Program, plan - Kongsberg Kommune

Program, plan- og designkonkurranse
Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Innhold
1. Bakgrunn ............................................................................................................................. 4
1.1 Kongsbergs utfordring ............................................................................................................... 4
1.2 Utfordringene på vestsida ......................................................................................................... 4
1.3 Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken ....................................................................... 4
1.4 Konkurranseprosjektet “Kunnskaps- og kulturtorget” .............................................................. 4
1.5 Gjennomføring ........................................................................................................................... 5
1.6 Konkurransen: ansvar og form ................................................................................................... 6
2. Mål ....................................................................................................................................... 7
2.1 Målet for konkurransen ............................................................................................................. 7
2.2 Målet med programmet ............................................................................................................ 7
3. Idégrunnlag ......................................................................................................................... 8
3.1 Felles mål ................................................................................................................................... 8
3.2 Realfag og teknologi i fokus ....................................................................................................... 8
3.3 Arbeidsformer og læringsmiljø .................................................................................................. 8
3.4 Kongsbergskolen ...................................................................................................................... 10
3.5 Bibliotek/læringssenter............................................................................................................ 10
3.6 Arena Vestsida ......................................................................................................................... 11
4. Prosjektet .......................................................................................................................... 12
4.1 Sentrumsplan ........................................................................................................................... 12
4.2 Vestsida .................................................................................................................................... 12
4.3 Kulturminnemiljøet .................................................................................................................. 12
4.4 Reguleringsmessige forhold ..................................................................................................... 13
4.5 Vurderingsområdet .................................................................................................................. 13
4.6 Sambruk og økonomi ............................................................................................................... 18
4.7 Eiendomsmessig tilrettelegging ............................................................................................... 18
4.8 Grunnforhold ........................................................................................................................... 18
4.9 Infrastruktur ............................................................................................................................. 19
5. Brukerbehov ...................................................................................................................... 21
5.1 Fellesfunksjoner ....................................................................................................................... 21
5.2 Funksjonseiere ............................................................................................................................. 26
6. Jury og evalueringskriterier ............................................................................................... 44
6.1 Jurysammensetning ................................................................................................................. 44
6.2 Mandat ..................................................................................................................................... 44
6.3 Rådgivere ................................................................................................................................. 44
6.4 Rapport .................................................................................................................................... 45
6.5 Evalueringskriterier .................................................................................................................. 45
7. Konkurransetekniske bestemmelser ................................................................................. 46
7.1 Konkurransefunksjonær ........................................................................................................... 46
7.2 Tidsplan .................................................................................................................................... 46
7.3 Spørsmål til konkurranseprogrammet ..................................................................................... 46
7.4 Krav til innlevert material ........................................................................................................ 46
7.5 Innlevering ............................................................................................................................... 48
7.6 Forsikring .................................................................................................................................. 48
7.7 Språk ........................................................................................................................................ 48
7.8 Anonymitet .............................................................................................................................. 48
7.9 Premiering og honorar ............................................................................................................. 48
7.10 Utstilling og premiering ........................................................................................................... 48
2

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
7.11 Opphavsrett ............................................................................................................................. 48
7.12 Godkjenning av program ......................................................................................................... 49
8. Videreføring ....................................................................................................................... 50
Vedlegg ..................................................................................................................................... 50
3

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
1. Bakgrunn
1.1 Kongsbergs utfordring
Kongsberg har en teknologisk industriklynge i verdensklasse. Byen har behov for å styrke sentrum
med nye arbeidsplasser, for å balansere arbeidsplasstilveksten geografisk. Den trenger å øke
aktiviteten og dermed tettheten i sentrum for å styrke byens kvaliteter, derigjennom også for
næringsliv, arbeidstakere og studerende. Også miljømessig vil en styrking av sentrums tetthet bety
en forbedring.
Det er spesielt behov for å utvikle realfagutdanningen hos elever og studenter for å sikre at
Kongsberg forblir et godt vertskap for næringslivet. Næringslivets rekruttering av utenlandsk
spisskompetanse må følges opp ved at byen blir mer inkluderende – den må styrke sentrums
kvaliteter med flere gode møteplasser. Styrket utdanning må følges opp med styrking av sentrums
kvaliteter som by, som generator for læring, utforsking og aktivitet.
Slik kan Kongsberg styrke stillingen som studiested, både når det gjelder skolemiljø og bymiljø.
1.2 Utfordringene på vestsida
Vestsida har et meget betydningsfullt innslag av kulturminner. Som bystruktur er verneverdien sterk,
og bydelen har et stort antall verneverdige bygninger. Men den har et ubrukt potensial når det
gjelder aktivitet. Det kommersielle sentrum er på østsida. For å balansere sentrum bedre er
strategien å utvikle vestsida som en kultur- og kunnskapsbydel. Plan- og designkonkurransen kan ses
som et ledd i denne utviklingen.
1.3 Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken
I samarbeid med en rekke partnere ønsker Kongsberg kommune å realisere en ”Kunnskaps- og
kulturpark” (KKP) i Kongsberg sentrum. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Kongsberg kommune (KK) og
Buskerud fylkeskommune (BFK) har sluttet seg til en samarbeidsavtale av 09.02.2012 om KKP, se
Vedlegg 1.
Arbeidet med KKP er organisert gjennom et regionalt samarbeidsprosjekt, der partnerne er
Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Næringsforening, NCE Kongsberg
(Norwegian Centres of Expertise), NHO Buskerud (Næringslivets hovedorganisasjon), LO Kongsberg
(Landsorganisasjonen), Buskerud fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Buskerud og SIVA.
Samarbeidsavtalen legger til grunn at fysisk hovedløsning for KKP er som anbefalt i rapport om fysisk
hovedløsning for KKP av 09.02.12 (Vedlegg 2). Med KKP menes følgende fysiske hovedgrep (se figur
1):
- Vestsida: «Kunnskaps- og kulturtorget» ved Kirketorget - Hasbergtjerndalen med høyskole,
fagskole, bibliotek og andre kulturfunksjoner, kommunale formålsfunksjoner, evt. næring mv,
- Østsida: «Undervisningstorget» på Tråkka med ny og samlet videregående skole samt ny
ungdomsskole,
- gangbru over elva som forbinder «Kunnskaps- og kulturtorget»og «Undervisningstorget»,
- andre anlegg med funksjoner som bygger opp under målsettingene for KKP, for eksempel hotell,
studentboliger, næringslokaler, idrettsanlegg mv. (endelig lokalisering er ikke besluttet, men
konkurransen åpner for innspill).
1.4 Konkurranseprosjektet “Kunnskaps- og kulturtorget”
Det legges til grunn at «Kunnskaps- og kulturtorget» (i det følgende kalt Prosjektet) er den delen av
KKP som gjennomføres først. Prosjektet er temaet for plan- og designkonkurransen, og det ligger på
Vestsida.
4

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
De øvrige elementene vil bli organisert som egne utviklingsprosjekt, men innenfor rammen av KKP
som felles konsept for Kongsberg som kunnskaps- og kulturby.
Figur 1. KKP - fysisk hovedgrep (”Vestsida” ligger sør for elva, ”Østsida” i nord)
1.5 Gjennomføring
Kongsberg kommune og Bolten Eiendom AS har inngått en samarbeidsavtale om etablering av KKP
AS, der kommunen eier 60% og Bolten 40%. KKP AS skal også ha som formål å kunne bygge og/eller
5

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
eie andre anlegg som kommunen definerer å inngå som en del av KKP, evt. anses å bygge opp under
målsettingen for KKP.
KKP AS skal ivareta rollen som eier og byggherre (tiltakshaver) for prosjektet. Det har derfor ansvar
for gjennomføring og seinere drift av prosjektet.
1.6 Konkurransen: ansvar og form
Inntil KKP AS formelt er stiftet, har KKP-prosjektet ved Kongsberg kommune det formelle ansvaret
for arkitektkonkurransen.
Konkurransen er en plan- og designkonkurranse. Det innebærer at det konseptuelle nivået er det
viktigste. Konkurransen er begrenset til 7 deltakende grupper etter en forutgående prekvalifisering,
åpent annonsert, og med utvalgskriterier gjort kjent i utlysningen. Deltakerne blir premiert for
konkurranseinnsatsen i samsvar med utlysningsteksten.
6

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
2. Mål
2.1 Målet for konkurransen
Målet for plan- og designkonkurransen er todelt etter konkurransens to faser. Den første har hatt
som mål å velge 7 høyt kvalifiserte grupper og tilstrekkelig faglig spenn til at en kan forvente
interessant bredde i belysningen av oppgaven.
Målet for konkurransefasen er å finne fram til det utkastet som best synes å kunne ivareta
samarbeidspartenes samlete behov for kulturarena og innovasjons fram mende teknologisk
læringsmiljø, og som samtidig på fram ragende vis ivaretar Kongsbergs behov for fornyelse, byutvikling
og ivaretaking av det historisk enestående by- og bygningsmiljøet. Utkastet skal svare på ønsker om å
sikre det beste innenfor miljøtenking og ressursbruk. Anleggets arkitektoniske og bymessige
kvaliteter skal bidra til å trekke studenter til byen.
Samtidig er målet å finne det forslaget som best kombinerer nøkternhet med behovet for
tidsmessige lokaler for godt læringsmiljø. Nøkternhet er ikke primært fravær av ekstravaganse, men
snarere et skarpt fokus på sambruksgevinster og effektivisering av arealbruk.
Anlegget skal være fysisk og funksjonelt godt integrert i Vestsida – det skal løfte Vestsida når det
gjelder aktiviteter, og spore både nåværende og nye aktører til interaksjon og aktivitet. Skole og
kultur skal ikke bare være et tilskott men bli en profil på denne delen av Kongsberg.
2.2 Målet med programmet
Hensikten med konkurranseprogrammet er å beskrive intensjoner og mål, rammer og retningslinjer
som grunnlag for å kunne utarbeide forslag til plan for og design av Prosjektet. Programmet er et
resultat av et meget grundig samarbeid mellom en rekke partnere, som har blitt enige om et felles
idégrunnlag, har spilt inn egne programkrav, og har kritisk analysert egne forenklinger i lys av
samlokaliseringens muligheter.
Forslag til løsning skal ta utgangspunktet i det idégrunnlaget som er beskrevet nedenfor.
Idégrunnlaget må oppfattes som mål og prinsipp for arbeidet med konkurransen.
Idégrunnlaget må sees i sammenheng med de konkrete behovene som de enkelte partene har
definert. Gjennom prosessen fram mot inngåelse av leieavtaler med de enkelte aktørene må det
avklares hvordan felles mål, sambruksløsninger mv. konkret skal avspeiles i den enkelte leietakerens
løsninger. Det innebærer at konkurransen, som vanlig, etterfølges av en prosjekteringsperiode med
kritisk gjennomgnag av program og prinsipp
Ut fra oppgavens karakter og grad av kompleksitet er det også lagt vekt på formidle relevant
bakgrunnsmaterial i vedleggene.
7

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
3. Idégrunnlag
3.1 Felles mål
Realisering av KKP og anlegget på Vestsida skal være rettet mot å:
videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoUmiljøer,
undervisningsaktører, kultur, næringsliv og offentlig aktører,
sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole-
og universitetsstrukturen,
gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted,
utvikle og synliggjøre potensialet i samspillet teknologi, realfag og kunst /kultur
bidra til å styrke den funksjonelle tilknyttingen mellom Kongsberg teknologipark og bysentrum,
legge grunnlag for økt kontakt, samarbeid og sambruk og med Teknologiparken, herunder
mulighet for på sikt å utvikle næring i aksen Hasbergtjerndalen –Teknologiparken,
utnytte den historiske tilknytningen til Bergseminaret (første norske institusjon med høyere
utdanning og Europas første institusjon for høyere utdanning i bergteknikk).
For å realisere dette skal det etableres et anlegg som:
legger til rette nye arbeidsformer, læring og nyskaping,
gir et grunnlag for både faglig og organisatorisk samarbeid mellom utdanningsaktørene,
næringslivet og andre aktører.,
gir vesentlige synergier (faglig, ressursutnyttelse, økonomisk) gjennom sambruk av arealer og
møteplasser for næringsliv/kultur/høyskole,
bidrar til at studentene blir en mer integrert del av lokalsamfunnet og teknologimiljøet, og
styrker den totale studentvelferden,
blir en arena som oppfattes som åpen, mangfoldig og inkluderende for alle grupper,
herunder møteplass for mennesker fra ulike nasjoner og kulturer,
symboliserer Kongsberg som teknologi- og kunnskapsby gjennom anlegget, herunder at
anlegget har en klar miljøprofil.
3.2 Realfag og teknologi i fokus
Det legges til grunn at anlegget får en faglig profil (på tvers av aktørene) basert realfag og teknologi.
Mer spesifikt skal det legges til rette for at anlegget kan bygge opp under områder hvor Kongsberg er
sterke på eller områder hvor det er nødvendig å få på plass kompetanse.
Den unike kompetansen på Kongsberg er knyttet til fagmiljøet innen systems engineering (herunder
NCE-programmet – Norwegian Centres of Excellence) som et nærliggende eksempel.
3.3 Arbeidsformer og læringsmiljø
Anlegget skal legge til rette for framtidsrettede modeller for læring og innovasjon. Realiseringen av
et nytt anlegg skal ta utgangspunkt i at et nyanlegg på Vestsida kan utvikles som et rom for læring.
Dette betyr at det er ønskelig å utvikle hybride læringsrom i anlegget. Samtidig vil det være viktig (jfr.
mulige utvidelsesområder og viktige sammenhenger) at man også kan se anlegget som en del av
byen som et større læringsrom ved at ulike funksjoner som bygger opp under læring og opplevelse er
lokalisert nær hverandre. En slik strategi vil også innebære at anlegget på Vestsida må ta
8

