombud 1 

Varsle til næraste overordna, eventuelt til neste ledd. Varsling gjennom tillitsvald/ verneombud dersom det er ønskeleg. 1 

Varsle til nærmeste leder,eller til verneombudet. Dersom ikke nærmeste leder tar saken alvorlig varsler en i system over nærmeste leder. 1 

Varsleer til nærmeste overordrene 1 

Varsler linje vei utenom den det gjelder 1 

Varsler på nettprogram. Kan varsle anonymt. Kan også ta opp ting med nærmeste leder eller verneombud. 1 

varsler til nærmeste leder men kun muntlige retningslinjer 1 

Varsler til nærmeste overordnet. Skjer sjelden noe med det 1 

varsler verneombud ved personskade eller behov for tilrettelegging/hjelpemidler, og ITK ved problem på kommunalt intranett 1 

Varsling er beskrevet på Intranettet med mulighet for å sende e-post 1 

Varsling gjøres til nærmeste leder eller direkte til rådmann 1 

Varsling skal skje til nærmeste overordnede som formidler dette videre i linjeorganisasjonen. 1 

Varsling til nærmeste leder skriftlig på web. Der blir d gjort en vurdering for videre behandling av saken. Væreombud og tilitsvalgt blir orientert og varsler får tilbakemelding av hva som gjøres med saken. Er ikke resultatet tilfredstillende kan d tas vi 1 

Varsling til nærmeste leder, eventuelt dennes overordnede hvis det gjelder nærmeste leder. Det kan også varsles via verneombud 1 

Varsling via eget elektronisk program 1 

Varslingen er linjeformet, ev. kan man også gå om verneombude dersom varslingen gjelder øverste leder på plassen 1 

varslingsordningen går gjennom nettet og internpost 1 

Varslingsplakat oppslått på den enkelte virksomhet 1 

Varslingsplakat som er hengt på veggen, men gjelder mest barn i vår verksemd. :) 1 

Varslingsskjema 1 

Ved å logge seg på kvalitetslos,og gå inn på varsling/avvik,som går til nermeste leder.Svarer ikkje denne,går varselet videre til neste overordnet sjef. 1 

Vedtatt varslingsprosedyre i linje, med aksept for varsling til pressen dersom ordinær varsling ikke tas alvorlig 1 

Veit ikke 1 

Verneombud og plasstillitsvalgt 1 

Vet bare at det er en link på vår elektroniske fellesplattform. Ingen informasjon om dette! 1 

Vet det eksisterer rutiner - vet jeg finner de på intranettet - vil ikke påta meg å beskrive de -vet hvor jeg kan hente informasjonen om jeg skulle trenge den 1 

vet ikke 2 

Vet ikke 2 

vet ikke helt hvordan den er, men vi skal først si ifra til leder eller bruke tillitsvalgte. 1 

Vet ikke nok om det 1 

Vet ikke, men v.h.a. web-løsningen RiskManager oppfordres ansatte til å melde inn avvik av ulike slag. 1 

Vet ikke. Har nylig byttet jobb. 1 

Vi har egne skjemaer for varslinger, disse kan brukes både anonyme og ikke anonyme, alt etter behov. Disse skrives ut og leveres til nærmeste leder. Vi får alltid tilbakemelding fra leder på hva som bli gjort i etterkant av varslingen. 1 

Vi har tilgang gjennom et ikon på intern hjemmeside. Egne folk som tar seg av dette 1 

Vi kan varsle med navn eller anonymt. Det skal varsles til nærmeste leder først evt. tillitsvalgt eller verneombud. Hvis det ikke hjelper skal vi varsle høyere opp i systemet. Er usikker på oppfølgingen 1 

Vi varsler til overordnede. Ved behov tar vi med verneombud, eller ber verneombud varsle til leder. 1 

web- ordning 1 

Total 401 



16

Delte meninger om varslingsordningens utforming 

Hvis varslingsordning: Varslingsordningens utforming (Andel Helt enig. Prosent). 

Varslingsrutinene er enkle å håndtere for 

ledelsen 

Varslingsrutinene er enkle å benytte for de 

ansatte 

Varslingsrutinene gir tilstrekkelig 

beskyttelse for den det varsles om 

Varslingsrutinene sikrer anonymiteten til 

varsleren i tilstrekkelig grad 

Varslingsrutinene følges opp på en god 

måte 

Varslingsrutinene har bidratt til at 

kritikkverdige forhold er forbedret 

11 

11 

19 

24 

22 

24 

24 

35 

42 

42 

45 

49 

55 

57 

65 

63 

66 

70 

Ansatt 

Revisor 

Per sjef 

• Fem-syv av ti personalsjefer 

og ansatte er helt enige i at 

varslingsordningen er enkel å 

benytte og å håndtere. 

• Fem-seks av ti personalsjefer 

mener varslingsordningen gir 

beskyttelse, anonymitet og 

følges opp, mens dette gjelder 

for fire av ti ansatte. 

• Halvparten av de ansatte er 

helt enige i at varslingsrutinene 

har bidratt til å forbedre 

kritikkverdige forhold, mens 

dette gjelder for to av ti sjefer 

(Tre-fire av ti ansatte tar ikke 

stilling). 

• Revisorene er generelt sett 

noe mer skeptiske enn sjefene 

(fire-seks av ti er delvis enige, 

to-tre tar ikke stilling). 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 


Antall 

Pers.sjef: 92 

Revisor: 37 

Ansatt: 401 


17

VARSLING 3

1-4 saker varsles 

Pers.sjef / revisor: Ut fra den informasjon du har, omtrent hvor mange ulike saker er varslet i kommunen i løpet 

av de siste 12 månedene? (Prosent). 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

13 

2 

52 

47 

2 

32 

Vet ikke 

10 eller flere saker 

5 – 9 saker 

1-4 saker 

Ingen saker 

• I følge tre av ti 

personalsjefer har det ikke 

vært noen varslingssaker 

det siste året. 

• Det mest typiske, som gjør 

seg gjeldende i halvparten 

av kommunene, er 1-4 

saker. 

• Revisorene er i mindre 

grad orientert om de 

faktiske forholdene – 

halvparten tar ikke stilling. 

Blant dem som tar stilling 

oppgir de fleste 1-4 saker. 

