Trygg speiding - KFUK-KFUM-speiderne

TRYGG
SPEIDING
RESSURSHEFTE FOR
SIKKERHET I FRILUFTSLIV
1

FORORD
Sikkerhet i friluftsliv og andre speideraktiviteter er et
viktig tema for alle KFUK-KFUM-speidere. Hvert år gjennomføres
mange tusen overnattinger i Norges KFUK-
KFUM-speidere. Mange av disse overnattingene skjer i
friluft, enten i snøhuler, gapahuker eller i telt.
TRYGG SPEIDING
KFUK-KFUM-speidernes
ressurshefte for friluftsliv
Utgitt av
Norges KFUK-KFUM-speidere
Postboks 6810 St. Olavs plass
0130 OSLO
Tlf: 22 99 15 50
Fax: 22 99 15 51
post@kmspeider.no
www.kmspeider.no
www.speiderprogram.no
© KFUK-KFUM-speiderne 2009
1. utgave 2009
Layout: Helene Moe Slinning
Foto: Eirik Svandal Bø, Henrik
Vagle Dalsgaard, Silje Lindaas
Bringedal, Magne Langåker,
Bjarne Lohmann Madsen,
Helene Moe Slinning, Gøril
Huse, Ragnhild Erevik Lea og
Svein Olav Ekvik.
Aktivitetene våre skjer i nær kontakt med urørt natur og
det er blant våre viktigste målsetninger at barn og unge
skal lære å omgås naturen, forvalte skaperverket og bli
glade i å ferdes i naturen.
Det er du som enhetsleder som er direkte og personlig
ansvarlig for at alle turer og leirer i speidergruppa skjer
under forsvarlige forhold, og at ledere og deltakere har
den nødvendige kompetanse og har med det utstyret
som kreves.
I vårt arbeid skal dette ressursheftet minne oss om
hvilket stort ansvar vi har som ledere når vi har ansvaret
for barn og unge. Vi skal bruke dette heftet til å spørre:
Hvordan kan jeg bli enda flinkere til å tenke sikkerhet
rundt aktivitetene i gruppa eller enheten min? Og: Hva
gjør jeg for at snøhuleturen eller skituren vi har planlagt
skal bli enda sikrere for deltakerne?
Dette ressursheftet kan aldri bli helt komplett. Det
finnes alltid små tips og forholdsregler som kan suppleres.
Men i dette heftet mener vi å ha samlet det aller
viktigste ledere bør kjenne til før man planlegger en
tur med speiderne. Vi vil også understreke at vi ønsker
å fremstå som en klimavennlig bevegelse, og derfor anbefaler
vi det kortreiste og enkle friluftslivet uten bruk
av engangsgriller og masse emballasje! KFUK-KFUMspeidere
bruker naturen, vi forbruker den ikke.
Benytt dette heftet som en ressurs for å skaffe deg nødvendig
lederkompetanse i sikkerhet. For som ansvarlig
leder kreves kunnskap om viktige forholdsregler når
speiderne skal ut på tur.
Les heftet nøye og ta det med på ledersamlinger, planleggingsmøter
og turer. La oppmerksomhet rundt sikkerhet
prege det arbeidet du gjør som speiderleder.
KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv!
Oktober 2009
Beredskapsgruppa og landsstyret
2

INNHOLD
FORORD 2
1. PÅ TUR 4
1.1. Generelt 4
1.2. Hjemmeleder 5
1.3. Turer med overnatting 5
1.4. Vinterfriluftsliv 6
2. SÆRSKILTE AKTIVITETER 8
2.1. Bading 8
2.2. Bruk av kano/kajakk/flåte 9
2.3. Båtvett/sjøvett 12
2.4. Vading/kryssing av elv 12
2.5. Islagt vann 12
2.6. Brevandring 13
2.7. Orientering 14
2.8. Klatring (topptauing) og rappellering 14
2.9. Pionering 15
2.10. Hinderløp 16
2.11. Speidermanøvere og spennings-leker 16
2.12. Diverse: Taubane, karuseller, spykasse, bruskassestabling og lignende 17
3. FØRSTEHJELP 18
4. BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS 19
4.1. Åpen ild 19
4.2. Stormkjøkken og primus 19
4.3 Bruk av propan m.m på hytte eller på tur og leir 19
4.4 Grilling 19
5. BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT 20
5.1. Friluftsloven 20
5.2. Jakttider 20
6. FORSIKRINGSORDNINGER 21
7. LOV OM PRODUKTKONTROLL 22
8. BEREDSKAPSPLANENE 23
Forbundets beredskapsplan - sikkerhet 23
1. Uteleder 23
2. Hjemmeleder 24
3. Kretsleder 24
4. Generalsekretæren 24
Forbundets beredskapsplan - mistanke om seksuelle krenkelser 25
Hovedregler for kontakt med presse 26
9. VEDLEGG 27
Tillatelseserklæring 27
Risikovurdering, Grønn Action 28
3

1. PÅ TUR
En del av tipsene i dette heftet er generelle (”1.1 Generelt”)
og skal brukes på alle turer under alle forhold. Andre er
mer spesifikke og er delt inn i punktene: ”1.3 Turer med
overnatting” og ”1.4 Vinterfriluftsliv”. Det skal alltid
være en hjemmeleder (se 1.2) som har all nødvendig informasjon
om turen. Denne kan være et bindeledd mellom
de som er på tur og de pårørende til turdeltakerne.
1.1. Generelt
Risikovurdering og
avviksplan
Tur etter evne bør være et overordnet prinsipp for alle
friluftsaktiviteter i Norges KFUK-KFUM-speidere. Dette
prinsippet gjelder både lederne og deltakerne på turen.
Målet med en risikovurdering er å legge grunnlag for å
håndtere risiko på en slik måte at turen eller leiren utføres
med færrest mulig skader eller tap. Det er et godt
råd å gå turen på kartet på forhånd, og turleder må sørge
for at det medbringes nok kart og kompass, og forsikre
seg om at de ansvarlige lederne behersker orientering.
Eksempler på årsaker til uhell
••
Individuelle feil
••
Tekniske feil ved utstyr
••
Lederfeil
••
Kompetansesvikt – manglende komptanse hos leder
og/eller speider
••
Prosedyresvikt
Risikovurderingen i fem trinn
1. Identifiser mulige farer
2. Vurder disse farene
3. Lag tiltak og ta beslutninger for å unngå farene
4. Iversett tiltakene
5. Overvåk/kontroller og evaluer tiltakene
Dette stiller krav til ledernes evne og vilje til å gjennomføre
gode risikovurderinger: Hvor galt kan det gå? Hvor
sannsynlig er det at ulykker skjer? Alle møter, turer og
leirer i naturen skal i prinsippet risikovurderes – en
ulykke kommer alltid uventet!
Det skal være god plass både til det tradisjonelle og det
mer spesialiserte og utfordrende friluftslivet i vår organisasjon.
KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv!
En avviksplan bygger på risikoanalysen. En avviksplan
sier noe om hva dere gjør dersom noe ikke går som planlagt.
Utarbeid en avviksplan for hver tur:
••
Hva gjør dere hvis noen av deltakerne blir utslitte
eller syke?
••
Hvordan takler dere plutselig dårlig vær?
••
Har dere med nødvendig utstyr og kompetanse hvis
en speider blir skadet?
••
Hva gjør dere hvis dere går dere bort?
••
Hvor kan dere få tak i hjelp? Er det mobildekning der
dere skal?
••
Hvem overtar ansvaret for turen om lederen selv blir
syk eller skadet?
••
Husk alltid å ha en hjemmeleder. Se Forbundets
beredskapsplan – sikkerhet. (s. 23)
Ansvar
Hver enhet i Norges KFUK-KFUM-speidere skal ha en
ansvarlig enhetsleder over 18 år.
Det er denne lederen som har det formelle ansvaret for
sikkerheten til enheten ved møter, turer og leirer. Beredskapsplanen
for sikkerhet – se side 23 i dette heftet –
klargjør ledernes ansvar dersom det skjer en ulykke på
et arrangement.
Momenter som deltakernes utstyr og ferdigheter, vær,
terrenget turen går i, turplanlegging og ledernes kompetanse
er viktige emner å berøre før hvert arrangement.
4

På forhånd
••
Turopplegg og rute skal være godkjent av enhetsleder
over 18 år.
••
Sørg for å innhente opplysninger om området dere
skal gå, sykle eller padle i.
••
Når ruta planlegges – tenk på nødløsninger. Er det
mulig å korte ned på ruta hvis dårlig vær eller spesielle
situasjoner skulle oppstå?
••
Avtal hvem som er hjemmeleder, gi vedkommende
nødvendig informasjon om turen, og informer foreldre
om hvem som er hjemmeleder.
••
Gi foreldrene god informasjon før turen om hvor
dere skal, hvem som er ansvarlige ledere, hvor lenge
dere blir borte osv.
••
Informasjonen til speiderne skal være entydig og
klar. Hva skal de f.eks. gjøre hvis det oppstår vanskeligheter?
••
Før turen starter skal kursdeltakerne orienteres om
hvordan en skal påkalle oppmerksomhet fra de andre
i tilfelle det skulle bli behov for det.
Underveis
••
Uteleder skal ha oversikt over navnene på deltakere og
på hjemmeleder, samt telefonnummer til nærmeste
pårørende for alle deltakerne og til hjemmeleder
i tilfelle en krisesituasjon.
••
Ha alltid med dette heftet og kjenn innholdet på
forhånd!
••
Uteleder må alltid følge med på kartet og vite hvor
man er.
••
På tur skal patruljen gå sammen, med PF først og PA
sist.
••
Lederne på turen fordeler seg, en går først og en går
sist.
••
Jevnlig, og ved veiskille/stikryss, foretas kontroll av
at alle er med, også på korte turer.
••
Hjemreise etter turer: Beregn god tid for avslutning
av turen for å forebygge ulykker i bil fordi sjåføren
er for trøtt, eller bare må rekke en ferje. Sjåførene må
være uthvilt før kjøretur hjem.
Utstyr
••
Alle bør ha med fløyte og lommelykt på tur for å
kunne påkalle oppmerksomhet!
••
Yttertøy som er tilpasset årstiden og været, og i lett
synlige farger.
••
Refleksvest er lurt ved vandring langs vei og hvis
noen kommer vekk fra gruppa.
••
Ha alltid med kart og kompass og førstehjelpsutstyr!
1.2. Hjemmeleder
Det skal utnevnes en hjemmeleder ved hver tur, og denne
lederen skal ha følgende informasjon om turen:
••
Tidspunkt og sted for avreise.
••
Tidspunkt og sted for hjemkomst.
••
Hvor turen går, rute og overnattingssted.
••
Litt generell informasjon om turen og programmet
på turen.
••
Hvem som er ledere på turen og hvordan de kan kontaktes.
••
Hvor mange og hvem som er med på turen. (Kan informeres
om når turen starter.)
••
Navn, adresse og telefon til pårørende. (F.eks. gruppens
medlemsliste.)
Hjemmeleder skal ha dette ressursheftet om sikkerhet
tilgjengelig, og innholdet skal være kjent.
1.3. Turer med overnatting
Det skal være gøy å dra på tur! Avpass dagsetappene, oppakningen
og utstyret etter forholdene. Tenk på at fotturer
sommerstid varierer fra solskinnsturer i sommervarme
til fjellturer under våte og kalde forhold!
Vi har i utgangspunktet valgt å skille mellom friluftsliv
i høyfjellet (over tregrensen) og i lavlandet (godt under
tregrensen). Ved overnatting i snøhule gjelder reglene
for høyfjellstur, se side 6-7.
Tur med overnatting ute
i lavlandet
••
Leder/patruljefører må ha kunnskap om faremomenter
vedrørende overnatting ute.
••
Turer for familiespeidere, opp-dagere og stifinnere
ledes av enhetsleder eller annen ansvarlig leder over
18 år.
••
Husk å utnevne hjemmeleder for hver tur.
5