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
utgangspunkt i at det skal være en arena for alle. Fig. 2a illustrerer hvorledes man i Aalborg har
konkretisert en slik tanke.
Figur 2a. Byens hybride læringsrom, skjematisk eksempel fra Danmark.
Kilde fig. 2: professor Hans Kiib,U i Århus, seminar på Kongsberg 24. mai 2012
Mer konkret betyr dette at Kongsberg politikk for byutvikling og (sentrumsplanen) og
undervisningsaktørenes strategier tilnærmer seg hverandre både idémessig og gjennom utforming av
nye og felles fysiske arenaer. Figuren nedenfor illustrerer hvordan en ny type dialog (diskurs) mellom
universitet og by med fokus på opplevelse i dag supplerer det tradisjonelle samspillet (som
Kongsberg er godt eksempel på) mellom by/industrien og skolene. Gjennom KKP er det således ønske
om både å styrke «opplevelsesdialogen» og å videreutvikle samspillet med industrimiljøet på
Kongsberg.
Figur 2b. Forskningens typer og interface
9

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Et slikt idégrunnlag vil også måtte avspeile i mer konkret pedagogisk opplegg og hvordan det utvikles
«rom for læring». Det vil mao. være avgjørende for gode fysiske løsninger hvilken »læringsmodell»
som legges til grunn.
Figur 2c. Matrise, eksempel på læringsarena
Dette betyr at det det blir spesielt viktig å kunne utforme løsning som legger grunnlag for et anlegg
og et bymiljø hvor det foregår skapende aktiviteter (art school-perspektivet), prosjektformen utvikles
(project university), anlegg spiller sammen med Vestsida som et offentlig rom (public spaces) og at
anlegget er en arena for kultur og næringsliv (culture og business).
3.4 Kongsbergskolen
Kongbergskolen er et pågående samarbeidsprosjekt rette mot å ta helhetlig pedagogisk tenkning på
alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene.
Prosjektet tar utgangspunkt i at gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og
høyskole/universitet fører til at formelle strukturer ikke hindrer gode opplæringsmodeller på individog/eller
gruppenivå.
Kongsbergskolen skal fokusere på sammenheng og helhet i utdanningen basert på de særegne
mulighetene byen gir for vektlegging av realfag, teknologi og entreprenørskap. Dette skal gjøres et
tett samarbeid mellom næringslivs- og utdanningsaktørene på Kongsberg.
Det legges til grunn at intensjonen i Kongsbergskolen skal avspeiles i de fysiske løsninger for KKP.
3.5 Bibliotek/læringssenter
Det felles Biblioteket skal ha en sentral plass i Kunnskaps- og kulturparken og støtte opp under
Kongsbergskolen og teknologiutviklingen i Kongsberg. De enkelte brukernes individuelle behov
framgår av kapittel 5.
Biblioteket vil ha et flerfunksjonelt perspektiv, både i forhold til høgskolens profil, fagskolens behov,
helheten i Kunnskaps- og kulturparken og for Kongsberg som by.
Bibliotek skal binde kunnskap og kultur sammen til beste for alle.
Det felles biblioteket skal også underbygge demokratitanken, gjennom fri tilgang for alle, og oppleves
10

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
som en møteplass og arena for offentlig debatt.
Biblioteket skal utvikle sambruk av areal og møteplasser.
3.6 Arena Vestsida
Arena Vestsida skal være møteplassen som synliggjør verdiene samarbeidet bygger på og være
inviterende, inspirerende og levende. Arena Vestsida er en felles arena for tilfeldige og planlagte
møter mellom mennesker, et sted der du kan gå for å finne varme, glede, mennesker, gode
opplevinger, også de som du ikke visste om, for en god samtale, faglige diskusjoner, en aktivitet eller
der det er 600 mennesker i en pause i en forestilling. Det handler om gode rom å være i og en
atmosfære som inviterer til opphold, deltaking, undring og impulser mellom bibliotek, høyskole,
fagskole og en utviklingsorientert kommune.
Storsal med 600 sitteplasser / 1200 stående, lillesal og kino med tre auditorier / ”digitale rom” er
formidlings- og undervisningsarenaene. Alle skal ha de ypperste teknologiske løsninger for
kulturarrangement, undervisning, konferanser, events og banketter for næringslivet.
Det vil være viktig å utforme et anlegg som legger grunnlag for en felles arenadriftfunksjon og
gjennom dette både skaper aktivitet og gir en økonomisk bærekraftig drift. Det innebærer også at
det bør legges til rette for at de enkelte funksjonseieres areal/funksjon kan utnyttes mest mulig
(24/7).
11

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
4. Prosjektet
4.1 Sentrumsplan
Gjennom gjeldende sentrumsplan (områdereguleringsplan Sentrumsplan 380R, vedtatt 23.03.11, se
Vedlegg 3) har kommunen konkretisert mål og rammer for utviklingen av sentrum.
Kongsberg sentrum skal være en attraktiv, levende møteplass med trivsel og livskvalitet for alle
brukere av byen. Framheving av kvalitetene i den unike beliggenheten og den historiske småbyen
skal forenes med et rikt utvalg av byfunksjoner og gode bomiljøer. Sentrum skal ha et mangfold av
næringsaktivitet med handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og opplevinger. Sentrum skal
stimulere til nyskaping og kreative næringer.
Nyskapende arkitektur, som reflekterer samspillet mellom byens særpregede kulturarv og dagens
teknologi- og kunnskapsmiljø, skal prege bybildet.
Bærekraftperspektivet skal sikres gjennom et livskraftig sentrum med korte avstander og
miljøvennlige transport- og energiformer. Det skal stimuleres til prosjektet hvor det totale
miljøbelastningen som prosjektene representer (livsløp) minimeres.
Det vil således være viktig at de funksjoner som legges inn i Prosjektet også sees som funksjoner som
skal inngå som en styrke sentrum.
Valgt løsning for KKP bygger samtidig på at platåene på Nymoen i øst og Vestsida knyttes tettere
sammen gjennom blant annet gangbru.
4.2 Vestsida
Kommunestyret har lagt til grunn at kunnskaps- og kulturfunksjoner skal utnyttes og videreutvikle
Kongsbergs identitet og kvaliteter knyttet til Vestsida som byens historiske senter.
Løsningen vil styrke muligheten for funksjonsblanding, sambruk og interaksjon mellom bygninger og
gaterommene. Dette betyr at både kulturaktivitet, innovasjonsmiljøer, kreative næringer, forskning,
undervisning, kunnskapsbasert virksomhet, opplevelsesnæringer og boliger vil være sentrale
funksjoner på Vestsida.
4.3 Kulturminnemiljøet
Følgende skal ligge til grunn for løsninger.
1. Kulturminnene og kulturmiljøet på Vestsida er en ressurs for byutvikling i Kongsberg og for
verdiskaping på Vestsida spesielt.
2. Kunnskaps- og kulturfunksjoner er viktig funksjoner for videre utvikling av Vestsida og gir
grunnlag for ny verdiskaping.
3. Kirketorget utvikles som kulturtorg med eksisterende og nye kulturfunksjoner som har
tilknytning til Kirketorget.
Kulturfunksjoner som kultursal, bibliotek og fellesfunksjoner skal styrke Kirketorget som kulturtorg.
De øvrige funksjonene skal ha god kontakt med Kirkegata.
4. Nyanlegg skal spille sammen med og underordne seg kirken og Bergseminaret.
Nyanlegg kan ha adgangssone fra torget. Men det er ikke ønskelig at bygningsvolumene kommer
i direkte kontakt med torgets yttergrense.
Eksisterende bygning i Kirkegata 2 B søkes integrert i løsningen.
Løsningen planlegges med et volum slik at totalvolumet i prosjektet ivaretar behovet for
prioriterte funksjoner så langt de ikke går utover vernehensynene i området.
12

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Terrengform nord for eiendommen Kirkegata 2 B opprettholdes.
Overgang mellom terreng og ny bebyggelse skal gis spesiell omtanke.
5. Torg- og gatestrukturen på Vestsida skal styrkes ved utvikling på Vestsida.
6. De historiske øst – vestforbindelsene fra Kirketorget mot Gruveåsen søkes gjenopprettet. Øst –
vestforbindelser styrkes.
4.4 Reguleringsmessige forhold
Området inngår i sentrumsplanen. Den legges til grunn for prosjektet. I tillegg kan disse justeringene/endringene
legges til grunn:
område 75, 79 og 80 kan nyttes til undervisningsformål og overnatting,
område 75 kan utvides noe mot nord, jfr kart med prosjektområde,
deler av gatenettet og atkomst for Bergmannsveien kan endres og nyttes til byggeformål.
Det er krav om detaljplan for prosjektområdet. Detaljregulering skal gjennomføres parallelt med
søknad om rammetillatelse. Dette betyr at forslag til detaljregulering skal avstemmes i forhold til det
konkrete prosjektet som velges og at planforslag med bestemmelser skal sikre at samfunnsmessige
hensyn inkl. verneverdier og brukerbehov ivaretas. Det kan innebære justeringer i arealbruken.
4.5 Vurderingsområdet
Det legges til grunn at løsninger skal ta utgangpunkt i det følgende.
- Prosjektområdet: Definert program skal vises innenfor dette området, på fig. 3 kalt a og b.
- Mulige utvidelsesområder: Områder hvor det skal skisseres hvordan en ønsket videre utvikling
av anlegget kan skje (seinere byggetrinn), på fig. 3 vist med blå linje.
- Sentrale sammenhenger: viktige bymessig sammenhenger både mellom de ulike hovedelementene
i KKP og mellom Prosjektet og andre funksjoner/steder.
13

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Figur 3. Prosjektområde og vurderingsområde
Prosjektområdet
Prosjektet skal i utgangspunktet lokaliseres til Kirketorget/ Hasbergtjerndalen og skal gjennomføres
på områdene 71, 75 og deler av område 79 i sentrumsplanen, inkludert påstående bygningsmasse. I
prosjektområdet inngår også del av område 80 som tilsvarer Kirkegata 6 og 6b, inkludert påstående
bygningsmasse.
14

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Eksiterende bygg kan således integreres i Prosjektet og inngå som et del av samlet arealpotensial i
prosjektområdet. Det pekes spesielt på det fredede Bergseminaret som nylig er rehabilitert og
ominnredet som hovedbase for Kongsberg kulturskole. Kulturskolen er også kommunens
kompetansemiljø for de musiske fagene og samspill mellom dette miljøet og Arena Vestsida er viktig.
De verneverdige bygningene kan bare bygges til dersom dette er nødvendig for å bedre universell
utforming. Dette skal i så fall gjøres så skånsomt som mulig og med visuelt lette konstruksjoner.
Det er anslått at samlet arealpotensial for prosjektområdet ligger i området 22-25.000m2.
Vurderingsområder: mulige utvidelsesområder
For å sikre at prosjektet harmoniserer med byen både ift. funksjon og byform/arkitektur er det
definert et mulig utvidelsesområde. Innenfor dette området skal det gis en vurdering av hvordan
anlegget kan videreutvikles og/eller sikre god integrasjon i byen. Her er tilleggsfunksjoner som hotell,
studentboliger med mer mulige.
Reguleringsmessig rammer for prosjekt- og vurderingsområdet framgår av Vedlegg 3.
Sentrale sammenhenger
Forbindelsen til Tiniusområdet med gangbru, direkte forbindelse mellom anlegget og Kirketorget og
direkte forbindelse mellom anlegget og Kirkegata er sentrale element for interaksjonen mellom det
nye anlegget og den historiske, eksisterende byen. Andre forbindelser er mot Bergverksmuseet, mot
Nytorget og mot Skauløkka til Teknologiparken. Sammenhenger er vist på fig. 4.
Prosjektet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at det legger best mulig til rette for
realisering av de øvrige deler av KKP.
15

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Figur 4. Sammenhenger
16

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Den påfølgende tabellen gir supplerende opplysninger til kartene.
Prosjektområde a
Prosjektområde
(postkontoret)
Prosjektområde b2
(del av område 79)
b1
Byggetrinn 1
Skal utnyttes optimalt og
skal romme flest mulig av
de funksjones som er
prioritert (A).
Bergseminaret kan i
utgangspunktet og funksjonelt
sees som en del
av byggetrinn 1 (kulturskole
og næringsforening
har lokaler her i dag).
Dersom eiendommen
stilles til rådighet for
Prosjektet skal den inngå
som en del av byggetrinn
1
Seinere byggetrinn
Forutsetter omlegging av
vei og skal i utgangspunktet
anes å ligge i
byggetrinn 2. Vil være
naturlig å se i sammenheng
med resten av
område 79 (vurderingsområde).
Vurderingsområder Skal i utgangspunktet
sees som en ressurs for
seinere byggetrinn.
Generelt
Sentrale sammenhenger
Skauløkka Kan vurderes ift.
parkeringsfunksjoner for
anlegget
(også
byparkering).
Nytorget
Kirketorget
Aksen viktig for funksjoner
som kan ligge ved
og ikke nødvendigvis i
anlegget.
Sentralt å skape grunnlag
for økt aktivitet. Bør også
Kan inngås om en
utbyggingsområde med
nærings i aksen mot
Teknologiparken.
Kan vurderes som et
område for funksjoner
som det vil være en
fordel å har i nær tilknytning
til anlegget (f.eks.
hotell, næringspark mv.)
Eksempler på funksjoner
som kan styrke KKP og
Vestsida i denne forbindelse
er studentboliger,
bokhandel, hotell, studentvelferd,
kulturnæring
mv.
17