20 % 

31 

10 % 

18 

0 % 

Pers.sjef 

Revisor 

Antall 


Revisor: 56 

PowerPoint-presentasjon | VARSLING 


19

Mange saker ikke alvorlige nok eller uklare 

Pers.sjef/revisor uten varslingserfaring: Hva tror du er grunnen til at det ikke har vært varslingssaker i 

kommunen? (Prosent). 

Vet ikke 

Saken(e) er ikke alvorlig nok 

Vanskelig å vite hva som egentlig er de 

faktiske forhold 

Lojalitet overfor kollegaene 

10 

15 

20 

21 

30 

32 

38 

40 

Revisor 

Pers.sjef 

• Mange har ingen 

formening om hva som 

kan være årsak til 

manglende varsling. 

• I de hyppigst 

forekommende tilfellene 

antas det at saken ikke er 

alvorlig nok, eller at det er 

vanskelig å vite hva de 

faktiske forholdene er. 

• Lojalitet, opp eller ned i 

linjen, nevnes i mindre 

utstrekning. 

Lojalitet overfor arbeidsgiver 

10 

12 

Andre forhold 

12 

20 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 

Antall 

Pers.sjef: 34 

Revisor: 10 



20

Uavdekket varslingsbehov? 

Hvis ingen varsling: Har du selv vært vitne til forhold de siste årene som kvalifiserte for varsling? (Prosent). 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

69 

67 

8 

8 

5 

2 

17 17 

34 

17 

19 

25 

Vet ikke 

Nei 

Litt usikker, men tror ikke det 

Litt usikker, men tror det 

Ja 

• De ansatte observerer 

hyppigere mulige 

varslingssaker enn revisorer 

og personalsjefer. 

• Fire-fem av ti ansatte har 

bevitnet varslingssaker, 

samtidig som to av disse 

oppgir å være i tvil. I tillegg 

sier to av ti at de ikke tror 

saken er en varslingssak, 

samtidig som de er usikre. 

Dersom alle tilfellene er 

reelle, vil seks av ti ansatte 

ha vært vitne til mulige 

varslingssaker. 

• To av ti sjefer og revisorer 

bekrefter saker, mens en av 

ti er usikker. 

0 % 

Pers sjef Revisor Ansatt 

Antall 


Revisor: 52 

Ansatt: 401 



21

Varslingssaker ikke alltid kommuniserte? 

Kjenner du noen varslingssaker i kommunen din? (Prosent). 

100 % 

2 4 

8 

90 % 

• Seks av ti personalsjefer er 

kjente med varslingssaker i 

kommunen – dobbelt så mange 

som blant revisorer og ansatte. 

80 % 

35 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

58 

57 

Vet ikke 

Nei 

Ja 

30 % 

63 

20 % 

10 % 

38 

35 

0 % 

Pers.sjef Revisor Ansatt 

Antall 


Revisor: 55 

Ansatt: 401 



22

Varsling gir lojalitetskonflikt blant ansatte 

Kjenner ingen varslingssaker: Hvorfor varsles det ikke? (Prosent). 

Saken(e) er ikke alvorlig nok 

Vanskelig å vite hva som egentlig er de 

faktiske forhold 

Lojalitet overfor kollegaene 

Vet ikke 

8 

16 

21 

26 

24 

21 

34 

38 

43 

44 

49 

53 

Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

• Det er de samme forholdene 

som går igjen blant revisorer 

og personalsjefer når det 

gjelder manglende varsling 

generelt sett, som for fravær 

av faktiske varslingssaker i 

kommunene (side 13). 

• De ansatte peker gjerne på 

lojalitet til kolleger og 

arbeidsgiver i tillegg til 

utfordringen i å vite hva som 

er de faktiske forhold. 

Lojalitet overfor arbeidsgiver 

9 

16 

34 

Andre forhold 

22 

25 

8 

0 10 20 30 40 50 60 

Antall 

Pers.sjef: 38 

Revisor: 32 

Ansatt: 227 



23

Saker: Trakassering og uforsvarlig ledelse 

Kjenner varslingssaker: Hvilke(n) type(r) sak(er) er varslet siste par år? (Prosent). 

Vet ikke 

Trakassering av ansatte 

Uforsvarlig ledelse 

Underslag, tyveri 

Brudd på allmenne etiske normer 

Forhold som kan medføre fare for liv og helse 

Annet 

Korrupsjon, bestikkelser, eller andre 

økonomiske misligheter 

Maktmisbruk overfor brukere av 

kommunens/ fylkeskommunens tjenester 

2 

1 

4 

8 

21 

27 

14 

24 

28 

25 

19 

28 

19 

16 

17 

18 

15 

29 

11 

11 

8 

8 

39 

38 

38 

38 

49 

Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

• Tilbakemeldingene fra 

sjefene og de ansatte er 

nokså samstemte: 


og uforsvarlig ledelse er 

de sakene som hyppigst 

forekommer (fire av ti). 

• Korrupsjon, 

maktmisbruk og 

diskriminering er relativt 

sjelden forekommende. 

• Revisorene sender litt 

andre tilbakemeldinger, 

relatert til eget fagfelt: 

underslag og korrupsjon 

nevnes oftere enn blant 

de andre. 

Diskriminering 

10 

0 

3 

0 10 20 30 40 50 60 

Antall 

Pers.sjef: 72 

Revisor: 24 

Ansatt: 142 



24

Personalsjef/revisor: Typer varslingssaker ved 

korrupsjon/ underslag 

Du svarte at det har vært varslingsaker av typen korrupsjon, økonomiske misligheter, tyveri e.l. Kan du beskrive disse sakene nærmere. Vennligst ikke oppgi navn eller andre personlige kjennetegn. 

