Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

GelPOINT® Avansert gelport som muliggjør triangulering av flere instrumenter gjennom singelport kirurgi KII®GELPORT® BALLOON TROKAR • Reduserer gasslekkasje til et minimum • Spesiell trokar for brokk - første innstikk og DaVinci robotkirurgi. KII®GELPORT® BALLOON TROKAR GELPOINT® • C-QUR Lite Mesh kombinerer Atrium’s polypropylen nett med tynn dekning Omega 3 fettsyre (O3FA). • Fettsyren resorberes innen 30 dager. • Reduserer adheranser og infeksjoner. • V-Patch - siste teknologi innen umbilikale brokk, dekket med Omega 3 fettsyre (O3FA). • Fettsyren resorberes innen 90 dager. • Kan ligge direkte mot organer. • Omega 3 øker vevets tilheling og overlapping. Vi fører et stort utvalg av kompresjonstøy til bruk etter kirurgisk inngrep - blant annet brokkirurgi. • Bruk av kompresjonstøy hindrer unødvendig hevelse og blødning i behandlingsområdet etter operasjon. • Den postoperative tilhelingen forkortes og vil også være indirekte smertelindrende. Vårt kompresjonstøy er laget av et spesielt egnet elastisk materiale som tillater huden å puste og holder god kompresjon over lang tid. Tøyet innholder ikke lateks. Ved behov syr vi opp tøy etter egne mål uten merkostnad. Ta kontakt for mer informasjon. Telefon 23 03 52 50 Faks 23 03 52 51 E-post kirop@medistim.com www.medistim.com
Bukskader Christine Gaarder chga@uus.no Pål Aksel Næss Avdeling for traumatologi OUS-Ullevål Bukskader forekommer hos ca 20% av alvorlig skadde pasienter og er assosiert med betydelig morbiditet og mortalitet. Buken er relativt sett beskyttet mellom bekkenet og thorax. Dette innebærer at bukskader ofte forekommer samtidig med skader i andre regioner. Rask diagnostikk og behandling med fokus på pasientens fysiologi er avgjørende for gode behandlingsresultater hos alvorlige skadde pasienter. Bukskader med pågående blødning representerer en spesiell utfordring, da det ikke alltid er enkelt å erkjenne og oppnå blødningskontroll. Vi gir i artikkelen en oversikt over nyere prinsipper for diagnostikk og behandling av pasienter med abdominalskader. Den baserer seg på retningslinjer for behandling av bukskader ved OUS- Ullevål nedfelt i vår Traumemanual. Skademekanismer: 1. Stumpe abdominalskader skyldes oftest trafikkulykker, men ses også etter fall, voldshandlinger, sports- og fritidsaktiviteter. Ved stumpe skader er skademekanismen direkte slag/ trykk mot abdomen eller kraftig deselerasjon. Kompresjon kan forårsake knusningsskade av parenkymatøse organer. Økt intraabdominalt trykk kan medføre perforasjon av hulorgan og diafragmaskade. Akutt strekk på bukorganer kan forårsake kar- og krøsskader. Ved stumpe skader forekommer ofte skader i andre regioner i tillegg. 2. Penetrerende skader. Voldshandlinger med stikk- eller skytevåpen er de vanligste årsakene til penetrerende skader. De hyppigst skadede bukorganene er tynntarm, lever, magesekk, colon og kar. Innstikk eller skuddåpning kan ligge utenfor abdomen (fra lyske til over mamille fortil, fra glutealregion til scapula baktil). Informasjon om skademekanisme kan gi mistanke om bukskade, men kan ikke utelukke bukskade. Fysiologi og klinisk undersøkelse Rask initial diagnostikk og behandling er viktig for å redusere mortalitet og komplikasjoner. Første undersøkelse av pasient med mistenkt bukskade følger samme retningslinjer som andre potensielt alvorlig skadde pasienter uavhengig av skademekanisme og funn - ABCDE Energien respekterer ikke spesialitetsgrenser! En traumepasient som viser tegn til sirkulatorisk kollaps (som ikke lar seg stabilisere med initial væskeresuscitering) i form av blek og klam hud, hurtig puls og rask respirasjon samt redusert bevissthetsgrad, er suspekt på større blødning i thorax, abdomen eller bekken (utelukk trykkpneumothorax, hjertetamponade eller nevrogent sjokk som årsak). Ved usikkert blødningsfokus gjøres FAST (”Focused Assessment with Sonography in Trauma”). Positiv FAST gir laparotomiindikasjon. Negativ FAST skal føre til supplerende undersøkelser for å utelukke bukblødning, enten ved gjentatt FAST, diagnostisk peritoneal lavage (DPL) eller laparotomi hos ustabil pasient. Ved sikker bukskade gjøres eksplorativ laparotomi. Vurder behovet for ”Damage Control Resuscitation” (DCR) – noen pasienter er så ustabile at de ikke tåler definitiv kirurgi. Man skal ved DCR