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Tiniusområdet
Teknologiparken
Bergverkversmuseet
Rådhuset
sees i sammenheng med
områdene i prosjektområdet
som ikke kan
bebygges, men som kan
tilrettelegges for
aktivitet.
Det kan være at det ifm.
med utviklingen av
Tiniusområdet kan være
funksjoner hvor det er
aktuelt å vurdere sambruk
mellom de to
anleggene.
En prinsippavklaring av
prosjektet på Tiniusområdet
kan skje i løpet
av 2012.
Funksjoner bør sees i
sammenheng, f.eks.
kommunestyresal og
kommunale formålsfunksjoner.
Jfr. kommentarer under
Skauløkka.
Anlegget må legge til
rette for en tilknytning til
Tiniusomådet via
gangbru.
Bør hensyntas at det skal
legges til rette for å
binde Bergversksmuseet
best mulig sammen med
funkskjonenen som
inngår i KKP.
4.6 Sambruk og økonomi
Det skal legges til grunn at løsninger har stor grad av arealeffektivisering og sambruk, antatt ca. 30 %
reduksjon av arealbehov ift. at funksjonseierne etableres separate prosjekter hvor alle funksjoner
inngår i hvert prosjekt.
Flere av leietakerne har stramme rammer for husleie. Gjennomføring og kontraktsinngåelse er
avhengig av at det holdes kostnadskontroll. Dette betyr at gjennomføring i realiteten er avhengig av
at arealet blir uhyre effektive, dvs at flatereduksjon blir en viktig forutsetning.
4.7 Eiendomsmessig tilrettelegging
Det legges til grunn Kongsberg kommune sikrer nødvendige eiendomsmessige avklaringer innenfor
prosjektområdet. Evt. ytterligere erverv av eiendom og/eller rettigheter vil bli vurdert av kommunen
ut fra valgt løsning.
4.8 Grunnforhold
Grunnundersøkelser ble utført i mai 2012 på tomta for KKP i Hasbergtjerndalen. Fjell ble påtruffet
14,5 - 23,6 m under terreng, som tilsvarer kote +134,9 - +146,7. Løsmassene består i hovedsak av
fyllmasser med varierende mektighet over en breelvavsetning til fjell. Det ble tatt opp prøver til 5-6
meters dyp i 3 punkt (et punkt ved Kirkegata 4 og to ved parkeringsplassen i Hasbertjerndalen). I et
punkt ble det påtruffet torv og moldmasser i dybdeintervallet 3-4 meter under terreng. Dette er
18

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
rester fra det tidligere tjernet i dalen. Fordeling og dybde av torv-/moldlaget over hele tomta er ikke
kjent. Prøver av stedlige masser under torvlaget viser finsand.
Det er målt grunnvannstand i et punkt i Hasbergtjerndalen. Vannstandent ble målt til 3,3 meter
under terreng - kote +155,3. Grunnvannstanden kan ha store årtidsvariasjoner. Basert på lokal
kunnskap om området antas at grunnvannet til tider kan stå tilnærmet i terrengnivå ved
parkeringsplassen.
I utgangspunktet anbefales det at bygninger fundamenteres til fjell med peler. Bygg kan
direktefundamenteres hvis mold- og myrmassene masseutskiftes med kvalitetsmasser. De gamle
fyllmassene må trolig også masseutskiftes ved direktefundamentering. Det poengteres at
miljøtekniske forhold må vurderes ved massehåndtering.
Ved en eventuell kjelleretasje under terrengnivå i Hasbergtjerndalen må en påregne å gjøre
vurdering rundt vann i byggegrop for byggefasen - sannsynligvis må gropa utføres vanntett. En
eventuell kjeller må trolig også utføres vanntett.
Det er ikke fram skaffet informasjon om dimensjonerende flomnivå for prosjektet.
Det vil bli utarbeidet en geoteknisk datarapport og et enkelt vurderingsnotat for tomta. De blir
ettersendt kort tid etter programmet, som Vedlegg 4.
4.9 Infrastruktur
Gater og veier
Prosjektet tilpasses ny gatestruktur i Hasbergtjerndalen. I Hasbergtjerndalen er det aktuelt å endre
plasseringen av regulerte gater i sentrumsplanen. Hasbergs vei og bilatkomst fra Bergmannsveien
skal legges om som del av prosjektet. Inntil E134 er omlagt, kan det være aktuelt med midlertidige
løsninger.
Mobilitet
Utgangspunktet for framtidige transport og parkeringsløsning for KKP er at man søker å redusere
behovet for bruk av privatbil. Det legges til grunn for Prosjektet.
Dette vil innenfor rammen av KKP-samarbeidet også bli gjennomført en felles mobilitetsanalyse som
igjen vil gi mer konkret føringer for kollektiv, sykkel, atkomst- og parkeringsløsninger.
Langtidsparkering
Langtidsparkering, parkering i mer enn 4 timer, legges til Skauløkka.
Bussbetjening
Både regional- og lokalbusser har trasé i Hasbergtjerndalen. Her er det anlagt gode bussholdeplasser
(jfr. kart).
Sykkel
Kongsberg er sykkelby med høy sykkelandel. I følge reisevaneundersøkelser er gjennomsnittlig 9,9 %
av andel reiser på sykkel. Det må anlegges høyverdige sykkelparkeringsanlegg som del av prosjektet.
Kommunen legger inn forsterket drift av sykkelveiene.
Energiforsyning
Anlegget skal ha et høyt ambisjonsnivå for energiløsninger. Bygningene skal ha energiklasse A eller
bedre. Til orientering drøfter innbyder krav om max 90 eller 70 kW/m2/år, men ingen beslutning er
tatt i samband med plan- og designkonkurransen.
Det vises til http://www.energimerking.no/no/Energimerking-Bygg/Energimerking-av-bygg/Omenergiattesten/Energimerkeskalaen/
Deltakerne skal levere et differensiert energiregnskap (se kriterier i kapittel 5 )
19

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Vann/avløp/strømforsyning
Prosjektet vil knytte seg til spillvannsledninger og vannledninger i tilgrensende gatenett i Hasbergs
vei. Overvann løses i området eller ved framføring til Lågen. Overvann er en utfordring på grunn av
høy grunnvannstand i Hasbergtjerndalen. Kommunen ønsker at en forsøker å løse overvannshandteringen
i åpen grøft/dam framfor i ledninger. Det trengs spesiell fokus på overvannshandtering i flomsituasjon.
Flomsone er vist på reguleringsplanen.
For ledningsnett se Vedlegg 5.
20

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
5. Brukerbehov
Når det gjelder brukerbehov vil det være egne behov hos funksjonseierne. Samtidig vil det også
være behov for fellesfunksjoner som kan dekkes på tvers av funksjonseierne.
I punkt 5.1. redegjøres det for ulike fellesfunksjoner. Det er også vedlagt en oppsummering av det
samlende arealbehovet, prioritert (A eller B) for de ulike funksjonene.
Det er lagt til grunn at en kan nå målet om 30% bedring av arealeffektivitet. Oversikten antyder også
hvilke typer areal/rom som kan sambrukes og på hvilken måte.
I punktet 5.2 er det gitt en beskrivelse av brukerbehovene. Det er i utgangspunktet definert følgende
funksjonseiere (leietakere/brukere) i prosjektet:
‐ Kongsberg kommune (KK)
‐ Høgskolen i Buskerud (HiBu)
‐ Buskerud fylkeskommune (BKF)
‐ Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu)
‐ KKP AS (egne behov som drift/serviceorganisasjon)
‐ Andre aktuelle brukere (konkrete behov må avklares seinere).
Det må legges til grunn at funksjonseierne er på ulikt nivå i sine beslutningsprosesser. Det betyr at de
enkelte funksjonseiernes presisjons‐ og detaljeringsnivå i egen beskrivelse av funksjoner, arealer og
muligheter for sambruk er ulikt.
Alle funksjoner er prioritert som A‐områder (skal løses innenfor prosjektområdet) og B‐områder
(søkes løst innenfor prosjektområdet).
Tabeller over ”Funksjonseiere og aktuell sambruk” samt ”Sambruksmuligheter og funksjonseiere”
finnes i Vedlegg 6.
5.1 Fellesfunksjoner
5.1.1 Felles bibliotek/læringssenter
Det nye anlegget for bibliotek/læringssenter skal bli en sentral funksjonen i Kunnskaps‐ og
kulturparken (KKP). Det skal bidra til at KKP oppleves som et helhetlig anlegg og som både
samlingspunkt i og del av byen, både konseptuelt, sosialt og kulturelt.
Bibliotek/læringssenter skal sikre at Kunnskaps‐ og kulturparken blir samlende og sterkt tiltrekkende
for både studenter, forskere og lærere, elever, næringslivet og allmennheten, og som skaper et
inkluderende og komplett læringsmiljø.
Læringsarena:
Biblioteket som læringsarena hvor bl.a. veiledning, informasjonskompetanse, digitale tjenester og
bruken av «rommet» vil stå sentralt.
Det skal integreres et praktisk og teoretisk læringssenter/bibliotek/vitensenter (herunder dagens
DevotekBank 1) for Høgskolen/fagskole/næringsliv/befolkning. DevotekBank1 er i dag integrert i
kommunens bibliotek og er et teknisk læringssenter som blir driftet av Kultur og velferd og som tilbyr
fritidsopplevelser og undervisningstilbud til barnehager, grunnskoler, videregående skoler i
Kongsbergregionen.
Tilgjengelighet og synlighet:
Biblioteket som et levende byrom for akademia, kunnskap og kultur.
Arealene må være fleksible ifht møteplassbehov, fleksible arbeidsplasser, grupperom, auditorier,
laboratorier og arealene må ha nærhet til de øvrige funksjonene.
21

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Arealenes fleksibilitet må også være av en slik karakter at det er mulig å endre bruken av arenaen,
utvikle nye virtuelle tjenester, og nye lærings‐/opplevelsesarenaer (f.eks. område for praktisk
bruk av Systems Engineering).
Det fysiske rommet må være framtidsrettet, mht. størrelse, pedagogiske metoder og læringsstrategier,
teknologi, samt å legge til rette for digitale uttrykk og skape nye (digitale) uttrykk.
Bibliotekets ulike soner
Soner: Det må legges til rette for soner som er tilpasset ulike aktiviteter, som kontemplasjon og
myldring.
Område for teknologi/opplevelse og innovasjon: Legge muligheter for å ta i bruk dagens teknologiuttrykk,
som for eksempel spillteknologi, samt å legge til rette for at det kan skapes nye (digitale)
uttrykk.
Studio for lyd/bilde: Etablering av lydstudio for innspillingsmuligheter. Gjerne i kombinasjon
med bilde/film redigeringsmuligheter. Dette for å kunne tilby opptak av tale/musikk til kommunens
innbyggere. Dette område bør sees i sammenheng med scene.
5.1.2 Kultursaler / formidlingsarenaer
Hovedscene, konferanse- og eventsal
Salen skal være et teknologisk eksperimentarium når det gjelder akustikk, lyd, lys og scene. Salen må
derfor ha ambisjon om å ha Norges mest avansert elektroniske etterklangssystem / effektanlegg som
kan optimalisere salen for ulik musikk og størrelse på grupper. Dette gir muligheter for sorround-lyd
og tredimensjonal framføring ved konserter og avanserte effekter for teater og performanceprosjekt.
Scenen må ellers fast utrustes med sceneteknikk, lys og bildeanlegg på linje med de beste nye
regionale kulturhus i Norge (Stjørdal og Hamar) og dekke Riksteatrets og andre turnerende
produksjoners krav til scene og artistfasiliteter. Salen skal også utrustes med digital kinoprojektor og
lerret som ”premieresal”, men mest for høy kvalitet billevisning i andre produksjoner.
600 publikumsplasser i amfi. Ca. 400 av disse i et teleskopisk amfi gir stor fleksibilitet for ulike
kulturarrangementer, men også en attraktiv sal for næringslivets bruk til messer, events, banketter
og liknende. Kapasitet på inntil 1200 ved ståkonserter (rømningskapasitet) og en viktig ”storarena” f.
eks. for jazzfestivalen.
Enkel, grunn ”orkestergrav” med et fast nedsenket felt ca. 70 cm under scenenivå. Dette kan være
”åpen grav” for et kammerorkester / band eller ha plass til 50 – 70 ekstra publikum på tre rekker.
Graven kan dekkes manuelt med lemmer for å oppnå flatt gulv i hele sal og scene.
Salen skal ha store vinduer / glassfelter på minst en side som kan blendes 100% effektivt. Lys og
utsikt i salen kan benyttes ved events, konferanser og også noen kulturarrangementer.
Biscene, lillesal, kommunestyresal m.m.
Dette skal være en ”blackbox” når veggene er skjult bak svarte tepper og en intim akustisk
kammersal når teppene er fjernet og daglys slippes inn. Salen kan utstyres med et mindre
teleskopamfi på 120 plasser, men ha rømningskapasitet for minst det doble. Størrelsen og
lokaliseringen ved Kirketorget og rådhuset gjør at den også skal brukes som kommunestyresal. Den
skal også dekke behovet for et livssynsnøytralt seremonirom.
Lagerplass og logistikk
Fleksible løsninger i salene og rasjonell drift krever god lagerplass for husets utstyr: Lagerrom i min.
4,5 meters netto takhøyde med pallereoler og bruk av stabletruck. Lageret må ha god plassering
mellom hovedscene og biscene og med terskelfrie forbindelser for både innlasting og transport av
tungt utstyr på hjul mellom salene. Dimensjonerende høyde for transport av dekorasjoner og utstyr
hovedscene, lager/ montering og biscene er 4,5 meter.
Romskjema hovedscene, biscene og nødvendige støttefunksjoner
22