- Underslag av pengar gjort av tilsett overfor brukar - medisintjuveri 1 

1. Tyveri fra håndkasser hos brukere 2. Ledere som misbruker myndighet 1 

Anonym varsling pr. telefon om at en ansatt har misbrukt sin stilling ved å tilegne seg kommunale ressurser til eget bruk. 1 

ansatt som benyttet seg av kommunens utstyr, solgte utrangert utstyr til seg selv til billig penge 1 

Ansatte som tar arbeidsgiver sitt verktøy m.m. 1 

Den ene var en kommunal arbeidstaker som gjorde underslag i et ikkekommunalt firma. Siden denne arbeidstakeren var en betrodd medarbeider på økonomiavdelingen ble det varslet om at avdelingen 

hadde mistet tilliten til arbeidstakeren. Den andre var en ar 1 

Frequency 

136 

Det er kommet frem opplysninger om at enkelte ansatte (en eller flere) i kommunen kan ha mottatt utilbørlige fordeler i sin jobb. Mistanke om at saksbehandlingen er påvirket av dette. 1 

Det har vært ansatte som har begått tyveri av verdier tilhørende brukere 1 

En leder som begikk underslag 1 

Gjeld tjuveri av medikament - og faktisk matvarer frå avdeling. 1 

Inngåelse av kontrakter med fordel for kjente. Bruk av kommunale tjenester uten betaling. Habilitet/dobbeltroller. Trusler 1 

Klientpenger på sykehjem. Hevet lønn samtidig med sykepenger og annen jobb. 1 

Kun mindre forhold knyttet til misstanke om missligheter og tyveri av gejnnsader og bruk av rabattorndinger 1 

Missliget begått av betrodd person med politianmeldelse. Saken er uner etterforskelse og har pågått over år. 1 

Mistanke om egen vinning. Etter samtaler og undersøkelser ble saken konkludert til at det ikke hadde foregått brudd hverken på interne etiske retningslinjer eller det ble funnet aktuelt å gå til enmeldelse. 

Varslingen var ubegrunnet. 1 

Nei, ønsker ikke dette i denne type undersøkelse 1 

Svak kontroll av beboeres midler ved kommunal institusjon 1 

Trakkaserende ledelse, juksing med timelister og reiseregninger, tyveri, 1 

Tyveri av gjennsatder - bruk av kredittkort. Private utgifter dekker på kommunes regning. Underslag av melkepanger 1 

tyveri av medisiner 1 

Tyveri av medisiner. Tyveri av pasienters/elevers penger. 1 

Tyveri av penger - overføring av midler fra kommunen til egen konto. 1 

Underslag av brukers penger 1 

Underslag av kontanter. 1 

Underslag og tyveri 1 

Underslag. Privatinnkjøp gjort i kommunens navn. 1 

Utbetaling Frastjålne verdisaker 1 

Varsel om mulig tyveri i hjemmetjenesten. 1 

varsling om mulig personlig fordel gjennom føring av timelister etc. 1 

Total 165 



25

Ansatte: Typer varslingssaker ved korrupsjon/ underslag 

Du svarte at det har vært varslingsaker av typen korrupsjon, økonomiske misligheter, tyveri e.l. Kan du beskrive disse sakene nærmere. Vennligst ikke oppgi navn eller andre personlige kjennetegn. 

Undrslag av penger fra ansatt 1 

Alvorlige brudd på ILO konvensjon 94. Overordnede ansetter eller gir oppdrag til egne slektninger. 1 

Anbudsprosess stoppet pga mistanke om problematiske koblinger mellom partene 1 

bare saker kjent gjennom media med tyveri fra brukere i kommunehelsetjenesten 1 

Bestikkelser for å få til gunstige løsninger 1 

Bruk av kommunens penger til private formål 1 

Bruk av tjenester fra familiemedlemmer, personlige fordeler ved private innkjøp. 1 

Brukeres private penger/felleskasse med matpenger som er innelåst blir borte!!(PU-bolig) Små beløp over lengre tid fra mat budsjett/private innkjøp til bhg som blir tilbakebetalt......diffuse ting som er sagt fra om men ikke gjort noe med,feid 

under stole 1 

byggesaker bistand til bruker av hjelpetjenester 1 

Det er stjålet penger og eiendeler fra ansatte 1 

Det gjelder f.eks. tyveri av drivstoff fra kommunalt drivstofflager, tyveri av økonomiske midler fra brukers lommebok etc. 1 

Det har væ varslet i forhold til om noen ansatte kan ha hatt økonomiske fordeler av avtaler med eksterne firmaer 1 

En ansatt som bruker tjenestebil til private ærender over store avstander. Bruk av kommunens betalingsordninger til egen berikelse. 1 

Antall 

367 

En enhetsleder beholdt enhetens eiendeler i privat eie etter at han sluttet i jobben. Det var en del verdifulle gjenstander. Usikker på helheten. 1 

Enkelte i høyere stillinger i kommunen har tatt imot bestikkelser og gaver fra private næringsaktører. Har vært et par tillfeller av korrupsjon også,men kan ikke si noe om det uten at det kommer frem navn eller andre personlige kjennetegn. 1 

I forbidelse med oppussing/maling ved vår skole ble det i etterkant kjent at det hadde vært bestikkelser/korrupsjon med i bildet. Rektor var i etterkant vitne i rettsaken. 1 

kjent sak i Oslo kommune 1 

Kommunen la ut helsetjeneste på annbud. Det ble oppdaget at: Ansatte har ikke fått betalt overtid etter arb, miljø loven. Ansatte har jobbet for mange timer pr, dag/uke/mnd. uten kompansasjon. Pasienter fikk ikke den pleien de trengte. 1 

korrupsjon i bærum kommune, som alle har vært vitne til via media 1 

Korrupsjon: Overordnede som føler seg hevet over å betale byggegebyr. Trakassering: Mobbing 1 

mener å huske sak i kommunen når det gjelder bygg/betalingsanvisning. Krevers nå to attestanter 1 

Misbruk av lederstilling for å oppnå private fordeler 1 

Mottak av gaver og middager 1 

nei 1 

sak offentliggjort for ca 2 år siden. Saken førte ikke frem og ble henlagt, ingen straffeforfølgelse. 1 

stjålet fra pasienter 1 

Trygdesvindel. Dette ble ikke ført videre men ansatt ble oppsagt, sluttet på dagen og fikk 3mnd lønn 1 

Tyveri 1 

Tyveri av arbeidstid 1 

tyveri av medisiner ble meldt politiet, politiet etterforsket ikke, ved kommende fikk ny jobb i annen kommune som ikke sjekket referanser 1 

Tyveri fra bruker i service bolig 1 

Tyveri fra brukere av kommunale tjenester 1 

Urydding anbudskonkurranse for TTT tjenester 1 

Vi har en korrupsjonssak som poilitietterforskes på 2 av kommunens topper 1 

Total 401 



26

Hyppigst varsling i linjen 

Kjenner varslingssaker: På hvilke(n) måte(r) ble det varslet (Prosent). 