skaffe målrettet kontroll over blødning og kontaminasjon, deretter stabilisere pasienten på intensivavdelingen og først gjøre definitiv kirurgi når pasienten er fysiologisk korrigert. En stabil pasient (eventuelt stabilisert etter initial væskeresuscitering) er ikke acidotisk, tåler transport og diagnostiske undersøkelser som CT og angiografi. Dersom åpenbar laparotomiindikasjon foreligger hos en stabil pasient (se senere), skal pasienten ikke utsettes for tidkrevende tilleggsundersøkelser. Klinisk undersøkelse etter et stumpt traume er ofte usikker. Nedsatt bevissthetsnivå, assosierte skader i CNS og inntatte eller administrerte medikamenter kan bidra til dette. Hos en våken pasient vil det ofte være mulig å påvise kliniske tegn når abdominalskade foreligger: Lokalisert ømhet, slippømhet, ”defense”, abdominal distensjon og blødning fra endetarm, urinveier eller hematemese. Peritonitt vil ofte være tegn på hulorganskade. Ved hemoperitoneum er ofte peritoneal irritasjon ikke til stede. De hyppigst skadede intraabdominale organer er lever og milt, krøs og nyre. Ved synlige bukveggs-hematomer, er risikoen stor for samtidig hulorgan-skade. Både CT og DPL har lav sensitivitet for hulorganskade kort tid etter skaden. Kontinuitet i den videre oppfølging med gjentatte kliniske undersøkelser, helst utført av samme kirurg, er av avgjørende betydning for å oppdage behandlingstrengende bukskader tidlig. • Klinisk undersøkelse gjøres for å avdekke intraabdominal blødning og peritonitt • Kontinuitet i oppfølging: gjentatte kliniske undersøkelser ved samme kirurg • Hovedmål: å identifisere de pasientene som krever laparotomi Videre utredning For pasienter uten åpenbar laparotomiindikasjon bør supplerende undersøkelser av abdomen gjøres ved: • Usikker klinikk • Samtidig thorax- eller bekkenskade • Makroskopisk hematuri • Nedsatt bevissthet • Ryggmargskade • Andre skader som krever narkose og dermed vanskeliggjør videre oppfølging Valg av supplerende undersøkelser avhenger av hemodynamikk og assosierte skader. Blødningskontroll prioriteres fremfor videre diagnostikk! Blodprøver Blodprøver (inklusive arteriell blodgass) tas umiddelbart etter innkomst som utgangsverdier, i tillegg til forlik av blod. Blodprøver tatt kort tid etter skade er ofte normale. Normal Hb utelukker ikke TEMA Kirurgen nr. 4, 2010 219
Page 1 and 2: TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FO
Page 3 and 4: Afinitor - internasjonalt anbefalt
Page 5 and 6: innhold UTGIVER Norsk Kirurgisk For
Page 7 and 8: Ny nasjonal helse- og omsorgsplan O
Page 9 and 10: TEMA TEMA Gastrokirurgi ved benigne
Page 11 and 12: Ubehandlet vil imidlertid smertene
Page 13 and 14: Kirurgisk behandling av analinkonti
Page 15 and 16: Figur 4: System for kunstig sfinkte
Page 17 and 18: TEMA Fig. 2. Patogenetiske faktorer
Page 19 and 20: Meget fornøyd Ikke fornøyd Fornø
Page 21 and 22: TEMA funksjon er kartlagt og dette
Page 23 and 24: Referanser 1 Kugathasan S, Judd RH,
Page 25 and 26: forskjell i behandlingsresultatet.
Page 27 and 28: øsofagitt. Dersom symptomkontroll
Page 29: Dette fordi de kommer i konflikt me
Page 33 and 34: Bilde 3. Åpenbar laparotomiindikas
Page 35 and 36: diafragmaruptur, fri luft intraabdo
Page 37 and 38: intraabdominalt på rtg eller CT. D
Page 39 and 40: 2, 3 # N= 228. Multippel event anal
Page 41 and 42: Kirurgens 1. og 2. pris for beste a
Page 43 and 44: Prisvinnere NFGK Rolv-Ole Lindsetmo
Page 45 and 46: Prisvinnere NFBE Ellen Schlichting
Page 47 and 48: SADE Scandinavian Association for D
Page 49 and 50: Rethinking net tReatment I dag dør
Page 51 and 52: Navn: Tonje Berglund Spesialforenin
Page 53 and 54: Brystkreftsykdommen i dag og fremov
Page 55 and 56: Håndtering av gallegangsskader og
Page 57 and 58: Laparoskopisk kolecystektomi Hvorda
Page 59 and 60: Figur 2. De ulike trinn ved fridiss
Page 61 and 62: mediert inflammasjon 4 . Typiske kl
Page 63 and 64: Egen erfaring tilsier at total kole
Page 65 and 66: Figur 1. Laparoskopisk bilde 6 mån
Page 67 and 68: Forekomst av residiv var lav. Resid
Page 69 and 70: Kjære Kollegaer! Vinteren står fo
Page 71 and 72: Norsk thoraco-laparoskopi forenings
Page 73 and 74: Figur 2. Jon Kristinsson og Gunn Si
Page 75 and 76: G & od jul Godt nyttår T1 C1 Femar

Gastrokirurgi ved benigne tilstander - Kirurgen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?