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning Netto
takh.
1.1. Storsal /
hovedscen
e
1.2. Sidescene
begge
sider
1.3. Orkestergr
av
1.4. Biscene/
/ prøvesal
/ møtesal
1.5. 3 x 2
Garderobe
r
m. dusjer
1.6. ”Grønt
rom –
artistfoaje
1.7. Scene -
verksted
1.8. Lager /
montering
/
innlasting
1.9. Flygelgara
sje
Konsert og teatersal med god
regulerbar elektronisk akustikk.
600 plasser: 400 i mobilt amfi av
høy kvalitet + 150 faste + 50 i
orkestergrav. Radavstand 95 cm,
trinnhøyde amfi 35 cm.
Scenedybde min. 11 m +
forscene. Mål sal + scene totalt:
min. 19 x ca. 32 m og min. 12,5 m
fri høyde . Tekniske bruer langs
veggene i 7-8 m høyde og 2
traversbruer.
2,5 m på begge sider min.
takhøyde 4,5 mm. Samlet
scenemål : D= 11 B= 24 m Totalt
sceneareal: ca. 260 m2 inkl.
sidescener
Ca. 3,5 x 14 meter. Mest brukt
som 3 rekker publikumsplasser på
løse stoler.
Med noe mer etterklang enn
storsalen for mindre
arrangementer / konserter
.Gjerne dagslysmulighet.
Teleskopamfi 120 plasser
Skuespiller- og tekniker
garderober. Skal også brukes som
møterom og øvingsrom. Må ha
dusjer + 2 toalett på gangen
Venteareal før scene og i pauser.
Tekjøkken- løsning. Også godt
møterom.
Innlasting og produksjon av
scenografi , vedlikehold og
reparasjon. av utstyr.
For konferansebord, stoler,
scenografi m.m i plan med salene.
Oppmarsjareal / garderobe ved
store forstillinger med svært
mange aktører. Takhøyde helst 5
meter.
Inngang fra vestibyle gjennom
lydsluser.
Sal og scene på samme gulvnivå.
Mulighet for daglys inn / utsikt.
Port til lager 1.8: Min H=4,5 B= 3
meter
Støyisolasjon mot vestibyle min. 50
dBA
Støyisolasjon mot og andre saler
samlet min. 75 dBA..
Åpent mot scenen, men bør kunne
lukkes ved akustisk oppsett på
scenen.
Fast ”grav” ca. 70 – 80 cm dyp. Gir
ikke ekstra gulvflate.
Samme netto ”spillemål” som
hovedscene for å være prøvesal for
denne. Inngang gjennom lydsluser.
Port til lager 1.8: Min H=4,5 B= 3
meter
Støyisolasjon mot andre saler min. 75
dBA.
To og to kan slås sammen. Viktig for
lokale produksjoner
Nær scenene. Gjerne litt luftig og lyst
/ vindu
Netto
areal
12,5 m 610
Min 4,5
meter
Min 7,5
m
Ved scene. Terskelfritt Min 3
m
Direkte innlasting fra inntil
semitrailer og plass til TV-prod. buss
på utsida.
Mellom hovedscene og lillesal
Terskelfritt til sal / scene
Port til salene: Min H=4,5 B= 3 meter
Min.
4,5 m
Bør kunne være øvingsrom Styrt fuktighet 15
1.10 Teknikk Rom for sentraler lyd, lys og 15
60
0
200
80
40
60
150
23

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
1.11 Maskinro
m
signaler
Digital kinomaskin. Lys, teknikk,
følgespot
Midt bak i salen 1 – 2 etasjer opp. 20
Undersum storsal med støtterom 1250
Flerkino med tre saler / auditorier
Ved utformingen er det viktig å ta hensyn til følgende forhold:
For effektiv kontroll må det være felles innslipp fra vestibyle til alle tre saler.
Vertikal transport av publikum bør skje inni salen, ikke utenfor. Inngang publikum helst bak midten
av salen eller helt bak. Dette også for å få rullestolplasser andre steder enn på rad 1.
Sikt: Fast amfi med økende stigning bakover , bua rekker.
Optimal akustikk og lyd og god radavstand, min. 120 cm og stoler med høy komfort.
God avstand mellom lerret og rad 1 nødvendig både for auditoriebruk og for sikt / lav plassering
av lerret.
Plass til baffelvegg for lyd bak lerret (min. 130 cm. bak lerret).
Felles maskinrom for tre saler en fordel men ikke avgjørende med digital teknikk, men nærhet er
viktig.
For bruk som auditorier bør minst to av salene ha mulighet for dagslys men dette må kunne
blendes 100%.
Bruksområder utover kinodrift
Kinosalene skal også brukes som auditorier og konferanser, men ved utforming / tekniske
spesifikasjoner, stoler / komfort må de kinotekniske kravene ligge til grunn. Digitaliseringen gir også
muligheter til å kunne vise andre begivenheter og overføringer på lerretet. Det er en utfordring å vise
løsninger med skriveplater / bord for bruk som auditorium med kinosalens komfortkrav bl.a. for
radavstand og kvalitet stoler. I tillegg til disse tre salene, skal det være mulighet for kinovisning i
hovedscenen for store premierer og spesielle filmer.
Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning Netto
4.1 Kinosal 1 Ca 150 plasser i fast amfi.
Meget god dempet akustisk
(Tm=0,6)
Radavstand 120 cm, c/c
stoler 60 cm. Avstand lerret
– rad 1 min 5,5 m
4.2. Kinosal 2 Ca 150 plasser i fast amfi.
Meget god dempet akustisk
(Tm=0,6) Radavstand 120
cm, c/c stoler 60 cm.
Avstand lerret – rad 1 min
5,5 m
Inngang nær billettsalg i
vestibyle. Felles innslipp fra
alle tre saler. Støyisolasjon
mot og andre saler samlet
min. 75 dBA.
Inngang nær billettsalg i
vestibyle.
Felles innslipp fra alle tre
saler. Støyisolasjon mot og
andre saler samlet min. 75
dBA.
høyde
Netto
areal
7.0 m 225
7,0 m 225
24

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
4.3. Kinosal 3 Ca 180 plasser i fast amfi.
Meget god dempet akustisk
(Tm=0,6)
4.4 Tekniske
rom
Radavstand 120 cm, c/c
stoler 60 cm
Avstand lerret – rad 1 min
6,5 m
Kinomaskinrom, felles for
minst 2 av salene
Inngang nær billettsalg i
vestibyle.
Felles innslipp fra alle tre
saler. Støyisolasjon mot og
andre saler samlet min. 75
dBA.
Plass for projektorer
sentrisk bak de tre salene,
og med nok høyde over
bakerste stolrekke og best
mulig projeksjonsvinkel.
Min. 2,5 m. dypt
8,0 m 280
2,5 m 50
Sum: 780
Mer detaljert spesifikasjoner for teknisk utstyr sceneteknikk, akustikk, lyd, lys bilde og kabelstruktur
er ikke ansett som nødvendig i konkurransefasen, men det forutsettes at rammer og prinsippene
som er beskrevet følges.
5.1.3 Vestibyle/møteplass
Det søkes å etablere felles vestibyle/møteplass for alle funksjoner i bygget. Bibliotek, utstillingsareal,
serveringsted(er), møterom, flerbrukssal og kino har spesielt behov for nærhet til vestibyle.
Det skal legges til grunn at en slik vestibyle innbyr til aktivitet og samtale i hverdagen og ikke en
tradisjonell kulturhus / teatervestibyle. Det betyr også at aktiviteter som ikke er eksplisitt definert i
dette programmet kan finne sted, f.eks. ulike utstillinger og arrangementer.
5.1.4 Serveringssted
For serveringssted(er) / kafé / kantine må det utvikles gode konsepter. Kafé vil også kunne fungere
som møterom, arbeidsplasser, workshop (f.eks. bruk av kafé‐metoden), samlingssted, mv. jfr. Sibu
sitt innspill i pkt. 5.2.6.
5.1.5 Servicepunkt
Alle publikumsorienterte servciefunksjoner skal kunne samles et sted når aktivitetsnivået tilsier det.
Det gir de beste muligheter for god service og rasjonell drift. Det betyr at et felles servicepunkt for
hele huset kan ta ansvar for billettsalg, benyttes av annen betjening i forbindelse med arrangement /
festivaler og liknende. Det er mao. ønskelig med en profil som er «flerfunksjonell service» framfor
«vekter».
5.1.6 Møterom, grupperom
Med utgangspunkt i de behov som er definert at funksjonseierne skal det søkes å legge til rette for
optimal sambruk av møte- og grupperom.
5.1.7 Laboratorier
Laboratoriebehovet er omtalt i kap. 5.2 under HiBu og Fagskolen Tinius Olsen.
25

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
5.2 Funksjonseiere
5.2.1 Kongsberg kommune
Gjennomgående vurderinger
Arealeffektivitet
I tillegg til samfunnsmål som er lagt til grunn for Prosjektet ønsker KK v/Kongsberg Kommunale
Eiendomsselskap (KKE) som leietaker et bedre og mer moderne arbeidsmiljø som fram mer mer
effektive arbeidsdager. Det legges til grunn 30 % arealgevinst i forhold til dagens løsninger.
Arbeidsformer og krav til arealer
Det forutsettes at et nytt anlegg vil kreve en annen måte å jobbe på gjennom innføring av åpne
kontorlandskap kontra cellekontorer. Man ser i utgangspunktet for seg en fordeling 30/70 =
cellekontor/landskap. Dette innebærer også vilje til alternative tenkemåter for arbeidsmiljø og
oppgaveløsning. Dette vil medføre en innføring av sambruk av møterom/stillerom med andre
samarbeidsparter i parken. En endring av tradisjonelle arbeidsplasser vil være nødvendig og
innføringa av kontorlandskap til en stor andel av de ansatte vil bli aktuelt.
Framtidig utvikling
Med Kongsbergs planlagte vekst må det forventes en vekst også i de offentlige tjenester. Stikkord
som fleksibilitet i utforming av bygningsmassen og utvidelsespotensial vil også være en del av de
vurderinger som må gjøres.
Byggene skal være fleksible i sin utforming for å kunne møte samfunnsmessig og organisatorisk
utvikling og endring.
Arkiv
Arkivssystemer vil kunne være viktig for en definisjon av lagringsbehov, og en utstrakt bruk av elektroniske
løsninger med papirløs virksomhet vil bli mer riktig.
Deling av arbeidsplass vil også bli et tema, og forhold som vil gjelde i stor grad for deltidsansatte som
vil kunne dele arbeidsplass og stasjon med kolleger. Dette kan kreve et mer tilrettelagt arkiveringssystem
på server og kanskje en strengere reduksjon av utskrifter og papir i det daglige.
Energi og miljø
Det forutsettes et moderne bygg med riktige kvaliteter, men en ny utfordring her er også at utgifter
særlig til kjøling sommertid er en ”ny” kostnad i forhold til dagens bygningsmasse. Dette må derfor
kvantifiseres og målsettes. Bygget bør være av passivhusstandard med gode styringssystemer. KK
legger til grunn at egne bygg skal ikke benytte mer enn 90kW/m2/år.
Økonomi
Sluttprodukt skal gi en husleie på 2000,‐/m² og driftskostnader på 500,‐/m²
Funksjoner
I utgangspunktet er KK funksjonseier for følgende funksjoner. En del arealbehov søkes løst i sambruk
med andre partnere (som bibliotek, storsal, kommunestyresal, kino).
- Folkebibliotek
- Storsal (kan evt. få en annen funksjonseier)
- Kino (egen kinoaktør kan bli funksjonseier)
- Barnevern
- Helse & Omsorg
- KKE - administrasjon
- Kontor hjelpemiddelsentral
- Den norske kirke
- Dag- & aktivitetssentra
- Hjelpemiddelsentral, lager
26

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
- Kulturskole
- Kongsberg Norsksenter
- Kommunestyresal
- Pedagogisk-psykologisk tjeneste ‐ Omsorgstjenesten
Folkebiblioteket (Kongsberg bibliotek)
Kongsberg bibliotek ønsker å spille en rolle i folks behov for etter- og videreutdanning. I denne
sammenhengen må det legges til rette for et kompetansesenter der folk kan komme både for å
dekke informasjonsbehov, men også for kursing/undervisning. Biblioteket blir i denne
sammenhengen en felles arena for også HiBu og Fagskolen Tinius Olsen.
Aktivitet
Folkebiblioteket har i dag et gjennomsnittlig besøk på ca. 500 pr. dager. Det legges til grunn et besøk
på sikt å øke besøket i med 100 %.
Prinsipp
Følgende prinsipp legges til grunn:
- biblioteket skal være en arena for demokrati og offentlig debatt. Både uformell rundt bordene i
kafeen eller formell ved å bygge opp en kommunal/statlig informasjonstjeneste-/innbyggerkontakt,
- biblioteket må bli en samarbeidsarena i lokalsamfunn der lag og foreninger skal komme til
biblioteket først,
- biblioteket skal gi innbyggerne våre åpen tilgang til ulike former for digitale ressurser.
- biblioteket skal være en spontan kulturarena for barn og unge.
- biblioteket skal legge til rette for og skape nye (digitale) uttrykk.
Mediasentral for skole/barnehage
Kongsberg bibliotek vil bli bedre på å serve kommunens skoler og barnehager med bibliotektjenester.
Det må derfor opprettes en mediesentral der medier oppbevares og derfra sendes ut til de
forskjellige skolene/barnehagene etter behov.
Kontorplasser for ungdomskontoret
Biblioteket har et godt samarbeid med ungdomskontoret og spesielt utekontaktene. Ungdomskontor,
klubbledere, utekontakter og veiledere for vitensenteret må fortsatt ha base på biblioteket.
Studio for lyd/bilde
Biblioteket ønsker innspillingsmuligheter i form av lydstudio, gjerne i kombinasjon med bilde/film
redigeringsmuligheter, for å kunne tilby opptak av tale og musikk til kommunens innbyggere.
Lydstudio er også etterspurt av Kulturskole og Ungdomskontor til deres respektive behov.
Auditorium/Scene
En liten utgave må være plassert inne i biblioteklokalet og brukes til så vel uformelle som formelle
arrangement. Et lydtett digitalt spillrom kan også tenkes i sambruk her, eller plasseres for seg selv i
tillegg.
Grupperom
Biblioteket ønsker å kunne disponere grupperom for elever, studenter, lag og foreninger. Rommene
må ha inngang fra biblioteket, men også fra "gata" slik at de kan brukes etter avtale utover ordinær
åpningstid.
Vitensenteret
Vitensenteret ved Kongsberg bibliotek (DevotekBank1) skal fortsatt befinne seg i biblioteket. Her
trengs det plass til modeller/verksteder/plass til skoleklasser. Det må også være kort vei til
auditorium for fellessamlinger i forkant og etterkant og til høgskolen/fagskolen sine labber.
27