Varsling i linjen (egen leder / overordnet 

ledelse) 

Varsling ved bruk av kommunens 

varslingsrutiner 

På annen måte 

Til media 

Til eksternt tilsynsorgan (politi, arbeidstilsyn 

mv) 

9 

4 

8 

6 

9 

8 

6 

14 

17 

25 

38 

38 

59 

54 

75 

Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

• Varsling i linjen er den 

hyppigst benyttede kanal 

(seks av ti), etterfulgt av 

kommunens varslingsrutiner 

(fire av ti). De to 

metodene kan da i 

praksis delvis være 

overlappende. 

• Revisorene peker 

samtidig seg selv som 

sentrale varslingsinstanser. 

Til kommunens kontrollutvalg 

7 

6 

13 

Varsling til revisor 

3 

6 

42 

Vet ikke 

13 

4 

0 

0 10 20 30 40 50 60 70 80 

Antall 

Pers.sjef: 72 

Revisor: 24 

Ansatt: 142 



27

Konsekvensene mer følte blant de ansatte 

Kjenner varslingssaker: Hadde varslingen noen negative konsekvenser for varsleren? (Prosent). 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

17 

81 

38 

30 

41 

Vet ikke 

Nei 

Ja 

•Tilbakemeldingene fra 

ledelsen og de ansatte er noe 

ulike. Åtte av ti ledere sier nei, 

eller kjenner ikke til slike 

konsekvenser. Innstillingen 

hos revisorene er om lag den 

samme som hos sjefene. 

• Blant de ansatte derimot, 

sier tre av ti at varslingen har 

hatt negative følger. Tre av ti 

er usikre. 

30 % 

58 

20 % 

10 % 

29 

0 % 

3 4 


Antall 

Pers.sjef: 72 

Revisor: 24 

Ansatt: 142 



28

Personalsjef/revisor: Typer konsekvenser 

Vennligst beskriv kort de negative konsekvensene for varsleren her: 

Krevende å være i arbeidsmiljøet etter varsling 1 

Negativ omtale, beskyldninger, fratatt arbeidsoppgaver osv 1 

Varsler oppfatter det negativt, da kommunen er liten og "alle kjenner alle" 1 

Total 165 

Antall 

162 



29

Ansatte: Typer konsekvenser 

Vennligst beskriv kort de negative konsekvensene for varsleren her: 

Antall 

369 

Anmeldelse fra den det ble varslet om. Kanskje ikke nok vern fra arbeidsgiver. Kjenner saken kun fra media til tross for at jeg var nær medarbeider,men ikke involvert direkte. 1 

ansatte valgte å slutte i stillingen sin 1 

Ble flyttet til en annen arbeidsplass. 1 

ble mislikt på grunn av det. 1 

Ble opplyst hvem det var 1 

Ble sagt opp 1 

Dårlig forhold mellom kollegaer og overordnede nærmeste sjef/kommunen! Har blitt avfeid ved andre hendvendelser som gjelder unnasluntring på jobb,triksing med avspaserings timer o.lign! 1 

Fikk ikke medhold i deler av saken det ble varslet om. Det gjorde det vanskelig å komme tilbake i jobb. 1 

fikk problemer på egen arbeidsplass, frosset ut, problemer med å finne ny jobb hun var kvalifisert til i kommunen 1 

Han fikk det ikke godt og valgte å slutte. 1 

hengt ut som et dårlig eksempel av den politiske ledelsen både i media og i møter 1 

Ikke får delta i møter og innspill blir forkastet før setning er avsluttet 1 

Ikkesikret anonymitet 1 

Ingenting ble gjort med saken, selv om det var en skriftlig klage. Den ble bare igronert 1 

Innkallinger til flere møter for oppklaring 1 

Jeg ble kalt inn til personalsjef med beskjed om at de ikke fant seg i min illojale adferd mot min leder , og jeg ble truet med oppsigelse. Det var vitner tilstede. 1 

møtte ingen forståelse.Det resulterte i at saken ble lagt død. 1 

måtte slutte i jobben 1 

Oppsigelse 1 

personlig angrep fra den som var tyv, rykter i lokalsamfunnet. denne varslingen ble håndtert greit av ledelsen 1 

Politisk oppfølgin, samt skriverier i media 1 

psykisk belastning mangel på støtte fra ledelsen 1 

sett ned på blant andre ansatte 1 

Sure miner i lengre tid / sykemelding fra den som det ble varslet om 1 

trusel om oppsigelse 1 

Usikkerhet, belastende i forhold til den det ble varslet om, veldig dårlig arbeidsmiljø over tid. Ryktespredningog bakvaskelser. 1 

Utestengelse. "svartelisting" ved lignende arbeidssteder 1 

Utfrysing fra den som varslingen angikk 1 

Utfrysing og mistenkliggjøring i andre arbeidssituasjoner. 1 

UTsatt for utskjellig av ledelse. Tror vedkommende mistet avansemuligheter i jobben sin. 1 

Varsleren ble omplassert flere ganger etterpå. 1 

Varsleren måtte ta seg "sammen" og fikk ingen støtte fra verken ledelsen eller kollegier. Mindre takhøyde for varsling der alle skulle passe på seg selv og ikke andre. 1 

Total 401 



30

Flertallet av sakene følges opp med tiltak 

Ble varslingen fulgt opp med tiltak for forbedringer (Prosent). 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

4 

8 

88 

30 28 

9 

20 

Vet ikke 

Nei 

Ja 

• Også her er tilbakemeldingene 

fra ledelsen og de ansatte er 

noe ulike. 

• Ni av ti ledere bekrefter 

oppfølging ved 

tiltaksforbedringer. 

• Blant de ansatte sier seks av ti 

at varsleren ble fulgt opp. 

• Flertallet av sakene ser 

dermed ut til å bli fulgt opp. 