Speiderleir over en uke
Risikovurderingen under er laget til en landsleir. De svar
du gir på spørsmålene under avgjør om aktiviteten er
forsvarlig å gjennomføre eller ikke, helt uavhengig av
leirens størrelse.
RISIKOVURDERING, GRØNN ACTION
Prosedyre
Hensikten med risikovurdering er å systematisk behandle
potensielle problem for å avgjøre om en aktivitet/virksomhet
er forsvarlig eller ikke. Videre skal risikovurderingene brukes
i utarbeidelsen av kriseplaner. Det kan være flere potensielle
problemstillinger til hver aktivitet. Hvert enkelt problem
må behandles i risikovurderingen fordi alvorlighetsgrad,
sannsynlighetsgrad og forebyggende tiltak vil variere.
Følgende spørsmål nyttes under
risikovurderingen for Grønn Action:
• Hvilke problem kan oppstå?
• Hvilken alvorlighetsgrad har problemet?
• Hvilken sannsynlighetsgrad har problemet?
• Hvilke tiltak kan redusere sannsynligheten?
• Hvilke tiltak kan redusere alvorlighetsgraden?
• Er aktiviteten forsvarlig å gjennomføre?
Etater og komiteer skal dokumentere sin risikovurdering.
Dette er ikke for å overprøve den enkelte, eller for å plassere
kritikk hvis noe går galt. Dette handler simpelthen om å
være profesjonell og om å gjøre jobben til neste leir lettere.
Den viktigste grunnen er imidlertid at risikovurderingene
må utveksles mellom etatene, og at risikovurderingene skal
være utgangspunktet for kriseplanen til leiren. Dette fungerer
KUN når vi har et skriftlig utgangspunkt.
Problemformulering
Risikovurderingen skal være relevant. Med dette menes at
man ikke skal konstruere problem som ikke er reelle. «3
speidere hogger seg selv i hodet med samme øks, og blir
derfor smittet av hepatitt...» er eksempel på feil problemstilling.
Imidlertid kan man opp-leve flere pasienter enn vi
klarer å håndtere samtidig, eller sykdom/skade vi ikke har
forutsetning for å behandle.
For å komme inn til kjernen av problemet (hvordan kan det
begrenses, og hvordan skal det løses) må man passe på at
problemstillingene ikke blir for avgrenset.
Tur med overnatting ute på høyfjellet
••
Speiderne skal være under ledelse av leder over
18 år.
••
Lederen må være fullt fortrolig med ferdsel i fjellet/overnatting
ute og ha kunnskap om faremomenter
som er knyttet til dette.
••
Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg
om at deltakerne har fått grundig opplæring om
ferdsel i fjellet med hovedvekt på faremomentene
og forebygging av ulykker. Lederen skal
også før turen vurdere om deltakernes personlige
utstyr holder en forsvarlig standard.
••
På fjelltur sommerstid bør en ha med klær som
for vinterforhold.
••
Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter
underveis.
1.4. Vinterfriluftsliv
Vinterfriluftsliv har vært drevet i Norge siden lenge
før speiderbevegelsens begynnelse. Turliv i høyfjellet
vinterstid, med overnatting i snøhule, iglo og
lignende, har økt i omfang. På bakgrunn av dette
har forbundet utgitt en bok som heter ”Friluftsliv
i vinterfjellet”. Denne boka tar opp det meste som
er verdt å vite om vinterspeiding, og innholdet bør
være kjent for ansvarlig turleder. Boka får du kjøpt i
Speiderbutikken.
Vi skiller også her mellom friluftsliv i lavlandet og i
høyfjellet. Husk bare at lavlandsturer i vest og nord
ofte kan være vel så tøffe som høyfjellsturer.
Lavlandstur
Lederen/patruljefører må ha kunnskaper om faremomenter
vedrørende overnatting ute om vinteren, og
ha overnattet ute under lignende forhold tidligere.
Kjernen
Våre rutiner og erfaringer fra tidligere leirer, og forbundets
bestemmelser, er gode, og ivarertar i stor grad de sikkerhetsutfordringene
som er ved en landsleir. Likevel skal
hver etat og kommite gjøre risikovurderingene og behandle
de spørsmål som denne stiller. Det er bare når vi kjenner
spørsmålene at vi kan kontrollere at vi har svaret!
Risikovurderingen må være en løpende prosess, altså noe
man tar frem igjen når man endrer planene, får nye opplysninger,
eller bare trenger å kontrollere hvordan man opprinnelig
vurderte en situasjonen. En etats risikovurdering kan
måtte endres på bakgrunn av en annen etats beslutninger..
6

Høyfjellstur/snøhuletur
••
Speiderne skal være under ledelse av leder over 18
år. Vi er klar over at tregrensa er svært lav og nesten
fraværende langt nord, så her må skjønn benyttes
ved patruljeturer.
••
Lederen må være fortrolig med ferdsel i fjellet og
overnatting i snøhule og ha kunnskap om faremomenter
som er knyttet til dette.
••
Lederen skal kunne vurdere skredfare og treffe
rette tiltak. Lederen skal kjenne til kameratredning
i skred. Ferdsel i terreng brattere enn 30
grader skal ikke forekomme.
••
Deltakere på tur med overnatting må være fylt 13 år
og gå i ungdomsskolen.
••
Deltakere under 18 år må ha skriftlig samtykke fra
foresatte for å kunne overnatte i snøhule. Denne bør
innhentes før turen og oppbevares hjemme.
••
Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg om at
deltakerne har fått grundig opplæring i ferdsel i fjellet/snøhuleovernatting
med hovedvekt på faremomenter
og forholdsregler mot ulykker. Lederen skal
også før turen vurdere om deltakernes personlige
utstyr holder en forsvarlig standard.
••
Ta alltid med spader og søkestenger.
••
Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter
underveis.
LES OG LÆR FJELLVETTREGLENE
1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for været og værmeldingene.
4. Lytt til erfarne fjellfolk.
5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på
korte turer. Ta alltid med ryggsekk,
spade og det utstyr fjellet krever.
6. Husk kart og kompass.
7. Gå ikke alene.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen
om nødvendig.
7

2. SÆRSKILTE AKTIVITETER
De aktivitetene som er tatt med her, er de som vanligvis
hører hjemme innen speiderprogrammet og som kan
være forbundet med en spesiell fare. Noen aktiviteter er
mindre vanlig i speidersammenheng, og det er derfor
ikke utarbeidet egne retningslinjer for dem.
Dersom speidergruppa driver med slike aktiviteter, må
en selv skaffe seg den kompetanse som er nødvendig.
En bør også vurdere å tegne særskilt forsikring for aktiviteten.
Dette kan gjelde aktiviteter som f.eks rafting,
elvepadling, dykking og havpadling.
2.1. Bading
Generelt
••
Enhetsleder er ansvarlig for badingen, og bør ha
gjennomført livredningsprøven. Dersom lederen
ikke selv kan være tilstede, skal han/hun sørge for
at sikkerheten ivaretas på tilfredsstillende måte. Det
skal utnevnes en ansvarlig badesjef ved hver bading.
••
Ved patruljeturer anbefales ikke bading uten voksen
over 18 år med livredningsprøven tilstede.
••
To og to speidere skal alltid ha et spesielt ansvar for å
holde øye med hverandre.
••
Hver leder skal ikke ha ansvar for mer enn 10
badende speidere av gangen.
••
Gjør deg kjent med dybde og strømforhold på ukjente
steder.
••
Hopp eller dykk aldri i ukjent vann.
••
Dykk eller dytt aldri en kamerat for moro skyld.
••
Rop aldri på hjelp uten at det er nødvendig.
••
Svøm ikke under brygger og stupetårn.
••
Svøm langs land.
Beredskapsgruppa anbefaler at alle speidere innhenter
samtykke fra foreldrene til bading i forkant av en tur/
leir.
Leir/større arrangementer
••
Bading skal kun foregå under oppsikt av badevakt,
minst en badevakt pr 10 badende speidere.
••
Badevakten skal være fylt 18 år.
••
Badevakten skal kjenne til metoder for livredning.
••
Badevakten skal ha tilgang til båt/kano.
Patruljetur
••
Bading under patruljetur/haik skal godkjennes av
enhetsleder over 18 år på forhånd.
••
Leder skal forvisse seg om at samtlige i patruljen kan
svømme over 100 meter.
Svømmehall
I en offentlig svømmehall skal det være godkjente badevakter
tilstede. Det fritar ikke ansvarlig leder fra å holde
en god oversikt over speiderne. Svømmehallens regler
gjelder.
8