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Lokalhistorisk område
Biblioteket har et samarbeid med historielaget rundt lokalhistorisk avdeling. Nytt bibliotek bør
inneholde egnet plass til videreføring av dette arbeidet. Det bør også inneholde en eksponeringsplass
for Bergverksmuseet sitt bibliotek.
Kafé
Biblioteket ønsker en kafé inne i bibliotekets lokaler. Det må være et sentralt spisested for hele
bygget men i tillegg er det ønskelig med en kaffebar, gjerne i tilknytning til aviser/tidsskrift. Kafeen
må være det naturlige stedet å møtes for alle, fra ungdom til eldre.
Arealbehov
Det legges til grunn at folkebiblioteket isolert har et arealbehov på brutto 1870 m2. I tillegg har
DevotekBank1 et arealbehov er på brutto 550 m2, herav 50m2 til kontorer.
Tabellen viser arealbehovene.
Virksomhet Ansatte Areal Sum Anbefalt Bilplasser
Arbeids og aktivitetssenter for
mennesker med bistandsbehov
10 ansatte + 25
brukere =35
Store rom med plass for paller og
arbeidsrom 100
Møterom 20
3 kontor a 10m2 30
Lager for 10 paller 20
Kantine/personalrom - sambruk
Garderobe/toaletter - sambruk
Uteareal for opphold
Parkering 10 biler 10
sum m2 170 170 170
Hjemmebaserte tjenester -
Hjemmesykepleie og praktisk bistand
111 stillinger
døgnkontinuerlig
4 egne kontor 40
2 kontorplasser knyttet til HO evt i åpent
landskap 12
4 arbeidslag a 20 personer i møterom fra kl
12-13.15 man - søn 120
Rapporteringsrom 20 plasser ( som
sambruk) 40
2 grupperom for 10 stk (som sambruk) 40
Nattevaktsrom 6
Garderober og toaletter(egen) 30
Medisinrom 6
Lager til medisinske forbruksvarer 10
28

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Tilgang til kantine
Undervisningsrom/kompetanse
sambruk med
resten av KKP
Inklusive i øvrige
møterom
Behandlingsrom 15
Teknologirom - Omsorgsteknologi 10
Parkering 50 tjenestebiler i 2015 50
sum 329 329 329
Dag og aktivitetstilbud for personer
med ulike funksjonshemminger.
10,7 årsverk + 20
brukere.
Kontor leder 10
Kontor ansatte 3 stk(landsskapsrom) 18
To møterom(sambruk) 40
Møterom for personalmøter og
undervisning(sambruk) 40
Arbeidsrom(sambruk ? - heldagsaktivitet)
Sanserom(sambruk?)
Musikkrom(sambruk?)
Gymsal(sambruk)
Festsal(sambruk storsal)
Treningsrom(sambruk)
lysstøping, sybord,
bakerovn
Rom for brukere som trenger hvil(sambruk) 10
Garderober,toaletter og spiserom
Parkering til egen bil + 10 ansatte + 5
gjesteparkering 16
sum 118 118 118
Fysio uteteam
4 fysioterptr
Arbeider i brukers hjem 4 arbeidsplasser i åpent landskap 24
Tilgang til møterom sammen med andre
Lager til utstyr 10
Garderober, toaletter og spiserom
Parkering 4
sum 34 34 34
29

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Dagsentertilbud oppgir 3-400m2 (
ref.prosjekt en bedre dag)
35 ansatte totalt
Kafe (sambruk) 100
Aktivitetsrom(sambruk?) 50
Kontorer 3stk 30
Landskap 3 stk 18
møterom evt dele med andre
Garderober,toaletter og spiserom
Parkering 5
Sum 198 198 198
Frisklivssentral
Kontorer 3 stk 30
Møterom til 12 20
Parkering 3
Garderober,toaletter og spiserom
sum 50 50 50
Hjelpemiddelsentral & lager(lager for
seg f.eks i P-kjeller)
Areal på bakkeplan - i forbindelse med P-kjeller
Kontorer 8 stk 4 heltid + 4 deltid 50 50
Lager for klargjorte hjelpemidler 100
Vaskerom 100
Mottaksrom/returrom 150
Kommunalt utlånslager 350
Verksted ladeplasser(sambruk) 150
Utprøvingsrom/treningskjøkken 25
Møterom Sambruk ? 25
Pauserom
Garderober,toaletter og spiserom
Sambruk med
kantine? 25
Parkering 8
sum 975 975
Dagsenter Psykisk helse "Kveldsol"
oppgitt arealbehov 600m2
5 ansatte fordelt på 3 årsverk
30

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
dagsenter kan være del av kafe
30 brukere pr dag.
Grupperom til ulike aktiviteter
Hobbyrom / snekkerrom
Kontorer
Garderobe og toaletter
Kantine /spiserom
Parkering 15
sum 600 400 400
Psykisk helse/rus team. Helse og
omsorg
12 ansatte
Kontorer 12 stk med plass for klientsamtale 144
Møterom 3 timer ukentlig(sambruk)
Garderobe og toaletter
Kantine spiserom
Parkering 3 tjenestebiler + privatbiler 15
sum 144 144 144
Kongsberg Norsksenter(her bør
sambrukpotensialet være stort i
forhold til HIBU)
Klasserom(sambruk) 698
lager 3 stk 30
Grupperom 3 stk 48
Naturfagrom(sabruk - lab.rom) 60
Språklab(sambruk - lab.rom) 60
Datarom(sambruk) 60
Auditorium 200 plasser(sambruksrom/storsal?) 200
Kontorer 2 stk ledelse 32
Sekretær 2 stk 20
Rådgiver 10
Språkpraksis 12
Møterom(sambruk) 30
Lærerarbeidsplasser 30 stk 18 heltid 5
deltid og 4 frivillege 80
Toalett garderober
31

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Spiesrom ansatte
Kantine elever
Parkering i dag 13
sum 1340 1340 1340
Skatteoppkreveren( har 11 kontorer i
dag - kan øke til 15)
11 ansatte Kan bli
ytterliger 3-4
Kontorer 7 stk 70
Åpent landskap 4 stk 24
Besøksrom /stillerom(sambruk) 20
Møterom 7 personer daglig bruk(sambruk) 15
Møterom 1.møte i måneden(sambruk) 25
Garderober
Kantine/Spiserom
Parkering kontrollører 4
Parkering øvrige?
sum 154 154 154
Forvaltningsavdelingen( Helse og
Omsorg)
14 ansatte stipulert
18 i 2015
7 kontorer i 2015 70
7 åpent landskap 42
Møterom 15 - 20 personer - sambruk 40
Møterom 4-6 personer - sambruk 15
Spiserom
Garderober
Parkering 2 tjenestebiler 2
Parkering øvrige ansatte. 10
sum 167 167 167
Den norske kirke
14 ansatte vil øke til
16
Kontorer 8 kontorer 80
Åpent landskap 6 i åpent landskap 36
2 møterom for 6 personer
Benyttes 2 timer pr
dag 30
32

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
1 møterom for 20 personer
Benyttes 2 timer pr
dag 30
Øvingsrom for organist (sambruk med feks
Kulturskolen) 16
Bibliotek(sambruk)
i forbindelse med
fellesareal 20
Arkiv(sambruk) 15
Lager(sambruk) 20
garderober toaletter
Venterom ekspedisjon(sambruk)
sambruk
Kopi og maskinrom(sambruk) 10
Kantine(sambruk)
Parkering 4
sum 257 257 257
Barnevern
20 + merkantil
/mottak
Resepsjon 2 stk 15
Kontorer ikke åpent landskap 20 stk 200
Møterom for inntil 5 personer(sambruk)
Møterom for inntil 10 personer(sambruk)
Arkiv(sambruk) ?
Garderobe toaletter
Kantine
Parkering
3 stk 'to
rømningsveier godt
støyisoler Innredet
for samtaler 30
3 stk to
rømningsveier godt
støyisoler Innredet
for samtaler 60
sambruk
sambruk
Leasingbiler + egne
biler
sum 305 305 305
Adm - Kirkegata 4(KKE +
Kongsbergregionen + rådgivere)
Kontorer 15 kontorer 150
Åpent landskap 20 kontorer 120
Prosjektrom( bør ligge i nærhet av
8 plasser 48
33

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
kontorene)
Møterom 5- 15 - daglig bruk(KKE)(sambruk) 30
Møterom 5- 15 - daglig
bruk(Kongsbergergregionen)(sambruk) 30
Arkiv 20
Garderober, toaletter, tilgang stillerom
Kantine
Parkering
Sum
398 398 398
4114
5.2.2 Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Visjon
Høyskolens visjon er – Vi gir talentene en framtid!
Verdier
Høyskolens virksomhet (utdanning, forskning og formidling, arbeids- og samarbeidsmåter internt og eksternt)
skal være:
Visjonær
Inkluderende
Tverrfaglig
Effektiv
Nær til studentene, byen og samarbeidspartnere
Profil og ambisjonsnivå
HiBu sin profil på Kongsberg er teknologi og synsvitenskap. Økonomiskadministrative fag med vekt på bedriftsøkonomi,
prosjektledelse og industriell økonomi er også kjennetegn for studiestedet.
Se oversikt over studietilbud: http://www.hibu.no/hibu/studiested/kongsberg/studietilbud/
Varemerker: Systems Engineering, Realfag, Industriell økonomi, Norges eneste optikerutdanning, Innovasjon og
entreprenørskap.
HiBu, i samarbeid med NCE SE og industriaktører har ambisjon om å realisere Phd- utdanning i Systems Engineering
innen 4-5 år. HiBu ønsker at KKP på Vestsida skal ha en tydelig realfagsprofil og være et ledende nasjonalt
miljø.
Gjennom sin omfattende etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) og oppdragsvirksomhet bidrar høyskolen
til Livslang læring. Se: http://www.hibu.no/videreutdanning/?resultat=1&studiekat_id=0&studietype_id=5#/
og http://www.hibu.no/oppdragsvirksomhet.
Mål
Høgskolens mål med å delta i KKP samarbeidet er å:
skape et høyskolemiljø som framstår som profilert, konkurransedyktig og en attraktiv del av ett nytt universitet
på vestsida av Oslofjorden,
få en sentral og synlig lokalisering i Kongsberg sentrum med nærhet til tilgrensende funksjoner, teknologiparken,
samarbeidspartner samt offentlig kommunikasjon/ knutepunkt.,
øke kvaliteten på utdanning, realfag, innovasjon og forskning gjennom utvikling av Kongsbergskolen og
samarbeid med næringslivet,
styrke rekrutteringsmulighetene til høyere utdanning,
34

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
bidra til økt internasjonalisering av utdanning (inn og utveksling av studenter og forelesere) og samarbeid
med næringsliv om internasjonale forskningsprosjekter,
få lokaliteter som gir stor nytte i forhold til samlede kostnader pr. m2 leieareal til (husleie og drift), gjennom
fellesløsninger og ved sambruk med andre aktører: en samling av store areal, med flere aktører og en variasjon
av størrelser på rom, med forskjellige kvaliteter (generelle rom, spesielle rom), kan gi betydelig mulighet
for samarbeid og sambruk.
For HiBu skal et nyanlegg i sentrum synliggjøre og signalisere:
HiBus sterke satsning på realfag og teknologi,
at HiBu er tett på studenter, skoler, næringsliv og samfunnsliv (praksisfeltene), befolkningen, andre i ”huset”,
fokus på akademia og vitenskap,
at anlegget inneholder et forskningssenter.
Dette betyr også at HiBus aktiviteter inne i bygget (FoU, prosjekter, lab-arbeid, formidling, studenter) må være
synlige for brukere av anlegget.
Inngang
Høyskolen kan henvende seg mot Hasbergtjerndalen med sin hovedatkomst derfra. En bør sikre kortest mulig
gangvei til gangbru over Lågen.
Storsal
Høyskolen er interessert i å bruke storsal til eksamen, åpning studieår og konferanser. Avhengig av størrelse/løsning
kan det være aktuelt å bruke den til undervisning, hvis salen fungerer til en undervisningsgruppe på
ca. 150 personer.
Samarbeid med næringsliv
Hibu ønsker at det avsettes nødvendig areal (i tillegg til HiBu sitt areal) for næring og innovasjon (min. 2000
m2). Dette er viktig for å skape innholdet i kunnskapsparken og grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.
Utvidelse
Mulighet for framtidig utvidelse:
HiBu må ha mulighet for å kunne øke arealet med 20%
Anlegget bør kunne ivareta en evt. etablering av Exploria
Infrastruktur og omgivelser
HiBu ønsker at følgende legges til grunn når det gjelder infrastruktur og omgivelser:
• Det bør det legges opp til et kollektivknutepunkt i Hasbergtjerndalen (buss, shuttelbus i vinterhalvåret fra
knutepunktet, bysykkel/ sykkelparkering mv ) slik at behovet for bruk av bil (og parkeringsbehovet)
reduseres. Samtidig må det sikres god atkomst og nødvendig parkering.
• Det bør vurderes å oppruste parken i Hasbergtjerndalen (jfr. kart prosjekt/vurderingsområdet) og legge til
rette for aktivitet som styrker Kunnskaps- og kulturtorget (utstillinger, aktiviteter for ungdom,
studentvelferd mv.).
• Kirketorget bør forsterkes som aktivitetsområde (utenom jazzfestivalen).
• Et aktivitetsområde ved Vandrerhjemmet (jfr. kart prosjekt/vurderingsområde) kan også forsterke anlegget
dersom det legges til rette for idrett og lek.
• Det realiseres energiløsninger som bidrar til miljømessige forbedringer. Referanse: Papirbredden 2,
Drammen (Futurebuilt prosjekt).
Kriterier for valg av løsninger
HiBu vektlegger og prioriteter løsninger som (styrevedtak 2011, omskrevet):
legger til rette for kvalitativ god undervisning og forskning,
gir framtidsrettete og oppdaterte undervisnings- og forskningslokaler,
gir fleksible løsninger som gir rom for endring i undervisningsmåter/gruppestørrelser, realiserer sambrukspotensialet
med de andre aktørene (spesielt fagskole), utnytter mulighetene for samspill teori og praksis
med aktørene HiBu – fagskolen – biblitek/læringssenter – DevotekBank 1,
sikrer arealeffektivitet (HiBus primære virksomhet gir store muligheter for sambruk av arealer kveld, helg og
sommerperioden),
35