30 % 

20 % 

61 

53 

10 % 

0 % 


Antall 

Pers.sjef: 72 

Revisor: 23 

Ansatt: 142 



31

P.sjef/revisor: Forbedringstiltak 

Vennligst beskriv kort forbedringstiltakene her: 

- tatt opp på møter hvordan ansatte benytter sosiale medier, utarbeidet etiske retningslinjer for bruk av sosial medier- bestemt at det skal settes ned en arbeidsgruppe i forhold til 

dette. 1 

Ansvarleg leiar tok tak i problemet. 1 

Arbeidsmiljøkartlegging, faktaundersøkelse, og flere ulike tiltak både på individ og felles nivå. 1 

Avklaringamøter - advarsler - rutineendringer 1 

Avskjedigelse og nye innkjøpsrutiner. 1 

Bedre avklaring av ledelsesansvar i aktuell tjeneste. 1 

bedre kontroll av medisindepot 1 

Bedre rutiner 1 

Bedre rutiner, informasjon om vaslingsrutiner 1 

Bedriftshelsetjenesten ble brukt for å jobbe me den personalgruppa det handlet om. Det har vi gode erfaringer med. 1 

Betre kontaktpunkt og rutiner. 1 

Bistand fra bedriftshelsetjeneste i forhold til prosesser på arbeidsplassen, bedre system for kommunikasjon på arbeidsplassen. 1 

Det ble gjennomført en anonym spørreundersøkelse som avdekket at majoriteten av de ansatte ikke hadde samme oppelvelse av trakassering. Det ble iverksatt enkelttiltak i 

etterkant av varslingen, situasjonen ble løst på en måte som opplevdes grei for alle i 1 

Det ble gjennomført oppfølgingssamtaler med den ansatte og og den aktuelle leder. 1 

Det ble iverksatt mange tiltak, men man er aldri garantert at dette ikke vil gjenta seg. Vår kommune er oganisert som 2 nivå modell og vriksomhetsledere har budsjett, personal og 

faglig ansvar og baserer seg på et tillitsforhold. 1 

Det ble utarbeidet rutniner for hvordan man skal forholde seg til vold og trusler i jobb. 1 

Det er ingen som så langt har benyttet interne rutiner for varsling. Vi har hatt et par heftige saker der Arbeidstilsynet er blitt varslet, like så media. I saker der ikke prosedyrene i 

konflikthådteringsplanen har gitt en løsning, har vi vært nødt til å 1 

Antall 

97 

Direkte oppfølging (skriftleg/muntleg) av den ansvarlege for handlinga som vart varsla. I eit tilfelle oppfrisking / presisering av kommunen sitt regelverk på området. 1 

Ekstern bistand for å undersøke varslingen. Arbeidsmiljøprosjekt iverksatt. 1 

Endra kommunikasjonsform 1 

Endrede kontrollrutiner Bedre skriftlige beskrivelser/retningslinjer 1 

Endrede rutiner som reduserer risiko for at penger kan komme på avveie. 1 

Endring av ansvarsforhold. Proess for forbedring av organisering 1 

Endringer i org 1 

Endå strengare reglar for medisinhandtering. Tettare oppfølging frå overformynderiet overfor hjelpeverjer. 1 

Er under arbeid i de aktuelle tilfellene. 1 



32

Personalsjef/revisor: Forbedringstiltak 

Forbedrede interne samarbeidstiltak innad på en enhet. 1 

Forbedrete rutiner og kontroll i samarbeid med revisjonen. 1 

Full gjennomgang av rutiner som medført en revisjon. Rutiner kontrollert av revisjon mtp lovlighet. 1 

Gjennomgang av rutiner og etikkreglement 1 

Gjennomgang av varslingsrutiner. 1 

I en sak undersøkte vi påstander som ble fremsatt om de var korrekte eller ikke. Utfordringen med anonym varsling er at en ikke får gitt tilbakemelding om realiter i saken. I en annen sak ble det tilført ekstra ressurser og oppfølging fra ledelsen sid 1 

I noen tilfeller kan Kvalitetslosens avviksopplegg benyttes 1 

I små enheter vil det være stor fare for at alle blir "mistenkt" for å være varsler. Dette er en ukultur og må følges opp av ledelsen. Her er rutinene under revisjon 1 

Info om at kommunens ansatte ikke skal utføre aktuell handling 1 

Internkontrollen ble endret. 1 

Justering og implementering av endrede rutiner. 1 

Konfliktsak i ei eining. Arbeidslivssenter (NAV) og firma (bedriftspsykologi) vart kopla inn. 1 

Krav til skriftleg dokumentasjon 1 

Ledelse og tillitsvalgt løste konflikten mellom varsler og vedkommende som trakaserte varsler. 1 

møter mellom partene avklaring av ansvarsforhold nye oppgaver for medarbeidere 1 

Nye medisinrutiner. Nye rutiner for behandling av klienters penger. 1 

Omplassering av påklaget 1 

Omstilling 1 

oppklaringsmøter, miniseminar om tema, politianmeldelse og etterforsking, oppseiing 1 

Oppsigelse av angjeldende leder. 1 

Organisasjonsendringer gjennom prosessarbeid. Omplassering 1 

Personalsak med oppfølging 1 

Rutineforbedringer. Personaloppfølging 1 

Rutiner ble gjennomgått og forbedret 1 

Rådmannen/varslingssekretariatet ble koplet inn. Kommunerevisjonen gjorde undersøkelser, men gjorde ikke funn. Arbeid med rutineforbedringer ble igangsatt. 1 

Saken ble tatt opp med personalsjef og rådmann og det ble satt inn tiltak for forbedring 1 

Saken gjennomgås mellom partene for å finne en løsning og samtidig avslutte saken. 1 

Saken kan ikke utleveres her. 1 

Saken skal tas opp med gjeldende leder. 1 

Samtale og etterprøvbare korrigeringstiltak 1 

Samtaler med den som vart trakkasertm og den som trakkaserte. Samtalene vart leia av overordna. 1 

Samtaler vedr. smarbeidsproblemer og problemet ble løst. 1 

Skifte av ledelse i en driftsenhet. 1 

Spørsmål om mulig brudd på taushetsplikt. Etter samtale med varsler ble det gjennomført en samtale med den varselet gjaldt. Det var en mindre forseelse som ikke kunne betraktes som brudd på taushetspliktene. 1 

