Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

Referat fra symposium 26.10.2010:
Bariatrisk kirurgi
- oppfølging og komplikasjoner
MINIMALT INVASIV KIRURGI
Figur 1.
Ronald Mårvik
ronald.marvik@ntnu.no
Jøran Hjelmeseth innledet med temaet:
”Patofysiologiske konsekvenser av
Bariatrisk kirurgi”. I Norge utføres
rundt 3000 overvektsoperasjoner pr.
år, hovedsakelig 3 operasjonsmetoder:
”Gastrisk bypass”, ”Duodenal switch”
og ”Gastric sleeve”-reseksjon. Disse
metodene har litt forskjellig effekt
på de gastrointestinale hormoner,
malabsorpsjon og effekt på for eksempel
diabetes mellitus type II.
Den hormonelle ”omkobling” etter et
bariatrisk inngrep er omfattende og
har betydelig innvirkning på sult og
metthetsfølelse hvor ghrelin (sulthormon)
og GLP-1 (metthetshormon) spiller
en viktig rolle. Det er også en rekke
andre signalstoffer og hormoner som
påvirkes etter Bariatrisk kirurgi (Figur
1). Insulin og Glucagon-reguleringen
bedres også betydelig for pasienter som
har Diabetes mellitus type II slik at de
fleste kan redusere og noen seponere
diabetes-medikasjon. I tillegg gir alle
3 operasjonsmetodene betydelig
innskrenkning på ventrikkelvolumet.
Ronald Mårvik presenterte: ”Oppfølging
etter Bariatrisk kirurgi, hvordan og på
hvilket nivå”. Helse Midt-Norge har i
likhet med de andre regioner opprettet
et regionalt senter for sykelig overvekt
(RSSO) som har til hensikt å planlegge,
evaluere behandling og oppfølging
av overvekt i regionen. Endokrinolog
Bård Kulseng er daglig leder og
senteret har tilsatt sykepleiere, leger,
ernæringsfysiologer og psykologer
som er til uvurderlig hjelp i utredningen
og oppfølgingen ved kirurgi. Ved de
fleste operasjonsmetoder risikerer man
komplikasjoner som vitaminmangel, sår i
magesekken, og indre brokk. Dette er
bivirkninger som kan være livstruende
for pasientene.
RSSO har derfor drevet utstrakt
kursvirksomhet blant allmennleger
og kommunale helsearbeidere for at
primærhelsetjenesten skal involveres
mer i utredningen og oppfølgingen av
denne pasientgruppen. Fylkesmannen
i Sør Trøndelag har bidratt med midler
til oppstart av ”frisk-livs-sentraler” i 15
kommuner som er under planlegging og
i oppstartsfase. Disse vil kunne avlaste
sekundærhelsetjenesten betydelig.
Inntil videre blir pasientene fulgt opp
ved kirurgisk poliklinikk 3 og 12 mnd
postoperativt og senere årlig, samt i
grupper på 10-15 pasienter halvårlig ved
RSSO.
Torunn Nestvold presenterte noen videokasuistikker
vedrørende komplikasjoner
etter Bariatrisk kirurgi.
260 Kirurgen nr. 4, 2010