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
styrker studentvelferden og studentenes integrasjon i byen, lavt energiforbruk.
Funksjoner og arealbehov
HiBu har i 2012 ca 1000 studenter og 120 ansatte som har sitt daglige virke på campus Kongsberg. SiBu har
kontorer og velferdstilbud (kafe) som HiBu yter fristasjon til. Det er størst aktivitet i studieåret, fra 15.august til
15. juni. Primæraktiviteter er undervisning, læring, forskning og formidling. Høyskolen ønsker å profilere seg
som en selvstendig virksomhet i Kunnskapsparken, samtidig som den er en integrert del av den. HiBu ser mulighetene
både ved sambruk og flerbruk av arealer og for synergier i Kunnskaps- og kulturtorget, Kunnskapsparken
og byen.
Det er et stort sambrukspotensial mellom høgskole og fagskole både når det gjelder undervisningsrom, laboratorier
og andre læringsarealer som grupperom, lesesal, fleksible arbeidsplasser, bibliotek mv. (og mellom høgskole/fagskolebibliotek
og folkebibliotek).Det er stort potensial for flerbruk av arealer med kulturfunksjoner.
Organiseringen og logistikken i bygget må ta hensyn til både behov for egne soner og soner i fellesskap med
andre/alle. Muligheten til separate «åpningstider» blir et viktig virkemiddel for å få sambruk/flerbruk til å fungere
i praksis.
Kontorer og personalarealer
Fagmiljøer (for eksempel administrasjon, teknologi, optometri, økonomi og samfunnsvitenskap) må være
samlet men også ønskelig med nærhet mellom fagmiljøene. Tekjøkken og møterom ved kontorer.
Cellekontorer som hovedløsning, men enkelte adm. funksjoner i mindre åpne landskap + 4-6 mannskontorer
for timelærere, master-/PhD-studenter, deltidsansatte og gjesteforelesere.
Etablering av tilstrekkelig møterom (herunder kafé egnet for møter og studier)og gruppearbeidsplasser vil gjøre
at de fleste cellekontorer kan reduseres til netto 7m2.
Kafé / kantine
Kafé(er) må ligge sentralt og med tilpassede atkomstmuligheter for gjestene, både interne (de som har tilhold i
bygget) og eksterne (publikum).
Deler av kantine(r) bør være oppdelt slik at areal kan nyttes til studentarbeidsplasser i tillegg til
servering/bespisning. Det meldes inn ønske om at en del er personalkantine i høyskolens lunsjtid og som kan
nyttes til ulike arrangementer.
Klasserom/auditorier (generelle undervisningsrom)
Fleksible klasserom er viktig å tilrettelegge for (kan gjøres store/små etter behov). Undervisningsrom kan med
fordel ligge samlet/i samme område (en undervisningskjerne). Undervisningsrom bør ligge skjermet fra støy og
forstyrrende aktiviteter.
Bibliotek (Fag- og forskningsbibliotek)
Bibliotek legges sentralt i bygningskomplekset og lett tilgjengelig i forhold til Kunnskaps- og kulturtorgets inngang(er).
Fellesbibliotekets lokaler kan for eksempel bygges opp etter en «kjøpesentermodell» med fellesområder og
spesialiserte «butikker» som har mulighet for forskjellig åpningstid: fagbibliotek, folkebibliotek osv. Høgskolebiblioteket
har ca 1000 besøk pr dag i travle perioder, totalt 108.500 besøk i 2011. Folkebiblioteket hadde ca
160.000 besøk, det vil si at et felles bibliotek vil ha min. 270.000 besøkende pr år, noe som har betydning for
hvordan de forskjellige brukergruppene bør sluses inn/ut av biblioteket. Utformingen av lokalene må ha forskjellige
pedagogiske metoder og læringsstrategier som utgangspunkt. Det må skilles mellom aktiviteter som
genererer støy og læring som krever ro og konsentrasjon. Høgskolebibliotekets primærbrukere er HIBu sine
studenter, undervisere/forskere og andre tilsatte. Fagbiblioteket skal utvikles i nært samarbeid med fagmiljøene.
Biblioteket er også en viktig møteplass for studenter, på tvers av fakulteter og institutter.
Innenfor anslått areal på ca 1000 m2 ser man for seg ca 20 grupperom for studenter samt 80 fleksible studentarbeidsplasser.
Grupperom og studentarbeidsplasser må være tilgjengelige selv om høyskolebiblioteket er
stengt. «Høyskolebiblioteket» må kunne være åpent selv om folkebiblioteket er stengt.
Det et stort behov for grupperom og gruppearbeidsplasser. Dette vil i utgangspunktet være knytte til bibliotek/læringssenter,
men kan også være ved auditorier/klasserom. Man kan evt. legge opp til sambruk av grupperom
og rom knyttet til flerbruksarealer, bruk av større rom med plass til flere grupper og/eller bruk av kaféareal
som studentarbeidsplasser.
36

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Servicepunkter
Høgskolen vil ha eget servicepunkt for studenter, ansatte og samarbeidspartnere i Kunnskapsparken, og eget
servicepunkt for bibliotek- og IT i «høgskolebibliotekdelen» av biblioteket. Dette for at våre primærbrukere,
studenter og ansatte, skal ha lett tilgang til personale med spesialkompetanse.
Spesialrom/laboratorier:
Teknologi/Ingeniør
Fagskolen og HiBu har kommet fram til et forslag hvor labområdene samorganiseres i sin helhet. Vi
mener det vil være logisk å gruppere laboratoriene i fire forskjellige kategorier. Laboratoriene
innenfor en kategori bør ha 600 m2 til disposisjon for laboratorieaktivitet og lagerkapasitet /
støtterom. Atkomsten til laboratoriene må være lett tilgjengelig fra utsida. Det er behov for port
med muligheter for å få inn større enheter (for eksempel bil, store maskiner etc.).
Arealet på 600 m2 må ha fleksible løsninger slik at rommene kan tilpasses undervisningen som gis.
Innenfor hver kategori vil det være flere forskjellige temaer som krever sin plass innenfor området.
Typiske aktiviteter i området er for eksempel instruksjon i små grupper opp til 25 personer, større
arbeider som krever plass, demonstrasjoner, prosjektgrupper som trenger smårom til utstyr og
oppgaver, lagerplass til utstyr som ikke benyttes i øyeblikket mm.
I tillegg til de fire kategoriene er det noen laboratorier som vil falle utenom kategoriene pga
særegenhet og spesielle krav til utstyr. Disse er vist i tabellen nedenfor.
Vi tenker oss at vi deler laboratorievirksomheten inn i følgende kategorier:
1. Elektro: digital, analog, elektro, el.kraft, EMC med mer - 600m2
2. Automasjon: hydraulikk, pneumatikk, kybernetikk, PLS, robot med mer – 600m2
3. Mekanisk: sveis, termo, material, DAK/DAP PClab med mer – 600m2
4. Mekanisk verksted: fresemaskiner, dreiebenk, presse, knekke, platesaks, metallsag med mer –
600m2
Laber som krever egne rom er:
Spesiallaber HiBu FTO
PClaber 3 stk á 100m2 2 stk á 100m2
Spesiallab 2 stk á 85m2 1 stk á 50m2
470m2
250m2
Totalt areal for HiBu og FTO blir 3120m2 hvorav HiBu har behov for ca 1750m2 og FTO 1370m2. Lab
ingeniør/teknologi HiBu ca 1400 m2 . Pclaber HiBu er felles for alle utdanninger HiBu.
Optometri:
Institutt for optometri og synsvitenskap har behov for spesialrom og klinikker (ca 1200 m2 ). Det er ønskelig at de
fleste rommene ligger i nærheten av hverandre.
Det er behov for en preklinikk med plass til 20 arbeidsplasser og en pasientklinikk hvor inngang er på
bakkeplan. Pasientklinikken er tilknyttet 10 stk standard undersøkelsesrom (må være 3mx3,5) og 6 stk større
undersøkelsesrom á 14 m2 . Lengden på undersøkelsesrommene er vesentlig for å kunne ta synsundersøkelser.
Preklinikken trenger ikke å ligge i nærheten av pasientklinikken.
Pasientklinikken skal være åpen for pasienter alle hverdager. Tilknyttet pasientklinikken kreves et
resepsjonsområde hvor studenter, pasienter og ansatte henvender seg.
I tillegg ønsker man å etablere en forskningsklinikk, noe man ikke har i dag. Tilknyttet forskningsklinikken er
forskningslaboratorier ca 250 m2 og en egen resepsjon for henvendelser.
Utover dette er det behov for 4 -5 spesielle undervisningsrom med utstyr tilpasset undervisningen, størrelse på
rom ca 80 m2 .
37

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Man ser for seg et miljø hvor klinikker, forskningslaboratorier, spesial undervisningsrom og kontorer er fordelt
over tre etasjer med pasientklinikk i første etasje, forskningsklinikk og ansatte i andre etasje og
forskningslaboratorier på toppen.
Generelt:
Spesiallaboratorier innen hvert fagområde bør ligge nær hverandre, men for eksempel kan teknologi
laboratorier ligge i et annet område av bygningsmassen enn for eksempel laboratorier for optometri og
synsvitenskap. Både grupperom og noen av laboratoriene skal være tilgjengelig også på kveldstid. Antall timer
laboratoriene benyttes varierer fra høst til vår og fra år til år. Det er helt avhengig av hvilke fag som undervises
og når på året de undervises. Spesiallaboratorier/verksteder med aktiviteter som vil være interessante å
eksponere for publikum (innsyn via glassvegger) legges i soner ut mot fellesarealer som kantiner, bibliotek,
vrimlearealer, torg osv.
Nytt og felles for alle? Prosjektrom spekket med teknologi og audiovisuelle muligheter som kan organiseres i
grupper og raskt fungere som ”klasserom”.
Andre behov:
Det skal legges kraftig fiber (Norges Forskningsnett (forvaltes av Uninett)) til høyskolen.
- Arkivrom iht arkivloven (brann/vann sikkert)
- Serverrom IT (brann og vann krav), telematikk rom.
HiBu legger til grunn følgende utgangspunkt når det gjelder funksjoner og arealbehov:
Anslag med bakgrunn i internprosjektgruppe HiBu (pr 20/6 2012)
Brutto leieareal
- alle rom/funksjoner i brutto leieareal (yttervegg rom), alle fellesareal er lagt inn
som summering påslag 25 % (forslag).
Formål Beskrivelse b. areal ant
b.
m2 sum
sum
formål
Kontorer ansatte HiBu og
SiBu 115 kontorer a 8 m2 (7 netto) 8 115 920 920
(sum for alle, untatt bibl, Resepsjon /vrimle 80 1 80 80 1135
it, klinikk opto) Fleksible arbeidsplasser 70 1 70 70
4-5 leder k (personalansvar
(dekan/inst.led/admsj)) 13 5 65 65
Møterom, kopi, lager,
server, arkiv I nærheten av ansatte grupper 600 1 600 600 600
(sum for alle)
(for eksempel 3-4 møterom med
lite tekjøkken
i/utenfor) og felles
møterom/grupperom for bestilling
Auditorier - felles 1 * 60 plasser 80 1 80 80
1 * 100 plasser 130 1 130 130
3 * 150 plasser (kan være
samarbeid kino, hvis uv. Kvalitet) 180 3 540 540
1 * 200 plasser 240 1 240 240 990
(i tillegg kan storsal benyttes til
eksamen, forelesning, arr)
Klasserom - felles 7 * 70 m2 75 7 525 525
(kombinert med lesesal) 13 * 50 m2 55 13 715 715
(ambisjon: 5 % reduksjon 1 * 100 m2 110 1 110 110 1350
38

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
areal)
(sambruk devotek/fagskole ikke
vurdert pr nå)
Klinikk/lab avd Optometri Preklinikk 140 1 140 140
Pasientklinikk inkl resepsjon, lager og
7 arb.plasser 400 1 400 400
(ambisjon: 5 % reduksjon
areal) Forskningsklinikk (6 rom) 120 1 120 120
Forskningslaboratorier (14 rom) 320 1 320 320 1230
Spesielle undervisningsrom (4
rom) 250 1 250 250
Lab avd Teknologi
Elektro (felles HiBu og FTO) m2
oppgit snitt hibu andel 320 1 320 320 nb*
Automasjon(felles HiBu og FTO) m2
oppgit snitt hibu andel 320 1 320 320 nb*
(ambisjon: 5-10 % Mekanisk(felles HiBu og FTO) m2
reduksjon areal)
oppgit snitt hibu andel 320 1 320 320 nb*
Mek.verksted(felles HiBu og FTO)
oppgit snitt hibu andel 320 1 320 320 nb*
2 Spesiallab HiBu 170 1 170 170 1450
Pc rom/lab
3 datarom sambruk internt HiBu
(og andre?) 100 3 300 300 300
- 25 - 30 pcer pr rom
Læringsenter, bibliotek,
stu.arb.pl 900 1 900 900 900
- med kontorer bib/it (2 celle og 4 + 3 i landskap)
- inkl ca 15 grupperom og ca 60 - 70 fleksible
studentarbeidsplasser
Kafè/kantine
HiBu)
- kjøkken (andel)
(andel
Kjøkken + bespisningsareal
studenter som også 300 1 300 300 300
er ansatte kantine og
studentarbeidsplasser
(må sees i sammenheng med
studentarbpl bibliotek)
- lager, kjøl/frys (andel)
Fellesarealer som ganger, tekniske rom, toaletter, trapper,
heiser ++ 25 % 8255
*) Areal lagt inn med ca 55 % av felles behov på 600 m2 for HiBu og FTO.
Generelt: Ganger / mellomrom bør utnyttes til sosiale møteplasser, "grupperom" og
liknende.
10318
,75 2063,75
10318,75
Merknader
Oppsettet er gjort med utgangspunkt i ombygging av HiBu studiested Kongsberg på Raumyr. Dagens areal er
redusert fra 12.600 til ca 10.400 med intern sambruk og effektivisering samt at sambruk lab tegnologi/ingeniør
med fagskolen er lagt inn (55 % andel HiBu)). Alle areal er brutto leieareal (det som faktureres), og det er satt
av 25 % til fellesareal (ganger, heis, trapp, bøttekott, evt felles inngang, møteplasser, tekniske rom, toaletter).
Det er fortsatt potensial til å ta ut synergier gjennom flerbruk og sambruk av arealer (dele på leie- og driftskostnad)
som auditorier (kino, fagskole, kurs/konferanse, exploria, andre), undervisningsrom (fagskole,
39

