Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

Kjære Kollegaer!
Vinteren står for døren og NTLF-NYTT kommer sammen med
KIRURGEN, fjerde året med 2 fellesnummer pr. år. Vi i NTLF er
meget glade for dette samarbeidet med KIRURGEN.
Årets høstmøte er over, og vi hadde 2 godt besøkte symposier
på tirsdagen, sammen med Covidien, Johnson & Johnson, B.
Braun Medical og Olympus. Det første var om ”singel port”. Her
var det Jørn Kjeve som hadde organisert dette, så det var meget
beklagelig at han ikke fikk anledning til å delta denne tirsdagen.
Det andre symposiet var om komplikasjoner til adipositas
kirurgi. Det er referat fra sistnevnte symposium i dette nummer
av KIRURGEN.
Kursene i generell kirurgi er i støpeskjeen fikk vi høre
på NKF`s generalforsamling. Vi (NTLF) har foreslått for
spesialitetskomiteen i generell kirurgi å dele det obligatoriske
kurset opp i 2: ett basal kurs på 2-3 dager, som skal tas tidlig
i utdannelsen (første året) og ett mer avansert kurs etter
2-3 år. I tilegg til dette kommer så laparoscopikurset for
grenspesialiteten.
I Trondheim har NTLF vært med på ett basal kurs i laparoscopisk
teknikk som NSALK stod for i vårsemesteret. Kurset hadde
stor søkning og fikk meget god kritikk, slik at NSALK holder ett
nytt kurs denne uka (17.-19. november). Det vil bli holdt samme
kurset i Oslo i februar 2011. Her vil vi komprimere kurset til 2
dager.
Spesialitetskomiteen i generell kirurgi vil innføre et obligatorisk
kurs i kirurgisk teknikk, da med både åpen og laparoscopisk
teknikk. I Oslo ble det holdt et kurs i åpen kirurgisk teknikk i år
(Intercollegiate Basic Surgical Skills course). Det burde gå an å
kombinere disse to til et 4 dagers kurs, som de nye ass.legene
tar tidlig i sin utdannelse.
Det arbeides nå intenst med videodokumentasjon av
operasjoner, som i fremtiden muligens vil bli lagret på samme
måte som røntgen prosedyrene. Dette blir parallelt med
sertifisering for de forskjellige prosedyrer.
I 2011 vil vi forsøke å få til et vintermøte i Lofoten om
laparoscopiske komplikasjoner. Fortsatt ser vi for mange
gallegangsskader. Med økende video dokumentasjon har vi
bedre muligheter til å analysere årsakene til disse skadene. Så
hvorfor skjer dette på operasjonsstuene rundt om? Og hvorfor
har vi ikke i dag rutiner for hva vi skal/bør gjøre når det blir
problemer? Hva gjør man på de større avdelingene når man
ser at dette vil bli vanskelig? Hvilke rutiner bør det være på de
små avdelingene hvor kirurgen ikke har andre kolleger å støtte
seg på? Her er det mange spørsmål som vi ikke har tatt opp til
videre diskusjon i vår forening enda.
Vi har kollegaer som har forstått at klar galle i feltet betyr
gallegangsskade inntil man eventuelt kan bevise at det er
galleblæren eller cysticus man har fått hull på. Det siste er jo
det man helst vil tro lengst mulig. Fortsetter man å dissekere og
man da bruker monopolar diatermi blir ofte skadene verre og
verre.
Etter Helsepersonelloven er det helt klart operatørens ansvar å
gjøre det beste for pasienten. Det betyr at kommer det klar galle
(levergalle) i feltet så skal man stoppe opp, orientere seg på
nytt – tenke ”worst case”. Man skal diskutere med teamet sitt og
tilkalle den mest kompetente kollega som er tilgjengelig. Og for
all del ikke gjør skaden verre!!
Regionsykehusene har ansvaret for reparasjon av disse
skadene, og hvis man ikke har kompetanse på stedet, skal
kirurgen ta kontakt med regionsykehuset og bli enige om
hvordan man best kan rette opp i dette. Det beste for pasienten
er at alt blir gjort i samme narkose, og at pasienten ikke behøver
overflyttning til annet sykehus i denne fasen. Det er bedre å
flytte på en kirurg fremfor å flytte pasienten.
Og husk det er operatøren som har ansvaret for å ta de rette
avgjørelsene - ikke ledelsen av avdelingen eller sykehuset.
Operatøren står fritt til å kontakte ekspertisen der operatøren
mener denne finnes. Etter Helsepersonellovens paragraf 4 er
du som ansvarlig operatør faktisk pålagt dette. Og ikke nok med
det, men etter Helsepersonellovens paragraf 6 er vi også pålagt
å gi forsvarlig behandling på lavest mulig omsorgsnivå. Altså
ikke flytte pasienten hvis det ikke er nødvendig.
Hvis alle fulgte dette opplegget, vil vi unngå de fleste alvorlige
gallegangsskader.
Og igjen vil konsekvent videodokumentasjon kunne bedre vår
forståelse av mekanismene som forårsaker de skadene som
allikevel vil oppstå.
I ett av numrene av Tidsskriftet i våres tok Michael Bretthauer
opp uttesting av nytt utstyr og nye teknikker uten noen annen
styring enn at industrien kommer rundt til forskjellige kolleger
og spør om de vil prøve det nye, og hvem vil vel ikke være blant
de første?? Altså hvordan skal dette gjøres i fremtiden? ”Singel
port” teknikken er jo over oss.
Det er fortsatt store utfordringer rent faglig foran oss, så
bruk vinteren og neste år til å forberede gode innlegg/
forskingsresultater og videoer til høstmøtet 2011. Det blir også
til neste år 4 priser som vinnes av de beste i hver sin kategori.
God Jul og GODT NYTTÅR! •
MINIMALT INVASIV KIRURGI
Styret i NTLF har diskutert dette og kunne tenke seg å komme
med noen ”regler” som for eksempel:
Oslo 15. november 2010
Arne R. Rosseland
arne.rosseland@oslo-universitetssykehus.no
Kirurgen nr. 4, 2010
257