Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

Ny nasjonal helse- og
omsorgsplan
Olaug Villanger
Leder, NKF
olaug.villanger@oslouniversitetssykehus.no
Forslag til ny nasjonal helse- og
omsorgsplan for 2011-2015 har
nylig vært ute på høring i ulike
instanser og skal legges frem
ved Stortingsmelding 2011. Den
inneholder 28 temaområder
innen blant annet folkehelse,
helsepersonell, fremtidens kommunehelsetjeneste,
ny pasientrolle
og kvalitet og faglighet.
Sykehusstruktur
Innenfor tema helhet og sammenheng berøres sykehusstruktur,
tilgjengelighet, desentraliserte spesialisthelsetjenester og finansiering
av helsetjenesten. Vedrørende sykehusstruktur skal foretaksmodellen
videreføres, men vil bli gjenstand for evaluering.
Det bes om tydelige mål for innhold og kvalitet i tjenestetilbudet.
Som virkemiddel nevnes at spesialisthelsetjenesten skal bli
mer spesialisert. Videre at dagens desentraliserte sykehustilbud
skal opprettholdes og lokalsykehusene skal videreutvikles. Det
skal stilles samme krav til kvalitet til store og mindre sykehus.
Geografi og tilgjengelighet skal legges til grunn ved vurdering
av behovet for antall sykehus som har døgnkontinuerlig akuttmedisinsk
beredskap. Norsk kirurgisk forening har tidligere
vært tydelige på hva et lokalsykehus må inneholde av tjenester
dersom det skal ha akuttfunksjon. Breddekompetansen på
mindre sykehus skal legges til grunn ved funksjonsfordeling.
Budsjettveksten skal bremses og det gis et klart signal om mer
politisk styring. Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger
i front både medisinsk og teknologisk. Det beskrives en økende
etterspørsel etter helsetjenester i Norge både i primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Det skal være lik tilgang
til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig
økonomi og bosted. Et av virkemidlene som nevnes er å vurdere
behovet for mer fleksible åpningstider i helsetjenesten for å
gjøre helsetjenesten mer publikumsvennlig. Det er lite fokus på
helsepersonellet som skal levere helsetjenestene. Er der tilstrekkelig
helsepersonell med den nødvendige kompetanse innen
de ulike fagfelt? Dette øker behovet for en nasjonal sykehusplan
som sikrer den nødvendige tilgjengelighet av tilbud.
Desentraliserte spesialisthelsetjenester
Mål for perioden er at dagens desentraliserte sykehustilbud skal
opprettholdes. Utfordringene i fremtidens helsetjeneste gjør
det nødvendig å finne en god balanse mellom sentraliserte og
desentraliserte helsetjenester, inkludert desentraliserte spesialisthelsetjenester.
Når sykdom rammer skal folk oppleve at
de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med
størst mulig nærhet til brukeren. Desentraliseringen må likevel
primært være begrunnet i faglige og kvalitative hensyn. Nærhet
til tjenester kan ikke gå på bekostning av kvalitet, heller ikke i
de tilfeller der det er aktuelt med hyppig kontakt med spesialisthelsetjeneste.
De desentraliserte spesialisthelsetjenester må
organiseres slik at man sikrer god forankring i spesialisthelsetjenesten
de utgår fra (HF, sykehus) for å gi optimale betingelser
for bredt miljø for fagutvikling. Det foreslås å etablere systemer
for å sikre faglig rådgivning og kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten
til kommunehelsetjenesten.
Kvalitet og faglighet
Innenfor tema kvalitet og faglighet berøres områdene kvalitet
og læringskultur, forskning og innovasjon, kunnskap i helsetjenesten,
pasientsikkerhet og helseregistre og biobanker.
Helseministeren sa i mai 2010 at ”Nå som vi har mer kontroll på
økonomien, skal vi fokusere på kvalitet”. Faglighet og ferdighet
er kjernen i spesialisthelsetjenesten. Det å fremskaffe relevant
og god kunnskap er viktige mål og en nødvendig forutsetning
for kvalitet. Det er også viktig å gjøre kunnskapen tilgjengelig
for både pasienter og ansatte samt å stimulere til å bruke
kunnskap. Som virkemidler nevnes å etablere flere nasjonale
retningslinjer og veiledere, styrke kravene til de regionale helseforetakenes
arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet og sikre at
ledere i større grad etterspør disse resultatene.
Meldesystem
Fokuset på kvalitet og læringskultur er viktig. For å sikre læring
av uheldige hendelser kan det diskuteres om systemet bør åpne
for anonyme meldinger. Kvalitet styrkes gjennom avviksarbeidet,
og man må unngå at uheldige hendelser ikke meldes av
frykt for ”straff”. Det er svært viktig å ha et meldesystem som gir
en best mulig avvikshåndtering som styrker kvalitetsarbeidet og
pasientsikkerheten. Systemet må ikke svekkes, man må unngå
forhåndsdømming av helsepersonell og tilsynet må ikke bli mer
individfokusert. Generelt bør meldesystem bør være lærende
systemer med analyse av hendelser, og ikke drevet av jakten
på risikanter og basert på sanksjoner. Det er uheldig at plikten
til å opprette kvalitetsutvalg er borte. Det foreslås å etablere et
nasjonalt lærings- og rapporteringssystem, først og fremst for
spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer en endring i dagens
meldeplikt og i henhold til spesialisthelsetjenesteloven vil det
bli meldeplikt til Kunnskapssenteret i stedet for Helsetilsynet.
Virksomhetene får ikke lenger plikt til å opprette kvalitetsutvalg,
da ”skal” i teksten er endret til ”kan” uten fremlegging av
konsekvensanalyser. Opprettelse av en ”havarikommisjon” i
helsetjenesten hvor fokuset ligger på årsaker samt å forhindre
gjentagelser, er nødvendig. Lang saksbehandlingstid er en
belastende faktor for helsepersonellet, pasientene og pårørende.
Fokus på systemfeil mer enn hovedvekt på personlige
tilsynssaker er et riktig fokus fra tilsynsmyndigheten.
Kvalitetsindikatorer og helseregistre
Det arbeides for å få til et nasjonalt rammeverk for kvalitetsindikatorer.
Arbeidet med å utvikle relevante kvalitetsparametre
i helsetjenesten må skje i nært samarbeid med de kliniske avdelingene.
Verktøy for rapportering av kvalitetsparametre bør i så
stor grad som mulig foregå ved automatisk uttrekk fra sykehusets
systemer. Det er viktig å unngå rutiner som medfører
vesentlig merarbeid eller hvor verdien av parametrene er
usikre. Et annet oppgitt virkemiddel er å etablere nasjonale
indikatorer for pasientsikkerhet og styringskrav for helsetjenesten.
Det vil i denne sammenheng være viktig å utvikle relevante
kvalitetsindikatorer og styringskrav som virksomheten kan rapportere
på. Vedrørende helseregistre og biobanker foreslås det
å etablere fellesregistre for de store sykdomsgruppene samt å
følge endringer i forekomst av sykdommer og resultat av ulik
behandling, herunder forskjell i behandlingsresultat mellom
sykehusene. Det er viktig at registrene innrettes slik at informasjonen
kan brukes til kontinuerlig økt kvalitet innen diagnostikk
og behandling og dermed til økt overlevelse samtidig som
personvernet ivaretas på en forsvarlig måte.
På vegne av styret vil jeg ønske alle kolleger og lesere
en god jul og et godt nyttår!!
LEDER
Kirurgen nr. 4, 2010 195