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
kurs/konferanse, kultur, andre), grupperom (fagskole, kurs/konferanse, kultur, andre), kantine/kafe (alle), fellesrom
(alle) osv.
Mer om Høgskolen i Buskerud på hjemmesidae: http://www.hibu.no/
5.2.3 Buskerud fylkeskommune (BFK)
Målsettingen for Buskerud fylkeskommunes utdanningstilbud i Kongsberg (Fagskolen Tinius Olsen og
Kongsberg videregående skole) er å sikre utdanninger med høy kvalitet og bidra positivt til regionens
samlede skoletilbud. Utdanningstilbudene skal ivareta søkernes og næringslivets behov, både med
hensyn til faglig innhold / tyngde og fleksible modeller for gjennomføring. BFK skal være en regional
utviklingsaktør som gir elever og studenter muligheter til å utvikle seg i samarbeid med lokalt og
regionalt næringsliv.
BFK har fastsatt premisser og føringer for utforming av skolebygg i forbindelse med rehabilitering og
nybygg for å oppnå best mulig arena for læring (Vedlegg 7). Ved gjennomføring av byggesaker i
Buskerud fylkeskommune vektlegges brukermedvirkning i alle faser av byggeprosessen. Lover,
forskrifter og fylkeskommunale politiske vedtak som regulerer bygging og drift av skoler, inkludert lov
og forskrift på det pedagogiske området, legges til grunn.
5.2.4 Fagskolen Tinius Olsen
Grunnlag for samlokalisering på Vestsida
Samlokalisering av Fagskolen Tinius Olsen på Vestsida er viktig for å kunne virkeliggjøre pedagogiske
gevinster. Dette er knyttet til at samlokaliseringen kan gi:
kultur for å tenke fellesskap for å oppnå bedre resultater på tvers av skoleslag og utdanningsprogrammer,
deling og rekruttering av personale,
fokus på helheten, unngå suboptimalisering,
aktiv og levende relasjon mellom industri og skole, blant annet innovasjon og entreprenørskap,
nye tilbud i felleskap, f.eks. lærerskole for yrkesfaglærere.
Elevtallsutvikling og behov for undervisningsrom
Fagskolen Tinius Olsen har i dag 170 studenter fordelt på 7 fordypninger. I tillegg har skolen 3
godkjente tilbud som ennå ikke er igangsatt. Antall nettstudenter er 65, fordelt på tre fordypninger.
Hvis rammevilkårene blir lagt til rette, kan skolen om noen år ha 250-300 studenter på dagtid, og i
tillegg 250 nettstudenter.
Fagskolen Tinius Olsen planlegger over tid å utvide til 12 fordypninger. Skolen tar høyde for at 10 av
disse til enhver tid ha studenter, det vil si 10 førsteklasser og 10 annenklasser.
I og med at klasser i enkelte moduler vil bli slått sammen, antyder vi at behovet for undervisningsrom
til enhver tid vil bli ca. 16. I tillegg trenger skolen en prototypelab/verksted, og det må planlegges
rom for nettstudenter når de har samlinger. Det vil være nettstudenter på skolen tilnærmelsesvis
hele skoleåret, og det blir da behov for et ekstra rom til disse.
Spesialrom
Realfagsrom (kjemi, fysikk)
Matematikkrom
Disse rommene er tenkt i sambruk med HiBu og Kongsberg videregående skole (KOVS), og skal
inneholde spesialutstyr på et høyt nivå for deler av undervisningen i fagene. Rommene kan gjerne
planlegges lagt på Tiniusområdet.
Eget rom for nettundervisning (utenom samlingene på skolen) trengs ikke hvis flere klasserom blir
tilrettelagt for dette.
Kontorarbeidsplasser
40

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Det er behov for kontorer til rektor, assisterende rektor, 4 teamledere, 3 labingeniører, en rådgiver
(kan være felles med andre) og i tillegg 24 lærere.
Personal-, økonomi- og arkivtjenester kjøpes av KOVS. Resepsjonstjenester i fellesarealet.
Studentarbeidsplasser
Fagskolen Tinius Olsen og HiBu har planlagt å samarbeide om labber, verksted og lager for utstyr og
elevprosjekt, til sammen et område på 3100 m2 , hvorav fagskolen har 1370 m2 og HiBu 1750 m2.
I tillegg må skolen ha 7 vanlige klasserom som er fleksible med hensyn til inndeling i større og mindre
rom. Rommene må også fungere som rom for nettundervisning.
Skolen trenger et stort antall grupperom, men dette kan være felles grupperom med andre brukere.
Det kan til tider være opp til 40 gruppearbeider som er i gang samtidig, men disse vil bare trenge rom
noen få timer i uken.
Bibliotek- og kantinefunksjoner ønskes løst i sambruk med andre brukere.
5.2.5 Kongsberg videregående skole
Det skal planlegges 1‐2 nye anlegg til erstatning for dagens 7 lokaliteter for Kongsberg videregående
skole. Det kan legges til grunn av hovedtyngden av videregående opplæring vil skje i et KKP‐anlegg
ved Undervisningstorget (Tinius‐området). En masterplanprosess (skisseprosjekt) for dette området
vil gi et mer konkret beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Det legges til grunn at anlegget ved
Undervisningstorget vil omfattet alle funksjoner som er direkte knyttet til videregående skole.
Masterplanen for Tinius‐området vil således også gi nærmere avklaringer av KVS sine behov og
ønsker på Vestsida.
Som utgangspunkt for å komme fram til en løsning på Vestsida legges til grunn:
- En storsal antas å bli brukt 15 g. pr. år.
- Det kan være aktuelt å benytte et lærings/vitensenter.
- Det kan være aktuelt med sambruk av verksted, spesialrom og utstyr som benyttes av
HiBu/Fagskolen.
5.2.6 Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu)
Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) har ansvar for studentvelferd og er en samarbeidspartner i
arbeidet for å realisere Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg (KKP). Sibus mål og strategier bør derfor
inngå som en del av grunnlaget for å komme fram til et totalt konsept for KKP.
Sibu ser det som positivt at samarbeidspartene i KKP prosjektet søker enighet om et fysisk hovedgrep
for KKP. En slik enighet vil også gi Sibu et bedre grunnlag for å kunne videreutvikle et
konkurransedyktig velferdstilbud for studentene i Kongsberg. Realisering av et optimalt fysisk
hovedgrep vil samtidig styrke Sibus mulighet til bidra til å realisere framtidsrettede
sambruksløsninger og kan gi en tidligere realisering av Sibu sine prosjekter.
Status
Sibu driver i Cafe på dagen campus, studenthus i sentrum og 2 barnehager. Sibu har i dag en
dekningsgrad for studentboliger på ca. 12 % på Kongsberg. Dersom man kun ser på andelen
studentboliger som finansiert med statlig tilskudd er andelen 5 %. Studentboligene i Kongsberg er
lokalisert til Papillon i sentrum med 74 boenheter og Frogs vei ved Raumyr med 52 boenheter. Det er
kun boligene i Frogs vei som har fått statlige tilskudd. Sibu eier eiendommen Bekkedokk beliggende i
sentrum like ved kollektivknutepunktet. Eiendommen har slik den står i dag et totalt areal på ca.
2400 m2. Bekkedokk har et betydelig utviklingspotensial og det er anslått at eiendommen kan gi rom
for inntil ca. 15.000 m2. Dagens boliger i Frogs vei planlegges solgt og erstattet med studentboliger i
sentrum.
41

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Areal for de funksjoner som Sibu i dag har på campus i Kongsberg (kontor, cafe, bokhandel) stilles til
rådighet av Hibu. Det legges derfor til grunn at de funksjoner som Sibu har ansvar for skal dekkes
innenfor det samlede leieareal til HiBu.
Mål
Sibu ønsker at følgende målsettinger legges til grunn for arbeidet med fysisk hovedgrep for KKP.
• Sibu ønsker å legge grunnlag for at antall studentboliger i Kongsberg økes med ca. 150 boenheter
innen 2015. Økningen skjer gjennom etablering av ca. 200 nye boenheter i sentrum. Det vil
være aktuelt å se på muligheter i nærheten av KKP. Tilsvarende vil det være naturlig å søke å
etablere en sentrumsbarnehage.
• Som en del av KKP kan Sibu gi et bedre og mer rasjonelt cafetilbud gjennom muligheten for å
drive en sambrukscafe i KKP (også tilbud til almennheten). Sibu legger til grunn at som samarbeidspartner
i KKP vil det være naturlig at dagens cafedrift på campus flyttes og videreutvikles
som en del av Prosjektet. Det vil bli vektlagt kvalitet på tilbudet (helse/ernæring/miljø).
• Sibu er innstilt på å samarbeide med Buskerud fylkeskommune, Kongsberg kommune og andre
om et oppgradert sambruksanlegg for idrett/trening som også kan gi et forbedre helse/treningstilbud
til studentene.
• Sibu ser det som naturlig at Akademika som i dag driver bokhandel på campus i Kongsberg inviteres
som en samarbeidspartner på nytt campus og gjennom dette også kan videreutvikle sitt
tilbud.
• Sibu ønsker å utvikle tilbud og eiendomsmasse med en klar miljøprofil.
• Sibu ser det som ønskelig at det innenfor rammen av et nytt anlegg på Vestsida søkes tatt hensyn
til at det kan være behov for stillhet, mental trening og refleksjon.
Sibu vurderer det som viktig at hensynet til en betydelig økning av antall studentboliger samt
plassering av en urban studentbarnehage vektlegges. Det vil således være ønskelig med en vurdering
av hva som kan være en optimal plassering av studentboliger i sentrum/på Vestsida samt om det kan
være naturlig å legge opp til sambruksløsning /f.eks. med hotell.
5.2.7 KKP AS/arenadrifter
Det vil være behov for å noe kontorplass mv. for en framtidig drifts-/serviceorganisasjon for anlegget.
Det vil også være en organisasjon som kan få et utvidet ansvar for å sikre markedsføring /
koordinering av bruken av anlegget totalt sett (herunder ekstern utleie).
5.2.8 Andre aktuelle brukere
Hotell
Det skal innenfor vurderingsområdet vises evt. mulighet for lokalisering av et hotell med ca. 200 rom.
Det er tilstrekkelig å vise plan og volum for et slikt anlegg. Det inviteres også til å gjøre vurderinger
mht. hvor en evt. lokalisering av hotell vil være optimalt for anlegget og utviklingen av Vestsida
samlet sett. Tilsvarende vil det være ønskelig med vurdering om hvordan hotell evt. kan inngå som
del av sambruksløsninger, f.eks. med studentboliger.
Næringsaktører
Det er i utgangspunktet ikke avklart konkrete leietakere, men det legges til grunn at det skal (evt. ved
seinere omrokeringer og/eller utvidelser) legges til rette for:
Inkubatorvirksomhet/næringshage i anlegget. Aktuell profil er kulturnæring, rådgivning og
virksomhet med faglig tilknytning til HiBu. Konkret kan det være aktuelt at Kongstanken etableres i
eller ved anlegget. Antall personer kan i første omgang være 15‐20.
Kongsberg næringsforening vil fra 2012 være lokalisert nær anlegget og vil bli en naturlig del av et
kunnskapsmiljø.
42

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
NISE: Det er aktuelt å etablere et eget Institutt for systems engineering (NISE) som vil være et
samarbeid mellom HiBu og næringslivet. Man ser for seg en egen aktør (AS) som vil kunne drive både
kompetanseutvikling og FoU. Antall personer kan ligges på ca. 50 i 2016.
Anlegget kan være en aktuell arena for videre‐ og etterutdanning (jfr. arenafunksjoner, s…..). Her kan
det etableres et utvidet samarbeid mellom HiBu, Fagskolen og andre lokale private
opplæringsaktører. Eksempelvis er K‐Tech landets største og mest moderne opplæringssenter innen
industri med tilhørende fagområder.
Hotell: Det anses generelt som en fordel av man kan legge til rette for sambruk med hotell om
møterom, auditorier, kino mv. Dette kan aktualiseres dersom det etableres nytt hotell på Vestsida.
Exploria
Exploria er et opplevelsessenter for teknologi, geologi og naturvitenskap som planlegges på
Kongsberg. Det legges også opp til at Exploria skal vare et utstillingsvindu for norske geologiske
ressurser, teknologisk nyvinning og industri hvor industri‐ og teknologibedrifter skal levere
utstillingene.
Exploria sitt konsept grenser dermed opp mot det som ligger i felles bibliotek/læringssenter.
Explorias arealbehov er anslått til 3.000 ‐5000m2. Realisering er avhengig av statlig finansiering.
Ut fra at det er en del uavklarte forhold knyttet til næring legges til grunn at det skal inngå 2‐3000 m2
næringsareal i anlegget i konkurransen. Byggetrinn 1 må ikke gjøres avhengig av realisering av
Exploria. Det skal snarere legges til rette for at Exploria kan realiseres i seinere byggetrinn.
43