2.2. Bruk av kano/kajakk/flåte
Generelt
••
Speiderne skal alltid være under ledelse av minst en
godkjent leder over 18 år, som skal være hovedansvarlig
for aktiviteten. Vannaktiviteter må alltid ha
minst to voksne, som alle må være fortrolig med aktiviteten,
ha kunnskap om faremomenter tilknyttet
dette og kjenne prosedyrene for egenredning og kameratredning.
••
Sikkerhet innen padling er knyttet til å ha tilstrekkelige
marginer mellom yteevne og den aktuelle
situasjon som oppstår. Sikker padling handler om
erfaring, ferdigheter, utstyr og gjennomføring av
forebyggende tiltak.
••
Norges padleforbund anbefaler at alle ledere som
skal ha ansvar for padleaktiviteter å gjennomføre
opplæringen som fører til våttkort. Les mer om dette
på www.padling.no
••
Norges padleforbund har utviklet kurs for kano,
hav- og elvepadling for å fremme gode padleopplevelser
og sikker padling. Kursene er implementert i
våttkort-systemet, og har flere nivåer.
••
Alle skal alltid bruke minimum flytevest. Flytevest
sikrer ikke at ansiktet alltid vender opp i vannet – det
er det kun redningsvesten som gjør. Hovedregelen er
derfor at de som ikke har gode svømmeferdigheter
skal bruke redningsvest. Vanntemperaturen er et
annet moment med vurdering av hva slags vest
som skal brukes. Vær også oppmerksom på at ved
kantring i bølger kan det skje at padleren får kanoen
i hodet og så blir slått bevisstløs.
••
Det er lurt å ha redningsbøye, et tau, og ekstra åre i
kanoen lederne bruker. Det kan også være aktuelt å
ha med øsekar og svamp.
••
Hovedansvarlig leder skal før aktiviteten på vannet
starter:
»»
være kjent med deltagerne sine svømmeferdigheter
»»
forvisse seg om at alt utstyret holder en forsvarlig
standard
»»
gjøre seg kjent med mulige faremomenter som
strømforhold, om området er vindutsatt, om det
raskt kan blåse opp og om det da kan bli krappe
bølger
»»
kontrollere at rednings-/flytevest er korrekt tatt
på og tilpasset deltageren
»»
gå gjennom sjekkliste før kanopadling (se
eksempel under)
••
Ved ufrivillig velt er det viktig å følge opp speiderne
og foreldrene i etterkant. Det er viktig at speiderne
raskt får padle kano igjen, slik at hendelsen ikke
gir redsel for å padle. De andre deltagerne på turen
må også få informasjon om det som har skjedd, og
om mulig hvorfor veltet skjedde, slik at det som har
skjedd kan danne grunnlag for å lære.
••
Lessing og lossing av kano på henger er en
voksenoppgave. Forsvarlig festing av kano/
kajakk til henger og tak er bilførers ansvar, og er også
en klar voksenoppgave.
••
Angivelsen ”langs land” som mye brukes ved kanopadling,
må konkretiseres for mindre barn, f.eks lik
lengden av lederens bil med kanotilhengeren.
••
Sørge for å sikre verdisaker i vanntett beholder.
Sjekkliste for kanopadling
Gruppen bør gjøre det til en rutine hver gang før padling
å gå systematisk gjennom punktene på neste side.
Lag en lokal versjon av punktene på neste side på en stor,
laminert plakat som alltid bringes med. En slik rutine vil
være en garanti / dokumentasjon for at all viktig informasjon
til deltagerne er gitt (spesielt om det skjer uønskede
situasjoner).
Risikomomenter under padling
1. Nedkjøling: Kulde svekker padlerens styrke og evne
til å bedømme situasjoner fornuftig.
2. Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er vesentlig
for å forebygge nedkjøling.
3. Vind: Bølger, nedkjøling, krevende å holde planlagt
retning.
4. Strøm: Bølger og strøm er viktig å være oppmerksom
på. Særlig bølger der vinden jobber mot strømmen
og returbølger (der bølgene slår direkte mot fjell/
brygge) kan være skumle.
5. Annen trafikk: Padlere er ofte lite synlige for annen
trafikk på vannet. Synlige farger på klær og utstyr
fremmer sikkerhet.
6. Sikt: I tåke og mørke stilles andre krav til teknikk,
navigering og sikkerhet.
Sikkerhetsutstyr ved padling
••
Flytevest skal alltid være på
••
Bekledning for å unngå nedkjøling
••
Line til tauing med utløser-mekanisme for rask
frigjøring – 15 meter er en hensiktsmessig lengde
••
Førstehjelpsutstyr - pakkes vanntett
••
Reserveåre
••
Kart og kompass
••
Lykt/lanterne
Tilleggsutstyr havpadling
••
Hjelm
••
Pumpe
••
Reserveåre til alle
Tilleggsutstyr elvepadling
••
Hjelm
••
Kasteline for å redde svømmere fra land (20 meter)
••
Utstyr til drag ved fastkiling (karabinkroker, slynger,
trinser).
9

REGLER FOR BRUK AV KANO
••
All bruk av kano skal skje med godkjenning av – og
under oppsyn av - en voksen leder.
••
Flytevest/redningsvest skal alltid brukes. Glidelås skal
være helt igjen, snorer skal være knytt og eventuelle reimer
til beina og belte festet under hele padleturen. Fløyte
skal kun brukes i nødsituasjoner.
••
For å sikre oppdrift om uhellet er ute, skal du ikke ha på
deg lange gummistøvler når du padler.
••
Bare en person av gangen kan bytte plass, og skal kun skje
inne ved land. Det er ikke lov å stå i kanoen.
••
Det er ikke lov til å sprute vann på andre, slå med åra i
vannet, bevisst kollidere med andre kanoer, eller på annen
måte forstyrre andre eller skape farlige situasjoner. I
kano må vi ta hensyn til hverandre.
••
Padling skal skje langs land.
••
Personlige eiendeler (eks: mobiltelefon) og annet utstyr
du med deg i kanoen, har du med deg på eget ansvar.
• • Kanoen kan ikke synke om den kantrer pga innebygd flytestoff.
Om du faller i vannet, bli ved kanoen, hold deg
fast i kanoen og rop om hjelp / bruk fløyta. Hvis kanoen
kantrer tett ved land, ta deg til land.
10

Lange turer i kano
Lange turer krever nøye planlegging. De generelle punktene
over har enda større tyngde ved slike turer. Spesielt
for slike turer er at
••
Verdisaker og varme klær bør oppbevares i vanntette
beholdere, som også festes til kanoen.
••
Ved padling på større vann/sjø, padle langs land og
unngå lange krysninger over åpent vann. Ta hensyn
til vindretningen.
••
Ved lengre turer bør det legges inn meldepunkter
underveis.
Padling i elv
Ved elvepadling må det utvises stor forsiktighet i forhold
til steiner og andre farer i stryk. Å padle i stryk anbefales
ikke. Bær kanoen nedenfor strykene.
Hold god avstand til trær, overganger eller gjenstander
som henger over eller står ute i elva. Mange drukningsulykker
skjer pga vannets krefter som presser kanoen ned
under vann.
Selvbygde flåter og lignende
Dette kan være alt fra små presenningsbåter, små enkle
flåter for 3-4 personer til store flåter med plass til 10-
12 personer. Tønner eller isoporklosser er vanlig oppdriftsmiddel.
Når en flåte ikke brukes som badeflåte, vil
kravene til å tenke sikkerhet være mye likt som ved ferdsel
i kano og båt når det gjelder sikring av speiderne på
flåten. Spesielle forhold:
••
Pionerarbeidet må være solid – se side 15. Vær spesielt
oppmerksom på jevnlig å kontrollere surringer
og om det benyttes tau som trekker seg sammen og
utvider seg i fuktighet.
••
Tønner og isoporklosser må festes skikkelig, så de
ikke løsner eller ”spretter opp”. Er det ikke festeanordninger
i tønnene eller isoporklossene, kan det være
vanskelig å bruke tau. Lastestrammere er et alternativ
til å gjøre festingen sikrere, kanskje også i kombinasjon
med fibertape.
••
Ha livbøye og/eller livline på flåten (og en kano som
livbåt?)
••
En flåte har ofte stor oppdrift, er vanskelig å styre og
blir lett sårbar for vind. På større vann er en følgebåt
med stor nok motorkraft til tauing ofte nødvendig.
I følgebåten må det være to personer – en til å styre
og en til å følge med på slepet og ha samband med
flåten.
••
Om det skal være en leder sammen med speiderne på
flåten, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
11