Styrket intern kontroll og rutiner. 1 

systemene som ga grunnlag for føringer ble gjennomgått og rutinene innskjerpet 1 

tettere oppfølging av utførelse av arbeid 1 

Tiltakene knyttet seg til annen organisering, konkret samarbeid med andre enheter i kommunen og eksterne samarbeidspartnere 1 

Toppleiinga i kommunen sette fokus på problemet som vart tatt opp og dei som varsla opplevde å bli høyrt 1 

Varslingen gjaldt interne forhold på en arbeidsplass. Dette ble fulgt opp gjennom bl.a. vedtak i AMU og tiltak på arbeidsplassen. 1 

Ved ett forhold ble det gjort endringer i ledelsen. Ved et annet forhold ble det etter grundige undersøkelser og vurderinger, bestemt at det ikke var grunn til å gjøre endringer. 1 

Ved å auke sikkerheten. 1 

Total 165 



33

Ansatte: Forbedringstiltak 

Vennligst beskriv kort forbedringstiltakene her: 

Antall 

345 

Adgangskontroll osv. endrede regler for samarbeide 1 

Aksept for å snakke om hverandres arbeid 1 

ansatt mistet jobben 1 

bedre kontroll 2 attestanter 1 

bedre rutiner for håntering av brukernes penger 1 

Behandling av ansatte, og humør 1 

De etiske retningslinjene i kommunen ble satt på dagsorden. Kommunens folkevalgte skal også ha opplæring i 2012 1 

Den det ble varslet om ble oppsagt 1 

Det ble rutiner for hvordan avtaler skal inngås 1 

Dette gjaldt betaling for varer/tjeneste som ikke kunne godtas som en kostnad for kommunen. Gikk ut over sine fullkaktsgrenser 1 

En kommunal ansatt ble overført til annet arbeidssted. En kommunalt ansatt ble tilbudt hjelp mot alkoholmisbruk. 1 

Endring av rutinene 1 

Endring av rutiner 1 

etter demonstrasjoner i kommunen, ble det likevel funnet midler i kommunens budsjett... 1 

Etter nærmere to år fikk vedkommede en pensjonspakke, inkludert noe som skulle gi inntrykk av at vedkommede fikk lov til å trappe ned siste året før pensjonsalder, for lang og tro tjeneste. Ny leder ble hentet inn utenfra. 1 

forbedrede rutiner for at de ikke skulle skje igjen 1 

Hjelp fra organ i kommunen; hjelp til den det ble varslet om 1 

Hyppigere avdelingsmøter for alle 1 

I forhold til avvikshåndtering. I forhold til å bruke tillitsvalgte til å samarbeide med ledelsen 1 

jeg varslet leder , leder hjalp meg med og skriv varsling . leder kaldte personen inn til samtale, deretter tok leder et møte med bruker , i løpet av 2 uker var alt ordnet og jeg som varsler var aldrig nevnt :) 1 

Jobber i helsevesenet, ofte avvik. Alt etter hva avviket er. Starter nye rutiner for å unngå nye avvik. 1 

Kjenner bare til sakene fra media. Vet at rutinene ble bedre. Personene som misbrukte sine stillinger, sluttet etter avsløringene. 1 

Mere effektivitet når det varsles 1 

Noen ble flyttet til andre stillinger. Leder sluttet. 1 

Nye og forbedrede rutiner for regnskapsføring og revisjon av brukers midler, nye rutiner og endrede fullamkter for uttak av. komm. driftsmidler 1 

nye rutiner 1 

Nye rutiner 1 

Nye rutiner / prosedyrer overfor bruker i gitt situason 1 

Nye rutiner for innkalling av vararepresentanter til kommunestyret 1 

Nytt anlegg til strøm ble montert. 1 

nytt verneombud, og leder har sett problemene og endret på disse 1 

omlegging av rutiner på papiret... 1 

oppsigelser 1 

overflytting til annen enhet 1 

Overordnet ledelse og arbeidstakerorganigsasjon kom på banen. Møter og oppfølging. Resultert i at leder ved arbeidsplassen slutter. 1 

Profesjonalisering av innkjøpsrutiner og anbudsprosesser 1 

Prosess stoppet og ny prosess igangsatt med andre deltakere 1 

Pålegg fra fylkesmann - utbytting av leder - lukking av avvik som resultat. 1 

Rokkering av stillinger 1 

rutine endring bedre kontroll oppsigelse 1 

Rådmannen gikk inn å styrte arbeidet til den aktuelle virksomhetslederen 1 

samtaler, oppfølging 1 

skal prøre å bli bedre. 1 

Snakke med de ansatte 1 

strenger regler og rutiner for innkjøp ab utstyr og tjenester i kommunen. 1 

Strengere krav til byggregninger, attestasjon 1 

Styrking i bemanning. 1 

Tilsyn slik at det følges opp bedre. Utover det vet jeg ikke. 1 

Utbedring av fysiske forhold på arbeidsplassen. Utbedret raskt etter at det ble påpekt. 1 

varsler fikk medhold i rettsappratet. 1 

Varsling og innkjøp av låsbare skap for ansatte 1 

vedkommende ble innkalt til samtale 1 

Vet ikke 1 

Vet ikke, det var ikke innen min enhet. 1 

Virksomhetsleder begynte å engasjere seg i arbeidsmiløet, Hun tok etter hvert på alvor klagene som kom på avd-leder. Vi fikk et AMU-utvalg. Hadde flere møter med HMS-avd. Arbeidstakerne laget egne kjøreregler for hvordan det skulle være der. 1 

Ødelagt branndør. Åpningsmekanisken reparert etter varsling 1 

Total 401 



34

Revisorene varsles gjerne direkte 

Revisorene har vurdert sin egen rolle i varslingssaker eksplisitt: 

* Tre av ti revisorer har vært involvert i avdekking eller oppfølging av forhold som følge av varslingssaker i kommunen . 

• Blant revisorer med varslingssaker sier én av ti at varslingen ikke har hatt konsekvens for risikovurderingen av 

kommunen. I tre av ti tilfeller har varslingen hatt konsekvenser, men uten betydning, halvparten har hatt noen betydning 

mens en av ti har hatt stor betydning. 

• I åtte av ti tilfeller er varslingssakene behandlet av kontrollutvalget 

• Fire av ti revisorer har mottatt tips eller liknende direkte utenom det ordinære varslingssystemet. 

