Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

Brystkreftsykdommen i dag og fremover.
Fra forskning til praktisk medisin
Referat fra det 19. Ullevålsymposium 21.-22. oktober 2010.
Ellen Schlichting
Ellen.schlichting@uus.no
Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi
OUS-Ullevål
Ullevål symposiene har vært arrangert
årlig i 19 år og formålet har vært å være
et utstillingsvindu for aktive fagmiljø og
for å understreke den nære relasjonen
mellom forskning og pasientbehandling.
Det er første gang brystkreft er tema for
et Ullevål symposium. Foredragsholdere
var i hovedsak fagfolk fra OUS, men
noen andre norske sykehus var også
representert med dyktige kolleger. Det
har alltid vært et ønske om spesielt å
la unge forskningsinteresserte leger
legge fram sine forskningsprosjekt
på disse symposiene. Tverrfaglige
forsknings- og kliniske miljø ved Oslo
universitetssykehus var godt representert
og demonstrerte synergieffekter av tett
samarbeide.
Brystkreft rammer ca. 2800 kvinner
hvert år og insidensen har flatet ut de
siste årene. Behandlingsresultatene er
kraftig forbedret og 90% lever etter fem
år. Bedre diagnostikk, behandling og
opprettelse av multidisiplinære team har
alle æren for dette.
Molekylærgenetisk er forskningsmiljø i
OUS i verdenstoppen. Professor Anne-
Lise Børresen-Dale har bygget opp en
stor forskningsgruppe med mange
internasjonale kontakter og de har gitt
svært viktige bidrag som er banebrytende
for vår forståelse av brystkreft. Moderne
genteknologi har gjort det mulig å
studere skader i arvematerialet på
mange nivåer i en kreftsvulst; på DNA
og kromatin nivå ved å se på både
genetiske og epigenetiske forandringer
i hele genomet samtidig; RNA nivå
ved å studere mRNA uttrykk av alle
kodende gener samt miRNA uttrykk av
alle ikke-kodende gener som regulerer
mRNA, og på protein-nivå. Hennes
forskningsgruppe har vist at brystkreft
kan deles opp i mange undergrupper
basert på forandringer i de forskjellige
nivåene og at dette har betydning for
prognose og behandlingsrespons.
I et pågående Oslo 2 prosjekt analyseres
vev fra tumores, benmarg og blod. Alle
pasienter som opereres for brystkreft
i OUS blir spurt om å delta i dette
forskningsprosjektet og hittil er ca.
800 pasienter inkludert. Målet er at
kombinasjonen av molekylære analyser
på mikronivå kan føre til bedre og mer
korrekt diagnostikk, bedre estimering av
prognose, nye behandlingsmuligheter
og til monitorering av terapirespons.
På denne måten er håpet at pasienter
kan tilbys en langt mer skreddersydd
behandling enn i dag.
Stipendiat Hans Kristian Vollan er for
tiden tilknyttet Cambridge Research
Institute og arbeider bl.a. med
bioinformatiske algoritmer for analyse
av strukturelle endringer i tumor-DNA.
Klassifisering av brystkreftsvulster
basert på deres ekspresjonsmønster
av gener er assosiert med forskjeller i
kopitallsendringer i tumorcellens DNA.
Slike molekylære subgrupper har til en
viss grad relasjon til mer tradisjonelle
histopatologiske inndelinger av
brystkreft.
Postdoktor Hege Edvardsen fortalte
oss hva Single Nucleotid Polymorfism
(SNP) er og hvilken betydning det kan
ha for utvikling av brystkreft og respons
på behandling. SNP er en variasjon i
en enkelt base i genomet som finnes
i minimum 1% i en gitt befolkning og
er den vanligste formen for genetisk
variasjon hos mennesker. SNPer er vist å
ha betydning for både sykdomsrisiko og
–utvikling, kan gi stor variasjon i respons
på medikamenter, grad av bivirkninger
som følge av behandlingen og kan gi
informasjon om økt brystkreftrisiko og
effekt av behandling.
Professor Ingrid Gribbestad fra NTNU ga
en imponerende innføring i prinsipper
for metabolske studier in vivo og in
vitro av brystkreft med MR spektroskopi.
Kombinasjonen av metabolsk profil og
genuttrykk kan subgruppere svulster
og den metabolske fenotype kan
korrelere med overlevelse og in vivo
monitorering av behandlingseffekter ved
neoadjuvant terapi.
Dette er eksempler fra forskningsfronten
innen brystkreft som ble presentert
første symposiedag. For de 260 påmeldte
kursdeltakere innen alle grupper helsepersonell
ble dette en flott innføring i hva
som bidrar til å øke vår forståelse av brystkreftsykdommen
og behandling av den.
Fra den mer kliniske delen av symposiet
fikk vi lære om nye trender innen
moderne billeddiagnostikk som muliggjør
påvisning av små forandringer i brystet,
men som innebærer en utfordring med
henblikk på falske positive funn. Arv og
miljø som årsak til brystkreft ble diskutert
og eksposisjon for østrogener gjennom
livet er en viktig årsak til brystkreft. Den
kirurgiske behandlingen av brystkreft
er blitt mindre omfattende og det pågår
nå studier for å avklare aksilletoilettets
betydning selv ved positiv sentinel node.
Mulighetene for primære og sekundære
rekonstruksjoner er blitt betydelig bedre
pga nye operasjonsteknikker og interesse
for å utvikle dette tilbudet. Nye teknikker
for peroperativ strålebehandling er under
utprøving og kan spare utvalgte pasienter
for 6 uker postoperativ strålebehandling.
Fysisk aktivitet har ingen sammenheng
med utvikling av evt. lymfødem og alle
brystkreftpasienter bør oppfordres til et
fysisk aktivt liv også fordi det er av stor
betydning for å forebygge recidiv av
sykdommen.
Disse smakebitene fra forskning og
klinikk og det nære samarbeidet mellom
disse er en stor inspirasjon i det videre
arbeidet for å bedre forståelsen for og
prognosen ved brystkreft •
FAGNYTT • DEBATT
Kirurgen nr. 4, 2010
241