2.3. Båtvett/sjøvett
Å vite hvordan du skal opptre i båt på sjøen hører med
til de kunnskaper en KFUK-KFUM- speider bør sitte inne
med. I tillegg til de 8 sjøvettreglene gjelder spesielt for
arrangementer i regi av Norges KFUM-KFUK-speidere:
••
Speiderne skal være under ledelse av sjøkyndig leder
over 18 år.
••
På tur i båt et det ekstra viktig at kun en person er
skipper, og at vedkommendes beskjeder og ordre
blir fulgt av alle. Skipperen skal ha kunnskaper til å
gi rett og tydelig kommando til rett tid.
••
Ta alltid med brannsluknings-apparat på tur i motorbåt
eller båt med propananlegg.
••
På tur i båt med propananlegg må minst en om bord
være kyndig til å behandle dette riktig. Anlegget skal
alltid være avstengt under seilas.
Les og lær sjøvettreglene
1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer
risikoen og øker trivselen.
2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden
og være lett tilgjengelig.
3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes
under egnede forhold.
4. Følg sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt,
hastighet og lanterneføring må overholdes.
5. Bruk alltid flytevest eller flyteplagg om bord i båten
og ved sjøen. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr
til alle om bord.
6. Vær uthvilt og rusfri.
7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles
ansvar.
8. Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og
tenk gjennom hvordan du bør forholde deg:
Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.
2.4. Vading/kryssing av elv
Kryssing av elver kan være både vanskelig og risikabelt.
Man bør bruke tid for å finne det beste og sikreste stedet
for vading. Vær oppmerksom på det er vanskelig å stå
oppreist med vann over knehøyde i strie elver, og at støvler
og vadere lett kan bli fylt med vann hvis en faller. Vadestokk
og vadesko kan være en fordel ved lengre/mange
vadinger. Ullsokker gir også godt feste.
••
Ved vading av større elver skal første person som vader
over binde seg inn i et tau, og ta det med seg over
på motsatt side og feste det godt der. Dette sikrer
vedkommende og spesielt de som kommer etter når
tauet spennes tvers over elva.
••
Vi tilrår å vade motstrøms fordi en da har bedre kontroll
med hvordan man setter ned føttene. Da risikerer
man ikke at føttene så lett blir revet med av strømmen
når den er sterk.
••
Vading bør aldri forekomme over hoftehøyde.
••
Det må være lett å kvitte seg med sekken og annet utstyr
dersom en får behov for å svømme. Løsne magebelte
og brystreim!
2.5. Islagt vann
Det er viktig å være sikker på at isen holder om man skal
bevege seg ut på den. Isen må være minst 4 cm tykk for
å være trygg for en person. For en hel speidertropp må
isen være 13 cm tykk før ferdsel tillates. Ha med deg utstyr
for å måle istykkelsen! Husk også at isen er usikker
under snøsmeltingen om våren, og etter mildværsperioder.
Også ved bekkeos og elveløp, og ved regulerte vann
kan isen være utrygg.
••
Når du ikke er helt sikker på at isen vil bære, så legg
ruten rundt vannet.
••
Ha alltid livline lett tilgjengelig.
••
Går du alene - ha alltid med ispigger som du kan
hjelpe deg opp med.
••
Undersøk isen grundig dersom det ligger snø oppå.
••
Bærer du sekk på is, skal magebeltet og brystreima
være åpen.
••
Går du på ski, bør du vurdere om bindingene skal
være åpne og stavene løse.
••
På skøyter er det viktig å ha god oversikt over alle, og
undersøke hvert nytt vann man beveger seg over i.
12

2.6. Brevandring
Skal en drive friluftsliv i de høyereliggende fjellområdene
i Norge, vil en kunne komme i kontakt med
isbreer. Ferdsel på disse er forbundet med STOR FARE
om en ikke har kunnskap om breen og tar de nødvendige
forholdsregler for å ferdes på bre. Breen er i stadig bevegelse
og det dannes store sprekker som kan være dype,
og sprekkene er ofte dekket av snø. Om en person faller
ned i en bresprekk uten nødvendig sikring, kan det være
stor fare for tap av liv.
Generelt
••
Speiderne skal ledes av godkjent leder over 18 år med
brekurs eller tilsvarende kompetanse.
••
Lederen må være fullt ut fortrolig med ferdsel på bre
og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til
dette.
••
Deltagere på brevandring kan være fra 10 år, og skal
ha tillatelse fra foreldre.
••
Sikringsutstyr må være gjennomgått før avreise.
Det skal sjekkes at alle seler er i orden og samsvarer
med brukerens vekt og størrelse, samt at deltakernes
støvler og stegjern passer.
••
Deltakerne må få en innføring i sikkerhet og ferdsel
på bre før selve turen tar til.
••
Brelagets totale vekt og aldersfordeling skal vurderes.
Et taulag skal ha en mest mulig jevn fordeling
av speidere og ledere.
Underveis
••
Leder har sørget for å innhente aktuell informasjon
om lokale forhold FØR avreise.
••
Leder sjekker sele, utstyr, knuter og stegjern til hver
deltaker før start på breen.
••
Kameratsjekk foretas når deltakerne har noe erfaring.
••
Alle personer skal alltid være sikret i tau, vanligvis
4-8 personer i ett tau.
••
Det må være en med brekompetanse i hvert taulag.
••
Gå aldri inn under breen!
••
Refleksjon av sollys på bre er ofte svært stor. Sørg
derfor for å tildekke hele kroppen også sommerstid,
og bruk solkrem med høy faktor.
••
Isøks og stegjern som henger på sekken må festes
slik måte at en selv, og andre, ikke skades.
••
Om vinteren skal det alltid brukes tau om man beveger
seg utenfor kvistet løype på isbre. På en platåbre
der det er naturlig å ferdes på ski, bør man alltid sikre
med tau.
13

2.7. Orientering
Ved løypelegging og planlegging skal det tas særskilt
hensyn til speidernes ferdigheter i å finne fram, samt
til vegetasjon og dyreliv. Løypene skal legges med
særlig omtanke for speidernes sikkerhet, og spesielt
farlige områder må unngås.
Under lange løyper/turer og i varmt vær skal det være
væske tilgjengelig. Ved orienteringsløp når det er kjølig,
bør speiderne få anledning til å skifte klær inne. Ta spesielt
hensyn til værforhold som kulde/snødybde, oversvømmelser
og flom, og tåke/dårlig sikt.
Orienteringsløp med mange speidere bør ikke arrangeres
i hekkeperioden i mai-juni eller i utbredte jaktperioder
om høsten.
••
Enhetsleder skal godkjenne løyper og opplegg på
forhånd.
••
Ved større løp bør grunneier kontaktes på forhånd,
jfr. friluftsloven.
••
Det er forbudt å løpe på innmark.
••
Området bør være avgrenset geografisk av vei, vann,
elv eller liknende.
••
Deltakerne skal på forhånd orienteres om hvordan
de skal forholde seg dersom de går seg bort.
2.8. Klatring (topptauing) og rappellering
Disse reglene dekker ikke klatring på led der klatreren
underveis sikrer seg selv ved hjelp av sikringsmidler.
Dette er en type klatring som krever mer erfaring, og
som normalt faller utenfor det som tilbys i en vanlig
speidergruppe.
Klatring er en risikosport, og konsekvensene kan bli veldig
store om man gjør noe galt. Norges klatreforbund
anbefaler alle ledere med ansvar for klatring å gjennomføre
opplæringen Brattkort. Les mer om dette på www.
klatring.no
Generelt
••
Klatringen ledes av leder over 18 år med nødvendig
erfaring og klatrekurs, eller tilsvarende kompetanse.
••
Utstyret sjekkes på forhånd av ansvarlig leder. Det
er viktig at selen er tilpasset speiderens vekt og størrelse.
Tau er ferskvare, og skal sjekkes og byttes jevnlig.
Før en logg over tauets alder og bruk.
••
Før klatringen/rapelleringen må den ansvarlige leder
forvisse seg om at deltakerne har fått grundig instruksjon
om klatring/rappellering med hovedvekt
på faremomenter og forholdsregler mot ulykker.
Videre skal deltagerne ha fått opplæring i bevegelsesteknikk
og bruk av utstyr og sikringsmidler. Lederen
må også forvisse seg om at deltakernes utstyr
holder en forsvarlig standard.
••
Det skal brukes klær som dekker albue og kne, og
man skal bruke sko når man klatrer. Ta av smykker
og klokker.
••
Kameratsjekk foretas når speiderne har en viss erfaring.
••
Stedet der en klatrer/rappellerer skal være trygt for
ras og steinsprang. Gå aldri under noen som klatrer.
••
Det skal alltid brukes hjelm når en klatrer ute, også
av dem som sikrer.
••
Leder påser at den som sikrer klatrerne selv er nødvendig
sikret.
Klatring/topptauing
••
Topptaufestet skal sikres med to uavhengige sikringer,
og det skal benyttes karabinere med låsemekanisme.
••
Den som sikrer skal ha fått grundig opplæring og
fått anledning til å øve seg på å drive nedfiring og ta
i mot fall fra små høyder. Dersom vedkommende er
uøvd, skal han/hun være under observasjon av leder.
Rappellering
••
Personen som leder rappelleringen er ansvarlig for
å sikre den som fires ned. Til dette brukes et 9 mm
tau (min.) som er uavhengig av det tauet som brukes
til nedfiringen, og er festet med to selvstendige forankringer
på toppen. Lederen skal sitte helt ute
på kanten, slik at det er mulig å følge med på hele
nedfiringen. Det skal brukes tau-brems på sikringstauet.
••
Bruk prusik som en ekstra sikring ved rappellering
om bremsehånden skulle miste taket.
14

2.9. Pionering
Tauverk
Tauverk MÅ være dimensjonert til surringens posisjon
og oppgave på byggverket. Det innebærer at sisaltau ikke
kan benyttes til bærende konstruksjoner i byggverk hvor
øverste surring sitter høyere enn 3 meter over bakken,
eller når man planlegger ferdsel i toppen av byggverket.
Her må naturtau av bedre kvalitet benyttes, f.eks. manilla.
For bærende surringer anbefales 8 mm tau, mens 6
mm er tilstrekkelig på støttesurringer. Til barduner bør
det brukes 10mm tykt tau. Det bør ikke brukes kunsttau
til surringer, til det er de for glatte, og du risikerer at surringene
sklir opp uavhengig av hvor stramt du har surret.
Til bardunering må det kun brukes statisk tau.
Raier
Raiene må være dimensjonert til oppgaven. Vær
oppmerksom på raienes bæreevne i forhold til hvor
de skal være i byggverket. Skadde raier med revner,
innhakk, hull o.l. må ikke benyttes.
Byggverk
••
Alle byggverk SKAL oppfylle trekantprinsippet.
••
Surringens bredde, dvs. lengden av antall tørn ved
siden av hverandre, bør minimum tilsvare den
bærende raiens diameter.
••
Man bør også overveie forholdet mellom byggverkets
grunnflate og høyden, og bardunere deretter.
Alle byggverk bør graves 40-50cm (et spadeblad) ned
for at forhindre at konstruksjonen sklir.
BRUDDSTYRKE
Bruddstyrke v/ø4mm:
Sisal: ø4mm=110kg
Manilla ø4mm=260kg,
ø=diameter
Byggverk i høyden
••
Er byggverket høyere enn 2 speidere i høyden, eller 3
meter, skal det sikres med sele og hjelm under byggingen.
Dette fordi det regnes som klatring og må
behandles deretter.
••
Utstyr og materiale som brukes i høyden må til enhver
tid være sikret så de ikke kan falle og skade
speiderne som går på bakken under. Sperr av området
rundt byggverket for å redusere ferdselen så
lenge det pioneres på byggverket. Ansvarlig leder
må være tilstede under hele byggingen.
••
Alle byggverk i høyden skal sikres med bardunering
og plugg-forsterkning.
Soving i høyden
Det må ikke soves høyere enn 2 meter over bakken. Det
må sikres så man ikke kan falle utfor, dessuten må det
være 2 nedganger av hensyn til brannsikkerheten. Begge
nedgangene må være enkle å bruke, også i mørket – det
utelukker altså taustiger. Bygget skal godkjennes av leirens
ansvarlige leder eller en av denne oppnevnt person.
Vindfang
Husk at ved bygninger med overdekning, presenning
eller annet vindfang må konsekvensene ved kraftig vind
overveies under planleggingen, og byggverket må
barduneres deretter.
15