• Tipsene mottas fra flere ulike aktører; Seks av ti oppgir å ha blitt tipset av ansatte eller innbyggere henholdsvis, 

halvparten av folkevalgte, én av ti av leverandører eller «andre» henholdsvis. 

Merk at antall revisorer med varslingssaker er begrenset i utvalget, og at observasjonene medfører stor usikkerhet. (Antall revisorer=56, revisorer 

med erfaring fra varslingssaker=17, revisorer som har mottatt tips utenom ordinært varslingssystem=22). 

PowerPoint-presentasjon | VARSLING 35 

© 2011 TNS Gallup

VURDERING 4

Varierende erfaringer med varsling 

Hvordan opplever du at varslingsreglene fungerer, generelt sett? (Prosent). 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

12 

1 

6 

72 

32 

5 

11 

50 

35 

9 

24 

30 

Vet ikke 

Svært dårlig 

Ganske dårlig 

Ganske bra 

Svært bra 

• Ledelsen og de ansatte har 

noe ulike erfaringer med 

varslingsrutinene. 

• Åtte av ti ledere mener 

rutinene er bra, hvorav en av i 

sier ”svært bra”. 

• Blant de ansatte mener tre av 

ti at reglene fungerer dårlig. 

Samtidig tar tre-fire av ti ikke 

stilling, noe som kan skyldes 

manglende kjennskap. 

• Revisorene inntar en 

mellomstilling mellom sjefene 

og de ansatte, i det halvparten 

mener rutinene fungerer 

ganske bra. Her tar tre av ti 

ikke stilling. 

0 % 

9 

2 3 


Antall 


Revisor: 56 

Ansatt: 401 

PowerPoint-presentasjon | VURDERING 


37

Varslingsordningen har stor betydning 

Hvilken betydning mener du at varslingsrutinene har for å avdekke kritikkverdige forhold av følgende typer? 

(Prosent). 


Uforsvarlig ledelse 

Underslag, tyveri 

Brudd på allmenne etiske normer 

Korrupsjon, bestikkelser, eller andre 

økonomiske misligheter 

75 

85 

89 

64 

80 

88 

75 

91 

86 

67 

74 

84 

72 

89 

84 

Ansatt 

Revisor 

Pers.sjef 

•Mens vi ovenfor så at ulike 

typer saker varsles i ulik grad, er 

det mer eller mindre 

enstemmighet i forhold til 

varslingsordningens betydning 

for avdekking av kritikkverdige 

forhold. 

• Syv-åtte av ti mener 

varslingsordningen har Noeneller 

stor betydning for samtlige 

typer forhold, uansett stilling. 

Forhold som kan medføre fare for liv og 

helse 

83 

91 

83 

Diskriminering 

69 

80 

79 

Maktmisbruk overfor brukere av 

kommunens/ fylkeskommunens 

tjenester 

68 

80 

78 

0 20 40 60 80 100 

Antall 

Pers.sjef: 107-109 

Revisor: 53-55 

Ansatt: 401 



38

Ledere og ansatte har ulikt syn på varslingsbehovet 

Tror du man ville ha avdekket flere korrupsjonssaker, eller andre kritikkverdige forhold, dersom flere benyttet 

seg av muligheten til å varsle? 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

38 

9 

18 18 

2 4 

Vet ikke 

Nei 

• Sjefene signaliserer noe større 

tillit til systemet enn revisorene og 

de ansatte: 

• Halvparten av lederne mener 

hyppigere varsling ikke ville 

avdekket flere kritikkverdige 

forhold. 

• Åtte av ti revisorer og ansatte 

mener hyppigere varsling ville 

avdekket flere forhold. 

40 % 

80 78 

Ja 

30 % 

53 

20 % 

10 % 

0 % 


Antall 


Revisor: 55 

Ansatt: 400 



39

OM UNDERSØKELSEN 5

Undersøkelsesdesign 

Undersøkelsesdesignet er utformet i samarbeid med KS og NKRF. 

Målgruppe: 

Undersøkelsen er rettet mot norske kommuner, representert ved tre yrkeskategorier: personalsjef, revisor og ansatte. 

Utvalg: 

150 kommuner er tilfeldig valgt til å besvare undersøkelsens spørreskjema, ved personalsjef og revisor. Utvalget er 

foretatt for å begrense belastningen på kommunene, sammenliknet med å invitere alle kommuner til å delta. Adresser til 

personalsjefene ble tilrettelagt av KS, og disse ble tilskrevet via kommunens postmottak med henvisning til tittel og navn. 

E-postadresser til revisor i de sammen kommunene ble tilrettelagt av Norges Kommunerevisorforbund, og spørreskjema 

ble sendt direkte til respondenten. Samtidig er det klart at flere revisorer har ansvar for revisjonen av flere kommuner – et 

par revisorer har revisjon for hele 8-9 av de utvalgte kommunene hver. Belastningen blir da stor i forhold til å besvare 

undersøkelsen, og medfører frafall. 

Til sammen dekker svarene fra personalsjefene og revisorene 125 av de 150 kommunene. 39 kommuner har svar fra 

begge. 

400 ansatte ble inviterte til å delta. Disse ble hentet fra hele landet, og identifiserte via TNS Gallups aksesspanel. 

Populasjonsinformasjon er vanskelig tilgjengelig på denne målgruppen. Utvalget ble tentativt stratifisert etter bransje, og 

respondentene er trukket tilfeldig innenfor strataene. Videre har KS egen informasjon på medlemmer i … 

Datainnsamling: 

Datainnsamlingen er foretatt i perioden 05.-18.12, 2011. 

Det ble foretatt telefonisk påminnelse til personalsjefer som ikke hadde besvart innen 14.11. Påminnelsene viste at flere 

hadde registrert undersøkelsen, men «glemt» å besvare. I enkelte kommuner var navngitte personalsjef ikke lenger 

fungerende, og 11 skjema ble sendt ut på nytt. Revisorene mottok påminnelse i form av ny e-post, og NKRF sendte i 

tillegg ut ny anmodning (generelt skriv til alle deltakere) den 14.11. Ansatte som ikke hadde besvart innen en uke, mottok 

påminnelse i ordinær e-post. 