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
6. Jury og evalueringskriterier
6.1 Jurysammensetning
Juryens medlemmer er oppnevnt av KKP-prosjektet. Oppnevning og utforming av juryens mandat er
gjort i samråd med Kongsberg kommune.
Erik Løfsnes sivilarkitekt MNAL Bolten Eiendom AS
Ingebjørg Trandum sivilagronom, kommuneplanlegger Kongsberg kommune
Kirsti Bleken sivilarkitekt Kongsberg kommune
Werner Isaksen byggingeniør Bolten Eiendom AS
ennå ikke valgt
Kongsberg Kommunale Eiendom KF
ennå ikke valgt Sivilarkitekt MNAL NAL (oppnevnes primo september)
ennå ikke valgt Sivilarkitekt MNAL NAL (oppnevnes primo september)
Juryens leder er Erik Løfsnes.
Jurysekretær er sivilarkitekt MNAL Øystein Grønning, migrant AS, e-post oystein@migrant.no.
Under konkurranseperioden skal deltakerne ikke ta kontakt med jury eller sekretær. Spørsmål rettes
til konkurransefunksjonær, se kap. 7.1
6.2 Mandat
Juryens mandat er å utpeke en vinner i tråd med de utformete kriteriene, se 6.5 nedenfor, og i
samsvar med det foreliggende programmet, se kapittel 5. Juryen skal gi råd om videreføring, deri
også om eventuelle endringer juryen mener er nødvendige eller ønskelige i forhold til vinnerutkastet.
Juryen har anledning til å velge element fra andre forslag enn vinnerutkastet, med anbefaling om
bruk i endelig prosjekt. Forslagsstiller beholder selvsagt retten til å bruke egne forslag i publiseringer,
som referanser etc.
Dersom konkurransen viser at deler av oppgaven er best løst av en deltaker og andre deler av en
annen, kan juryen utpeke to vinnere og gi råd om fordeling av oppgaver. Dette følger av oppgavens
kompleksitet.
Med utpeking av vinner skal juryen også gi råd om utbetaling av en vinnerpremie på NOK 300 000.
Juryen kan også gi hedrende omtale til utvalgte forslag.
Når juryen har fattet vedtak om utfallet av konkurransen skal det settes opp en protokoll over
utfallet. Protokollen skal undertegnes av juryens medlemmer. Deretter åpnes navnekonvoluttene, og
mottoene påføres deltakerne. Dette inngår i protokollen som vedlegg.
Det er også juryens mandat å godkjenne innleverte forslag. Etter innlevering skal konkurransefunksjonæren
overlevere juryen utkastene med protokoll over mottaket inkludert oppgave over om
leveransen er i samsvar med krav til innlevert material samt anonymitet. Det settes opp protokoll
over godkjenningen og resultatet formidles til deltakerne fra konkurransefunksjonæren.
6.3 Rådgivere
Juryen kan knytte til seg ekspertrådgivere innen spesielle fagområder, så som byggøkonomi,
kulturminnevern og annet. Før vinner utpekes forutsettes at det gjennomføres en uavhengig
teknisk/økonomisk vurdering forslagene.
44

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
6.4 Rapport
Juryen skal skriftig tilkjennegi sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Juryen skal overlevere
en underskrevet rapport til oppdragsgiver. Den skal inneholde:
- Fortegnelse over innkomne forslag
- Evt. begrunnet vedtak om utelukking fra bedømming
- Generell kritikk som gjør greie for konkurransens samlete erfaring og juryens konklusjoner
- Individuell kritikk av alle bedømte forslag
- Juryens føringer for bearbeiding av vinnerutkast og eventuelt andre forslag som anbefales benyttet.
6.5 Evalueringskriterier
Følgende kriterier skal ligge til grunn for bedømming av forslagene. De følger av konkurransens mål
og forutsetninger og det foreliggende konkurransegrunnlaget som er utarbeidet gjennom et
samarbeid mellom alle aktuelle brukere og leietakere.
Arkitektur
- Arkitektonisk løsning, typologi
- Volum, skala, høyder, utnytting
- Funksjonelle løsninger, samband mellom bygninger, atkomster etc
- Sambrukspotensial og arealeffektivitet, volumutnytting, gunstig B/F-faktor
- Arenakvaliteten: tilrettelegging for læring og innovasjon, egnethet som en åpen arena for alle
grupper, tilrettelegging som kulturarena
Urbanisme
- Byplanløsning, byromlige prinsipp
- Aktivering av byrom (tilstøtende plasser og gater)
- Kvalitet på utendørsareal
Kulturminne
- Holdning til den historiske byplanen
- Holdning til kulturminneobjektene
Økonomi og utvikling
- Byggøkonomi, investering og drift 1
- Fleksibilitet og generalitet
- Utviklingsøkonomi; fleksibilitet i forhold til seinere bearbeiding og utvidelser
Miljø
- Miljøprofil; sannsynlighet for lavt klimagassutslipp, lavt energibehov, materialbruk
- Universell utforming
1 Prosjektet skal være et utgangspunkt for videreutvikling både mht. innhold og fysiske løsninger.
Løsninger skal således være mest mulig fleksible ift. framtidige behov.
Se også HiBu sine kriterier som angitt i 5.2.2.
45

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
7. Konkurransetekniske bestemmelser
7.1 Konkurransefunksjonær
Konkurransefunksjonær er Per Rygh, Norske Arkitekters Landsforbund, Josefines gate 34, 0351 Oslo.
E-post: per@arkitektur.no
7.2 Tidsplan
For konkurransen gjelder følgende tidsplan, med forbehold om mindre endringer:
- 09.07.12 Frist for søknad om prekvalifisering til konkurransen
- 13.07.12 Valg og kunngjøring av deltakere til plan- og designkonkurransen
- 13.08.12 Utsending av program med vedlegg
- 21.08.12 Befaring på Kongsberg for deltakerne (oppmøte 09:30 på Jernbanestasjonen)
- 05.10.12 Frist for innlevering av besvarelser
- 22.10.12 Offentliggjøring av vinner
Etter avvikling av konkurransen gjelder følgende tentative tidsplan:
- 01.04.13 Beslutning om byggestart i selskapet
- 01.05.13 Vedtak om detaljregulering og rammesøknad.
- 01.06.13 Byggestart
- 01.06.15 Ferdigstilling
- 15.08.15 Offisiell åpning
7.3 Spørsmål til konkurranseprogrammet
Spørsmål til programmet skal sendes til Per Rygh, NAL på per@arkitektur.no.
Samtlige spørsmål med svar skal løpende bli gjort kjent for alle deltakere. Konkurransefunksjonæren
kan samle spørsmål av lik karakter for felles svar.
Frist for å stille spørsmål er 31.08 innen arbeidsdagens utløp.
7.4 Krav til innlevert material
Det innleverte materialet skal gjøre greie for de kriteriene juryen vil evaluere etter, se kap 6.5. I
tillegg til plansjer og lesehefte skal materaialet leveres på CD.
7.4.1 Plansjer
Det er kun anledning til å levere inntil 10 plansjer i liggende A0, montert på stive plater. Alle plansjer
skal vise målelinjer for målestokk. Monteringsrekkefølge skal være angitt. Tegninger må være godt
leselige, også på utskrift av leseheftet.
Plansjene skal vise:
Situasjonsplan (1:500)
- Byplan: situasjonen og bygningsmassen med takplan og gesimskoter
- Koter for nytt terreng
- Uteområder med innganger og oppholdsareal
46

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
- Atkomster for økonomi og evt parkering
- Den romlige sammenhengen mellom ny bebyggelse og historiske byplanelement.
Etasjeplaner (1:200)
- Alle etasjer
- Funksjons- og bruksareal
- Tekniske løsninger / tekniske rom og –anlegg inkludert sjakter
- Rømming
Snitt og fasader (1:200)
- 2 øst-vestsnitt som også viser forholdet mellom bygg og terreng mellom Kirkegata og Hasbergtjerndalen
(m kote ok golv)
- 2 nord-sørsnitt gjennom alle (viktige) bygningsvolum (m kote ok golv)
- Alle fasader med sammenhengen med omliggende bygg der det er relevant, derav 1 lengdesnitt
i Kirkegata som viser verneverdig og ny bebyggelse
Perspektiv
- 3 perspektivtegninger og/eller fotomontasjer med fastlagt standpunkt som vist på Vedlegg 8
- Inntil 3 perspektivtegninger etter ønske som utdyper arkitekturen og byplanløsningen.
Utdrag av beskrivelsen (7.4.3) bør brukes på plansjene der det styrker lesbarheten til forslaget.
Gangbru
Konseptskisser for ei gangbru over elva som angitt i bakgrunnsmaterialet, som en ny hovedforbindelse
mellom eksisterende skole- og idrettsanlegg på østsida og det nye anlegget konkurransen
skal vise. Framstillingsform og målestokk er valgfri.
7.4.2 Modell
Det skal leveres en enkel digital 3D-modell som skal bearbeides til en video der en ”går” rundt
anlegget slik at det synes fra alle relevante utsiktspunkt (plasser, gater, parker, hodeatkomster etc).
Modell og video skal benyttes til minst to formål:
- som støtte for juryen i arbeidet med å vurdere arkitektur, volum og bysituasjon,
- til offentlig utstilling.
7.4.3 Lesehefte
Lesehefte i A3-format skal leveres i to eksemplar, et heftet og 1 sett med løse ark for kopiering.
Heftet skal inneholde:
- Plantegningene av anlegget nedfotografert til 1:750
- Øvrige plansjer nedkopiert, med målestokk på alle tegninger
- Beskrivelse med:
overordnet grep med forholdet til byen på vestsida, spesielt skal anleggets henvendelse
drøftes; hvordan kan anlegget synliggjøres som del av den øvre byen på vestsida,
gangbrua og sambandet til østsida
utviklingspotensial
arkitektur og utforming av uteareal
bibliotekets utforming og konsept
arenakonsept for kulturaktivitetene
konseptet for et læringsmiljø som griper Kongsbergs historiske innovasjonsmiljø og aktuelle
utfordring
holdning til verneverdiene
miljøstrategi
arealregnskap knyttet opp mot de enkelte aktører og funksjoner, angivelse av sambruksareal
knyttet opp mot funksjoner og aktører, alt på vedlagte matriser, Vedlegg 9.
47

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
7.5 Innlevering
Innleveringsfristen er fredag 5. oktober 2012 klokka 15:00. Konkurranseutkastene skal leveres til:
Norske Arkitekters Landsforbund, Josefines gate 34, NO-0134 Oslo.
Dersom utkast leveres pr post skal det sendes til samme adresse. Dersom utkastet leveres pr post
eller bud, er det deltakeren selv som løper risikoen for at utkastet kommer fram i tide. Utkast som
kommer fram etter fristen kan bli avvist.
Utkast skal leveres i anonymisert, stiv pakning, merket ”KKP Kongsberg, plan- og designkonkurranse”
og påført motto.
Navneseddel med kontaktadresse inkludert e-post og telefon til kontaktperson legges i en nøytral,
lukket og ugjennomsiktig konvolutt sammen med konkurranseutkastet. Konvoluttens skal være
merket med ”KKP Kongsberg, plan- og designkonkurranse” og utkastets motto.
Innleverte forslag vil ikke bli returnert.
Konkurransefunksjonæren protokollerer mottaket og kontrollerer om leveransen er i samsvar med
kravene.
7.6 Forsikring
Innbyder forsikrer ikke de innsendte forslagene. Det forutsettes at deltakerne oppbevarer kopier av
konkurranseutkastet.
7.7 Språk
Konkurransens språk er norsk (begge målformer er sidestilt). Det understrekes at alt innlevert
material, tekst og plansjer, skal være tekstet på norsk.
I spørsmålsrunden godtas også spørsmål på engelsk, svensk og dansk, men svarene vil bli avgitt på
norsk.
7.8 Anonymitet
Konkurransen er anonym. Anonymiteten skal opprettholdes gjennom hele konkurranseperioden til
etter at juryen har fattet vedtak om vinner og underskrevet protokollen.
Det er deltakernes plikt å opprettholde anonymiteten. Konkurranseutkastene skal være anonymisert,
og de skal ikke inneholde element som avslører forslagsstillerens identitet. Ved brudd på kravet til
anonymitet vil utkastet bli avvist.
7.9 Premiering og honorar
Alle prekvalifiserte grupper som leverer rettidig og godkjennes levert i henhold til kravene til
innlevert material inkludert anonymitet mottar en premie på NOK 300 000. Juryen har i tillegg
anledning til å foreslå utbetalt en premiesum på NOK 300 000 til vinneren, se kap 6.2.
7.10 Utstilling og premiering
Alle godkjente utkast vil bli offentlig utstilt før bedømmingen er avsluttet. Sted og tidspunkt er ennå
ikke bestemt.
Innbyder har rett til å publisere alle utkastene og juryens rapport der navnene på forslagsstillerne
framgår, etter at konkurransen er avsluttet. Hvilken form en eventuell publisering vil få er ikke
bestemt ennå.
7.11 Opphavsrett
Innbyder har den formelle eiendomsretten til utkastene. Deltakerne beholder opphavsretten til
prosjektene sine, med følgende begrensning:
48

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
Ved utforming av prosjektet forbeholder KKP AS seg retten til å benytte ideer om element fra alle de
godkjente innkomne utkastene. Dette gjelder under den forutseningen at forfatteren av et av
utkastene er tildelt det videre prosjekteringsoppdraget.
For alle utleverte kart, foto etc reguleres rettighetene til materialet av lov om opphavsrett til
åndsverk av 12. mai 1961 nr 2.
7.12 Godkjenning av program
Ved innlevering av utkast har deltaker godtatt programmet og vilkårene som gjelder for
konkurransen.
49

Program, plan- og designkonkurranse «Kunnskaps- og kulturtorget Kongsberg»
8. Videreføring
Det forutsettes at vinneren umiddelbart etter kunngjøring av resultatet av konkurransen kan inngå
avtale om prosjektering. Det forutsettes også at arbeidet med prosjektering kan starte umiddelbart.
Det legges til grunn at valgt arkitektgruppe må samarbeid tett med framtidige brukere av anlegget
(egen brukergruppe vil bli etablert) og at endelige løsninger må utarbeides gjennom en prosess hvor
det vil være avgjørende å realisere funksjonelle sambruksløsninger.
Vedlegg
Vedleggene sendes deltakerne på minnepinne pr post
1. Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Buskerud (HiBu), Kongsberg kommune (KK) og Buskerud
fylkeskommune (BFK) av 09.02.12 om realisering av KKP.
2. Rapport 09.02.12 om fysisk hovedløsning for KKP.
3. Reguleringsplanen (Sentrumsplan 380R)
3.1 Plankart
3.2 Bestemmelser - forord
3.3 Bestemmelser
3.4 Sentrumsplan sosi
3.5 Grunnkart sosi
4. Grunnforhold (ettersendes)
5. Kart over ledningsnett
6. ”Funksjonseiere og aktuell sambruk” og ”Sambruksmuligheter og funksjonseiere”
7. Buskerud fylkeskommune – kriterier for utforming av skolebygg
8. Perspektivtegninger, standpunkt
9. Matrise for arealregnskap
50