Pionering i/på vann
Pionering i vann er kun for erfarne speidere. Her må det
alltid være en ansvarlig leder over 18 år til stede. Husk
å tenke på nedkjølingen som skjer i vann – ta vare på
hverandre! Det forutsettes at ansvarlig leder for aktiviteten
har satt seg godt inn i forbundets retningslinjer
for aktiviteter i og ved vann før aktiviteten starter. Husk
å ha livline/kasteline tilgjengelig.
Seiler man, bør det være en følgebåt med samband tilgjengelig,
redningsvest brukes selvfølgelig også. Dessuten
bør speiderne kunne svømme 100 meter uten hjelp.
Riving
••
Under riving er det viktig at ansvarlig leder holder
overblikket. Dette er spesielt viktig ved byggverk i
høyden. Her SKAL det kun demonteres på ett nivå
av gangen.
••
Om større byggverk skal veltes, er det viktig å rydde
området rundt i alle fallretninger – det kan få fatale
konsekvenser om byggverket treffer noen! Husk at
å rive byggverket på denne måten kan skade både
tau og raier. Om dere velger denne metoden må dere
bruke to tau til å trekke byggverket ned med, da vil
det falle mellom de to trekkretningene. Lag alltid en
sikkerhetssone ved riving, bruk hjelm og hold borte
de som ikke jobber med rivingen. Vær nøye med å sikre
utstyr i høyden så ikke noe faller ned.
Førstehjelp
Det skal alltid være en førstehjelpsansvarlig og førstehjelpsutstyr
til stede ved pioneringsaktiviteter.
Appendix
Tauverk: Sisal på ø4mm som ofte brukes har bruddstyrke
på kun ca. 110kg!
Manilla 6mm er lettere å jobbe med, rimelig å kjøpe når
man regner på det (når man surrer opp, i stedet for å
kutte, tørker og bruker igjen er holdbarheten ca. 8år) og
bruddstyrken er ca. 260kg ved 4mm.
Se Speiderhåndboka s. 182 eller Pionerhåndboka kapittel
1.7 for en tabell over de ulike tautypenes bruddstyrke.
2.10. Hinderløp
Hinderløp inngår i Rover-5-kampen, og er stort sett kun
aktuelt for rovere. Det finnes et eget hefte om Rover-5-
kamp som er godkjent på rover-kongressen. I dette heftet
omtales også sikkerhetsregler for hinderløp som vi
her bare henviser til.
2.11. Speidermanøvere og spenningsleker
En speidermanøver eller en spenningslek kan være noe
av det mest spennende og morsomme en speider kan
være med på. Men en speidermanøver kan også bli altfor
spennende og alvorlig/realistisk.
I enkelte tilfeller har det skjedd ulykker og ”nestenuhell”
i forbindelse med speidermanøvere. Retningslinjene er
utarbeidet for å hindre slike uhell, og for å klargjøre hva
som er målsettingen med speidermanøvere. Foruten
nattmanøvere og andre speidermanøvere, omfatter retningslinjene
spenningsleker som snikeleker, ulike typer
”politi og røver”, leker som gir skinnbilde av virkeligheten
gjennom spøkelsessagn og gamle historier o.l.
••
Målet med en speidermanøver skal være
»»
å gi speiderne trening i praktiske speiderferdigheter
som søk, førstehjelp, radiosamband,
koder osv. under realistiske forhold
»»
å gi fysisk trening
»»
å gi trening i årvåkenhet og iakttakelse
16

»»
å gi speiderne en spennende og morsom opplevelse
••
Opplegg for manøveren/spenningsleken skal være
godkjent av enhetsleder.
••
Det skal skilles klart mellom øvelse og virkelighet
ved at det gis beskjed om at ”dette er en øvelse” når
manøveren settes i gang, at det gis beskjed om at
det innenfor et nevnt tidsrom vil bli holdt en øvelse
(f.eks. i løpet av en tur, en dag, en uke), eller ved at
det i manøverens form og opplegg i seg selv er klart
at dette er en øvelse.
••
Leder skal sørge for at det er klargjort når manøveren/
spenningsleken skal avsluttes, og skal kunne gripe
inn øyeblikkelig og avslutte manøveren/leken hvis
det skulle oppstå fare for skader.
••
Enhver bruk av våpen i manøver/spenningslek, for
eksempel pil og bue, sprettert, armbrøst, skytevåpen
eller lignende, er ikke tillatt. Speiderkniven
og mobilen er ikke med på manøveren.
••
Deltakerne bør gis anledning til å samtale med lederne
om manøveren/leken etter gjennomføring for å
lære av erfaringene.
2.12. Diverse: Taubane, karuseller,
spykasse, bruskassestabling og lignende
Generelt
••
Disse aktivitetene er kjennetegnet av store høyder,
fart og belastninger gjennom bevegelser. Det er også
faremomenter for de som skal drive aktivitetene
eller oppholder seg i nærheten av dem.
••
Pionerarbeidene må være ekstra solide, og ha en tyngde
eller være festet slik at de ikke gir etter for bevegelser.
Byggverket må kontrolleres jevnlig underveis.
••
Sjekk underlaget for steiner og stubber
Taubane
••
Dette kan være en stålvaier festet mellom to punkter
(tårn) i et skrånende terreng, der speideren f.eks
sitter i en trekantkonstruksjon festet til talje på vaieren.
Ting å vurdere/sikre:
••
Har taubanen start i et høyt tårn, må speideren sikres
med klatresele og tau på vei opp til startplattformen.
Leder som skal sende speideren utfor må også sikres
med klatresele og sikkerhetstau. Venting på tur skal
skje i trygg avstand fra startplattformen.
••
Speideren må sikres mot å falle ut av trekantkonstruksjonen
han/hun sitter i. Dette kan gjøres ved å
ha på seg klatresele festet til talje på vaieren som er
uavhengig av festet for sitteanordningen.
••
Sitteanordningen må ha bremsetau, og stoppeanordning
må være slik at speideren ikke kan treffe nedre
festepunkt / tårn – eller få en veldig brå stopp.
••
Speideren skal bruke hjelm.
••
Tårnet med startplattformen skal ha en god stige.
••
Aktiviteten kan krever opp til fire voksne: en til å
feste sele på bakken, en til å passe bremsetauet, en
til å være på startplattformen og en til å ta imot på
slutten av banen.
••
Pass på at ingen andre kan bli truffet av den som
kommer nedover taubanen.
Karusell, husker, spykasse og lignende
Ting å vurdere/sikre:
••
Hvordan redusere faren for at noen faller av / ut?
••
Pass på at ingen andre kan bli truffet av bevegelsene
••
Vurder om det er behov for polstringer, og sørg for at
underlaget er mest mulig mykt
••
Kontrollere regelmessig tau for slitasje.
Bruskassestabling
••
Den som stabler bruker hjelm og klatresele, og er
sikret ved tau festet på et høyt punkt, og med en
person til å sikre på bakken. Det må være riktig vektforhold
mellom den som stabler og den som sikrer.
Til mindre barn brukes kroppssele.
••
Sikringstauet må være et klatretau og ha et solid festepunkt.
Når stabelen med kasser faller ned, vil det
skje et rykk i tauet som gir vektbelastning høyere
enn vekten av personen som er festet i tauet.
••
Personer som forsyner stableren med kasser / fester
kasser på tau for å bli heist opp, må bruke hjelm. Det
samme må den som sikrer.
••
Områder der stablingen foregår må avstenges slik at
kasser som faller ikke kan skade noen. Vær oppmerksom
på at kasser som faller fra stor høyde vil også
kunne sprette langt av gårde. Sikringsradiusen skal
være minst lik høyden av stabelen.
17

3. FØRSTEHJELP
Det er helt nødvendig å kunne yte førstehjelp – selv om
en håper å ikke få bruk for det. Uhell skjer raskt, og da
er det viktig at du vet hva som skal gjøres. Nødvendig
førstehjelpsutstyr skal alltid være med.
Det er bedre å forebygge skader framfor å behandle dem.
I speiderhåndboka fra side 142 om førstehjelp er det mye
god kunnskap du bør kjenne til. I tillegg er det kurs som
du kan delta på for å øke ferdighetene dine.
Generelt
••
Lederne bør tenke gjennom hvilket ansvar de påtar
seg ved å ta med speidere på krevende turer, og hvordan
de vil takle eventuelle krisesituasjoner som kan
oppstå. Se beredskapsplanene i kapittel 7. Sørg for å
ha en hjemmeleder over 18 år som du kan rådføre deg
med ved krisesituasjoner.
••
Sørg for å vite hva som skal gjøres når livreddende
førstehjelp er nødvendig, for eksempel sjokk, hodeskader
etc. Se speiderhåndboka fra side 146.
••
Det er en selvfølge at lederen er kjent med speidernes
eventuelle sykdommer og allergier som krever ekstra
oppmerksomhet i krisesituasjoner. Be om å få en
slik oversikt av foreldrene når speideren melder seg
inn i gruppa.
Nødnumre
Brann: 110
Politi: 112
Ambulanse: 113
Speidernes varslingstelefon:
09123
Giftinformasjonssentralen:
22 59 13 00
Førstehjelpsutstyr
••
Se i Speiderhåndboka side 144, og ta i tillegg med
aloevera-gel til enkle brannsår.
••
På turer om vinteren bør en dessuten ha med:
Beskyttelse mot solforbrenning og snøblindhet,
redningsduk/-pose, livline.
••
På lange turer: Gnagsårbeskyttelse, smertestillende,
kull-tabletter.
Forebyggende
••
Det er viktig å ha gått gjennom punktet om utstyr
side 68-75 i Speiderhåndboka.
••
Går en i nye sko på fottur/skitur, skal føttene polstres
på forhånd – før gnagsårene oppstår.
••
Solbriller og solkrem er en selvfølge i vinterfjellet
med sol og snø.
••
For å unngå forfrysninger om vinteren, er det lurt å
unngå å gå seg helt svett. Reguler kroppsvarmen ved
å ta av og på klær.
HLR
Hjerte/lungeredning
• 30 kompresjoner
• 2 innblåsninger
18

4. BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS
4.1. Åpen ild
Brannvernloven forbyr bruk av ild og opptenning av bål
i skog og mark i perioden 15. april - 15. september.Ved
båltenning skal følgende hensyn tas:
••
Ta hensyn til hvilken generell brannfare som er i området.
••
Foreta en fornuftig plassering av bålstedet, dvs. tenk
på vindretning, nærstående brannfarlige objekter,
underlaget og avstanden til vann.
••
Lag en skikkelig grue av stein som omgir bålstedet.
Ha vann tilgjengelig.
••
Pass på ilden, og forlat den aldri. Når bålstedet forlates
må bålet være 100% slukket.
••
Rydd opp ved bålet før du forlater det.
4.2. Stormkjøkken og primus
Bruk av stormkjøkken og primus må skje med stor varsomhet.
Brann kan oppstå både ved bruk under åpen
himmel og inne i telt/hytte. Ved matlaging/oppvarming
inne i telt er brannfaren spesielt stor. Det er allikevel ikke
bare faren for brann som gjør at en må være forsiktig ved
bruk av stormkjøkken/primus.
Vi anbefaler sterkt brannvarsler i alle telt. Vær oppmerksom
på følgende forhold:
••
Ikke søl med rødsprit, parafin eller andre tennvæsker.
Oppbevar tennvæsken på egen og godt merket beholder
slik at ingen kan ta feil av innholdet. Husk at
rødsprit brenner med flamme du ikke ser.
••
Plasser apparatet støtt. Apparatet må ikke stå slik at
det er utsatt for velting når andre gjøremål blir utført.
••
Pass alltid på det brennende stormkjøkken/ primus
og forlat det aldri.
••
Bruk aldri stormkjøkken eller primus i små telt med
bunn.
••
Fyll aldri tennvæske i varm primus/stormkjøkken.
••
Sjekk og skift om nødvendig pakninger. Lekkasje i en
primus som står under trykk kan være svært farlig!
••
Flammen forbruker oksygen. På steder hvor ventilasjonen
er dårlig må en vurdere om bruk av stormkjøkken/primus
er forsvarlig. Stormkjøkken og primus
bør ikke benyttes inne i snøhuler, da varmen lager et
ispanser som minsker lufttilgangen gjennom snøen
betydelig.
••
Fjern alle brannfarlige saker som ligger i nærheten,
inklusiv tennvæsken. Vær spesielt oppmerksom på
teltduken.
4.3 Bruk av propan m.m på hytte eller
på tur og leir
••
Les bruksanvisningen om du er usikker på hvordan
propanen brukes.
••
Propangass er tyngre enn luft og legger seg langs
gulvet ved lekkasje. Vær oppmerksom på lekkasjer
og gasslukt. Virker anlegget usikkert, sørg for
lufting nede langs gulvet.
••
Bruk ikke propan i små telt
••
Pass på at kokeapparatet står stødig.
••
Er du usikker på om anlegget er tett, bør tanken kobles
fra og settes utenfor om natten.
••
Koble alltid fra tanken når hytta forlates eller det er
lenge til propanen skal brukes igjen.
4.4 Grilling
••
Pass på at grillen står stødig på ikke brennbart underlag.
••
Sprut aldri tennvæske på varm grill.
••
En speider etterlater aldri søppel i naturen , og
spesielt ikke engangsgriller. Vi kjøper dem ikke!
19

5. BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT
5.1. Friluftsloven
Friluftsloven regulerer den frie ferdsel og setter visse
krav til oss som friluftslivsutøvere. Dersom vi gjør skade
eller volder ulempe for grunneier eller brukere av området,
kan disse vise oss bort fra området. Erstatning kan
også komme på tale.
Endringer i friluftsloven er sendt på høring fra
Miljøverndepartementet sommeren 2009, og de endringsforslagene
som berører punktene under er satt i
kursiv. Det er også foreslått endringer i forhold til høstingsretten,
sykling på innmark som fører til utmark, utvidelse
av forbudet mot å vanskeliggjøre lovlig opphold/
bading/høsting. Sjekk ny lovtekst!
••
I utmark kan alle gå fritt dersom dette skjer med varsomhet.
••
På innmark er det fri ferdsel i den tid jorda er frossen,
eller snølagt, men aldri i tiden 30. april - 14. oktober
(plantefelt i skog regnes som innmark).
••
Du må ikke raste, telte eller overnatte på steder der
du kan skade vilt, skogplantefelt e.l. (Forbud mot ferdsel
i plantefelt foreslås opphevet – sjekk ny lov)
••
Rasting og telting kan foregå i utmark, men ikke
nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte. Ved
telting nærmere enn 150 m fra hus/hytte eller opphold
lengre enn to døgn på samme eiendom, må
tillatelse fra grunneieren innhentes. (Forbud mot telting
nærmere enn 150 fra bebodd hus eller hytte foreslås
opphevet – sjekk ny lov)
••
Alle må rydde etter seg, og søppel må tas med hjem.
••
Brekking, skjæring eller på annen måte skading av
planter og trær, må ikke forekomme.
••
Alt dyreliv er fredet, og en skal ikke forstyrre dyr og
fugler, inkludert reir og unger.
••
Motorferdsel i utmark er forbudt.
5.2. Jakttider
I jakttiden må man oppføre seg og kle seg slik at forvekslinger
eller farlige situasjoner mellom jegere og
speidere unngås. Jakttidene varierer imidlertid fra art til
art og fra fylke til fylke. Spørsmål om de lokale jakttidene
kan besvares av Viltnemnda i hver enkelt kommune.
20

6. FORSIKRINGSORDNINGER
Forbundets forsikringer gjelder fortrinnsvis medlemmer
i Norges KFUK-KFUM-speidere. Det tegnes forsikring
på ytterligere 1000 personer utover det offisielle
medlemstallet, slik at enkelte deltakere på lokale, regionale
og sentrale arrangementer også skal være dekket av
forsikringene. Men prinsipielt er det snakk om våre egne
medlemmer.
Hensikten med forsikringene er ikke å dekke mindre
skader eller ulykker som måtte oppstå under en leir eller
annen aktivitet, men å minske det økonomiske ansvaret
som kan belastes våre ledere eller forbundet ved større
ulykker.
Kollektiv ulykkesforsikring
Med ulykkesskade forstås skade på kroppen forårsaket
ved en plutselig og uforutsett ytre begivenhet.
Hvert enkelt tilfelle vurderes av forsikringsselskapet. Se
tabell nedenfor.
Dekker forsikringen alle typer speideraktiviteter?
Ja, ordinær speideraktivitet er dekket. Merk at ved klatring
og bygging må alle krav til sikkerhet være oppfylt.
Skal gruppa drive risikoaktiviteter som rafting og
paintball, må det tegnes egne forsikringer for dette.
Ulykkesskader som speidere rammes av på direkte vei
fra hjemmet til møte-/leirstedet og tilbake til hjemmet
igjen dekkes også av forsikringen.
Ansvarsforsikring
Forsikringen dekker det ansvar som inntreffer i Norden
og som pådras etter gjeldene rett i de nordiske land.
Maksimalt erstatningsbeløp kr 10 000 000,- Egenandel
kr 12 000,-
Man må bli tillagt skyld for at denne skal tre i kraft. Forbundet
kan dekke opptil 50% av egenandelen, inntil kr
6.000,- pr skadetilfelle.
Kan forsikringen gjelde hvis vi blir anklaget
for å ha forårsaket skogbrann etc?
Dersom medlemmer, ledere eller speidere, forårsaker
skogbrann eller større materiell skade, dekkes ikke dette
med mindre man kan bli tillagt skyld. Er en speidergruppe
på tur og det oppstår en brann selv om man ikke
har benyttet åpen ild, og man har benyttet alminnelige
forsiktighetsregler, kan ikke gruppen/lederne lastes for
dette og hendelsen må betraktes som et hendelig uhell.
Har lederne derimot for eksempel tillatt åpen ild midt i
sommerhalvåret, mot lover og regler, kan man bli stilt
erstatningsansvarlig for skaden f.eks ved en dom. I slike
tilfeller kan man ha utvist dårlig aktelse/brutt norsk lov
eller lignende og bli stilt ansvarlig. Det er disse tilfellene
ansvarsforsikringen dekker.
En forsikring fritar ikke for uaktsom opptreden. Vi må
først og fremst drive aktivitetene slik at ulykker ikke
inntreffer.
Hva gjør man når uhellet er ute?
Man sørger først og fremst for behandling av skadede.
Så samler man sammen opplysninger om skaden, så
detaljert som mulig. Skademeldingsskjema kan gruppeleder
laste ned fra medlemsdatabasen. Med skademeldingen
vedlegges legeattest. Skademelding sendes
direkte til forsikringsselskapet. Melding om skade må
sendes snarest mulig.
Forbundets forsikringer dekker ikke skade på speidernes
eller ledernes personlige ustyr. For å dekke dette ved
leirer og turer bør man tegne en egen reiseforsikring for
hver enkelt deltaker, dette kan også være dekket gjennom
familiens hjemforsikring. Lederne må selv undersøke
dette med sine speidere. Husk at reiseforsikring må
tegnes ved utenlandsreiser.
Les mer om forbundets forsikringer på www.kmspeider.
no, eller kontakt forbundskontoret.
KOLLEKTIV ULYKKESFORSIKRING
Erstatning ved død:
0,5 G
Erstatning ved 100% medisinsk invaliditet: 5 G
Behandlingsutgifter ved ulykkesskade:
Inntil 0,5 G
Egenandel ved behandlingsutgifter kr 1 000,-
21