PowerPoint-presentasjon | OM UNDERSØKELSEN 41 

Ved datainnsamlingens avslutning hadde 109 personalsjefer og 56 revisorer besvart spørreskjemaet. Undersøkelsen mot 


de ansatte ble stengt etter at 401 intervjuer var oppnådd.

Utvalg personalsjef og revisor 

Tabell V1. Endelig utvalg personalsjef og revisor. Prosent. 

Landsdel 

POPULASJON - KOMMUNER (Prosent, n=150) 

Oslo og 

Akershus 

Indre 

Østland Sørkysten Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Total 

Primærnæringskommuner 3,5 1,4 3,7 6,0 6,5 21,2 

Blandede landbruks- og industrikommuner 2,8 0,7 4,2 5,1 0,9 13,7 

Industrikommuner 2,1 3,5 5,3 3,5 0,9 15,3 

Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og 

industrikommuner 2,3 2,8 3,3 2,1 6,5 17,0 

Sentrale, blandede tjenesteytings- og 


Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 0,2 0,2 1,2 5,3 7,0 

Sentrale tjenesteytingskommuner 4,2 1,4 0,9 0,5 0,7 0,2 7,9 

Sum 5,3 16,0 18,6 19,8 19,8 20,5 100,0 

Utvalg Personalsjef (n=109) 

Primærnæringskommuner 6,4 0,9 4,6 9,2 3,7 24,8 

Blandede landbruks- og industrikommuner 0,9 0.9 5,5 9,2 16,5 

Industrikommuner 0,9 4,6 6,4 1,8 13,8 





Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 0,0 5,5 5,5 

Sentrale tjenesteytingskommuner 3,7 1,8 0,0 0,0 0,9 0,9 7,3 

Sum 4,6 18,3 18,3 21,1 23,9 13,8 100,0 

Utvalg Revisor (n=56) 

Primærnæringskommuner 7,1 7,1 1,8 16,1 

Blandede landbruks- og industrikommuner 1,8 17,9 19,6 

Industrikommuner 3,6 3,6 7,1 




industrikommuner 1,8 1,8 8,9 1,8 14,3 

Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 12,5 12,5 

Sentrale tjenesteytingskommuner 12,5 1,8 1,8 16,1 

Sum 14,3 14,3 14,3 5,4 33,9 17,9 100,0 

Personalsjef 

Utvalget av «personalsjefer» viser 

god spredning etter region og 

næringsstruktur. Utvalget er noe 

underrepresentert i mindre sentrale 

blandede tjeneste- og 

industrikommuner og i Nord-Norge. 

• To respondenter, opprinnelig 

trukket som «personalsjefer», 

har besvart skjema for revisor. 

• 15 respondenter er rådmann, 

personalrådgiver, daglig leder, 

juridisk rådgiver, etc. 

Revisor 

Revisorene utgjør halvparten så 

mange som personalsjefene, og 

den begrensede utvalgsstørrelsen 

medfører usikkerhet. Utvalget er 

noe underrepresentert i 

industrikommuner og på 

Vestlandet. 

Utvalgene er ikke vektet, grunnet 

små utvalg og dermed usikkerhet 

på vektegrunnlaget. 


© 2011 TNS Gallup

Utvalg ansatte 

Tabell V2. Endelig utvalg ansatte. Prosent. 

Bransje 

SSB 2011 

(Kommuner 

og fylkeskommuner) 

% Utvalg (Kommuner) 

Administrasjon 47354 13,7 61 15,2 

Barnehage 41188 11,9 163 

Skule ekskl. vgoppl 93450 27,0 

40,6 

Helse og sosialtenester 145718 42,1 160 39,9 

Kultur 7118 2,1 10 2,5 

Anna (inkl VAR, samferdsel og brann og 

ulykkesvern) 

11611 3,4 7 1,8 

n 346439 100,0 401 100,0 

http://www.ssb.no/komregsys/tab-2011-06-15-01.html 

SSB: Oslo er inkludert i fylkeskommunene kun for videregående opplæring 

Ansatte 

For ansatte finnes det begrenset informasjonen om 

populasjonens sammensetning. Utvalget er 

stratifisert etter bransje i henhold til SSB, 2011 

(Kommuner og fylkeskommuner), og det endelige 

utvalget (Kun kommuneansatte) viser tilnærmet 

samme bransjefordeling som populasjonen (Tabell 

V2, ). 

• Åtte av ti respondenter er kvinner, tilsvarende 

populasjonen. (www.noregur.is/Om- 

Norge/samfunn/Like-muligheter/.../workforce) 

• Utvalget viser god spredning etter landsdel og 

kommunenes næringsstruktur (Tabell V3). 



© 2011 TNS Gallup

Utvalg ansatte 


2001 2011 

Stilling 

KS-register 

Administrasjon og ledelse 0,6 18,0 

Ingeniør o.l. 5,8 2,0 

Sykepleier 12,9 10,0 

Hjelpepleier/hjemmehjelp 18,2 7,5 

Lærer: grunnskole 22,6 24,9 

Lærer: førskole 2,8 4,7 

Håndtverker / fagarbeider 6,6 2,7 

Konsulent 7,3 5,0 

Terapeut 1,3 7,2 

Renholder 4,7 0,7 

Merkantilt ansatt 7,3 2,5 

Annet 9,9 14,5 

Ukjent - 0,2 

100 100 

n 370000 401 

For å få en indikasjon på 

utvalgets representativitet er de 

ansatte anmodet om å oppgi 

sin stilling, i henhold til 

kategorier benyttet i en KSundersøkelse 

i 2001. 

• Opplysningene i 2011 er da 

basert på selvrapportering, 

mens fordelingen fra 2001 

er av gammel dato. 

• Sammenstilling av de to 

kildene indikerer noe 

overrepresentasjon av 

administrativt ansatte og 

terapeuter i utvalget, og 

underrepresentasjon av 

hjelpepleiere samt 

merkantilt ansatte. 

Det er imidlertid for stor 

usikkerhet knyttet til 2001- 

tallene til at de kan benyttes 

som vektekriterium. 

Vurderingene blant de ansatte 

må tolkes med dette 

forbeholdet. 

PowerPoint-presentasjon | OM UNDERSØKELSEN 


44

VARSLING I KOMMUNENE - KS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?