Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no
Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no
Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bilde 3. Åpenbar laparotomiindikasjon:<br />
Penetrerende abdominalskade med<br />
prolaberende tynntarmslynge. Thoraxskadene<br />
ble revidert og drensbehandlet.<br />
TEMA<br />
ikke, er det minst et prosjektil i kroppen.<br />
Antall skuddåpninger = antall prosjektiler<br />
i kroppen til det motsatte er bevist.<br />
Røntgen thorax og abdomen er<br />
nyttig i bestemmelse av prosjektilretning<br />
og for å lokalisere prosjektiler<br />
i kroppen. Alle skuddåpninger skal<br />
merkes med binders tapet på huden<br />
før røntgenundersøkelse (bindersen<br />
peker ↓ baktil, peker ↑ fortil). I tillegg<br />
kan man påvise pneumoperitoneum,<br />
frakturer, pneumothorax og hemothorax.<br />
Ved skudd mot truncus tas automatisk<br />
røntgen fra hals til lyske for å lete etter<br />
prosjektiler.<br />
CT abdomen har liten verdi i<br />
primærutredning <strong>ved</strong> skuddskader<br />
mot abdomen og stikkskader i fremre<br />
bukvegg. CT er nyttig i evalueringen av<br />
stikkskader mot rygg og flanke.<br />
Ultralyd og DPL har tvilsom verdi i<br />
utredning av skudd- og stikkskader mot<br />
abdomen.<br />
Undersøk HELE pasienten for ikke å<br />
overse <strong>no</strong>en sår<br />
Prosjektiler som ikke treffer k<strong>no</strong>kler,<br />
følger vanligvis en rett bane<br />
Antall skuddåpninger = antall<br />
prosjektiler i kroppen til det motsatte<br />
er bevist<br />
Indikasjoner for laparotomi<br />
Stumpe skader<br />
• Ustabil pasient med påvist bukblødning<br />
• Peritonitt<br />
• Påvist skade <strong>ved</strong> supplerende<br />
undersøkelser (diafragmaskade,<br />
hulorganskade, pancreasgangskade)<br />
Penetrerende skader<br />
• Skuddskade der man ikke kan<br />
utelukke bukskade<br />
• Stikkskade mot abdomen med påvirket<br />
hemodynamikk, peritoneal peneterasjon<br />
eller blod per rectum, urinveier eller<br />
hematemese<br />
Sikker penetrasjon av peritoneum<br />
påvises enten <strong>ved</strong> synlig bukinnhold i<br />
såret (Bilde 3) eller <strong>ved</strong> eksplorasjon av<br />
såret. Eksplorasjon av såret anses som<br />
positiv <strong>ved</strong> påvist penetrasjon av fremre<br />
fascieblad. Ved sikker penetrasjon av<br />
peritoneum er det indikasjon for protokoll<br />
eksplorativ laparotomi. Ved større<br />
traumsentra er det innført protokoller<br />
som tillater observasjon av selekterte<br />
pasienter med penetrerende bukskade.<br />
Dette anbefales ikke <strong>ved</strong> sykehus med<br />
liten erfaring med penetrerende skader.<br />
Ved hemodynamisk <strong>no</strong>rmal pasient,<br />
usikker penetrasjon og usikker bukstatus<br />
kan det utføres laparoskopi for å bekrefte/<br />
avkrefte penetrasjon av peritoneum<br />
eller diafragma. Hvis det er penetrasjon<br />
til bukhulen, konverteres til eksplorativ<br />
laparotomi.<br />
Ikke-operativ behandling av stumpe<br />
abdominalskader<br />
I løpet av de to siste ti-år har man vist at<br />
en stadig større andel av pasienter med<br />
bukskader behandles best ikke-operativt.<br />
Ikke-operativ behandling anbefales<br />
etter stumpe skader hos pasienter som<br />
er sirkulatorisk stabile og uten tegn til<br />
peritonitt eller annen påvist laparotomikrevende<br />
skade. Kandidater for ikkeoperativ<br />
behandling er pasienter med<br />
skade i parenkymatøse bukorganer, samt<br />
retroperitonealt hematom uten tegn til<br />
pågående blødning. Selektiv arteriell<br />
embolisering er ledd i den ikke-operative<br />
behandlingen av parenkymatøse<br />
bukorganskader og bekken-skader <strong>ved</strong><br />
traumesentra. Pasientene overvåkes<br />
klinisk, hemodynamisk og evalueres med<br />
gjentatte CT-undersøkelser <strong>ved</strong> behov.<br />
Damage Control Resuscitation (DCR)<br />
I nyere traumatologisk litteratur<br />
beskriver begrepet ”Damage Control<br />
Resuscitation” en teamtilnærming<br />
der nødkirurgiske prosedyrer på riktig<br />
indikasjon kombineres med resuscitering<br />
etter massiv blødningsprotokoll hos<br />
alvorlig skadde pasienter. Ofte har<br />
disse pasientene behandlingstrengende<br />
bukskade som en vesentlig del av sitt<br />
skadebilde.<br />
Kombinasjonen av alvorlige skader<br />
og påvirket fysiologi med hypotermi,<br />
acidose og koagulopati er et faresignal<br />
som tilsier forkortet laparotomi med<br />
blødnings- og kontaminasjonskontroll<br />
som eneste mål. Definitiv kirurgi utsettes<br />
til pasienten er fysiologisk korrigert.<br />
Parallelt med hemostatisk nødkirurgi er<br />
det livsviktig med optimal tilførsel av<br />
væske og blodprodukter i henhold til en<br />
massiv transfusjonsprotokoll. Samtidig<br />
innsats for å motvirke hypotermi <strong>ved</strong><br />
varming av alle væsker, samt forkjellige<br />
metoder for ekstern oppvarming (varmt<br />
rom, bair hugger) og kortest mulig<br />
operasjonstid er viktig.<br />
Indikasjon for DCR <strong>ved</strong> blødning<br />
er pågående transfusjonsbehov,<br />
økende acidose,<br />
synkende kroppstemperatur og forventet<br />
lang total operasjonstid.<br />
Beslutning skal tas av kirurgen tidlig.<br />
DCR utføres når pasienten er sirkulatorisk<br />
ustabil på grunn av intraabdominal<br />
blødning. Ved skuddskader der<br />
skuddåpningen(e) er lokalisert svarende<br />
til abdomen eller i umiddelbar nærhet av<br />
abdomen gjøres alltid laparotomi. Ved<br />
stikkskader med tegn til intraabdominal<br />
blødning eller peritonitt, gjøres alltid<br />
laparotomi. For å forhindre eller unngå<br />
forverring av hypotermi, acidose og<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr. 4, 2010<br />
221