7. LOV OM PRODUKTKONTROLL
Lov om produktkontroll pålegger alle virksomheter som tilbyr forbrukertjenester
i Norge – også frivillige organisasjoner som Norges KFUK-KFUM-speidere – å vise
aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å ivareta brukernes helse og sikkerhet.
Arrangørens plikter
Loven omfatter alle forbrukertjenester uten hensyn til om tjenesten er betalt
eller ikke, og uavhengig av om den tilbys av næringsdrivende eller frivillige.
Lovens bestemmelse og forskriften om internkontroll vil derfor gjelde enhver
form for organisert aktivitet i regi av våre speidergrupper.
Hva betyr dette i praksis?
1. En opplysningsplikt: Speiderne skal gis tilstrekkelig informasjon
om sikkerheten ved arrangementet, og de må få vite hva tilbudet går
ut på, hva som er arrangørens ansvar og hva som kreves av deltakerne.
2. En aktsomhetsplikt: Å gjøre det vi med rimelighet kan
for å unngå å utløse ulykker.
3. En kunnskapsplikt: Arrangøren skal ha tilstrekkelig
kunnskap til å vurdere og forebygge risiki forbundet med
turen.
4. Plikt til risikoanalyse og forebyggende tiltak
Hele hensikten med loven er økt sikkerhet. Loven og
internkontrollforskriften kan lastes ned fra lovdata.no.
22

8. BEREDSKAPSPLANENE
På turer, leirer og i andre situasjoner kan ulykker skje. Oftest er ulykkene
av mindre karakter, men noen ganger kan vi være nødt til å tilkalle hjelp
fra profesjonelle redningsfolk. Dette kan være politi, sykebil, brannvesen,
luftambulanse osv. I slike situasjoner er det viktig å handle raskt og riktig.
Forbundet har egne beredskapsplaner, og det er svært viktig at du som leder
kjenner til disse. De er i sin helhet gjengitt under.
Forbundets beredskapsplan - sikkerhet
Vedtatt av landsstyret 03.06.05
Revidert plan vedtatt av landsstyret 06.01.09
Denne planen skal være godt kjent av alle som arrangerer
leirer, turer og møter i Norges KFUK-KFUM-speidere.
Ved utenlandsreiser gjelder egne regler, ta kontakt med
forbundskontoret. Alle bør i tillegg kjenne til og ha tilgjengelig
”Ressurshefte for sikkerhet i friluftsliv” som
kommer i nyrevidert utgave i løpet av 2009. Det finnes
også en beredskapsplan for seksuelle krenkelser.
1. Uteleder
••
Ta ledelsen – det er ditt ansvar. Opptre rolig og bestemt.
Organiser arbeidet og fordel oppgavene. Gi
direkte, enkle og entydige ordrer. Husk å lade og å
sette på mobilen ved start av arrangementet – vær
tilgjengelig!
••
Dersom patruljefører er turleder, må vedkommende
vite hvem som er ansvarlig hjemmeleder over 18 år,
og ringe dit for veiledning. Patruljer på tur skal alltid
ha en ansvarlig leder over 18 år som skal være tilgjengelig
24 timer i døgnet, dette kan være en egnet
forelder. Ved patruljeturer er patruljefører uteleder.
••
Selv om det på en leir eller tur er med en leder over
18 år, bør foreldre og andre i tillegg kunne ringe en
hjemme-leder (over 18 år) med kjent skriftlig kontaktinformasjon
før leiren/turen starter.
••
Få oversikt over situasjonen. Bedøm raskt behovet
for hjelp og sikre skadestedet.
••
Ikke still deg til rådighet for pressen, med mindre
politi og kretsleder/generalsekretær gir klarsignal.
••
Vi skal IKKE offentliggjøre navn på forulykkede.
••
Henvis alltid pressen til kretsleder/generalsekretær,
og skjerm lederne og deltakerne.
••
Ring speidernes varslingstelefon 09123.
••
Varsle alltid hjemmeleder og kretsleder.
Ved leteaksjon – noen er savnet
••
Hvor ble personene sist sett, gå raskt igjennom dette
med alle deltakerne.
••
Forsøk å avgrense området.
••
Er situasjonen uoversiktlig eller kritisk, ring 112 straks!
••
La minst èn leder bli igjen med de yngste speiderne.
Disse holder seg i ro eventuelt på hytta eller leirplassen.
••
Resten av lederne og de eldste speiderne fordeler leteområdene
mellom seg, men spis godt med mat før dere
begynner å lete!
••
NB! Gå alltid 2 og 2 sammen!
••
Avtal en samling minst hvert 15. minutt.
••
Ikke gå lengre fra hverandre når en leter enn at en sikrer
kontakt med den nærmeste gruppen på hver side.
••
Etter 30 minutters leting skal politiet ringes på tlf nr
112.
••
Fortsett å lete så lenge dere kan og det er forsvarlig, og
så lenge dere får lov av politiet.
••
Overlat ansvaret for leteaksjonen til politiet når de
kommer, det er deres ansvar.
••
Bistå politiet og informer dem grundig og systematisk.
••
Ta vare på de andre lederne og deltakerne på turen.
Husk at mange speidere i dag har mobiltelefon og ringer
raskt til sine foresatte. Lag en plan for varsling av
foreldre, dette kan gjerne organiseres av hjemmeleder.
Uteleder bør ta færrest mulig telefoner, og ellers være
tilgjengelig for samtaler.
••
Forsøk å fullføre programmet, reis ikke hjem straks.
••
Ta vare på eiendeler.
Ved brann, snøskred og annen alvorlig ulykke
••
Sikre skadede. Ved brann, snøskred, eksplosjonsfare –
få de skadede i sikkerhet. Unngå panikk.
••
Sikre de uskadede, og få disse bort fra risikosonen.
••
Få oversikt over situasjonen. Bedøm raskt behovet for
hjelp. Sikre skadestedet og bedøm risikoen ved å oppholde
deg i området. Opprett skredvakt etter snøskred.
••
Fordel oppgavene.
••
Gi melding, ring: 113 – Lege, for øyeblikkelig hjelp. 113
ringer videre til politi og brannvesen om det er nødvendig.
23

»»
Hvem ringer? Husk: navn, adresse, telefonnummer
det ringes fra.
»»
Hva har hendt?
»»
Hvor mange er skadet?
»»
Hvor? Angi kartreferanse eller beskrivelse.
»»
Få meldingen bekreftet.
••
Sørg for at noen tar seg av de andre deltakerne på
turen.
••
Oppsøk redningsmannskapet og informer dem
straks de ankommer.
••
Bistå redningsmannskapet så lenge det er behov for
det.
Ved dødsfall/alvorlig personskade
••
Varsle lege – 113 og politi – 112.
••
Politi har alltid ansvar for å varsle om dødsfall og
alvorlige ulykker til pårørende, det er IKKE din oppgave.
••
Ta hånd om ledere og deltakere på turen.
••
Uteleder ringer speidernes varslingstelefon 09123
••
Henvis alltid presse til krets-leder eller til generalsekretær/landssjef.
••
Telefon til kretsleder er:________________
2. Hjemmeleder
••
Ta kontakt med politiet/lokal redningsledelse for å
forvisse deg om at politiet har mottatt meldingen fra
utelederen.
••
Etter avtale med utelederen, igangsette varsling av
foreldrene.
••
Informer kretsleder og avklar hvem som gjør hva videre.
••
I samråd med kretsleder informere pårørende (ikke
ved dødsfall, det gjør politi/prest), helsetjeneste, generalsekretær
(91 51 66 12), og eventuelt menighet og
skole.
••
Finn et egnet lokale, slik at det kan fungere som
et møtested for medlemmene i gruppen og de
pårørende.
••
Forsøk å få til enkel bevertning i speiderlokalet.
Overlat ansvaret for dette til en annen leder.
••
Sammen med kretsleder:
»»
Sørg for et felles møte med informasjon i et egnet
lokale før turen avsluttes.
»»
Sørg for å avtale nytt møtetidspunkt i egnet lokale
for gruppen og de pårørende.
»»
Sørg for at helsetjenesten og presten tilbyr alle
en samtale eller oppfølging. Lederne på turen og
nærmeste pårørende skal alltid ha en slik samtale
før de går hjem.
»»
Sørg for at helsetjenesten fortsetter oppfølgingen.
»»
Sørg for at de pårørende skjermes fra presse.
3. Kretsleder
••
Informer forbundet ved generalsekretæren
••
Kretsleder/visekretsleder skal ha vikarberedskap i
ferier eller i situasjoner der de er utilgjengelige av
andre grunner.
••
Kretsleder eller en annen kompetent person sørger
for at to personer reiser til skadestedet så raskt som
mulig. Deres oppgave er å:
»»
Hjelpe lederne og deltakerne på turen.
»»
Bistå politiet.
»»
Informere kretsleder og hjemmeleder.
»»
Se til at pårørende på åstedet får oppfølging av
politi, helsepersonell og prest.
»»
Kanalisere journalister og presse til generalsekretær
(91 51 66 12)
••
Hjelp hjemmeleder med hans oppgaver.
••
Sammen med en person reiser til speiderlokalet for å
hjelpe til med arbeidet der.
••
Sørge for at det alltid er 2 personer som reiser/jobber
sammen.
••
Uttale seg til pressen etter samråd med generalsekretær.
Orientere pressen om hvor og når de kan
få informasjon. Innkall evt. til en pressekonferanse
og lag pressemelding.
••
Presseberedskap: Be om å få lese gjennom intervjuet,
be om å få ringe tilbake for å vinne tid, oppgi aldri
navn annet enn ditt eget, si noe om opplæringen av
speiderne i sikkerhetsberedskap.
••
Kretsleder er ansvarlig for at kretsen ved kretsarrangementer
har en fungerende beredskapsplan lik
denne.
4. Generalsekretæren
••
Assistere kretsleder og forsikre seg om at kretsleder
er orientert om oppstått hendelse. Ved alvorlige
hendelser kan det være naturlig at generalsekretær
bistår kretsen enten på skadested eller i lokalmiljøet.
••
Bidra til at tilstrekkelige og riktige opplysninger om
forbundet kommer fram til politiet, pårørende og
medier.
••
Landssjef og generalsekretær vurderer tilstedeværelse
ved alvorlig personskade/dødsfall.
••
Kun generalsekretær og landssjef uttaler seg på vegne
av hele forbundet. Generalsekretær holder landsstyret
ved Landssjefen løpende orientert.
Siste versjon av beredskapsplan for sikkerhet finnes til
enhver tid på www.kmspeider.no/beredskap.
24

Forbundets beredskapsplan - mistanke
om seksuelle krenkelser
04.01.09 – arkiv 111
Vedtatt av landsstyret 06.01.09
Mål
Norges KFUK-KFUM-speidere skal være trygge fellesskap
for alle speidere og ledere.
Alle voksne over 18 år har ansvar for å ta tak i situasjoner
som de blir kjent med.
Dette gjelder også der den mistenkte IKKE er medlem av
organisasjonen.
Definisjoner
Seksuelle krenkelser er ufrivillige seksuelle handlinger
utført i relasjon av tillit eller tvang.
Ufrivillige seksuelle handlinger mellom voksne er også
seksuelle krenkelser, det samme vil gjelde ufrivillige seksuelle
handlinger mellom to barn.
1.Gjelder for den som mottar mistanke,
melding eller anklage om krenkelser
1. Lytt nøye og bekreft at du har hørt rett. Ha is i magen
og ikke få panikk. Det kan være en sterk opplevelse å
bli kjent med andres krenkelser.
2. Sikre situasjonen for den som overgrepsutsatte,
kontakt aldri den som anklages. Det er politiets ansvar
å drive etterforskning. Politiet kan gi gode råd
om hvordan en jobber videre.
3. Alle som forteller om overgrep, skal ivaretas av den
som får den første betroelsen. Dette er spesielt viktig
dersom speideren er under 16 år (seksuell lavalder).
Gi trygghet, slik at den overgrepsutsatte opplever å
bli trodd, samtidig som en ikke lover å holde dette
hemmelig i fortsettelsen.
Gjelder kun der den mistenkte er medlem:
4. Varsle generalsekretæren direkte på tlfnr: 915 16
612, eller gjennom gruppeleder/kretsleder. Generalsekretær
kan kontakte beredskapsgruppa for videre
bistand.
Det er vedkommende som mottar meldingen som må
følge opp de forskjellige, og det er den krenkede og
dennes familie som FØRST må få en kontaktperson som
følger opp. Forbundet kan være behjelpelig med å mobilisere
omsorgstjenester fra offentlige instanser som
barnevern mv.
Resten av speidergruppa trenger også at noen bryr seg
om dem, og generalsekretær har i samarbeid med kretsstyret
i KFUK-KFUM-speiderkretsen ansvar for å gi dem
disse ressurspersonene i tiden framover.
Det vil være lurt at de som følger opp den anklagede ikke
er involvert i speidergruppa eller lokalmiljøet på stedet.
Noen utenfor speidersammenhengen bør være med og
følge opp den anklagede og dennes familie.
3. Gjelder for forbundets beredskapsgruppe
ved mistanke, melding eller anklage om
krenkelse
••
Lytt nøye og bekreft at du har hørt rett.
••
Sikre situasjonen for den overgrepsutsatte, og kontakt
aldri den som anklages.
••
Varsle resten av beredskapsgruppa eller arbeidsgiver
dersom den anklagede er ansatt.
••
Kontakt politiet for å få en politifaglig veiledning.
••
Generalsekretæren har ansvar for at beredskapsgruppa
blir utvida med en leder fra kretsen slik at
lokalgruppa kan bli ivaretatt i det daglige.
Beredskapsgruppa i Norges KFUK-KFUM-speidere består av
generalsekretær og spesielt kompetente frivillige oppnevnt av
landsstyret.
4. Dersom den anklagede er ansatt i Norges
KFUK-KFUM-speidere
Hold nær kontakt med generalsekretær i forhold til deres
håndtering av saken. Når ansatte er mistenkte eller
anklaget er det arbeidsgiver ved generalsekretær/landsstyre
som skal håndtere og lede saken.
Fotnote
Det er tatt utgangspunkt i brosjyren ”Trygg og tilstede” utgitt
av LNU og Stavanger bispedømmes Retningslinjer for forebygging
og håndtering av seksuelle krenkelser i menighetene.
2.Videre saksgang
Det vil alltid være flere personer som er berørt når det
kommer en mistanke eller en anklage om en seksuell
krenkelse. Alle må bli ivaretatt. Spesielt gjelder dette:
••
den overgrepsutsatte og dennes familie
••
den anklagede og dennes familie.
25

Hovedregler for kontakt med presse
Det vil ved ulykkessituasjoner ofte være stor pågang fra
pressen. Det er kun generalsekretær og landssjef som
uttaler seg på vegne av hele forbundet. Primært bør
kretsleder eller generalsekretær orientere pressen, men
i enkelte situasjoner kan enkelte ledere måtte uttale seg.
Generelle regler
••
Uttalelser må gis med varsomhet.
••
Kun èn person bør uttale seg til pressen i en ulykkessituasjon.
Dette bør være generalsekretær eller
landssjef. Kretsleder skal orientere generalsekretær
dersom intervju gis.
••
Vern så langt som mulig speidere, foreldre og involverte
ledere for pressen.
••
Gi ingen uttalelser umiddelbart dersom du blir varslet
om en ulykke via en journalist. Be om tid til å
innhente opplysninger om hendelsen.
••
Avtal når du planlegger å være klar til å uttale deg,
og hvor.
••
Det er forbudt å offentliggjøre navn på forulykkede
eller savnede.
Uttalelser til pressen
••
Vis omsorg og medfølelse for pårørende, speidere og
ledere. La ikke ditt eget sjokk bli dominerende.
••
Ta ikke stilling til skyld, ansvar og hendelsesforløp.
Dette er politiets oppgave.
••
Lov ikke økonomisk bistand, forsikringsdekning,
etc. Forbundet har ulykkesforsikring, men det kan
være vanskelig å si hva som dekkes av den umiddelbart.
••
Husk at det er lov å svare: ”Dette vet jeg ikke” på vanskelige
spørsmål. Du trenger heller ikke fortelle alt
du vet umiddelbart, men alle opplysninger som gis
må være så korrekte som mulig.
••
Husk at etter alle hendelser av denne typen skal sikkerheten
gjennomgås på nytt. Dette arbeidet starter
etter at politiet er ferdig med sitt arbeid og bygger på
politiets og ansvarlig leders vurderinger.
••
Sørg for å takke alle som deltar i aksjonen, spesielt
frivillig mannskap.
Forslag til generell presseuttalelse – alvorlige
ulykker
“Vi har mottatt meldingen om denne ulykken (tid, sted, osv.)
med dyp sorg. Våre tanker går først og fremst til de pårørende.
De har det aller vanskeligst nå. Vi ønsker å støtte dem gjennom
denne vanskelige situasjonen og oppfordrer andre rundt
dem til å bidra med det de kan. Husk på de pårørende med omsorg
og i bønn.
Sikkerhet er alltid i fokus i speidersammenheng, og våre ledere
tar dette ansvaret alvorlig. Dessverre er det ikke mulig å sikre
seg 100 % mot at ulykker inntreffer. Selv om alle har gjort sitt
beste kan det verste skje. Vi samarbeider med politiet for å få
klarlagt hva som har skjedd. Vi er takknemlige for innsats og
samarbeid fra (nevn de som har bistått).”
26

9. VEDLEGG
Tillatelseserklæring
Trykte medier
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt barn er med på bilde som blir publisert i media,
også med fullt navn.
Jeg/vi tillater IKKE at mitt/vårt barn er med på bilde som blir publisert i media.
Internett
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt/vårt barn er med på bilde som blir lagt ut på gruppas/
kretsens/forbundets internettsider.
Jeg/vi tillater IKKE at mitt/vårt barn er med på bilde som legges ut på gruppas/kretsens/
forbundets internettsider.
Aktiviteter
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt/vårt barn deltar i bading med badevakt over 18 år med
livredningsprøve.
Svømmeferdighet:
Kan svømme 25 m 50 m 100 m Mer enn 100 m
Kan ikke svømme
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt/vårt barn deltar i padling med ansvarlig leder over 18 år,
og flyteplagg korrekt på.
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt/vårt barn deltar i klatring under veiledning og sikring
av leder med kompetanse (brattkort)
Jeg/vi gir herved tillatelse til at mitt/vårt barn kan sitte på i bil med annen voksen, i henhold
til gjeldende regler for bilsikring.
Speiderens navn:
Fødselsdato:
Foresattes underskrift:
27

Risikovurdering, Grønn Action
Eksempel
AKTIVITET/VIRKSOMHET:
Haik
Problemformulering:
Patrulje savnet etter 24 timer
Alvorlighetsgrad:
Sannsynlighetsgrad:
Svært alvorlig
Alvorlig
Mindre alvorlig
Lite alvorlig
Ikke alvorlig
Svært sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Ikke sannsynlig
Tiltak som reduserer sannsynligheten
1. Gjennomgang av orientering før haikestart (i gruppene?)
2. Legge løype i terreng med oppfangslinjer
3. Ha lederpatruljer i bil langs vei i utkant av løypene
4. Ha meldepunkter underveis i løypa (bemannede poster?)
5. Sende med rovere i uerfarne patruljer (“mentor”?)
6. Aldersgrense på vanskelige løyper
Tiltak som reduserer alvorlighetsgrad
1. Kontroll av utstyr (klær, mat, vann, førstehjelp)
2. Starte haik etter måltid (full mage, full av krefter)
3. Ha lederpatruljer i bil langs vei i utkant av løypene
4. Gi føringer på at patruljen uansett skal være samlet
5. Gi føringer på at patruljen skal gå på bilveier hvis de ikke vet hvor de er
6. Sende ut letepatrulje (ledere)?
Er aktiviteten forsvarlig å gjennomføre? x Ja Nei
Notater:
• Sjekk om orientering kan gjøres som del av program i gruppene
• Meldepunktene underveis i løypa blir ikke bemannet, men patruljene må skrive tidspunkt
for passering på en liste som befinner seg på meldepunktet.
Vurdert av:
Dato:
28